ALKOHOLKONTROLLUTVALGETS ROLLE I INNDRAGNINGSSAKER, ORIENTERING OM KONTROLL

Transkript

1 UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 0170/05 Saksbeh. Liv Kari Flaten Arkivsaksnr. 05/ Org.enhet Bygge- og bevillingssaker Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. ALKOHOLKONTROLLUTVALGETS ROLLE I INNDRAGNINGSSAKER, ORIENTERING OM KONTROLL Vedtak: 1. Ordningen med alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og utvalget får seg forelagt saker hvor inndragning vurderes iverksatt som ren "straffereaksjon" på grunnlag av dokumentert overtredelse av alkoholloven. I saker hvor inndragning vurderes iverksatt som midlertidig reaksjon, som bevillingshaver unngår dersom han oppfyller alkohollovens krav, og hvor rask reaksjon er hensiktsmessig, kan inndragning iverksettes uten forutgående tilråingsvedtak i alkoholkontrollutvalget. 2. Administrasjonens redegjørelse om alkoholkontrollvirksomhet tas til orientering. Behandling: Rune Kjeldsen-SV fremmet på vegne av SV/AP følgende forslag: 1. Dagens ordning med formannskapet som kommunalt alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og kontrollutvalget treffer tilråingsvedtak i alle inndragningssaker. Votering: Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt med 7 (3H, 1DB, 3FrP) mot 6 (4AP, 1SV, 1KrF) stemmer som ble avgitt for forslaget til Rune Kjeldsen. Innstillingens pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

2 ALKOHOLKONTROLLUTVALGETS ROLLE I INNDRAGNINGSSAKER, ORIENTERING OM KONTROLL INNSTILLING TIL: formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker/ bystyret Administrasjonens innstilling: 1. Ordningen med alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og utvalget får seg forelagt saker hvor inndragning vurderes iverksatt som ren "straffereaksjon" på grunnlag av dokumentert overtredelse av alkoholloven. I saker hvor inndragning vurderes iverksatt som midlertidig reaksjon, som bevillingshaver unngår dersom han oppfyller alkohollovens krav, og hvor rask reaksjon er hensiktsmessig, kan inndragning iverksettes uten forutgående tilråingsvedtak i alkoholkontrollutvalget. 2. Administrasjonens redegjørelse om alkoholkontrollvirksomhet tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

3 Saksutredning: Hensikt Hensikten med saken er å drøfte om formannskapets rolle som alkoholkontrollutvalg bør bestå, samt å gi en kort orientering om alkoholkontrollvirksomhet. Lov- og forskriftsgrunnlag Kontroll med utøvelsen av kommunal salgs- og skjenkebevilling tilligger kommunen. Fram til gjaldt bestemmelser i alkoholloven m/forskrift om at det i hver kommune skulle være et utvalg med ansvar for kontroll med alkoholomsetning på grunnlag av kommunal bevilling, med plikt til å avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling og med plikt til å veilede bevillingshaver, styrer og stedfortreder om gjeldende bestemmelser. Utvalgets oppgaver kunne legges til et allerede eksisterende kommunalt utvalg. Kontrollfrekvensen var fastsatt til minst tre kontrollbesøk årlig i hvert omsetningssted. Med virkning fra er lov- og forskriftsbestemmelsene endret i den forstand at bestemmelser som regulerer plikt til kontrollutvalg og organiseringen av dette er opphevet. Ansvar for veiledning og kontroll er fortsatt tillagt kommunen, men slik at kommunen og ikke kontrollutvalget er pliktsubjektet. Kommunen har plikt til å kontrollere salgs- og skjenkesteder så ofte som behovet tilsier. Kontrollen skal omfatte alle bestemmelser i alkoholloven som gjelder for salgs- og skjenkebevillingene. Dette gjelder særlig tidsrammer, aldersgrenser, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen står imidlertid friere enn før lovendringen til å organisere kontrollen og vurdere hvilke tema det skal fokuseres på ved det enkelte kontrollbesøk, med utgangspunkt i lokale forhold. Endret lovbestemmelse og ny forskrift om kontroll med salgs- og skjenkebevillinger samt veiledning om fortolkning lov og forskrift framgår av Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-12/2005, side 16 og sidene Rundskrivet er nylig utdelt til formannskapets og bystyrets medlemmer. Kontrollutvalgets rolle, organisering av kontroll Dagens ordning I Drammen kommune er veiledning overfor bevillingsaktører og kontroll med alkoholomsetning organisert slik:

