Innst. S. nr. 98. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000 St.prp. nr.

Transkript

1 Innst. S. nr. 98 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000 St.prp. nr. 32 ( ) Til Stortinget 1. SAMMENDRAG Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2000 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet. Det finanspolitiske opplegget presentert i Nasjonalbudsjettet 2000 og Gul bok 2000 var basert på at finanspolitikken skulle virke nøytralt på norsk økonomi. Virkningen på økonomien er målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Denne retningslinjen for budsjettpolitikken er opprettholdt gjennom budsjettåret slik at anslag på regnskap ved ny saldering av budsjettet fortsatt gir et nøytralt budsjett målt på denne måten. Den finansielle balansen i statsbudsjettet er vesentlig bedret gjennom budsjettåret. Anslagene for netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet er i hovedsak som følge av høyere oljepris økt med 76 mrd. kroner og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er redusert med 3,8 mrd. kroner siden saldering av budsjettet høsten Budsjettunderskuddet er redusert til tross for at det er foretatt en gjeldsnedskrivning for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner samt at budsjetterte inntekter fra salg av bankaksjer på 3,2 mrd. kroner først vil bli inntektsført i Samlet sett har andre forhold dermed bedret den oljekorrigerte budsjettbalansen med 13,7 mrd. kroner. Bedringen i budsjettbalansen kan i hovedsak tilskrives 17,2 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet. Denne økningen er i stor grad en konsekvens av følgende forhold: Regnskapet for 1999 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert. De høyere skatteog avgiftsinntektene er i stor grad videreført til Ligningsresultatet for etterskuddspliktige for inntektsåret 1999 viser vesentlig høyere utlignet skatt for denne gruppen enn anslått i Nasjonalbudsjettet Et høyere nominelt forløp ved at både pris- og lønnsveksten fra 1999 til 2000 ble høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Disse tre forholdene har begrenset betydning når en beregner innretningen av budsjettet målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet og forklarer derfor at bedringen i budsjettbalansen ikke har medført et strammere finanspolitisk opplegg. Utgiftene er økt med 6,0 mrd. kroner siden saldert budsjett. Bevilgningen til gjeldsnedskriving for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner og økte anslag på renteutgifter på 1,0 mrd. kroner er da ikke inkludert. Økningen i utgifter må blant annet sees på bakgrunn av at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble vedtatt at økte utgifter på til sammen 2,7 mrd. kroner dekkes gjennom økte inntekter. I tillegg er det i 2. halvår fremmet forslag om økte utgifter på vel 3 mrd. kroner. Denne økningen gjelder i stor grad kompensasjon for feriepengeavsetninger for 2 ekstra feriedager i kommuneforvaltningen og kompensasjon for utgifter i forbindelse med læreroppgjøret til kommuneforvaltningen og økte anslag for utgifter under folketrygden. Ved framlegget av Gul bok 2000 ble den reelle utgiftsveksten på statsbudsjettet fra 1999 til 2000 anslått til 2½ pst. Den underliggende reelle utgiftsveksten anslås nå til 2¼ pst. til tross for at utgiftene i 2000 har økt med 6,0 mrd. kroner. Dels skyldes dette at det underliggende utgiftsnivået i regnskapet for 1999 ble om lag 2 mrd. kroner høyere enn forutsatt ved framlegget av Gul bok I tillegg har bevilgningene til inntektsoppgjør blitt høyere på grunn av høyere pris- og inntektsvekst gjennom 2000 enn forutsatt. Dette gjelder også kompensasjon til kommuneforvaltningen for

2 6 Innst. S. nr feriepengeavsetninger i forbindelse med ekstra feriedager i Økte bevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjørene bidrar ikke til å øke den reelle underliggende utgiftsveksten. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan budsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 1999 til anslag på regnskap 2000 og siden framleggingen av Gul bok Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2000 (mill. kroner) Saldert budsjett 2000 (St.prp. nr. 32) Endringer 1. halvår Endringer 2. halvår I kap. 4 i proposisjonen er det gitt oversikt over statsregnskapet for 2000 pr. 30. september Det er i proposisjonen videre redegjort nærmere for utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2000 etter at budsjettet ble saldert desember 1999 samt en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov, jf. tabell 1.1 og 1.2 nedenfor. Mindreutgift Anslag på regnskap 1. Statsbudsjettet A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens petroleumsfond = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens petroleumsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i fondet = Overskudd i Statens petroleumsfond Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond Overskudd Kilde: Finansdepartementet Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2000 (mill. kroner) Saldert budsjett 2000 Endringer Endringer Anslag på (St.prp. nr. 32) 1. halvår 2. halvår regnskap Utlån, aksjetegning m.v Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Kilde: Finansdepartementet

