SENTRALSTYRETS INNSTILLING TIL SAK 7/15 «GODE NÆRMILJØ» ENDRINGSFORSLAG

Transkript

1 SENTRLSTYRETS INNSTILLING TIL SK 7/15 «GODE NÆRMILJØ» ENDRINGSFORSLG 1. Sentralstyret vil bemerke at en del av forslagene til «avvisning» skyldes at det er løftet inn helt nye temaer, som i seg selv kan være gode temaer, men som gjør dokumentet til noe annet enn det som opprinnelig var ment. Dette er ikke ment å være et «mini- stortingsprogram». 2. Ulike innstillinger på samme tekst i hoveddokumentet er satt opp i den rekkefølge at forslagene sentralstyret foreslår vedtas kommer først. Det er der henvist til hva det vedtas til fordel for. Det vil si at hvis sentralstyrets forslag får flertall, faller de andre forslagene. 3. ed ønske om votering over forslag som er foreslått som redaksjonell endring (R og R) så må kravet leveres til dirigentbordet før lunsj på lørdag. Den samme fristen gjelder hvis forslagsstiller krever å trekke sitt forslag.

2 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innst. Evt. merknad 1 Buskerud, Oslo 1 Strykes «vekst i» kershus, og Senterkvinnene 2 Buskerud, Oslo, kershus, og Senterkvinnene 4-6 Stryke deler av setningen «det verken mer marked eller mer stat, men» 3 Buskerud 5 Stryke «egen» 4 Sentralstyret 9 Tillegg Norsk økonomi har vokst i mange år. Det har skapt muligheter og utfordringer. Senterpartiet vil løse utfordringene ved å ta i bruk folks skaperkraft og investere deler av nasjonalformuen i å utvikle framtids- Norge. Europa har opplevd en finanskrise med påfølgende sosial- og økonomisk krise. I dag er også norsk økonomi inne i en nedgang, det viser blant annet kommunenes reduserte skatteinntekter. erden opplever en klimakrise, samtidig har oljeprisene falt. Utviklingstrekkene gjør at behovet for omstilling i norsk økonomi er raskt økende. Nasjonalformuen gir Norge en unik økonomisk styrke Senterpartiet vil bruke til å bygge et moderne produksjonsliv basert på fornybare naturressurser. Det vil danne basis for en fremtidsrettet utvikling i hele landet. I privatøkonomien har gjennomsnittslønningene økt raskt og mye, samtidig har husholdningenes gjeldsandel økt. Felles arbeidsmarked med store deler av Europa gjennom EØS- avtalen, har bidratt til økende lønnsforskjeller som gir større økonomisk og sosial ulikhet i befolkningen. Senterpartiet vil sikre et arbeidsmarked som gir sysselsetting av fagutdannet ungdom, rettferdig inntektsfordeling med små lønnsforskjeller og lønninger tilpasset det norske kostnadsnivået. Dette vil danne basis for fortsatt utvikling av gode lokalsamfunn, edtas til fordel for 5 1

3 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG velferdsstaten og integrering av folk fra ulike verdensdeler.» 5 Buskerud, Oslo og 9-12 Erstattes med Norsk økonomi har vokst i mange år. Det har skapt kershus nytt avsnitt muligheter og utfordringer. Senterpartiet vil løse utfordringene ved å ta i bruk folks skaperkraft og investere deler av nasjonalformuen i å utvikle framtids- Norge. Europa har opplevd en finanskrise med påfølgende sosial- og økonomisk krise. I dag er også norsk økonomi inne i en nedgang, det viser blant annet kommunenes reduserte skatteinntekter. erden opplever en klimakrise, samtidig har oljeprisene falt. Utviklingstrekkene gjør at behovet for omstilling i norsk økonomi er raskt økende. Nasjonalformuen gir Norge en unik økonomisk styrke Senterpartiet vil bruke til å bygge et moderne produksjonsliv basert på fornybare naturressurser. Det vil danne basis for en fremtidsrettet utvikling i hele landet. I privatøkonomien har gjennomsnittslønningene økt raskt og mye, samtidig har husholdningenes gjeldsandel økt. Felles arbeidsmarked med store deler av Europa gjennom EØS- avtalen, har bidratt til økende lønnsforskjeller som gir større økonomisk og sosial ulikhet i befolkningen. Senterpartiet vil sikre et arbeidsmarked som gir sysselsetting av fagutdannet ungdom, rettferdig inntektsfordeling med små lønnsforskjeller og lønninger tilpasset det norske kostnadsnivået. Dette vil danne basis for fortsatt utvikling av gode lokalsamfunn, velferdsstaten og integrering av folk fra ulike verdensdeler.» 6 Hordaland 9-12 Strykes «Landet er i vekst. Dette skaper (.), i hele landet.» 7 Buskerud, Oslo og kershus Erstattes med ny setning Senterpartiet ser det som sin historiske rolle å forsvare en samfunnsutvikling som gir verdiskapning og utvikling i hele landet 2

4 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 8 Hordaland Endring «Senterpartiet vil ha en balansert rolle og» R 9 Hordaland 24 Tillegg Senterpartiet mener at det må settes sterkere fokus på samhandlingsreformen. 10 Hordaland Stryke setning «Det er en tendens til at ( ) presses inn.» 11 Buskerud, Oslo, Strykes etter økt sentralisering og ikke problematisere denne kershus, og Senterkvinnene tankestrek samfunnstrenden. 12 Hordaland 35 Tillegg Senterpartiet holder fast ved at det er politiske valg som 13 Hordaland Stryke to første setningene, og innlede med endringsforslag nr. 14 bestemmer hvor sterk sentraliseringen skal være «Senterpartiet er opptatt av å styrke valgfriheten (.), mulig å flytte til et lokalsamfunn man synes er spennende.» 14 Hordaland Erstatte «i er likevel opptatt av..» med «i er opptatt av å styrke valgfriheten mellom å bo på landsbygda, tettsteder eller i by.» 15 Buskerud, Oslo og Erstatte deler av (..) det skal være mulig å bo og flytte til lokalsamfunn kershus setningen utenfor byene. 16 Buskerud, Oslo og 43 Strykes «vekst og» kershus 17 Hordaland 43 Erstattes «vekst og næringsutvikling på bygdene» med «vekst og næringsutvikling i hele landet» 18 Oppland 44 Tillegg etter «(...) servicetilbud, god infrastruktur osv. Et viktig premiss for lokalsamfunnets kvalitet er enkeltmenneskets følelse av trygghet. Et lokalt forankra politi og nødetater gir alle opplevelsen av å leve i et trygt nærmiljø.» 19 Buskerud, Oslo, kershus, og Senterkvinnene 20 Buskerud, Oslo og kershus 45 Strykes «balansert» R 47 Erstatte deler av setningen ( ) styrke valgfriheten og gi lokalsamfunn mulighet til å utvikle nye og eksisterende næringer i hele Norge. 3

