KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ DISPENSASJON TIL ETABLERING AV ANLEGG FOR FANGSTBASERT AKVAKULTUR I KOBBKROKEN, KONGSFJORD, BERLEVÅG KOMMUNE.

Transkript

1 , 8475 Straumsjøen Til Berlevåg kommune c/o planavdeling i Tana kommune Rådhusveien 24, 9845 Tana. E-post: postmottak@tana.kommune.no Deres ref 2016/546 KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ DISPENSASJON TIL ETABLERING AV ANLEGG FOR FANGSTBASERT AKVAKULTUR I KOBBKROKEN, KONGSFJORD, BERLEVÅG KOMMUNE. Vi viser til Deres brev av hvor det er fattet følgende vedtak for søknad om dispensasjon fra reguleringsplan om etablering av anlegg til fangstbasert akvakultur i Kobbkroken i Kongsfjord. «Søknaden om dispensasjon til etablering av anlegg for fangstbasert akvakultur i Kobbkroken i Kongsfjord avslås. Hjemmelen er gitt i Områdereguleringsplan for Kongsfjord og Veines, jf. Plan og bygningsloven 1-6.» Begrunnelsen for avslaget: 1. Kongsfjord havn er et viktig leveområde for en rekke sjøfuglearter, bl.a. krykkje som på rødlista er kategorisert som sterkt truet. 2. Kongsfjorden har flere forekomster av kalkalgebunn som er følsomme for inngrep nedmudring I begrunnelsen står det at det er uklart hvilken påvirkning tiltaket vil ha på disse naturverdiene, men det er sannsynlig at tiltaket vil ha stor negativ påvirkning på både hekking av krykkje og på evt. kalkalgebunn i området. Vedtaket tuftes på føre / var prinsippet i naturmangfoldlovens 8 pga. at kunnskapsgrunnlaget ikke anses tilstrekkelig Havbør AS påklager denne avgjørelsen. I det følgende er det redegjort for grunnlaget for klagen. 1

2 Vurdering av behov for konsekvensutredning iht. «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» av for lokalitet til fangstbasert akvakultur i Kongsfjord Havbør AS har tillatelse til å etablere anlegg for akklimatisering og mellomlagring av levendefanget torsk i Kongsfjord havn (levendelagring), i medhold av Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, Kapittel XVIII: Fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring. Lagringskapasiteten vil være på ca tonn i dette anlegget. Også for denne typen anlegg er det krav fra at fisken skal tilbys fôr senest innen 4 uker. Torsk som skal akklimatiseres i merd bør være på skjermede lokaliteter med lite bølger. Forholdene inne i havna er gode for akklimatisering og levendelagring med gode vannutskiftning og rolige bølgeforhold. Etter at forskrift om fangstbasert akvakultur trådte i kraft ( ) søkte Havbør AS om å etablere et slikt anlegg for tilleggs fôring av fisken utenfor havna i Kongsfjord. Dette ble gjort for å få et anlegg som blir bedre i stand til å oppfylle viktige kunde-/markedskrav mht. forutsigbar helårlig leveranse av fisk og for å kunne opprettholde jevn sysselsetting ved anlegget også utover høstmånedene. Disse to anleggene vil utfylle hverandre på en gode måte: 1. Levendelagring med vedlikeholdsfôring på lokalitet Kongsfjord havn der fisken kan lagres maksimalt 12 uker. Fisket pågår normalt fra april juni (vårtorskefisket) og med inntil 12 ukers lagring, vil anlegget normalt være fri for fisk i september. 2. Overføring fra levendelagingsanlegg i Kongsfjord havn til fangstbasert anlegg med fôring på ny lokalitet Kobbkroken, gir mulighet til å holde fisken lagret lenger utover høsten, noe som er svært viktig mht. marked, lønnsomhet og sysselsetting. Denne typen drift mellom to lokaliteter, gjør at begge lokalitetene får lang hvile-/restitusjonstid hvert år, noe som også bidrar til å miljøbelastningen reduseres. I forskrift om fangstbasert akvakultur er det krav om brakklegging i minimum to måneder per år fra 31. desember. Tiltaket har stor samfunnsmessig betydning, ut over virksomheten til Havbør som søker: Kongsfjorden er det eneste området i fiskerikommunen Berlevåg som egner seg for fangstbasert akvakultur. Havbør AS har intensjon om å tilby samarbeid med andre fiskere og fiskerianlegg i Berlevåg, slik at disse også kan få tilgang til anlegg for levende lagring av fangst. Dialog om dette pågår. Levendefangst og lagring av torsk er et viktig satsningsområde i norsk fiskerinæring, for å gjøre næringen mer markedsorientert og lønnsom. Ref. St.Mld.10 ( ) En konkurransekraftig sjømatindustri, der myndighetene bl.a. har tilrettelagt med kvotebonus til fiskere for å stimulere til økt levendefangst av torsk. Finnmark er et særlig viktig satsningsområde, fordi vårfisket av norsk arktisk torsk er spesielt godt egnet fiskeri for levendelagring. Det gir mulighet til å oppnå forbedret 2

