Forstudie Visjon Fondal A/S

Transkript

1 Forstudie Visjon Fondal A/S - et bærekaratfitg stedstutviklingsprosjekt Forberedt for Meløy Utvikling KF av Visjon Fondal A/S Prosjektleder Merete Paulsen, landskapsarkitekt, Solaia Environment Prosjektansvarlig Helene M. Børsting, daglig leder, Visjon Fondal AS Revidert:

2 Forord Naturen og landskapet er livsgrunnlaget for oss mennesker. Tross kraftige samfunnsendringer og moderne samfunnsutvikling, er naturen stadig premissleverandør i livene våre. Det moderne menneske synes å ha snudd ryggen til naturen. Naturen har blitt noe vi må beseire eller redde oss fra. Det moderne mennesket tilkjennegir en klokkeklar tro på økonomisk vekst som den eneste form for verdiskaping. Dette er ikke framtidsretta tankegang. Det er lett å la seg forlede og tro at alt må fortsette som før, at alt som skjer rundt oss er «uunngåelig», noe vi ikke kan gjøre noe med. Men det er i sannhet feil. Vi kan vurdere, handle, endre våre tidligere valg. Mennesket er også natur. Vi er en del av og påvirker omgivelsene, akkurat som omgivelsene påvirker og former oss. Hva vi vil, handler om verdier og valg, for å skape det vi ønsker i et samspill med omgivelsene/ naturen. Invitasjonen finnes der, til å bli unik, å velge annerledes enn flertallet, slik naturen frembringer nytt liv, nye arter, nye livsformer, for å tilpasse seg og utnytte endringene i omgivelsene. Slik skaper naturen mangfold. Vi har et felles opphav, men vi kan utvikle oss individuelt. Forord... Innledning Turisme Naturbasert turisme Innovasjon Norge og bærekraftig 1 Gården.. reiseliv Regionalt samarbeid 1.2 Aktivitet og kreativitet Meløy kommune 1.3 Turisme Gårdsbasert utvikling og turisme... Kulturminner Landskapsbetraktning Å leve med kulturminner. 2.3 En utvidet fredningspolitikk på Fondal 5 Matproduksjon, estetikk og kunst Genius Loci Land Art/ Kunst i natur 3.3 Kunst & næring Samarbied Infrastruktur Bærebjelkene og veien videre Friluftsliv og naturopplevelser Geologi Turisme Fondalsgrenda Mat & Land Art helhetlige opp- 17 levelser Matsituasjonen: jord, nybrott og grønnsaker Kultur og historie et kulturminne ved et veiskille Dagens situasjon og veien videre 2.4 Fondal gård: Husene og veien Grusuttak og vern Etterord Litteratur og referanser

3 Innledning Fonndalen og Fondal gård ligger i indre Holandsfjord i Meløy kommune som nærmeste nabo til Engenbreen, den mest kjente brearmen til Svartisen. Grunneiere er i dag Fonndalen A/S. Fondal gård ligger på et iskontaktdelta dannet av Fondalsbreen, en annen brearm til Svartisen. Saltfjellet - Svartisen Nasjonalpark ble opprettet i 1989 og berører 6 kommuner i Nordland. Eiendommen med Fondal gård grenser mot nasjonalparken, som en forgård til breplatået og et unikt sted i Meløy kommune. MÅLSETTING MED FORSTUDIEN Formålet med Forstudien er å gi en beskrivelse av dagens situasjon og bakgrunn, samt tegne et riss av historien, for å finne ut hva denne gården har vært og hva som ligger i dette stedet sin sjel. Dette vil vi gripe fatt i, for å ta gården inn i fremtiden gjennom bærekraftige valg og støtte i tidens ånd. Vi vil undersøke og dokumentere overordnede offentlige retningslinjer og føringer, som støtter vårt prosjekt og mål. Vi vil vise at dette prosjektet er et stedsutviklingsprosjekt, som tar for seg hele stedet. Vi tror at det vil styrkes gjennom lokal forankring, ved interesse, støtte og innsats fra befolkningen i Meløy kommune. Stedet har iboende et stort potensiale for verdiskapning, gjennom både bevarende og utviklende virksomhet. Etterhvert vil det vokse frem arbeidsplasser, som igjen vil styrke Meløy kommune inn i fremtiden. Vi vil gå inn i området med en økologisk/ organisk tankegang som er sirkulær, ikke lineær. Målet er samfunnsmessig og økonomisk menneskevennlig utvikling, blant annet med inspirasjon fra boken «Levende Økonomi» (Christian Egge, Flux Forlag 2011). Ved å fokusere på bærekraft, levende lokalsamfunn, autentisitet og kvalitet, parallelt med kunst, kultur og kunnskap, vil vi skape et unikt og spennende reisemål. Vi vil i stor grad henvende oss til geoturisten, gjesten som søker naturopplevelser og det opprinnelige, som er opptatt av økologi og å oppleve et særmerket sted, den tilreisende som gjerne vil gi av seg selv tilbake til stedet. Forstudien viser til en gård med mange spennende og gode tradisjoner. Gården er bygd opp over tid, parallelt med at natur og omgivelser gjennom denne tiden har endret seg. Store krefter har skapt stedets særpreg, slik det fremstår i dag. Vi vil trenge inn i stedets ånd, søke tilbake til stedets tradisjoner. Derfor må dette prosjektet utvikles over tid. Bærekraft på Fondal innebærer at lønnsomhet får en annen definisjon, at muligheter og tilbud får vokse frem organisk, langsomt og jordnært. Utviklingen må være i tråd med den gamle tiden, som vi ønsker å gjenskape. Samtidig får vi mulighet til å dokumentere den gamle kunnskapen på vår tids forskningsvis. Man kan stille gammel praksis opp mot moderne metoder, og la forskningen lede oss til slutninger om hva som er den ultimate bærekraft på dette stedet. Både artsmangfold, biologisk balanse, menneskevennlighet og tilstrekkelig økonomisk inntjening må få samvirke. Deretter kan man vurdere om den nyvunne kunnskapen har overføringsverdi, for eksempel lokalt, regionalt eller nasjonalt, kanskje endog internasjonalt? 3