3 Innst. S. nr Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 7,1 mrd. kroner. Inkludert i dette beløp er 1,0 mrd. kroner som Stortinget bevilget ved behandlingen av Dokument nr. 8:1 ( ), jf. Innst. S. nr. 24 ( ). Folketrygdens inntekter er økt med 3,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3,5 mrd. kroner til 52,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at dette beløp skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at folketrygdens finansieringsbehov for 2000 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp. Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av varer, medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene forventes imidlertid i hovedsak først å kunne bli utbetalt i senere år. Nysaldert budsjett foreslås derfor å bli gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten S t e i n a r B a s t e s e n, slutter seg til forslag til vedtak II, om at finansieringsbehovet for folketrygden for 2000 skal dekkes ved statstilskudd. K o m i t e e n viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til sin merknad til forslag om å bevilge midler til kjøp av medisinske operasjoner og tjenester i utlandet i 2000 i kapittel 2.3 i Innst. S. nr. 24 ( ). I merknaden heter det at: "Disse medlemmer viser til svarbrevet fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 1. november 2000 der det sies at det ikke vil være mulig å få effekt av en slik ordning i inneværende år, men at mye av rammeverket rundt en ordning kan klargjøres i år, og at "ordningen skal kunne være operativ det meste av 2001". Disse medlemmer viser til at en bevilgning for inneværende år derfor ikke vil kunne få praktisk nytte. En bevilgning for inneværende års budsjett kan åpenbart ikke benyttes i år og vil derfor også være i strid med bevilgningsreglementet der det forutsettes at budsjetteringen skal være realistisk. Disse medlemmer går inn for at det gis mulighet for at pasienter skal få nødvendig helsehjelp, innenfor en tidsfrist knyttet til forsvarlig medisinsk faglig skjønn, i utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det vil være naturlig at en betydelig økning i omfanget av kjøp av operasjoner i utlandet knyttes opp til Stortingets ordinære behandling av statsbudsjettet for 2001." D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det i denne proposisjonen er lagt til grunn at 975 mill. kroner av bevilgningen på 1 mrd. kroner ikke kan brukes før til neste år. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning bekrefter dette det urealistiske i bevilgningen, som disse medlemmer påpekte i Innst. S. nr. 24 ( ). Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t konstaterer som et fremskritt at Regjeringen nå fokuserer mer på budsjettets reelle underliggende utgiftsvekst enn på budsjettbalansen. Likevel kan det være grunn til å problematisere det forhold at forskjellige utgifter holdes utenfor beregningen av den underliggende utgiftsveksten fordi de er engangsutgifter. Når forskjellige engangsutgifter av ikke ubetydelig størrelse dukker opp hvert eneste år, kan det være relevant å mene at disse utgifter ikke teknisk uten videre skal sjaltes ut ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sammenheng også til at det opplagt gir etterspørselsimpulser i økonomien når en gjeld på 6712 mill. kroner ettergis. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer videre at skatteog avgiftsinntektene er blitt 17,2 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Dette forhold alene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder å balansere budsjettet på øret slik det er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det annet undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig - enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter. For det tredje er det slik at f.eks. viktige størrelser som arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt om lag den forutsatte utvikling til tross for at finsiktingen har feilet totalt, og at dermed finanspolitikken er endret gjennom budsjettåret. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til at skatte- og avgiftsinntektene for 2000 ifølge Regjeringens anslag viser seg å bli 43 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Ca. 26 mrd. kroner skyldes økte inntekter fra oljevirksomheten, og ca. 17 mrd. kroner kommer fra fastlandsøkonomien. Til sammenligning kan det nevnes at sentrumspartienes historiske pengeflytting i forliket var på ca. 20 mrd. kroner.

4 8 Innst. S. nr D e t t e m e d l e m understreker at dette viser den store rikdommen i det norske samfunnet. Men på tross av dette finnes det store uløste oppgaver; i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Problemet er å skape realøkonomisk rom for å løse disse oppgavene i en situasjon der kapasiteten i økonomien på mange områder er fullt utnyttet. I dag er det mangel på hender, ikke på penger som hindrer oss i å møte flere av disse utfordringene. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett lagt fram en plan som skal øke tilgangen på arbeidskraft. D e t t e m e d l e m peker også på at en ytterligere økning av inntektene fra oljevirksomheten viser at det er god grunn til å vurdere nivået på letevirksomheten på norsk sokkel på nytt. Når kapasitetsproblemer hindrer bruk av inntektene fra oljevirksomheten innenlands, bør hensynet til framtidige generasjoners mulighet til å ta egne valg i forhold til forvaltning av oljeformuen tilsi at vi senker utvinningstempoet. Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale miljøproblemene, understreker dette poenget. Som storprodusent av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter d e t t e m ed l em s oppfatning bør også fremtidens generasjoner få anledning til å være med på å bestemme forvaltningen av oljereservene. 2. FORSLAG OM ENDRINGER I SKATTER OG AVGIFTER Regjeringen foreslår i proposisjonen følgende endringer i bevilgningen for skatter og avgifter for 2000: Tabell 2.1 Forslag om endringer av skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt m.v Fellesskatt Avgift av arv og gaver 70 Avgift Skatter og avgifter på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt Særskatt på oljeinntekter Produksjonsavgift Arealavgift Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet 70 Avgift Tollinntekter 70 Toll Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. 70 Avgift Avgift på tobakkvarer 70 Avgift Avgift på motorvogner m.m. 71 Engangsavgift på motorvogner m.m Omregistreringsavgift Avgift på bensin Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn Avgifter på båter m.v. 71 Avgift på båtmotorer Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift Avgift på mineralolje m.v. 70 Avgift på mineralolje Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER)

