August Tema: Kjæledyr På plass i Hollywood Byen forsvinner Kunst og kjærlighet Lokal cognac. Stor. arrangements

Transkript

1 August 2012 Stor arrangements oversikt Tema: Kjæledyr På plass i Hollywood Byen forsvinner Kunst og kjærlighet Lokal cognac

2 2 Bidragsytere i dette nummer: Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Tips@haldenmagasinet.no Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon post@byline.as Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen Trykk: Edda Trykk, Stokke Opplag: eksemplarer Forsidefoto: Veronica Mittet og Lars Størløs forbereder «Sjamanens hest». Foto: Siri M. Dalnoki Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: Ring redaktøren: Mye bra mye kan bli bedre Nok en sommer er på hell. Det betyr at Sommerbyen Halden går inn i en roligere periode. Da blir det tid til både ettertanke og planlegging av neste sommersatsing. Hva er bra og hva kan gjøres bedre? Er det noe nytt vi kan satse på for å trekke enda flere besøkende til byen? Og ikke minst hva kan gjøres for at haldenserne selv kan få enda bedre opplevelser i egen by? Årets sommersesong i Halden har selvsagt vært preget av det elendige været. Det kan vi gjøre lite med. Det vi derimot kan gjøre noe med, er kulturtilbudet, restauranttilbudet og den generelle gjestfriheten. Kulturtilbudet i sommer har vært imponerende til en såpass liten by å være. Sommershowene på Kongens Brygge og Thon Hotel har nok en gang trukket mange mennesker. Ulike mindre arrangementer her og der, ikke minst i Sponvika, har også krydret den lokale sommeren. Og Fredriksten festning har befestet sitt ry som en nasjonal kulturarena av stort format. Allsang på Grensen trekker imponerende mange mennesker til Halden år etter år. Verdensstjernene Andrea Bocelli og Roxette valgte å holde konserter i Halden, og snart kommer en minst like stor stjerne; Leonard Cohen. Bare for å nevne noe. Dette er imponerende, og Halden blir lagt merke til. Det lover godt for fremtiden. Men så er spørsmålet: Utnytter vi våre ressurser og fortrinn godt nok? Gjør vi det som skal til for at effekten blir så god som vi ønsker? Allsang-effekten er helt sikkert god. Allsangen samler byens innbyggere til dugnad og felles innsats. Det har en stor verdi. Hvorvidt restaurantene og næringslivet for øvrig utnytter effekten godt nok, er vi ikke like sikre på. Bocelli-konserten var formidabel. Roxette-konserten var kunstnerisk sett god, men organiseringen av publikummerne viste seg å være kritikkverdig. Litt for mange tilbakemeldinger har vært negative fordi litt for mange irriterte seg grønne over å måtte stå i timevis i kø for å få seg noe å drikke. Slikt burde være unødvendig. Et annet spørsmål er om Halden fremstår i den prakt vi ønsker. Mange haldensere har i sommer vært i utlandet. Da Utnytter vi våre ressurser og fortrinn godt nok? kunne de ikke unngå å se hva som gjøres andre steder. I land som har det vesentlig vanskeligere enn oss økonomisk blir det pyntet og restaurert. Ta byer som Krakow i Polen, Praha i Tsjekkia og en lang, lang rekke andre og mindre kjente byer. Der er det flotte torg med massevis av attraktive restauranter og butikker. Det syder av liv og folk nyter livet og ferien. Selv foretok vi en liten sommertest av Halden sentrum en dag da værgudene samarbeidet. Det var dessverre ikke særlig oppløftende. På vår vandring fra nord til syd, fra Busterudparken til indre havn, med avstikkere, kunne vi registrere at det var påfallende lite liv i sentrum en vanlig hverdag midt i ferien. Til gjengjeld så vi desto mer avfall, sigarettsneiper, plastposer og annet søppel som fløt over alt. Det er lett å skylde på kommunen, men det blir ikke riktig. Noen kaster søppel ukritisk der de står og går. Dette har med holdninger, folkeskikk og ansvar å gjøre. For en tid tilbake kjørte vi opp Ertebakken, midt i området der to av Haldens mest populære badeplasser ligger. I den AA-registrerte bilen foran satt en familie på fem. Plutselig ble vinduer på begge sider åpnet og ut kom tre poser med søppel fra Mc- Donalds rett i vår frontrute. Poser, sugerør, hamburgerpapir, salatrester, pommes frites, drikkekrus og isoporesker ble slynget ut over området. Med slike holdninger har vi en lang vei å gå. Kanskje vi alle skal starte med oss selv. Vi må komme bort fra den vanlige oppfatningen om at det er noen andre som skal gjøre jobben. Når høstmørket senker seg, bør haldenserne i større grad tenke som John F. Kennedy en gang gjorde; hva kan jeg gjøre for Halden, og ikke hva kan Halden gjøre for meg. Med Fredriksten, Sponvika, Rødsberget, Busterudparken, sentrum Syd og sentrum Nord, havna, fjorden, skogene, ja, alt vi er stolte av, bør potensialet være voldsomt. Men vi utnytter herligheten altfor dårlig. Med noen hederlige unntak. Halden har mange driftige og kreative mennesker. Vi trenger flere, og de vi har, trenger hjelp og støtte. Da kan de ikke bruke tid og krefter på å plukke søppel og stange mot byråkratiske hindringer.