4 UTDRAG FRA VEDTEKTENE FOR VISJON FONDAL A/S: Visjon Fondal A/S ble stiftet 22.desember 2013 og ble operativ fra februar Det ble stiftet med 34 aksjeinteressenter (personer og foretak). 3 i Vedtektene sier: «Visjon Fondal A/S er et ideelt aksjeselskap, som etter skattelovens bestemmelser er fritatt for formues- og inntektsskatt. Selskapets formål er å ta vare på fredede Fondal gård (Askeladden id ). Selskapet skal etablere og drifte økonomisk bærekraftige kunst-, kultur- og naturbaserte kurs- og reiselivsprodukter i Fonndalen i Meløy kommune, alene og i samarbeid med parter og selskaper det faller naturlig å samarbeide med. Overskudd fra driften av selskapet skal anvendes til bevaring av Fondal gård. Det skal derfor ikke betales utbytte til aksjonærene. Selskapet kan delta i andre selskaper med kompletterende virksomhet innenfor rammene av formålet.» Vi ønsker å bevare Fondal gård gjennom restaurering og videreutvikling av gården, tro mot 1890-talls levevis. Det innebærer at alt vi foretar oss i samband med gård og drift tilstreber metoder og aktivitet slik det foregikk ca For eksempel med nybrott, vedfyring og parafinovner, matlaging over grue og med vedfyrt komfyr, manuelt arbeid med stor grad av innlevelse, bruk av datiens klær noe tillempet dagens komfortkrav, med mer. Å forholde seg kunnskapssøkende for å dokumentere relevant kunnskap. Visjon Fondal vil revegetere grustaket, bygge terrasser oppover lia og slik skape nye og gode dyrkingsarealer. Dyrking i grustaket vil foregå etter moderne og gjennomprøvde økologiske metoder. Når vi har en nødvendig grad av ting på plass, vil vi gjennom mat, kunst og historiedokumentasjon tilby besøkende å tre inn i et historisk «rom» knyttet til gården. På Fondal gård ønsker å bidra til en «autentisk» opplevelse. Designet i opplevelsen starter allerede ved ilandstigning på Fondalsbrygga, der vi bokstavelig talt vil «kle av» oss nåtiden og «ikle oss» fortiden anno Her er det vesentlig at alle legger igjen sine nåtidige gjenstander, inklusive elektroniske produkter, i låsbare skap på brygga. Deretter vandrer vi opp til gården ad en restaurert opprinnelig veg, evt. kjørt med hest og vogn, for den som har behov for eller ønsker det. Etter restaurering av den gamle veien vil gjestene ankomme Hoveddøra på Kvithuset, den gamle gjesteinngangen med dobbeltdører mot vest, slik gjester ankom i tidligere tider. Vi ser for oss Fondalsgrenda ved fjorden, på det forholdsvis flate området nederst i det gamle grustaket, med privatboliger lengst mot øst. Vi vil forvandle området til en topp moderne økogrend. Her gjelder nåtidige og fremtidsrettede løsninger med topp standard på bygg og innretninger, med basis i økologi og bærekraft. Gjerne utformet med ulike økohustyper, for å vise et mangfold av boløsninger. Mot vest vil vi bygge hus med ulike funksjoner for tilreisende, som servering av mat, små konferanselokar og noen overnattingmuligheter. Grustaket mot sør dannet tildels et atrium i landskapet oppover lia. Vi vil skape en ramme omkring økogrenda og området for turistaktivitet, med terrasserte dyrkingsarealer, omkranset og dandert med kunst og biologisk mangfold: Kunst i Natur/ Landart/ Destination Art. Her skal plasseres trær med og uten frukt, busker med og uten bær, blomster og planter som trives i ulikt jordsmonn. Sittegrupper på flere steder vil innby til senket tempo og nærhet til naturen, der man kan nyte mat eller ganske enkelt beundere naturen. Alt dette skal plasseres inn i landskapet etter en helhetlig kunstnerisk plan. 4

5 Foreløpig deler vi prosjektet inn i 4 fysiske områder, noe det vil bli behov for å endre: 1. Fondal gård, bygningene og tunet 2. Adkomsten: Fondalsbrygga ved Holandsfjord og veien opp til gården 3. Det gamle grustaket 4. Utmarka i sør med muligheter for nybrott Prosjektet har 6 bærebjelker som følger: 1. Kultur og historie 2. Friluftsliv og naturopplevelser 3. Geologi 4. Turisme/ besøkende 5. Fondalsgrenda 6. Mat og Landart/ Kunst i natur/ Forvandling av det gamle grustaket Grundigere beskrivelse av bærebjelkene kommer senere i studien. MÅLSETTING FOR PROSJEKTET Å innføre de 6 bærebjelkene og ferdigstille de 4 fysiske områdene, samtidig som vil vi: opprettholde det unike på stedet: naturen, kultur og kulturarv, historiske symboler og monumenter, lokale begivenheter og aktiviteter skape det ønskede: bærekraftig stedsutvikling, kunnskapsinnsamling og kunnskapsheving, samarbeid med lokalt næringsliv og de som bor i Meløy (førstevalg av samarbeidsparter vil alltid være fra det lokale tilbudet), evt. finne regionale samarbeidsparter (kun søke utenfor det lokale, når behovet ikke kan dekkes lokalt. Her er kvalitet en nødvendig faktor). Vi vil i sammenstillingen under si noe om vår holdning til utviklingen i Fonndalen 5

6 Vi ønsker å oppnå: Vi ønsker å unngå: Sakte og jevn utvikling Rask og ujevn utvikling Kontrollert utvikling Fri utvikling Liten eller tilpasset skala Stor skala Langsiktig Kortsiktig Kvalitetssatsing Kvantitetsstyring Lokal kontroll Ekstern kontroll Planlegging og utvikling Utvikling uten planlegging Lokalsysselsetting Importert arbeidskraft Lokale entreprenører Eksterne utviklere Gjenbesøkende turister Engangsbesøkende turister Kunnskapsrike turister At stedet utnyttes til kapitalformål Mer stillferdige turister Bråkende turister Hensynsfulle turister Tankeløse/ hensynsløse turister 1. Gården Innerst i Holandsfjord ligger en fredet gård med en mektig nabo, Svartisen. Det er Fondal gård, med navnet sitt knyttet til breen. Fondal er avledet av fonn, gården under fonna. Når man ser på bilder fra tiden der breen går langt ned i dalen, kan man undre seg over at noen fant på å 6

7 bosette seg her. Denne nærheten til breen har preget både menneskene og livet de levde, de som var så heldig å få bo på dette spesielle stedet i Nordland. På Fondal og i nærområdet til gården innerst i Holandsfjord, er det gjort funn fra gamle fangstkulturer, f.eks. dyregraver, skiferkniv, verktøy av flint og steinlodd. Det er også funnet slaggrester etter utvinning av myrmalm, men det er ikke gjort oldfunn som kan tyde på eldgammel bosetning. Man mener det har vært gårdsdrift her siden før Svartedauen, omtrent fra Husene og veien Gården ligger dels skjult bak oppvoksende skog, oppå platået som iskontaktdeltaet danner. Man kan ane husene fra RV 17, men at jordene på drøyt 60 mål, beiteområder og eiendommen forøvrig er på rundt 8000 mål, er vanskelig å fatte, når man hastig kjører forbi på nordsida av fjorden. På denne gården var det Knut Dahl (f. 1933) vokste opp. Han er den siste beboer og gårdbruker på Fondal. Det var Knut sin oldefar, Johan Peter Olsen, som kjøpte gården i 1878, 60 år gammel. Sønnen Adolf tok over etter fire år. Etter Adolf overtok sønnen Edmund Theodor. Knut's far, Johan Dahl, giftet seg inn i Fondalslekta med Adolf's datter fra annet ekteskap, Edel Andrea, halvsøsteren til Edmund. Ekteparet Dahl fikk to gutter, der Knut var den eldste. Familien Dahl bosatte seg i Gulhuset etter en grundig renovering på tredvetallet. Edmund gifta seg med Anna på Holand på sine eldre dager. De to flytta inn i Kvithuset, som nå ofte omtales som Edmundstua. Fondalslekta, som utgår fra den første adelsslekta i Nord-Norge, Benkestokkene, har utviklet gården opp gjennom tidene, alltid arbeidsomme, kunnskapsrike og innovative. Likevel ble det mye for EN mann å drive gården. Etterhvert som Knut Dahl ble eldre, snek forfallet seg inn. I dag kan man tillate seg en betraktning, at manglende oppussing i Kvithusets 2.etage, med ti tidsriktige pensjonatrom anno 1890, er den rene skatten i kulturminnesammenheng. Dette vil vi ta vare på i Visjon Fondal. På gårdstunet står to våningshus parallelt med hverandre, begge Nordlandshus, men satt opp med et til to hundre års mellomrom. Hovedbygningen, «Kvitstua», ble bygd omkring I følge branntakstpapirene er stua 15,5 m lang og 5,7 m bred. Første gang gården er nevnt i offentlige papirer er i 1610, og senere i 1666, i forbindelse med det store krongodssalget. Det er to fjøs på eiendommen, idet gården tidligere var to gårder: Fondal b.nr. 1 og Heia b.nr. 2. Ingeniørgården er i dag del av b.nr. 2. Det har og vært et sommerfjøs på gården. Ei lita hytte nede på Fondalsøyra ble flyttet opp til gården i Nede ved fjorden, øst for Fonndalsøyra, står ei brygge. Den ble satt opp rundt 1850, men fjordisen ødela brygga i Brygga som står der i dag, ble satt opp rett etterpå. I tillegg har det stått flere naust nede ved fjorden, men de er borte. Det samme gjelder ei smie, som ble satt opp nede ved fjorden i Funn tyder på at det også har vært ei smie oppe på gården. Smia ved brygga ble revet i I januar 2013 gikk det galt for Fondalsbrygga igjen. Pålene i fronten ble knekt av isen, slik at brygga nå må repareres, noe som kan gjøres samtidig som det ryddes innvendig og istandsettes for fremtidig bruk. 7