5 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 21 Hordaland 48 Endre Mennesket i sentrum R overskriften 22 Hordaland 69 Erstatte «Senterpartiet ønsker» med «Senterpartiet vil» R 23 Hordaland Stryke f.o.m «Mens forrige århundre var preget av..» 24 estfold & Hordaland Stryke «Så langt det er mulig (.), selvstyrende enheter.» setningen 25 Østfold 82 Endring «robust» erstattes med «bærekraftig» edtas til fordel for estfold 82 Endring «robust» erstattes med «forutsigbart» 27 estfold Strykes «Når det er behov for (.) t.o.m. egne frivillige nettverk.» 28 estfold 103 Ny setning De frivillige selskapene må styrkes. 29 Hordaland Strykes «Når det er behov for. t.o.m. Det lokale selvstyret må derfor også styrkes.» 30 Hordaland 104 Endring «Senterpartiet er et folkestyreparti som vil styrke det lokale folkestyret.» 31 Sogn og Fjordane Stryke «Det gode lokale samfunnet preges av bred deltakelse t.o.m. ( ) samfunn kan svekke ansvarsfølelsen for fellesskapet.» 32 Senterkvinnene Strykes Sivilsamfunnet er den delen av fellesskapet som ikke ligger under markedets makt eller det offentliges kontroll. 33 Hordaland Strykes «Det handler ikke t.o.m. ansvarsfølelsen for fellesskapet.» 34 Senterkvinnene 130 Tillegg For mange er nærskolen navet i lokalmiljøet; stedet der idrettslaget, korpset, 4H, trekkspillklubben og speideren har sin aktivitet. Endring av skolestruktur kan derfor også være en stor utfordring for frivilligheten. 35 Senterkvinnene Erstattes med nytt avsnitt "Frivillige organisasjoner har noen viktige fellestrekk som skiller dem fra næringsliv og offentlige aktører; organisasjonene er uavhengige og ikke profittbaserte. ktiviteten baserer seg på frivillig innsats enten i form av ubetalt arbeid eller gaver. Drivkraften er et ønske om å påvirke, utvikle, bygge og bestemme. Samfunnet kan 4

6 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG ikke, og skal ikke, styre mål og retning for frivillig arbeid. Det samfunnet kan gjøre er å anerkjenne det frivillige arbeidets egenart og legge til rette for at de kan drive sin aktivitet på egne premisser. Frivilligheten slik vi kjenner den er i endring. Like mange eller kanskje også enda flere er aktive i frivillige aktiviteter. Samtidig ser vi at frivilligheten i langt større grad enn tidligere bærer preg av kortvarig engasjement mot et spesielt mål. I tillegg ser en at tilskuddsordninger støtter opp under denne utviklingen ved at den ofte gis til tidsbegrensede prosjekter fremfor å sikre en kontinuerlig drift. Resultatet er bl.a. at langsiktig arbeid i frivillige organisasjoner svekkes, samtidig svekkes også frivilligheten som en arena for demokratiopplæring. i ser også en utvikling der yrkesaktive foreldre sliter med å finne tid til å være frivillige i de tradisjonelle barne- og ungdomsaktivitetene. Resultatet er en profesjonalisering der både instruktør- og deltakerutgifter øker. Konsekvensene er spesielt negative for barn i familier med lav inntekt - de har rett og slett ikke råd til å la barna delta." 36 Hordaland 141 Tillegg t tema vold i nære relasjoner må inn som tema i skolen. old og overgrep skal tales og ikke ties i hjel. Menneskehandelsparagrafen er ikke tilstrekkelig for å bekjempe menneskehandel. Denne paragrafen må vurderes på nytt. 37 Hordaland & 158 Tillegg «t alle kommuner skal låne ut utøvings- og møtelokaler Senterungdommen til frivillige organisasjoner gratis.» 38 est-gder 158 Endring lle kommuner skal ha tilgjengelig øvings- og møtelokaler til utlån for lag og foreninger. 39 Oslo 162 Tillegg etter 162 Senterpartiet vil støtte lokalidretten også innvandreres egne idrettsorganisasjoner og lag. R 5

7 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 40 Hordaland 165 Tillegg ktivitetene skal hovedsakelig finansieres over det ordinære driftsbudsjettet og skal ikke koste mer enn det et tilsvarende tilbud ville kostet på fritiden. 41 Østfold Erstattes med ny setning 42 Troms, Buskerud, est- gder, Sogn og Fjordane, estfold, Nord-Trøndelag, og Senterungdommen Stryke kulepunktet 43 Senterkvinnene Erstattes med ny setning Utvide mulighetene for lokale samarbeidsordninger mellom de lovbestemte rådene for eldre, funksjonshemmede og innvandrere, samt eventuelle ungdomsråd. t de lovbestemte rådene (for eldre, funksjonshemmede og innvandrere) legges ned, og erstattes av et felles råd der alle disse gruppene, sammen med eventuelle ungdomsråd samarbeider. Opprette fellesråd for de lovbestemte rådene (for eldre, funksjonshemmede og innvandrere), der disse gruppene, sammen med eventuelle ungdomsråd, samarbeider. Etablere ungdomsråd som lovbestemt råd i alle kommuner. 44 Hordaland Erstattes med ny setning 45 Hordaland Endring «Ha en politikk som sikrer fellesrom» med «Sikre fellesrom og fellesområder både i planlegging» 46 Hordaland Stryke «Slike fellesrom inne og ute bør også.» setningen 47 estfold, Buskerud, Stryke hele «t kommunene kvantifiserer hva frivillig innsats bidrar Nord-Trøndelag, kulepunktet med» Hordaland, Sogn og Fjordane, kershus, Oslo og Senterkvinnene 48 Hordaland 177 Endre Gi økt støtte til det arbeidet som gjøres.osv. R R edtas til fordel for 42, 43, og Nord-Trøndelag 177 Redaksjonelt Stryk ordet «både», «frivilligsentraler» og ikke «frivillighetssentraler» 50 estfold 178 Nytt kulepunkt Stimulere til opprettelse av frisklivssentral i alle kommuner R 6