3 råstoffkvalitet, bedre råstoffordeling utover høsten tilpasset internasjonale markedsbehov, bedre markedspriser og lønnsomhet for aktørene i norsk torskenæring og jevnere sysselsetting. Dessuten vil driften av levendelagringsanlegget også skape noen nye arbeidsplasser. Utdrag av Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Vi har lagt følgende til grunn for vår vurdering om behov for KU. 1 Innhold og generelle bestemmelser Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres. Saksbehandling etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante for den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for.; Akvakultur skal behandles iht Behandling av vedlegg II tiltak og krav til supplerende utredninger Ansvarlig myndighet skal i forbindelse med behandlingen av søknad for et vedlegg II tiltak ta stilling til om tiltaket kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III. Ansvarlig myndighet kan, dersom søknaden ikke gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere om tiltaket kan få vesentlig virkninger, kreve at tiltakshaver bidrar med nødvendige opplysninger før søknaden sendes på høring. Berørte myndigheter, parter eller interesseorganisasjoner bør i forbindelse med høring av søknaden konkretisere hvilke forhold som bør belyses nærmere, dersom de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger og det ikke allerede er tilfredsstillende redegjort for disse. Fagmyndigheten for de respektive kriteriene i vedlegg III skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område. Dersom ansvarlig myndighet, på bakgrunn av høringen av søknaden og egne vurderinger, finner at tiltaket kan få vesentlig virkninger, og virkningene ikke i tilstrekkelig grad er belyst i søknaden, jf. kravene til konsekvensutredning gitt i 7 eller blir tilfredsstillende avbøtet, skal ansvarlig myndighet stille krav om supplerende utredninger slik at beslutningsgrunnlaget blir tilfredsstillende. Dersom ansvarlig myndighet vurderer at tiltaket ikke har vesentlige virkninger skal dette fremgå ved sluttbehandlingen av tiltaket. Naturmangfoldsloven (Lov nr. 100) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven (heretter NML) trådde i kraft 1. juli I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-varprinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11 er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. I denne vurdering av behov for konsekvensutredning for nye arealer til lokalitet for fangstbasert akvakultur i Kobbkroken i Kongsfjord tar vår vurdering utgangspunkt i arealformålets 3

4 konsekvens for samfunnsviktige og miljømessige tema. I konsekvensvurderingen brukes tilgjengelig/kjent informasjon. Vår vurdering har fokus på bærekraftig bruk og vern av naturen. Det presiseres at vurderingen er basert på tilgjengelig/kjent informasjon, noe som er i tråd med kravet i forskriften. Dette betyr at det ikke er gjort særskilte grunnlags-undersøkelser for å vurdere egnethet lokaliteten ut over strøm måling og Mom B. Tema ved vurdering av verdier Aktuelle tema i konsekvensvurderingen. Metodikk Anleggsetableringen vurderes ut fra temaene blir vurdert på en skala fra. A. svært stor eller stor verdi til C. mindre eller liten verdi. Konsekvensene på temaene blir vurdert / utredet. Her brukes en 5 skala som utgår fra 0 som står for ingen effekter og går til 3 store negative til +3 store positive konsekvenser. 4

