Doktorgrad i helsefremmende arbeid Rapport fase 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Doktorgrad i helsefremmende arbeid Rapport fase 1"

Transkript

1 Doktorgrad i helsefremmende arbeid Rapport fase 1 Vi ønsker i HiTs doktorgradsprogram å løfte fram det som kan fremme folks livskvalitet og det som kan skape gode sosiale livsvilkår.

2 Innholdfortegnelse: 1 Bakgrunn Mandatet og fortolkningen av dette Utredningsgruppens arbeid Samfunnsbehov Globale utfordringer Nasjonale føringer Regionale og lokale samarbeidsrelasjoner Hvilke samfunnsbehov kan et doktorgradsstudium i forebyggende helsearbeid dekke?.7 5 Doktorgradsstudium i helsefremmende arbeid Et tverrfaglig perspektiv Et helsefremmende perspektiv Et kritisk perspektiv Kompetanse Beskrivelse av kompetansefelter Individ, livsstil og helse Miljø og helse Globalisering, menneskerettigheter og helse Helse, makt og politikk Fagmiljøets størrelse Faglig nettverk Doktorgradens oppbygging og moduler Relevante forskrifter Skisse for doktorgradsprogram innen helsefremmende arbeid Obligatorisk emne (25 stp) Vitenskapsfilosofi (5 stp) Helsespesifikk del (10 stp) Metodedel (10stp) Valgfri del (20stp) Globalization, Human Rights and Health (20 stp) Miljø og helse (20 stp) Individ, livsstil og helse (20 stp) Helse, makt og politikk (20 stp) Rekruttering Potensielle doktorander Egen undervisningsvirksomhet som støtter opp om doktorgradsstudiet Avdeling for helse- og sosialfag, HS Avdeling for allmennvitenskaplige fag, AF Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, EFL Samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) Kontakten med UiA Hvorfor et samarbeid med UiA? Felles studieprogram eller fellesgrad Utredningsgruppens forslag Økonomi Kostnader forbundet med en egen doktorgrad i helsefremmende arbeid Kostnader forbundet med en doktorgrad i folkehelse i samarbeid med UiA Kostnader forbundet med fase Konklusjon og veien videre

3 1 Bakgrunn Høsten 2006 og våren 2007 utarbeidet fem institutter, fra tre av høgskolens avdelinger, et forslag til et tverrfaglig doktorgradstudium i Folkehelse. Målsetningen var å knytte sammen instituttenes spesifikke kunnskap om idrett, friluftsliv, helse, skole og barnehage med miljøenes fagkompetanse innenfor sosiologi, pedagogikk, forvaltningsfag, medisin og fysiologi. Ambisjonen var at et tverrfaglig doktorgradsprogram innenfor folkehelse skulle stimulere til økt forskning i HiT, bidra til et samarbeid på tvers av avdelingene og på sikt danne grunnlag for rekruttering av vitenskapelig kompetanse til høgskolens egne utdanningsveier. Samtidig skulle programmet bidra til at det utdannes kandidater som har en kompetanse som er etterspurt innenfor ulike samfunnssektorer: I skolesektoren, i helse- og sosialsektoren, i forskning og innenfor frivillige organisasjoner. Alle de involverte instituttene ivret for ideen om et doktorgradsstudium i folkehelse i regi av HiT, og en svært foreløpig skisse ble sendt til behandling i høgskolens styre i mars Styret fant skissen såpass lovende at de ønsket å igangsette et utredningsarbeid. Følgende vedtak ble fattet: 1) Styret vedtar at muligheten for et fjerde doktorgradsstudium med foreløpig arbeidstittel Forebyggende helsearbeid skal utredes. 2) Styret vedtar at arbeidet skal utføres i to faser, og at det skal leveres to delutredninger. Frist for delutredning 1 ble satt til 1. april ) Rektor gis fullmakt til å fastsette mandat for arbeidet og til å oppnevne en utredningsgruppe. 2 Mandatet og fortolkningen av dette Med grunnlag i styrevedtaket og etter forslag fra AF, EFL og HS, oppnevnte rektor i notat av følgende personer til å utrede spørsmålet om doktorgradsstudium innen forebyggende helsearbeid: Instituttleder Pål Augestad (leder), AF, Institutt for idretts- og friluftslivsfag Førsteamanuensis Bjørn Tordsson, AF, Institutt for idretts- og friluftslivsfag Overingeniør Mona Sæbø, AF, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag Førstelektor Runar Bakken, HS, Institutt for helsefag Førsteamanuensis Merete Hellum, HS, Institutt for sosialfag Førsteamanuensis Ingunn Fjørtoft, EFL, Institutt for lærerutdanning Høgskolelektor Lise Kjønniksen, EFL, Institutt for lærerutdanning I internt notat av oppnevnes i tillegg dekan Kathrine Cappelen, HS, som nytt medlem av utredningsgruppen. Utredningsgruppen fikk følgende mandat for fase 1: 1. å foreslå hvordan et mulig doktorgradsstudium på området Forebyggende helsearbeid skal avgrenses ut fra en vurdering av (i) eksisterende fagmiljø på området i høgskolen når det gjelder FoU-virksomhet, nasjonalt og internasjonalt nettverk, kompetanse og størrelse, og hvordan fagmiljøet kan videreutvikles, (ii) hvordan den faglige virksomheten ellers i høgskolen bygger opp om doktorgradsstudiet, (iii) områdets nasjonale betydning og betydningen for regionale virksomheters verdiskapning, og (iv) samfunnsbehov og arbeidsdeling mellom norske universiteter og høgskoler, 3