8 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 51 Hordaland 183 Stryke «gjennom bedre prosedyrer og bruk av ltinn.» R 52 Oslo 190 Nytt kulepunkt Si ja til å bevare søndagen som en dag for frivillighet, folkehelse og fellesskap, og si nei til flere søndagsåpne butikker 53 Oslo 190 Nytt kulepunkt Senterpartiet vil øke støtten til idrettens arbeid for å øke funksjonshemmedes deltakelse i idretten 54 Hordaland 190 Nytt kulepunkt Gi økt støtte til drift av organisasjonseide forsamlingshus og innføre momskompensasjon for investering i rehabilitering og nybygg av slike forsamlingshus. 55 Hordaland 190 Nytt kulepunkt Gjennomføre Kulturløftet 3 56 Senterkvinnene 190 Nytt kulepunkt Kommunal støtte til barns deltakelse i fritidsaktiviteter bør dekke både kontingent og deltakelse på aktiviteter, slik at reell deltakelse også er mulig for de som trenger slik støtte. 57 estfold 197 Tillegg i anbefaler at kommunesammenslutninger må skje på 58 estfold Erstattes med nytt avsnitt bakgrunn av folkeavstemminger Norge har en demokratiutvikling over 200 år. Det har lært oss at et velfungerende demokrati må endres i pakt med tiden 59 Buskerud Stryke setning «Dette forutsetter lokal kunnskap og at innbyggerne.» 60 Nord-Trøndelag og Strykes «Jo større enhetene er (..) t.o.m. arbeide for bedre Buskerud nærmiljøer.» 61 Buskerud Strykes Hele teksten strykes edtas til fordel for 62,63,64,65,66,67, 68,69,70,71 62 Senterungdommen Erstattes med nytt avsnitt Jo større enhetene er, jo vanskeligere er det å utvikle et nærdemokrati. Uavhengig av geografisk størrelse, blir det stor sosial avstand mellom de styrende og de styrte i større enheter. Senterpartiet mener det er en sammenheng mellom nærdemokrati og muligheten til å 7

9 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 63 Oslo Erstattes med nytt avsnitt 64 estfold Erstattes med ny tekst skape gode nærmiljø. De største byene i Norge har utfordringer når det gjelder folks mulighet til å påvirke utviklingen av sitt nærmiljø. Senterpartiet ønsker å demokratisere byene, gjennom å avvikle parlamentariske styreformer på kommunalt nivå i Norge, og overføre mer makt og myndighet til bydelsutvalgene. Senterpartiet ønsker en bydelslov som delegerer reelt politisk og økonomisk ansvar. Senterpartiet mener det er en sammenheng mellom nærdemokrati og muligheten til å skape gode nærmiljø. De største byene i Norge har utfordringer når det gjelder folks mulighet til å påvirke utviklingen av sitt nærmiljø. Senterpartiet ønsker å demokratisere byene, gjennom å avvikle parlamentariske styreformer på kommunalt nivå i Norge, og overføre mer makt og myndighet til bydelsutvalgene. Senterpartiet ønsker en bydelslov som delegerer reelt politisk og økonomisk ansvar. Senterpartiet vil: - styrke demokratiopplæringen i skolen. - at alle innbyggere skal ha like muligheter til demokratisk deltakelse og til å forme sine lokalsamfunn. - at politiske beslutninger fattes av folkevalgte organer, og ikke av byråkrati. - politikere må gis arbeidsforhold som stimulerer til rekruttering og deltagelse, og som muliggjør utøvelse av både ombuds- og styringsrollen. 65 Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane Strykes «Senterpartiet mener vi må dele opp de største byene i kommuner.» 66 Østfold Erstattes med Senterpartiet mener muligheten for å dele opp de største ny setning byene i kommuner bør være en naturlig del av en lokaldemokratireform, der innbyggerne selv har det avgjørende ordet. 8

10 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 67 Hordaland Endring Senterpartiet mener det kan være hensiktsmessig å dele opp de største byene i kommuner. 68 Hordaland Erstattes «Ordninger med bydelsutvalg» med «Ordningen med bydelsutvalg eller bydelstyrer som enkelte byer praktiserer (eller har praktisert) er viktig for å sikre lokalt engasjement og nærhet mellom beslutningstagerne og folket. Senterpartiet vil stimulere til utvikling av slike ordninger i større byer og kommuner gjennom en egen bydelslov som delegerer reelt politisk og økonomisk ansvar.» 69 Hordaland & ust Strykes «Oslo bør deles opp i flere kommuner ( ) t.o.m. over gder bydelsutvalgene.» 70 Sør-Trøndelag, est Stryke hele «Oslo bør deles opp i flere kommuner med samme.» gder, og Nord- Trøndelag avsnittet 71 Sogn og Fjordane Erstattes Gjennom ei eiga bydelslov må bydelsutval få delegert mynde og reelt politisk og økonomisk ansvar. Bydelsadministrasjonane må stå ansvarleg overfor bydelsutvala. 72 Rogaland 227 Tillegg «Parlamentariske styreformer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå i Norge må avvikles.» 73 Oslo 228 Tillegg i ønsker også å utrede om noen byer bør splittes opp i flere kommuner, for å ivareta hensynet til nærhet og folkestyre. 74 Hordaland 246 Endre «i ønsker å begrense» med «i vil begrense» R 75 Hordaland 256 Endring «Gjøre byveksten så arealmessig skånsom.» R 76 estfold Erstattes ekst i byer baseres primært på fortetting. 77 Oslo & kershus Endring Gjøre byveksten så skånsom som mulig ved at samfunnsplanlegging i de mest urbane områdene baseres på fortetting og transformasjon innenfor en langsiktig grønn grense (dagens byggegrense), der dette ikke kommer i konflikt med jordvern. 9

11 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 78 Buskerud & Hordaland Stryke «I spredtbygde strøk.» setningen 79 Østfold 259 Erstattes Jobbe for grønne byer med bilfrie soner, grønne lunger og god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. 80 estfold 259 Erstattes Bruke virkemidler som legger til rette for mindre privatbilisme i bysentra; primært i rushtiden. 81 ust- gder 259 Erstattes Jobbe for at sentrum av de store byene blir bilfrie. 82 Hordaland, Oslo og 259 Erstattes Jobbe for bilfrie sentrum i de største byene. Satse på Senterkvinnene gode kollektiv løsninger. 83 Sør-Trøndelag 259 Stryke Jobbe for et bilfritt Oslo sentrum. kulepunktet 84 Oslo & kershus 260 Endring Desentralisere statlige arbeidsplasser 85 Oslo & kershus 260 Nytt kulepunkt t det tilrettelegges for etablering av nye byer og Dekkes av 87 tettsteder når tilgjengelig utbyggingsområder innenfor grønn grense er fullt utnyttet. Det må skje på arealer som ikke er i konflikt med matproduksjonsinteresser, og der forholdene ellers ligger til rette for kollektive transportløsninger og annen miljøriktig infrastruktur. 86 Sør-Trøndelag 262 Stryke «t det planlegges for nye byer og tettsteder.» 87 Hordaland 263 Endring t det i byer og tettsteder planlegges for fortetting langs kollektivlinjer der arealkonflikter knyttet til matjord er minimale. 88 Østfold 264 Erstattes t styring av kjøpesenteretablering kombineres med utvidet mulighetsrom for etalering av selvstendige butikker både i bysentrum og på mindre steder. 89 estfold 264 Erstattes Begrense etableringer av store kjøpesentra utenfor byer og tettsteder. 90 Østfold 265 Nytt kulepunkt t det åpnes for næringsetableringer knyttet til reiseliv og opplevelser i 100-metersbeltet for vann og vassdrag i distriktene. 91 Senterungdommen 265 Nytt kulepunkt t tettbygde strøk og byar som er i særleg vekst skal stimulere til å bygge meir i høgda for å ta vare på 10