5 Innst. S. nr Kap. Post 5555 Sjokolade- og sukkeravgift 70 Avgift Avgift på sukker 70 Avgift Dokumentavgift 70 Avgift Avgift på flyging av passasjerer 72 Avgift Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge til statsbudsjettet foreslås netto satt opp med om lag 17,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, og anslås etter dette å utgjøre 407,5 mrd. kroner i I forhold til anslagene for 2000 presentert i Gul bok 2001 anslås de samlede skatte- og avgiftsinntektene utenom petroleumsvirksomheten å bli økt med 8,1 mrd. kroner. Økte skatte- og avgiftsinntekter i forhold til saldert budsjett skyldes dels at høyere skatte- og avgiftsinntekter i 1999-regnskapet enn lagt til grunn ved nysaldering av 1999-budsjettet er blitt videreført til 2000, og dels at konjunkturutviklingen har gitt en sterkere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere forutsatt. Oppjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utlignede skatter for inntektsåret 1999 for personlige skattytere og selskaper m.v. Anslagene for direkte skatter og trygdeavgifter er økt med 9,1 mrd. kroner siden saldert budsjett. Ny informasjon om ligningen for etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 1999 medfører alene at anslaget for direkte skatter er økt med drøyt 6 mrd. kroner siden anslagene for 2000-budsjettet ble presentert i Gul bok Avgiftsprovenyet foreslås samlet satt opp med 8,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, hvorav økte inntekter fra merverdiavgiften utgjør 6,9 mrd. kroner. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2000 anslås nå til 61,3 mrd. kroner, inkludert CO 2 - avgift. Anslaget er 26,2 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er oppjustert med 25,9 mrd. kroner, anslaget for innbetalt produksjonsavgift er oppjustert med 1,1 mrd. kroner, mens anslaget for innbetalt arealavgift er nedjustert med 0,6 mrd. kroner. Innbetalt avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,0 mrd. kroner. Dette er 0,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 1999 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år. Oppjusteringen av anslaget for betalte skatter har i første rekke sammenheng med at oljeprisen i 2000 ligger an til å bli vesentlig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. En sterkere prisutvikling høsten og vinteren 1999 enn lagt til grunn førte også til at innbetalinger av skatter i 2000 for skatteåret 1999 ble høyere enn anslått. En svakere produksjonsutvikling bidrar isolert sett til å redusere innbetalingene av skatter i De høye oljeprisene har ført til at anslaget for innbetalt produksjonsavgift er vesentlig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. En svakere produksjonsutvikling enn antatt bidrar imidlertid også her til å dempe økningen i innbetalingene. Anslaget for innbetalt arealavgift er nedjustert fra om lag 0,7 mrd. kroner til om lag 0,1 mrd. kroner. Dette skyldes at den 31. desember 2000 faller på en søndag, noe som medfører at hovedtyngden av innbetalingene av arealavgiften er ventet å komme etter årsskiftet. Nedjusteringen av anslaget for innbetalt CO 2 -avgift har sammenheng med at produksjonen nå er anslått lavere enn i saldert budsjett. om endringer i inntektene fra skatter og avgifter, jf. tabell FORSLAG OM ENDRINGER I DEPARTEMENTENES INNTEKTER OG UTGIFTER 3.1 Kulturdepartementet Kap. 300 Kulturdepartementet og kap. 320 Allmenne kulturformål - Tilbakeføring av lønnsmidler fra Norsk kulturråd I St.prp. nr. 1 ( ) ble det bl.a. foreslått å delegere enkelte arbeidsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd. Som følge av dette ble det overført lønnsmidler tilsvarende 2 årsverk, i alt 0,8 mill. kroner, fra kap. 300 Kulturdepartementet post 1 Driftsutgifter til kap. 320 Allmenne kulturformål post 1 Driftsutgifter.

6 10 Innst. S. nr Delegeringen av arbeidsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd er utsatt på ubestemt tid, jf. Innst. S. nr. 220 ( ). Lønnsmidler tilsvarende 2 årsverk må derfor tilbakeføres til Kulturdepartementet, jf. også St.prp. nr. 1 ( ). Som følge av dette foreslås det at kap. 300 post 1 Driftsutgifter økes med 0,8 mill. kroner og at kap. 320 post 1 Driftsutgifter reduseres tilsvarende. under kap. 300 post 1 og kap. 320 post Kap. 320 Allmenne kulturformål, kap. 321 Kunstnerformål og kap. 324 Teater- og operaformål Midlene under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon benyttes til tiltak som går ut over fast budsjetterte formål, og skal disponeres til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller nasjonal betydning. Posten skal videre gi rom for Kulturdepartementets egne kulturpolitiske initiativ på ulike områder. Tallet på støtteverdige prosjekter/tiltak har i år vært større enn forventet. Det er ikke mulig å dekke behovet for tilskudd innenfor bevilgningen i inneværende år under kap. 320 post 79. For å kunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som det etter Kulturdepartementets oppfatning er kulturpolitisk viktig å støtte, er det