SAK 7/15 GODE NÆRMILJØ ENDRINGSFORSLAG

Transkript

1 Innstilling til vedtak vil foreligge i etterkant av sentralstyrets møte 19. mars. Sentralstyret har også mulighet til å fremme egne endringsforslag. NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innst. Evt. merknad 1 Sogn og Fjordane 0 Dokumentet har delvis dårleg språk og må etter Generell merknad slutthandsaming på Landsmøte gjennomgå ein grundig språkvask. Ein god del «fyllsetningar» må vurderast å takast ut. Vi legg til grunn at ein slik språkvask vil inngå i ei fullmakt til Sentralstyre om å sluttredigere dokumentet. 2 Buskerud, Oslo 1 Strykes «vekst i» Akershus, og Senterkvinnene 3 Buskerud, Oslo, Akershus, og Senterkvinnene 4-6 Stryke deler av setningen «det verken mer marked eller mer stat, men» 4 Buskerud 5 Stryke «egen» 5 Buskerud, Oslo og 9-12 Erstattes med Akershus nytt avsnitt Norsk økonomi har vokst i mange år. Det har skapt muligheter og utfordringer. Senterpartiet vil løse utfordringene ved å ta i bruk folks skaperkraft og investere deler av nasjonalformuen i å utvikle framtids- Norge. Europa har opplevd en finanskrise med påfølgende sosial- og økonomisk krise. I dag er også norsk økonomi inne i en nedgang, det viser blant annet kommunenes reduserte skatteinntekter. Verden opplever en klimakrise, samtidig har oljeprisene falt. Utviklingstrekkene gjør at behovet for omstilling i norsk økonomi er raskt økende. Nasjonalformuen gir Norge en unik økonomisk styrke Senterpartiet vil bruke til å bygge et moderne produksjonsliv basert på fornybare naturressurser. Det vil danne basis for en fremtidsrettet utvikling i hele landet. 1

2 I privatøkonomien har gjennomsnittslønningene økt raskt og mye, samtidig har husholdningenes gjeldsandel økt. Felles arbeidsmarked med store deler av Europa gjennom EØS- avtalen, har bidratt til økende lønnsforskjeller som gir større økonomisk og sosial ulikhet i befolkningen. Senterpartiet vil sikre et arbeidsmarked som gir sysselsetting av fagutdannet ungdom, rettferdig inntektsfordeling med små lønnsforskjeller og lønninger tilpasset det norske kostnadsnivået. Dette vil danne basis for fortsatt utvikling av gode lokalsamfunn, velferdsstaten og integrering av folk fra ulike verdensdeler.» 6 Hordaland 9-12 Strykes «Landet er i vekst. Dette skaper (.), i hele landet.» 7 Buskerud, Oslo og Akershus Erstattes med ny setning Senterpartiet ser det som sin historiske rolle å forsvare en samfunnsutvikling som gir verdiskapning og utvikling i hele landet 8 Hordaland Endring «Senterpartiet vil ha en balansert rolle og» 9 Hordaland 24 Tillegg Senterpartiet mener at det må settes sterkere fokus på samhandlingsreformen. 10 Hordaland Stryke setning «Det er en tendens til at ( ) presses inn.» 11 Buskerud, Oslo, Akershus, og Senterkvinnene Strykes etter tankestrek økt sentralisering og ikke problematisere denne samfunnstrenden. 12 Hordaland 35 Tillegg Senterpartiet holder fast ved at det er politiske valg som bestemmer hvor sterk sentraliseringen skal være 13 Hordaland Stryke to første setningene, og innlede med endringsforslag «Senterpartiet er opptatt av å styrke valgfriheten (.), mulig å flytte til et lokalsamfunn man synes er spennende.» 14 Hordaland Erstatte «Vi er likevel opptatt av..» med «Vi er opptatt av å styrke valgfriheten mellom å bo på landsbygda, tettsteder eller i by.» 2

3 15 Buskerud, Oslo og Akershus Erstatte deler av setningen (..) det skal være mulig å bo og flytte til lokalsamfunn utenfor byene. 16 Buskerud, Oslo og 43 Strykes «vekst og» Akershus 17 Hordaland 43 Erstattes «vekst og næringsutvikling på bygdene» med «vekst og næringsutvikling i hele landet» 18 Oppland 44 Tillegg etter «(..) servicetilbud, god infrastruktur osv. Et viktig premiss for lokalsamfunnets kvalitet er enkeltmenneskets følelse av trygghet. Et lokalt forankra politi og nødetater gir alle opplevelsen av å leve i et trygt nærmiljø.» 19 Buskerud, Oslo, 45 Strykes «balansert» Akershus, og Senterkvinnene 20 Buskerud, Oslo og Akershus 47 Erstatte deler av setningen ( ) styrke valgfriheten og gi lokalsamfunn mulighet til å utvikle nye og eksisterende næringer i hele Norge. 21 Hordaland 48 Endre Mennesket i sentrum overskriften 22 Hordaland 69 Erstatte «Senterpartiet ønsker» med «Senterpartiet vil» 23 Hordaland Stryke f.o.m «Mens forrige århundre var preget av..» 24 Vestfold & Hordaland Stryke hele «Så langt det er mulig (.), selvstyrende enheter.» setningen 25 Vestfold 82 Endring «robust» erstattes med «forutsigbart» 26 Østfold 82 Endring «robust» erstattes med «bærekraftig» 27 Vestfold Strykes «Når det er behov for (.) egne frivillige nettverk.» 28 Vestfold 103 Ny setning De frivillige selskapene må styrkes. Forutsetter at forslag 27 vedtas 29 Hordaland Strykes «Når det er behov for. t.o.m. Det lokale selvstyret må derfor også styrkes.» 30 Hordaland 104 Endring «Senterpartiet er et folkestyreparti som vil styrke det Forutsetter at lokale folkestyret.» 31 Sogn og Fjordane Stryke avsnittet «Det gode lokale samfunnet preges ( ) lokalt til nærmiljøets beste.» forslag 29 vedtas Det vesentlige av dette står også i 3

4 32 Senterkvinnene Strykes Sivilsamfunnet er den delen av fellesskapet som ikke ligger under markedets makt eller det offentliges kontroll. 33 Hordaland Strykes «Det handler ikke t.o.m. ansvarsfølelsen for fellesskapet.» 34 Senterkvinnene 130 Tillegg For mange er nærskolen navet i lokalmiljøet; stedet der idrettslaget, korpset, 4H, trekkspillklubben og speideren har sin aktivitet. Endring av skolestruktur kan derfor også være en stor utfordring for frivilligheten. 35 Senterkvinnene Erstattes med nytt avsnitt "Frivillige organisasjoner har noen viktige fellestrekk som skiller dem fra næringsliv og offentlige aktører; organisasjonene er uavhengige og ikke profittbaserte. Aktiviteten baserer seg på frivillig innsats enten i form av ubetalt arbeid eller gaver. Drivkraften er et ønske om å påvirke, utvikle, bygge og bestemme. Samfunnet kan ikke, og skal ikke, styre mål og retning for frivillig arbeid. Det samfunnet kan gjøre er å anerkjenne det frivillige arbeidets egenart og legge til rette for at de kan drive sin aktivitet på egne premisser. Frivilligheten slik vi kjenner den er i endring. Like mange eller kanskje også enda flere er aktive i frivillige aktiviteter. Samtidig ser vi at frivilligheten i langt større grad enn tidligere bærer preg av kortvarig engasjement mot et spesielt mål. I tillegg ser en at tilskuddsordninger støtter opp under denne utviklingen ved at den ofte gis til tidsbegrensede prosjekter fremfor å sikre en kontinuerlig drift. Resultatet er bl.a. at langsiktig arbeid i frivillige organisasjoner svekkes, samtidig svekkes også frivilligheten som en arena for demokratiopplæring. avsnittet som startar på linje 124.(Sogn og Fjordane) 4