12 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG næringsareal, grønne lunger og god ferdsle for innbyggjarane. Føresetnad for å bygge høgt er at reguleringa er godt planlagt og tek omsyn til bumiljø og nærmiljø. 92 Buskerud, Oslo, og 267 Erstattes med Ny giv for utvikling og grønn verdiskapning kershus ny overskrift 93 Buskerud, Oslo og 269 Strykes «Norge er i vekst.» kershus 94 Sentralstyret 275 Tillegg Dette gjør at behovet for Senterpartiets verdier om å ta hele landet i bruk er større enn noen gang. Gode rammer for befolkningens liv legges i gode lokalsamfunn og i et miljø der naturen er i godt hold. llerede i dag preges byene av lokal forurensning knyttet til stor biltrafikk og for mye av naturressursene på bygdene står ubrukt eller under dårlig forvaltning. Senterpartiet vil arbeide for et langt mer desentralisert bosettingsmønster enn i dag. En økonomisk politikk som vil øke lønnsomheten i produksjon basert på de fornybare naturressursene og utbygging av gode kommunikasjoner i hele landet skal danne grunnlaget for det. i vil hindre utbygging på matjord og øke selvforsyningsgraden som er basert på norske ressurser. Det skal ivareta den framtidige matsikkerheten til en raskt voksende befolkning og sikre Norges bidrag til den globale matforsyningen i en tid med klimakrise. 95 Buskerud, Oslo og kershus Erstattes med nytt avsnitt Dette gjør at behovet for Senterpartiets verdier om å ta hele landet i bruk er større enn noen gang. Gode rammer for befolkningens liv legges i gode lokalsamfunn og i et miljø der naturen er i godt hold. llerede i dag preges byene av lokal forurensning knyttet til stor biltrafikk og for mye av naturressursene på bygdene står ubrukt eller under dårlig forvaltning. Senterpartiet vil arbeide for et langt mer desentralisert bosettingsmønster enn i dag. En edtas til fordel for 95 11

13 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG økonomisk politikk som vil øke lønnsomheten i produksjon basert på de fornybare naturressursene og utbygging av gode kommunikasjoner i hele landet skal danne grunnlaget for det. i vil hindre utbygging på matjord og øke selvforsyningsgraden som er basert på norske ressurser. Det skal ivareta den framtidige matsikkerheten til en raskt voksende befolkning og sikre Norges bidrag til den globale matforsyningen i en tid med klimakrise 96 Buskerud, Oslo og 285 Strykes «balansert» R kershus 97 Senterkvinnene Strykes «Senterpartiet har en viktig styrke ( ), ikke bundet til noen av 1900-tallets store «ismer».» 98 Buskerud, Oslo, og Endring etter Senterpartiet er et grønt alternativ til både de blå og røde kershus kolon partiene i norsk politikk. i er ideologisk forankret i troen på det frie myndige mennesket, folkestyret og forvaltertankegangen. Senterpartiets visjon for gode samfunn forutsetter en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser nasjonalt og globalt. Senterpartiets politikk forutsetter en velfungerende blandingsøkonomi hvor staten gjennom lovgivning og skattlegging legger rammer for markedskreftene. Det er summen av det vi gjør i fellesskap og det vi gjør som enkeltmennesker, som avgjør om vi lykkes 99 Hordaland Stryke avsnittet «Senterpartiet har en viktig (.), som avgjør om vi lykkes.» 100 Sogn og Fjordane Strykes «Senterpartiet har en viktig ( ) t.o.m. framtidas utfordringer.» 101 Sogn og Fjordane Endring «i har tru på ei blanding av offentlig» 102 Hordaland Strykes «Senterpartiet er grunnleggende ( ) med å skape.» edtas til fordel for Sogn og Fjordane Stryke setning «Senterpartiet er grunnleggende ( ) mye kraft i hele Norge.» 12

14 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 104 Ola Borten Moe 300 Nytt hovedavsnitt etter linje estfold 300 Nytt hovedavsnitt etter linje 300 Miljø, klima og et bærekraftig samfunn år tids største utfordring knytter seg til klimaendringer og fattigdomsbekjempelse. i må over på et grønnere samfunn og redusere bruken av fossil energi. Kampen for et bedre miljø krever at alle gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og tilstrekkelig kunnskap er viktige forutsetninger for en miljødugnad. Bruken og forvaltningen av energiressursene må være helhetlig og langsiktig. Senterpartiet vil bruke naturen på en klimavennlig måte. Hoveddelen av norske klimakutt må tas lokalt og innenlands. Stabil tilgang og pris på energi er en av de viktigste forutsetningene for et moderne samfunn. i har et ansvar for å dekke samfunnets energibehov, samtidig som vi skal sørge for at det skjer på en bærekraftig måte. Senterpartiet vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, biodrivstoff og fornybar energi. Miljø, klima og et bærekraftig samfunn år tids største utfordring knytter seg til klimaendringer. i må over på et grønnere samfunn og redusere bruken av fossil energi. Kampen for et bedre miljø krever at alle gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og tilstrekkelig kunnskap er viktige forutsetninger for en miljødugnad. Bruken og forvaltningen av energiressursene må være helhetlig og langsiktig. Senterpartiet vil bruke naturen på en klimavennlig måte. Hoveddelen av norske klimakutt må tas lokalt og innenlands. Stabil tilgang og pris på energi er en av de viktigste forutsetningene for et moderne samfunn. i har et ansvar for å dekke samfunnets energibehov, samtidig som vi skal sørge for at det skjer på en bærekraftig måte. edtas til fordel for

15 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG Senterpartiet vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, biodrivstoff og fornybar energi. Reduserte klimautslipp gjennom produksjon av biogass må videreutvikles. Senterpartiet vil: t bio-, sol- og jordenergi skal bli den viktigste bæreren for oppvarming i offentlig og privat virksomhet. t alle offentlige kjøretøy skal gå på fossilfri energi. rbeide for størst mulig bruk av tre i alle offentlige bygg. Iverksette et program for produksjon av varme basert på biobrensel. ære aktiv og positiv i forhold til energiøkonomiseringstiltak(enøk), og til informasjon om ENØK. Etterisolering av eldre boliger er et viktig miljøtiltak. 106 estfold Strykes Hele avsnittet strykes 107 Østfold 301 Erstattes med Å bygge og bo i hele landet R ny overskrift 108 Rogaland 301 Erstattes med Boligpolitiske utfordringer R ny overskrift 109 Rogaland 303 Tillegg «...over heile landet. realkonflikter knytta til bygging på dyrka mark er ei stor utfordring, sjølv om over 90% av landets areal er mindre produktivt. Det er avgjerande viktig at ein opprettheld eit skilje mellom landbruksproduksjon og boligbygging. Innanfor kjerneområde landbruk må det i utgangspunktet ikkje tillatast bygg som ikkje er knytt til landbruksdrift.» 14