behov for å øke bevilgningen under posten. Som følge av dette foreslås det at kap. 320 post 79 Til disposisjon økes med 3,0 mill. kroner og at kap. 321 post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres, og kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner samlet reduseres tilsvarende. under kap. 320 post 79, kap. 321 post 73 og kap. 324 post Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål Tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek blir bevilget under kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak. I 2000 ble tilskuddet økt med 0,6 mill. kroner. Beløpet ble ført opp og bevilget under kap. 326 post 1 Driftsutgifter i stedet for under post 78 Ymse faste tiltak. Som følge av dette foreslås det at kap. 326 post 1 Driftsutgifter reduseres med 0,6 mill. kroner og at kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak økes tilsvarende. under kap. 326 postene 1 og Kommunal- og regionaldepartementet Stortinget bevilget i statsbudsjettet for mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu over Nærings- og handelsdepartementets budsjett på kap. 946 IT-senter Fornebu, post 90 Aksjekapital, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 ( ). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen overført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling post 91 Aksjekapital IT Fornebu, jf. Innst. S. nr. 220 ( ). Det er besluttet at Selskapet for industrivekst SF (SIVA) skal ivareta statens interesser i både visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 61 ( ). Etter en nærmere vurdering har Regjeringen kommet til at de bevilgede midlene for 2000 bør stilles til disposisjon for SIVA gjennom en forhøyelse av statens innskuddskapital i foretaket. SIVA vil deretter nytte midlene som aksjekapital i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Dette forutsetter at det bevilgede beløp for 2000 omposteres fra kap. 552 post 91 til kap. 552 post 90 SIVA innskuddskapital. Statens innskuddskapital i SIVA vil dermed øke fra 254,5 mill. kroner til 514,5 mill. kroner. under kap. 552 postene 90 og Sosial- og helsedepartementet Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede I St.prp. nr. 28 ( ) har Sosial- og helsedepartementet anslått bevilgningsbehovet til 38,2 mill. kroner og foreslått en tilleggsbevilgning på 3,2 mill. kroner til refusjon av kommunens utgifter til denne gruppe. På grunn av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i ordningen er det samlede behov for 2000 nå anslått til 40,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med ytterligere 2,6 mill. kroner. under kap. 673 post Barne- og familiedepartementet Barne- og familiedepartementets kompensasjon i 2000 for lønnsoppgjøret i 1999 utgjorde totalt 1,6 mill. kroner. Beløpet ble i sin helhet lagt på kap Departementet foreslår at lønnsmidlene fordeles ut på departementets kapitler og poster på følgende måte:

7 Innst. S. nr Kap. Post kroner Barne- og familiedepartementet Kompetansesenteret for likestilling Likestillingsombudet Barneombudet Tiltak i barne- og ungdomsvernet Statens ungdoms- og adopsjonskontor Forbrukerrådet Statens institutt for forbruksforskning Forbrukertvistutvalget Forbrukerombudet Totalt Fiskeridepartementet Kap. 1020/4020 Havforskningsinstituttet Post 1 Driftsutgifter Bevilgningen på posten skal dekke driften av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet forventer en merutgift på 9 mill. kroner ved utgangen av året. Det forventes imidlertid inntekter fra oppdrag på om lag 10 mill. kroner i 2001 som knytter seg til prosjekter kostnadsført i Det fremmes forslag om at kap post 1 Driftsutgifter økes med 9 mill. kroner i Forslag om inntektsøkning på 9 mill. kroner i 2001, uten tilsvarende økning i utgiftene, er fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 ( ) Om støttetiltak for fiskerinæringa for 2001 og endring av kap. 336, 1064 og om å forhøye kap post 1 med 9 mill. kroner for Post 21 Spesielle driftsutgifter Det forventes mindreutgifter og mindreinntekter på om lag 20 mill. kroner for oppdragsvirksomheten under kap I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at kap post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 20 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap post 3 Oppdragsinntekter. under kap post 21 og kap post Kap Drift av forskningsfartøyene Post 1 Driftsutgifter Bevilgningen på posten skal dekke driften av forskningsfartøyene. På grunn av den sterke prisøkningen på olje i 2000 har bunkersutgiftene blitt om lag 4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det fremmes forslag om at kap post 1 Driftsutgifter økes med 4 mill. kroner for å dekke økte bunkersutgifter i under kap post 1. Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 ( ) at bygging av nytt forskningsfartøy utsettes. Det er derfor ikke foreslått bevilgning til dette formålet i Det er satt av 38 mill. kroner til bygging av fartøyet i Ved en inkurie ble imidlertid ikke restmidler til forprosjektering på 2,1 mill. kroner overført fra 1999 til I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det forslag om at bevilgningen til nytt forskningsfartøy reduseres med 34,3 mill. kroner, slik at det står igjen 3,7 mill. kroner for å dekke utgifter til forprosjektering/anbudsrunde og manglende overført beløp fra Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold reduseres med 34,3 mill. kroner. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, hvor komiteen peker på at det er av avgjørende betydning for fiskeriforskingen at bygging av nytt havforskingsfartøy G.O. Sars ikke blir utsatt, og at en eventuell utsettelse trolig ikke vil medføre noen innsparing totalt sett.