5 Vi ser også en utvikling der yrkesaktive foreldre sliter med å finne tid til å være frivillige i de tradisjonelle barne- og ungdomsaktivitetene. Resultatet er en profesjonalisering der både instruktør- og deltakerutgifter øker. Konsekvensene er spesielt negative for barn i familier med lav inntekt - de har rett og slett ikke råd til å la barna delta." 36 Hordaland 141 Tillegg At tema vold i nære relasjoner må inn som tema i skolen. Vold og overgrep skal tales og ikke ties i hjel. Menneskehandelsparagrafen er ikke tilstrekkelig for å bekjempe menneskehandel. Denne paragrafen må vurderes på nytt. 37 Hordaland & Senterungdommen 158 Tillegg «At alle kommuner skal låne ut utøvings- og møtelokaler til frivillige organisasjoner gratis.» 38 Vest-Agder 158 Endring Alle kommuner skal ha tilgjengelig øvings- og møtelokaler til utlån for lag og foreninger. 39 Oslo 162 Tillegg etter 162 Senterpartiet vil støtte lokalidretten også innvandreres egne idrettsorganisasjoner og lag. 40 Hordaland 165 Tillegg Aktivitetene skal hovedsakelig finansieres over det ordinære driftsbudsjettet og skal ikke koste mer enn det et tilsvarende tilbud ville kostet på fritiden. 41 Troms, Buskerud, Vest- Agder, Sogn og Fjordane, Vestfold, Nord-Trøndelag, og Senterungdommen 42 Senterkvinnene Erstattes med ny setning 43 Østfold Erstattes med ny setning Strykes At de lovbestemte rådene (for eldre, funksjonshemmede og innvandrere) legges ned, og erstattes av et felles råd der alle disse gruppene, sammen med eventuelle ungdomsråd samarbeider Opprette fellesråd for de lovbestemte rådene (for eldre, funksjonshemmede og innvandrere), der disse gruppene, sammen med eventuelle ungdomsråd, samarbeider. Utvide mulighetene for lokale samarbeidsordninger mellom de lovbestemte rådene for eldre, funksjonshemmede og innvandrere, samt eventuelle ungdomsråd. 5

6 44 Hordaland Erstattes med ny setning Etablere ungdomsråd som lovbestemt råd i alle kommuner. 45 Hordaland Endring «Ha en politikk som sikrer fellesrom» med «Sikre fellesrom og fellesområder både i planlegging» 46 Hordaland Strykes «Slike fellesrom inne og ute bør også.» 47 Vestfold, Buskerud, Nord-Trøndelag, Hordaland, Sogn og Fjordane, Akershus, Oslo og Senterkvinnene Stryke hele kulepunktet «At kommunene kvantifiserer hva frivillig innsats bidrar med» 48 Hordaland 177 Endre Gi økt støtte til det arbeidet som gjøres.osv. 49 Nord-Trøndelag 177 Redaksjonelt Stryk ordet «både», «frivilligsentraler» og ikke «frivillighetssentraler» 50 Vestfold 178 Nytt kulepunkt Stimulere til opprettelse av frisklivssentral i alle kommuner 51 Hordaland 183 Stryke «gjennom bedre prosedyrer og bruk av Altinn.» 52 Oslo 190 Nytt kulepunkt Si ja til å bevare søndagen som en dag for frivillighet, folkehelse og fellesskap, og si nei til flere søndagsåpne butikker 53 Oslo 190 Nytt kulepunkt Senterpartiet vil øke støtten til idrettens arbeid for å øke funksjonshemmedes deltakelse i idretten 54 Hordaland 190 Nytt kulepunkt Gi økt støtte til drift av organisasjonseide forsamlingshus og innføre momskompensasjon for investering i rehabilitering og nybygg av slike forsamlingshus. 55 Hordaland 190 Nytt kulepunkt Gjennomføre Kulturløftet 3 56 Senterkvinnene 190 Nytt kulepunkt Kommunal støtte til barns deltakelse i fritidsaktiviteter bør dekke både kontingent og deltakelse på aktiviteter, slik at reell deltakelse også er mulig for de som trenger slik støtte. 6

7 57 Vestfold 197 Tillegg Vi anbefaler at frivillige kommunesammenslutninger må skje på bakgrunn av folkeavstemminger 58 Vestfold Erstattes med nytt avsnitt Norge har en demokratiutvikling over 200 år. Det har lært oss at et velfungerende demokrati må endres i pakt med tiden 59 Buskerud Strykes «Dette forutsetter lokal kunnskap og at innbyggerne.» 60 Nord-Trøndelag og Buskerud Strykes «Jo større enhetene er (..) t.o.m. arbeide for bedre nærmiljøer.» 61 Buskerud Strykes Hele teksten strykes 62 Oslo & Senterungdommen Erstattes med nytt avsnitt Jo større enhetene er, jo vanskeligere er det å utvikle et nærdemokrati. Uavhengig av geografisk størrelse, blir det stor sosial avstand mellom de styrende og de styrte i større enheter. Senterpartiet mener det er en sammenheng mellom nærdemokrati og muligheten til å skape gode nærmiljø. De største byene i Norge har utfordringer når det gjelder folks mulighet til å påvirke utviklingen av sitt nærmiljø. Senterpartiet ønsker å demokratisere byene, gjennom å avvikle parlamentariske styreformer på kommunalt nivå i Norge, og overføre mer makt og myndighet til bydelsutvalgene. Senterpartiet ønsker en bydelslov som delegerer reelt politisk og 63 Vestfold Erstattes med ny tekst økonomisk ansvar. Senterpartiet vil: - styrke demokratiopplæringen i skolen. - at alle innbyggere skal ha like muligheter til demokratisk deltakelse og til å forme sine lokalsamfunn. - at politiske beslutninger fattes av folkevalgte organer, og ikke av byråkrati. - politikere må gis arbeidsforhold som stimulerer til rekruttering og deltagelse, og som muliggjør utøvelse av både ombuds- og styringsrollen. Uthevet tekst er ikke i Oslo sitt endringsforslag. Ellers likt. 7

