MOSSEMARKA SKISENTER. En gave fra byen til byen på 200 årsjubileumet

Transkript

1 MOSSEMARKA SKISENTER En gave fra byen til byen på 200 årsjubileumet

2 Moss Skiklubb ble stiftet i 1928, og har i dag 578 registrerte medlemmer. Klubben har i løpet av de siste årene gjort en storsatsing på barn og unge, og juniorgruppen er i sterk vekst. Moss Skiklubb har som mål å legge til rette for skiaktiviteter for allmennheten i Mosseregionen. I år fikk Moss Skiklubb både Tulipanprisen for arbeidet med barn og ungdom, og Mossiannaprisen. Her er begrunnelsen for den sistnevnte prisen Moss Skiklubb har siden stiftelsen i 1928 arbeidet for å ivareta friluftsliv og naturopplevelser i Moss og mossedistriktet. Dette ansvaret er også forankret i klubbens lovverk hvor det heter at Moss Skiklubb skal ivareta friluftslivets interesser, og i særlig grad holde Mossemarka i hevd som friareal og turterreng. Skihytta er blitt et symbol på Moss Skiklubb og et samlingspunkt for hele distriktet. Således også et knutepunkt når det gjelder naturopplevelser og helse. Flere generasjoner fra Moss og kommunene rundt har et forhold akkurat til skihytta. Moss Skiklubb rydder og merker et nett av løyper på om lag 200 kilometer i Mossemarka. Dette arbeidet hindrer gjengroing av stier og veier. Klubben bidrar til gode naturopplevelser for innbyggere i alle aldre, og med ulike fysiske forutsetninger, for bruk av naturen generelt, og Mossemarka spesielt. Arbeidet klubben utfører er således også viktig i et folkehelseperspektiv.det er juryens overbevisning at Moss Skiklubb gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke byens prestisje utad, og øke bevisstheten om at Moss er et godt og attraktivt sted å bo for byens innbyggere. Mossemarka Skisenter er et prosjekt i regi av Moss Skiklubb som tar sikte på å etablere et anlegg som omfatter rulleskitrasé, kunstsnøløype og et skileikområde ved Noreødegården i Moss. Som inngangsport til Mossemarka vil anlegget trekke enda flere mennesker til området og opp mot turstiene og skiløypene med Skihytta som sentrum. Det er kort avstand fra Moss by og lett adkomst fra E6, med gode parkeringsmuligheter ved Noreødegården. Ved Norødegården er det allerede etablert et ridesenter, en bueskytterarena, i tillegg til at Moss Orienteringsklubb har sin base der. Den planlagte traseèn har en meget god profil, både for aktive løpere, mosjonister og byens befolkning generelt. Rulleskitrening er blitt en viktig del i sommerhalvåret for enhver skiklubb og en økende aktivitet for mosjonister. Det vil derfor være av stor betydning å kunne flytte rulleskitrening fra trafikken og inn på et lukket område. I tillegg vil en asfaltert rundløype kunne være interessant for funksjonshemmede. Det har vært en eksplosiv vekst av unge utøvere i Moss Skiklubb, og viktigheten av å beholde alle disse i snøfattige vintre er et av målene med etableringen av Mossemarka Skisenter. Anlegget vil bli etablert på Moss kommunes eiendom. Vi har fått DNT som samarbeidspartner, som har sagt seg villig til å bidra med dugnadsarbeid. Vi vil også samarbeide med de allerede etablerte klubbene rundt Noreødegården om en best mulig totalløsning for området. Disse er allerede involvert i planleggingsprosessen. Moss kommune er også en sterk interessent i anlegget, og ordfører Tage Pettersen er med i styringsgruppen for prosjektet. Prosjektet har som målsetning å rydde og etablere traséen i løpet av 2014, mens rulleskitrasé vil være klar i løpet av våren Første snøproduksjon vil etter planen finne sted tidlig vinter Prosjektet vil bidra til å: -Sikre skimuligheter for alle i regionen i snøfattige vintre samt forlenge skisesongen -Skape et skileikområde for barnefamilier -Skape en trygg rulleskitrasé -Skape et tilbud som hjelper oss å beholde våre juniorløpere og tiltrekke oss nye barn og ungdommer.