8 12 Innst. S. nr F l e r t a l l e t viser til at vedståelsen i den inneværende anbudsrunden utløper 1. januar 2001, og at en inndraging av midlene på kap post 45 vil avskjære muligheten for å inngå kontrakt i inneværende anbudsrunde. Flertallet vil også understreke at marin sektor er et hovedsatsingsområde innen forskingen, og at et moderne havforskingsfartøy vil spille en helt sentral rolle for å bygge opp kunnskap om våre marine ressurser. F l e r t a l l e t går derfor imot forslaget om å trekke inn 34,3 mill. kroner fra post 45. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og viser videre til at Regjeringen ut fra prinsippet om realistisk budsjettering har foreslått å redusere post 45 med 34,3 mill. kroner. Årsaken til reduksjonen er at Regjeringen har foreslått at byggingen av et nytt forskningsfartøy for Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet utsettes, etter at en anbudsrunde foretatt våren 2000 viste at kostnadene ved å bygge et nytt felles forskningsfartøy vil bli vesentlig høyere enn først antatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og fremdriftsplan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til Regjeringens proposisjon, og fremmer derfor følgende forslag: I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring: "Kap. Post Formål Kroner Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med fra kr til " Kap. 1030/4030 Fiskeridirektoratet Post 1 Driftsutgifter Det forventes merinntekter på flere av inntektspostene under Fiskeridirektoratet. En vesentlig del av merinntektene knytter seg til økte fangstinntekter og økt aktivitet knyttet til søknadsbehandling og fiskefôrkontroll. Disse relaterer seg til tilsvarende utgifter på post 1 Driftsutgifter. Det fremmes forslag om at kap post 1 Driftsutgifter økes med 7 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 4030, fordelt med 2 mill. kroner på post 4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet, 4 mill. kroner på post 8 Gebyr akvakultursøknader og 1 mill. kroner på post 11 Avgift fiskefôrkontroll. under kap og kap Kap Diverse fiskeriformål Post 78 DNA-register for vågehval Bevilgningen på posten skal dekke prøvetaking og DNA-analyse av norsk vågehvalfangst. Antall laboratorieprøver vil være avhengig av kvoter og fangst av vågehval. Ettersom både kvoter og fangst varierer fra år til år, vil det være vanskelig å anslå de nøyaktige kostnadene på posten. Regjeringen har derfor fremmet forslag om at posten tilføres stikkordet "kan overføres" i 2001, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Det fremmes nå forslag om at stikkordet "kan overføres" også knyttes til posten i 2000, jf. forslag til vedtak III. under kap post 78, jf. forslag til vedtak III Kap. 1065/4065 Fyrtjenesten Post 1 Driftsutgifter Det forventes merutgifter på om lag 10 mill. kroner under kap post 1 Driftsutgifter. Dette skyldes i hovedsak økte bunkerskostnader som følge av høy oljepris og påløpte ekstraordinære vedlikeholdskostnader i forbindelse med fornyelse av sertifikat for flere av fartøyene i fyrtjenesten. Det er også et stort vedlikeholdsbehov på mange fyrbygninger, fyrinstallasjoner og merkesystemet. Det forventes samtidig om lag 10 mill. kroner i merinntekter på kap post 2 Alminnelig kystgebyr. Det fremmes forslag om at bevilgningen under kap post 1 økes med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning av kap post 2 Alminnelig kystgebyr. I tillegg foreslås kap post 2 Alminnelig kystgebyr økt med netto kroner som følge av justering for inndragning sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, jf. egen omtale nedenfor. under kap post 1 og kap post 2. K o m i - t e e n viser når det gjelder kap post 2 også til merknader under avsnitt

9 Innst. S. nr Kap. 1067/4067 Trafikksentraler Post 1 Driftsutgifter På grunn av kostnader knyttet til oppgradering av Grenland trafikksentral forventes det et merforbruk på om lag 3 mill. kroner på posten i Samtidig forventes det inntil 3 mill. kroner i merinntekter på kap postene 2 og 4. Det fremmes forslag om at bevilgningen på kap post 1 Driftsutgifter økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning av kap. 4067, fordelt med 1 mill. kroner på post 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og 2 mill. kroner på post 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden. I tillegg foreslås det at kap postene 1, 2 og 4 netto økes med til sammen kroner som følge av justering for inndragning sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, jf. egen omtale nedenfor. under kap og kap post 1, 2 og 4. K o m i - t e e n viser når det gjelder kap også til merknader under avsnitt Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold Etter ferdigstilt anbudsrunde er det nå utarbeidet en ny kostnadsramme for Kvitsøy trafikksentral. Den beregnede kostnadsrammen er nå 82,6 mill. kroner, hvorav Europipe skal dekke om lag 9,8 mill. kroner. Statens andel av kostnadsrammen er økt med om lag 14,1 mill. kroner i forhold til hva som er bevilget i perioden 1997 til Av midlene som er bevilget til Kvitsøy trafikksentral i perioden er 12,5 mill. kroner benyttet til å dekke overskridelser ved Oslofjorden trafikksentral og meldings- og informasjonssystem. Regjeringen foreslår derfor i St.prp. nr. 1 ( ) at det settes av 6,25 mill. kroner til Kvitsøy trafikksentral i 2001 og Ettersom kostnadsrammen er høyere enn den disponible bevilgningen, ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at Kystdirektoratet får fullmakt til å inngå kontrakter knyttet til Kvitsøy trafikksentral på 26,6 mill. kroner utover disponibel bevilgning på kap post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (12,5 mill. kroner for å dekke tidligere overskridelser og 14,1 mill. kroner i økt kostnadsramme), jf. forslag til vedtak IV. under kap post 45, jf. forslag til vedtak IV Justering av inntektsbevilgninger under kap. 4065, 4066 og 4067 I forbindelse med at statlige virksomheter fra og med 2000 skal søke refusjon fra trygdeetaten for sykepenger ut over arbeidsgiverperioden, ble det foretatt en inndragning av lønnsmidler på driftspostene. Det ble imidlertid ikke foretatt en reduksjon av inntektssiden for de inntektsfinansierte postene under kap. 4065, 4066 og For å få inntektssiden til å samsvare med utgiftssiden vil det være nødvendig å redusere kap post 2 Alminnelig kystgebyr med kroner, kap post 1 Losgebyr med 5,5 mill. kroner og kap postene 1, 2 og 4 med til sammen kroner. I tillegg vil det som følge av lønnsoppgjøret for 2000 være nødvendig å justere opp kap post 2 med kroner, kap post 1 med 3,953 mill. kroner og kap postene 1, 2 og 4 med til sammen kroner. For å justere for nettoeffekten av inndragning av sykepenger og lønnsoppgjøret for 2000, fremmes det forslag om at kap post 2 Alminnelig kystgebyr økes med kroner, kap post 1 Losgebyr reduseres med 1,547 mill. kroner og kap reduseres med til sammen kroner, fordelt med kroner på post 1 Sikkerhetsgebyr Grenland, kroner på post 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad og kroner på post 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden. under kap post 1. K o m i t e e n viser når det gjelder forslag om endringer under kap post 2 til merknader under avsnitt og når det gjelder forslag under kap postene 1, 2 og 4 til merknader under avsnitt Finansdepartementet Kap. 20 Statsministerens kontor Post 1 Driftsutgifter På grunn av økte utgifter som følge av merarbeid i forlengelsen av regjeringsskiftet, oppfølging av det nye økonomireglementet og en oppgradering av kontorets IT-løsninger for å kunne gi politisk ledelse tilfredsstillende oppfølging, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 3,5 mill. kroner. Videre foreslås det en tilleggsbevilgning på 1,9 mill. kroner som skal dekke utgifter som Verdikommisjonen har hatt i forbindelse med aktiviteter i inneværende år. Utgiftene dekkes ved refusjon fra andre, jf. forslag til bevilgning under kap ny post 1. Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter med 5,4 mill. kroner.