8 64 Østfold Erstattes med ny setning Senterpartiet mener muligheten for å dele opp de største byene i kommuner bør være en naturlig del av en lokaldemokratireform, der innbyggerne selv har det avgjørende ordet. 65 Hordaland Endring Senterpartiet mener det kan være hensiktsmessig å dele opp de største byene i kommuner Strykes «Senterpartiet mener vi må dele opp de største byene i kommuner.» 66 Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane 67 Hordaland Erstattes «Ordninger med bydelsutvalg» med «Ordningen med bydelsutvalg eller bydelstyrer som enkelte byer praktiserer (eller har praktisert) er viktig for å sikre lokalt engasjement og nærhet mellom beslutningstagerne og folket. Senterpartiet vil stimulere til utvikling av slike ordninger i større byer og kommuner gjennom en egen bydelslov som delegerer reelt politisk og økonomisk ansvar.» 68 Aust- Agder Strykes «Oslo bør deles opp i flere kommuner ( ) må avvikles» 69 Hordaland Strykes «Oslo bør deles opp i flere kommuner ( ) t.o.m. over byedelsutvalgene.» 70 Sør-Trøndelag, Vest- Agder, og Nord- Trøndelag Stryke hele avsnittet «Oslo bør deles opp i flere kommuner med samme..» 71 Sogn og Fjordane Erstattes Gjennom ei eiga bydelslov må bydelsutval få delegert mynde og reelt politisk og økonomisk ansvar. Bydelsadministrasjonane må stå ansvarleg overfor bydelsutvala. 72 Hordaland Stryke «Oslo bør deles opp i flere kommuner ( ) t.o.m. over bydelsutvalgene.» 73 Rogaland 227 Tillegg «Parlamentariske styreformer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå i Norge må avvikles.» 74 Oslo 228 Tillegg Vi ønsker også å utrede om noen byer bør splittes opp i flere kommuner, for å ivareta hensynet til nærhet og folkestyre. 8

9 75 Hordaland 246 Endre «Vi ønsker å begrense» med «Vi vil begrense» 76 Sør-Trøndelag Strykes «Vi ønsker å fordele veksten i hele landet.» 77 Hordaland 256 Endring «Gjøre byveksten så arealmessig skånsom.» 78 Vestfold Erstattes Vekst i byer baseres primært på fortetting. 79 Oslo & Akershus Endring Gjøre byveksten så skånsom som mulig ved at samfunnsplanlegging i de mest urbane områdene baseres på fortetting og transformasjon innenfor en langsiktig grønn grense (dagens byggegrense), der dette ikke kommer i konflikt med jordvern. 80 Buskerud & Hordaland Stryke setningen «I spredtbygde strøk.» Svekker argumentasjonen til 1. setning (Hordaland) 81 Østfold 259 Erstattes Jobbe for grønne byer med bilfrie soner, grønne lunger og god fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. 82 Vestfold 259 Erstattes Bruke virkemidler som legger til rette for mindre privatbilisme i bysentra; primært i rushtiden. 83 Aust- Agder 259 Erstattes Jobbe for at sentrum av de store byene blir bilfrie. 84 Hordaland, Oslo og Senterkvinnene 259 Erstattes Jobbe for bilfrie sentrum i de største byene. Satse på gode kollektiv løsninger. 85 Sør-Trøndelag 259 Stryke Jobbe for et bilfritt Oslo sentrum. kulepunktet 86 Oslo & Akershus 260 Endring Desentralisere statlige arbeidsplasser 87 Oslo & Akershus 260 Nytt kulepunkt At det tilrettelegges for etablering av nye byer og tettsteder når tilgjengelig utbyggingsområder innenfor grønn grense er fullt utnyttet. Det må skje på arealer som ikke er i konflikt med matproduksjonsinteresser, og der forholdene ellers ligger til rette for kollektive transportløsninger og annen miljøriktig infrastruktur. 88 Sør-Trøndelag 262 Stryke «At det planlegges for nye byer og tettsteder.» 9

10 89 Hordaland 263 Endring At det i byer og tettsteder planlegges for fortetting langs kollektivlinjer der arealkonflikter knyttet til matjord er minimale. 90 Østfold 264 Erstattes At styring av kjøpesenteretablering kombineres med utvidet mulighetsrom for etalering av selvstendige butikker både i bysentrum og på mindre steder. 91 Vestfold 264 Erstattes Begrense etableringer av store kjøpesentra utenfor byer og tettsteder. 92 Østfold 265 Nytt kulepunkt At det åpnes for næringsetableringer knyttet til reiseliv og opplevelser i 100-metersbeltet for vann og vassdrag i distriktene. 93 Senterungdommen 265 Nytt kulepunkt At tettbygde strøk og byar som er i særleg vekst skal stimulere til å bygge meir i høgda for å ta vare på næringsareal, grønne lunger og god ferdsle for innbyggjarane. Føresetnad for å bygge høgt er at reguleringa er godt planlagt og tek omsyn til bumiljø og nærmiljø. 94 Buskerud, Oslo, og 267 Erstattes med Ny giv for utvikling og grønn verdiskapning Akershus ny overskrift 95 Buskerud, Oslo og 269 Strykes «Norge er i vekst.» Akershus 96 Buskerud, Oslo og Akershus Erstattes med nytt avsnitt Dette gjør at behovet for Senterpartiets verdier om å ta hele landet i bruk er større enn noen gang. Gode rammer for befolkningens liv legges i gode lokalsamfunn og i et miljø der naturen er i godt hold. Allerede i dag preges byene av lokal forurensning knyttet til stor biltrafikk og for mye av naturressursene på bygdene står ubrukt eller under dårlig forvaltning. Senterpartiet vil arbeide for et langt mer desentralisert bosettingsmønster enn i dag. En økonomisk politikk som vil øke lønnsomheten i produksjon basert på de fornybare naturressursene og utbygging av gode kommunikasjoner i hele landet skal danne grunnlaget for det. Vi vil hindre utbygging på 10

11 matjord og øke selvforsyningsgraden som er basert på norske ressurser. Det skal ivareta den framtidige matsikkerheten til en raskt voksende befolkning og sikre Norges bidrag til den globale matforsyningen i en tid med klimakrise 97 Buskerud, Oslo og 285 Strykes «balansert» Akershus 98 Senterkvinnene Strykes «Senterpartiet har en viktig styrke ( ), ikke bundet til noen av 1900-tallets store «ismer».» 99 Buskerud, Oslo, og Akershus Endring etter kolon Senterpartiet er et grønt alternativ til både de blå og røde partiene i norsk politikk. Vi er ideologisk forankret i troen på det frie myndige mennesket, folkestyret og forvaltertankegangen. Senterpartiets visjon for gode samfunn forutsetter en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser nasjonalt og globalt. Senterpartiets politikk forutsetter en velfungerende blandingsøkonomi hvor staten gjennom lovgivning og skattlegging legger rammer for markedskreftene. Det er summen av det vi gjør i fellesskap og det vi gjør som enkeltmennesker, som avgjør om vi lykkes 100 Hordaland Stryke avsnittet «Senterpartiet har en viktig (.), som avgjør om vi lykkes.» 101 Sogn og Fjordane Strykes «Senterpartiet har en viktig ( ) t.o.m. framtidas utfordringer.» 102 Sogn og Fjordane Endring «Vi har tru på ei blanding av offentlig» Forutsetter at 98 vedtas 103 Sogn og Fjordane Stryke setning «Senterpartiet er grunnleggende ( ) mye kraft i hele Norge.» 104 Hordaland Strykes «Senterpartiet er grunnleggende ( ) med å skape.» 105 Vestfold 300 Nytt hovedavsnitt etter linje 300 Miljø, klima og et bærekraftig samfunn Vår tids største utfordring knytter seg til klimaendringer. Vi må over på et grønnere samfunn og redusere bruken av fossil energi. Kampen for et bedre miljø krever at alle 11

