Prop. 45 S. Ny saldering av statsbudsjettet Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) ( )

Transkript

1 Prop. 45 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

2 2 Prop. 45 S

3 Innhold 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Hovedtrekk i budsjettpolitikken Utviklingen fra regnskap 2010 til nysaldert budsjett Utviklingen i statsbudsjettet for 2011 gjennom budsjettåret Utviklingen siden Gul bok Anslag på regnskap Forslag om endringer i skatter og avgifter Anslagsendringer for skatter og avgifter Forslag om endringer av inntekter og utgifter Landbruks- og matdepartementet Finansdepartementet Statsregnskapet for Statsregnskapet per Forslag til vedtak om ny saldering av statsbudsjettet Vedlegg 1 av utgifter, vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett av inntekter, vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett Endring av utgifter/inntekter i henhold til lønnsoppgjøret for statsansatte etter saldert budsjett etter saldert budsjett Oversikt over utgifter og inntekter for budsjettår 2011 i 1000 kroner Hovedoversikt over bevilgningsregnskapet for kvartal Bevilgningsregnskapet for kvartal 2010 og

4 4 Prop. 45 S

5 Prop. 45 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 2. desember 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Gjennomføring av budsjettpolitikken Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 30. november Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2011 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for budsjettpolitikken i I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september Hovedtrekk i budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av oljeinntekter i år med høy aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2011 anslås bruken av oljeinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer i årene framover. I statsbudsjettet for 2011 la Regjeringen opp til å holde bruken av oljeinntekter reelt uendret fra 2010 til Det ga et underskudd på statsbud-

6 6 Prop. 45 S Tabell 1.1 Anslag for 2011 på ulike tidspunkt. Mrd. kroner og prosent Kilde: Finansdepartementet NB11 (høst 2010) RNB11 (vår 2011) NB12 (høst 2011) Nysaldert (nå) A) Oljekorrigert underskudd, mrd. kroner 135,0 115,8 106,1 84,2 B) Strukturelt, oljekorrigert underskudd, mrd. kroner 128,1 112,9 108,8 99,0 C) Forventet fondsavkastning, mrd. kroner 120,7 123,2 123,2 123,2 D) Avstand til 4 %-banen (B-C), mrd. kroner 7,4-10,3-14,5-24,3 E) Budsjettimpuls, prosentpoeng -0,2-0,3-0,3-0,6 F) Reell underliggende utgiftsvekst, pst. 2,3 2,8 2,8 2,2 G) Overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond, mrd. kroner 266,1 313,0 339,4 372,5 sjettet på 128,1 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge innebar budsjettet en innstramming på knapt 0,2 prosentpoeng. Bruken av oljeinntekter ble beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra 128,1 mrd. kroner til 112,9 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 13 mrd. kroner. Anslaget for øvrige poster styrket budsjettet med netto 2,2 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte utbytteinntekter. I Nasjonalbudsjettet 2012 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 satt ned til 108,8 mrd. kroner. Det lavere strukturelle underskuddet må ses på bakgrunn av at anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med drøyt 4 mrd. kroner. I tillegg til løpende skatteinformasjon ble det da også tatt hensyn til nye befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Disse peker i retning av sterkere vekst i arbeidsstyrken i årene framover som følge av høyere innvandring. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres nå ytterligere. Ny informasjon om likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 viser at utliknede skatter fra foretak utenom oljevirksomhet økte kraftig fra 2009 til 2010 og mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Også utliknet skatt fra personlige skatteytere økte mer enn tidligere lagt til grunn. En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle skatter i 2011 settes opp med om lag 3 mrd. kroner. Øvrige poster utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det strukturelle underskuddet med 6,8 mrd. kroner i forhold til anslagene for 2011 i Nasjonalbudsjettet Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 kan etter dette anslås til 99 mrd. kroner, som er 9,8 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2011 ligger 24,3 mrd. kroner under 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli redusert med 0,6 prosentpoeng fra 2010 til Budsjettet for 2011 framstår dermed nå som strammere enn tidligere anslått. Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2011 anslås nå til 2¼ pst. fra regnskapet for Dette er om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,7 pst. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert på Det oljekorrigerte underskuddet Det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 84,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes

7 Prop. 45 S 7 Tabell 1.2 i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 etter saldering av budsjettet høsten 2010 (mill. kroner) Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett = Endring oljekorrigert underskudd Netto inntektsendringer Herav: Skatter og avgifter Renteinntekter Andre inntektsendringer (netto) Netto utgiftsendringer Herav: Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter Andre utgiftsendringer (netto) 942 Kilde: Finansdepartementet ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 50,8 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien, særlig som følge av høyere skatter fra næringslivet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011, økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter. Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås nå 37,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett I tillegg reduseres renteinntektene med 2,6 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med 9,9 mrd. kroner. Av dette utgjør økte utbyttebetalinger netto 6,9 mrd. kroner. Utgiftene utenom dagpenger og renter økes samlet sett med om lag 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Utgiftene til dagpenger foreslås ytterligere redusert med 0,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2011 er satt opp med 64,5 mrd. kroner, fra 288 mrd. kroner i saldert budsjett til 352,5 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 60,5 mrd. kroner, mens utgiftene er redusert med 4 mrd. kroner. Av inntektsøkningen utgjør innbetalte skatter og avgifter 39,5 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert med 20,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett Oppjusteringen av kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2011 nå anslås høyere enn i saldert budsjett. 1.2 Utviklingen fra regnskap 2010 til nysaldert budsjett 2011 Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2010 og nysaldert budsjett 2011 (anslag på regnskap 2011). Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 2011 viser et oljekorrigert underskudd på 84,2 mrd. kroner, som er 19,9 mrd. kroner lavere enn i Fra regnskapet for 2010 til nysaldert budsjett 2011 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 76,5 mrd. kroner. Inntektene fra skatter og avgifter øker med 61,8 mrd. kroner. Utbytteinntekter øker med 12,3 mrd. kroner og renteinntekter med 1,1 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres netto

8 8 Prop. 45 S med om lag 1,8 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2010 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med om lag 56,6 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utgifter i folketrygden om lag 6,6 mrd. kroner. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2011 anslås nå til 352,5 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 84,2 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 268,3 mrd. kroner i fondet i Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 104,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 372,5 mrd. kroner. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 76,5 mrd. kroner høyere enn i Inntektene fra petroleumsvirksomheten er 77,4 mrd. kroner høyere enn i 2010, samtidig som utgiftene til petroleumsvirksomheten øker med 0,9 mrd. kroner. Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 25,2 mrd. kroner lavere enn i Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2010 viser et overskudd på 5,3 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2011 anslås 13,7 mrd. kroner høyere i 2011 enn i 2010, økes dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 110,1 mrd. kroner fra 2010 til anslag på regnskap for Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 100 mrd. kroner i 2011, mot 38 mrd. kroner i Økningen i finansieringsbehovet i 2011 må bl.a. ses i lys av forslaget om 40 mrd. kroner til en eksportfinansieringsordning i statlig regi. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Utgifter til lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres fra Statens pensjonsfond utland. Det er ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011, og det var heller ingen slike lånetransaksjoner i Tabell 1.3 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2010 og 2011 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Regnskap 2010 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd

9 Prop. 45 S 9 Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2010 og 2011 (mill. kroner) Regnskap 2010 Nysaldert budsjett 2011 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv Utlån, aksjetegninger mv. 0 0 = Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland 0 0 Kilde: Finansdepartementet Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i pris- og volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter fra regnskap 2010 anslås nå til 5,7 pst., mens prisveksten er beregnet til om lag 3,3 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten anslås dermed til 2¼ regnet fra regnskap Når den reelle, underliggende utgiftsveksten beregnes, korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2010 til 2011 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.5: Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Justisdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regnskapsmessige virkninger av å overføre riksveiene fra staten til fylkeskommunene. Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel. Overgang til bruttoføring av Forsvarets byggevirksomhet i Reduksjon i lånekassens konverteringsfond. Hvert år overføres det midler til Lånekassens konverteringsfond for å dekke utgifter til konvertering av lån til stipend ved fullført utdanning. Overføringen skal tilsvare forventede utgifter til konvertering av utlånene i budsjettåret. Lån kan bli konvertert til stipend i opp til åtte år tilbake i tid, regnet fra det semesteret eksamen er tatt. En gjennomgang av perioden viser at det er overført mer midler til Lånekassens konverteringsfond enn gjennomførte konverteringer og anslag for gjenstående konverteringer tilsier at det er behov for. For å redusere den samlede beholdningen ble overføringen til konverteringsfondet satt ned med vel 1,5 mrd. kroner i I beregningen av underliggende utgiftsvekst er det korrigert for denne nedsettelsen i 2010, samt for de for høye overføringene i perioden Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. I beregningene av underliggende utgiftsvekst er det for 2010 korrigert for slike utgifter.