3 Prosjektleder Vegard Segtnan er utvandret trønder og bosatt på Ekholt. Han har to barn i skiklubben, og er en av hjelpetrenerne i juniorgruppa. Han jobber til daglig som teknisk utviklingssjef i Orkla Foods Norge. Prosjektleder Vegard Segtnan "Jeg kjenner Moss Skiklubb aller best gjennom juniorgruppa, og dette er på alle måter en flott gjeng å ha med å gjøre. Da tenker jeg ikke bare på skiløperne selv, men også på foreldregruppa. Mossemarka Skisenter er et dugnadsprosjekt som hele skiklubben står bak, og mange av juniorforeldrene er engasjert i prosjektet. Vi har også fått med oss mange andre kompetente skientusiaster i og utenfor klubben som ønsker å bidra til å realisere dette anlegget. Med så mange ivrige bidragsytere, og med så mange positive signaler som vi har fått fra både næringsliv og politisk hold i distriktet, har vi de beste forutsetninger for å lykkes med å realisere prosjektet. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen, og ønsker alle gode krefter velkommen til et felles løft for skiglede, og for byens barn og unge spesielt." PROSJEKTLEDELSE Vegard Segtnan STYRINGSGRUPPE Claus Koren Tor Erling Fledsberg Tage Pettersen Mette Nordhus Hans Flaaten Henning Dalbye ØKONOMI Hans Flaaten Stig Gundersen Vegard Segtnan GRUNNARBEID Stig Gundersen Stein Olsvik Henning Dalbye TEKNOLOGI Kristian Indreberg DRIFT OG VEDLIKEHOLD Per Anders Flesjø Roald Olsvik

4 Mossemarka Skisenter - et knutepunkt mellom nordre og søndre bydel Noreødegården ligger sentralt beliggende nær E6, 2 km fra Kambo, 1 km fra Grinvold, 1,5 km fra Skihytta og 1 minutt fra Mosseporten senter. Et knutepunkt mellom nordre og søndre bydel

5 Løypetrassé 1 Kilometer 2 Kilometer 3 Kilometer

6

7

8 Kunstsnøløype på Noreødegården. av hovedtrener Stein Olsvik Selve løypetrasèen er som følger. Fra skistadion på bueskytterarenaen ved Noreødegården går løypa ut i dagens lysløyperunde i retning Noreødegården. Kunstsnøløypa vil følge nåværende lysløype fra Noreødegåden i retning Skihytta i ca. 350 meter, hvor den nye trasèen tar brått til venstre Her begynner den nye traseen

9 Etter ca 100 meter med flatt terreng, går løypa inn i en liten slak nedoverbakke på ca. 100 meter. Her kommer løypa til et kryss, hvor en løypa går rett ned til skistadion, og en løype fortsetter i småkupert terreng til løypa treffer den store lysløyperunden ca 150 meter nord for skistadion. Herfra går løypa parallelt motsatt den store lysløyperunden, opp til krysset der Grindvoldløypa treffer store lysløyperunden. Herfra går løypa enten tilbake til skistadion (kort runde), eller fortsetter nåværende lysløype ned mot Grindvold (lang runde). I bunnen av bakken mot Grindvold, ved hestesenteret, vil det lages en vending, og på toppen av bakken nærmere Grindvold vil det også lages en vending. Løypa vil da gå tilbake i samme trasèe i motsatt retning opp til krysset der Grindvoldløypa treffer store lysløyperunden. Herfra er det så en utforkjøring ned til skistadion. Med denne løypeløsningen har vi en fleksibilitet i fht løypelengder, 1 km, 2 km og 3 km, og i renn vil det være naturlig å legge løypen innom skistadion etter en sløyfe i skogen, og deretter ut i skogen igjen, før målgang. Dette vil være morsomt for løpere og for foreldre. De korte løypene er småkupert og tilpasset de aller yngste opp til år. Den lange løypen inneholder tøffe utforkjøringer og lengre motbakker, som tilfredsstiller løypekrav for de litt eldre skiløperne. Her er vi tilbake i den store lysløypen, som går østover parralelt med ridesenteret mot bueskyterarenaen. Løypa legges så inn på bueskytteråmrådet hvor det er perfekt å ha en skistadion. Her er det til og med en voll ala Holmenkollen, som man kan legge løypen over i en sløyfe.

10 Skistadion i Mossemarka, en mulighet? av Hans Flaaten For at ski-interessen skal vokse i Moss by, må vi legge til rette for at det er enkelt for alle å finne veien inn i Mossemarka. I forbindelse med at Moss Skiklubb har bestemt seg for å lage et kunstsnøanlegg må noen veivalg tas. Det er to kriterier som må oppfylles. Dette må være et tilbud, som er lett tilgjengelig for byens befolkning, og et egnet anlegg for aktive skiløpere. Noreødegården tilfredstiller disse kravene. Det tar et minutt å kjøre fra Mosseporten senter inn til parkeringsplassen på Noredødegården. Det er kort vei i skitrasse fra Kambo og Grindvold. En skistadion i Mosseregionen vil bli et landemerke og et stort aktivum for alle småbarnsfamilier i Mosseregionen. Moss Skiklubb vil med dette ha store utviklingsmuligheter. Skihytta som Mossemarkas sentrum vil kunne få et betydelig større tilsig av besøkende. I et samfunn hvor barn er mer og mer stillesittende foran skjermer og har et fjernt forhold til natur, må det være en skiklubbs hovedmål å stimulere til å få barn ut på ski og ut i naturen. Skiklubben må være mer synlig og sørge for at barn opplever at det er gøy å gå på ski og at det er gøy å bli enda bedre. Vi må ta vare på alle barn som i ren og utilslørt glede står klar til å føre ski-arven videre. Dette er selve bærekraften i vår idrett og i Norges Skiforbunds statutter. - Sportslig og sosialt skal Moss Skiklubb være en nærmiljøklubb for barn, ungdom og voksne i Moss - Flest mulig mossebarn skal bli glade i å gå på ski - Barn og ungdom skal ha et tilbud uavhengig av prestasjonsnivå - Satsning på ungdom utvikle et tilbud for å beholde ungdom i klubben- også i tenårene - Elitesatsing - i tillegg men ikke på bekostning av bredden i klubben Barns hverdag har endret seg dramatisk. Før hadde barn en hverdag fylt med fysisk aktivitet, lek og daglige plikter, men har i større og større grad blitt en del av et organisert samfunn, der selv leken er regulert og organisert. Barn bruker nå mer tid inne foran en skjerm enn ute i egenorganisert aktivitet.