12 106 Vestfold Strykes Hele avsnittet strykes 107 Østfold 301 Erstattes med Å bygge og bo i hele landet ny overskrift gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og tilstrekkelig kunnskap er viktige forutsetninger for en miljødugnad. Bruken og forvaltningen av energiressursene må være helhetlig og langsiktig. Senterpartiet vil bruke naturen på en klimavennlig måte. Hoveddelen av norske klimakutt må tas lokalt og innenlands. Stabil tilgang og pris på energi er en av de viktigste forutsetningene for et moderne samfunn. Vi har et ansvar for å dekke samfunnets energibehov, samtidig som vi skal sørge for at det skjer på en bærekraftig måte. Senterpartiet vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, biodrivstoff og fornybar energi. Reduserte klimautslipp gjennom produksjon av biogass må videreutvikles. Senterpartiet vil: At bio-, sol- og jordenergi skal bli den viktigste bæreren for oppvarming i offentlig og privat virksomhet. At alle offentlige kjøretøy skal gå på fossilfri energi. Arbeide for størst mulig bruk av tre i alle offentlige bygg. Iverksette et program for produksjon av varme basert på biobrensel. Være aktiv og positiv i forhold til energiøkonomiseringstiltak(enøk), og til informasjon om ENØK. Etter isolering av eldre boliger er et viktig miljøtiltak. 12

13 108 Rogaland 301 Erstattes med Boligpolitiske utfordringer ny overskrift 109 Rogaland 303 Tillegg «...over heile landet. Arealkonflikter knytta til bygging på dyrka mark er ei stor utfordring, sjølv om over 90% av landets areal er mindre produktivt. Det er avgjerande viktig at ein opprettheld eit skilje mellom landbruksproduksjon og boligbygging. Innanfor kjerneområde landbruk må det i utgangspunktet ikkje tillatast bygg som ikkje er knytt til landbruksdrift.» 110 Sogn og Fjordane Strykes «Et velfungerende boligmarked (.), er derfor avgjørende.» 111 Senterkvinnene Endring, tillegg I dag er det mye fokus på hvordan man kan bøte på pressproblemer i tettbygde strøk, men for lite fokus på hvordan man kan utløse boligbygging i spredtbygde strøk. 112 Rogaland 310 Tillegg «...i spredtbygte strøk. Difor må det lokalt gjerast avegingar mellom hensynet til landbruksproduksjon og spreidd boligbygging.» 113 Hordaland 315 Endring «effektiviteten» med «produktiviteten» 114 Sogn og Fjordane Erstattes «Antall byggeprosjekter går ned, ( ), og spesielt i distriktene.» med «Antall byggeprosjekt går ned, byggenæringa slit med lav produktivitet, høge byggekostnader og sosial dumping. Desse utfordringane gjer at norske ungdomar i minkande grad vel byggfag, ei utvikling vi må snu.» 115 Hordaland 317 Endring «Vi trenger derfor å bygge flere hus over hele landet.» 116 Sogn og Fjordane og Stryke hele «I boligmeldingen ( ) med tanke på forenkling.» Senterkvinnene avsnittet 117 Østfold Erstattes med nytt avsnitt I boligmeldingen «Byggje bu leve» (Meld. St. 17, ) skriver regjeringen at kvalitetskrav fra det offentlige på kort sikt kan føre til økte kostnader ved bygging av bolig, men at erfaringsoppbygging hos 13

14 118 Anne Beathe K. Tvinnereim aktørene og utbredelse av produktene vil gjøre at kostnadene reduseres på lengre sikt. I tillegg vil kvalitetskravene ha positiv effekt på salgspris, driftskostnader og bruksfleksibilitet. Det er imidlertid viktig at resultatet av kravene gjennomgås, slik at revisjon og forenkling bygger på fakta om både kostnader og effekter Strykes I boligmeldingen «Byggje bu lever» (Meld. St. 17, ) skriver regjeringen at nye og til dels omfattende krav fra det offentlige har mye av skylden for at prisen på nybygde boliger går opp. 119 Buskerud 323 Nytt avsnitt Måten vi bygger på er også klimapolitikk. Trebygninger inneholder store mengder bundet karbon, og er viktige karbonlagre. Andre byggematerialer bidrar derimot negativt til karbonbalansen.(skog 22) Byggsektorens direkte klimagassutslipp utgjør 14 % av de norske utslippene. Det meste av dette, 10 %, knytter seg til fremstilling og transport av byggevarer. Bare 4 % er knyttet til bygningers drift. Økt fokus på byggematerialenes CO 2 fotavtrykk er nødvendig for at byggsektoren skal bidra til å løse klimautfordringene 120 Sogn og Fjordane Stryke avsnittet «Boligmarkedet fungerer forskjellig (.) i sine hjem lenge.» 121 Sør-Trøndelag 325 Strykes -det siste kvartsekelet- 122 Hordaland Stryke avsnittet «I de spredtbygde strøk...» 123 Troms 336 Ny setning «Den settes den nye plan og bygningsloven i kraft. I det fremtidige arbeidet med forenkling må denne loven legges til grunn» 124 Senterkvinnene & Hordaland 337 Nytt punkt Det er et stort behov for faglært arbeidskraft innen byggog anleggsbransjen. SSB anslår at vi i 2025 vil ha behov for faglærte i byggebransjen. Senterpartiet vil heve statusen til fagarbeideren, og gjøre det mer 14

15 attraktivt for norske ungdommer å velge seg en fagutdanning 125 Hordaland 337 Nytt punkt Det er stort behov for faglærte innen bygg- og anleggsbransjen. Dette bildet styrker tidligere SSB forskning som anslår at vi i 2025 vil ha behov for faglærte i byggebransjen. 126 Østfold Erstattes med ny setning 127 Sogn og Fjordane Erstattes med ny setning Gjennomgå regelverket knyttet til boligbygging for å oppnå forenkling og kostnadsreduksjon, men ikke slik at det reduserer kravene til energieffektivitet og universell utforming. Tilføre midlar og styrke byggnæringa sitt store program Bygg 21. FOU-aktivitet, innovasjon og betre samarbeid vil gje ei meir produktiv, seriøs og bærekraftig byggebransje. Målet om 20 % effektivitetsvekst må innfriast. 128 Oppland & Senterkvinnene 129 Buskerud 341 Strykes «energieffektivisering og» 130 Hordaland & Rogaland Strykes «Det er ikke ønskelig at krav til.» 131 Buskerud 342 Nytt kulepunkt etter linje Strykes «Gå gjennom hele plan-og bygningsloven ( ) på et så høyt nivå som det vi ser i dag.» Sette krav til alle byggeprosjekters CO 2-fotavtrykk, basert på materialenes totale livsløp inklusiv gjenvinning av energi, slik at det oppnås årlig reduksjon i det samlede nasjonale fotavtrykket fra byggeprosjekter. 132 Buskerud 343 Nytt kulepunkt under Teknisk forskrift (TEK) må stille krav om livsløpsanalyse (LCA) og miljøvennlige bygningsmaterialer. 133 Oppland Erstattes med Tekniske funksjonskrav må stå i forhold til forventet bruk. nytt kulepunkt 134 Hordaland Stryke «Gå bort fra detaljerte krav» kulepunktet 135 Sogn og Fjordane & Senterkvinnene Stryk kulepunktene «Gå bort fra detaljerte tekniske krav.» og «Åpne for å reduserte krav til» 136 Sør-Trøndelag Endres Må skrives om da meningen er uklar. Kommentar 137 Østfold Endres til At det utvikles et program for boligbygging i distrikter som opplever at markedssvikt gjør boliginvesteringer 15