8 1.2 Aktivitet og kreativitet: Verden kom til Fondal og gårdsfolket søkte ut i verden Man var lagt på vei selvhjulpen på Fondal: Naturen med produktiv mark, tilgang til brendsel, god matjord og utmerkede beiteforhold, samt nærhet til en fiskerik fjord. De drev som mange andre, en kombinasjon av jordbruk og fiske. Heimfiske var den daglige bruken av Holandsfjorden. I tillegg var Adolf høvedsmann og reiste både til Lofoten og Finnmark på fiske. Generelt har mennesker langs kysten tatt naturen i bruk og utnyttet tilgjengelige ressurser på kreative måter. Det gjorde de i høyeste grad på Fondal, der familien har gått både tradisjonelle og utradisjonelle veier for å klare seg. Med kunnskap, vidsyn og utdanning, satte folket i Fonndalen i gang mange og varierte typer virksomheter. Jordbruket var en viktig del av driften på gården, med sine drøyt 60 mål dyrket mark. På gode somre kunne de høste nærmere 90 mål. Det gjorde at de kunne ha opp til 3 hester, 10 storfe, og 19 småfe i I 1950 var det 1 hest, 5 kyr, og 40 sauer. En periode drev de med svineavl på gården. Det vil si produksjon av grisunger, som ble solgt til hele distriktet, ja, helt til Finnmark leverte de gris. Foruten grasproduksjon og dyrehold, dyrka de så mye grønnsaker at de bl.a. solgte til Dampkjøkkenet i Glomfjord. Fondalsfolket var tidlig ute med bruk av nyvinninger som silo og slåmaskin. De drev en kort periode med rev til pelsproduksjon, Svartisen sølvrevlag. På 1920 tallet var det mange med sølvrev-produksjon på Sunnmøre, som la ned virksomheten og solgte dyrene nordover. Dette varte ut på 30-tallet. I 1933 solgt de rev fra Fondal for 158 kr skinnet, men året etter var prisen nesten det halve, og da la de ned reveproduksjonen. Skogen har alltid vært en viktig ressurs med hensyn til eget forbruk, men de solgte opp til 100 favner i regionen. De drev tømmerdrift da det ble plantet mye gran. Aksel Fondal (sønn av Adolf ) fikk utdannelse innen skogbruk ved landbrukshøgskolen på Ås. Interessant i denne sammenhengen er det, at det ble avholdt flere skogdager i Fondal, der folk fra bygda hadde mulighet til å lære vanlig vedhogst og skjøtsel av plantefelt. I 1922 ble det holdt et kurs på gården med hele 17 deltakere fra distriktet. Fondals gjærdefabrikk & mekaniske verksted. Adolf sin yngste sønn Knut, utdannet seg til ingeniør ved NTH i Trondheim og startet verkstedvirksomhet allerede der. Men Knut hadde planer om mekanisk verksted hjemme på Fondal. Dessverre døde Knut før planene ble realisert, men han rakk å sette opp ei smie, der han bl.a. ville produsere kaitraller for landbruksmaskinfirmaet Birkeland i Trondheim. Johan, sønn av Simon Fondal i Eidbukt, fikk ferdigstilt gjerdemaskinen. Det kom små tilløp til produksjon av trådgjerde, bl.a meter gikk til Harald Fondal på Mo, men 2.verdenskrig satte stopper for noe mer. Handel. Som så mange andre steder langs kysten, drev de handel av ulik slag. De solgte blant annet ull og de formidlet «brukt ull» fra folk i fjorden til Ålgård Fabrikker ved Flekkefjord. Dengang var det vanlig å bruke ulla om igjen. Som betaling for ulla, kunne de bestille klær. Det ble solgt landbruksvarer som melk, egg, kjøtt og grønnsaker fra gården til de som bodde i nærheten og til turistskipene. På turisthytta solgte man suvenirer, prospektkort, frimerker og mat. På tallet fikk Edmund i gang et innkjøpslag, en avdeling av Felleskjøpet, og på brygga nede ved Fonndalsøyra fikk de 8

9 et utsalg av dagligvarer. På 30 tallet leverte han blant anna regelmessig alt av matvarer til et brakkelag i Rendalsvik (en grafittgruve litt vest for Fonndalen). Det var skole i Kvithuset under 2. verdenskrig. Postvirksomheten holdt stand inn på 1970-tallet med poststempel Svartisen. De prøvde til og med å få en kirkegård oppretta på Fondal. Når Visjon Fondal ønsker å skape liv og gode levekår på Fondal, er dette i god Fondalstradisjon. Oppstart med nye prosjekter, kursvirksomhet og handel, alt dette er prøvd ut på mange vis i Fonndalen. Gårdsfolka åpnet opp, så verden kunne komme til Fondal, og det som ble skapt på gården, tok reisen ut i verden. Vi ønsker å drive prosjekt Visjon Fondal i samme pionerånd. 1.3 Turisme De to brearmene, Engenbreen og Fondalsbreen, også nevnt som Tvillingbreene, var en stor severdighet for tilreisende på 1800-tallet. Den første organiserte turismen begynte på Svartisen gård. Rundt 1914 dabbet det imidlertid av der, og Fondalfolket overtok for fullt. Kvithuset var for lengst bygget ut med ti pensonatrom, velegnet for å ta imot turister og færdafolk, for en natt eller fler. Gjesteboka på Fondal vitner om tilreisende fra alle lag av befolkningen, kjendiser såvel som enkle reisende langs kysten. TIDLIG TURISME Hvordan var det å være turist på Fondal gård? William Harold Eagle, en skotsk geolog, skrev på stotrende norsk, i et brev til Edmund Fondal: «Jeg må i virkelighet si Dem å sjelden i mitt hele reiseliv har jeg fått så store venlighet og gastfrihet som på Deres fars gård. Det synes meg som om fru Fondal gjør alt som kan bidra til en reisendes vel.» Det var mange som i disse årene fant veien til breen. Både Nansen og keiser Wilhelm, folk fra alle lag og klasser, fra nær og fjern, tok veien til Svartisen. Noen av dem besøkte Fondal gård, blant andre forfatter Johan Bojer, noe som etter sigende førte til forfatterens skildring av fiskarbondens liv i boka «Den siste viking», der helten «han pinadø med litjfoten», sies å være inspirert av vertskapet på Fondal, han Adolf sjøl! Norges-fotografen Axel Lindahl besøkte Fondal flere ganger og er selv fotografert i fjæra sammen tre av søsknene Fondal i 1888 (fra venstre: Adolf, A.Lindahl, Simon og Marie Johanne). 9