11 Ski-lekområde for barn av Hans Flaaten Barna må få allsidig bevegelseserfaring og oppleve glede ved å være i fysisk aktivitet. Lek gir gode muligheter for dette og er et godt utgangspunkt for å utvikle en positiv holdning til fysisk aktivitet og for utvikling av god helse, Skiforeningens formål er å arbeide for "utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv". Derfor må vi legge stor vekt på å gi barn i Moss muligheter til å utvikle sine skiferdigheter og øke sin kjennskap til natur og friluftsliv, når vi skal etablere et kunstsnøanlegg. Gjennom et slikt prosjekt kan vi være med på å gi barn god fysisk og psykisk helse, gjennom lek og mestring i skisporet. Samtidig vil dette bli en unik arena hvor barna kan treffe og få nye skivenner. Selve område rundt bueskytterarenaen er et optimalt skiterreng for barn og skilek. Den store vollen er av en slik karakter at barna får utfordringer i slake og bratte bakker. Kanskje er det også mulig å lage små hoppbakker der. Det åpne solfylte område gjør at foreldre kan ha god oversikt over barna. Det er også en hyggelig rasteplass i skogkanten ved bueskytterhuset. Moss Skiklubb ønsker at byen og regionen skal få et skisenter for langrenn og skilek. I et snøfattig Østfold kan dette bli et stort aktivum for byen Moss. Ørje, Trøsken og Slitu har fostret verdensmestere på ski. Kanskje en gang i fremtiden vil det yngle av skiløpere fra Moss. Rom ble ikke bygget på en dag, og hvem trodde at Berlinermuren noen gang skulle rives, og at Sovjetsamveldet ble oppløst på en dag. I Moss Skiklubb er vi istand til å skape denne arenaen. Hovedmotivet for å etablere et skisenter vil alltid likevel være at den oppvoksende generasjon skal kunne bli glad i natur og friluftsliv. Når alle andre byer er i stand til å etablere et skiannlegg, er dette også mulig i Moss.

12 Kunstsnøtrasè og rulleskibane ved Noreødegården i Moss av Henning Dalbye, skiløperfar, juniorgruppemedlem og styremedlem i Moss skiklubb Noreødegården som utgangspunkt for en skistadion med rulleskibane og kunstsnøanlegg er fantastisk spennende og vil gi en helt ny mulighet for skitrening og aktivitet hele året. Som inngangsport til Mossemarka vil den trekke enda flere mennesker til området, og til skiløypene med Skihytta som sentrum. Det er kort avstand fra Moss by og lett adkomst fra E6, med gode parkeringsmuligheter ved Noreødegården. Ved evt behov vil det trolig være mulig å parkere ved Mosseporten senter også. Tilgjengeligheten har stor betydning i forbindelse med renn og trening. Jeg tror det er en god potensiell inntektskilde for skiklubben å arrangere kretsrenn i en løype med denne beliggenheten. Moss skiklubb ønsker å tilby barn og unge et attraktivt skitilbud. Da er vi helt avhengige av å kunne tilby snø hver vinter. Kunstsnø vil sikre dette og vil med sikkerhet øke rekrutteringen til skiklubben. Traseèn som nå er under planlegging virker veldig solid og det er tatt relevante hensyn som profil, rundbane og et stadionområde hvor traseèn vil komme innom flere ganger. Det vil være muligheter for flere alternative løypevalg og deler av løypa vil være aktuell for asfaltering. Hvis hele den planlagte traseèn blir en realitet har vi en løype med en meget god profil, både for aktive løpere, mosjonister og byens befolkning generelt. Rulleskitrening er blitt en viktig del i sommerhalvåret for enhver skiklubb. Utfordringen er å finne trygge steder å trene. Når vi nå planlegger skianlegg ved Noreødegården er vi etter mitt syn nødt til å planlegge rulleskibane også. Dette av rent sikkerhetsmessige hensyn. Det vil for oss være av stor betydning å kunne flytte rulleskitrening fra trafikken og inn på et lukket område. I tillegg vil kanskje en asfaltert rundløype være interessant for funksjonshemmede. Kanskje den første verdensmesteren fra Moss skiklubb vil være en funksjonshemmet utøver.