16 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 110 Sogn og Fjordane Strykes «Et velfungerende boligmarked (.), er derfor avgjørende.» 111 Senterkvinnene Endring, tillegg I dag er det mye fokus på hvordan man kan bøte på pressproblemer i tettbygde strøk, men for lite fokus på hvordan man kan utløse boligbygging i spredtbygde strøk. 112 Rogaland 310 Tillegg «...i spredtbygte strøk. Difor må det lokalt gjerast avegingar mellom hensynet til landbruksproduksjon og spreidd boligbygging.» 113 Hordaland 315 Erstattes «effektiviteten» med «produktiviteten» R 114 Sogn og Fjordane Erstattes «ntall byggeprosjekter går ned, ( ), og spesielt i distriktene.» med «ntall byggeprosjekt går ned, byggenæringa slit med lav produktivitet, høge byggekostnader og sosial dumping. Desse utfordringane gjer at norske ungdomar i minkande grad vel byggfag, ei utvikling vi må snu.» 115 nne Beathe K. 316 Tillegg Den negative trenden med redusert produktivitet i Tvinnereim byggenæringa må snues. 116 Hordaland 317 Endring «i trenger derfor å bygge flere hus over hele landet.» R 117 Sogn og Fjordane, nne Beathe K. Tvinnereim, og Senterkvinnene Stryke hele avsnittet 118 Østfold Erstattes med nytt avsnitt «I boligmeldingen ( ) med tanke på forenkling.» edtas til fordel for 118 I boligmeldingen «Byggje bu leve» (Meld. St. 17, ) skriver regjeringen at kvalitetskrav fra det offentlige på kort sikt kan føre til økte kostnader ved bygging av bolig, men at erfaringsoppbygging hos aktørene og utbredelse av produktene vil gjøre at kostnadene reduseres på lengre sikt. I tillegg vil kvalitetskravene ha positiv effekt på salgspris, driftskostnader og bruksfleksibilitet. Det er imidlertid viktig at resultatet av kravene gjennomgås, slik at revisjon og forenkling bygger på fakta om både kostnader og effekter. 15

17 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 119 Buskerud 323 Nytt avsnitt Måten vi bygger på er også klimapolitikk. Trebygninger inneholder store mengder bundet karbon, og er viktige karbonlagre. ndre byggematerialer bidrar derimot negativt til karbonbalansen.(skog 22) Byggsektorens direkte klimagassutslipp utgjør 14 % av de norske utslippene. Det meste av dette, 10 %, knytter seg til fremstilling og transport av byggevarer. Bare 4 % er knyttet til bygningers drift. Økt fokus på byggematerialenes CO 2 fotavtrykk er nødvendig for at byggsektoren skal bidra til å løse klimautfordringene 120 Sogn og Fjordane Stryke avsnittet «Boligmarkedet fungerer forskjellig (.) i sine hjem lenge.» 121 Sør-Trøndelag 325 Strykes -det siste kvartsekelet- 122 Hordaland Stryke avsnittet «I de spredtbygde strøk...» 123 Troms 336 Ny setning «Den settes den nye plan og bygningsloven i kraft. I det fremtidige arbeidet med forenkling må denne loven legges til grunn» 124 Senterkvinnene & 337 Nytt punkt Det er et stort behov for faglært arbeidskraft innen bygg- Hordaland og anleggsbransjen. SSB anslår at vi i 2025 vil ha behov for faglærte i byggebransjen. Senterpartiet vil heve statusen til fagarbeideren, og gjøre det mer attraktivt for norske ungdommer å velge seg en fagutdanning. 125 Hordaland 337 Nytt kulepunkt Det er stort behov for faglærte innen bygg- og anleggsbransjen. Dette bildet styrker tidligere SSB forskning som anslår at vi i 2025 vil ha behov for faglærte i byggebransjen. 126 Østfold Erstattes med ny setning Gjennomgå regelverket knyttet til boligbygging for å oppnå forenkling og kostnadsreduksjon, men ikke slik at det reduserer kravene til energieffektivitet og universell utforming. 16

18 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 127 Sentralstyret 339 Nytt kulepunkt Tilføre midlar og styrke byggnæringa sitt store program Bygg 21. FOU-aktivitet, innovasjon og betre samarbeid vil gje ei meir produktiv, seriøs og bærekraftig byggebransje. Målet om 20 % effektivitetsvekst må innfriast. 128 Sogn og Fjordane Erstattes med ny setning Tilføre midlar og styrke byggnæringa sitt store program Bygg 21. FOU-aktivitet, innovasjon og betre samarbeid vil gje ei meir produktiv, seriøs og bærekraftig byggebransje. Målet om 20 % effektivitetsvekst må innfriast. 129 Oppland & Stryke hele «Gå gjennom hele plan-og bygningsloven ( ) på et så Senterkvinnene kulepunktet høyt nivå som det vi ser i dag.» 130 Buskerud 341 Strykes «energieffektivisering og» 131 Hordaland & Rogaland Stryke setning «Det er ikke ønskelig at krav til.» 132 Buskerud 342 Nytt kulepunkt etter linje 342 Sette krav til alle byggeprosjekters CO 2 -fotavtrykk, basert på materialenes totale livsløp inklusiv gjenvinning av energi, slik at det oppnås årlig reduksjon i det samlede nasjonale fotavtrykket fra byggeprosjekter. 133 Buskerud 343 Nytt kulepunkt etter 342 Teknisk forskrift (TEK) må stille krav om livsløpsanalyse (LC) og miljøvennlige bygningsmaterialer. 134 Oppland Erstattes med Tekniske funksjonskrav må stå i forhold til forventet bruk. nytt kulepunkt 135 Hordaland Stryke «Gå bort fra detaljerte krav» kulepunktet 136 Sogn og Fjordane & Stryk «Gå bort fra detaljerte tekniske krav.» og «Åpne for å Senterkvinnene kulepunktene reduserte krav til» 137 Ola Borten Moe 348 Tillegg t det utvikles et program for boligbygging i distrikter som opplever at markedssvikt gjør boliginvesteringer økonomisk mindre lukrative. 138 Østfold Endres til t det utvikles et program for boligbygging i distrikter som opplever at markedssvikt gjør boliginvesteringer økonomisk mindre lukrative. Dette må ikke gå på bekostning av kvalitet og funksjonalitet som reduserer enkelte gruppers valgfrihet eller som skaper et boligmessig klasseskille mellom by og land. edtas til fordel for 128 edtas til fordel for 138,139,140,141 17

