Prop. 61 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Ny saldering av statsbudsjettet 2009

Transkript

1 Prop. 6 S (29 2) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

2

3 Innhold Gjennomføring av Forslag til vedtak om ny saldering av budsjettpolitikken... 5 statsbudsjettet Hovedtrekk i budsjettpolitikken Utviklingen fra regnskap 28 til Vedlegg anslag på regnskap av utgifter, vedtatt eller.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 29 foreslått etter Saldert budsjett gjennom budsjettåret... 2 av inntekter, vedtatt eller.4 Utviklingen siden Gul bok foreslått etter Saldert budsjett Anslag på regnskap Endring av utgifter i henhold til lønnsoppgjøret for statsansatte Forslag om endringer i skatter og 4 etter saldert budsjett avgifter... 7 utgifter Anslagsendringer for skatter og 5 etter saldert budsjett avgifter... 7 inntekter Oversikt over utgifter og inntekter for 3 Forslag om endringer av inntekter budsjettåret 29 i kroner og utgifter Hovedoversikt over 3. Justisdepartementet... 2 bevilgningsregnskapet for.3. kvartal 3.2 Kommunal og regionaldepartementet Finansdepartementet Bevilgningsregnskapet for.3. kvartal 3.4 Forsvarsdepartementet og Statens pensjonsfond Utland Statens finansieringsbehov Statsregnskapet for Statsregnskapet per

4

5 Prop. 6 S (29 2) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet av 27. november 29, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Gjennomføring av budsjettpolitikken Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 29. Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 25. november 29. Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 29 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel redegjøres det for budsjettpolitikken i 29. I kapittel 2 gis en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per Hovedtrekk i budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen. Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 26 til 28 var det omvendt. For å dempe virkningene av finanskrisen på norsk økonomi er bruken av petroleumsinntekter i 29 igjen brakt betydelig over 4prosentbanen. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 29 som la opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 92 mill. kroner. Dette tilsvarte 4 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til budsjettåret, og innebar en ekspansiv impuls tilsvarende,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I den finanspolitiske tiltakspakken (St.prp. nr.

6 6 Prop. 6 S (2829)) som ble lagt fram 26. januar 29, ble bruken av oljeinntekter i 29 økt med nesten 27 mrd. kroner ut over nivået i saldert budsjett. i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakspakken innebar en ytterligere økning med knapt,7 mrd. kroner, slik at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet etter dette ble anslått til 2,5 mrd. kroner. Vedtakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29 økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 9,5 mrd. kroner, til nær 3 mrd. kroner. Dette anslaget ble også lagt grunn i Nasjonalbudsjettet 2. Bruken av oljeinntekter ble i Nasjonalbudsjettet 2 anslått å øke med 55 mrd. 29kroner fra 28 til 29, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trendbnp for FastlandsNorge. Dette innebar en bruk av oljeinntekter i 29 som var 39 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året. Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2 og Gul bok for 2 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 28, samt om den løpende skatte og avgiftsinngangen i 29. Den nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en viss oppjustering av statens skatte og avgiftsinntekter i 29. I hovedsak skyldes dette at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 28 har avtatt mindre enn tidligere anslått. I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2829)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette for næringslivet gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 28 og 29 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 29 og 2. Basert på et usikkert tallgrunnlag ble tiltaket beregnet å gi et bokført provenytap på 4,5 mrd. kroner i 29. I dette anslaget er det tatt hensyn til at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket har utløst skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 28. Dette innebærer isolert sett at det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 29 reduseres med,3 mrd. kroner i forhold til tidligere anslag. Samlet sett er anslaget for de strukturelle skatte og avgiftsinntektene i 29 satt opp med om lag 3 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2. Det er da lagt til grunn at deler av den høyere skatteinngangen fra selskaper som gjelder inntektsåret 28 kan knyttes til den kraftige høykonjunkturen fram til omslaget høsten 28. Siden foretak betaler skatter etterskuddsvis, vil endringer i lønnsomheten i foretakene slå ut med et visst etterslep i statens skatteinntekter. i utgifter og inntekter utenom skatter i forbindelse med nysalderingen bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 29 med om lag 2,5 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 29 kan etter dette anslås til 24,4 mrd. kroner, som er 5,5 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2. Bruken av oljeinntekter i 29 anslås nå å bli drøyt 33 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 29 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 29. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Det oljekorrigerte underskuddet Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 7,2 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond Utland. Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 58,6 mrd. kroner. Økningen skyldes i stor grad reduserte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 29 og økte utgifter for å motvirke effektene av den internasjonale finanskrisen i forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar, og ytterligere utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29. Skatte og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås nå 2, mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. I tillegg reduseres renteinntektene med vel 3,8 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen reduseres med om lag 6,7 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes reduserte utbytter. Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om lag 22 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 23, mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, og reduseres med om lag, mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget etter behandlingen bevilgningsendringer i