3 Haldenmagasinet august Musikkpaviljongen i Tistedal slik den fremstår i dag. Foto: Øyvind Ottersen. Oscar Borgs paviljong Det er å ta vel hardt i å kalle musikkpaviljongen i Tistedal for Oscar Borgs paviljong. Men Haldens og Norges marsjkonge Oscar Borg dirigerte Tistedalens Musikforening, og da ble det oppdrag også i paviljongen. Øyvind Ottersen, tekst Det har gjennom årene vært skrevet mye om Oscar Borg. Riktig nok er det over 160 år siden han ble født og over 80 år siden han døde 29. desember Men Haldens befolkning er i endring. Innflyttere kommer til og ungdommen vokser opp. Derfor kan det være av interesse å minne folk på hvilken betydelig mann Oscar Borg var. Oscar Borg er Haldens og Norges store marsjkonge. Stor komponist Haldens store komponist, korpsmusiker, dirigent og marsjkonge Oscar Borg ble født 11. juni Oscar Borg har betydd mye for byens musikkliv, og det er ikke mer enn rett og rimelig at mannen hedres titt og ofte med fremføringer av hans verker. Ikke minst er Det Norske Blåseensemblet påpasselig med å gi honnør til Borg. Oscar Alfred Johannesen Borg ble født i Fredrikshald 11. juni (Byen het Fredrikshald frem til 1928 da det gamle navnet Halden igjen ble tatt i bruk). Faren var musiker i Det Fredrikstenske Musikorps i Fredrikshald, eller Divisjonsmusikken, som korpset ble hetende på folkemunne. Divisjonsmusikken var forløperen til det som i dag er et sivilt orkester under navnet Det Norske Blåseensemble. Det viste seg tidlig at Oscar hadde musikalske evner. Allerede som 5-åring debuterte han som stortrommeslager i farens danseorkester. Utviklingen fortsatte med stormskritt, og da han passerte 11 år, mestret han allerede fire instrumenter; stortromme, fløyte, fiolin og kornett. To år senere ble han tatt opp som elev i 1. Brigades Musikorps, som fløytist. Ble nektet utdanning Oscar ville ta musikkutdanning i Kristiania, men hans overordnede i 1. Brigades Musikorps nektet ham dette. Kronprins Oscar (senere Kong Oscar II) ordnet imidlertid opp, og Oscar Borg begynte som 18-åring på Musikalska Akademin i Stockholm. I 1872 kom han hjem til Fredrikshald. På denne tiden regjerte en annen stor personlighet i Fredrikshald, F. A. Reissiger. Forholdet mellom Borg og Reissiger var ikke det beste. Oscar Borgs første jobb i Halden ble som dirigent i Saugbrugssekstetten. I 1881 sluttet Reiisiger i 1. Brigades musikorps, og Oscar Borg tok over som dirigent. 50 år etter at han forlot Tistedalens Musikforening som dirigent, stod han igjen foran korpset, denne gangen som pensjonist. I tillegg til Tistedalens Musikforening dirigerte Borg en rekke kor og orkestre rundt om i Østfold, deriblant Fredrikshalds Sangforening. Sorg i byen Da Oscar Borg døde i romjulen 1930, var det stor sorg i Halden. Oppmøtet til begravelsen i Immanuels kirke var enorm. Borg etterlot seg en musikalsk gullgruve av verker; cirka 450 komposisjoner og arrangementer. Deriblant mange marsjer, men også sanger/romanser, kantater, klaverstykker, fiolinstykker, danser og et stort verk for kor og orkester. Det Norske Blåseensemble har de siste årene funnet frem mange av Oscar Borgs verker, og nyinnspillinger er foreviget på CD-plater.

4 4 RXH fra kr ,- Som verdens første bilprodusent selger Peugeot nå en helt ny dieselhybrid-teknologi med modellen 508 RXH. Denne firehjulsdrevne modellen med automatgir lar deg velge mellom fire kjøremoduser: Automatisk-modus - styrer overgangen mellom dieselmotor/elektrisk motor ZEV-modus -100% elektrisk kjøring, Sportsmodus - maks ytelse og kontroll og 4WD-modus -trekk på alle hjulene med økt sikkerhet fra kr 107 fra kr , ,- Den er robust og sprek nok til å håndtere røffe veier, samtidig som den gir oversikt og komfort i byen. Superpraktiske og intelligente Peugeot 107, bybilen som tar hensyn til miljøet. Alle Peugeots personbiler har 5 år/ km Norgesgaranti. Priser inkl. frakt og leveringsomk. levert Halden. CO2 utslipp fra 129 g/km. Drivstoff-forbruk v/blandet kjøring fra 0,49 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. Importør Bertel O Steen as. OPPLEV EN NY GENERASJON ALLROAD HOS HALDEN AUTO Sørlifeltet, 1789 Berg Tlf.:

5 Haldenmagasinet august Haldenkanalen Suksess for Grensetreffet De fem dagene med Grensetreffet og tilhørende arrangementer tidlig i august bekreftet at Halden er amcarbyen fremfor noen. Publikumsoppslutningen var formidabel og bedre enn noen gang. Folk fra inn- og utland koste seg. Rapportene tyder også på at næringsdrivende fikk gode og velfortjente inntekter som følge av arrangementet. Vel blåst, Street & Cruisin Club Halden! Hørt på by n: Jeg lurer på hvorfor termometeret på veggen til Halden Dataservice flimrer så fælt? Kanskje den er kobla til Halden.net? Pussig at det måtte en Høyre-ordfører til for at vi skulle få russisk stil på grøntområdenene her i by n. Jo, det kan du si. Men til gjengjeld får vi jo et amerikansk bysentrum, helt uten butikker. Haldenkanalen er betegnelsen på den menneskeskapte delen av Haldenvassdraget. Engebret Soot er selve kanalbyggeren. Midt på 1800-tallet sørget han for å kanalisere vassdraget, først og fremst for å lette tømmertransporten fra de dype skoger i Norge og Sverige til trelastvirksomhetene i Halden. Haldenvassdraget strekker seg gjennom to fylker og fire kommuner. Aurskog-Høland i Akershus har den nordlige delen av vassdraget. I Østfold går vassdraget gjennom Marker, Aremark og Halden. Vassdraget møter havet der Tista renner ut i Iddefjorden/Ringdalsfjorden ved Høvleriet. Det er mange severdigheter i tilknytning til vassdraget. I Markers «hovedstad» Ørje ligger det flotte Haldenvassdragets Kanalmuseum. Det er vel verd et besøk der det ligger i knutepunktet mellom vassdraget og E18. I Aremark er Strømsfoss også knutepunkt mellom vann og vei. Her ligger både kraftstasjon, møllemuseum og kunstgalleri. I Strømsfoss ligger også et godt, gammeldags landhandleri, og stedet er hjemmehavn for DS «Turisten», MS «Strømsfoss» og MS «Thor». Den farbare delen av vassdraget ender (eller starter) i Tistedal. Forbindelsen mellom Tistedal og Halden by består av en til tider spektakulær foss og elva Tista som renner gjennom byen på vei mot havet. Sjøbris-idyll Etter vår reportasje fra Sjøbris i Haldenmagasinets juni/juli-utgave fikk vi en hyggelig tilbakemelding fra Kirsti Ahlsen, som har følgende kommentar til det gamle, flotte fargebildet fra indre havn der ei eke med fem mennesker om bord er sentral: «Jeg kan ikke si med sikkerhet at det er min mor, far og bror, men likheten er så slående at jeg tror det er dem. Det var min morfar Einar Günther som drev elektrisk forretning på hjørnet i bakgrunnen. Vi hadde en slik liten eke med 3-hesters motor, og med den hadde vi mange fine turer. Vestene mangler, ser jeg. Det var den gang livet var litt enklere! Og så lurer jeg litt på hvorfor ikke jeg var med i båten, hm, var jeg kanskje for liten?» Massevis av flotte varer Møbler, klær, kjøkkenutstyr, pyntesaker, malerier, bilder og mye mer til en hyggelig pris. Velkommen til Gjenbruksbutikken i Borgergaten 7 Åpningstider: Mandag fredag Lørdag Stedet i Halden for kurs, konferanse og selskap Chesterfield Lobbybar Jernbanetorget 1, 1767 Halden Tlf E-post: grand@bestwestern.no