13

14

15

16 KOSTNADSOVERSLAG Anleggsnummer Navn på anleggsenhet Lysanlegg I) Tilskuddsberettigede kostnader Materialkostnader Arbeidskostnader Samlet kostnad Kostnadstype Herav kjøp A Gave B Herav kjøp C Dugnad D Sum kjøp E=A+C Sum mva. F=Ex0,25 (inkl.mva.) G=E+F+B+D Graving Kabel Fundament Lysstolper Lamper Styreskap Div. koblinger El.anlegg dokument Prosjektering Administrative kostnader Sum ####### Sum I: II) Ikke tilskuddsberettigede kostnader (f.eks. opparbeiding av parkeringsplass, bygging av publikumstribuner, nødvendig utstyr som ikke er tilskuddsberettiget) Materialkostnader Herav kjøp Rabatt A B Arbeidskostnader Herav kjøp Dugnad C D Sum kjøp Sum mva. Samlet kostnad (inkl.mva.) Kostnadstype E=A+C F=Ex0,25 G=E+F+B+D Sum 0 0 Sum II: 0 III Samlet kostnad for anlegget (Sum I + Sum II) kr

17

18 Dette prosjektet startet i februar 2014 med etablering av prosjektorganisasjon. Forprosjektet omfatter alt planleggingsarbeid, prisinnhenting og innhenting av tillatelser og godkjenninger. Det første som skal gjøres er å lage en søknad for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Deretter er det klart til å søke tippemidler og andre finansieringskilder. I perioden juni-oktober håper vi å få etablert traseen, inklusiv trefelling, grunnarbeid, gravearbeid og utvidelse av lysnettet. Det vil bli mye dugnadsinnsats. DNT vil da kunne starte rydding av trasse. Vi håper at vi våren 2015 kan fullføre grunnarbeidene, asfaltering og etablering av kunstsnøløype. Vinteren 2016 kan vi endelig starte utrulling av snøproduksjonsutstyr og etablere kunstsnøløype, og skape et skilekområde for de minste.

19 Avslutning på Skihytta Triathlon. Avslutning på bygdetunet i Rygge Noen av juniorene på samling på Beitostølen Hovedtrener Stein Olsvik viser vei

20 Noen utøvere på Beitostølen Treningssamling med Audun Svartdal

21 Balansetrening med Eivind Kvaale En del av juniorene på samling med foreldre og trenere.

22 1. Bakgrunn Kunstsnøprosjektet ble etablert som forprosjekt på medlemesmøtet i Moss Skiklubb i mars 2014, og besluttet videreført på Årsmøtet 8. mai Prosjektgruppen har hatt som mandat å prosjektere et kunstsnøanlegg i tilknytning til Noreødegården. Anlegget er også tenkt å omfatte en rulleskitrasé og et skileikområde. Prosjektets målsetning har vært å finansiere etableringen av anlegget uten låneopptak. Et stort antall medlemmer i Moss Skiklubb har bidratt i arbeidet, men kjernegruppen har bestått av Vegard Segtnan (prosjektleder), Hans Flaaten (leder av finansieringsgruppen), Stig Gundersen (leder av traségruppen), Kristian Inderberg (leder av teknologigruppen), Henning Dalbye (leder av driftsgruppen) og Stein Olsvik (sportslig ansvarlig). Vi har i tillegg hatt en styringsgruppe som har bestått av Tage Pettersen (Moss Kommune, gikk ut av gruppen i november), Mette Norhus (Idrettsrådet), Tor Erling Fledsberg og Claus Koren (Moss Skiklubb). 2. Beskrivelse av traséen Traséen tar utgangspunkt fra Bueskytterbanen på Noreødegården, som er tenkt å fungere som anleggets start/ målområde, og er bygget opp som tre sløyfer á 1 km. På illustrasjonen nedenfor er områder med enkeltspor (enveiskjøring) markert med gult, og dobbeltspor (tur/retur) med grønt. Enkeltspor er prosjektert med 7 meters trasébredde, og dobbeltspor med 10 meters bredde. Den sørligste 1-km-sløyfen er planlagt etablert med et asfaltdekke på ca. 4 meters bredde til bruk for rulleski. Den sørligste stien/lysløypa opp mot skihytta vil ligge parallelt med den nye traséen, slik at vi unngår konflikt mellom turgåere og skiløpere/rulleskiløpere. Området som er skravert med grønt er tenkt som et skileikområde for barn og barnefamilier. Dette området består av en slak bakke som allerede er etablert av Rideklubben.