4 å vurdere hvilke eksisterende ressurser i høgskolen som antas å kunne bli disponert for doktorgradsstudiet uten nedlegging av annen faglig virksomhet (personalressurser, kontorplass, utstyr og driftsmidler til doktorgradsstipendiatene, bibliotektjenester, IT-tjenester og utstyr, programvare, nettverkstilknytning m.v., og tekniske og administrative støttetjenester), å vurdere hvilket ressursbehov som i tillegg må dekkes før doktorgradsstudiet ut fra gjeldende forskrifter og standardkrav kan antas å bli akkreditert (personalressurser, kontorplass, utstyr og driftsmidler til doktorgradsstipendiatene, bibliotektjenester, IT-tjenester og utstyr, programvare, nettverkstilknytning m.v., og tekniske og administrative støttetjenester). Rektor ønsket å delta på mandatavklaringen på det første møte, noe utredningsgruppen satte pris på. Han vektla blant annet at gruppen skal vurdere samfunnsbehov og arbeidsdeling mellom norske universiteter og høgskoler. Rektor trakk i den sammenheng fram Universitetet i Agder (UiA) som arbeider med en doktorgrad innenfor samme område. Han henviste til Stjernø-utredningen der det fremholdes at produksjonen av doktorgrader i små miljøer er for lav, og anbefalte gruppen spesielt å sondere mulighetene for et samarbeid med Agder, også fordi: en doktorgrad da vil kunne virkeliggjøres tidligere, og UiA sannsynligvis vil være åpen for å samarbeide som økonomisk likeverdig partner. Gruppen var interessert i dette, men mente at HiT først måtte utrede hva som er høgskolens egne ambisjoner med programmet. På bakgrunn av diskusjonen i første møte har utredningsgruppen tolket og konkretisert mandatet slik at vi i fase 1 skal: 1. Vurdere samfunnets behov innenfor temaet forbyggende helsearbeid. 2. Kartlegge instituttenes kompetanse for å se om det er faglig grunnlag på høgskolen for en doktorgrad innen forebyggende helsearbeid. 3. Med utgangspunkt i den faglig kompetansen blinke ut og avgrense faglig innhold i en doktorgrad innen forebyggende helsearbeid. 4. Undersøke samarbeidsmuligheter med andre institusjoner. 5. Vurdere ressursbehovet. 3 Utredningsgruppens arbeid Sekretær for arbeidet skulle utpekes av mandatgiver. Det het i notat av at sekretæren må ha faglig kompetanse på området. Det viste seg å bli vanskelig å finne en slik sekretær. Gruppeleder Pål Augestad foreslo på denne bakgrunn førstekonsulent Helle Friis Knutzen. Forslaget ble godkjent i midten av januar. Utredningsgruppens arbeid ble derfor ikke påbegynt før i februar. Dette medførte at den opprinnelige fristen som var satt til 1. april ikke kunne holdes. Utredningsgruppen har hatt åtte møter. Representanter for utredningsgruppen har også hatt telefonisk kontakt og et møte med Universitetet i Agder. Lederen har hatt ansvar for møteledelse, og et overordnet ansvar for strategisk/faglig tenkning. Sekretæren har hatt 30 % stilling avsatt til å skrive og skaffe til veie informasjon. Sekretæren har innkalt til og organisert møter, hatt løpende kontakt med utvalgsleder og de øvrige medlemmene av gruppen underveis i arbeidet, og har distribuert bidrag fra gruppemedlemmer. Utredningsgruppens medlemmer har hatt ansvar for å involvere sine respektive institutter og komme med innspill på vegne av sine fagmiljøer. Medlemmene har også utarbeidet skisser til ulike moduler i doktorgraden. Utredningsarbeidet har vært en stor dugnad og alle har deltatt aktivt i hele prosessen. I notat av bes utredningsgruppen om å oppnevne en ekstern referansegruppe. Utredningsgruppen mente at man først måtte ha noe å vise fram før det var aktuelt å kontakte eksterne eksperter. Utredningsgruppen er satt sammen av representanter fra ulike institutt, og kan på den måte fungere som referansegruppe for hverandre i arbeidets første fase. På bakgrunn av dette mener 4

5 utredningsgruppen at det er rimelig å vente med å opprette en ekstern referansegruppe til Styret avgjør om det vil videreføre utredningsarbeidet i en fase to. Det står i samme notat at det tas sikte på å få oppnevnt en referansegruppe bestående av representanter for høgskolens bibliotek-, drifts- og IT-tjeneste og FoU-leder. Det er fra sentralt hold ikke tatt noe initiativ til å oppnevne en slik gruppe i fase 1. Utredningsgruppen har sett det slik at dette også er mest naturlig å gjøre i fase to. Vurderinger av infrastruktur, herunder bibliotek- og IKT-tjenester er også satt opp som punkt 7 i mandatet for en eventuell fase 2. 4 Samfunnsbehov Forholdet mellom folkets helse og det samfunnet vi lever i er komplekst. Det hevdes at den beste medisinen er en samfunnsutvikling hvor den enkelte i størst mulig grad gis gode oppvekstforhold, utdanning og arbeid - et samfunn hvor hverdagen er preget av oversiktelighet, overkommelighet, forståelighet og meningsfullhet. Bare 10 % av helsegevinsten står helsevesenet selv for. Dette viser at individets helse påvirkes av og involverer en rekke sektorer i samfunnet. Samtidig ser det ut til at hvert samfunn produserer sine karakteristiske helseproblemer. Løsningen på dagens utfordringer ligger derfor ikke alene innenfor medisinens eller helsevesenets domene. Når ansvaret for forebyggende helsearbeid i dagens samfunn er spredt til en rekke fagområder og instanser, avslører dette et karakteristisk trekk ved selve saken: Helse er ikke og skal ikke være en oppgave for en enkelt sektor, men et samfunnsanliggende som griper dypt inn i en rekke fagområder og samfunnssektorer. En doktorgrad i forebyggende helsearbeid vil dels kunne imøtekomme globale utfordringer (4.1), dels kunne bidra til å realisere nasjonale målsetninger (4.2) og dessuten bidra til å belyse regionale problemstillinger (4.3). I sum mener vi derfor at der er et sterkt behov for et doktorgradsstudium innenfor tematikken forebyggende helsearbeid (4.4). 4.1 Globale utfordringer Økt migrasjon og turisme, og den spredning av organismer som følger av globalisert handel, er eksempler på hvordan helseutfordringer globaliseres. Vi står også ovenfor store potensielle miljøforandringer som man enda ikke kan forutsi konsekvensene av. At miljøforandringer kan gripe inn og påvirke helse er det flere eksempler på. Kunnskap som omhandler dette tema er ikke bare aktuelt, men også av stor viktighet både med tanke på de globale utfordringene og utfordringer vi vil stå ovenfor i Norge. Det brukes 4,1 trillioner hvert år på helse i verden i dag. 1 I en rapport utarbeidet for Helsedirektoratet om global helseforskning i Norge sies det innledningsvis, at selv om helsetilstanden til verdens befolkning stadig blir bedre, dør millioner av mennesker av sykdommer som det er lett å forebygge eller behandle. For å bedre helsetilstanden i de dårligst stilte områdene trengs det betydelig forskningsinnsats, der Norge burde bidra mer enn det vi gjør i dag. I oppsummeringen i denne rapporten står det at forvaltningen trenger mer sikker kunnskap og anvendbar forskning innenfor felt som helsesystemer, helsetjenester og helsepolitikk. 2 I doktorgradsprogrammet i forebyggende helsearbeid foreslår vi å ha en fordypningsmodul innen helse, makt og politikk og innen globalisering, menneskerettigheter og helse (se kapittel 7). Begge 1 Faktaark på WHOs nettside, 2 Joar Svanemyr, Global helseforskning i Norge - oversikt og vurdering, rapport fra Helsedirektoratet,