10 På slutten av 1800-tallet tiltok den utenlandske turisttrafikken, noe som samtidig ga nordmenn trang til å utforske eget land. I den anledning ble det laget prospektkort fra Engenbreen og Fondalsøyra. Endel av kortene ble kolorert, en datidig variant av fargefoto (som på fotoet over). Trafikken av cruiseskip inn Holandsfjord var økende. De fleste turistene gikk bare inn til Engenbreen og stoppet ved den imponerende brekanten. Enkelte benyttet seg av breutstyret som fantes tilgjengelig, for å bestige breen. Noen kapprodde med livbåtene, noen dro på fisketur med folk fra stedet, atter andre gikk til Fonndalen og Fondalsbreen. Fra 1932 til -39 pågikk et samarbeid med lokale samer, som arrangerte reinsvømming for turistene. Reinen ble drevet ut i fjorden for å svømme mot skipet. Seansen varte en halvtimes tid. For å oppleve dette, betalte hvert enkelt skip fra kroner. Cruisetrafikken var stor fram til 2. verdenskrig. På én dag kunne det komme inntil 3000 cruise-turister. Sommeren 1927 hadde Holandsfjord 23 skipsanløp med i alt 7700 passasjerer. Antallet som ble satt i land var imidlertid Om man trekker en parallell til dagens situasjon og vurderer den økonomiske siden av saken, viser forskning at de som går i land legger lite penger igjen på stedet. Man kan da stille seg spørsmålet, om verdien av de mange cruiseturistene er regnigssvarende, med tanke på den slitasje de påfører natur og fasiliteter, uten at lokal økonomi støttes tilsvarende. For lokalbefolkningen den gangen, var cruiseturismen i seg en attraksjon, og mange rodde ut i båtene sine for å ta fenomenet i nærmere øyesyn. TURISTHYTTA Man så da et behov for å legge til rette for den økende cruisetrafikken. Skipene ankret opp i fjorden og passasjerene ble satt i land med livbåtene. I 1917 bygget man en landgangspir i Sørkroken på Inderøyra. Først i 1927 sto Turisthytta ferdig. Den var 40 kvm, og fungerte som oppholdsrom og kafe fram til På menyen sto spesialiteten rømmekolle, samt lefser og kaffe. I starten hadde man i tillegg to telt i området der Turisthytta ble bygget. Et skrivetelt, der turistene kunne sitte i ro og skrive sine hilsener til venner og kjente, og et travlere frimerketelt, der postkort og frimerker ble solgt. Albert Knutsen fra Holandsfjord hadde et telt hvor han solgte modeller av Nordlandsbåten i ulike størrelser, samt spaserstokker med påmalt Svartisen-motiv. Andre fra bygda kunne også være til stede, gjerne for å selge markblomster og bær til turistene. For Fondalsfolket var turismen en inntektskilde i tillegg til gårdsdrift og fiske, men de ble ikke rike av det. Grunnen var kanskje, ifølge lokalhistoriker Anfinn Myrvang, en manglende vilje til å utvikle det i større skala. Fondalingene vektla ekthet og enkelhet, og lot storheten i naturen tale for seg. De ønsket rett og slett ikke å gjøre inngrep og utbygginger, som forstyrret naturens eget bilde. Det hindret også i sin tid Helgeland turistforening å inngå samarbeid, da turistforeningens interesse var å bygge ut anlegget nede på Fonndalsøyra. Dette kan være en tankevekker for interesser på Fondal nå. Skal man ivareta noe typisk fra Fondalslekta, finnes det her en arv å føre videre. Kanskje er denne arven i tråd med det man bør og må gjøre, for å bevare et steds ånd og kraft inn i fremtiden? Mot slutten på 1960-tallet sto man ved et veiskille, skulle turistvirksomheten trappes opp eller legges ned? Sensommeren 1966 tok Fondal imot det siste cruiseskipet. Turisttrafikken inn Holandsfjord ble deretter lagt til Svartisen gård igjen. 10

11 1.4 Grusuttak og vern En ny type næring ble iverksatt i Fonndalen i Statens Vegvesen fikk kontrakt på uttak av veggrus fra iskontaktdeltaet (ofte omtalt som endemorene). Etter noen år ble virksomheten nedlagt, men i 1983 tok Nordland Betongindustri opp grusvirksomheten og tok ut årlig omtrent tonn grus i Fondal. Man anslo verdien av forekomsten til om lag 500 millioner kroner. Den 19.juni 1997 ble Fondal gård fredet av Riksantikvaren. Fredningsvedtaket etter 15 omfatter hovedbygningen (Kvitstua) med eksteriør og interiør, Madstuebygningen (Gulhuset) kun eksteriør, samt utedoen, eksteriør og interiør. Etter 19 omfatter vedtaket hagen, dyrket innmark og øvrig bebyggelse. Formålet med fredningen er ønsket om å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk verdifullt bygningsmiljø. I Riksantikvarens vurdering av kulturminnet står det blant annet: «Pensjonatfunksjonen i forhold til fjell- og breturisme er interessant som motsvar til Vestlandets hoteller i sveitserstil fra samme periode. På ulikt vis viser disse bygningstypene hvordan man kom den økende turismen i møte. Dyrkinga av den rene og ville naturen var resultatet av romantiske strømninger i Europa i ei tid preget av nye boformer i lys av gryende urbanisering og teknologiske nyvinninger. Fondalen gård er i nasjonal sammenheng et interessant minne fra denne tidlige fasen av den organiserte turismen. Ingen gård med tilsvarende funksjon er bevart i Nordland.» Spørsmålet om ytterligere grusuttak i Fondal har skapt en langvarig drakamp innad i Meløy, men den 24. oktober 2013, i forbindelse med revidert kommuneplan , ble det vedtatt at man ikke skal ta ut mer grus. Området er tilbakeregulert til LNFR-område. Man vil generelt satse sterkere på turisme i Meløy kommune, så også i Indre Holandsfjord. Nye aktører i området ønsker å bygge Svartisen Opplevelsessenter med sengeplasser. Aktørene her mener at turisme og grusuttak ikke kan fungere parallelt. Derimot gir et vernet og levende kulturminne et potensiale, som i den gitte sammenheng må anses å representere et spennende tilskudd, såpass tett på et kommende Opplevelsessenter! Vi ønsker i dette prosjektet å oppnå et trygt og varig vern av Fondal gård, med en udiskutabel fredning. Tatt i betraktning flere runder med kamp for grusutvinning, en virksomhet som ville resultert i en rasering av gården, anser vi dagens trend for kulturminnevern som en bekreftelse på verdien av et bevart Fondal, i tråd med vårt prosjekt. «Levende kulturminner» er fremtidsretta bruk av vår kulturarv. Dette er en høyst aktuell veg å gå for disse bygningene i tallstil og standard. Dette vil beskrives mer inngående i delen om turisme og vise den økende interessen for denne reiselivsnisjen ved nyere offentlige føringer. 2. Kulturminner Vi vil i dette kapittelet ta for oss tema kulturminner og stedsutvikling - som utgangspunkt for næringsvirksomhet og samfunnsutvikling. Vi vil trekke fram det vi mener er viktig for videre oppbygging av prosjektet, med grunnlag i de statlige, regionale og lokale føringer som er aktuelle i dag. Vi ser endel tematisk overlapping som synes å styrke vår målsetting, for eksempel ved at signalene fra politisk hold nå er vern gjennom bruk. Dessuten at kunst, kultur, matproduksjon og matopplevelser er satsingsområder på flere nivå. 11