10 14 Innst. S. nr under kap. 20 post Kap. 21 Statsrådet Post 1 Driftsutgifter Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 1,8 mill. kroner blant annet som følge av forskyvninger i innkjøp av biler til Regjeringens biltjeneste, samt noe lavere reisevirksomhet enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett under kap. 21 post Kap Statsministerens kontor Ny post 1 Diverse refusjoner Statsministerens kontor mottar tilskudd til Verdikommisjonen fra andre departementer og instanser (1,8 mill. kroner), samt diverse refusjoner som blant annet gjelder fakturering av medpassasjerer på fly som Statsministerens kontor leier (0,3 mill. kroner). Inntektene på til sammen 2,1 mill. kroner foreslås bevilget på kap Statsministerens kontor post 1 Diverse refusjoner. under kap post Kap Kredittilsynet Post 1 Driftsutgifter Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap post 1 Driftsutgifter med 0,6 mill. kroner, jf. kap post 2. under kap post Kap Oppgjør av skattefordelingstvist Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode I Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 ( ), side 85, ble det uttalt at det ville kunne bli enkelte endringer i oppgjøret til den enkelte kommune i forhold til oversikten i tabell 1 på side 73 i St.prp. nr. 1 ( ). Det ser ut til at endringene blir størst for kommunene Tinn og Bamble, med henholdsvis en nedgang på ca. 1,8 mill. kroner og en økning på 1,4 mill. kroner. For andre kommuner antas det enkelte mindre endringer. Endringene nødvendiggjør ikke en økning av budsjettrammen. K o m i t e e n viser til følgende brev fra finansministeren til Stortinget 12. desember 2000: "St.prp. nr. 32 ( ) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000 Avstemming av 2000-budsjettet Det vises til omtalen av kap Oppgjør av skattefordelingstvist i St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 32 ( ) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden Som omtalt i St.prp. nr. 1 for ( ) og St.prp. nr. 1 for ( ) er oppgjøret av skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS for inntektsårene av ekstraordinær karakter. Saken er omfattende og kompleks og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner. Saken er derfor beheftet med høy risiko for endringer. Finansdepartementet har nå mottatt ny informasjon fra Skattedirektoratet. Departementet vil derfor orientere om endringer i de premissene som ligger til grunn for omtalen av post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode og post 70 Tilbakebetaling av skatt, jf. s. 25 i ny salderingen av statsbudsjettet for Post 60 Betaling til kommuner med beløp til gode I statsbudsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 ( ) s. 73 ble det bevilget kr ,- til kommuner med beløp til gode. På grunn av behovet for kvalitetssikring av beregningene har beløpene så langt ikke blitt utbetalt i I forbindelse med arbeidet med kvalitetssikring av Skattedirektoratets oppstillinger over skatterestanser/ beløp til gode for 1966 til 1992 har Hydro gjort Skattedirektoratet oppmerksom på forhold som tilsier endringer for en del kommuners vedkommende. Dette gjelder bl.a. oppstillingene for årene 1984 og 1986 hvor tidligere ligningsendringer ved Oljeskattekontoret har gitt inntektsreduksjoner og omfordelinger mellom land og sokkel. Det har også pågått en tvist mellom Norsk Hydro Produksjon AS og oljeskattemyndighetene om hvorvidt Norsk Hydro Produksjon AS skal innrømmes fradrag for forsikringspremie til eget forsikringsselskap for årene 1980 til Tvisten er i ferd med å løses ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie ved en forliksavtale som innebærer at Hydro innrømmes fradrag for forsikringspremie med 100 mill. kroner. Dette medfører endringer i Hydros favør for årene 1989 til 1993 og ytterligere korrigeringer av skatterestanser/beløp til gode. Korrigeringene vil i sum innebære en større økning i Hydroselskapenes tilgodehavende, og en mindre reduksjon i utbetalingene til kommunene. Arbeidet med de endrede oppstillingene er gitt høy prioritet, men det hefter betydelig usikkerhet ved om det vil foreligge endelige oppstillinger innen utgangen av