19 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 139 Oppland Stryke hele kulepunktet «Åpne for reduserte krav..» 140 Oppland 348 Endres til Legge til rette for bruk av egne materialer. nsvarlig utførende godkjenner slik bruk. 141 Senterkvinnene 348 Tillegg til Dette vil styrke uttak av egen skog, og dermed også kulepunkt vedlikehold av utmark. 142 Buskerud, Sør Stryke «Senterpartiet har som utgangspunkt at folk må få bygge Trøndelag, est-gder, setningen de har lyst.» Rogaland, Nord- Trøndelag, Sogn og Fjordane, og Senterkvinnene 143 Hordaland Endres «Senterpartiet har som utgangspunkt.» til «Kravet til 144 nne Beathe K. Tvinnereim, Hordaland, Sogn og Fjordane, og Senterkvinnene Stryke hele kulepunktet jordvern står likevel fast.» «Starte et samarbeidsprosjekt med byggenæringen for å snu den negative og svært skadelige trenden med redusert effektivitet i byggenæringen» 145 Sør- Trøndelag 351 Tillegg «Starte et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene og byggenæringen.» 146 Østfold & Hordaland Stryke hele Legge til rette for at eksisterende bygninger kan kulepunktet transformeres til boliger og fritidsboliger. Det er viktig å få utredet om man kan gjøre det lettere for eiere å fradele og få bruksendringer på bygningsmasse. 147 Sør-Trøndelag 356 Tillegg «Legge til rette for at kommunene gis mulighet til at eksisterende.» 148 ust-gder 358 Nytt kulepunkt Senterpartiet vil at all etablert boligbebyggelse og gårdstun i LNF-områder skal defineres som spredt bebyggelse, slik at man slipper å dispensere fra Pbl for tiltak som ikke kommer inn under formålet i LNF. edtas til fordel for 145 edtas til fordel for

20 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 149 Rogaland Erstattes med nytt kulepunkt Bruksendring av eksisterende driftsbygninger egnet til passiv næringsbruk, kan vurderes. Bruken må være forenelig med landbruksinteressene i området. 150 Hordaland 359 Nytt kulepunkt Legge til rette for en styrking av faglærte innen bygg- og anlegg. 151 Ola Borten Moe, Trygve 359 Tillegg Bruke Husbanken aktivt for å tilrettelegge for utbygging S. edum, og nne av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, Beathe K.Tvinnereim studentboliger og små eierboliger. 152 Hordaland 359 Tillegg Bruke Husbanken aktivt for å tilrettelegge for utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger. Disse skal være organisert gjennom kommunale eller private stiftelser eller som lavinnskuddsbolig i borettslag 153 Hordaland 359 Tillegg Etablere et statlig program gjennom Husbanken for å reduser antall bostedsløse gjennom flere kommunale boliger og aktiv bruk av kommunale garantier overfor private utleiere 154 Hordaland 359 Tillegg Styrke arbeidet gjennom Husbanken med å skaffe boliger til psykisk utviklingshemmede og for personer med psykiske lidelser. 155 Sogn og Fjordane 359 Nytt punkt Stille krav i anbodsprosessen for offentleg bygg at utførande byggefirma må ha program for lærlingar i byggfaga. 156 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Styrke husbanken med økt lånerammer. 157 Rogaland 360 Nytt kulepunkt BSU reguleres automatisk etter boligindeksen og den årlige sparerammen økes til kr og en samlet ramme til kr 158 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Senke kravet om egenkapital til 10 % 159 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere. 160 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Benytte kommunen som tomteutvikler for å motvirke økte boligpriser. 161 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Tilby kommunale leieboliger. 162 Hordaland 365 Erstatte «næringer» med «eksportnæringer» R edtas til fordel for

21 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 163 Oppland 368 Tillegg ( ), «men næringa har store utfordringer med sjukdom og forurensing. Dette må det ryddes opp i skal vi fortsatt ha fiskeanlegg i norske fjorder.» 164 Sentralstyret 368 Tillegg «Senterpartiets utgangspunkt er at reguleringene av fiskenæringen skal bygge på en forståelse av at det er fellesskapets ressurser som vinnes, og går mot evigvarande privat eigarskap til norske fiskeressursar. 165 Hordaland 368 Endring «Det norske folk eier fisken i havet, og går mot evigvarande privat eigarskap til norske fiskeressursar. 166 Rogaland 376 Nytt avsnitt Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde Deltakerloven i norske fiskerier. Deltakerloven knytter fiskerettene til fiskerne selv. t vi har en slik hovedregel i fiskeripolitikken, gir en rimelig grad av trygghet: Retten til å fiske eies av folk som bor ved kysten. Et frislipp av hvem som skal eie fiskerettighetene, bringer inn helt andre eierinteresser, og veien til børs og utenlandske oppkjøp av fiskeressursene gjøres mulig 167 Sogn og Fjordane 376 Ny setning Senterpartiet vil ikkje svekke deltakarlova med krav til minst 50,1% aktive fiskarar. 168 Sogn og Fjordane Strykes «Innenfor de rammene som ( ), under 11 meter fritt.» 169 Sør-Trøndelag 386 Erstattes med Senterpartiet vil åpne for enklere tilgang til startkvoter ny setning 170 Sør-Trøndelag Erstattes med ny setning edtas til fordel for 165 edtas til fordel for 167 Oppdrett er en svært viktig næring for Norge. edtas til fordel for 173,174,175,176, 177,178,180,181, Sør-Trøndelag Erstatte De største utfordringene næringen har i dag er miljø, fisk som rømmer, tilgang på areal og fiskehelse. I den videre utviklingen av næringen er det viktig å finne bedre løsninger som ivaretar hensynet til andre sjøbaserte næringer, fiskehelse og miljøet. Tradisjonelt har man tildelt konsesjoner for blant annet å regulere produksjonen og å ivareta miljø og fiskehelse. edtas til fordel for 173,174,175,176, 177,178,180,181,