7 29 2 Prop. 6 S 7 Tabell. i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 29 etter saldering av budsjettet høsten 28 (mill. kroner) Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett Oljekorrigert underskudd i saldert budsjett = Endring oljekorrigert underskudd Netto inntektsendringer Herav: Skatter og avgifter Renteinntekter Andre inntektsendringer (netto) Netto utgiftsendringer Herav: Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter Andre utgiftsendringer (netto) Kilde: Finansdepartementet forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29. I forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar for å dempe virkningen i norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen, ble det vedtatt økte utgifter på om lag 8,3 mrd. kroner utenom dagpenger, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble utgiftene økt med ytterligere 4,8 mrd. kroner. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29. Utgiftene til dagpenger har økt med til sammen 4,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Anslaget for dagpengeutgifter ble økt med til sammen 5,4 mrd. kroner fram til Revidert nasjonalbudsjett 29, og som følge av noe lavere anslag for arbeidsledigheten enn lagt til grunn i vår, er anslaget satt ned med til sammen,8 mrd. kroner etter Revidert nasjonalbudsjett 29. Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 29 er nedjustert med 2 mrd. kroner, fra 394,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 273,8 mrd. kroner. Av denne reduksjonen står innbetalte skatter og avgifter for 87,3 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er nedjustert med 32,3 mrd. kroner, mens utbytteinntekter fra Statoil er knapt,5 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Nedjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 29 nå anslås lavere enn i saldert budsjett. Veksten i statsbudsjettets utgifter Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til 6$43 pst. fra regnskapet for 28. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på,6 pst. I Nasjonalbudsjettet 29, som ble fremmet høsten 28, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3$42 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 29 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 6æ pst. Foruten økte utgifter i 29, skyldtes oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29 også en lavere prisvekst enn tidligere lagt til grunn. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 29 til nysalderingen skyldes lavere utgifter med om lag, mrd. kroner..2 Utviklingen fra regnskap 28 til anslag på regnskap 29 Tabell.2 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 28 og anslag på regnskap 29. Tabell.3 gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Anslag på regnskap 29 viser et oljekorrigert underskudd på 7,2 mrd. kroner, som er 95,4 mrd. kroner høyere enn i 28. Fra regnskapet for 28

8 8 Prop. 6 S 29 2 til nysaldert budsjett 29 reduseres inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 3,4 mrd. kroner, hvorav utbyttebetalinger fra selskaper utgjør 5,7 mrd. kroner, mens inntekter fra skatter og avgifter øker med,3 mrd. kroner. Fra regnskapet for 28 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner med om lag 92, mrd. kroner. Dette er 27,5 mrd. kroner mer enn anslått vekst i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra 28 til 29 i Gul bok 29. Dette skyldes økte utgifter i gjennomføringen av budsjettet for 29, særlig knyttet til tiltak for å dempe virkningen i norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 29 anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 7,2 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond Utland, avsettes det dermed netto 66,6 mrd. kroner i fondet i 29. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 8,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 275, mrd. kroner. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 42, mrd. kroner lavere enn i 28, i hovedsak som følge av lavere oljepris, mens overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 98,8 mrd. kroner høyere enn i 28. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 28 viser et underskudd på 3,4 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 29 anslås 5,3 mrd. kroner høyere i 29 enn i 28, reduseres dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 232,2 mrd. kroner fra 28 til anslag på regnskap for 29. Tabell.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 28 og 29 (mill. kroner) Regnskap Nysaldert 28 budsjett 29. Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A. Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter B Statsbudsjettets utgifter i alt B. Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2B.2) Overført fra Statens pensjonsfond Utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A. B.), overføres til Statens pensjonsfond Utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd Kilde: Finansdepartementet