6 6 Øyvind Ottersen, tekst og foto Ha en drøm, vær stolt av dine ambisjoner, sett deg delmål og vær villig til å gi avkall på noen goder. Og tro ikke at du må ha massevis av økonomiske ressurser og en haug med døråpnere. Stol på deg selv og jobb hardt. Da kan drømmen bli virkelighet. 23 år gamle Ine Therese Back Iversen er det beste eksempel på akkurat dette. Allerede som barn hadde Ine Therese Back Iversen ambisjoner. Her viser hun frem de mange diktene og novellene hun hadde skrevet. Og flere ble det etter hvert. Jeg vil bli journalist, forfatter, skuespiller og TV-reporter, sa hun den gang. Og det ble hun. På plass i Hollywood For et par uker siden satte Ine Therese seg på flyet til Los Angeles. Egen leilighet ventet i West Hollywood. Første oppgave var å gå til anskaffelse av stort og smått inventar. Så var det bare å kaste seg ut i glamour-virkeligheten. Ine Therese er ansatt i TV2. Det siste året har hun jobbet som reporter for Dorthe Skappel i «God Kveld Norge». Etter egen idé, som fikk gehør i TV2-ledelsen, har kanalen etablert en enmannsredaksjon i Hollywood. Ine Therese skal levere ukentlige rapporter til det populære TV-programmet. I tillegg skal hun lage kulturelle nyhetsinnslag til Nyhetskanalen i helgene. Hun har også sin egen blogg på TV2s nettside. Det blir nok å gjøre. Utfordringene er mange, men jeg har gledet meg lenge, fortalte Ine dagen før avreise. Hjemme hos mor Hanne i Berg ble jenta overrasket med mat, kake og nære venner til avskjedsselskap. Veldig hyggelig, veldig rørende, sa den alltid blide jenta, som altså er godt i gang med å realisere sin drøm. Jeg har en kontrakt med TV2 på ett år. Men gjør jeg en god jobb, kan kontrakten forlenges inntil fem år. Da ser jeg ikke bort ifra at jeg blir i Los Angeles til jeg er minst 28 år. For jeg akter å gjøre en god jobb, sier hun. Fra Aremark Ine Therese Back Iversen vokste opp med alenemor Hanne i et gammelt, lite og ikke akkurat prangende hus i utkanten av Aremark sentrum. Jenta var som jenter flest. Gikk på Aremark skole og gjorde de vanlige tingene. Men hun bar på en drøm. Før hun fylte ti år hadde hun skuffen full av dikt og fortellinger. Bunken vokste, og Ine Therese gjorde det tidlig klart at hun ville bli journalist, forfatter og skuespiller. På Aremark skole fikk hun sin første nedtur. Der mente de at hun burde heller søke seg til helse- og sosial på videregående, slik «de fleste jenter gjør». For Ine Therese ble det en frustrerende opplevelse. Da ungdomsskolen var over, flyttet hun til Halden og begynte på Risum. Valgte formgivning. Flott skole, flotte og inspirerende lærere. Helt nydelig, sier Ine Therese i dag. Etter to år i Halden flyttet den unge jenta til Trøndelag. Tok siste år på videregående der. Bodde hos sin tante og forberedte fremtiden. Jeg visste at jeg skulle studere i Trondheim. Da tok jeg like godt steget. Bodde et Det gikk så bra at hun gikk ut med en pris som årets skuespillerstudent. år i Orkanger. Der skjønte de ikke hva jeg sa, så jeg måtte legge om til trøndersk. Den dialekten fulgte meg i flere år, sier hun. At jenta blir lagt merke til, er hevet over enhver tvil. Etter tre dager på Orkanger ble hun valgt til russepresident. Student-TV I Trondheim startet Ine Therese med studier i medievitenskap. I to år sto hun på, mesteparten av tiden gikk med til å jobbe med student-tv og radio. Jeg lærte utrolig mye. Var programleder og masse annet. Jeg sa ja til alt. Fikk jobbe i spennende miljøer. Ikke minst i Rosenborg. Jeg husker at jeg ble helt betatt av Vadim Demidov. Han er kjempekjekk! Det var alltid stas å intervjue ham, sier hun og ler hjertelig. Ine Therese glemte ikke sine røtter. Hun var tilbake i Halden i feriene. Da fikk hun jobbe i Radio Prime. Det førte henne til Allsang på Grensen. I fire somre jobbet jeg med Allsang. Kom i kontakt med TV2s prosjektleder Bård Eriksen. Han har et godt hjerte, er en herlig person, og så er han også produsent for

7 Haldenmagasinet august Ine Therese Back Iversen er stolt av sin oppvekst i Aremark og Halden. Selv om hun skal jobbe med stjernene i Hollywood vil hun aldri gi avkall på sin jordnære holdning og kjærlighet til naturen hjemme. Dorthe Skappel. Det var Bård Eriksen som ville ha meg inn til Dorthe og TV2, sier Ine Therese. Skuespiller Men før Halden/Aremark-jenta hadde kommet så langt, rakk hun å gjøre seg bemerket som skuespillerstudent. Hun gikk på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo. Det gikk så bra at hun gikk ut med en pris som årets skuespillerstudent. Det var stas. Jeg har en drøm om å bli skuespiller. Kanskje blir jeg det en dag, men det som har skjedd når det gjelder TV2, har gått fort. Jeg begynte i februar 2011, og nå er jeg i Hollywood! Glamour, kjendiser, fasader, Tom Cruise og Angelina Jolie. Litt av noen fremtidsutsikter. Er den lille jenta fra Aremark klar over hva hun har begitt seg ut på? Ja, det er jeg. Jeg har jobbet knallhard og målbevisst. Har ofret mye. Jeg er klar over at jeg ikke har klart å pleie forholdet til mine venner godt nok mens det har stått på som verst. Det er medaljens bakside, men ambisjonene har vært sterke. Jeg skal nok ta det igjen. At jeg kommer fra Aremark og Halden, ser jeg som et pluss. Jeg har fått med meg viktige verdier. Et jordnært tankegods som gjør at jeg skal takle fasadelivet. Jeg vet hva som virkelig betyr noe i livet. Jeg ser på meg selv som både ydmyk og full av respekt for andre. Og jeg er veldig bevisst på at jeg alltid vil ha mer å lære. Jeg vet at mye er opp til meg selv. Jeg har en ambisjon om å lage reportasjer hvor jeg kommer under huden på folk. Også de store stjernene er vanlige mennesker. Det ønsker jeg å formidle. Jeg håper å få det til. Jobben er hobby Det er mange fristelser i Hollywood og Los Angeles. Hva skal du bruke fritiden til? Det har jeg ærlig talt ikke tenkt på. Jeg er så heldig at jeg har jobben som hobby. Det blir mye jobb. Men Los Angeles er spennende. Jeg har svømmebasseng tilknyttet leiligheten, og det er et treningsstudio nede i gata. Der har jeg allerede begynt. Så vil jeg reise rundt på spennende steder, til filmfestivaler og steder det kan være morsomt å besøke. Tror ikke jeg skal få fritidsproblemer. Det blir kjempemorsomt. Litt prestasjonsangst har jeg, men det er At du kommer fra Aremark eller Halden er slett ingen hindring. Tvert imot. bare sunt. Det er viktig å sette seg høye mål, kanskje litt høyere enn det som er realistisk. Du må ha noe å strekke deg etter. Men det må ikke være urealistiske mål. Da vil du aldri få drømmen oppfylt. At du har lykkes bør være en inspirasjon for andre? Ja, jeg har nådd mine mål så langt og er godt fornøyd. Men jeg har flere ambisjoner. Mitt råd til andre ungdommer er at de skal sette seg mål, drømme og jobbe hardt. Og la ikke de såkalte rådene fra skolens rådgivere bli avgjørende. Følg ditt eget hjerte. Ikke et vondt ord om alle som gjør en strålende jobb i helsevesenet. Vi trenger dem. Men for meg ville det blitt helt galt å begynne på helseog sosial fordi jeg ble rådet til det. Min drøm satt dypt i hjertet. Jeg vet at mange andre har det slik. Følg hjertet og stå på. Det er så utrolig mye spennende som venter ute i den store verden. At du kommer fra Aremark eller Halden er slett ingen hindring. Tvert imot. Vil du følge Ine Therese i Los Angeles? Gå inn på følgende nettadresse:

8 8 MITSUBISHI OUTLANDER SPAR KR ,- VELUTSTYRT KAMPANJE- MODELL INTENSE+ Nå også med vinterhjul på alufelg, metallic lakk og hengerfeste inkludert i prisen. Med Bi-Xenon svingkjørelys, ryggekamera, navigasjonsanlegg med musikkserver, 7 berøringsskjerm, 40 GB harddisk, delskinn setemateriale, Bluetooth handsfree, m.m. 2,2-140 hk DI-D man. nå kr ,- Veil. pris kr ,- SPAR ,- 2,2-156 hk DI-D TC-SST nå kr ,- Veil. pris kr ,- SPAR ,- Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 6,2-8,2 l/100 km variert kjøring. CO 2 -utslipp: g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil. MITSUBISHI OUTLANDER VARE GJØR JOBBEN MED STIL LEASING kun kr 1.995,- pr. mnd * inkl. mva. STYRKEN OG KAPASITETEN TIL EN VAREBIL. ELEGANSEN OG KOMFORTEN TIL EN PERSONBIL. Mitsubishi Outlander varebil er et raffinert arbeidsjern. Den har ekstra stor plass, både til fører og last. Med 2WD og 4WD i en og samme varebil kommer du frem over alt. Bilen er også tilgjengelig med dobbeltclutch TC-SST og diesel. * Startleie er kr ,-. Leieperiode 36 mnd / km. Termingebyr kr. 95,- pr. mnd. Etableringsgebyr kr 4.900,-. Alle oppgitte beløp er inkl. mva. Tilgang på biler kan variere.

9 Haldenmagasinet august Jens Bakke, tekst og foto Fredningsdokumentet for sjøbodene med Gro Harlem Bruntlands underskrift. Byen som blir borte Trodde du at Haldens gamle bebyggelse ble reddet da Gro Harlem Brundtland fredet sjøbodene? Eller da Vidar Parmer hindret rivning av Fredrikshalds Teater? Sannheten er at gamle hus stadig forsvinner. Og i Halden finnes det knapt planer for hva som er verd å ta vare på.

10 10 I Halden trøster vi oss gjerne med at det er verre i Sarpsborg. Et av Haldens eldste hus ble revet i sommer. Presthauggården på Banken var oppført før 1760 og overlevde både bybranner og gatereguleringer gjennom flere hundre år. På 1800-tallet var huset eid av kommunen og fungerte som fattighus og sykehus. Presthauggåden var allerede for hundre år siden så alderdommelig at byhistoriker Forstrøm tok med bilde av det i boka «Fredrikshald i 250 aar», der denne kopien er hentet fra. Gjennom mer enn 300 år har det blitt utarbeidet reguleringsplaner i Halden. Her et kart fra 1886 i Halden historiske Samlinger. E ldre haldensere kan fortsatt huske striden om sjøbodene på 1970-tallet, da byens ledende menn mente at de gamle husene ved Indre havn sto i veien for utviklingen. Den som reddet sjøbodene, var den unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Sjøbodene vernet Saken gjorde inntrykk på ministeren. Da Dagbladet i 2002 intervjuet Brundtland og spurte om når hun for første gang opplevde at hun hadde reell makt, svarte hun med å vise til sjøbodene: «Jeg husker veldig godt en vernesak fra de tidlige åra som miljøvernminister. Da var det en voldsom konflikt om de gamle sjøbodene i Halden, med folkemøter og greier. Noen ville verne, andre ville rive og bygge nytt. Jeg var under sterkt press fra mine egne partifeller i byen. Det var vanskelig, men jeg gikk inn for vern. Og når jeg kommer til Halden nå, er de fleste veldig glade for at sjøbodene fremdeles står.» Sjøbodene ble fredet i desember Prosessen hadde vært smertefull, men den førte til at haldenserne ble seg bevisst verdien av byens bygningsarv. I løpet av årene som fulgte satte man i gang arbeidet med en sentrumsplan. Denne ble vedtatt av kommunestyret i Her analyserte man hvordan byen hadde utviklet seg og trakk opp linjer for hva som var verd å ta vare på. Det kom også flere lokale reguleringsplaner, blant annet for Sørhalden og for Banken. Men så stoppet det opp. Husene som forsvinner En drøy generasjon senere er det interessant å lese tinglysningsdokumentet for sjøbodene, signert av miljøvernminister Brundtland. Her står det: «Med sine 8 gamle sjøboder er Halden den by på Sør- og Østlandet som har flest bevarte hus av denne kategori.» Det var i I dag er det tre gamle sjøboder igjen. To er fredet ved Indre havn, den tredje er Spinneriboden ved Tistasenteret. Resten er brent eller revet. På og 1970-tallet havnet byen i en økonomisk bølgedal, og pengemangel gjorde at flere planer om nybygg i stål og betong ble lagt i skuffen heldigvis. I dag er kommunekassa bunnskrapt, men privatøkonomien er bedre enn noen sinne. Halden har fått investorer som er villige til å satse penger på ny aktivitet i sentrum. Godt er det, men det gjør det også mer påkrevet å høyne bevisstheten om hva byen bør ta vare på og hvordan byen bør se ut. I iveren etter å forbedre kan man lett kaste ut verdiene. Er det råte i en vinduskarm, skiftes alle husets vinduer ut. Gammel panel av steinhard furu går gjerne til Rokkefyllinga i samme slengen, så får man isolert og rettet opp skjevheter. Når ny vegg kommer på plass, pynter man med listverk og bygningsdetaljer etter hvordan man synes det burde ha vært. Tilsynelatende står huset vakkert med smårutete thermoglassvinduer og ka-