12 2.1 Landskapsbetraktning I alle tider har mennesker beveget seg i landskapet og naturen. Overalt har mennesker satt sine spor. Områder som tilsynelatende er uberørte naturlandskap, kan vise seg å ha vært kultivert gjennom lang tid. Mennesker har i ulik grad formet sine omgivelser. Det er flere måter å se og lese et landskap på. Det første og mest innlysende er det fysiske landskapet. Det har hatt betydning for menneskene, der både de naturgitte og menneskeskapte elementene må trekkes inn, fjord og fjell på den ene siden, bygninger og dyrket mark på den andre. Det fysiske landskapet må forstås utover de faste og stabile fenomenene. De mer flyktige elementene bør også vurderes, som skiftende årstider, varme og kulde, vind og regn. Havet er rikt på fisk, men også farlig å ferdes på, i storm og uvær. Bonden må innrette seg etter den korte sommeren, da faren for nattefrost kan ødelegge avlingen og medføre matmangel gjennom en lang vinter. Å beskrive landskap i et kulturelt perspektiv innebærer i grunnen å beskrive vekselvirkningen mellom menneskene og omgivelsene. Menneskene former sine omgivelser samtidig som de formes av dem. I landskapet møtes natur og kultur. Et viktig tema er hvordan menneskene endrer de naturgitte omgivelsene, blant annet vegetasjon, som i endringsprosessen skaper nye typer økosystemer, nye samspill i natur og kultur. Naturen mestrer å ta opp i seg slik endring til en viss grad. Det er nærliggende å tenke seg at kulturen har endret naturen, men påvirkningene har gått begge veier. Vi mennesker tilpasser oss naturgitte forhold, som topografi og klima. Men det vil alltid finnes alternative måter å utnytte det samme naturgrunnlaget på. Menneskene bringer med seg kulturell bagasje i form av kunnskap, oppfatninger og erfaringer, og der kan det ligge en nøkkel til å forstå hvordan vi forholder oss til landskapet. Å studere landskap i et kulturelt perspektiv innebærer å se det hele som en prosess. Landskap er alltid i endring, fra dag til dag, fra sommer til vinter, fra den ene historiske fasen til den andre. Gjennom historien har menneskene tilpasset seg sine omgivelser, samtidig som de har endret dem. I landskapet møtes fortid og samtid, i og med at sporene fra fortidens mennesker er så sterkt til stede i det samtidige. Det sosiale miljøet i landskapet handler om møtesteder og menneskenes bevegelser. Dessuten om forbindelseslinjer som peker utad, fra det nære mot den store verden. Overalt i landskapet har menneskene før oss satt sine avtrykk og dermed kan vi lese landskapet som en historiebok. Mange av avtrykkene er virksomme den dag i dag og danner føringer for den videre utviklingen. Især de tradisjonelle primærnæringene har satt spor i tidlig kulturlandskapsutvikling. Moderniseringen av jordbruket etter andre verdenskrig har medført at mange av de eldre, kulturpåvirkede landskapstypene er endret, men også en pågående og stadig økende industrialisering og urbanisering har i stor grad endret og fortsetter å endre landskapet. Siden 2.verdenskrig har landskapet og vårt forhold til omgivelsene gjennomgått raskere og mer omfattende endringer enn noen gang tidligere. Historiske linjer brytes. Mange er bekymret over utviklingen. Utnyttelsesgraden av matjorda er intensivert gjennom effektivisert drift, ofte på bakgrunn av urbanisering og sentralisering. På den annen side har store områder blitt liggende ubrukt, gamle beiteområder og utslåtter har grodd til. Fra 1960 årene av vokste kritikken mot det moderne, mekaniserte og for12

13 urensende jordbruket, med tendenser til ensidige landskap preget av monokulturer. Interessen ble rettet mot eldre landskapstyper og driftsformer, som ikke var basert på tilførsel av energi utenfra, i form av kunstgjødsel, kraftfôr og bensin. En begynnende interesse for vern av kulturlandskapet ble sådd. Fondal gård har siden juli 2010 stått ubebodd. Heldigvis er gjengroing ikke en utfordring her. Innmarka blir slått opptil flere ganger hver sommer og det går dyr på beite i utmarka. Gårdsdriften på Fondal har satt sine spor i landskapet, men annen næring har satt dypere spor. Grusuttaket øst for gårdstunet har påvirket landskapet mer enn landbruket og tidlig turisme i Fondal. Det hevdes at området i sjøen nedenfor grustaket har vært utsatt for dumping av store mengder restmateriale fra grusutvinningen, ulovlig. Fjordbunnen er også er område som må tas vare på. Det viser seg at når mennesker opplever store endringer, kan de ha behov for å se tilbake, for å få et overblikk. I en slik situasjon kan det være fristende å tillegge fortiden de egenskapene som vi savner i vår egen tid, for eksempel stabilitet og harmoni. Dette er nok noe av grunnen til at fasinasjonen over førindustriell tid og det uberørte, stille landskapet, har økt og stadig øker. 2.2 Å leve med kulturminner Som beskrevet over er kulturminnene rundt oss og med oss hele tiden, i og med at mennesket har etterlatt seg spor nær sagt overalt gjennom mer enn år. Hvordan disse sporene preger oss og valgene vi tar, handler om verdisyn, interesser og bevissthet. Vi vil her støtte oss til Stortingsmelding 16 ( ) «Å leve med kulturminner». Kulturminneforvaltningens fokus har vært i stor endring de siste 170 årene, både faglig og politisk. I begynnelsen var kulturminnevernet først og fremst et frivillig ansvar, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at Fortidsminneforeningen ble stiftet i Interessen for de faste kulturminnene kom i stor grad som en følge av de store samfunnsendringene på 1800-tallet. Det ble da særlig lagt vekt på kulturminnets alder. Mye av arbeidet var forbundet med nasjonalbyggingen og skulle skape en bevissthet om en felles, samlende norsk fortid og historie, i stor grad basert på gårdene i dalførene og på Østlandet. Gradvis har kulturvernet gått over til å bli et politisk område. Riksantikvaren ble opprettet i 1912, og ble da plassert under Kirkedepartementet. Fram til da lå ansvaret for bygningsarven hos Fortidsminneforeningen. I 1972 ble ansvaret overført til Miljøverndepartementet og i 1988, ble vernet ytterligere forsterket, da Riksantikvaren ble omdannet til et direktorat. I 1990 ble det regionale ansvaret overført til det politiske, regionale nivået i fylkeskommunen. I dag er kulturminnevernet styrket. Stortingsmelding 35 «Fremtid med fotfeste kulturminnepolitikken» ( fra regjeringen Stoltenberg) og forgjengeren Stortingsmelding 16 «Å leve med kulturminner», gir sammen grunnlaget for en handlingsplan for bevaring av kulturminner og kulturmiljø fram til år En utvidet fredningspolitikk Gjennom «Å leve med kulturminner» forsterket og utvidet man vernet. Meldingen slår fast at kulturminner og kulturmiljøer skal framstå som ressurser. De er viktige verdier som skal sikres og forfall skal 13

14 stanses. Det presiseres at kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Man legger vekt på både kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping, og man ser kulturminner som utgangspunkt for kunnskap og opplevelse. Definisjoner fra kulturminneloven: Kulturarv: «Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og tradisjonelle håndverksferdigheter. Materiell kulturarv omfatter faste kulturminner i det fysiske miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og varer. Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminnene med respekt for de som har levd før oss, og med omtanke for de som kommer etter.» Kulturmiljø: «områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng». Et kulturminnes alder har fortsatt betydning, men i dag er også representativitet et viktig kriterium, sammen med en større vektlegging av å ta vare på større helheter og sammenhenger: «Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende kulturlandskap.» Fremtid med fotfeste Stortingsmeldingen «Å leve med kulturminner» beskriver to strategiske mål for kulturminnepolitikken: 1. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. 2. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom fredning. «Å leve med kulturminner» blir konkretisert ved at den skal gjennomføres i ti tidsavgrensede bevaringsprogram, med frist for måloppnåelse i Den andre store satsningen gjelder Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Hovedmålet er å vise hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan tas vare på og brukes som ressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Videre er målet at kulturminner og miljøer skal bli brukt mer aktivt i samfunnsutviklingen. Å leve med kulturminner Når vi relaterer disse føringene til kulturminnet Fondal gård, vil vi påpeke at den gang Børge Brende som Miljøvernminister avfredet gården, nektet Riksantikvaren å gå med på dette, selv når Nordland Betongindustri tilbød seg å flytte gården vederlagsfritt. Riksantikvarens vurdering var at dette kulturminnet ville bli fratatt en vesentlig del av sin verdi ved flytting, idet plasseringen og historien knyttet til gårdens nærhet til de spesielle omgivelsene, Svartisen og Fondalsbreen, på toppen av den karakteristiske endemorenen, var en sentral del av kulturminnet. 14