10 10 Prop. 45 S Tabell 1.5 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2010 til nysaldert budsjett for 2011 (mill. kroner og prosentvis endring) Kilde: Finansdepartementet Statsbudsjettets utgifter Statlig petroleumsvirksomhet Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter = Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen Statens Vegvesen, overføring av ansvar Lavere overføringsandel kommunene Forsvaret, bruttoføring av byggevirksomhet Lånekassens konverteringsfond, oppgjør Merutgifter som motsvares av merinntekter Utgifter som ikke budsjetteres, men føres i regnskapet (refusjoner mv.) = Underliggende utgifter Verdiendring i pst. 5,70 Prisendring i pst. 3,34 Volumendring i pst. 2,25 Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2010 er det korrigert for slike merutgifter. 1.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 2011 gjennom budsjettåret Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2011 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 2011 viser et oljekorrigert underskudd på 84,2 mrd. kroner, som er 50,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 45 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter og avgifter med 37,7 mrd. kroner. Videre er netto økning i utbytteinntektene gjennom året om lag 6,9 mrd. kroner. Renteinntektene er redusert med 2,6 mrd. kroner. Nysaldert budsjett 2011 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2011 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Dette skyldes i hovedsak reduserte renteutgifter. Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2011 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres med om lag 1,3 mrd. kroner. Andre store utgiftsreduksjoner er knyttet til ytelser til arbeidsavklaring som reduseres med om lag 2,3 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger som reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet økte anslag for utgifter til alderspensjon med om lag 3,6 mrd. kroner og til foreldrepenger med om lag 0,65 mrd. kroner.

11 Prop. 45 S 11 Tabell 1.6 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2011 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2011 vedtatt høsten 2010 til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2011 etter Revidert nasjonalbudsjett 2011 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret er følgende: Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med vel 0,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011, og nedjusteres i nysalderingen med ytterligere om lag 1,1 mrd. kroner. I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2010 til Dette anslaget ble opprettholdt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september måned, reduseres anslaget i nysalderingen til -3 pst. vekst i sykefraværet i Dette bidrar isolert sett til å redusere utgiftene til sykepenger i 2011 med i underkant av 1 mrd. kroner. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ble nedjustert med nærmere 1,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Nysalderingen reduserer anslaget med ytterligere vel 0,7 mrd. kroner. AAP erstattet fra 1. mars 2010 rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det var sterk vekst i antall AAP-mottakere i ordningens første måneder. Veksten har avtatt siden 2. halvår 2010, og det legges nå til grunn både økt avgang og redusert tilgang til ordningen i 2011 sammenlignet med tidligere anslag. Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert med 2,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011, som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall tidligpensjonister