9 29 2 Prop. 6 S 9 Tabell.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 28 og 29 (mill. kroner) Regnskap Nysaldert 28 budsjett 29 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mv. Utlån, aksjetegninger mv = Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond Utland Kilde: Finansdepartementet Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 87,5 mrd. kroner i 29 mot 25,6 mrd kroner i 28. Økningen i finansieringsbehovet må ses i lys av bl.a. opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 5 mrd. kroner til hvert av fondene. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år. Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjorde i 7, mrd. kroner i 28 og anslås nå til 2,2 mrd. kroner i 29. Dette gjelder i hovedsak kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond Utland, jf. nærmere omtale i pkt..3 og pkt 3.2. Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 29 anslås nå til 6,5 pst. fra regnskapet for 28. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten anslås til,6 pst. Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 28 til 29 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell.4: Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overføring av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeidsog inkluderingsdepartementet, Barne og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er bevilget 7,3 mrd. kroner til helseforetakene i 29 for omgjøring av helseforetakenes driftskreditter i private banker til en statlig driftskredittordning. I beregningen av underliggende utgiftsvekst er de opparbeidede driftskredittene i helseforetakene henført til det enkelte år de er opparbeidet i perioden 2228, mens engangsutgiften i 29 er korrigert ut. Utgifter til sluttoppgjør i forbindelse med at virksomheter har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser. Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel. Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte. Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter.

10 Prop. 6 S 29 2 Tabell.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 28 til nysaldert budsjett for 29 (mill. kroner og prosentvis endring) Statsbudsjettets utgifter Statlig petroleumsvirksomhet Dagpenger til arbeidsledige Renteutgifter = Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter i inntektssystemet til kommunene Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen Sluttoppgjør i Statens Pensjonskasse Statliggjøring av driftskreditt Utgifter som ikke budsjetteres, men føres i regnskapet (refusjoner mv.) Merutgifter som motsvares av merinntekter = Underliggende utgifter Verdiendring i pst. Prisendring i pst. Volumendring i pst. Kilde: Finansdepartementet ,6 3,8 6,

11 29 2 Prop. 6 S.3 Utviklingen i statsbudsjettet for 29 gjennom budsjettåret Tabell.5 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 29 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 28. Tabell.6 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 29 viser et oljekorrigert underskudd på 7,2 mrd. kroner, som er 58,6 mrd. kroner større enn i saldert budsjett 29. Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 3,6 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte anslag for skatter og avgifter med 2, mrd. kroner, reduserte utbytter med 6,5 mrd. kroner og reduserte renteinntekter med 3,8 mrd. kroner. Nysaldert budsjett 29 viser at utgiftene siden saldert budsjett 29 er vedtatt eller foreslått økt med 27, mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). De store utgiftsøkningene gjennom 29 skyldes i hovedsak tiltak for å dempe effektene av den internasjonale finanskrisen i norsk økonomi. Samlet sett øker utgiftene i folketrygden med om lag,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra. mai 29 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er økt med om lag 4,6 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene ble økt med 5,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29, mens det i Prop. 42 S (292) foreslås å redusere bevilgningen til dagpenger med,8 mrd. kroner. Videre øker utgif Tabell.5 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 29 (mill. kroner) Saldert budsjett 29 vedtatt høsten 28 til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 29 etter Revidert nasjonalbudsjett 29 Nysaldert budsjett 29. Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A. Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter B Statsbudsjettets utgifter i alt B. Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2B.2) Overført fra Statens pensjonsfond Utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 2. Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.B.), overføres til Statens pensjonsfond Utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd Kilde: Finansdepartementet