6 disse modulene vil kunne legge grunnlag for forskning som kan kaste lys over denne typen problemstillinger Nasjonale føringer I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, sies det innledningsvis at en ønsker å gi folkehelsearbeidet et løft. Her hevdes det også at folkehelsearbeidet på noen områder har vært preget av mye prøving og feiling og at det er behov for en mer systematisk oppbygging av kunnskap og kompetanse for å bedre folkehelsen. Flere nye meldinger og politiske dokumenter underbygger de perspektiver og utfordringer som blir nevnt i St. meld. 16: St. meld. Nr.30. ( ) Kultur for læring. Handlingsplan for fysisk aktivitet Gradientutfordringen Sosial- og Helsedirektoratet Sosial ulikhet i helse som tema i helsekonsekvensutredninger verktøy og erfaringer i noen europeiske land (2006). St. meld. Nr. 20. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ( ). Alle disse varsler en sterkere vektlegging av forebyggende helsearbeid både på samfunns- og individnivå, gjennom utvikling av ny kunnskap og forskning. Det satses dessuten ytterligere på handlingsrettet forskning og tiltak innenfor områdene kosthold, fysisk aktivitet i hele befolkningen, samt sosiale ulikheter når det gjelder helse. Regjeringen skriver i stortingsmelding nr. 16 at den vil styrke forskningen om effektive forebyggende tiltak gjennom å gjøre feltet attraktivt for forskere og legge til rette for langsiktig oppbygging av fagmiljøer. I stortingsmeldingen nr 20. ( ) Vilje til forskning nevnes helse som en av fire tematiske prioriteringer. Der nevnes spesielt utfordringer knyttet til livsstil og helse, som gjør det særlig nødvendig å styrke innsatsen innen forebyggende arbeid. Norge har i dag lavere forskningsinnsats målt i vitenskaplige publikasjoner, ressursinnsats og avlagte doktorgrader i medisin og helsefag enn de andre nordiske landene (Nasjonal helseplan, , utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet). I Nasjonal helseplan blir det påpekt at en forutsetning for å styrke folkehelsearbeidet er mer kunnskap om sykdomsforebygging, sammenhengene mellom atferd og helse og om effektive helsefremmende tiltak (kosthold, fysisk aktivitet, røykeslutt og rusforebyggende tiltak med mer). 4.3 Regionale og lokale samarbeidsrelasjoner Høgskolen i Telemark er en viktig kompetanseleverandør og samarbeidspartner for en rekke regionale og lokale instanser. HiT er partner i Folkehelseforum, et ledd i Folkehelseprogrammet for Telemark Her heter det blant annet at Folkehelseprogrammet skal være kunnskapsbasert og kompetanseutviklende, og bidra til at telemarkingen får kunnskap om og holdninger til forhold som påvirker helsa, for så å kunne gjøre sunne valg for seg selv og samfunnet. Et doktorgradsstudium i Telemark innen forebyggende helsearbeid vil kunne gi vesentlig styrke til slike ambisjoner. HiT har en overordnet samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket og gjennom dette har Avdeling for helse- og sosialfag også etablert avtaler med lokale helseforetak: Sykehuset Blefjell helseforetak og Sykehuset Telemark helseforetak (STHF). I tillegg er det også etablert samarbeid med to private helseforetak: Borgestadklinikken og Betanien hospital. Avdeling for helse- og sosialfag har av Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Universitetet i Agder blitt tildelt Senter for omsorgsforskning Sør, med særlig ansvar for forskning og utvikling av 6