16 økonomisk mindre lukrative. Dette må ikke gå på bekostning av kvalitet og funksjonalitet som reduserer enkelte gruppers valgfrihet eller som skaper et boligmessig klasseskille mellom by og land. 138 Oppland Stryke hele «Åpne for reduserte krav..» kulepunktet 139 Oppland 348 Endres til Legge til rette for bruk av egne materialer. Ansvarlig utførende godkjenner slik bruk. 140 Senterkvinnene 348 Tillegg til kulepunkt Dette vil styrke uttak av egen skog, og dermed også vedlikehold av utmark. 141 Buskerud, Sør- Trøndelag, Vest-Agder, Stryke setningen «Senterpartiet har som utgangspunkt at folk må få bygge de har lyst.» Rogaland, Nord- Trøndelag, Sogn og Fjordane, og Senterkvinnene 142 Hordaland Endres «Senterpartiet har som utgangspunkt.» til «Kravet til 143 Anne Beathe K. Tvinnereim, Hordaland, Sogn og Fjordane, og Senterkvinnene Stryke hele kulepunktet jordvern står likevel fast.» «Starte et samarbeidsprosjekt med byggenæringen for å snu den negative og svært skadelige trenden med redusert effektivitet i byggenæringen» 144 Sør- Trøndelag 351 Tillegg «Starte et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene og byggenæringen.» 145 Østfold & Hordaland Stryke hele kulepunktet Legge til rette for at eksisterende bygninger kan transformeres til boliger og fritidsboliger. Det er viktig å få utredet om man kan gjøre det lettere for eiere å fradele og få bruksendringer på bygningsmasse. Dette eksisterer allerede, ble opprettet under den rød-grønne regjeringen og videreført av de blå-blå I pressområder er dette et stort problem, mister viktig næringsareal (Hordaland) 16

17 146 Sør-Trøndelag 356 Tillegg «Legge til rette for at kommunene gis mulighet til at eksisterende.» 147 Rogaland Erstattes med nytt kulepunkt Bruksendring av eksisterende driftsbygninger egnet til passiv næringsbruk, kan vurderes. Bruken må være forenelig med landbruksinteressene i området. 148 Aust-Agder 358 Nytt kulepunkt Senterpartiet vil at all etablert boligbebyggelse og gårdstun i LNF-områder skal defineres som spredt bebyggelse, slik at man slipper å dispensere fra Pbl for tiltak som ikke kommer inn under formålet i LNF. 149 Hordaland 359 Nytt kulepunkt Legge til rette for en styrking av faglærte innen bygg- og anlegg. 150 Hordaland 359 Tillegg Bruke Husbanken aktivt for å tilrettelegge for utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger. Disse skal være organisert gjennom kommunale eller private stiftelser eller som lavinnskuddsbolig i borettslag 151 Hordaland 359 Tillegg Etablere et statlig program gjennom Husbanken for å reduser antall bostedsløse gjennom flere kommunale boliger og aktiv bruk av kommunale garantier overfor private utleiere 152 Hordaland 359 Tillegg Styrke arbeidet gjennom Husbanken med å skaffe boliger til psyisk utviklingshemmede og for personer med psykiske lidelser. 153 Sogn og Fjordane 359 Nytt punkt Stille krav i anbodsprosessen for offentleg bygg at utførande byggefirma må ha program for lærlingar i byggfaga. 154 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Styrke husbanken med økt lånerammer. 155 Rogaland 360 Nytt kulepunkt BSU reguleres automatisk etter boligindeksen og den årlige sparerammen økes til kr og en samlet ramme til kr 156 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Senke kravet om egenkapital til 10 % 157 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Fjerne dokumentavgiften for førstegangsetablerere. 17

18 158 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Benytte kommunen som tomteutvikler for å motvirke økte boligpriser. 159 Rogaland 360 Nytt kulepunkt Tilby kommunale leieboliger. 160 Hordaland 365 Erstatte «næringer» med «eksportnæringer» 161 Oppland 365 Tillegg ( ), «men næringa har store utfordringer med sjukdom og forurensing. Dette må det ryddes opp i skal vi fortsatt ha fiskeanlegg i norske fjorder.» 162 Hordaland 368 Endring «Det norske folk eier fisken i havet, og går mot evigvarande privat eigarskap til norske fiskeressursar. 163 Sogn og Fjordane 376 Ny setning Senterpartiet vil ikkje svekke deltakarlova med krav til minst 50,1% aktive fiskarar. 164 Rogaland 376 Nytt avsnitt Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde Deltakerloven i norske fiskerier. Deltakerloven knytter fiskerettene til fiskerne selv. At vi har en slik hovedregel i fiskeripolitikken, gir en rimelig grad av trygghet: Retten til å fiske eies av folk som bor ved kysten. Et frislipp av hvem som skal eie fiskerettighetene, bringer inn helt andre eierinteresser, og veien til børs og utenlandske oppkjøp av fiskeressursene gjøres mulig 165 Sogn og Fjordane Strykes «Innenfor de rammene som ( ), under 11 meter fritt.» 166 Sør-Trøndelag 386 Erstattes med Senterpartiet vil åpne for enklere tilgang til startkvoter ny setning 167 Troms Erstattes med nytt avsnitt «Norge har særlige komparative fortrinn innen maritim og marine næringer, herunder fiskeri og havbruk. Som nasjon er vi i en særstilling ved at vi råder over store havområder, forvalter rike fiskeressurser og har en kystlinje som er godt egnet for havbruk. Globalt sett har vi med de naturressursene vi råder over en forpliktelse til å utnytte denne ressursen til å bidra til verdens matvareproduksjon. Norske sjømatprodukter er etterspurt over hele verden, og de fleste land har stor underdekning av egenprodusert sjømat. Som produsent av et høyverdig produkt har norsk havbruksnæring Se vedlegg «Nye forslag innen havbruk» for begrunnelse 18