23 3. Forhold til grunneiere og andre interessenter Det er ønskelig å benytte det eksisterende løypenettet i størst mulig grad, samtidig som traséen hovedsakelig skal legges på kommunal grunn. Valgt trasé ligger i all hovedsak på Moss kommunes eiendom, med et lite unntak i nordre del, hvor traséen krysser Vibeke Dons Wankels eiendom. Alle interessenter er generelt positive til etablering av anlegget, men det legges inn enkelte forutsetninger/begrensninger (beskrevet nedenfor). Nabovarsler er signert av de tomteeiere som har tilgrensende eiendommer; Vibeke Dons Wankel og Torgeir Nore. Begge grunneiere ber om at anlegget ivaretar muligheter for uttransport av trevirke fra deres respektive eiendommer via Noreødegården. Samtykkeerklæringer er innhentet fra følgende interessenter: Moss Rideklubb, OK Moss og Moss Bueskyttere. Interessentene legger inn følgende forutsetninger: o Moss Rideklubb: Ingen forutsetninger er lagt inn, men klubben ønsker tilgang til vann via kunstsnøanlegget i sommersesongen, og samme tilgang til ridestier som de har i dag. o OK Moss: Tilgang til stier må ivaretas. Parkeringsplass ved OK Moss klubbhus skal ikke brukes av andre enn OK Moss. Avrenning/drenering fra anlegget må ledes bort fra parkeringsområdet. o Moss Bueskyttere: Ønsker evaluering av bruken av bueskytterbanen etter første sesong. Hovedbekymring: Avrenning og grunnforhold på banen. Banen må være tilgjengelig for bueskytterne umiddelbart etter påske (dvs fri for snø). Moss kommune ønsker en bedre avklaring med klubben. Avtaler om bruksrett med 30 års varighet er inngått med Moss Kommune og Wankel. Det lot seg ikke gjøre å lage tilsvarende avtale med Nore, og traséen er derfor prosjektert uten kryssing av tomtegrenser til Nore. 30-årige bruksavtaler er en forutsetning for finansiering med spillemidler. Øvrige godkjenninger som er innhentet/omsøkt: Uttak av vann fra Noretjern til anlegget er godkjent av fylkesmann og NVE. I søknaden ble vannbehovet estimert til 2500 m 3. Idrettsfunksjonell godkjenning er på plass. Dispensasjonssøknad og byggesøknad, Moss kommune. Søknaden er ennå ikke behandlet politisk. 4. Leverandører og leveranser Som hovedleverandør av snøproduksjonsanlegg er Toppteknik AB valgt. Toppteknik har levert de fleste lignende anlegg i området, deriblant Drøbak, Trøsken og Spydeberg, og alle disse gir leverandøren svært gode skussmål. Prosjektgruppa har så langt hatt stor nytte av firmaets erfaring og rådgivning ifbm prosjekteringen. Leveransen fra Toppteknik vil bestå av: 8 snøkanoner (lanser) på slede, 1 snøkanon på fast fundament, kompressor, pumper, rør og slanger, kummer. Toppteknik vil dessuten stille med en arbeidsleder som leder arbeidslagene som jobber på dugnad for Moss Skiklubb under etableringen av de tekniske løsningene. Moss kommune står for rydding av traséen. Arbeidet ble påbegynt i februar, men måtte avbrytes pga. fuktig grunn. Ryddingen fortsetter når grunnen er tilstrekkelig tørket opp. Prosjektgruppen har merket løypa med merkebånd.