5 Vurdering av lokalitet Kobbkroken for bruk til fangstbasert akvakultur. Krykkje er registrert av arter av særlig stor forvaltningsinteresse i området. Bilde over området med kartlagt miljøstatus. Kilde Miljøsstus.no Krykkje (Rissa tridactyla) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen med måker. Arten hekker i kolonier i bratte fjellskrenter langs de atlantiske og Stillehavs-kystene av Eurasia og Nord-Amerika. I Europa hekker den fra Portugal i sør til Svalbard i nord. De største krykkjekoloniene i Norge er (fra øst til vest) Hornøya, Syltefjordstauran, Sværholtklubben, Hjelmsøy, Røst, Værøy og Runde. Vinteren tilbringes på havet, spredt over store deler av Nordatlanteren. Krykkje ligner på fiskemåsen i både størrelse (rundt 40 cm) og fjærdrakt (stort sett kvit, men lysegrå på ryggen og vingene, og svarte vingespisser). Vingespissen er imidlertid uten kvite flekker og ser ut som dyppet i blekk. Bena er mørke, nebbet er grønnaktig gul, og rundt øyet er det en smal rød ring. Hoene veier rundt 400 gram, mens hannene er ca. 50 gram tyngre. Krykkja lever av små fisk og krepsdyr som fiskes i vannoverflaten. Fuglene blir kjønnsmodne i tre- til fireårsalderen. Den årlige overlevelsen ligger rundt 88 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 12 år. Hensynet til krykkje Planlagte arealbruk medfører ikke, etter vår vurdering, negative konsekvenser for arten krykkje, eller andre potensielt sårbare fuglearter. Tiltaket vil ikke øke det totale fiskeriet som pågår i området, men kun tilføre en ny aktivitet i forbindelse med levendelagring av fangsten. Området 5

6 ligger i nær tilknytning til havna i Kongsfjord. Anlegget vil beslaglegge noe sjøareal og medføre noe båttrafikk mellom levendelagringsanlegget og fiskebruket. Ut over dette vil aktiviteten være som for andre alminnelige fiskerianlegg og fiskerihavner, inkludert virksomheten som historisk har pågått i Kongsfjord i lang tid. Ut fra disse betraktningene anser vi det ikke som sannsynlig at torskeanlegget vil påvirke fuglene i større grad enn dagens trafikk i området. Et anlegg for lagring og begrenset fôring av torsk i Kobbkroken vurderes totalt sett til å ha små negative konsekvenser for naturverdier og små negative konsekvenser for biologisk mangfold. Anlegget vil ikke ha negative konsekvenser for sjøfugl, til det er maskevidden på oppdrettsnøtene for små til at fugler kan sette seg fast. Vår vurdering er at lagringsanlegget i Kobbkroken med runde plastringer med nøter i rammefortøyning ikke vil være til skade / hinder for krykkja som fisker maten i sjø-overflaten. Området er heller ikke registrert som hekkeområde for krykkje. Føre-var-prinsippet i NML 9 må av denne grunn tillegges mindre vekt i vurderingen av området da en utbygging ikke antas å forringe eller ødelegge leveområder for trua eller sårbare arter og naturtyper. Den samla belastningen på naturmangfoldet i området vurderes, jf. NML 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, liten hvis det skulle skje en rømming av torsk, siden det er vill torsk som skal lagres og eventuelt fôres. Eventuell rømning fra anlegget vil heller ikke å ha innvirkning på Kongsfjorden som laksefjord og Kongfjordelva som lakseførende vassdrag. Hensynet til kalkalgebunn Løsliggende kalkalger 6