7 de kommunale helse- og sosialtjenester i region sør; Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust- og Vest- Agder. Sentret får en årlig bevilgning over statsbudsjettet. Avdeling for helse- og sosialfag har også et nært samarbeid med Fylkesmannen i Telemark som har vært en betydelig pådriver til utvikling, etablering og gjennomføring av et fleksibelt nettbasert bachelorprogram i sykepleie gjennom rekrutteringsprogrammet Kompetanseløftet. Avdelingen har også et samarbeid med Barn- og likestillingsdepartementet om oppdragsbasert videreutdanning innen barnevern. Avdelingen har en samarbeidsavtale med Porsgrunn Distriktspsykiatriske senter og Porsgrunn kommune. Et av resultatene av denne avtalen er Porsgrunnskonferansen. Denne arrangeres hvert år og tar opp temaer innen kultur, psykisk helse og forskning. Institutt for idretts- og friluftslivsfag samarbeider med regionale og kommunale attføringsinstitusjoner i Rauland og Notodden, og har også et tett samarbeid med Telemarksforskning og Senter for kulturog idrettsstudier. Instituttet har også vært involvert i prosjekter for å bedre helsetilstanden innenfor bestemte grupper; fysisk og psykisk utviklingshemmede, politimenn og yrkessjåfører. Institutt for natur-, helse- og miljøvern samarbeider med Sykehuset Telemark HF, Mattilsynet og Tele-lab. Institutt for lærerutdanning samarbeider med lokale og regionale skoler og barnehager som vil kunne dra nytte av forskning på forebyggende helsearbeid. FoU i praksis er et samarbeidsprosjekt mellom instituttet og skoler og barnehager i Telemark og Buskerud. Prosjektet vektlegger hvordan ulike læringsmiljø påvirker barn og unges aktivitet i skolehverdagen. 4.4 Hvilke samfunnsbehov kan et doktorgradsstudium i forebyggende helsearbeid dekke? Framstillingen foran viser at: Dette er et globalt område. Det på landsbasis er uttrykt ønske om kompetanseheving knyttet til forebyggende helsearbeid. Det et stort behov for flere tverrfaglige forskningsmiljøer knyttet til forebyggende helsearbeid. Både lokalt og regionalt har HiT en rekke ulike samarbeidsinstanser som vil kunne dra nytte av den kompetanseheving i forskingsmiljøet som vil følge av en doktorgrad innenfor dette problemområdet. Folkehelse og forebyggende helsearbeid bærer i seg spennende faglige problemområder og forskningstematikker. En analyse av nasjonale og lokale behov viser at det er nødvendig å bygge opp samfunnets kompetanse innenfor ulike tema innenfor folkehelse som kan relateres til sammenhenger mellom samfunn, individ og helse. Det er i skjæringspunktet mellom disse tre begrepene at mange av de mest interessante og uutforskede problemområdene ligger. Folkehelse er viktig både som politisk tematikk, som vitenskapelig perspektiv og som et individuelt anliggende. En bred tilnærming til helsediskusjonen innebærer at helse settes inn i et forebyggende og et kritisk perspektiv. I løpet av det siste tiåret er det innenfor folkehelsearbeid i vestlige land blitt et stadig større fokus på helsefremmende arbeid, der menneskets subjektive opplevelser av helse og livskvalitet blir stadig mer sentralt. Tidligere forskning har i stor grad vært rettet mot patologi, og en vet derfor mer om hvordan negative følelser og atferd fører til sykdom enn hvordan positive følelser og atferd fremmer helse. HiTs doktorgradsstudium vil rekruttere fra ulike mastergradsstudier; både fra masterstudium i helsefag- og sosialfag, men også fra masterstudier innen kosthold, ernæring, idrett, friluftsliv, 7

8 sosialfag, sosiologi, pedagogikk og naturfag. I alle disse studiene finnes det studenter som ønsker å bruke sin fagkunnskap for å belyse folkehelseproblematikk. I mandatet heter det at gruppen skal utrede muligheten for et doktorgradsprogram innen forbyggende helsearbeid. Som det framgår av argumentasjonen ovenfor ønsker vi isteden å kalle dette doktorgrad i helsefremmende arbeid. Hele gruppen står bak dette skifte av tittel. Begrunnelsen er for det første at vi mener at forebygging er alt for vidt begrep, som samtidig er utviklet fra en rent medisinsk rasjonalitet. For det andre ønsker utredningsgruppen å distansere seg fra den mer eller mindre instrumentelle tenkningen som benevnelsen forbyggende helsearbeid lett gir assosiasjoner til. Gruppen ønsker ikke at dimensjonen syk frisk skal ligge til grunn for vårt doktorgradsprogram. Vi mener at betegnelsen doktorgradsstudium i helsefremmende arbeid er mer i tråd med den skisserte. profilen i studiet. Forebyggende Inn med figur Helsefremmende Fig. 1. I dette doktorgradsprogrammet har vi valgt å skyve fokus fra det forebyggende til det helsefremmende Doktorgradsstudiet vil også rekruttere fra skolesektoren, helse- og sosialsektoren, forvaltningsapparatet og frivillige organisasjoner. I dag ser vi at forskning om helse ikke bare skjer innenfor høgkoler og universiteter. Også i helseforetak, departement, fylkeskommuner osv., dannes avdelinger for FoU-arbeid. En rimelig antagelse er at det vil bli et økt behov for fagfolk med doktorgradskompetanse på området også utenfor høgskoler og universiteter. 5 Doktorgradsstudium i helsefremmende arbeid Framleggingen over viser at helseproblemer ikke er en oppgave for en enkelt sektor, men i stedet er et samfunnsanliggende som griper dypt inn i en rekke fagområder og samfunnssektorer. Helseproblemenes innfløkte skapelseshistorie og virkningshistorie tilsier at man tar i bruk metoder og tilnærmelsesmåter fra ulike fagtradisjoner. Derfor ønsker vi at HiTs doktorgradsprogram skal ha en tverrfaglig tilnærming til temaet helse (5.1). Videre ser vi at fokus i helsediskusjonen ofte er på sykdommer og mangler, og at debatten ofte dreies i retning av diagnose og behandling. Vi ønsker i HiTs doktorgradsprogram i stedet å løfte fram det som kan fremme individets livskvalitet og det som kan skape gode livsvilkår (5.2). Det som slår en når man ser på helse i et historisk og sammenlignende perspektiv er at politiske reformer og økonomisk framgang står for den store reduksjonen i helseproblemer. Men samtidig som velferdssamfunnet har løst mange helseproblemer, skaper de politiske løsningene og de store samfunnsomveltningene stadig nye helsemessige utfordringer. Det er også blitt argumentert for at menneskers helse er blitt overlatt til komplekse ekspertsystemer, som har gjort det enkelte mennesket fremmed for sin kropp og helse, og at helse som subjektivt opplevd kvalitet ikke nødvendigvis følger rent medisinske parametere. Man trenger derfor også å rette et kritisk blikk på helsetiltak og på de rollene som er skapt for å ivareta folks helse. Ikke minst handler det om å undersøke hvordan økt oppmerksomhet på helse påvirker den politiske debatten og folks hverdag. Vi ønsker at HiTs doktorgradsprogram skal sette et kritisk blikk på livsmiljø, helsepolitikk, helseforvaltning og på konkrete tiltak og praksiser i ulike sektorer som har ansvar for folkehelsen (5.3). 5.1 Et tverrfaglig perspektiv Helseproblemenes komplekse karakter krever tverrfaglige tilnærmelsesmåter. Allikevel blir det ofte 8