24 Etter at traséen er ryddet vil grunnarbeidene kunne starte. Grunnarbeidene består av fjerning av røtter, planering, sprengning der det er nødvendig og tilføring av masse. Entreprenør for grunnarbeidene er ennå ikke valgt. Det er innhentet tilbud fra to aktuelle leverandører, og befaring er gjort med ytterligere én aktuell leverandør. Elektriske arbeider vil bli utført av Storm Elektro. Arbeidet vil omfatte levering og montasje av trafostasjon, elektriske arbeider relatert til pumpe- og kompressorhus, og montering av nye lysmaster. 5. Dugnadsarbeid i forbindelse med etablering av anlegget Det vil være behov for dugadsarbeid i flere faser av etableringen, og det er viktig å få knyttet navn og datoer til de ulike aktivitetene (se tidsplan). Det vil bli behov for dugnad i forbindelse med: Merking av trasé (utført) Bygging av pumpe- og kompressorhus Utplassering av rør og utstyr Legging og sveising av rør i trasé Legging og sveising av rør fra Noretjern til pumpehus Demontering av lysmaster Montering av nye lysmaster I tillegg til disse manuelle dugnadsoppgavene er det også aktuelt å utføre deler av anleggsarbeidet på dugnad dersom vi har kyndige maskinførere som ønsker å bidra. 6. Finansiering av anlegget Innkjøp av utstyr og tjenester i forbindelse med etablering av anlegget vil bli gjort ved hjelp av tilskudd fra ulike finansieringskilder, gaver, sponsormidler og dugnadsinnsats. Følgende søknader om tilskudd har blitt innsendt: Finansieringskilde SøknadsbeløpStatus Sparebankstiftelsen ØF/AH Innvilget Moss Kommune Innvilget Sparebankstiftelsen DNB Avslått Statoilfondet Avslått Spillemidler, søknad 1: Langrennsanlegg Svar 18/6 Spillemidler, søknad 2: Snøproduksjonsanlegg Svar 18/6 Spillemidler, søknad 3: Lysanlegg Svar 18/6 Spillemidler, søknad 4: Rulleskiløype Utsatt De fire spillemiddelsøknadene ble alle innsendt til fristen 15. oktober, men kun de tre første gikk videre til fylkeskommunen 15. januar. Dette skyldes at vi ikke greide å få tilstrekkelig egenfinansiering på plass til denne delen av anlegget. Det har nylig kommet en utlysning av midler til rulleskianlegg fra Skiforbundet som vi kommer til å søke på. Dersom denne ikke blir innvilget, eller ikke bidrar med tilstrekkelig dekning, vil vi sende søknad 4 på nytt til neste frist for spillemidler (15. oktober 2015). Vi vil dessuten søke om midler fra Gjensidigestiftelsen i Gjensidigestiftelsen bidrar kun med toppfinansiering av anlegg som allerede er etablert og har mottatt spillemidler. Spillemiddelsøknadene dekker 50-65% av de faktiske utgiftene. Øvrig finansiering må dekkes av gaver/sponsormidler, dugnadsinnsats og eventuelt egenkapital. Som egenfinansiering i spillemiddelsøknadene har vi lagt inn de vi har mottatt fra Sparebankstiftelsen Østfold/Akershus, de vi har mottatt fra Moss kommune, samt fra Moss Skiklubb. Gavene, som er gitt av Storm Elektro, Toppteknik AB, Knut Bjerke (dersom Bjerke blir valgt som

25 entreprenør), og Moss kommune (rydding av skog), beløper seg samlet til NOK. Samlet dugnadsinnsats er estimert til NOK. 7. Tidsplan Forutsatt positivt svar på spillemiddelsøknadene 18/6 legges det opp til følgende tidsplan (planen er utarbeidet i samarbeid med Toppteknik AB): Aktivitet Oppstart Avsluttes innen innen Kontraktsignering/bestilling 18/6 19/6 Hugging I gang 19/6 Planering/grunnarbeider 19/6 24/7? Montering av lysmaster 19/6 24/7? Dugnadsbehov Utplassering av rør 24/7 26/7 15 pers, 3 timer Rørlegging/byggestart 27/7 7/8 5-6 pers, 10 dager Vanninntak 3/8 7/8 2-3 pers, 5 dager Bygge pumpehus 10/8 4/9 3-4 pers, 5 dager Montere pumper og kompressor 7/9 11/9 Montere trafo 31/8 4/9 El til pumpehus 14/9 18/9 Testing av anlegget 21/9 25/9 Anlegget godkjent 15/10 8. Temperaturforhold Det kreves minusgrader over minimum 3-4 dager (helst rundt -5 eller kaldere) for å kunne produsere kunstsnø, og de naturgitte mulighetene for kunstsnøproduksjon i Mossemarka har vært gjenstand for diskusjon. For å skaffe et grunnlag for å gjøre en objektiv vurdering av temperaturforholdene ble det utplasser 4 temperaturloggere i området i vinter. Loggerne ble utplassert 1. desember 2014, og temperaturer ble registrert én gang i timen fram til 28. mars Vegard Kristiansen, som til daglig jobber ved Meteorologisk Institutt har hjulpet MSK i arbeidet og bistått ved bearbeidingen av temperaturdata og analysen av dette. Kristiansen har sammenlignet våre egne målinger gjort ved Noreødegården med offisielle målinger gjort ved Rygge Flystasjon, Sonsveien og Rødsund i vinter. Konklusjonen derfra er at det ser ut til å være godt samsvar mellom Rødsund, Sonsveien og Rygge med målingene vi har fra Mossemarka. Det er ikke store avvik mellom disse referansestedene. Rygge kommer litt senere til den laveste temperatur enn f.eks. Rødsund og temperaturendringer til mildere vær skjer litt tidligere på Rygge. Rødsund påvirkes også av om Vannsjø ligger med eller uten fast is. En ser at Rødsund er marginalt kaldere enn Rygge, og Noreødegården ligger kanskje noe nærmere Rødsund. Forskjellene synes å være uten betydning for å kunne bruke de historiske data for å få en indikasjon for hvilke perioder en har hatt gode produksjonsforhold. Rygge har lengst periode med data, og derfor er denne valgt som referansested. På bakgrunn av data fra Rygge har de siste 11 vintrene blitt vurdert i forhold til muligheter for kunstsnøproduksjon. Oppsummert har vi i denne perioden hatt 4 vintre med svært gode produksjonsforhold (2006, 2010, 2011 og 2013), 2 vintre med OK forhold (2009 og 2012), 1 vinter med en kort men tilstrekkelig kuldeperiode (2015), 2 vintre som antakelig ville vært krevende i forhold til kunstsnøproduksjon (2007 og 2014), og 2 vintre der det antakelig ikke ville vært mulig å produsere snø (2005 og 2008).