11 Innst. S. nr året. Det er derfor lite sannsynlig at utbetaling til kommunene kan skje før i Post 70 Tilbakebetaling av skatt I statsbudsjettet for 2000 ble det også bevilget kr ,- til dekning av skatt til gode i de to Hydroselskapene. Det har i 2000, basert på de løpende beregninger, vært foretatt tilbakebetalinger av skatt til Hydroselskapene med til sammen kr ,-. Som omtalt over går de nye korrigeringene i Hydroselskapenes favør og vil medføre en vesentlig økning av hovedstolen. Oppgjøret med Hydroselskapene kan derfor ikke avsluttes inneværende år. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2000 foreslås bevilgningen under post 70 økt med 105,5 mill. kroner. Av disse er ca. 102 mill. kroner knyttet til Skattedirektoratets foreløpige beregninger av Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra Hydroselskapenes landvirksomhet. Korrigeringene av hovedstolen medfører en betydelig endring av grunnlaget for renteberegning. Også disse endringene vil gå i Hydroselskapenes favør. Det hefter derfor stor usikkerhet ved størrelsen av rentebeløpene. Finansdepartementet legger likevel til grunn at det foreslåtte rentebeløpet på ca. 102 mill. kroner bør utbetales til Hydro inneværende år. Utbetalingen må da ses på som en foreløpig utbetaling (à konto), med en endelig beregning når endringene av hovedstolen er innarbeidet i renteberegningsgrunnlagene. Resterende 3,5 mill. kroner av de 105,5 mill. er foreslått å dekke utgifter til eksterne sakkyndige som Tinn og Notodden kommuner har hatt forbindelse med ligningsbehandlingen av saken. Det er satt som et vilkår for dekning av disse utgiftene at de to kommunene trekker søksmålene de har gående mot de øvrige kommunene om gyldigheten av de ligningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det er usikkert om denne avklaringen vil skje i inneværende år. Finansdepartementet vil komme tilbake med nytt forslag om bevilgninger under post 60 og post 70 i en proposisjon når de ferdigstilte beregninger foreligger." K o m i t e e n tar finansministerens brev og det som står i proposisjonen under kap post 60 til orientering. Post 70 Tilbakebetaling av skatt I St.prp. nr. 1 ( ) ble det uttalt at Regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om dekning av renter knyttet til tidligere for mye betalt skatt til skattekreditorene fra selskapene Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s. Rentene gjelder skatt fra land- og sokkelvirksomheten innbetalt fra 1966 til Selskapene har krav på en rentegodtgjørelse. I St.prp. nr. 1 ( ), s. 85, ble det foreslått at staten også skulle dekke de andre skattekreditorenes ansvar. Foreløpige beregninger foretatt av Skattedirektoratet viser at Hydroselskapenes krav på renter av for mye betalt skatt til skattekreditorene fra landvirksomheten kan bli ca. 102 mill. kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, og beløpet kan bli endret som følge av en nærmere gjennomgang. Det er imidlertid behov for å kunne foreta en utbetaling i år på vegne av de øvrige skattekreditorene. Det foreslås videre en økning på 3,5 mill. kroner på kap post 70 for å dekke utgifter til eksterne sakkyndige (advokat og revisor) på vegne av Tinn og Notodden kommuner i forbindelse med likningsbehandlingen av saken. Utfra en helhetsvurdering ansees det som rimelig at utgiftene dekkes av staten, blant annet på grunn av at arbeidet som er utført har bidratt til en endelig løsning av saken. En avslutning av saken forutsetter imidlertid at de to kommunene trekker søksmålene mot de øvrige kommunene om gyldigheten av likningsvedtakene som ligger til grunn for oppgjøret. Det foreslås derfor at det blir satt som vilkår for dekning av utgiftene at disse søksmålene trekkes. Samlet foreslås bevilgningen under kap Oppgjør av skattefordelingstvist post 70 Tilbakebetaling av skatt økt med 105,5 mill. kroner. Ifølge de foreløpige beregninger har Hydroselskapene krav på ca. 51 mill. kroner i renter av for mye betalt skatt til staten fra sokkelvirksomheten. Dette beløpet foreslås dekket på ordinær måte ved belastning av kap Skatt og avgift på utvinning av petroleum for år 2000, jf. redegjørelse i Finansdepartementets fagproposisjon St.prp. nr. 1 ( ), side 85. K o m i t e e n tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap post 70 med 105,5 mill. kroner. K o m i t e e n viser for øvrig til merknader under post 60 foran Kap Statsgjeld, renter m.m. Post 1 Driftsutgifter Bevilgningen under kap Statsgjeld, renter m.m. post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 2 mill. kroner, etter nye anslag på regnskap. under kap post 1. Post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning På grunn av rente- og valutakursendringer foreslås bevilgningen under kap Statsgjeld, renter m.m. post 88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld økt med 15 mill. kroner. under kap post 88.