9 hevdet at helseområdet er preget av sektorisering, ansvarsfragmentering, en langt framskredet spesialisering (med innslag av profesjonskamp) og stivnede byråkratiske systemer. Vi forestiller oss at en utdanning som prøver å tegne et tverrfaglig perspektiv på helse kan være et bidrag til den bredere og mer problematiserende helhetlige tilnærming, som kan åpne nye veier for å håndtere problemer knyttet til helse. Høgskolen i Telemark representerer et mangfold av fagmiljøer som på ulike måter og i ulik grad også heller mot temaet forebyggende helsearbeid, forstått i den vide betydning som er antydet ovenfor. Vi har derfor mulighet til å analysere temaet helse på en mer dekkende og flerfaglig måte enn det som er vanlig innenfor andre helserelaterte utdanninger. Den kompetanse høgskolen besitter kan brukes til å utforme et slikt tverrfaglig perspektiv. Dette forutsetter imidlertid at kunnskapen må gjøres tydelig, systematiseres og ses i sammenheng. Ulike former for kompetanse med relevans for temaområdet må derfor løftes frem og ses i sammenheng. Vi må: knytte sammen og styrke de seks involverte instituttenes praktiske og teoretiske kompetanse om bevegelse, forebygging, læring, mestring og livsstil - og sette denne kompetansen inn i et helseperspektiv. kople sammen høgskolens feltspesifikke kunnskap om kroppsøving, idrett, friluftsliv, helseog sosialtjeneste, forvaltning, skole og barnehage - og sette denne kunnskapen inn i et helseperspektiv. ta i bruk og videreutvikle miljøenes disiplinorienterte fagkompetanse innen sosiologi, pedagogikk, psykologi, forvaltningsfag, medisin, fysiologi og miljøfag - og bruke denne kompetansen i et helseperspektiv. Diskusjonen om helse bør baseres på kunnskap om mennesket fra ulike fagtradisjoner. 5.2 Et helsefremmende perspektiv En slik tverrfaglig tilnærming har også konsekvenser for hva vi legger i begrepet helse, og i synet på hvordan helse kan og bør fremmes. Mennesket lever i spennet mellom helse og uhelse. Vi kan fødes med mentale og kroppslige skader og lyter, og vi kan pådra oss slike gjennom livet. Vi kan ha ulike former for lette eller mer vanskelige kroniske lidelser som vi må leve med. Likevel kan helsen, forstått som subjektivt opplevd kvalitet, være god. Omvendt kan tilstander som rent medisinsk sett er uklare eller trivielle, innebære en sterk reduksjon av livskvalitet og opplevd helse. Helse kan derfor forstås som nært knyttet til menneskets evne til å bære tilværelsens belastinger og skape kvalitet i livet ut fra muligheter og egne forutsetninger. Fokus i utdannelsen skal være på det som er helsebringende, uavhengig om mennesket er sykt, friskt eller kronisk lidende. I stedet for ensidig å søke årsaker til uhelse, og å behandle og reparere skader, bør en også søke etter hva som fremmer helse. Det handler altså om å få tak i de livgivende kreftene i mennesket og omgivelsene; hva som gir mening, vilje og opplevelse av livskvalitet. Dette kan sammenfattes slik: Fokuset for doktorgradsstudiet skal være på det helsefremmende, det som styrker menneskets fysiske, psykiske og sosiale velvære. Konkret innebærer dette at doktorgraden skal ha et fokus på: det som er helsefremmende, uansett livssituasjon; hvordan sentrale institusjoner/arenaer (barnehage, fritidstilbud, skole, sykehus og sykehjem osv.) kan bli helsefremmende; praktisk kompetanse og metodikker som har helsemessige implikasjoner. Videre er målsetningen å utvikle praktiske grep som kan iverksettes innen barnehage, skole, helse- og sosialtjeneste, helseforetak osv. som bygger opp om og styrker individets helse. 9