7 Kalkalger er løstliggende rødalger som danner et hardt skall av kalsiumkarbonat. De vokser som porøse tepper på bunnen og består av døde alger i bunn og levende på toppen. Slike tepper kan bli opptil 10 meter tykke (Island) og danner et tredimensjonalt habitat som er levested for mange dyr. Løstliggende kalkalger regnes for å være et sårbart habitat fordi algene er saktevoksende (0,5 1,5 mm årlig, Blake & Maggs 2003) og habitatet bruker lang tid på å regenerere hvis det utsettes for skader. Kunnskapen om betydningen av løstliggende kalkalger i økosystemet er dårlig i Norge, men habitatet antas å ha betydning som levested for mange virvelløse dyr. Studier gjort lenger sør i Europa viser at større forekomster av kalkalger fungerer som beite- og oppvekstområder for enkelte fiskearter, blant annet torsk. Habitatet er ikke kartlagt i Norge, men er trolig langt mer vanlig langs kysten fra Nordland og nordover enn det er lenger sør. Det er etter våre søk i miljøstatus.no ikke registrert kalkalge områder Kobbkroken. Kilde:( Vurderingsenhet Vurderingsenheten er grunntypen "Eufotisk kalkalgegrusbunn" i NiN. Typen vurderes å kunne ha et større press enn hovedtypen "Mellomfast eufotisk saltvannsbunn". Kriteriedokumentasjon Kalkalger hører til rødalgene og er utbredt langs hele kysten fra fjæresonen og ned til mer enn 30 m dyp. De kan danne harde skorper på fjell og stein (rugl) eller de kan vokse løstliggende på bunnen (rhodolitter, mergel-bunner). I denne sammenhengen er det løstliggende kalkalgeforekomstene man er ute etter å vurdere. Den vanligste arten av løstliggende former i våre farvann er vorterugl, Lithothamnion glaciale, som vokser langs hele kysten. Frittlevende individer av vorterugl blir rundt 4-5 cm i diameter. Fargen er rødaktig til dyp rosa med fiolett skjær. De to sørlige artene Phymatolithon calcareum (butt-grenet mergel) og Lithothamnion corallioides (korallmergel) kalles ofte ekte mergel og er sjeldne i Norge. Artene opptrer ofte sammen og danner bed av korallignende grus. Løstliggende kalkalgeforekomster av Phymatolithon calcareum / Lithothamnion coralloides (mergel)forekommer ofte i blanding på meters dyp på sand, mudder eller grus, og særlig i områder med moderat til høy vannbevegelse, men beskyttet fra sterke bølger. Kalkalgene tjener som levested for mange virvelløse dyr som børstemark, små slangestjerner, muslinger, krepsdyr og sjøpiggsvin. Lite er kjent om betydningen av slike bunner som habitat for andre organismer eller deres produksjon. Kunnskap om utbredelsen til slike mergel-bunner er stort sett basert på spredte og tilfeldige observasjoner, de fleste er gjort i forbindelse med kartlegging av skjellsandforekomster (f eks. Bøe & Ottesen 1996), men i praksis må utbredelsen av mergel betraktes som ukjent (DNs Håndbok nr. 19). Arealinformasjon Det er registrert ca. 250 forekomster av kalkalgegrusbunn, de fleste i forbindelse med kartlegging av skjellsand (f eks Bøe & Ottesen 1996) og undersøkelser gjennomført av forskningsinstitusjoner. Data om kalkalger ble sammenstilt i Program for kartlegging av naturtyper i kommunene og er tilgjengelige i Naturbase. 7

8 Påvirkningsfaktorer Trusler mot kalkalger inkluderer ressursutnytting av skjellsand på grunt vann (i den eufotiske sone). Trusselbildet er ellers lite kjent. Mulige effekter fra utslipp fra oppdrettsanlegg for laks er vurdert av Havforskningsinstituttet som sier: «Vi har derfor lite kunnskap om effekter av utslipp på kalkalger langs norskekysten. Utslipp av lusemidler fra badebehandling i grunne områder kan potensielt påvirke kalkalger og dyrene som lever i dette habitatet. Vi kjenner ikke til studier som viser effekter av kobber og andre miljøgifter på dette habitatet. «I hvilken grad blir naturtypen påvirket av utslipp med dagens plassering av anlegg? Siden naturtypen ikke er systematisk kartlagt på norskekysten er det vanskelig å angi sannsynligheten for at habitatet blir påvirket av utslipp fra oppdrett. En rekke matfiskanlegg i Nordland, Troms og Finnmark ligger i strømrike sund med grunne områder (10-20 meter) i nærheten, der det kan finnes forekomster av løsliggende kalkalger. Kunnskapsmangel: Vi trenger mer kunnskap om hvordan nøkkelarter (nøkkelart= art som spiller en særlig viktig rolle i et økosystem) i dette habitatet påvirkes av utslipp fra matfiskanlegg og i hvor stor grad habitatet i dag berøres av oppdrett». Kilde: «Rapport fra Havforskningsinstituttet nr Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus». Siden det sannsynligvis er veldig vanlig med kalkalger langs kysten av Nord Norge og at denne art ikke er påvist i store mengder under (arealet) omsøkt torskeanlegg med meget begrenset fôring i korte perioder av året, er de eventuelle negative konsekvensene for kalkalgene svært begrenset og etableringen truer ikke påviste bestander langs moloen i Kongsfjord hamn. Naturverdier, biologisk mangfold: Lokaliteten i innseilingen til Kongsfjord havn. Vedtaket om avslag er begrunnet med: 1. Kongsfjord havn er et viktig leveområde for en rekke sjøfuglarter, bl.a. krykkje som på rødlista er kategorisert som sterkt truet. 2. Kongsfjorden har flere forekomster av kalkalgebunn som er følsomme for inngrep og nedmudring Dette framkommer DNs Naturbase at det er krykkje i området, men det er ikke et viktig hekkeområde for krykkje. Vi finner ingen dokumentasjon på at det er kalkalgebunn av vital karakter i området på DNs Naturbase og fiskeridirektoratets kartløsning Gjennom innhenting av kunnskap, jf. NML 8, mener vi at vi har et relativt godt kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for de fleste av våre vurderinger. I vurderingen som 8