12 16 Innst. S. nr Post 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Bevilgningen under kap Statsgjeld, renter m.m. post 89 Renter og provisjon på innenlandsk statsgjeld foreslås økt med 960 mill. kroner. Justeringen skyldes hovedsakelig en oppjustering av renteutgiftene på statens kortsiktige markedsgjeld (505 mill. kroner), på kontolån til staten (387mill. kroner) og på faste lån (65 mill. kroner). Justering av renteutgiftene på kortsiktig markedsgjeld skyldes i første rekke større opplåning med forfall i 2000, men også høyere kortsiktig rente i markedet og en omlegging fra statssertifikatopplåning til statskassevekselopplåning. Omleggingen vil gi en tilsvarende reduksjon i renteutgiftene for Renteutgiftene på kontolån til staten er i 2000 tillagt renteutgiftene som tidligere ble ført som renteutgifter til fondenes innestående i statskassen. Oppjusteringen av renteutgiftene på denne posten er en nettovirkning av reduserte renteutgifter til ordinære kontolån, en økning i renteutgiftene på lange og korte kontolån fra Folketrygdfondet og en økning i renteutgiftene til kontolån fra ordinære fond. Et generelt høyere rentenivå og økte innskudd fra Folketrygdfondet er bakgrunnen for de økte renteutgiftene til Folketrygdfondets kontolån. Økningen i renteutgiftene til faste lån skyldes høyere lange renter. under kap post Kap Statsgjeld, avdrag og innløsning Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Det foreslås å redusere bevilgningen under kap Statsgjeld, avdrag og innløsning, post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld med 345 mill. kroner som følge av tidligere tilbakekjøp i egne obligasjoner. under kap post Kap Tilfeldige utgifter I saldert budsjett for 2000 er det under kap post 1, bevilget 3 914,8 mill. kroner. Bevilgningen står til motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av budsjetterminen. Det ble fra 2000 innført direkte kompensasjon til statlige etater for utgifter til sykepenger for statsansatte. Tidligere måtte etatene selv dekke disse kostnadene. På bakgrunn av at reformen ikke var ment å øke de samlede statlige lønnskostnadene ble etatenes driftsbevilgninger redusert tilsvarende det beløp etatene samlet sett forventes å motta i refusjon fra folketrygden. I forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet i Stortinget desember 1999 ble imidlertid reduksjonen i driftsutgiftene lagt som en samlet reduksjon på kap Tilfeldige utgifter og ikke fordelt på de enkelte driftsbevilgningene. Finansdepartementet fikk fullmakt til å foreta denne fordelingen. Det er nå gjort og reserven for tilleggsbevilgninger er økt med 841 mill. kroner som tilsvarer den samlede utgiftsreduksjonen. Etter dette står det igjen 4 755,6 mill. kroner for tilleggsbevilgninger i løpet av året. Inntektsoppgjørene gjennomført våren 2000 medførte samlet sett økte bevilgninger på i alt 4,7 mrd. kroner. Dette inkluderer også legeoppgjøret og oppgjøret for fysioterapeuter. Det er også tatt hensyn til at bevilgninger til lønnsoppgjøret for statsansatte ble 214 mill. kroner lavere enn bevilget i vår, jf. omtale av reduserte bevilgninger for kap i kapittel 3. Der er per 30. september 2000 regnskapsført utgifter på til sammen 19 mill. kroner direkte på kap I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke og kongelig resolusjon i løpet av budsjettåret bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil ble regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene i Medregnet behovet for overskridelser bør det på denne bakgrunn gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap Bevilgningen foreslås derfor redusert med 4 705,6 mill. kroner til 50,0 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkningene som Stortinget har vedtatt vedrørende inntektsoppgjør og andre tilleggsbevilgninger. under kap post Kap Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 74 ( ), jf. Innst. S. nr. 217 ( ), ble kap bevilget med kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2000 av lønnsoppgjøret for 2000 er lavere enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap reduseres med 214,3 mill. kroner. under kap post 1.

13 Innst. S. nr Kap Kredittilsynet Post 1 Driftsinntekter Bevilgningen under kap Kredittilsynet post 1 Driftsinntekter foreslås økt med 1,409 mill. kroner på grunnlag av lønnskompensasjon for lønnsoppgjøret i det statlige tariffområdet i under kap post 1. Post 2 Andre inntekter Fra 1. januar 2000 ble det satt i verk en ordning med direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige virksomheter. Kredittilsynet har også tidligere praktisert en slik ordning. For å oppnå en ensartet budsjettpraksis i forhold til andre statlige virksomheter, foreslås det å redusere bevilgningen under kap post 2 Andre inntekter med 0,6 mill. kroner, jf. kap post 1. under kap post Kap Tilfeldige inntekter Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. Regnskapet per 30. september 2000 viser en merinntekt i forhold til bevilgningen på 74 mill kroner. På bakgrunn av denne merinntekten og for å ta høyde for uforutsette inntekter i 4. kvartal, foreslås bevilgningen økt med 90 mill. kroner. under kap Kap Avdrag på utestående fordringer Post 91 Alminnelige fordringer Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20,3 mill. kroner. Posten dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Når bevilgningen nå foreslås redusert fra 30,2 mill. kroner til 9,9 mill. kroner er det på bakgrunn av at det bare er regnskapsført 6 mill. kroner på denne posten i årets tre første kvartaler. under kap post 91. Ny post 95 Avdrag på lån til republikker i tidligere Jugoslavia Det er ikke bevilget noe på denne posten tidligere for 2000, men etter forhandlinger med Slovenia foreslås det å bevilge 5,2 mill. kroner under kap Avdrag på utestående fordringer post 95 Avdrag på lån til republikker i tidligere Jugoslavia. om å redusere post 91 med kroner, under kap ny post Kap Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond Post 50 Overføringer Det vil ikke bli noen overføringer fra Statens Banksikringsfond i 2000 ettersom fondets aksjer i Den norske Bank ikke vil bli solgt før i Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond post 50 Overføringer med mill. kroner. under kap post Kap Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond Post 90 Salg av aksjer Som følge av at de samlede inntekter fra salg av aksjer i Kreditkassen i 1999 og utbytte fra Den norske Bank og Kreditkassen for 1998 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet, foreslås det at bevilgningen under kap Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond post 90 Salg av aksjer reduseres med 575 mill. kroner. under kap post Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansen som hadde oppstått i landets økonomi, og da særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet