DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING Møtedato: Fra saksnr.: 11/07 Fra/til kl. kl 17.00/ Til saksnr.: 12/07 Møtested: Formannskapssalen Utvalgets medlemmer: Tore Klyve Andersen-H, Jan Hilsen-H, Bitten Haust-H, Arne Martinsen -AP, Lise Løff-AP, Jon Arnold Bjerke-FrP, Tor Harald Borgersen-FrP, Asif Ullah Khalil-SV, Kine Langum-DB Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Fra administrasjonen møtte: Byutviklingsdirektør Arild Eek Virksomhetsleder Arve Røren Førstekonsulent Liv Kari Flaten Avdelingsleder Ronny Eirik Hansen Overing. Dag Lauvås Merknad: Arild Eek byutviklingsdirektør

2 HØRINGSHALVTIME Representant fra Bragernes Strand huseierforening Jens Hostvedt kommenterte notatet som var forelagt komitéen angående sak som Bragernes Strand gangfelt i Strandveien. Han mente notatet inneholdt uklarheter, feil og påstander som kunne bidra til å bremse en forbedring av trafikksikkerhet på Bragernes Strand. Han konkluderte med å be komitéen anbefale følgende: - gangfelt med lyskryss i Strandveien - sebrastriper og skilt i Søren Lemmichsgt. - fartsgrense må settes ned SAK NR. 11/07 PROTOKOLL FRA MØTER I BYSTYREKOMITÉ BYUTVIKLING Behandling: Protokoll fra møte i bystyrekomité byutvikling ble godkjent. SAK NR. 12/07 TILBAKEMELDING (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ BYUTVIKLING Behandling: Hovedplan vei og trafikksikkerhet høringsutkast. Virksomhetsleder Arve Røren orienterte. Jon Arnold Bjerke (FrP) fremmet forslag: Bystyrekomité for byutvikling ber om at det utarbeides en sak som tar for seg fartsreduserende tiltak i kommunen, herunder sjikaner/sideforskyvninger o.l. Forslaget og andre innspill som ble fremmet tas med i den videre prosess oppsummert slik: - Komitéen slutter seg til forslag fremmet om egen sak/fartsreduserende tiltak. Administrasjonen formulerer dette inn i plandokumentet. - Komitéen er opptatt av å understreke universell utforming. - Viktig med gode trafikkdata - Et krevende dokument med mye faglig og teknisk informasjon. Tar sikte på en kortversjon som er mer tilgjengelig for bystyret før behandling av saken. Side 2 av 22

3 Informasjonsark benyttet under orienteringen vedlegges protokollen. Skjenkekontroll Førstekonsulent Liv Kari Flaten orienterte. Spørsmål som ble stilt ble besvart i møtet. Informasjonsark benyttet under orienteringen vedlegges protokollen. Bragernes Strand gangfelt i Strandveien. Det vises til innlegg under høringshalvtimen med innspill i forhold til det fremlagte notatet. Høyre fremmet følgende forslag: Beboere i Bragernes Strand har gjentatte ganger tatt opp med Drammen kommune om farene ved å krysse Strandveien. Svarene fra kommunen har vært, ifølge beboerne, at dette måtte sees i sammenheng med trafikkreguleringer for større deler av Bragernes. Høyre mener at sikkerheten for gående ved å krysse Strandveien mellom Bragernes Strand og Elveparken vil bedres dramatisk ved å anlegge en lysregulert fotgjengerovergang. Dette vil samtidig være en måte å redusere hastigheten på biltrafikken i Strandveien. Forslag: i forbindelse med behandlingen av tertialrapporten innarbeides lysregulert fotgjengerovergang i Strandveien ved St. Halvardsgate. Komitéen sluttet seg til forslaget som oversendes administrasjonen for oppfølging og tilbakemelding. Avløpskontroll Svelvikveien og status i utvikling av Solumstrand renseanlegg Overingeniør Dag Lauvås orienterte. Spørsmål som ble stilt ble besvart i møtet. Informasjonsark som ble benyttet under orienteringen vedlegges protokollen. Forsøpling strekningen Union buss stasjonen. Spørsmål fremmet i tidligere møte av Arne Martinsen, AP. Byutviklingsdirektør Arild Eek svarte: -Lekkasje er nå under utbedring. -Strekningen det gjelder har vært i en overgansordning idet renhold nå er lagt om fra statlig renhold til kommunalt renhold. Det er nå tilrettelagt for bedre oppfølging. Side 3 av 22

4 SPØRSMÅL Jon Arnold Bjerke, FrP: Området Sota skal nå åpnes. Det har vært registrert oljelekkasje i området olje har spredt seg inn på fjordparken. Ber administrasjonen ta seg av dette før åpning Kine Langum, DB: I Svend Haugs gt. 8 på Holmen er det gitt igangsettingstillatelse for peling til 2 sementsiloer med en høyde på 31 m hver. Tiltakshaver er Union AS. Vedtak om igangsettelse er skjedd ved delegert behandling. Hvordan kan administrasjonen gi tillatelse til at to så store siloer, med dispensasjon med hensyn til høyden, skal bygges på Holmen. Det har i den senere tid pågått ganske intense diskusjoner om Holmens framtid og over 50% av byens innbyggere ønsker seg en annen Holmen enn det vi ser i dag. Drammen Byliste mener at denne byggesaken er en så viktig del av den byutviklingen vi mener er nødvendig på Holmen at den burde vært behandlet av bystyret. Hele saken er etter vår mening en overkjøring av byens politikere og byens befolkning. Hvorfor er bystyrets politikere ikke blitt informert om denne viktige saken? Hvorfor er denne byggesaken gitt delegert behandling? Hva kan gjøres for å rette opp den skade som er skjedd i dette tilfellet? Bystyrekomitéen ble enig om å oversende spørsmålet til rådmannen for videre oppfølging. Side 4 av 22

5 VEDLEGG TIL PROTOKOLLEN: Presentasjon - avløpskontroll Svelvikvkeien og status i utvikling av Solumstrand renseanlegg Presentasjon - skjenkekontroll Oppgradering Solumstrand renseanlegg Hensikt Gi komitèen en status vedr. endring av rammevilkår for oppgradering av Solumstrand renseanlegg, og prosessen videre mht. nødvendige beslutninger. Bakgrunn Prosjektet er omtalt som tiltak i Hovedplan avløp (2003), og i påfølgende økonomiplaner for periodene SOLUMSTRAND RENSEANLEGG Side 5 av 22

6 Hvorfor oppgradering? Anlegget er generelt nedslitt etter 16 års drift Problemer med å overholde gjeldende krav til fosforrensing (90 %) Revidert utslippstillatelse fra Fylkesmannen har gitt strengere krav til rensing av organisk stoff Nødvendige tiltak Omfattende rehabilitering og oppgradering Utbygging av et biologisk rensetrinn (organisk stoff) Hovedtyngden av arbeidene vil foregå i perioden Prosjektet er viktig for å oppfylle statlige rensekrav og lokale miljømål Side 6 av 22

7 Prosjektstatus Forprosjekt ferdig Detaljprosjektering pågår Enkelte delentrepriser er utført Lagt vekt på arealeffektive løsninger Eks. anlegg skal være drift i anleggsperioden Alternativer til bygging av et biologisk rensetrinn er vurdert (forbehandling eller lokal behandling hos de 3 store bedriftene) Prosjektet legger delvis til rette for en eventuell senere nedleggelse av Muusøya renseanlegg Årsaker til merbehov på 52 mill.: Omfang av rehabiliteringsbehov har vært betydelig undervurdert (ble først klarlagt i forprosjektfasen). Kraftig prisvekst i leverandørmarkedet de senere år Biologisk rensetrinn har tidligere ikke vært inkludert Side 7 av 22

8 Økonomiske forutsetninger Hovedplan avløp (2003). Prosjektet ble anslått til å koste 26 mill., og ble bevilget i økonomiplan I økonomiplan ble budsjettet vedtatt styrket med 30 mill. Biologisk rensetrinn inngår ikke i ovennevnte Det endelige kravet kom ved årsskiftet 2006/07 Merkostnad 30 mill. + 4,5 mill. i årlige driftsutgifter Total budsjettramme nå på 108 mill. Forslag til hvordan finansieringsbehovet kan løses, og konsekvenser i forhold til andre områder innenfor avløpstjenesten, vil bli lagt frem for politisk behandling i forbindelse med: - Revisjon av hovedplan avløp (høsten 2007) - Økonomplan Side 8 av 22

9 Biologisk rensing mulige konsekvenser for kundene i forhold til avløpsgebyr Prinsippet om at forurenser skal betale må legges til grunn Bidragsytere av organisk stoff til Solumstrand: Bedriftene Aass Bryggeri, Mills og Lindum Ressurs og Gjenvinning (samlet % av tilførselen) Bakgrunnsbelastning fra andre næringskunder og husholdningskunder Bedriftene betaler 6,8 % av de samlede årsgebyr-inntekter for avløp (2006-tall). Spørsmålet er hvordan kostnadene til rensing av organisk stoff skal fordeles blant VA-kundene i form av avløpsgebyr. I prinsippet følgende 3 alternativer: Fordeles jevnt utover blant alle VAkundene Hele kostnaden belastes de 3 bedriftene En mellomløsning, hvor de 3 bedriftene belastes med noe høyere gebyrer, og resterende kostnader fordeles på alle Side 9 av 22

10 Høsten 2007 Sak til politisk behandling vedr. gebyrsatser, inkl. de 3 bedriftene (behandles eventuelt som en del av økonomiplanen) Også påslippsavtaler med hver enkelt bedrift (plikter og rettigheter) Fra mai 2007 informasjon og møter med bedriftene (i samarbeid med Fylkesmannen) Avløpsforholdene langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelviks grense Hensikt Gi komitèen en orientering om avløpsforholdene langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelviks grense, og prosessen videre mht. nødvendige beslutninger. Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av økonomplan for perioden (saknr. 0115/05) vedtok Bystyret i forslag 23 fra samarbeidspartiene: Rådmannen bes om å fremme egen sak om kloakk og avløpsforholdene langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelviks grense. Side 10 av 22

11 Eksisterende forhold Ca. 85 helårsboliger og fritidsboliger Spredte avløpsløsninger av varierende standard/kvalitet Vannforsyning dels fra private brønner, og kommunal helårs- og sommerledning Kommuneplanen angir området som landbruks-, natur- og friluftsområde Innledning Spørsmålet om eventuell offentlig avkloakkering av området har vært vurdert 2 ganger på tallet Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon i fra disse utredningene er oppdatert og supplert med ny informasjon Teknisk/økonomiske vurderinger er revidert/oppdatert Side 11 av 22

12 Miljøstatus/vannkvalitet Det gjennomf øres rutinemessig vannprøvetaking i området ikke stabil og tilfredsstillende badevannskvalitet Avløpsvann kan forurense private borebrønner for vannforsyning Brukerinteresser Nå: Bading/rekreasjon i strandkanten er den viktigste brukerinteressen. Ikke offentlig tilrettelagte badeplasser i dag, men privat bruk. Mål: Offentlig tilgjengelighet skal økes (jfr. Vannmiljøstrategien (2003)) Strekningen er på ca. 4 km 1/3 av strekningen har gang/ sykkelvei langs Svelvikveien Statens vegvesen har fremtidige planer om ny Svelvikvei i en annen trasè. Fremdrift/bevilgning ikke avklart. Side 12 av 22

13 Alternativ til offentlig avløp Oppgradering av dagens separate avløpsløsninger Ikke kostnadsberegnet, men vil bli vesentlig rimeligere (for kommunen, men ikke nøvendigvis for boligeierne) Side 13 av 22

14 Teknisk/økonomiske vurderinger 2 hovedalternativer for offentlig avkloakkering: Langs eksisterende Svelvikvei. Kostnad 30 mill. Som sjøledning i fjorden, med tilknytningspunkter på land. Kostnad 33 mill. For begge alternativer inkluderer kostnadene ny offentlig vannledning Private stikkledninger kommer i tillegg. Kostnad ca. 5 mill. En trasè langs Svelvikveien vurderes som best pga: Lavere investeringskostnader Driftsmessige fordeler Men: Fremkommeligheten langs Svelvikveien er meget vanskelig/umulig på strekningen som ikke har gang/sykkevei Side 14 av 22

15 En videreføring av gang/sykkelvei kan være positivt. Spørsmålet må vurderes og avklares nærmere, i dialog med Statens vegvesen (regulering, fremdrift, finansiering m.v.) Tilknytning av boliger. Helårsboliger: Kommunen har hjemmel. Fritidsboliger: Ikke hjemmel. Strategi må vurderes. Side 15 av 22

16 Videre prosess Området nærmest Solumstrand renseanlegg (ca. 12 boliger) planlegges avkloakkert i 2007/2008. Kostnad 2 mill. Offentlig avkloakkering for øvrig vil bli nærmere vurdert i forbindelse med revisjon av hovedplan avløp (politisk behandling høsten 2007) Det er usikkert om prosjektet blir foreslått utført i økonomiplanperioden , men perioden kan være mer aktuelt Andre faktorer som også har betydning: Offentlig avkloakkering vil få positiv synergieffekt i form av ny kommunal vannforsyning Separate avløpsløsninger vil uansett standardheving innebære noe restutslipp offentlig avkloakkering gir bedre vannmiljø i strandsonen langs fjorden En eventuell videreføring av gang/ sykkelvei kan være positivt for området Offentlig avkloakkering gir bedre muligheter for vedlikehold og utvikling av boligene Økt utbyggingspress positivt eller negativt? Dimensjoneringsgrunnlag VA-ledninger? Side 16 av 22

17 Kommunen bør fremover avklare spørsmålet vedr. eventuell videreføring av gang/sykkelvei, og policy/strategi i forhold til et eventuelt økt utbyggingspress i området som følge av offentlig avkloakkering Det kan videre være aktuelt å kartlegge eksisterende separate avløpsløsninger nærmere, for å avklare om oppgradering av disse er et realistisk alternativ Skjenkekontroll 1 Side 17 av 22

18 Ansvar BEVILLINGSHAVERS ANSVAR Den som har fått salgs- eller skjenkebevilling er selv ansvarlig for at salg eller skjenking til enhver tid foregår etter reglene Ansvarsforholdet kan sammenliknes med å ha førerkort: Den som har førerkortet, er ansvarlig for å kjøre etter reglene. Ansvaret ligger ikke hos Biltilsynet som utstedte førerkortet. KOMMUNENS ANSVAR Kommunen skal bestemme hvor mange bevillinger som skal gis, og foreta stikkprøvekontroller for å sjekke at reglene blir fulgt. 2 Lovgrunnlaget Alkoholloven 1-9: Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk tilligger kommunen. Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. 3 Side 18 av 22

19 Forskriften kapittel 9 Kommunen har ansvar for kontroll Kommunen har veiledningsplikt overfor bevillingshaver, styrer og stedfortreder Kommunen har ansvar for opplæring av kontrollører Kontroll skal særlig omfatte tidsrammer, alder og åpenbar påvirkning av rusmidler, og ellers rettes mot de forhold som det er hensiktsmessig å kontrollere Kontroll kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført kontroll skal kontrollørene presentere seg og muntlig gjøre rede for sitt inntrykk av stedet 4 Forskriften kapittel 9 Skriftlig rapport sendes innen én uke til bevillingshaver, med adgang for ham til å uttale seg innen to uker Salgs-/skjenkesteder skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, minst én gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder Kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for kontrollutøvelsen 5 Side 19 av 22

20 Våre rutiner Kommunen har engasjert egne kontrollører som er valgt ut etter kjennskap/egnethet Kontrollørene gjennomgår teorikurs før de settes i tjeneste De gjennomgår praktisk opplæring ved at de går i team med erfarne kontrollører Det arrangeres kontrollørtreff hvor det orienteres om evt. nye bestemmelser, og hvor man tar opp problemstillinger som kontrollørene eller kommunen ønsker å drøfte 6 Våre rutiner Rapportering skjer på formular, utarbeidet av kommunen Etter avtale med Brannvesenet kontrolleres også nødutganger Etter avtale med Helsetjenesten/Arbeidstilsynet kontrolleres det at røykelovens bestemmelser etterleves Fra vinteren 2007/2008 vil det også bli sjekket at bevillingshaver fører internkontroll med salgs- eller skjenkevirksomheten 7 Side 20 av 22

21 Generelle krav Kontrollørenes ankomst meldes ikke på forhånd Kontrollørene forholder seg til styrer eller stedfortreder, eventuelt til andre ansatte, de henvender seg aldri direkte til gjester Kontrollen skal ikke forstyrrer gjester og stemning unødig 8 Krav til kontrollørene rene PERSONLIG FORHOLD TIL ALKOHOL Kontrollørens eget alkoholforbruk - dersom hun/han har noe - må være under god kontroll PERSONLIG FORHOLD TIL ANDRE RUSMIDLER Illegal bruk av rusmidler er uforenlig med jobb som kontrollør INTEGRITET Kontrolløren bør ikke feste med stort alkoholinntak på byens skjenkesteder Hun/han gjenkjennes, og kontrollørens og kommunens troverdighet svekkes 9 Side 21 av 22

22 Krav til kontrollørene rene LOJALITET Kontrolløren forplikter seg til å opptre lojalt i forhold til lover og forskrifter, og de fortolkninger kommunen legger til grunn for kontrollarbeidet PERSONLIGE PREFERANSER Kontrolløren må holde personlige preferanser utenfor hans/hennes bedømmelse av en skjenkestedet KONTROLLRAPPORTEN Rapporten vil vanligvis tjene som dokumentasjon ved inndragning eller ved avslag på fornyelsessøknad. Den kan bli framlagt som grunnlag for rettsavgjørelse. Derfor legges det vekt på at rapporten gjengir de faktiske forhold så presist som mulig 10 Side 22 av 22