9 helhet mener vi at et anlegg for fangstbasert akvakultur ikke vil forringe eller ødelegge leveområder for trua eller sårbare arter og naturtyper. Føre-var-prinsippet i NML 9 bør tillegges mindre vekt i vurderingen av området, da en etablering av anlegg vil være begrenset i areal og ikke antas å forringe eller ødelegge store leveområder kalkalge bunn i området. Den samla belastningen på naturmangfoldet i området vurderes, jf. NML 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning til å være meget begrenset hvis det skulle skje en rømming av torsk, siden det er vill voksen torsk som er i merdene. Den vil også være begrenset ved sykdomsutbrudd da det i utgangspunktet vil være vill torsk i slaktestørrelse som er i anlegget. Den planlagte etableringen antas ikke å forringe eller ødelegge leveområder for trua eller sårbare arter og naturtyper. Naturmangfoldet som berøres av en etablering av et anlegg i området er relativt vanlig i norsk sammenheng. Vi anser dette som vesentlig, spesielt fordi tiltaket har stor samfunnsmessig betydning både for Berlevåg kommune som et fiskerisamfunn, og for regionen som et svært viktig område for norsk atlantisk torskefiske, jfr. redegjørelse foran. Naturmangfold: Vår anbefaling: Samfunnsnytten av det begrensede arealet anlegget vil bruke vektlegges foran naturmangfoldet. Verdivurdering: C Liten verdi. Konsekvens: 0 Ubetydelig eller ingen konsekvenser. Kulturminner, kulturmiljø: Vurdert i områdeplanen for Kongsfjord og Veines Verdivurdering: C Mindre eller liten verdi. Konsekvens: 0 Ingen negative konsekvenser Fiskerier: Det er ikke fiskeriaktivitet i anleggsområdet. Verdivurdering: C Mindre eller liten verdi. Konsekvens: 0 til 1 Små negative konsekvenser. Havbruk Fangstbasert akvakultur Områdeplanen har forbud mot akvakultur. Vi har prøvd å få avklart om forbudet mot akvakultur kun var ment mht. laks og ørret, eller om det også er ment å omfatte annen akvakultur virksomhet. Slik vi har forstått det, er forbudet mot akvakultur primær rettet mot oppdrett av laks og ørret, siden Kongsfjorden er en nasjonal laksefjord. I planprosessen ble problemstillingen mht. fangstbasert akvakultur for tosk nevnt, men i liten grad realitetsvurdert. Siden det ikke ble gjort eksplisitt unntak for dette i medhold av Plan og bygningsloven, ble også fangstbasert akvakultur for torsk omfattet av akvakulturforbudet, uten at dette synes å være intensjonen med forbudet. 9