26 9. Dugnadsarbeid i forbindelse med framtidig drift av anlegget Når anlegget står klart til snølegging må arbeidet som kreves påberegnes utført på dugnad. Normalt vil det være én primær snøproduksjonsperiode per sesong, med tilleggsproduksjon ved behov. I vårt anlegg vil det ta ca. 4-5 døgn å etablere en såle på ca. 50 cm i hele traséen på 3 km (dette tilsvarer ca. 7 m natursnø). I produksjonsperioden må det påregnes døgnkontinuerlig produksjon. Andre klubber løser dette på litt forskjellig vis, men et realistisk scenario er at arbeidslag på 3 personer jobber 6-timers vakter. I løpet av 5 døgn blir dette til sammen 60 vakter. Det vil være fornuftig å ha én hovedansvarlig som kan anlegget godt for hvert skift. Det vil bli satt opp en rullerende vaktliste tilsvarende 7 dager i god tid før sesongstart. Når kuldeperiode kommer slår vaktlista inn og følges til snøsåle er etablert. Hovearbeidet i forbindelse med snøproduksjonen er å flytte lansene slik at snøen fordeles jevnt i hele anlegget. Det vil også være noe jobb i forbindelse med opp- og nedkobling av lanser. Løypekjøring vil også måtte utføres på dugnad, slik det allerede gjøres i løypenettet for øvrig. Klubben må ta stilling til hvordan dugnadsarbeidet skal håndteres. Prosjektgruppen foreslår at det opprettes en egen kunstsnøgruppe i Skiklubben, der lederen også bør sitte i styret. Denne gruppa planlegger sesongen, setter opp vaktlister, planlegger vedlikehold og sørger for tilstrekkelig kompetanse. 10. Finansiering av drift av anlegget Det estimeres at den årlige driften av anlegget vil koste rundt NOK, fordelt på strøm, diesel og service/ vedlikehold. Et sponsorteam har tatt på seg jobben med å sette sammen en pool av sponsorer som sikrer dette beløpet de første tre driftsårene. Tanken er at flere bedrifter sponser en relativt begrenset sum hver, slik at det til sammen utgjør NOK. Teamet ledes av Jan Sannem og Erik Mollatt, som allerede har presentert prosjektet i Moss Industriforening. 11. Forslag til beslutning Dersom alle tre innsendte spillemiddelsøknader innvilges 18. juni 2015, igangsettes arbeidet med etablering av traséen (grunnarbeider), lysanlegg for ny trasé, samt innkjøp og installasjon av snøproduksjonsanlegg som skissert. Etablering av rulleskiløype utsettes til tilstrekkelig finansiering er på plass. Dersom det er økonomisk mulig vil ekstra grunnarbeider i de områdene som senere vil bli asfaltert bli utført samtidig med grunnarbeidene for øvrig. Moss Skiklubb vil være ansvarlig for kontrakter og økonomi. Arbeidet vil ledes av prosjektgruppen, og utføres av medlemmer av Moss Skiklubb og andre frivillige. Dersom ingen, én eller to av spillemiddelsøknadene innvilges 18/6 vil kun den/de delene som finansieres bli igangsatt. For prosjektgruppen, 3. april 2015 Vegard H. Segtnan

27 Moss kommune Moss Skiklubb Postboks MOSS Deres ref.: Vår ref.: 14/51274/AT Dato: Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning - Mossemarka skisenter Moss kommune har vurdert de innsendte planene og dokumentene for Moss Skiklubbs planlagte skianlegg ved Noreødegården i Mossemarka og gir med dette idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning til skianlegget med følgende anleggselementer: - Tur- og skiløype som en del av et langrennsanlegg - Rulleskiløype med asfalt - Tilhørende lysanlegg - Snøproduksjonsanlegg Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning gir ikke garanti for tilskudd fra spillemidlene. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må ikke forveksles med den saksbehandling som foregår i kommunens byggesaksavdeling i forbindelse med en evt. behandling av byggesak eller lignende. Den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenningen varer i to år og dersom byggearbeidene ikke er påbegynt innen dette må det søkes på nytt. Skulle planene for anlegget bli endret, må nye oppdaterte planer oversendes for ny godkjenning. Moss kommune vil legge anleggene inn i den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet og det tilhørende handlingsprogrammet. Planer og tegninger returneres med stempel og signatur. Ett eksemplar er scannet inn og legges ved de innleverte søknadene om spillemidler. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Bjørn Olavesen Kommunalsjef Annette Thorgersen Fagkoordinator kultur (tlf ) Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel Løypelengde 3 km Innholdsfortegnelse til perm Brosjyre - Mossemarka skisenter Kommunalavdeling kultur og oppvekst Rådhuset postboks 175, 1501 Moss T F E post@moss.kommune.no I Org.nr. Bankkonto