12 12 Prop. 45 S (pensjonister i alderen år) ble oppjustert fra i saldert budsjett 2011 til I nysalderingen oppjusteres gjennomsnittlig antall tidligpensjonister til , og utgiftene øker dermed med ytterligere 0,7 mrd. kroner. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen 5,5 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor. Faseforskyvning av utgifter til utbyggingen av Nødnett innebærer reduserte utgifter i 2011 på 438,7 mill. kroner. Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 322 mill. kroner. Dette skyldes at prosjekter er nedskalert eller gjennomført til lavere kostnader enn budsjettert, endrede valutakurser, samt at enkelte prosjekter ikke er blitt ferdigstilt. Utgiftene reduseres med til sammen 303 mill. kroner som følge av endret framdrift i arbeidet med planlegging og forberedelse av CO 2 -håndtering på Mongstad. Utlendingsdirektoratets utgifter til bl.a. drift av statlige asylmottak reduseres med 220 mill. kroner. Utgiftene til bostøtte reduseres med 200 mill. kroner, hovedsakelig som følge av færre mottakere og lavere utbetaling per mottaker enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning reduseres med til sammen 192 mill. kroner, i hovedsak som følge av at Lånekassen av tekniske årsaker behandler færre søknader om avskrivning enn tidligere anslått og lavere rente enn tidligere anslått. Anslaget for utgiftene til sysselsettingstilskuddet for sjøfolk reduseres med 171,6 mill. kroner. De samlede utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres med 167,8 mill. kroner som følge av endret framdrift i enkelte prosjekter. Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 151,4 mill. kroner, bl.a. som følge av lavere gjennomsnittspris for tiltaksplasser. Samlet reduseres utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon med 140 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag for kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. I motsatt retning trekker høyere anslag for kompensasjon til private og ideelle virksomheter. Utgiftene i 2011 til IKT-pensjonsprogrammet (ny IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til nytt pensjonssystem) reduseres med 126,5 mill. kroner som følge av reduksjon i usikkerhetsavsetningen. Utgiftene til tilskudd til omsorgsplasser og sykehjemsplasser reduseres med til sammen 123,7 mill. kroner. Av dette utgjør 84,5 mill. kroner reduserte utgifter som følge av færre gitte tilsagn enn forventet, mens 39,2 skyldes lavere renteforutsetninger for rentekompensasjonsordningen på området. Utgiftene under Utenriksdepartementet til deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres samlet med 120 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. valutakursendringer. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet: Utgifter på til sammen 1 029,3 mill. kroner forbundet med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S ( ). I tillegg er det fremmet forslag om enkelte utgiftsøkninger knyttet til angrepene 22. juli 2011 ifm. nysalderingen. Merutgifter mot tilsvarende merinntekter på Forsvarsdepartementets budsjettområde på til sammen 363,1 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om økte utgifter på 100 mill. kroner til norske styrkers deltakelse i operasjonen i Libya i perioden 24. juni til 1. august 2011, jf. Prop. 150 S ( ). Økte utgifter på til sammen 366,9 mill. kroner som følge av flom og ras mv. Dette gjelder budsjettområdene til Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet og Justisdepartementet. Økte utgifter på til sammen 300 mill. kroner til nødhjelp til tørkeofre på Afrikas Horn. Anslaget for refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger økes med 242,6 mill. kroner. Utgiftene til innsatsstyrt finansiering (ISF) av regionale helseforetak og refusjon for polikli-

13 Prop. 45 S 13 Tabell 1.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2011 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Saldert budsjett 2011 vedtatt høsten 2010 til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2011 etter Revidert nasjonalbudsjett 2011 Nysaldert budsjett 2011 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov nisk virksomhet økes med til sammen 200,4 mill. kroner. Utgiftene til tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn økes med 197 mill. kroner, hovedsakelig som følge av endrede utbetalingsrutiner. Merutgifter mot tilsvarende merinntekter for Statens vegvesen på 112 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om å øke utgiftene til planlegging av investeringsprosjekter med 50 mill. kroner. Anslaget for utgiftene til toppfinansieringstilskuddet til ressurskrevende i kommunene økes med 155,6 mill. kroner, som følge av økte utgifter per mottaker. Utgiftene til kjøp av private barnevernstjenester økes med 110 mill. kroner. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 352,5 mrd. kroner, som er 64,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2011, og 41,1 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett Etter at det er overført 84,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 268,3 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 104,2 mrd. kroner, fordelt med 98,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 5,3 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 372,5 mrd. kroner i Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 372,5 mrd. kroner i I Nasjonalbudsjettet 2012 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 anslått til mrd. kroner. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var mrd. kroner ved utgangen av oktober Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 vil bli presentert i statsregnskapet for Nysaldert budsjett 2011 viser et brutto finansieringsbehov på 100 mrd. kroner, som er 40,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.7. Dette skyldes hovedsakelig forslaget om 40 mrd. kroner til en eksportfinansieringsordning i statlig regi, jf. Prop. 34 S ( ) og Prop. 42 S ( ). Folketrygden Fra saldert budsjett 2011 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 3 514,2 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 67,3 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3 446,9 mill. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2011 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike

14 14 Prop. 45 S Tabell 1.8 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygdens utgifter som er vedtatt eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner) Proposisjoner/ programområde Kilde: Finansdepartementet Sosiale formål Foreldrepenger Helsetjenester Arbeidsliv Sum Prop. 120 S ( ) 227,0-213,2 50,9-990,4-925,7 Prop. 128 S ( ) 6 581, ,0 Prop. 19 S ( ) 447,0 447,0 Prop. 26 S ( ) ,6-660, ,6 Prop. 16 S ( ) -149,5-149,5 I alt 674, ,2-98, , ,2 departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år. I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget ,5 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 5 655,3 mill. kroner: En reduksjon på 925,7 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2011, jf. Prp. 120 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet En økning på mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per 1. mai 2011, jf. Prop. 128 S ( ) Tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv. fra 1. mai I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen ,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2011, jf. Prop. 19 S ( ) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Prop. 16 S ( ) Helse- og omsorgsdepartementet, og Prop. 26 S ( ) Arbeidsdepartementet. 1.4 Utviklingen siden Gul bok 2012 Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2011 fra Gul bok 2012 til nysaldert budsjett. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 2011 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 22 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok Dette skyldes økte inntekter på til sammen 15,9 mrd. kroner og lavere utgifter på 6 mrd. kroner. Ny informasjon innebærer at anslaget for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 15 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge settes utbytteinntektene opp med 0,2 mrd. kroner. Utover dette reduseres renteinntektene med 0,3 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med om lag 1 mrd. kroner. Høyere inntekter skyldes blant annet merinntekter mot tilsvarende merutgifter. I anslag på regnskap for 2011 i Nasjonalbudsjettet 2012 ble anslagene for renteutgifter og dagpenger oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 2011, hvilket innebar reduserte utgifter med om lag 4,4 mrd. kroner. Anslaget for renteutgifter ble satt ned med 4 mrd. kroner, mens anslaget for dagpenger ble satt ned med 0,4 mrd. kroner. Utover dette ble det i anslag på regnskap for 2011 i Nasjonalbudsjettet 2012 forutsatt at tilleggsbevilgninger som fremmes i andre halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter. Sammenliknet med anslaget på regnskap for 2011 i Nasjonalbudsjettet 2012 reduseres de samlede utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 6 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2011-budsjettet. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. at folketrygdens utgifter settes ytterligere ned. Videre reduseres utgiftene i 2011 til bl.a. utbyggingen av Nødnett, EØSfinansieringsordningene og planlegging og forberedelse av CO 2 -håndtering. Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap settes ned med 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Samlet øker likevel utgiftene utenom renter, dagpenger og petroleumsvirksomhet fra saldert budsjett 2011.

15 Prop. 45 S 15 Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2011 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2011 i Gul Bok 2012 Nysaldert budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet B Statsbudsjettets utgifter i alt B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) Overført fra Statens pensjonsfond utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2011 (mill. kroner) Kilde: Finansdepartementet Anslag på regnskap 2011 i Gul Bok 2012 Nysaldert budsjett 2011 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd 0 0 = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2011 anslås nå 11,2 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet Siden anslaget på regnskap for 2011 i Gul bok 2012 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 36,5 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak forslaget om 40 mrd. kroner til en eksportfinansieringsordning i statlig regi, jf. Prop. 34 S ( ) og Prop. 42 S ( ).

16 16 Prop. 45 S Anslag på regnskap Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2011 til Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for Det er fra og med 1995 overført midler i Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet. Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 ( ). Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds 1 samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Nysaldert budsjett Regnskap/Anslag på regnskap Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Regnskap Anslag på regnskap 2011 Kilde: Finansdepartementet Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond 1 før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond Nysaldert budsjett Regnskap/ Anslag på regnskap 1 Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond samlet Kilde: Finansdepartementet Anslag ved nysalderingen Regnskap/ Anslag på regnskap