10 5.3 Et kritisk perspektiv Innenfor et tema som er så til de grader preget av profesjonalisering og spesialisering blir det viktig å angi hvilken kompetanse som doktorgraden vil kvalifisere til. Et doktorgradsprogram i folkehelse har som målsetning å styrke folkehelsearbeidet gjennom kunnskap og forskning, men vil også bringe inn perspektiver som setter et kritisk lys på helsepolitikken. Kunnskap er ikke nøytral, men er knyttet til og understøtter strategier og praksiser som påvirker individet, og våre måter å fortolke, forstå og handle på. Både forebyggende og helsefremmende tiltak kan tolkes som en politisk strategi der det offentlige ikke lenger nøyer seg med å diagnostisere og behandle ulike sykdommer, men hvor man ønsker å omforme menneskenes holdninger og livsstil på en slik måte at de blir mindre syke. Den nye forebyggingspolitikken med vekt på ernæring og fysisk aktivitet avdekker et system hvor kunnskap og makt er tett sammenvevd. Forebyggingslogikken kommer til uttrykk som en rekke teknikker som går ut på å samle inn viten om individet, for så å påvirke dets holdninger og væremåter. Staten nøyer seg ikke lenger med å behandle ulike sykdommer, den vil forandre mennesket. En av de viktigste funksjonene for høgskoler og universiteter er å bidra til en kritisk samfunnsdebatt. Vi vil at denne doktorgraden skal bidra til å sette et kritisk blikk på helsepolitikken og helseforvaltningen. Konkret ønsker vi at doktorgraden problematiserer: relasjonene mellom kunnskap, makt og forvaltning. relasjonene mellom ekspertgrupper og forskjellige befolkningsgrupper. konkrete helsepolitiske tiltak. * Vi ser for oss at et doktorgradsprogram innenfor helsefremmende arbeid verken må eller bør knyttes opp mot helt gitte profesjonsområder eller funksjoner innen samfunnsapparatet. I tråd med det som er antydet ovenfor, mener vi at mye taler for at kompetanse innenfor helse vil bli mer og mer aktuell innen en hel rekke fagområder, samfunnsinstitusjoner og profesjonsretninger. Også dette tilsier at en doktorgradsutdanning bør ha et bredt faglig fundament for å kunne rekruttere studenter fra et mangfold av grunnutdanninger innenfor HiT og andre høgskoler og universiteter. Hver kandidat må selv velge faglig fordypningsvei som grunnlag for sitt selvstendige forskningsprosjekt. Kandidatens faglige grunnutdannelse vil i de fleste tilfeller være avgjørende for den endelige profilen på forskningsprosjektet og for den endelige faglige kompetansen. 6 Kompetanse Utredningsgruppen har hatt en gjennomgang av hvert institutts faglige profiler, og det ble bekreftet at fagmiljøene har mange felles berøringspunkter og til sammen besitter omfattende og relevant kompetanse. Gjennomgangen styrket også gruppens oppfatning om at vi har en unik mulighet for å få til en tverrfaglig tilnærming ved å samarbeide tett om et slikt studium. I beskrivelsen under har vi blinket ut fire områder hvor vi mener at HiT har spesielt gode forutsetninger for å gjennomføre kurs på doktorgradsnivå (6.1). Videre har vi forsøkt å lage en oversikt over høgskolens samlede kompetanse innenfor helsetematikken (6.2), og en kartlegging av de nettverk som våre institutter og ansatte er knyttet til (6.3). 6.1 Beskrivelse av kompetansefelter De ulike fagmiljøene ved HiT har spesialkompetanse på helsefremmende perspektiver i ulike aldersgrupper og samfunnssegmenter (6.1.1). Vi har spisskompetanse på bestemte felter innenfor 10

11 helserettet miljøforskning (6.1.2), og vi har kunnskap innenfor globalisering og helse (6.1.3). De nevnte temaområdene innholder både konstruktive og kritiske komponenter. Likevel ønsker vi å trekke fram forskningsbidrag som eksplisitt settet et kritisk perspektiv på norsk helse- og sosialpolitikk som et eget kompetanseområde (6.1.4) Individ, livsstil og helse Under denne tematikken faller forskning som setter fokus på fysiologiske, samfunnsmessige, pedagogiske og psykologiske utfordringer for en helsefremmende livsstil. Med utgangspunkt i et kritisk perspektiv finner vi også forskningsbidrag som diskuterer hvordan fokuset på ernæring, mat, kroppsbilder og trening kan få patologiske utslag som for eksempel anoreksi og selvskading. Førsteamanuensis Ingunn Fjørtoft har spesialkompetanse på utemiljø i skole og barnehage og fysisk aktivitet blant barn og unge. Hun har tatt sin doktorgrad innenfor dette feltet, og har bred erfaring på området. Fjørtoft har ledet to forskningsoppdrag om dette på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet og daværende Barn- og omsorgsdepartementet. Et forskningsområde er læringslandskap: skolens og barnehagens uteområde som arena for fysisk aktivitet lek og læring. Hun er også regional koordinator for en landsomfattende kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form i den norske voksne befolkningen. Kartleggingen på nasjonalt plan er ledet av Norges Idrettshøgskole på oppdrag fra Helsedirektoratet. Førsteamanuensis Inger M. Oellingrath på HS er dr. scient i næringsmiddelfag med ernæring. Hennes forskningsfokus er kosthold og helse blant barn og unge, og hun er prosjektleder for prosjektet Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark over fire år. Dette prosjektet ble gjort i samarbeid med Sykehuset Telemark HF og AF. Førsteamanuensis Michael Reinboth på AF har sin doktorgrad innen idretts- og helsepsykologi og er medarbeider i prosjektet nevnt over. Han har vært med på flere forskningsprosjekt vedrørende blant annet motivasjon hos unge idrettsutøvere, og er funnet kvalifisert til å sitte i Editorial Board i det internasjonale tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise. Førsteamanuensis Merete Hellum har ungdom og rus som et av flere forskningsområder. Hun har hatt forskningsmidler fra Socialdepartementet i Sverige samt EU midler til.sin forskning. Hun har også et fokus på identitetsdannelse blant barn og unge i minoritetsgrupper, Lise Kjønniksen har tatt sin doktorgrad knyttet til HEMIL-senteret i Bergen, (Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil). Hennes forskningsprosjekt omhandler i hvilken grad fysisk aktivitet i ungdommen har betydning for fysisk aktivitetsnivå som voksen. Lise er også prosjektmedarbeider i kartleggingsprosjektet Fysisk aktivitet og fysisk form i den norske voksne befolkningen. Alf Oddens doktorgrad omhandler utviklingstrekk i norsk friluftsliv, og viser blant annet at globalisering og individualisering også påvirker norsk friluftsliv, slik at selv om hovedtyngden av ungdom fortsatt driver med tradisjonelt friluftsliv, så går rekrutteringen til tradisjonelle friluftslivsaktiviteter ned, mens rekruttering til mer spennings- og mestringsrelatert friluftsliv øker. Førsteamanuensis Bjørn Tordsson har doktorgrad fra Norges Idrettshøgskole om friluftslivets rolle i det norske samfunnet i et historisk perspektiv. Han har også arbeidet med temaet naturopplevelse og naturmøtets betydning for den enkeltes opplevelse av livskvalitet. Han er likeens opptatt av pedagogiske problemstillinger tilknyttet friluftsliv, ikke minst naturmøtets betydning for opplevelse av identitet. Utredningsgruppen har hele tiden presisert at denne doktorgraden ikke bare skal ha fokus på forebygging hos friske. Like viktig er sekundærforebyggende tiltak hos mennesker som allerede har helse- eller funksjonssvikt, for å forebygge at tilstanden forverrer seg. Også tertiærforebyggende arbeid hos kronisk syke er viktig. Norges Forskningsråds program for Helse- og omsorgstjenester fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere regionale sentre for omsorgsforskning. I konkurranse med flere andre fikk HiT, sammen med UiA ansvar for Senter for omsorgsforskning, region sør. Senteret skal 11