22 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 172 Sør-Trøndelag 403 Tillegg, nytt punkt Næringen består i dag av et begrenset antall oppdrettsselskap som leverer til et globalt marked. Nasjonale produksjonsreguleringer har mistet sin betydning. Det er viktigere å sette krav til produksjonsprosessen enn produksjonsreguleringer. Til samme tid må man vurdere tiltak for å åpne for nye aktører for å sikre et større mangfold i aktørbildet. For å utvikle havbruksnæringen, dennes leverandørindustri og for å finne bedre løsninger for miljø, fiskehelse og arealbruk er teknologiutvikling og kompetanse viktig. Det må etableres et strategisamarbeid mellom oppdrettsselskapene, leverandørindustrien, undervisnings- og forskningsmiljøet og myndighetene for en samordnet nasjonal innsats. Et flerårig forskningsprogram for havbruk og sjømat må etableres for å følge opp strategien. edtas til fordel for 173,174,175,176, 177,178,180,181, Troms Erstattes med nytt avsnitt «Norge har særlige komparative fortrinn innen maritim og marine næringer, herunder fiskeri og havbruk. Som nasjon er vi i en særstilling ved at vi råder over store havområder, forvalter rike fiskeressurser og har en kystlinje som er godt egnet for havbruk. Globalt sett har vi med de naturressursene vi råder over en forpliktelse til å utnytte denne ressursen til å bidra til verdens matvareproduksjon. Norske sjømatprodukter er etterspurt over hele verden, og de fleste land har stor underdekning av egenprodusert sjømat. Som produsent av et høyverdig produkt har norsk havbruksnæring ressurser til å bygge kompetanse og teknologi som i stadig større grad også bidrar til økt matproduksjon i andre deler av verden. Sjømatnæringen er også en distriktsnæring som er en forutsetning for opprettholdelse av en rekke kystsamfunn. 21

23 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG Senterpartiet vil arbeide for: Å styrke Norges posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og ta ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst Å støtte opp om verdiskaping og aktivitet langs kysten gjennom videreutvikling av bærekraftige fiskerier og havbruk t havbruksnæringen sikres en forutsigbar vekst gjennom omforente kriterier, og at veksten skjer gjennom tildeling av nye konsesjoner. En langsiktig og forutsigbar vekst vil imøtekomme behov for å planlegge investeringer som gir store ringvirkninger og det vil sikre at Norge blir i stand til å møte en stadig økende etterspørsel fra verdensmarkedene etter Norges fremste merkevare, Norsk Laks. Dette vil også bidra til økt vilje til innovasjon, og investeringer i distriktene som vil bidra til å styrke kystsamfunn. Å sikre matproduksjonen på land og i sjø. For de marine næringene forutsetter dette at det settes av tilstrekkelig med arealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for settefiskproduksjon er en forutsetning for produksjonen og sikrer god dyrevelferd. For å ivareta fremtidig konkurransekraft er det viktig at tilgangen til arealer sikres uten at næringen ilegges nye særavgifter. Eksisterende skatter og avgifter må i større grad tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg. Sp vil innføre en arealavgift på 22

24 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG havbruk som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der anleggene ligger. t alle de tiltakene som allerede er iverksatt for å hindre rømming og redusere spredning av lakselusen får virke, og at myndighetene og næringa bidrar til betydelige midler til FoU, slik at forvaltningen av havbruksnæringen blir kunnskapsbasert. t det skal legges til rette for vedvarende utvikling av teknologi rundt havbruksnæringen samtidig med at vi nyttiggjør de konkurransefortrinn som kysten og havstrømmene gir. For at næringen skal lykkes med å oppnå kriteriene for vekst ønsker Sp at mer av offentlige midler som settes av til FoU skal øremerkes prosjekter som bidrar til å løse utfordringene i havbruksnæringen med videre utvikling og kommersialisering av biologiske og tekniske løsninger. Sp er opptatt av at kravene myndighetene stiller til næringen skal være teknologinøytrale.» 174 Senterkvinnene 392 Strykes «De største utfordringene knyttet til denne oppdrettsnæringen.» 175 estfold Strykes «De største utfordringene ( ) også i denne næringen.» 176 Hordaland Strykes «Som næringen nå utvikler seg ( ) t.o.m. også i denne næringen.» 177 Sogn og Fjordane Endres «Som næringen utvikler seg» til «Inntil oppdrettsnæringa får kontroll over rømmingsproblematikken må ordninga med konsesjonar vidareførast.» 178 Oppland 395 Tillegg «( ) produksjonsreguleringer i lukkede annlegg.» 23

25 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 179 Sogn og Fjordane 397 Ny setning Senterpartiet går inn for at kommunar kan pålegge arealavgift og eigedomsskatt på oppdrettsanlegg. 180 Hordaland Endring etter «Senterpartiet mener at miljø og dyrehelse ( ). i vil 1.setning legge til rette for utvikling og ibruktaking av nye og sikrere teknologier som f. eks. lukkede anlegg i sjøen, sikrere merder og anlegg som beholder fisken på land i en lengre periode enn i dag. i vil innføre en miljø- og FoU-avgift på omsatt kvantum oppdrettsfisk som skal finansiere utvikling av bedre miljø- og dyrehelseløsninger i næringen. i vil innføre ordninger med «grønne konsesjoner» som innebærer høyere miljøkrav enn i dagens konsesjoner. i tror dette vil bidra til innovasjon og nødvendig fornying av næringen. Senterpartiet legger også vekt på at man på denne måten kan bidra til å spre produksjon og aktivitet geografisk, og er særlig opptatt av at det ved konsesjonstildelinger stilles krav om lokalt eierskap. 181 Sør-Trøndelag Strykes «Oppdrett på land og lukkede anlegg til sjøs er slike teknologier.» 182 Sør-Trøndelag Endres «Slike produksjonsanlegg bør kunne etableres» til «Produksjonsanlegg som kan påvise at de ikke påvirker miljøet negativt, samtidig som krav til fiskehelse ivaretas, bør kunne etableres konsesjonsfritt.» 183 Oppland 403 Nytt avsnitt etter 403 Sett fart i det grønne skiftet! Senterpartiet ønsker å sette fart i det grønne skiftet der vi trapper ned vår avhengighet av fossil verdiskaping, og i sterkere grad satser på grønne næringer og fornybare ressurser. Utfordringene i verden med klimaendringer, befolkningsvekst og sikring av matproduksjonen krever ny teknologi og nye løsninger. llerede i dag har vi en stor verdiskaping fra bioøkonomien knytta til jord- og hagebruk og tilhørende matindustri. I tillegg kommer en betydelig verdiskaping 24