11 Haldenmagasinet august Forunderlig få haldensere mottar i dag tilskudd for å sette i stand gamle hus. Detalj av nytt vindu i Bruniusgården. Bruniusgården i Borgergata, byens gamle rådhus, får i disse dager en velfortjent opprusting. Dette er et av Haldens og Norges mest elegante og best bevarte empirehus. Ulykkeligvis blir de gamle vinduene nå skiftet ut med moderne utgaver med dryppneser av metall. Taket er hevet, og gesimsen har fått et ekstra magebelte. Dermed er huset blitt litt mindre elegant og litt mindre velbevart. prifol i solveggen. Men av det gamle huset er det ikke mer igjen enn tømmerkjernen. Sarpsborg og andre byer I Halden trøster vi oss gjerne med at det er verre i Sarpsborg. I fjor gjennomførte Sarpsborg kommune en omdømmeundersøkelse. Der fortalte sarpingene at de likte Halden bedre enn sin egen by. Hvorfor forstår man når man går gjennom St. Mariegate, med et virvar av hus i uskjønn forening. Ser vi videre enn til vår nærmeste naboby, har vi kanskje ikke like stor grunn til være selvgode på vår gamle bys vegne. Mange steder er langt mer bevisst enn Halden på å ta vare på historien. For å ta noen eksempler fra kommuner på Haldens størrelse: Oppegård, en vekstkommune utenfor Oslo, har ansatt en bygningsvernkonsulent. Haugesund, som har få hus fra før år 1900, har ansatt en byantikvar eller en «antikvarisk sakkyndig» med ansvar for reguleringsplaner og rådgivning. De har i sin tur vært inspirert av Karmøy, som i flere tiår har hatt en byantikvar med ansvar for Skudeneshavn. Går man i gatene i Skudeneshavn, får man assosiasjoner til Sørhalden. Her er det små trehus og trange gater men titter man på detaljene, synes det at de er flinke til å restaurere gamle vinduer og ta vare på kledning, ikke bare skifte ut. Og også der er innbyggerne stolte av sin by, og de gamle, skjeve husene i smale gatepranger er blitt høystatus boområder. Oppdatering og en byantikvar Kommunale planer er ferskvare. Dels fordi verden endrer seg utdatert planverk kan snarere bli en hemsko enn et hjelpemiddel. Dels fordi prosessen med å skape planene kan være like verdifull som planene i seg selv. Arbeidet øker bevisstheten blant ansatte i kommunen, blant politikere og blant beboere om hva man ønsker å skape nytt og hva man ønsker å bevare. Det er gått en generasjon siden sjøbodstriden endret haldensernes syn på egen by. Nesten alle som var med i bevaringsarbeidet på 70- og 80-tallet, er i dag ute av aktiv tjeneste. Halden har ord på seg for å være bevisst sin historie. Samtidig er det tilsynelatende ingen som bryr seg om hva som bør tas vare på. Fylkeskonservatoren har ikke myndighet eller ressurser til å følge opp annet en det som er fredet, og kommunen mangler kompetanse. Halden har flere tusen hus eldre enn hundre år. Mer enn i kommuner flest er vi i behov av en synlig og aktiv byarkitekt eller byantikvar som kan arbeide med planverk og rådgivning. Ikke fordi alt som er gammelt skal bevares, men fordi vi trenger kunnskap om hva som bør bevares og hvordan. Får vi planverket, øker også mulighetene for den enkelte huseier til å søke penger. Forunderlig få haldensere mottar i dag tilskudd for å sette i stand gamle hus. Og selv Sarpsborg har skaffet seg en kulturminneplan.

12 12 Jenny Braseth Alder: 17 år Stilling: elev ved Porsnes, vg2 realfag På fritida: gitar, fiolin, piano, orientering, synger i band, venner. Hvis ikke Jenny Braseth spiller fiolin, gitar, piano eller synger i band, så kanskje du treffer henne springende i Venåsmarka på jakt etter neste post. på fritida Fullpakket fritid Mye av Jenny Braseths fritid går med til musikk. Hun tar fiolintimer hos Kirsti Andersen på Kulturskolen og stortrives med det. Hun synger også i band. Wright Startpakke Wright Startpakke kommer i en flott eske og inneholder Lærehefte,, speil og to kjøretimer Kun kr 990,- (Maks én Wright Startpakke pr. elev) Trafikalt grunnkurs tir. 18/9 kl. 16 Teorikurs klasse B tir. 2/10 kl. 16 Trafikalt grunnkurs tir. 16/10 kl. 16 Trafikalt grunnkurs tir. 13/11 kl. 16 Wright Trafikkskole AS Siri M. Dalnoki, tekst og foto Jenny Braseth er svært musikalsk og samtidig opptatt av å holde seg i form. Seks år gammel begynte hun å spille gitar. Jeg fikk privattimer i flere år, men gikk litt lei fordi det ble lite variasjon, forteller en oppegående og blid 17-åring mens hun tusler blant mørke grantrær med fiolinen på slep. Det er gøy Med en mor som er gymlærer var det kanskje ikke så unaturlig at Jenny begynte å løpe orientering for Gimle IF. Hun må understreke at hun ikke er blant de beste når det gjelder idretten, men hun synes det er godt å komme seg ut i skogen etter en dag på skolebenken og ser ikke vitsen med å dra på treningssenter. To dager i uka går med til trening. I tillegg er det diverse løp både i helger og i ukedager. Med flere fritidssysler på blokka er det ikke unaturlig at ting «kræsjer» innimellom. Jeg skulle ha vært med på Tiomila. Hadde lang tid i forveien avtalt å løpe sammen med noen andre jenter. Men det var samme helg som Alexander Rybak kom til Halden, og jeg fikk spille fiolin sammen med han, forteller hun engasjert. Det var en periode hun vurderte å satse ordentlig på fiolin, men hun slo det fra seg etter nærmere vurdering. I alle fall inntil videre. Alt jeg driver med på fritiden, gjør jeg fordi jeg synes det er gøy. Hadde jeg satset på fiolin, ville det bli mer som jobb enn fritid. Realfag Som det meste hun driver med, startet fiolininteressen noe impulsivt. Etter at jeg hadde sett Ringenes Herre, tenkte jeg at Hadde jeg satset på fiolin, ville det bli mer som jobb enn fritid. det hadde vært veldig morsomt å kunne den introen. Morfar hadde en gammel fiolin som hadde ligget bortgjemt i en skuff i over førti år. Jeg tok den opp og begynte å spille. Da var mor kjapp med å ringe ned til Kulturskolen for å få fiolintimer til datteren mens motivasjonen var på topp. I en periode spilte jeg opptil seks timer om dagen. Men resultatet ble senebetennelse i venstrehånden. Da fikk jeg ikke lov å spille mer enn fem minutter av gangen, minnes hun. For et par år siden tok hun fram gitaren igjen også. Da hadde jeg glemt det meste, sier den unge damen, som spiller både akustisk og elektrisk gitar og piano. I skrivende stund har Jenny nettopp tatt fatt på andre året på Porsnes, hvor hun satser på realfag. Glemte teksten Da hun gikk siste året på ungdomsskolen, begynte hun i bandet Reborn Generation. Noen gutter som jeg løp orientering med, spurte om jeg ville være vokalist i bandet. Jeg hadde aldri sunget før. To dager før en konsert sa jeg ja til å være med og ble en del av bandet. Siden har hun opplevd litt av hvert. Vært med på masse bandøvelser og holdt noen konserter. Hadde hun hatt valget, ville hun heller spille i et orkester enn å være solist. Hun innrømmer at sceneskrekken tar overhånd noen ganger. En gang glemte jeg hele teksten på en sang. Da fant jeg på alt selv, og ingen la merke til det. Ikke engang resten av bandet merket det, smiler hun. I bandet spiller hun også litt gitar ved behov, og i framtiden skal hun bruke fiolinen mer i denne sammenheng. Sist, men ikke minst, bruker hun gjerne fritiden sammen med venner.