17 Prop. 45 S 17 2 Forslag om endringer i skatter og avgifter 2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien i 2011 anslås til 775,3 mrd. kroner, en nominell vekst på 8,7 pst. fra Skatteanslagene for 2011 ble oppjustert i Nasjonalbudsjettet 2012, bl.a. på grunn av høyere vekst i innbetalingene av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk enn tidligere anslått. Etter at Nasjonalbudsjettet 2012 og Gul bok for 2012 ble ferdigstilt, er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2010 og skatte- og avgiftsinngangen i Den nye informasjonen tilsier samlet sett økte anslag for statens skatte- og avgiftsinntekter i Tallene for selskapslikningen viser at de utliknede skattene fra foretak økte kraftig fra 2009 til 2010 og betydelig mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Også utliknet skatt fra personlige skattytere steg noe mer enn lagt til grunn. Derimot har inntektene fra avgifter utviklet seg noe svakere enn ventet. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for innbetalte skatter i 2011 settes opp med om lag 15 mrd. kroner i forhold til anslaget for 2011 i Nasjonalbudsjettet Nærmere om etterskuddsskatter utenom petroleumsvirksomhet Oppjusteringen av skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge siden Nasjonalbudsjettet 2012 kan i hovedsak knyttes til høyere etterskuddsskatter. Utliknede etterskuddsskatter for inntektsåret 2009 var påvirket av betydelige engangsgevinster i finansnæringen. Utenom petroleumsvirksomhet og finansnæringen økte foretaksskattene med om lag 30 pst. fra 2009 til Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge har selskapsskattene steget fra et nivå tilsvarende 1,5 2 pst. av fastlands-bnp fram til 1990 til rundt 4 pst. av fastlands-bnp, jf. figur 2.1. I 2009 holdt andelen seg på knapt 4 pst. av BNP for Fastlands- Norge, til tross for finanskrisen. Etterskuddsskattene steg ytterligere til et rekordhøyt nivå tilsvarende 4,2 pst. av fastlands-bnp i Noe av oppjusteringen av etterskuddsskattene er knyttet til høyere skatter fra skipsfartsnæringen enn forut- 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 2.1 Selskapsskatt utenom petroleumsvirksomhet. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

18 18 Prop. 45 S satt. Den frivillige oppgjørsordningen for rederiene innbrakte om lag 1,3 mrd. kroner bokført i 2011, mot tidligere anslått 0,7 mrd. kroner. Skatteinntektene fra kraftforetak viser betydelig vekst med om lag 4 mrd. kroner. Fullstendig informasjon om næringsfordelingen av etterskuddsskattene vil først foreligge når Statistisk sentralbyrå publiserer skattestatistikk for foretak i løpet av desember Mulig teknisk omlegging i periodisering av skatteinntekter I forbindelse med utviklingen av det nye skatteregnskapet SOFIE har Skattedirektoratet til utprøving en løsning som gir samme periodisering i skatteregnskapet og statsregnskapet. Endringen innebærer at det periodiske oppgjøret for statens og folketrygdens andel av skatteinngangen blir inntektsført i samme regnskapsperiode (måned) i statsregnskapet som i skatteregnskapet. Tidligere har inntektsføringen i statsregnskapet blitt gjort med en måneds etterslep. Siden ordningen fortsatt er under utprøving, er endringen ikke innarbeidet i nysalderingen for Under forutsetning av at Skattedirektoratets erfaringer med uttestingen er gode, vil løsningen bli satt i permanent drift og innarbeidet i statsregnskapet for Siden desember ikke er en forfallsmåned for skatt vil en evt. teknisk omlegging ha begrenset helårsvirkning for statsregnskapet for Det vil bli gitt en nærmere omtale av en evt. omlegging, samt beløpsmessig omfang, i statsregnskapet for Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2011 anslås til 209,6 mrd. kroner. Anslaget er 39,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil i år har vært høyere enn lagt til grunn. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 3,8 mrd. kroner i 2011, dvs. 0,3 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene for arealavgift og CO 2 -avgift er satt ned med hhv. 0,2 mrd. kroner og 0,1 mrd. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utliknet skatt for 2010 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