12 2 Prop. 6 S 29 2 tene til sykepenger med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslag på regnskap i nysalderingen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29 ble det på bakgrunn av ny informasjon om utviklingen til og med mars forutsatt en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt på 2 pst. fra 28 til 29, mens bevilgningene til sykepenger i saldert budsjett var basert på vekst. Bevilgningene til sykepenger ble på denne bakgrunn økt med vel,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Veksten i sykefraværet har tiltatt kraftig gjennom året, og det legges nå til grunn en vekst i sykefraværet fra 28 til 29 på hele pst. Sykepengeutgiftene øker også som følge av at anslaget for sykepengegrunnlaget og sysselsettingsveksten er justert opp i forhold til tidligere forutsetninger. På denne bakgrunn foreslås det i Prop. 42 S (292) å øke bevilgningene til sykepenger med til sammen 3,4 mrd. kroner. Utenom dagpenger og sykepenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden økt med om lag,8 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 29. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene i folketrygden utenom dagpenger og sykepenger settes opp med ytterligere om lag,9 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom dagpenger og sykepenger økt med til sammen om lag 2,7 mrd. kroner. Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen, mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår, gjelder blant annet følgende saker: Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden, utenom sykepenger, øker med om lag,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. I oktober ble det vedtatt 9 mill. kroner i økte utgifter under Helse og omsorgsdepartementets budsjett for å dekke ekstraordinære utgifter som følge av ny influensa A (HN). Tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene øker med til sammen 73 mill. kroner. Bevilgningen til Kystverket øker med 2 mill. kroner som følge av oppryddingen etter skipsforliset utenfor Langesund tidligere i år. Utgiftene til statlig forvaltning av barnevernet øker med 43 mill. kroner. Bevilgningen til barnetrygd og kontantstøtte øker med 3 mill. kroner. Merutgifter på til sammen 93 mill. kroner som følge av ny avtale om arbeidstidsbestemmelser for politi og lensmannsetaten m.m. Tilleggsbevilgninger på til sammen 49,9 mill. kroner som følge av økt antall asylsøkere. Utgifter til sikkerhetsopplegg i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama på 92 mill. kroner. Utgiftene til Statens vegvesen og Jernbaneverket øker med 225,4 mill. kroner. Samtidig er det fremmet forslag om reduserte utgifter på ulike områder. Dette gjelder blant annet: Bevilgningene til CO 2 håndtering på Mongstad og Kårstø reduseres med til sammen 442 mill. kroner. Tilskudd til momskompensasjon til kommunene reduseres med 5 mill. kroner. Bevilgningene til ulike byggeprosjekter under Statsbygg reduseres med 522 mill. kroner. Bevilgningen til Pensjonstrygd for sjømenn reduseres med 33 mill. kroner. Tilskuddet til Statens Pensjonskasse reduseres med 298 mill. kroner Bevilgningene til barnehager med 34,5 mill. kroner. Utgiftene til første fase av utbyggingen av Nødnett reduseres med 328 mill. kroner. Tilskuddene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk virksomhet i de regionale helseforetakene reduseres med 229,8 mill. kroner. Tilskudd til rentekompensasjon for skole, svømmeanlegg og kirkebygg reduseres med til sammen 5,5 mill. kroner. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som er 2, mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 29, og 2,4 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 29. Etter at det er overført 7,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 66,6 mrd. kroner i Statens pensjonsfond Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 8,4 mrd. kroner, fordelt med 3,5 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Utland og 4,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 275, mrd. kroner i 29. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 275, mrd. kroner i 29. I Nasjonalbudsjettet 2 ble kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 29 anslått til knapt 2 6 mrd. kroner. Anslaget er redusert med i underkant av 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 29. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond Utland var mrd. kroner ved utgangen

13 29 2 Prop. 6 S 3 Tabell.6 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 29 (mill. kroner) Saldert budsjett 29 vedtatt høsten 28 til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 29 etter Revidert nasjonalbudsjett 29 Nysaldert budsjett 29 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mm. Utlån, aksjetegninger mv = Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond Utland Kilde: Finansdepartementet av oktober 29. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 29 vil bli presentert i statsregnskapet for 29. Nysaldert budsjett 29 viser et brutto finansieringsbehov på 87,5 mrd. kroner, som er 7,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell.6. Økningen skyldes i hovedsak opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 5 mrd. kroner til hvert av fondene. Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 28. Staten oppnådde 5. mars 29 en eierandel på 67 prosent i StatoilHydro ASA og var med dette ferdig med aksjekjøpet. Av det totale aksjekjøpet ble 8,4 millioner aksjer kjøpt i 29 for til sammen 2 62 mill. kroner. I tillegg er det i 29 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten 2 87 mill. kroner i anslag på regnskap 29. Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til/fra Statens pensjonsfond Utland, og er ikke en del av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, og inngår dermed heller ikke i statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Folketrygden Fra saldert budsjett 29 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 6 7 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 2 39 mill. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 29. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 29 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