13 Haldenmagasinet august Tema: Kjæledyr Hunden er menneskets beste venn. Men mennesket har også mange andre gode venner. Haldenmagasinet har sett litt nærmere på fenomenet kjæledyr. Alt fra rasekatter på Prestebakke til storpuddel i Enningdalen. Og i Haldens eneste dyrebutikk går haldenserne nærmest mann av huse for å sikre seg litt mer spesielle kjæledyr. Alt fra rotter av ymse slag til edderkopper og akvariefisk. Vi har også noen gode råd til alle som vurderer å gå til anskaffelse av et kjæledyr.

14 14 Tom og Gabriele Rumbold storkoser seg med sine rasekatter, som gir dem mange små gleder i hverdagen. Under deres oppdretternavn KeepCalm skal flere britisk korthårkatter komme til verden på Prestebakke i årene som kommer. Hannkatten «Champion Diamond Heart s Marlon Brando» skal stå for jobben. Katten med stor «K» Englands nasjonalkatt lever i beste velgående hos Tom og Gabriele Rumbold på Prestebakke. Det utrykksfylte ansiktet, de målrettede øynene, de særegne fargenyansene og det rolige gemyttet er noe helt eget ved katterasen britisk korthår. Den er Englands nasjonalkatt, men avles av entusiaster langt utover Englands grenser. Også i Halden. Vet hva man får Tom og Gabriele Rumbold, som bor på Sandby på Prestebakke, fikk øynene opp for britisk korthår for mange år siden gjennom en venninne som hadde denne katterasen. Venninnens avlshann gjorde et dypt inntrykk på Gabriele. Det var en skikkelig «Mons». Katt har vi hatt i alle år, forteller Gabriele Rumbold, som sammen med ektemannen gikk til anskaffelse av sin sjokoladefargede «Mons» for cirka et år siden. Hannkatten skal bli stor. Den veier allerede nå over seks kilo. Nå er det første kullet i ferd med å forlate «redet». Kattungene ligger til salgs på finn. no, og to av dem har rukket å få seg nye eiere på Vestlandet. Det finnes mange herlig huskatter, men vi har tidligere vært litt uheldige med de huskattene vi har hatt. I avl kan man få fram de beste genene av to individer eller de verste. Sånn er det bare. Rasekatter har blitt avlet fram gjennom generasjoner. Da vet man noenlunde hva man får, sier Gabriele, som med sin agronomutdannelse har stor interesse for avl og genetikk. Fungerer bra Paret legger stor vekt på gemyttet til sine rasekatter. Britisk korthår er kjent for å være rolige. De er ikke innpåslitne. De sprer ro. Når man skaffer seg et dyr, er det viktig å tenke gjennom hvordan man ønsker å ha det hjemme. Vi liker å ha det rolig og harmonisk, og vi ønsker helst ikke katter som «prater» mye. Siden de skaffet seg sin første britisk korthår, har det blitt flere. De har nå også tre hunnkatter, hvorav den minste er drøyt tre måneder gammel. Alle som har drevet med avl, vet at man kan bli bitt av basillen, og at det fort kan bli mye dyr. Vi ønsker ikke å ha flere katter enn vi har i dag, men vi planlegger å avle noen kull til neste år. Blir det for mange, klarer man ikke å gi alle like mye oppmerksomhet. Man skal ha glede av dyrene sine. Det må være god balanse mellom glede og jobb. Blir det for mye, blir det bare jobb. Hos familien Rumbold bor katter og hund sammen. Det fungerer veldig bra, og de trives sammen. Vi forventer ikke at alle skal være

15 Haldenmagasinet august En sjokoladefarget liten sjarmør, som nå er stor nok til å få seg et nytt hjem. Den koster 7000 kroner. «Diamond Heart s Summer Love» holder et øye med kattungene, som ikke får reise hjemmefra før de er minst tolv uker gamle. Vårt eldste kjæledyr Fire måneder gamle «Diamond Heart s Ruby May» med fargen «colourpoint sjokolademasket». Varangerhunden er det eldste beviset vi har på kjæledyr i Norge. Den er da også den eldste kjente forekomsten av tamhund i landet. Varangerhunden, en spisshund, ble funnet i Sør-Varanger og er fra år tilbake i tid. Canis lupus varangensis, er dens latinske navn. Kilde: wikipedia. glad i hverandre. Vår kjøreregel er at dyrene skal respektere hverandre og holde fred. Når nok er nok Rasekattene på Prestebakke dannet grunnlaget for oppdretternavnet KeepCalm. Vi har katt fordi det gleder oss, sier Tom og Gabriele. De er medlem i «Østfoldkatten», en forening for katteeiere og -elskere. De tar gjerne med seg kattene på utstilling, hvor de treffer likesinnede og potensielle kjøpere. Gabriele har mye erfaring med ulike typer kjæledyr og mener mye om dyrehold og ansvaret det innebærer. Hun har ved flere anledninger holdt foredrag om emnet. Har holdt foredrag på skoler, blant annet. Barn har veldig godt av å vokse opp med dyr. De lærer seg å ta hensyn og å ta ansvar, sier hun, og legger til: Når folk anskaffer seg et kjæledyr, er det viktigst å ta ansvar. Før kjøpet bør man ha tenkt over at man mest sannsynlig må ta en avgjørelse over dyrets liv og død. Mange dyr lider i stillhet. Man må være ærlig når nok er nok og gå til dyrlegen. Dyr må få lov til å dø, mener hun. Fakta om kjæledyr Kjæledyr er et samlebegrep på dyr som holdes av mennesker for fornøyelsens skyld. Anslagsvis norske hjem har et eller flere kjæledyr. Å holde kjæledyr kan i mange tilfeller påvirke mennesker positivt. Hunder og katter er tradisjonelt våre vanligste kjæledyr. Sjøfarten sørget for at mer eksotiske dyr ble vanlige kjæledyr i norske hjem. Hesten var før et nyttedyr, men kan i mange tilfeller regnes for å være et kjæledyr i dag. Insekter, edderkopper, krypdyr, amfibier og fiskearter kan også kalles kjæledyr. Produksjonsdyr som geit og gris kan være kjæledyr. Reptiler og amfibier er forbudt å kjøpe, selge og eie i Norge, men det er mulig å søke dispensasjon fra Mattilsynet til å eie enkelte dyr. Minnelund for dyr Begravelse for kjæledyr blir stadig mer vanlig. Ikke bare i USA, men også i Norge. Mange opplever stor sorg når kjæledyret, som tross alt har vært et elsket familiemedlem i årevis, forlater denne verden. Mange bruker også lang tid på å bearbeide sorgen etter at de har mistet sin beste venn. Her til lands finnes det allerede et par aktører som tilbyr begravelse til kjæledyr. Blant annet «Poten Minnelund» på utsiden av Lillehammer. Her kan man få gravlagt hund, katt, gnagere og undulater. Skal man gravlegge hesten sin, kommer Mattilsynet inn i bildet først. På nettsiden til nevnte minnelund opplyses det at det koster seks tusen kroner å gravlegge en hund. Katt og undulat ligger på henholdsvis fire- og tre tusen kroner. I tillegg kan man ha egne seremonier og minnestund eller samling i forbindelse med begravelsen, mot et tillegg i pris. Folk har delte meninger om dette med begravelse av dyr. Et kjapt søk på nettet viser at mange tyr til spaden. De graver en grav i hagen og snekrer minnesmerke selv. «Hvordan grave en grav når det er tele» er det flere som har gode løsninger på på verdensveven. At også kjæledyret dør en dag, er helt sikkert. Men det er kanskje ikke så mange som tenker på hvordan de gravlegger dyret når den dagen kommer. Tema: Kjæledyr