15 Reiselivsaspektet var vesentlig, fordi Fondal er det eneste stedet som representerer den tidlige turismen i Nord-Norge. Fondal kunne allerede fra 1880-tallet ta imot reisende med sine ti pensjonatrom i Kvithuset. Utover selve plasseringens betydning, ser vi fra denne stortingsmeldingen at også de immaterielle aspektene ved kulturminnet skal ivaretas, noe som er innebygd i prosjektideen til Visjon Fondal: kunnskap om husflid, gamle husbyggingsteknikker, verktøyproduksjon og håndtering og bruk av disse gjenstandene, samt aktiv gårdsdrift basert på gammel praksis. Dette er noen eksempler. MER PENGER INN I VERNEPOLITIKKEN Kulturminner i privat eie skal beskyttes ved at eierne har et lovfestet ansvar for kulturminnet. Med fornyet fredningspolitikk har man innført bedre rammebetingelser for eierne, samtidig som staten tar større ansvar. Det er ressurskrevende å eie et fredet hus. Riksantikvaren gir støtte til istandsetting gjennom Bevaringsprogrammet for freda bygninger i privat eie. Midlene fordeles via fylkeskommunene (tilskuddsordninger). I tillegg til Riksantikvarens midler, brukes årlig rundt 18 millioner kroner fra Kulturminnefondet til å sette i stand freda hus. I tillegg finnes det en rekke fond og legater som bidragsytere. I Stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste» vektlegges helhetlige kulturmiljø, og man tar i større grad hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser en fredning får for samfunnet. «Å ta vare på kulturminner» er et framtidsretta prosjekt. Stortingsmeldingen omfatter tre utviklingstrekk: Vi må ta vare på kulturminner, samtidig som vi bygger flere boliger og fortetter byene. Det må tas hensyn til hvordan klimaendringene kan true de enkelte kulturminnene. Internasjonalisering som et utviklingstrekk i relasjon til betydningen av nasjonale kulturminner." Vern handler om å ta vare på mangfoldet. For å sikre varig vern er det viktig å tenke på tvers av fagområder, sektorer og næringsveier. «Landbruket er en foregangssektor når det gjelder å ta ansvar for kulturarven. Natur- og kulturminneforvaltningen, landbruksforvaltningen og landbruksorganisasjonene har lenge samarbeidet om å utvikle arbeidsformer og virkemidler som skal ta vare på våre kulturminner og naturverdier i landbrukets kulturlandskap. Norges unike og varierte landskap med rike natur- og kulturressurser, er utgangspunktet for utviklingen som skjer i bygdesamfunnene» Velkommen til bords St.melding 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken. Regjeringen sier videre at: - produksjon av mat med lokal identitet framleis vil vere det viktigaste satsingsområdet for nyskaping og næringsutvikling innan matproduksjonen. Satsinga er grunngitt med auka verdiskaping, større høve til val og matmangfald for forbrukarane, styrking av attraksjonskraft i reiselivet og behovet for å utvikle robuste og innovative store og små verksemder. Landbruks- og matdepartementet vil videreføre satsingen på kulturlandskap. Med tiltak støttet gjennom Landbruks- og matdepartementets satsinger på nye varer og tjenester, vil det videre fokuseres på å: sikre et variert kulturlandskap bevare spesielle, gamle, norske husdyrraser og plantesorter som en del av en samlet strategi for biologisk mangfold, kulturarv og verdiskaping legge til rette for at fredete og bevaringsverdige bygninger kan brukes på nye måter 15

16 gi drahjelp, herunder kapital til gode prosjekter for å sette i stand og bruke kulturminner til ny næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom målrettet bruk av verdiskapingsprogrammene, bygdeutviklingsmidlene, de regionale miljøprogrammene, reindriftens utviklingsfond og midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og til nærings- og miljøtiltak i skog Ved bevaring ligger det store utfordringer i å utvikle teknikker, innhente kunnskap, etablere forskningsprosjekter og formidle informasjon knyttet til klimaendringer og eksisterende bygningsmasse. I Stortingsmelding nr 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand legger man også vekt på natur- og kulturarven som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskapning, og de peker på nødvendigheten med å utvikle rammer for natur- og miljøtilpasset reiseliv og kulturarvbasert reiseliv. Naturog kulturarven er også del av grunnlaget for reiseliv og turisme. Det er derfor viktig å forvalte verneverdiene slik at områdene forstsatt kan være attraktive for reiselivet sier man i denne meldingen. 2.4 Fondal gård, et kulturminne ved et veiskille Ved oppstart av drift på Fondal, kan vårt prosjekt imøtekomme flere av disse satsingsområdene og gi et bidrag til kunnskapsvekst og oppbygging av opplevelsesindustri. Et stort forskningsprosjekt er gjennomført av EU i 10 Østersjøland med ca. 40 gårdsbruk i perioden Beras.eu kan googles. Bioforsk avdeling Tjøtta, underlagt NMBU på Ås, har pågående et forskningsprogram på kjøttkvaliteten av økologisk lam. Det kan være spennende om Fondal ved driftsstart i en særskilt ren natur velger økologisk drift og derved kan bli en forsøksgård for nye prosjekter ved disse forskningsinstitusjonene. Generelt gir høyere levestandard mer tid for opplevelse. Levestandarden har og bidradd til nye og endrede behov. Komfortkravene har økt, det samme har priser på varer og tjenester. Samtidig ser vi at det har utviklet seg en trend for «å gjøre noe annet». Å oppleve det unike, autentiske og spesielle, er for noen mennesker vel så viktig som komfort. Det å kunne leve uten det moderne samfunnets fasiliteter, blir en verdi i seg selv, noe som for eksempel kan oppleves i et fredet våningshus på Fondal. 3. Matproduksjon, stedsreprasjon og kunst Det ligger et iboende ønske i oss mennesker, ønsket om å få til noe, om å skape, om å være en del av noe som er større enn oss selv og finne praktiske løsninger i hverdagen. Fiskerbonden måtte være oppfinnsom for å få til mest mulig, gitt de karrige forutsetningene han hadde. Sammenhengen mellom kunst og nytte kan i mange tilfeller være stor. 3.1 Genius Loci Arkitekten Christian Nordberg-Schulz har utviklet en metode for stedsanalyse, Genius Loci, som betyr Stedets Ånd. Det er en metode for å tolke stedets karakter. Han beskriver stedet og omgivelsene som en helhet. Metoden forsøker å finne hva som gir menneksene samhøringhet med omgivelsene eller stedet. 16