4 Formannskapet er oppnevnt som alkoholkontrollutvalg. Bystyret vedtar for hver fireårsperiode retningslinjer for arbeidet med bevillingssaker, herunder for kontrollvirksomhet. Veilednings- og kontrolloppgaver ivaretas av administrasjonen i samsvar med retningslinjene. Kontrollutvalget fatter tilråingsvedtak i inndragningssaker, som grunnlag for eventuelt senere administrativt inndragningsvedtak. Også i de øvrige bevillingssakene treffes administrative vedtak innenfor retningslinjenes rammer. Kontroll i salgs- og skjenkesteder forestås av kommunalt engasjerte kontrollører, i samsvar med lov og forskrift og kommunens retningslinjer for bevillingssaker. Kontrollørene gjennomgår teoretisk og praktisk grunnopplæring. Deretter gis de oppfølging i forbindelse med hvert enkelt kontrolloppdrag. Kontroll i skjenkesteder gjennomføres av team bestående av to eller flere kontrollører. I salgssteder gjennomføres kontroll vanligvis av én kontrollør. Hver kontroll omfatter aldersgrenser, tidsrammer, åpenbar rusmiddelpåvirkning, overholdelse av øvrige bestemmelser i alkoholloven og etterlevelse av vilkårene som er satt for bevillingen. I tillegg fører skjenkekontrollørene, på oppdrag fra helsetjenesten og brannvesenet, oppsyn med overholdelse av tobakksskadeloven og brannsikkerhetsbestemmelser. Forskriftsbestemmelsene som trådte i kraft gir mulighet for mer fleksibilitet når det gjelder kontrollfrekvens, ettersom den gamle regelen om minst tre årlige kontroller per sted er forlatt til fordel for en bestemmelse om at alle steder skal kontrolleres minst én gang årlig. Samtidig sikres tilnærmet samme kontrollvolum som tidligere, idet det kreves at kommunen årlig skal utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Med unntak av de nattåpne stedene, som etter bystyrets bestemmelse skal kontrolleres minst seks ganger årlig, vil kontrollfrekvensen for de øvrige stedenes vedkommende i større grad kunne tilpasses behov, og innsatsen kan konsentreres mest mot steder som bør gis tett oppfølging. Endringer i kontrollvirksomhet Det totale kontrollvolumet overfor salgs- og skjenkesteder forventes å øke i tida framover. Dette har for det første sammenheng med at det skal føres kontroll med bevillingshavers oppfyllelse av kravene til intern kontroll, som trer i kraft fra neste årsskifte. For det annet åpner lovendringen som trådte i kraft for utvidet vandelskontroll. Det er eksplisitt forutsatt at det er den reelle innflytelse over virksomheten som skal avgjøre hvem som omfattes av vandelskravet. For det tredje er kommunen gitt mulighet til ved behov å kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler, dvs også lager og andre tilknyttede lokaler, samt til virksomhetens regnskaper.

5 Alkoholkontrollutvalgets rolle Her drøftes hvorvidt ordningen med alkoholkontrollutvalget som tilråingsorgan i inndragningssaker bør opprettholdes. Ettersom dette er kontrollutvalgets eneste funksjon, vil det kunne få som følge at dersom utvalgets funksjon i inndragningssaker besluttes bragt til opphør, så avvikles også ordningen med eget alkoholkontrollutvalg. Som argument for å beholde ordningen med kontrollutvalets tilråing i inndragningssaker kan anføres at beslutning i hver enkelt inndragningssak på denne måten forankres politisk, hvilket vil bli oppfattet som en styrke for beslutningsprosessen og resultatet, i saker som jo berører bevillingsutøver sterkt. Spesielt i saker hvor inndragning vurderes som en ren "straffereaksjon" som følge av for eksempel overskjenking eller skjenking til mindreårige, kan det anføres argumenter for å beholde ordningen. I tilfeller hvor inndragning ikke tenkes brukt som en uavvendelig "straffereaksjon" for en forseelse som tidligere har funnet sted, men hvor inndragningsinstituttet brukes som et virkemiddel for å få bevillingshaver til å oppfylle sine plikter etter alkoholloven, vil en situasjon hvor bevillingshaver forespeiles mulighet for snarlig inndragning av bevillingen dersom han ikke innretter virksomheten etter reglene, medvirke effektivt til at bevillingshaver vil se seg tjent med å rydde opp og dermed unngå inndragning. Som eksempel kan nevnes situasjoner hvor bevillingshaver forsømmer å innberette omsetning eller å betale bevillingsgebyr innen fastsatt frist, eller tilfeller hvor skattemyndighetene varsler om at bevillingshaver over lengre tid har forsømt å innberette moms, eller å betale skatter og avgifter. I slike saker som her er nevnt, kan det m.a.o. anføres gode argumenter for å etablere en raskere inndragningsprosedyre. Oppfølging av mindre seriøse aktører i bransjen er ressurskrevende med dagens ordning. En eventuell forenkling av prosedyren i den sistnevnte type inndragningssaker ville kunne åpne for mer effektiv oppfølging av enkelte aktører, slik at en større del av administrasjonens ressurser i stedet kan brukes på utviklings- og effektiviseringstiltak på bevillingsområdet. Det kan tenkes tre alternativ til innstillingens pkt 1: Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Dagens ordning med formannskapet som kommunalt alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og kontrollutvalget treffer tilråingsvedtak i alle inndragningssaker. Ordningen med alkoholkontrollutvalg opprettholdes, og utvalget får seg forelagt saker hvor inndragning vurderes iverksatt som ren "straffereaksjon" på grunnlag av dokumentert overtredelse av alkoholloven. I saker hvor inndragning vurderes iverksatt som midlertidig reaksjon, som bevillingshaver unngår dersom han oppfyller alkohollovens krav, og hvor rask reaksjon er hensiktsmessig, kan inndragning iverksettes uten forutgående tilråingsvedtak i alkoholkontrollutvalget. Vedtaket om oppnevning av formannskapet som kommunal alkoholkontrollutvalg oppheves. Dette medfører at kontrollutvalgets rolle i inndragningssaker bortfaller Konklusjon

6 Det innstilles på alternativ 2.