12 videreutvikle praksisnær og forskningsbasert kunnskap om omsorgstjenester. Flere av forskningstemaene for omsorgssenteret ligger i kjerneområdet for doktorgraden. Det gjelder for eksempel eldre og kronisk sykes helse- og levevilkår, demensomsorg og psykisk helse. Senteret vil i starten ha fire stillinger knyttet til seg, to fra HiT og to fra UiA, tre av disse skal ha førstekompetanse. Senteret vil bli styrket med forskningsstipendiater fra begge institusjoner, og vil kunne knytte til seg andre ansatte og studenter med forskningsprosjekter innenfor fagområdet. Førsteamanuensis Sigrun Hvalvik har som et av sine forskningsfokus eldre og rehabilitering og omsorg for eldre. Hun har nylig avsluttet en studie av hva pasienter ved en geriatrisk rehabiliteringsavdeling opplever at bidrar til god rehabilitering. Førsteamanuensis Robert Bongaardt har doktorgraden fra Faculty of Psychology and Educational Science, Free University, Amsterdam (1996) med fokus på koordinasjon av komplekse bevegelser. Hans nåværende forskningsfokus er blant annet psykisk helse. Han har hatt ansvar for dr.grads kurs i vitenskapsteori for samfunnsfag. Han veileder to doktorgradskandidater og har sittet i diverse bedømmelseskomiteer for dr. grad. Han har vært koordinator for et tverrfaglig forksningsprosjekt om kropp og bevegelse på tvers av 8 institutt, del av 4 fakultet ved NTNU. Nå koordinerer han forskningssamarbeid med universitet i Kina rundt tema psykisk helse, omsorg og kvalitativ metode. Relevant for dette feltet er også blant annet forskningen til Pål Augestad, Jan-Ove Tangen og Gerd von der Lippe, som vil bli presentert nedenfor Miljø og helse Under denne overskriften finner vi forskningsbidrag som undersøker ulike problemstillinger knyttet til temaet miljø og helse: Hvordan påvirker støy- og luftforurensning oss helsemessig? Hvilke kjemiske stoffer finnes i våre omgivelser og hvilken helsefare representerer de? Hvordan påvirker miljøet genene våre, på individ- og populasjonsnivå? Hvordan benyttes kunnskapen i forebygging og behandling? Denne forskningstematikken er omfattende, og på enkelte områder innenfor dette fagfeltet besitter HiT spesialkompetanse som vil være av stor interesse for studenter som ønsker å ta doktorgrad med spesialisering innenfor et slikt tema. Professor Elin Kure har sitt forskningsfokus på molekylær epidemiologi og miljø og genetisk samspill med tanke på sykdomsutvikling (kreft). Hun har deltatt i en rekke prosjekter innenfor dette fagområde og har hatt mange publikasjoner i anerkjente internasjonale tidsskrift. Hun har også vært hovedveileder for to doktorgradsstipendiater som arbeidet med genetiske problemstillinger i tilknytning til kolorektal cancer. Hun har også gjort studier i samarbeid med Telenor om cellekulturer og elektromagnetisk stråling. Professor Espen Lydersen har vært ansatt som forsker ved NIVA i fra 1991 og til 2007 før han ble ansatt i professorstilling ved Institutt for natur- helse- og miljøvern. Hans hovedkompetanse er innenfor vannkjemiske problemstillinger, spesielt innen miljøgifter og deres effekt på akvatisk miljø. Han har også erfaring fra doktorgradsveileding og har en rekke internasjonale publiseringer innen sitt forskningsfelt. Professor Olav Rosef er Dr. scient og Dr. vet fra Norges veterinærhøgskole. Hans forskningsfelt er matbårne infeksjoner og intoksikasjoner, samt epidemiologiske problemstillinger knyttet til genetiske markører. Han er hoved- eller biveileder for flere doktorgradsprosjekt og har i de siste spesialisert seg spesielt på flått og flåttbårne sykdommer, i et samarbeid med University of Vilnius og University of Kaunas. 12