26 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG innen skog og andre arealbaserte ressurser, bl.a. fornybar energi. I åra som kommer ser vi for oss at stadig flere typer produkter kan framstilles fra biomasse. i vil også se en mye sterkere energieffektivisering der vi får langt høyere verdiskaping ut av de enkelte ressursene. Utvikling av cellulose som kan brukes til dyrefôr, emballasje, vaskemiddel og kosmetikk er et eksempel. Tang og tare til dyrefôr og økt bruk av trevirke som byggemateriale noen andre. Den sterke veksten i elbilsalget i Norge og økt interesse for grønt reiseliv viser også at det skjer noe på dette området. Forbrukerne skal ha mulighet til å gjøre de miljøriktige valgene fordi de utkonkurrerer de fossile valgene ved å være både bedre og billigere. Norge har alle forutsetninger for å kunne gjøre det grønne skiftet. i har råstoffene, kompetansen og teknologien. Det vi mangler av kompetanse og teknologi må vi sørge for å skaffe oss. Senterpartiet ønsker en sterkere satsing på FOU for grønn vekst. Det vil ikke minst kunne gi nye muligheter i innlandsfylkene og for nye arbeidsplasser i distriktene. Norge har hatt tradisjon for å satse tungt når store, nye næringer skal etableres. Slik bør det også være i det grønne skiftet. Senterpartiet mener at en del av oljefondet bør stilles til disposisjon som et innovativt redskap for en slik satsing 184 Hordaland 403 Tillegg Innfør omsetningsavgift på omsatt fisk og smolt som skal utnyttes til utvikling og forsking innen næringa. 185 Senterungdommen 404 Endring i «Oljefondet» til «Statens Pensjonsfond Utland» R overskrift 186 Sogn og Fjordane Strykes Hele kapittelet strykes 187 Sør-Trøndelag Strykes «..til å utvikle godt betalte og kompetansetunge. R 188 Rogaland 430 Nytt avsnitt Senterpartiet mener en større del av oljeformuen vår må plasseres i Norge gjennom investering i infrastruktur. Det 25

27 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG må bevilges mer penger og det må etableres statlige låneordninger til gunstig rente for nye bompengefinansierte samferdselsprosjekter. 189 Sør-Trøndelag 438 Tillegg Som et første ledd i denne omleggingen må Statens petroleumsfond utland åpne opp for regional forvaltning i unoterte aksjer. Her er lokal kompetanse avgjørende. Dette kan gi mindre teknologibedrifter mulighet til å kommersialisere teknologi for et internasjonalt marked, samtidig som avkastningen til Staten ikke blir noe dårligere enn alternativ plassering. 190 Oppland 439 Tillegg Oljeindustrien ble tuftet på fellesskapets verdier. Olja skaper nasjonalt store verdier langs kysten, men gir også sentraliserende virkning for resten av landet. En begrenset del av oljefondet må stilles til rådighet for større næringsutvikling i de delene av landet som ikke har oljeindustri. rbeidet med utvikling av ren energi og utfasing av fossilt brensel må få en fartsøkning. Norge må bli en metropol i forsking og utvikling av fornybar og ren energi. Oljefondet må brukes innovativt som en katalysator i denne satsningen. 191 Hordaland 441 Erstattes med Øke matproduksjon på norske ressurser ny overskrift 192 Sør-Trøndelag Flytt avsnitt «Utnytt hjemmemarkedet for kjøttproduksjon» flyttes etter kapittelet om «Fisk og oppdrett» og over kapittelet om «Oljefondet» 193 Østfold Endres til Det er grunn til å se helheten innen matproduksjon i utformingen av en moderniseringspakke, både husdyr, korn og grønnsaker. Rammevilkår og produksjonsapparat må tilpasses naturgitte fortrinn, etterspørselen i markedet og forbrukernes forventning til kvalitet og matsikkerhet. i importerer hvert år store mengder landbruksvarer mens landet gror igjen. R 26

28 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG 194 estfold Redaksjonelt «Senterpartiet mener t.o.m. landbruket.» er en gjentakelse av setningen i R 195 Buskerud 456 Tillegg Trygg mat og økte kornpriser Det er dokumentert at kosthold og helse er tett sammenknyttet, og det er derfor en helseinvestering for fellesskapet å sikre befolkningen trygg mat av god kvalitet. Det er også dokumentert at dyrehelsen påvirker produktets kvalitet. Mennesker og dyr lever i samme økologiske nisje når det gjelder mikrober og smittesykdommer. Tilrettelegging for en trygg matproduksjon vil koste, men likevel lønne seg gjennom verdien av bedret folkehelse. Priser og overføringer til grovfôrbasert husdyrproduksjon må økes, i tillegg til at kornprisen må økes for å styrke lønnsomheten i jordbruket. Kraftfôrprisen må settes opp for å skape en jevnere konkurransesituasjon innad i jordbruket, og legge til rette for økt bruk av lokale ressurser. 196 Buskerud 456 Nytt avsnitt Grønt Karbon Det er bedre dokumentert at klimaendringene er menneskeskapt enn at sigarettrøyking er helseskadelig. Den viktigste forurensningen er CO2 i luften, den viktigste årsaken til CO2 utslipp er forbrenning av olje, gass og kull, fossilt karbon. Disse utslippene må reduseres, derfor mener SP at vi må systematisk legge til rette for at all energi kommer fra fornybare energikilder. Karbon brukes som byggesteiner i en rekke materialer som menneskene trenger, disse karbonene er i dag hovedsakelig fossile, men de kan i praksis like gjerne være fornybare. Karbon byggeklossene må i større grad 27

29 7/15 SK GODE NÆRMILJØ - ENDRINGSFORSLG komme fra fornybare karbonkilder. For å kunne gjennomføre denne visjonen må en bruke økonomisk stimulans og lovverk for overgang til fornybar energi i samfunnet, samt sterke økonomiske stimuli fra staten slik at det blir lønnsomt å erstatte svart karbon fra oljeraffineriene til grønt karbon fra bioraffineriene. Bioraffinering av tømmer på Tofte eller Follum i Buskerud må bli eksempler på grønn industriell virksomhet som følger opp tradisjonen fra Borregård. Lønnsomheten i hele verdikjeden må styrkes ved at CO2 avgiften økes brukes til en kraftig lønnsomhetsbedring fra skogkultur til ferdig grønt produkt. 197 Hordaland Strykes «i må være nysgjerrige ( ) t.o.m. fremgang og suksess.» 198 Hordaland Endring t private stimuleres til å investere i næringsvirksomhet R gjennom sparing i aksjer og fondsplasseringer. 199 Sentralstyret 498 Nytt kulepunkt Sikre at læreplanene vektlegger egenskaper og ferdigheter som nysgjerrighet, kreativitet og nytenking gjennom hele utdanningsløpet fra 1. klasse til fullført høyere utdanning. 200 Rogaland Erstattes med Sikre at læreplanene vektlegger egenskaper og nytt kulepunkt ferdigheter som nysgjerrighet, kreativitet og nytenking gjennom hele utdanningsløpet fra 1. klasse til fullført høyere utdanning. 201 est-gder Erstattes med Sikre at entreprenørskap er et gjennomgående tema i nytt kulepunkt utdanningsløpet. 202 Hordaland Erstattes med Sikre at entreprenørskap er et gjennomgående fag i nytt kulepunkt grunnskolen og videre utdanning der dette er relevant. 203 Hordaland Stryke «Bruke ulike (.)samarbeid med de ulike bransjene.» kulepunktet 204 Oslo 496 Nytt kulepunkt etter 496 Senterpartiet vil utarbeide en handlingsplan for overgang fra petroleumsbasert industri til fornybarbasert industri. edtas til fordel for 200 edtas til fordel for