14 4 Prop. 6 S 29 2 Tabell.7 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygdens utgifter som er vedtatt eller foreslått for Stortinget hittil i år (mill. kroner) Proposisjoner/Programområde Foreldrepenger Sosiale formål Helsetjenester Arbeidsliv Sum St.prp. nr. 37 (2829) 26,4 26,4 Innst.S. nr. 39 (2829) 7,7 7,7 St.prp. nr. 67 (2829) 24, 938,6 26, 5 792, ,5 St.prp. nr. 84 (2829) 4 825, 4 825, Prop. 37 S (292) 36,7 36,7 Prop. 4 S (292) 734,5 734,5 Prop. 42 S (292) 3 55, 45, 3, I alt 948,5 33,6 62, , 6 7,4 Kilde: Finansdepartementet I saldert budsjett for 29 ble det bevilget ,4 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 2 543,6 mill. kroner: En økning på 34, mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2829) Om endringer i statsbudsjettet 29 med tiltak for arbeid. En økning på 7 684,5 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 29, jf. St.prp. nr. 67 (2829) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 29. En økning på 4 825, mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret per. mai 29, jf. St.prp. nr. 84 (2829) Om trygdeoppgjeret 29. I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 3 473,8 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 29, jf. Prop. 37 S (292) Helse og omsorgsdepartementet, Prop. 4 S (29 2) Barne og likestillingsdepartementet og Prop. 42 S (292) Arbeids og inkluderingsdepartementet..4 Utviklingen siden Gul bok 2 Tabell.8 viser utviklingen i hovedtallene for 29 fra Gul bok 2 til nysaldert budsjett. Tabell.9 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov. Nysaldert budsjett 29 viser at det oljekorrigerte underskuddet er,9 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter på til sammen 9,2 mrd. kroner. Ny informasjon innebærer at anslaget på skatte og avgiftsinntektene fra FastlandsNorge øker med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2. Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 28 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2. Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivitetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høsten 28. Utenom skatter og avgifter fra FastlandsNorge øker renteinntektene med knapt,4 mrd. kroner, mens øvrige inntekter øker med,3 mrd. kroner. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter mot tilsvarende merutgifter. I anslag på regnskap for 29 ble det lagt til grunn reduserte utgifter til dagpenger og renter med til sammen vel,6 mrd. kroner i forhold til utgiftsnivået i Revidert nasjonalbudsjett 29. Utover dette ble det i anslag på regnskap for 29 i Nasjonalbudsjettet 2 forutsatt at tilleggsbevilgninger som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter. Sammenliknet med anslaget på regnskap for 29 i Nasjonalbudsjettet 2 reduseres de samlede utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med knapt,7 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen av 29budsjettet. Av dette utgjør,5 mrd. kroner redusert utgifter til dagpenger. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. reduserte utgifter til CO 2 håndtering, kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse og barnehager, jf. omtalen under pkt..3 ovenfor, samt at bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 239 settes ned med knapt 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 29 anslås nå 9, mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2.