10 Av denne grunn finner vi det naturlig at saken tas opp på ny, selv om områdeplanen for Kongsfjorden nylig er vedtatt. Dette er spesielt viktig siden Kongsfjorden er det eneste området i Berlevåg kommune som egner seg til etablering av anlegg for fangstbasert akvakultur. Slik type akvakultur skiller seg dessuten vesentlig fra ordinært lakseoppdrett, både mht. biomasse, fôrtyper og omfang og sesonglengde. Verdivurdering: A Stor verdi for fangstbasert akvakultur - Torsk. Konsekvens: 3 Store eller svært store positive konsekvenser Friluftsliv og rekreasjon Verdivurdering: C Mindre eller liten verdi. Konsekvens: 0 Ingen negative konsekvenser Næringsliv og sysselsetting Anlegget vil gi fiskebedriftene i Berlevåg økt mulighet og evne til å levere fersk torsk til markedet og øke sysselsettingen med årsverk på land og sjø Verdivurdering: A Stor verdi. Konsekvens: 3 Store eller svært store positive konsekvenser Samfunnssikkerhet Verdivurdering: Ukjent Konsekvens: Ukjent Samiske interesser, herunder reindrift Anlegget ligger i like i nærheten av Kongsfjord havn og det kommer ikke i konflikt med reindriftsområde eller annen sjøsamisk fjord- og kystfiske. Slik vi ser det, vil anlegget styrke grunnlaget for sjøsamisk fiske på lik linje med annen kystfiske. Verdivurdering: C Mindre eller liten verdi. Konsekvens: 0 Ingen negative konsekvenser Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Det er ingen sjøkabler i området. Verdivurdering: C Mindre eller liten verdi. Konsekvens: 0 Ingen negative konsekvenser 10

11 Oppsummering Omsøkt anlegg berører i liten /ingen viktige naturtyper eller sårbare arter. Anlegget er ikke i konflikt med fiskeri. Verdivurdering samlet: Verdivurdering: A Stor verdi for fiskeflåten, fiskebrukene i Berlevåg kommune. Konsekvens: 3 Store eller svært store positive konsekvenser Konsekvensvurderingen utløser ikke behov for avbøtende tiltak. Tiltaket anbefales Verdivurdering: A Stor verdi. Konsekvens: 0. Små til ingen negative konsekvenser Andre forhold som tilsier at det er unødvendig med KU Mom B og strømmålinger viser at lokaliteten er godt egnet for oppdrett lagring og fôring av torsk. Forholdet til andre brukere og interesser er allerede meget godt belyst gjennom tidligere planarbeid i Områdereguleringsplan for Kongsfjord og Veines Nødvendig hensyn til omgivelsene er allerede godt belyst gjennom tidligere søknadsprosess for etablering av akklimatiserings / lagringsanlegg for torsk i Kongsfjord hamn uten at der er avdekket forhold som tilsier behov for konsekvensutredning i henhold til plan og bygningsloven. Negative konsekvenser vil også bli liten / moderat ved sykdomsutbrudd fordi det er slaktefisk som står i merdene og kan tas ut øyeblikkelig ved påvisning av sykdom. Omsøkt anlegg antas imidlertid ikke å forringe eller ødelegge leveområder for trua eller sårbare arter og naturtyper. Naturmangfoldet som berøres av en etablering av lagrings anlegg for tosk er meget begrenset i forhold til etablering av et lakseanlegg som relativt vanlig i norsk sammenheng. Samfunnsmessige forhold Slik situasjonen er nå, blokkerer avslaget for en viktig omstilling i torskenæringen i Berlevåg kommune. Dette er en omstilling som er høyt prioritert nasjonalt både internt i fiskerinæringen og fra myndighetshold. Tiltaket gjelder ikke bare for Havbør AS som søker, men vil også kunne bli et tilbud for fiskere og landanlegg i Berlevåg som i framtiden ønsker å satse på levende fangst og lagring av torsk (jfr. punkt B). Anbefaling: Samfunnsnytten av torskeanlegget vektlegges foran naturmangfoldet. Verdivurdering: A -Stor Konsekvens: 0 til -1 Ingen eller små negative konsekvenser 11

12 Konklusjon Vår anbefaling: Det gis dispensasjon til etablering av anlegg for fangstbasert akvakultur som omsøkt til Berlevåg kommune. Ordinær saksbehandling av søknaden vil klargjøre alle forhold av betydning. Etablering av lagringsanlegg for torsk med mulighet for fôring av fisken på omsøkt lokalitet Kobbkroken med inntil 2000 MTB vil derfor ikke være berørt av konsekvensutredningsforskriftens 4 med krav om utredning etter plan og bygningsloven. Ordinær saksbehandling vil belyse alle relevante parametre som anleggsetableringen omfatter. 23. mai 2016 For Havbør AS Kurt Johnsen Noodt & Reiding AS Yngve Paulsen Yngve Paulsen Konsult AS 12