17 Et sted er ikke bare et uttrykk for bygninger og fysiske strukturer, det dreier seg også om sosiale relasjoner, alle følelsesmessige og åndelige opplevelser, som smelter sammen med de ulike sanseinntrykk. Et sted består av fysiske og visuelle elementer, vi kjenner lukter og hører lyder. I tillegg vekker stedet følelser. Et sted har en synlig form med usynelige egenskaper. Når formen endrer seg, endrer også stedet seg og kan bli uniteressant eller redusert. Da snakker vi om et stedstap. Vi mener at grusuttak på Fondal har ført til et stedstap. Lanskapskvaliteten med to markante morenerygger er tapt, vegetasjon og jordsmonn er borte. Tross tilsåing tar det lang tid før vegetasjonen blir som det omkringliggende land. Dessuten er det en enorm kontrast mellom den stille gården, der fondalingene tradisjonelt sett ikke ville ha store inngrep, til et grusuttak med bråkende og påtrengende aktivtet, og med et stort «sår» til følge. Vi ønsker å utligne og balansere såret i moreneryggen. Vi ser på den helhetlige sammenhengen mellom landskap, stedet og bebyggelsen: Ved å legge vekt på enkelte deler og dempe andre trekk, kan den visuelle helheten endres og dermed fremheve stedets skjulte kvaliteter. 3.2 Land Art/ Kunst i Natur Vi vil bruke landart som et ledd i en stedsreparasjon og tilføre grustaket en annen verdi. Målet er å omskape grustaket til en kulturhistorisk opplevelse, en naturbasert opplevelse og en kunstopplevelse. Her inviteres man inn i en ny verden, der man kan bevege seg inn i et kunstverk. Destination Art, kunst som reisemål, er en trend i vår tid. Vi vil gi vårt spesielle bidrag i Fondal. «Land art er en betegnelse på en retning i moderne billedkunst som gjorde seg gjeldenede fra slutten av 1960 årene. Kunstnerne arbeider i, med og på naturen, gjerne med prosjekter av begrenset varighet, som tegn i snø, på åker og eng o.l.» Store Norske Leksikon Vi ønsker å tilnærme oss grustaket på tre måter. 1. La en del av grustaket stå uten inngripen og la naturen gå sin gang. Slik ønsker vi å dokumentere prosessen med revegetering og lage en utendørsutstilling av den. F. eks ta bilder hvert tredje år og dokumentere hvilke planter som har kommet opp, hvor fort de vokser, hvordan undervegetasjon brer seg. På denne måten blir utstillingen foranderlig og fyldigere etter som årene går. 2. Å bruke kunst for å gi nye kvaliteter til et tapt terreng. Vi vil bruke kust/ landart, fordi det gir en opplevelse i seg selv. Det blir spennede å undersøke hvordan opplevelsen arter seg fra Kystriksveien tvers over fjorden, kontra det å være i og omsluttet av kunstverket. Her må vi treffe med skala og størrelse på det vi tilfører. 3. Terrassere deler av grustaket for dyrking av frukt, bær og grønnsaker, samt beplantning av blomster og veskter til ren nytelse. Utfordringen blir terreng og jordsmonn. Med kompostering og utvidelse over tid, vil det være mulig å skape gode dyrkingsforhold. 3.3 Kunst & næring På slutten av nittitallet kom en ny satsing i spenningsfeltet mellom kunst og næring. Kunstnere og designere ble aktivt involvert i flere bedrifter og utviklingen av disse. Dessuten ble kunst- og kultur17

18 arrangementer brukt som ledd i stedsutvikling og identitetsskapende element. Den forrige regjeringen skriver i sin handlingsplan om kunst og næring: «En stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. I denne utviklingen er kulturnæringene sentrale. Design, kunst og kultur, underholdning og opplevelsesindustri er blitt viktige deler av økonomien, både i Norge og internasjonalt.» Som en konsekvens har Innovasjon Norge startet en satsning innen dette området høsten 2013, inspirert av regjeringens Handlingsplan for kultur og næring. Målsetting: økt verdiskapning og profesjonalisering for kulturnæringen gjennom en rekke kompetansebyggende tiltak. Dette skjer i samarbeid med Norsk Kulturråd. Det ønskes et tettere samarbeid og bedre synergieffekter mellom reiseliv og kultur. I Handlingsplanen for kultur og næring beskives flere eksempler fra hele landet, hvordan kultur og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder. Dette kan være næringsutvikling og bedriftsetableringer, men også tiltak som i første omgang er med på å styrke identitet og en positiv opplevelse av stedet. Satsing på næringsutvikling basert på kultur, opplevelser og fritid, vil være med på å gi identitet og attraktivitet til et sted. Slik kulturbasert næring gjør at stedet blir interessant som bosted, stedet skaper bolyst. Evt at man vil jobbe eller komme på besøk. Sirkelen sluttes når det fører til at annet næringsliv ønsker å etablere seg. Her kan den fysiske kulturarven med kulturminner og kulturmiljøer være viktige ressurser, både for kulturnæringene, lokalsamfunn og regioner. EN VIKTIG BRANSJE FOR FREMTIDEN Kulturnæringen har blitt en viktig del av norsk økonomi og er en bransje for fremtiden. Antall sysselsatte har økt med 50% på 10 år og verdiskapingen har steget med 77%. 3.4 Matsituasjon: jord, nybrott og grønnsaker Ordet nybrott har flere betydninger. Nybrott: 1. Nybrutt jord 2. Det å utføre undersøkelser, arbeider som bringer nye resultater (bokmålsordboka) Nybrottsarbeid: En pioner: banebryter, foregangsperson, nybygger. (Wikipedia) Landet vårt ble bygget ved pionerarbeid og nybrottsarbeid med referanse til begge tolkningene av ordet. Våre forfedre gikk nye veier og utnyttet de ressursene de hadde til rådighet, både menneskelige, naturgitte og økonomiske. Vi har lest at de på Fondal hadde godt med dyr, de hadde melk og solgte melkeprodukter og de dyrka grønnsaker i så stor skala, at de kunne selge til andre. I dag blir innmarka slått og dyr går i utmarka. For å få tilgang til mer jord og føre en landbrukstradisjon videre, ønsker vi å starte opp nybrottsarbeid på gamlemåten. To områder i utmarka bak fjøsen skal være egnet til dette. «Nydyrking, jordrydding, nybrott, det å gjøre om udyrket mark til åker, eng eller kulturbeite; eller å gjøre naturlig jordsmonn om til kulturjord. Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift. Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet havres eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng. Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonaløkonomisk og næringsøkonomisk betydning ved å skaffe grunnlag for nye bruk (bureising), eller ved å styrke næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk, men først og fremst ved å øke landets matproduksjonskapasitet. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier osv. Nydyrking utgjør dekar per år.» Store Norske Leksikon, nettutgave 18

19 I stortingmeldingen Velkommen til bords har man den globale matvaresituasjonen som et bakteppe. Det legges vekt på at hvert enkelt land skal ha en matvarebedredskap og man vil sikre naturmangfoldet. Aktivt landbruk i hele landet har skapt de vakre kulturlandskapene våre, med et rikt naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Dette er viktige miljøgoder for både lokalbefolkning og turister. NATURRESSURSER Utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, energi og virke fra skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte. Mat og matkultur har dessuten fått ny aktualitet i de senere år. I økende grad etterspør forbrukerne ekte, sunne, trygge og smakfulle produkter med utgangspunkt i nasjonale og regionale tradisjoner. Mat blir og stadig viktigere i valg av reisemål og interessen for lokal mat øker blant turister, sies det i meldingen. «Lokal matproduksjon og matkultur er sentrale faktorer for utviklingen på området, og legger sammen med natur- og kulturbaserte opplevelser grunnlaget for produktpakkene som skal tilbys. Det er et stort potensial for økt verdiskaping i koplingen mellom reiselivsopplevelser og matopplevelser. I den forbindelse er det nødvendig med økt samarbeid mellom opplevelsesaktører og mataktører» St.melding 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken I kapittel 8 av Stortingsmeldingen kan man blant annet lese at Regjeringen ønsker å støtte opp om lokale og regionale tiltak som fremmer innsatsen for økt verdiskapning med basis i natur og kultur. I meldingen sier man videre at kommunal planlegging og forvaltning som tar utgangspunkt i lokal kunnskap og tradisjon, kan være viktig for å forvalte unike verdier miljømessig, kulturelt, sosialt og øknomisk, og målet er å få en samordning av ulike aktiviteter. Gjennom samhandling og kunnskapsutvikling og -formidling, vil særegne verdier ligge til grunn og bidra til lokal og regional utvikling. BYGDENÆRINGER Tradisjonelt sett har landbruksnæringen produsert gress, korn, grønnsaker, frukt og bær og drevet med husdyrhold. På gunn av effektivisering og mekanisering av landbruket, har man fått anledning til å drive med andre næringer og andre inntjeningsmåter på gården. Både Innovasjon Norge og regjeringen kaller dette bygdenæringer i sine meldinger. Etablering av ny næringsvirksomhet baseres på innovajon, kunnskap, vilje og tro på det man driver med. For å oppnå et løft for bygdenæringene forutsettes det at flere ressurser i lokalsamfunnet og landbruket tas i bruk. Landbruket kan vise vilje til nyskaping og utnytte mangfoldet som finnes av materielle-, menneskelige- og naturbaserte ressurser i økt verdiskapning. Det er et økende marked for landbruksbaserte produkter og tjenester. Gårdsturisme og salg av lokal og økologisk mat tiltar. Her ser Visjon Fondal store muligheter til samarbeid med andre gårdsbruk, enten i nærhet til Fondal eller kommunen forøvrig. Landbruksnæringen er en av Meløy kommunes viktigste næringsveier og vi ønsker å skape synergieffekter. En tidsreise tilbake til 1890-tallet ved besøk på Fondal gård versus Svartisen gård nedenfor Engenbreen med moderne drift, har i seg spennet til å oppleve gammelt og nytt med bare et stenkast imellom. Her kan man erfare og gis mulighet til å forstå noe av utviklingen som har skjedd siden 1890-tallet i Norge. 19

20 Innovasjon Norge har et eget program som heter Lokalmat og Grønt Reiseliv. De ønsker å legge til rette for at tilsvarende bedrifter vokser og samarbeider med andre aktører i regionen. «Innenfor bygdenæringene har det skjedd mye de siste ti-årene. Bl.a. har det vokst fram nye næringer knyttet til reiseliv, helse og omsorg og mat med lokal identitet. Mer fritid, økt oppmerksomhet på sunnhet og helse og økt kjøpekraft åpner muligheter for både landbruket og bygdene til å etablere nye virksomheter og arbeidsplasser. En viktig del av dette arbeidet er å utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurransefortrinn.» Stortingsmelding 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken RESSURSUTNYTTING Fra kilder vet vi at det ble dyrket grønnsaker på Fondal, dessuten i så stor skala at de kunne selge. Vi ønsker så langt det er mulig å være selvforsynt og gjerne skape overskudd til å selge. Vi ønsker ikke å berøre avtalen mellom Svartisenbonden og Fondalen A/S, om slått på innmarka. Derfor må vi utnytte egnet utmark og starte nybrott. Kompostering er viktig for å bygge opp ny jord. 4. Turisme Kanskje finnes det like mange typer turister som det finnes mennesker? Akkurat som vi deler inn mennesker i ulike grupper, kan vi dele inn turister i grupper. Vi vil i hovedsak ta for oss den naturbaserte turisten. De som reiser for å få unike naturopplevelser. Geoturisten er en slik reisende. Vi vil satse på mennesker som ønsker unike og nære opplevelser, de som kommer for å oppleve et «helt sted» og få en «totalopplevelse». Innovasjon Norge har som ett av sine to satsingsområder, det de kaller bærekraftig turisme. Slik turisme ønsker vi å fremme på Fondal. Nisjeturisme for mennesker med høy betalingsevne og ønske om meningsfylt innhold. 4.1 Naturbasert turisme Naturbasert turisme representerer i dag en betydelig økonomisk aktivitet. I de siste 25 årene har denne formen for turisme vokst sterkere enn turisme generelt (10-30% årlig, ref. Mehmet Mehmetoglu = M.M.) ØKT MILJØBEVISSTHET Grunnen til dette er en økt miljøbevissthet og at miljøbevegelsen har vokst og fått større gjennomslagskraft. Tidligere så man på naturen som adskilt fra mennesket, som en tilgjengelig, utnyttbar ressurs. Gjennom de siste tiårene har det utviklet seg et syn på naturen, som innebærer at den har verdi i seg selv, uavhengig av menneskene. Vi har ingen rett til å bruke og utnytte naturen, men må eksistere i samspill med den. Naturen må tas vare på, for å sikre alt liv på jorden. Dette siste synet ligger til grunn for miljøbevegelsen og den voksende interessen for naturbasert turisme. Allerede på midten av 1800-tallet begynte man innenfor det akademiske miljø å se på naturens egenverdi. Først i de siste tiårene har oppmerksomhet på de negative miljøkonsekvensene fått større forståelse blant folk. Global oppvarming, et svekket ozonlag, sur nedbør og forsuring av havet er effekter 20

21 etter menneskelig industriforurensning og ekstrem hogst av regnskog i sør og urskog i nord (det arktiske beltet). Menneskets forbruk av ikke-fornybare ressurser, stort sett olje og gassprodukter, bidrar til jordens klimaproblemer. Dessuten konkretisert gjennom blant annet ulykker som Tsjernobyl, oljesøl i havet og alt hyppigere store naturkatastrofer (orkaner, oversvømmelser, jordras, hetebølger, ekstreme kuldeperioder). Utfordringer avdekkes gjennom media, men informasjon har tatt lang tid på å trenge inn i vår bevissthet. VELFERDSØKNING OG ENDRET LIVSSTIL En annen faktor som har ført til økt interesse for naturbasert turisme, er velferdsøkningen etter andre verdenskrig, samt etablering av sosiale velferdsordninger som generelt har tilfredsstilt materielle behov hos befolkningen i Norge og den vestlige verden. Det har blitt vanligere å stille spørsmål ved en «evig» vekst, der innsikt om bærekraft slår igjennom hos fler og fler. Tendensen er at folk blir mer opptatt av ikke-materielle spørsmål, utfordringer angående sosiale ulikheter og natur- og miljøaspekter. En studie har vist at de som verdsetter ikke-materialistiske verdier, har større tilbøyelighet til å velge naturbasert turisme i forhold til de som vektlegger materialistiske verdier (ref. M.M.). Studien fant også at det potensielle markedet for naturbasert turisme ikke er begrenset kun til de som er opptatt av natur- og miljøvernspørsmål. Faktisk kan i dag ca. 60% av internasjonalt reiseliv defineres som naturbaserte turisme. Moderne livsstil med aktiviteter, jobb, forventninger, teknologisk utvikling og sosiale verdier har skapt grunnlaget for turisme generelt (ref. M.M.). Det moderne samfunnet har skapt midlene (inntekt og tid) og dermed behovet for økt reiseliv. Ironisk nok har det materielle fokus i særlig grad ført til økningen av naturbasert turisme. Vi har fått nok av teknologi og en hektisk livsstil. Vi vil ha noe annet når vi tar ferie. Flere og flere søker ro, villmark, vakker natur og autentiske opplevelser, de ikke materielt betingede verdiene. Forskningsrapporter har vist at masseturismen ikke alltid tar hensyn til reisemålets natur og kultur. Dette har lagt grunnlaget for en endret holdning til, og arbeid for, en ny type turisme. Foto: Brebotnen med Fondalsbreen løsrevet fra Svartisenplatået over. Meløy Turlags årlige Fondalstur Det skjer en holdningsendring nå. Dette illustreres blant annet ved at Jotunheimen fjellstue i Lom kommune, reklamerer med at de er off-line. De har investert i Ludo og kortstokker i stedet for et velutbygd digitalt nett, og oppfordrer dermed de besøkende til å være mer sammen. NHO Reiseliv er blant dem som har merket seg fjellhotellets «offline» filosofi, og kommunikasjonssjef Merete Habbestad kommenterer: «Dette blir et spennende tilskudd i fjellheimen med en klar og tydelig profil, som jeg er sikker på vil treffe mange.» 21