15 29 2 Prop. 6 S 5 Tabell.8 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 29 (mill. kroner) Anslag på regnskap 29 Nysaldert i Gul Bok budsjett Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt A. Inntekter fra petroleumsvirksomhet A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter B Statsbudsjettets utgifter i alt B. Utgifter til petroleumsvirksomhet B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2B.2) Overført fra Statens pensjonsfond Utland = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 2. Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.B.), overføres til Statens pensjonsfond Utland Overført til statsbudsjettet Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond = Overskudd i Statens pensjonsfond Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond Samlet overskudd Kilde: Finansdepartementet Tabell.9 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 29 (mill. kroner) Anslag på regnskap 29 Nysaldert i Gul Bok budsjett 2 29 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegninger mv Tilbakebetalinger Statsbudsjettets overskudd = Netto finansieringsbehov Gjeldsavdrag = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten Salg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mm. Utlån, aksjetegninger mv = Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond Utland Kilde: Finansdepartementet

16 6 Prop. 6 S 29 2 Siden anslag på regnskap for 29 i Gul bok 2 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med 8,7 mrd. kroner. Dette skyldes særlig at bevilgningen til lån til Eksportfinans ASA på 3 mrd. kroner ikke er kommet til utbetaling, og derfor foreslås bevilgningen satt til null i Prop. 48 S (292). Videre er lånetransaksjonene til Innovasjon Norge og til boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse økt, noe som isolert sett bidrar til å øke statsbudsjettets finansieringsbehov..5 Anslag på regnskap Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 29 til 2. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 29. Det er fra og med 995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet. Tabell. Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds samlede overskudd før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Regnskap/ Nysaldert Anslag på budsjett regnskap Statens pensjonsfond Utland Statens pensjonsfond samlet Regnskap 228. Anslag på regnskap 29 Kilde: Finansdepartementet Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2526). Tabell. Overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond før lånetransaksjoner (mill. kroner) År Statsbudsjettet Statens pensjonsfond Nysaldert Regnskap/Anslag budsjett på regnskap Anslag ved nysalderingen Regnskap/Anslag på regnskap Statens pensjonsfond Utland 227. Statens pensjonsfond samlet 2829 Kilde: Finansdepartementet

17 29 2 Prop. 6 S 7 2 Forslag om endringer i skatter og avgifter 2. Anslagsendringer for skatter og avgifter Tabell 2. Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner) Kap. Post før i Sum nysaldert nysalder endringer budsjett ingen Skatter på formue og inntekt Toppskatt mv. 72 Fellesskatt 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene Avgift av arv og gaver Avgift Skatt og avgift på utvinning av petroleum 7 Ordinær skatt på formue og inntekt 72 Særskatt på oljeinntekter 74 Arealavgift mv. Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen Avgift Tollinntekter Toll Merverdiavgift Avgift Avgift på alkohol Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer Avgift på tobakkvarer Avgift Avgift på motorvogner mv. 7 Engangsavgift på motorvogner mv. 72 Årsavgift 73 Vektårsavgift 75 Omregistreringsavgift 76 Avgift på bensin 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) Avgifter på båter mv. 7 Avgift på båtmotorer Avgift på elektrisk kraft Forbruksavgift Avgift på mineralolje mv. Avgift på mineralolje 7 Avgift på smøreolje mv

18 8 Prop. 6 S 29 2 Tabell 2. fortsetter Kap. Post før i Sum nysaldert nysalder endringer budsjett ingen 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. CO 2 avgift Svovelavgift 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på helse og miljøskadelige kjemikalier 7 Tetrakloreten (PER) Miljøavgift på klimagasser Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) Avgift på utslipp av NO x Avgift på utslipp av NO x Avgift på sjokolade og sukkervarer Avgift Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. Avgift Avgift på sukker Avgift Avgift på drikkevareemballasje Grunnavgift på engangsemballasje Miljøavgift på kartong Miljøavgift på metall Miljøavgift på glass Dokumentavgift Avgift Sektoravgifter under Kultur og kirkedepartementet 7 Årsavgiftstiftelser 5572 Sektoravgifter under Helse og omsorgsdepartementet Legemiddelomsetningsavgift Sektoravgifter under Landbruks og matdepartementet Avgifter i matforvaltningen Totalisatoravgift Sektoravgifter under Finansdepartementet Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene Sektoravgifter under Olje og energidepartementet Bidrag til kulturminnevern Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser Inntekter fra telesektoren 5584 Andre avgifter Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter Folketrygdens inntekter 7 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift 3 3 Sum