28 !"#""$%&'(")*$+,$-.*/"/*#+*0)11)"!"#$$#%&#$'(%)*(#%#++#(%,--#%)*(#%./(% 0/(1#2%3425/34+,6(#$$%,%)7(%(#1,/3!!"#$%&$''$()$* +(,-.($(%

29 340&'()$#*+&,&-'54-'.$$&!"#$%$#&'#()**)%+,-(+.(-+(-**)#/)+$)#%0'(%+,)/+120)&/)*30/)#+4)/+*2/)+5'06)0-#*$4"(-*7)%)0+ 2*+,)/+(8$(&85'+$24+9&0)0+0)%%+-##+-+:2$$)4'06';!"#$%&'()$#*+&,&-'"#$'./$&**&,'*#'.$$&'#'0#1,-#%,&,2 +<5)#%+920+'(()+ +=+>+?+43#)/)0+4)/+*2/)+2*+920"%$-*.'0)+$ (/+$)(,+"%)#+#'%"0(-*+$#&9'(( +B#+4&%)5('$$+920+$62()0C+.'0#)7'*)0+2*+.)/0-9%)0+-+$#&9'%%-*)+,-#%0) +D)*)(4)$$-*+6'0"$)((0)##+920+"#*)+2*+$6-() /)+8#*$%) +E0)#-#*$F+2*+62#6"00'#$)'#()**+920+6("..)#$+2*+/-$%0-6%)%$+'6%-,)+$6-(&5)0)+2*+42$G2#-$%)0 +!"#$%#"&'()&*%&+,-./% 0(*%&/)%,#,-.'()1($*& 6&,,&'&-'7411'8%#%$)99 +!"#$"%"&#&'()*&+,&%-&./0/+/&120-"&*3&4-/ + + 1"#%-&+.&1+..%-%2<&8?,,%"&>6+BB%-&+,&>C=-%-&6=?B%-&+.&D#2"%-%2/ + +

30 !"#$%$#&'#()**)%+,)./0)&-)*10-)# $%&'!$+&'!! $%&'!$+&'!! $%&'!& $%",))+&'!(+&'!, +** $(&$4 ",+#&+, $%",))+&'!(+&'!,!' $%&'!&!"#$!' $%&)!* $%&)!* "')*+!$ $%&'!$+&'!! %+*&"&$'&%&' $%&'(&!'!'!"#$%&$'(#& $%&'!$+&'!! $%&'!$+&'!!!' $%&)!* $!%&'(&%$&' -./0120/301 $%"$(' : "$:'( "(#'&#&'"!;;<<<#3./=>??#3. $%&'!$+&'!! )*+,-./ !"#$"%&'()* +,&--"%&'()."/011)%23(0,* +4%"%&'().")-#)%2"3(0,*"!"#!./#&% -!"" ".&%+0& 54/4-"678,2/8%"$)/"4-9)"3#:%&(),)";,8"<033"3#:#%411"(="

31 !"#$%&'(()!"#$%&'(#)"*+(",+'+*#-')(".+'(#,/0#*+1++'#2**#3')#)(".+'0#/4#/05'66'+7#8(5"6'#&(2)9,*:20*;# 26#*'(4"<',2*+0/)'(#4"5#-'51&'#*'6#+"5#(90)+#,(7#=>?7???#26#4"#*'(#.2(#2**#'0#*/3/(-'"); # A#B(7#C7???#%(5"6#"#D#%( # #B(7#=?7???#%(5"6#"#E#%(!"#4"5#&%#4%(#*")'#,900'#+"5-F#*,",9(*#.2(#/0*/++'#3G./3"5"'H#5%0#/4#*,"9+*+F(#"#*/3/(4'")#3')# Ü> Ã] Ã Ài ÕÀÃ] ÕÌ F >Û - ÞÌÌ> Ã ÃÌi` v À ÕÀÃ } ÌiÀ] } Ã Ì i` wà > } 4')#/('0/'07 > -> i Ã> i J i!"#$%&$&'$(%$')$ $ À >ÌÌ i >ÌÌJ} > V!"#$%*$+($+'$,*$ $ i Û / i `y>>ì À}i ÀÞ i L Ì J i i LÀÞ J i!"#$%'$'-$,.$*($!"#$%'$'%$,+$*,

32 En glad gjeng i juniorgruppen med landslagstrener Audun Svartdal