19 ressurser til å bygge kompetanse og teknologi som i stadig større grad også bidrar til økt matproduksjon i andre deler av verden. Sjømatnæringen er også en distriktsnæring som er en forutsetning for opprettholdelse av en rekke kystsamfunn. Senterpartiet vil arbeide for: Å styrke Norges posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og ta ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst Å støtte opp om verdiskaping og aktivitet langs kysten gjennom videreutvikling av bærekraftige fiskerier og havbruk At havbruksnæringen sikres en forutsigbar vekst gjennom omforente kriterier, og at veksten skjer gjennom tildeling av nye konsesjoner. En langsiktig og forutsigbar vekst vil imøtekomme behov for å planlegge investeringer som gir store ringvirkninger og det vil sikre at Norge blir i stand til å møte en stadig økende etterspørsel fra verdensmarkedene etter Norges fremste merkevare, Norsk Laks. Dette vil også bidra til økt vilje til innovasjon, og investeringer i distriktene som vil bidra til å styrke kystsamfunn. Å sikre matproduksjonen på land og i sjø. For de marine næringene forutsetter dette at det settes av tilstrekkelig med arealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for settefiskproduksjon er en forutsetning for produksjonen og sikrer god dyrevelferd. For å ivareta fremtidig konkurransekraft er det viktig at tilgangen til arealer sikres uten at næringen 19

20 ilegges nye særavgifter. Eksisterende skatter og avgifter må i større grad tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg. Sp vil innføre en arealavgift på havbruk som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der anleggene ligger. At alle de tiltakene som allerede er iverksatt for å hindre rømming og redusere spredning av lakselusen får virke, og at myndighetene og næringa bidrar til betydelige midler til FoU, slik at forvaltningen av havbruksnæringen blir kunnskapsbasert. At det skal legges til rette for vedvarende utvikling av teknologi rundt havbruksnæringen samtidig med at vi nyttiggjør de konkurransefortrinn som kysten og havstrømmene gir. For at næringen skal lykkes med å oppnå kriteriene for vekst ønsker Sp at mer av offentlige midler som settes av til FoU skal øremerkes prosjekter som bidrar til å løse utfordringene i havbruksnæringen med videre utvikling og kommersialisering av biologiske og tekniske løsninger. Sp er opptatt av at kravene myndighetene stiller til næringen skal være teknologinøytrale.» 168 Sør-Trøndelag Erstattes med Oppdrett er en svært viktig næring for Norge. ny setning 169 Vestfold Strykes «De største utfordringene ( ) også i denne næringen.» 170 Senterkvinnene 392 Strykes «De største utfordringene knyttet til denne oppdrettsnæringen.» 171 Sør-Trøndelag Erstatte De største utfordringene næringen har i dag er oppdrettsnæringen er miljø, fisk som rømmer, tilgang på 20

21 areal og fiskehelse. I den videre utviklingen av næringen er det viktig å finne bedre løsninger som ivaretar hensynet til andre sjøbaserte næringer, fiskehelse og miljøet. Tradisjonelt har man tildelt konsesjoner for blant annet å regulere produksjonen og å ivareta miljø og fiskehelse. Næringen består i dag et begrenset antall oppdrettselskap som leverer til et globalt marked. Nasjonale produksjonsreguleringer har mistet sin betydning. Det er viktigere å sette krav til produksjonsprosessen enn produksjonsreguleringer. Til samme tid må man vurdere tiltak for å åpne for nye aktører for å sikre et større mangfold i aktørbildet. 172 Hordaland Strykes «Som næringen nå utvikler seg ( ) t.o.m. også i denne næringen.» 173 Sogn og Fjordane Endres «Som næringen utvikler seg» til «Inntil oppdrettsnæringa får kontroll over rømmingsproblematikken må ordninga med konsesjonar vidareførast.» 174 Oppland 395 Tillegg «( ) produksjonsreguleringer i lukkede annlegg.» 175 Sogn og Fjordane 397 Ny setning Senterpartiet går inn for at kommunar kan pålegge arealavgift og eigedomsskatt på oppdrettsanlegg. 176 Hordaland Endring etter 1.setning «Senterpartiet mener at miljø og dyrehelse ( ). Vi vil legge til rette for utvikling og ibruktaking av nye og sikrere teknologier som f. eks. lukkede anlegg i sjøen, sikrere merder og anlegg som beholder fisken på land i en lengre periode enn i dag. Vi vil innføre en miljø- og FoU-avgift på omsatt kvantum oppdrettsfisk som skal finansiere utvikling av bedre miljø- og dyrehelseløsninger i næringen. Vi vil innføre ordninger med «grønne konsesjoner» som innebærer høyere miljøkrav enn i dagens konsesjoner. Vi tror dette vil bidra til innovasjon og nødvendig fornying av næringen. 21

22 Senterpartiet legger også vekt på at man på denne måten kan bidra til å spre produksjon og aktivitet geografisk, og er særlig opptatt av at det ved konsesjonstildelinger stilles krav om lokalt eierskap. 177 Sør-Trøndelag Strykes «Oppdrett på land og lukkede anlegg til sjøs er slike teknologier.» 178 Sør-Trøndelag Endres «Slike produksjonsanlegg bør kunne etableres» til «Produksjonsanlegg som kan påvise at de ikke påvirker miljøet negativt, samtidig som krav til fiskehelse ivaretas, bør kunne etableres konsesjonsfritt.» 179 Sør-Trøndelag 403 Tillegg, nytt punkt For å utvikle havbruksnæringen, dennes leverandørindustri og for å finne bedre løsninger for miljø, fiskehelse og arealbruk er teknologiutvikling og kompetanse viktig. Det må etableres et strategisamarbeid mellom oppdrettsselskapene, leverandørindustrien, undervisnings- og forskningsmiljøet og myndighetene for en samordnet nasjonal innsats. Et flerårig forskningsprogram for havbruk og sjømat må etableres for å følge opp strategien. 180 Oppland 403 Nytt avsnitt etter 403 Sett fart i det grønne skiftet! Senterpartiet ønsker å sette fart i det grønne skiftet der vi trapper ned vår avhengighet av fossil verdiskaping, og i sterkere grad satser på grønne næringer og fornybare ressurser. Utfordringene i verden med klimaendringer, befolkningsvekst og sikring av matproduksjonen krever ny teknologi og nye løsninger. Allerede i dag har vi en stor verdiskaping fra bioøkonomien knytta til jord- og hagebruk og tilhørende matindustri. I tillegg kommer en betydelig verdiskaping innen skog og andre arealbaserte ressurser, bl.a. fornybar energi. I åra som kommer ser vi for oss at stadig flere typer produkter kan framstilles fra biomasse. Vi vil også 22

23 se en mye sterkere energieffektivisering der vi får langt høyere verdiskaping ut av de enkelte ressursene. Utvikling av cellulose som kan brukes til dyrefôr, emballasje, vaskemiddel og kosmetikk er et eksempel. Tang og tare til dyrefôr og økt bruk av trevirke som byggemateriale noen andre. Den sterke veksten i elbilsalget i Norge og økt interesse for grønt reiseliv viser også at det skjer noe på dette området. Forbrukerne skal ha mulighet til å gjøre de miljøriktige valgene fordi de utkonkurrerer de fossile valgene ved å være både bedre og billigere. Norge har alle forutsetninger for å kunne gjøre det grønne skiftet. Vi har råstoffene, kompetansen og teknologien. Det vi mangler av kompetanse og teknologi må vi sørge for å skaffe oss. Senterpartiet ønsker en sterkere satsing på FOU for grønn vekst. Det vil ikke minst kunne gi nye muligheter i innlandsfylkene og for nye arbeidsplasser i distriktene. Norge har hatt tradisjon for å satse tungt når store, nye næringer skal etableres. Slik bør det også være i det grønne skiftet. Senterpartiet mener at en del av oljefondet bør stilles til disposisjon som et innovativt redskap for en slik satsing 181 Hordaland 403 Tillegg Innfør omsetningsavgift på omsatt fisk og smolt som skal utnyttes til utvikling og forsking innen næringa. 182 Senterungdommen 404 Endring i overskrift «Oljefondet» til «Statens Pensjonsfond Utland» Hvis vedtatt vil «oljefond» i teksten erstattes med «SPU». 183 Sogn og Fjordane Strykes Hele kapittelet strykes Hører ikke hjemme i «Gode nærmiljø» (Sogn og Fjordane) 184 Sør-Trøndelag Strykes «..til å utvikle godt betalte og kompetansetunge. 23