19 29 2 Prop. 6 S 9 Skatter og avgifter fra FastlandsNorge Statsbudsjettets samlede skatte og avgiftsinntekter fra FastlandsNorge anslås til 68,8 mrd. kroner i 29, som er om lag nominelt uendret fra 28. Den forholdsvis svake utviklingen må ses i sammenheng med en klar avdemping i skatte og avgiftsinngangen mot slutten av 28 og inn i 29 som følge av finanskrisen. Særlig i første halvår i år var det en betydelig nedgang i statens avgiftsinntekter, bl.a. fra merverdiavgift. Nedgangen var særlig knyttet til redusert aktivitet i bygg og anleggsnæringen og avdemping i privat konsum, herunder omsetning av nye biler. De siste månedene er det tegn til at avgiftsinngangen har tatt seg noe opp igjen, i tråd med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2. Revisjonen av skatte og avgiftsanslagene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 28 for personlige skattytere, samt utliknede skatter for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 28. Anslaget for statens skatte og avgiftsinntekter er nedjustert med 2, mrd. kroner siden saldert budsjett for 29, men oppjustert med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2. Etter Nasjonalbudsjettet 2 og Gul bok 2 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 28 og den løpende skatteinngangen i 29. Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 28 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2. Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivitetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høsten 28. I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2829)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 28 og 29 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 29 og 2. Basert på usikkert tallgrunnlag ble fradraget beregnet til 4,5 mrd. kroner i budsjettvirkning i 29, medregnet at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 28. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 4,9 mrd. kroner i 29, som er 6,7 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 84, mrd. kroner i 29, som er en nedjustering med 2, mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 86,9 mrd. kroner i 29, som er 6,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer og dokumentavgift. Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 29 anslås til 63,7 mrd. kroner. Anslaget er 87 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 29 nå anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten å utgjøre 4 mrd. kroner i 29, som er 3 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift nedjustert med 4 mill. kroner, mens innbetalingene fra CO 2 avgiften er oppjustert med mill. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, samt anslått utliknet skatt for 28 og 29.

20 2 Prop. 6 S Forslag om endringer av inntekter og utgifter 3. Justisdepartementet Kap. 44 Politidirektoratet politi og lensmannsetaten Post, kan nyttes under kap. 44, post President Barack Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris. desember 29. Det er behov for omfattende og kostnadskrevende sikkerhetstiltak i forbindelse med dette besøket. For politiet vil utgiftene knyttet til besøket bestå av lønnskostnader (overtid og tillegg), materiell, forpleining, forlegning og transport. Det vil være behov for utstrakt bruk av overtid, leie av kjøretøyer, verkstedstjenester, innkvartering og forpleining, leie av lokaler, innkjøp og leie av politirelatert materiell og utstyr, samt IKT og sambandsutstyr. Det er i tillegg nødvendig med noen investeringer, bl.a. knyttet til spesialkjøretøy. Kostnadsanslaget er basert på bruk av om lag 2 tjenestemenn fra Oslo politidistrikt og i tillegg forsterkninger fra flere politidistrikter på til sammen 46 tjenestemenn. Det vil også være behov for økt bemanning for å ivareta sikkerheten ved Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg vil det påløpe merutgifter under Politiets sikkerhetstjeneste knyttet til analyse, beredskap, livvakttjeneste og spaningsressurser. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 44, post i 29 økt med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 44, post. Videre foreslås det at Justis og politidepartementet i 29 gis fullmakt til å overskride de samlede bevilgningene under kap. 44, post og kap. 44, post med inntil 42 mill. kroner for å dekke eventuelle merutgifter som ikke kan dekkes innenfor de samlede bevilgningene under nevnte utgiftskapitler og poster, jf. forslag til romertallvedtak. Kap. 44 Oslo politidistrikt Post, kan nyttes under kap. 44, post Det er behov for omfattende og kostnadskrevende sikkerhetstiltak i forbindelse med at President Barack Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris, jf. omtale under kap. 44, post. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 44, post i 29 økt med 72 mill. kroner. Videre foreslås det at Justis og politidepartementet i 29 gis fullmakt til å overskride de samlede bevilgningene under kap. 44, post og kap. 44, post med inntil 42 mill. kroner for å dekke eventuelle merutgifter som ikke kan dekkes innenfor de samlede bevilgningene under nevnte utgiftskapitler og poster, jf. forslag til romertallvedtak. 3.2 Kommunal og regionaldepartementet Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen i 25 utgjør 2,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 29 er det vedtatt en investeringsramme på,2 mrd. kroner. Anslagsvis 23 mill. kroner av investeringsrammen for 29 vil ikke bli benyttet. Regjeringen vil tidlig i 2 komme tilbake til Stortinget angående udisponert ramme i 29 innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. 3.3 Finansdepartementet Kap. 6 Toll og avgiftsetaten Post EUs regelverk om autorisering av økonomiske operatører trådte i kraft. juli 29. Som en konsekvens av det nye regelverket skal toll og avgiftsetaten autorisere en rekke virksomheter. Autoriseringsarbeidet er omfattende og ressurskrevende. Toll og avgiftsdirektoratet anslår ressursbehovet til denne oppgaven til 5 årsverk. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 6, post med 4,2 mill. kroner. Merbehovet foreslås inndekket gjennom en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 68, post.