16 16 Storpuddelen «Zorro» vil gjerne ha en godbit av Marit Langseth, som driver kennel Far Away. «Naomi» liker å vise seg fram på utstilling, dermed har hun neppe noe imot klippen sin. Storpuddel, også kalt kongepuddel, er en røytefri og allergivennlig hund. Hund er livet På «Far Away» i Enningdalen bor storpudlene Zorro, Shakira, Naomi og Yawa sammen med matmor Marit Langseth. Tidligere hadde Marit Langseth, som bor på Bakkeli i Enningdalen, amerikansk cocker spaniel. Men de var så mye syke. Det var etter anbefaling fra en veterinær at jeg valgte å satse på storpuddel i stedet, forteller hun. Ingen hundefabrikk I 2006 fikk hun sine første. Først Shakira, og like etter ble også Zorro en viktig del av familien på kennel «Far Away». Så kom Naomi, og for bare drøyt tre måneder siden lille Yawa. Hundene sier tydelig i fra når noen nærmer seg. Ikke truende, men varslende. Det er tross alt ikke så ofte noen er på disse trakter. På Bakkeli Grøvet er det stille og rolig. Etter litt ivrig hilsning roer storpudlene seg fort og fortsetter med sitt. De virker glade og fornøyde. Mange tror at kennelnavnet kommer av at jeg bor langt uti skogen i Enningdalen. Men det er ikke derfor, forklarer den hundeglade dama med bakgrunn fra blant annet Moss og Namsos. Slekten min kommer fra Namsos. «Langseth». Der ble vi kalt for «langt bort folket». Da jeg skulle finne på et kennelnavn, mente datteren min at det måtte være på engelsk. Derfor ble det Kennel Far Away, forklarer hun. Det er ingen «hundefabrikk» vi har kommer til her i de dype skoger, nesten på grensen til Sverige. For Marit Langseth er hundene livet. De betyr alt. Noen blir nok kanskje lei av at det eneste jeg snakker om i telefonen er hund, smiler hun. Full av lovord Det er ekstra gøy å få valper som kjøpere er storfornøyde med, som valpekullet etter Shakira og Zorro. Det viktigste er gemytt og helse. Blir eksteriøret bra i tillegg, tar jeg det som et pluss, men det kommer i annen rekke. Hundene skal være rolige og fine. Og mine har aldri vært syke. Til tross for denne innstillingen er hun aktiv i hundemiljøet og tar gjerne med seg hundene på utstilling og trening. På onsdager drar hun som regel på utstillingstrening i Rygge. Mange tror at man blir veldig bundet når man har hund. Jeg føler det ikke sånn. Har stor bil at jeg kan bare ta med meg hundene på tur, forteller hun. Å treffe likesinnede i hundemiljøet setter hun stor pris på, samtidig innrømmer hun at det er mange spesielle mennesker i miljøet. Det er helt greit. Men det er kjedelig at det er mye sjalusi når man vinner noe, synes hun. Langseth er full av lovord om rasen storpuddel.

17 Haldenmagasinet august Tispen «Yawa» er fire måneder gammel. De blir faktisk regner som nummer to på lista over de smarteste hundene, etter collien. Det hører heldigvis til sjeldenhetene. Som regel er det en stor opplevelse for noen å velge seg et nytt «familiemedlem». Stor opplevelse Men som med andre raser er det fare for at rasen blir ødelagt av feil avl. På puddel er øyne og hofter sårbare. Derfor sjekker jeg dette på mine hunder. Jeg vil ikke avle på en hund som ikke har A-hofter, altså det beste man kan få, forteller hun engasjert og fortsetter: Heldigvis er det mange seriøse folk, men det finnes dessverre noen som bare avler for å tjene mest mulig penger og bryr seg ikke om resultatet. I skrivende stund har hennes Shakira nettopp fått et valpekull. Å kvitte seg med valpene synes hun går helt greit. Er helt innstilt på å selge valpene. Har fire hunder nå, og det holder. Men jeg selger ikke valper til hvem som helst, understreker hun. Det har hendt flere ganger hvor hun har «kastet ut» en potensiell hundekjøper. Det var blant annet en mann som oppførte seg veldig dårlig mot hundene. Da fikk han klar beskjed om at han ikke fikk kjøpe noen av mine valper. Pelsstell Marit Langseth vil gjerne motbevise ryktet om at puddel er en «jålehund». Opprinnelig er puddel en apporterende fuglehund, men i dag klassifiseres den som selskapshund. De er supre familiehunder. Og veldig lite jålete hvis man ikke ønsker det. Selv er jeg ikke veldig begeistret for klippen som Naomi har nå. Men det er fordi hun skal på utstilling. Klippen er den gamle jaktklippen. Dottene bak på ryggen er for å beskytte nyrene når de svømmer i kaldt vann og beina har pels for å beskytte mot kulda, forklarer hun. Den tradisjonsrike klippen sørger for optimal oppdrift når hunden svømmer. Ellers finner de på mye rart på utstillinger. Blant annet at pelsen ikke skal være krøllete. Da skal man altså bruke noe som ligner en stor rettetang som blåser ut krøllene. Med andre ord blir det mye pelsstell, sier Langseth. Naomi er veldig glad i å vise seg fram. Men ikke Shakira, så hun skal få slippe. Når Marit Langseth ikke steller med hundene sine, liker hun å gravere hunder i glass eller tove hunder av ull eller hundepels. Kennel Far Away Drives av Marit Langseth. Ligger på Bakkeli Grøvet i Enningdalen. Oppdrett av storpuddel. Storpuddel er intelligent og lettlært. Gode familiehunder, røytefri og allergivennlig. Tema: Kjæledyr