19 Prop. 45 S 19 Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt mv Fellesskatt Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene Avgift av arv og gaver 70 Avgift Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt Særskatt på oljeinntekter Arealavgift mv Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet 5508 på kontinentalsokkelen 70 Avgift Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomhet 5509 på kontinentalsokkelen 70 Avgift Tollinntekter 70 Toll Auksjonsinntekter fra tollkvoter Merverdiavgift 70 Avgift Avgift på alkohol 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer Avgift på tobakkvarer 70 Avgift Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv Årsavgift Vektårsavgift Omregistreringsavgift Avgifter på båter mv. 71 Avgift på båtmotorer Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin Veibruksavgift på autodisel Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift Avgift på mineralolje mv. 70 Avgift på mineralolje Avgift på smøreolje mv Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift Svovelavgift - 5 5

20 20 Prop. 45 S Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på helse og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) Tetrakoreten (PER) Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x Avgift knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum Avgift på sjokolade- og sukkervarer 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje Miljøavgift på kartong Miljøavgift på plast Miljøavgift på metall Miljøavgift på glass Dokumentavgift 70 Avgift Sektoravgifter under Kulturdepartementet 72 Vederlag fra TV Sektoravgifter under Helse og omsorgsdepartementet 71 Vinmonopolavgift Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet 71 Kontrollavgift fiskeflåten Sektoravgifter Kystverket Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Avgifter i matforvaltningen Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 4 3 7

21 Prop. 45 S 21 Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Sum Kilde: Finansdepartementet før nysaldert budsjett i nysalderingen Sum endringer

22 22 Prop. 45 S Forslag om endringer av inntekter og utgifter 3.1 Landbruks- og matdepartementet Kap Landbruks- og matdepartementet Post 70 (Ny) Dekning av pensjonsutgifter, kan overføres Ved etableringen av Mattilsynet 1. januar 2004 ble flere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene overført til staten ved Mattilsynet. Ved overføringen ble det ikke tilstrekkelig avklart om det var kommunene eller staten som var ansvarlig for å finansiere reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser for ansatte som hadde fratrådt sine stillinger i kommunale næringsmiddeltilsyn før 1. januar Overføringsavtalens Sikringsordning har forskuttert slike utgifter for ni av kommunene som tidligere hadde kommunale næringsmiddeltilsyn. Sikringsordningen har saksøkt staten for disse utgiftene. Partene har vurdert det som hensiktsmessig å løse saken ved et forlik. Det er inngått et forlik som baserer seg på at staten ved Landbruks- og matdepartementet dekker Sikringsordningens utgifter, herunder renter til reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser, for enkelte tidligere tilsatte i kommunale næringsmiddeltilsyn som hadde fratrådt sine stillinger før 1. januar De utgiftene som dekkes av staten gjelder ansatte som, basert på arbeidsoppgavene de hadde, ville ha blitt overført til Mattilsynet dersom de hadde fortsatt i sine stillinger ut over den aktuelle datoen. Kommunene dekker utgiftene til de ansatte som ikke ville ha blitt overført til staten ved Mattilsynet. Forliket innebærer videre at staten dekker Sikringsordningens utgifter til juridisk bistand i saken. I forliket er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremmes forslag om en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 1100, ny post 70 på Landbruksog matdepartementets budsjett til dekning av nevnte utgifter. 3.2 Finansdepartementet Kap. 21 Statsrådet Post 01 Driftsutgifter I forbindelse med endringer i Regjeringen blir det behandlet søknader om etterlønn i tråd med reglementet om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars Hittil i år er det utbetalt etterlønn til politisk ledelse med 2,3 mill. kroner. Stortinget regulerte 15. juni 2011 godtgjørelsen for statsminister og statsråder med 3,77 prosent. Statsministerens kontor har regulert godtgjørelsen for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene tilsvarende. Årsvirkningen av endringene er 1,6 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 01 Driftsutgifter økes med i alt 3,9 mill. kroner. Kap. 24 Regjeringsadvokaten Post 01 Driftsutgifter Som følge av terroranslaget 22. juli 2011 mistet Regjeringsadvokaten tilgang til ekstern datakommunikasjon. Det ble nødvendig å anskaffe en reserveløsning for slik kommunikasjon. For å dekke disse utgiftene foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner. Kap Regjeringsadvokaten Post 01 Erstatning for utgifter i rettssaker På posten føres inntekter som følge av at staten tilkjennes saksomkostninger i sivile saker der Regjeringsadvokaten har vært prosessfullmektig. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 17,4 mill. kroner.