21 29 2 Prop. 6 S 2 Kap. 46 Toll og avgiftsetaten Post Gebyr på kredittdeklarasjoner Det har vært en nedgang i antall innførselsdeklarasjoner i 29. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner. Kap. 68 Skatteetaten Post Det foreslås at bevilgningen endres på grunn av følgende justeringer: Bevilgningen reduseres med 4,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 6, post. I saldert budsjett 29 er det som del av en større satsing på bransjekontroller, avsatt 3 mill. kroner på kap. 68, post for å utvikle et ITbasert hjelpesystem for kontroll. Utviklingsarbeidet vil foregå i perioden Dette utviklingsarbeidet er å anse som et større ITprosjekt som etter sin art bør posteres på kap. 68, post 22. Det foreslås derfor å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 68, post til kap. 68, post 22. Omfanget av refusjoner som skatteetaten mottar fra andre virksomheter blir høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningene både på kap. 68, post og kap. 468, post 2 med 2 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen på kap. 68, post økt med 3,8 mill. kroner. Post 2 økes med 2 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap. 68, post Post 5 reduseres med 2 mill. kroner Post 7 reduseres med,5 mill. kroner Kap. 632 Kompensasjon for merverdiavgift Post 6 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen reduseres med 5 mill. kroner. Kap. 65 Statsgjeld, renter mv. Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), jf. St.prp. nr. 5 (28 29) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett, har ført til økte renteutgifter og renteinntekter i 29. Finansdepartementet fikk i saldert budsjett 29 fullmakt til å foreta nødvendige utgifts og inntektsføringer i statsregnskapet for 29, uten at det ble fremmet forslag om bevilgningsendringer, jf. St.prp. nr. Tillegg nr. 5 (28 29) Om endring av St.prp. nr. om statsbudsjettet 29 (Saldering mv.). Videre ble det varslet at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsendringer i løpet av 29 når omfanget av utgifts og inntektsendringene som følger av ordningen er nærmere avklart. Bevilgningsendringer knyttet til denne ordningen omtales nærmere under kap. 65, post 89 og kap. 565, post 85. Post 2 Spesielle driftsutgifter På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med 3. kvartal 29, foreslås bevilgningen redusert med mill. kroner. Post 22 Større ITprosjekter, kan overføres Bevilgningen på kap. 68, post 22 foreslås økt med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 68, post. Kap. 468 Skatteetaten Post Refunderte utleggs og tinglysingsgebyr Post 2 Andre inntekter Post 5 Gebyr for utleggsforretninger Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 468: Post reduseres med 8 mill. kroner Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene, endringer i statens portefølje av rentebytteavtaler samt utnyttelse av bytteordningen (OMF). Bytteordningen har medført en vesentlig økning i utestående volum av statskasseveksler. Deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, og denne utgiftsføres på kap. 65, post 89. Ordningen har isolert sett ført til en markert økning i renteutgiftene på post 89. Et betydelig lavere rentenivå i 29 enn lagt til grunn i saldert budsjett 29 har trukket i motsatt retning. På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen på denne posten økt med 389,3 mill. kroner.