24 185 Rogaland 430 Nytt avsnitt Senterpartiet mener en større del av oljeformuen vår må plasseres i Norge gjennom investering i infrastruktur. Det må bevilges mer penger og det må etableres statlige låneordninger til gunstig rente for nye bompengefinansierte samferdselsprosjekter. 186 Sør-Trøndelag 438 Tillegg Som et første ledd i denne omleggingen må Statens petroleumsfond utland åpne opp for regional forvaltning i unoterte aksjer. Her er lokal kompetanse avgjørende. Dette kan gi mindre teknologibedrifter mulighet til å kommersialisere teknologi for et internasjonalt marked, samtidig som avkastningen til Staten ikke blir noe dårligere enn alternativ plassering. 187 Oppland 439 Tillegg Oljeindustrien ble tuftet på fellesskapets verdier. Olja skaper nasjonalt store verdier langs kysten, men gir også sentraliserende virkning for resten av landet. En begrenset del av oljefondet må stilles til rådighet for større næringsutvikling i de delene av landet som ikke har oljeindustri. Arbeidet med utvikling av ren energi og utfasing av fossilt brensel må få en fartsøkning. Norge må bli en metropol i forsking og utvikling av fornybar og ren energi. Oljefondet må brukes innovativt som en katalysator i denne satsningen. 188 Hordaland 441 Erstattes med Øke matproduksjon på norske ressurser ny overskrift 189 Sør-Trøndelag Flytt avsnitt «Utnytt hjemmemarkedet for kjøttproduksjon» flyttes etter kapittelet om «Fisk og oppdrett» og over kapittelet om «Oljefondet» 190 Østfold Endres til Det er grunn til å se helheten innen matproduksjon i utformingen av en moderniseringspakke, både husdyr, korn og grønnsaker. Rammevilkår og produksjonsapparat må tilpasses naturgitte fortrinn, etterspørselen i markedet og forbrukernes forventning til kvalitet og 24

25 matsikkerhet. Vi importerer hvert år store mengder landbruksvarer mens landet gror igjen. 191 Vestfold Redaksjonelt «Senterpartiet mener t.o.m. landbruket.» er en gjentakelse av setningen i Buskerud 456 Tillegg Trygg mat og økte kornpriser Det er dokumentert at kosthold og helse er tett sammenknyttet, og det er derfor en helseinvestering for fellesskapet å sikre befolkningen trygg mat av god kvalitet. Det er også dokumentert at dyrehelsen påvirker produktets kvalitet. Mennesker og dyr lever i samme økologiske nisje når det gjelder mikrober og smittesykdommer. Tilrettelegging for en trygg matproduksjon vil koste, men likevel lønne seg gjennom verdien av bedret folkehelse. Priser og overføringer til grovfôrbasert husdyrproduksjon må økes, i tillegg til at kornprisen må økes for å styrke lønnsomheten i jordbruket. Kraftfôrprisen må settes opp for å skape en jevnere konkurransesituasjon innad i jordbruket, og legge til rette for økt bruk av lokale ressurser. 193 Buskerud 456 Nytt avsnitt Grønt Karbon Det er bedre dokumentert at klimaendringene er menneskeskapt enn at sigarettrøyking er helseskadelig. Den viktigste forurensningen er CO2 i luften, den viktigste årsaken til CO2 utslipp er forbrenning av olje, gass og kull, fossilt karbon. Disse utslippene må reduseres, derfor mener SP at vi må systematisk legge til rette for at all energi kommer fra fornybare energikilder. Karbon brukes som byggesteiner i en rekke materialer som menneskene trenger, disse karbonene er i dag 25

26 hovedsakelig fossile, men de kan i praksis like gjerne være fornybare. Karbon byggeklossene må i større grad komme fra fornybare karbonkilder. For å kunne gjennomføre denne visjonen må en bruke økonomisk stimulans og lovverk for overgang til fornybar energi i samfunnet, samt sterke økonomiske stimuli fra staten slik at det blir lønnsomt å erstatte svart karbon fra oljeraffineriene til grønt karbon fra bioraffineriene. Bioraffinering av tømmer på Tofte eller Follum i Buskerud må bli eksempler på grønn industriell virksomhet som følger opp tradisjonen fra Borregård. Lønnsomheten i hele verdikjeden må styrkes ved at CO2 avgiften økes brukes til en kraftig lønnsomhetsbedring fra skogkultur til ferdig grønt produkt. 194 Hordaland Strykes «Vi må være nysgjerrige ( ) t.o.m. fremgang og suksess.» 195 Hordaland Endring At private stimuleres til å investere i næringsvirksomhet gjennom sparing i aksjer og fondsplasseringer. 196 Hordaland Erstattes med nytt kulepunkt Sikre at entreprenørskap er et gjennomgående fag i grunnskolen og videre utdanning der dette er relevant. 197 Vest-Agder Erstattes med Sikre at entreprenørskap er et gjennomgående tema i nytt kulepunkt 198 Rogaland Erstattes med nytt kulepunkt 199 Hordaland Stryke kulepunktet 200 Oslo 496 Nytt kulepunkt etter Oslo 496 Nytt kulepunkt etter 496 utdanningsløpet. Sikre at læreplanene vektlegger egenskaper og ferdigheter som nysgjerrighet, kreativitet og nytenking gjennom hele utdanningsløpet fra 1. klasse til fullført høyere utdanning. «Bruke ulike (.) samarbeid med de ulike bransjene.» Senterpartiet vil utarbeide en handlingsplan for overgang fra petroleumsbasert industri til fornybarbasert industri. Senterpartiet vil at Innovasjon Norge tar initiativ til samarbeid mellom myndighetene, finansnæringen og gründere, FoU-aktiviteter. 26