18 18 «Har tatt en edderkopp til en kunde en gang. Da hadde jeg mareritt i fjorten dager etterpå.» Å drive dyrebutikk byr på ulike utfordringer for innehaver Ann Jeanette Stenhaug Jensen. Alt fra å svare unge mennesker på spørsmål til å fange en stor edderkopp som en kunde skal ha. Hva er det farligste dere har? Spør en gjeng nysgjerrig ungdom damen bak skranken i byens eneste dyrebutikk. I byens eneste dyrebutikk Smilende tar hun imot alle tenkelige og utenkelige spørsmål hun får og svarer så godt det lar seg gjøre. Om akvariefisk, gnagere og insekter. Om hundebamser og katten som er dårlig. Dyr døgnet rundt Det blir endel spørsmål fra kunder, særlig når det gjelder hund. Ofte ting vi som jobber her overhodet ikke har kompetanse til å svare på. Noen tror vi er veterinærer. Uansett forsøker vi å svare så godt det lar seg gjøre. Kan vi ikke svare, prøver vi å finne svar, forteller Ann Jeanette Stenhaug Jensen, innehaver av dyrebutikken Tropehagen Zoo i kjelleren på Storsenteret. Jensen tok over butikken i november i fjor, etter flere års erfaring fra jobb innenfor kjeden og et liv med interesse for dyr. Hjemme på Ullerøy har hun huset fullt av hunder. For det meste bullterrier og to rottweilere. I skrivende stund har hun fått et nytt valpekull. Det går i dyr døgnet rundt. Også i helgene. Da tar hun gjerne med seg firbente land og strand rundt for å erverve nye titler til hundene. Hundeutstilling i Paris er intet unntak. Ta edderkoppen Tidligere jobbet Ann Jeanette Stenhaug Jensen i samme kjede på Borg Storsenter. Den største forskjellen her er at haldenserne kommer hit og vet hva de vil ha. Det blir ikke like mange impulskjøp, sier hun. Vi har mange fine, faste kunder. Hundeog kattemat er kanskje det vi selger mest av, fortsetter hun. Totalt er det fire ansatte i dyrebutikken. Hver med kunnskap på forskjellige slags kjæledyr. Noen har greie på akvariefisk, en annen på smågnagere. Det er overraskende mange haldensere som driver med akvariefisk. Flere har dette som en stor hobby. I tillegg til akvariefisk har dyrebutikken kaniner, undulater, marsvin, rotter og hamster, i tillegg til noen insekter, for eksempel en kneler og en tarantella. De to sistnevnte kan by på noen utfordringer for dem som jobber i butikken. Ikke alle er tross alt like begeistret for store edderkopper.

19 Haldenmagasinet august Støvsug kjæledyret! Marcus Torp (fra venstre), Hermann Alexander Heitun, Per Joakim L. Rørvig og Gard Buckholm Nilsen ser på edderkoppen i Tropehagen Zoo i kjelleren på Storsenteret. Det dukker stadig opp nye produkter som gjør hverdagen lettere for oss mennesker. Et nytt skudd på stammen er denne. Nå er det bare å bruke støvsugeren og gå løs på lille pus eller vovven. I følge produsenten er den ypperlig for å samle løse hår fra pelsdotten i heimen. Støvsug kjæledyret, så slipper du å ta hele huset! Klar for fest Akvariefisk går det mye av i Halden. Finstas til våre firbente er ikke noe uvanlig syn i gatene lenger. Men denne kjolen passer nok best til spesielle anledninger. For 359 kroner kan dette moteriktige antrekket fra «Doggydolly» bli din - eller din firbente sin. For all del - ikke la hunden gå naken på fest. Hvis jeg selger en edderkopp, må jeg ringe Ida, en av de andre ansatte, og få henne til å ta edderkoppen. Har tatt en edderkopp til en kunde én gang. Da hadde jeg mareritt i fjorten dager etterpå, smiler Jensen. Fem forskjellige rotter Når dyrene bor i butikken, skal de ha det bra. Disse to har det sosialt. Ikke angrerett Nysgjerrige barn og ungdom stikker gjerne innom butikken for å titte på dyrene. Hva er det farligste du har? Spør en guttegjeng, hvorpå de blir henvist til edderkoppen og en kneler. Edderkoppen er fortsatt ung, får guttene vite. Derfor er den ekstra farlig. Hva spiser den, og hvor mye koster den? De spør og graver, og får svar med et smil. Dyrene i dyrebutikken bor der som regel en måneds tid før de får et nytt hjem. De ansatte er nøye med renholdet, og dyra får gjerne selskap fra artsfrender så sant dyra er av samme kjønn. Dyrene blir ofte kjøpt inn fra private oppdrettere som kommer innom butikken og spør hva som ønskes. At folk kjøper kjæledyr i gaver til noen som ikke er forberedt på det, er et tilbakevendende problem, særlig rundt juletider. Man må huske på at i følge kjøpsloven er det ikke angrerett ved kjøp av dyr. Anbefaler folk å sette seg inn i hva de ønsker å skaffe seg og være sikre på at de har tid til dyret. På Google finner man det meste man trenger å vite, tipser Jensen. Visste du at man får tak i fem forskjellige slags rotter i dyrebutikken i kjelleren på Storsenteret? Det er dumborotte, hetterotte, ørkenrotte, blå rotte og nakenrotte. Det er imidlertid ikke alltid man har samtlige typer til salgs til enhver tid. Forskjellen på rottene går på både farge og fasong. Ørkenrotta, som på bildet, er ikke særlig glad i sosialt samvær med mennesker, i motsetning til noen av de andre typene, ifølge ansatte i dyrebutikken. Tema: Kjæledyr

20 20 Nygift! Christel Jeanette (Karlsen) og Lars Jørgen Skjærvold giftet seg i Idd kirke, lørdag 26. mai Havenstrøm Foto. Telefon Therese Marie (Stenvik) og Magnus Ulseth giftet seg i Rokke kirke 23. juni Havenstrøm Foto. Telefon Anneline Nygård og Rune André Liland giftet seg 30. juni Fotografmester Trollbu, Halden. Telefon Geir Magne Danielsen og Silje Aabakken giftet seg 12. mai Fotografmester Trollbu, Halden. Telefon

21 Haldenmagasinet august Jeanett Karin (Mikkelsen) og Paal Harald Mork-Knudsen giftet seg i Idd kirke, lørdag 7. juli Havenstrøm Foto. Telefon Maria og Kjetil Bragvin Andreassen giftet seg i Asak kirke, lørdag 11. august Havenstrøm Foto. Telefon Mathilde Eriksen og Tommy Langbråten giftet seg 2. juni Fotografmester Trollbu, Halden. Telefon Anna Elisabeth Lensebråten og Tore Høiland Aarrestad giftet seg 7. juli Fotograf mester Trollbu, Halden. Telefon Cathrine Antonsen og Morten Stegerød giftet seg 30. juni Fotografmester Trollbu, Halden. Telefon Gratulerer!