27 202 Oslo 496 Nytt kulepunkt etter 496 Senterpartiet vil styrke satsingen på kompetansearbeidsplasser i distriktnorge. 203 Buskerud, Oslo, og 497 Erstattes «fleksibilitet» med «mulighetene» Akershus 204 Hordaland 497 Ny overskrift Sikre stabiliteten i det morderne arbeidsmarkedet 205 Hordaland I hele kapittelet roter en med begrepet pendler. For å være pendler er bl.a. kravet at en er lønnstaker og overnatte borte på grunn av jobb, regelmessige hjembesøk, selvstendig bolig etc. I de fleste tilfeller en omtaler pendlere her er det med krav på fradrag for daglig jobbreise. Det er noe annet. 206 Hordaland Strykes «Samtidig med urbaniseringen (.) t.o.m. omlandskommunene rundt byene.» 207 Sogn og Fjordane & 502 Tillegg «( )av sentralisering og arbeidsinnvandringer, har Senterkvinnene storsammfunnet.» 208 Sogn og Fjordane Strykes «Hvis det skal være attraktivt (.)Først og fremst må det være mulig å få seg arbeid.» 209 Hordaland 507 Endring «ut av de store byene» med «ut av hovedstadsområdet» 210 Senterkvinnene 510 Tillegg Det må settes sterkere fokus på samhandlingsreformen og muligheter for arbeidsplasser som følge av den. 211 Vest-Agder 518 Strykes «Ta i bruk skatteincentiver for» 212 Sogn og Fjordane og Stryke «Ta i bruk skatteincentiver ( ) dermed mindre Senterungdommen kulepunktet arbeidsreiser.» 213 Troms, Hordaland, og Strykes «Sikre at dem som pendler innenfor en naturlig Vestfold arbeidsmarkedsregion, ikke får uforholdsmessig store 214 Rogaland Stryke deler av setningen belastninger på grunn av bompenger.» «Sikre at dem som reiser pendler innenfor en naturlig arbeidsregion, ikke får uforholdsmessig store belastninger på grunn av bompenger.» 215 Sør-Trøndelag 525 Tillegg «( ) tog, bane, buss, båt og ferje.» 216 Oppland 529 Tillegg, utvide kulepunktet Styrke KID ordninga (Kollektivtransport i distrikta), herunder bestillingsruter til busstakst. Kommentar 27

28 Legge til rette for bedre koordinering av eksisterande rutetilbod. (Expressbusser, lokalruter og bestillingsruter) 217 Hordaland 530 Tillegg Staten øker sin andel av utbygging av kollektiv infrastruktur til minst 70 %. 218 Sør-Trøndelag 532 Erstattes «en nasjonal» med «en regional» 219 Sogn og Fjordane Stryke «Ha en nasjonal plan for pendlerparkering.» kulepunktet 220 Vestfold & Nord Stryke «Gi skattelette til pendlerne og innføre regler» Trøndelag kulepunktet 221 Sør-Trøndelag Erstattes med nytt kulepunkt Innføre bestillingstransport i distriktene, som et godt brukertilpasset alternativ til ruter som går sjeldent og som få benytter seg av. 222 Hordaland & Rogaland 535 Stryke «og skole» 223 Senterungdommen 537 Stryke setning «Både tog, buss og bane må tilby.» 224 Vestfold Endring Pendlerne må ha bekvem sitteplass og nettilgang. 225 Sør-Trøndelag 537 Tillegg «Både tog, buss, bane, båt og ferje» 226 Rogaland 539 Nytt kulepunkt For å balansere dagens sterke sentraliseringstendenser, styrke mulighet for utvikling og bosetting i hele landet og utvide pendlerradiusen, vil vi arbeide for et nasjonalt nett av høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept, som inkluderer regional- og godstrafikk i tillegg til langdistanse. 227 Oslo 539 Nytt kulepunkt Senterpartiet vil gi kommunene større frihet til også å drive næringsutvikling i kommunen, blant annet for å organisere overgangen til fornybarsamfunnet 228 Rogaland 539 Nytt kulepunkt Grønne datasenter - en ny næring: Etablering av grønne datasenter kan bli en viktig ny kraftkrevende næring for Norge. Vi har alle forutsetninger for å lykkes med dette i Norge. Senterpartiet vil: 28

29 - Sikre grønne datasenter kraft på samme vilkår som øvrig kraftkrevende industri. - Legge nye fiberkabler til utlandet når det bygges nye kraftkabler ut av landet. - Be regjeringen sammen med næringen legge frem en egen strategi om grønne datasentre 29

30 Vedlegg til endringsforslag nr. 167 Nye forslag innen havbruk Når det gjelder dokumentets del om fiskeri og havbruk så viser Troms Senterparti viser til Senterpartiets vedtatte stortingsvalgprogram , der det det fremgår følgende: «Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Vi vil styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet i nord. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og for å skape verdier.» «Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Senterpartiet er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn. Senterpartiet mener det er avgjørende å sikre videre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forutsigbare rammebetingelser. Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter for havbruksnæringa og nødvendig landareal for settefiskproduksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring.» I Senterpartiets vedtatte politikk legger vi til grunn at vi skal utnytte landets komparative fortrinn med vår lange kyst, med lave temperaturer og gode strømforhold i havet for økt «grønn matproduksjon» i havet - den «blå åker» i en verden som trenger mer mat, og sunn mat, som følge av den store befolkningsveksten. Det er dette fortrinnet vi Senterpartiet ønsker å legge til grunn for fremtidig havbrukspolitikk. I forslaget til landsmøtet fremheves det at Senterpartiet vil ta til orde for lukkede anlegg og anlegg på land. Til dette vil vi påpeke følgende: Det er legitimt at vi som parti og stiller krav til hva som er akseptabel effekt av en aktivitet. Basert på faglige innspill bør vi derimot tørre å sette et mål på hva som er akseptabel effekt av en aktivitet. Dette gjelder f.eks. slik vi gjør ift tap av landbruksjord til boliger/veiutbygging, effekt av petroleumsnæringen på CO2 utslipp, seismikk og utslipp til havet, effekt av vannkraftutbygging og utbygging av strømnettet etc. Vi som parti bør imidlertid ikke stille krav til hvilken teknologi som skal brukes for å oppnå kravene/holde seg innenfor akseptable grenser for påvirkning. Vårt mål som parti bør derfor være at det settes målbare kriterier for hva som skal være grunnlaget for vekst i havbruksnæringen. Hovedfokus bør være knyttet til vedvarende lave nivåer av lakselus, og stille krav ift rømming. Vi som parti bør også fokusere på at en har FoU midler tilgjengelig for å utvikle, teste ut og kommersialisere ny teknologi - både den som er basert på dagens teknologiplattform og andre driftsformer. Her foregår det svært mye spennende satsing i næringa, og det er viktig at vi som parti er åpne for flere ulike teknologiske løsninger. Litt bakgrunnsinfo ift. næringens arbeid med videreutvikling av teknologi: Vi har fantastiske naturgitte fortrinn for produksjon av laks og ørret med bruk av hav- og kyststrømmene som sørger for friskt vann gjennom merdene. Dette bidrar til at fisken som produseres blir av meget god kvalitet som etterspørres i en rekke markeder. Dette gjør av vi produserer laks og ørret svært arealaffektivt (14 millioner måltider med laks hver dag på et areal som tilsvarer Andøya), med meget lavt energibruk og med lite bruk av fôr (laks trenger 1,2 kg fôr for å vokse 1 kg). Det har vært en stor teknologiutvikling i næringen og den vil fortsette i årene fremover. Lukkede anlegg på land eller i sjø er ikke ferdig utviklet teknologi, og investeringene er betydelige. Lukket teknologi på