13 6.1.3 Globalisering, menneskerettigheter og helse Ved avdeling for helse- og sosialfag er det i dag flere forsknings- og utviklingsprosjekt som knytter an til globalisering, menneskerettigheter og helse. Dels handler det om helsemessige konsekvenser av forflytninger og dels om spesifikke helseutfordringer blant utvalgte grupper. Forskningsprosjektet Minority Children, Development and Protection er lagt til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP helseregion Sørøst, og er et samarbeid med Folkehelseinstituttet. Førsteamanuensis Ketil Eide er prosjektleder. I dette prosjektet er det åpning for ytterligere samarbeid med HiT, bla gjennom utarbeidelse av internasjonale forskningsprogram på området, samt at en stipendiatstilling ved avdelingen er knyttet til dette området. Eide har doktorgrad i sosiologi fra Bergen og har sitt forskningsfokus på barn og unge med minoritetsbakgrunn og helsefremmende arbeid og psykisk helse blant barn og unge. Han leder også et nasjonalt nettverk innen kvalitativ forskning med basis i RBUP. Førsteamanuensis Merete Hellum har sitt forskningsfokus innen ungdomskultur, minoritet og feministisk teori i forhold til helse og menneskerettigheter. Hun har sin doktorgrad i sosiologi fra Gøteborg Universitet. Sammen med Eide utarbeider hun en modul innenfor et av avdelingens satsingsområder, Oppvekstvilkår bland barn og unge, der fokus ligger på migrasjonsbarn og unges psykiske helse, både fra et myndighetsperspektiv og fra et barn- og ungdomsperspektiv. Dette prosjektet er igjen knyttet opp mot internasjonale nettverk og forskningssamarbeid. Professor Oddvar Hollups forskningsområder er identitetspolitikk, kulturanalyse, migrasjon, etnisitet og minoritetsproblematikk, har også stor relevans for helsefremmende arbeid. Han var også med på å utrede masterutdanningen i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Førsteamanuensis Veslemøy Wiese har sitt forskningsfokus på hvordan utskillings- og utviklingsprosesser i skolen påvirker elevenes livskvalitet og psykisk helse Helse, makt og politikk Ved å løfte inn maktbegrepet i helsediskusjonen ønsker vi å sette et kritisk perspektiv på norsk helse- og sosialpolitikk. Forskningen innenfor dette området viser hvordan veien til avmakt ofte er brolagt med gode forsetter. Det som i første omgang kan betraktes som en ressurs for borgerne, kan ved nærmere ettersyn vise seg å virke fremmedgjørende. Helse, makt og politikk er et av spesialfeltene til førsteamanuensis Pål Augestad. Han er dr. polit. fra UiO, hvor han skrev om kunnskap og makt i kroppsøvingsfaget. Augestad har publisert artikkel med tittel Resept for et sunnere Norge, et foucalsk blikk på norsk helsepolitikk og har vært leder for et forskningsprosjekt om norsk toppidrett, finansiert av Norsk forskningsråd. Her undersøker Augestad ulike sosiale og psykologiske virkninger av toppidrettssatsinga. Professor Jan Ove Tangen er dr. philos. i sosiologi, og har i mange år forsket på idrettsanlegg som inklusjons- og eksklusjonsmekanisme. Han har vært leder for flere forskningsprosjekt knyttet til dette, blant annet et paraplyprosjekt om idrettsanlegg og idrettsdeltakelse. Et annet av hans forskningsfokus er doping. Han har lang erfaring fra veiledning av doktorgradsstipendiater og fra flere doktorgradskomiteer innenfor begge fagfeltene.idrett som sosialt system er et annet av professor Jan Ove Tangens forskningsfokus. Han har vært koordinator for kjernemiljøsatsning innen idrettsanlegg og idrettspolitikk initiert av forskningsrådets program for idrett, samfunn og frivillig organisering. Også førsteamanuensis Hans K. Hognestads mange internasjonale publikasjoner om fotball og identitet, idrett og utviklingsarbeid og globalisering kan være utgangspunkt for doktorgradsprosjekt innenfor dette fagområde. Hognestad har blant annet ledet dr. gradsprosjekt om fotballkultur og identitet og ledet en evaluering av Norges fotballforbunds Norway cup-prosjekt ved en feltundersøkelse i Zambia. Førsteamanuensis Bjørn Tordsson er Dr.scient. i idrettsvitenskap, friluftsliv i historisk-sosiologisk perspektiv. Et av hans forskningsfokus er friluftslivets politisk-institusjonelle stilling. Han er deltaker i 13

14 styrings- og referansegruppen for programmet Forskning i friluftsliv i Sverige, et samarbeid mellom 8 læresteder med 20 doktorgradsstipendiater og har medvirket på doktorgradsseminarer ved HiT, NiH og UNB. Professor Gerd von der Lippe har doktorgrad innen idrettssosiologi og idrettshistorie. Hun har blant annet ledet et europeisk forskningsprosjekt: Media Image: Sport, Gender and National identities in Five European Countries. I de siste årene er det særlig kjønn og medier som har vært hennes forskningsfokus. Innenfor dette fagfeltet har også høgskolen knyttet til seg en professor II-stilling, besatt av Barrie Houlihan frå Loughborough University i England og Høgskolen i Telemark. Hans spesialområde er idrettspolitikk, og han har blant annet utgitt en lærebok innen dette feltet: Sports, policy and politics; a comparativ Analysis. 6.2 Fagmiljøets størrelse Det er til sammen 19 ansatte ved HiT som har doktorgrad og forskningsvirksomhet innenfor doktorgradsområdets fagområde. Av disse er 17 i full stilling, 5 er professorer og 2 er i 20 % professor 2 stillinger. En oversikt over disse gis i tabell 1. Tabell 1. Oversikt over personale med førstekompetanse som kan knyttes til doktorgrad i forebyggende helsearbeid 3 : Fagansatte Forskningsfokus Publiseringer 4 Pål Augestad, 1.am. Kropp, idrett, helse og makt 6 Robert Bongaardt, 1.am. Psykisk helse, kvalitativ meta-analyse 2 Kjetil Eide, 1.am. Etnisitet, Migrasjon og sosialt arbeid 2 Ingunn Fjørtoft, 1.am. Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge 9 Merete Hellum, 1.am. Vitenskapsteori, ungdomskultur, flerkulturalitet 4 Hans K Hognestad, 1.am Idrett og utviklingsarbeid, globalisering 8 Oddvar Hollup, prof. II Identitet, etnisitet og minoritetsproblematikk 1 Barry Houlihan, prof. II Idrettspolitikk 50 Sigrun Hvalvik, 1.am. Eldre og rehabilitering, omsorg til eldre 5 Elin Kure, prof. Molekylær epidemiologi, sykdomsutvikling 10 Gerd von der Lippe, prof. Idrettspraksiser i historisk og sosiologisk perspektiv 4 Espen Lydersen, prof. Miljøgifter i vann 14 Hanne Müller, 1.am. Mat og helse 8 Inger M Oellingrath, 1.am. Kosthold og helse, barn og unge 2 Michael Reinboth, 1.am. Motivasjon/velvære/helse i idrett. Fysisk aktivitet hos barn 3 Olav Rosef, prof. Matbårne infeksjoner. Flåttbårne sykdommer 12 Jan Ove Tangen, prof. Idrettsanlegg som inkl.- og eksklusjonsmekanisme, doping 8 Bjørn Tordsson, 1.am. Friluftslivspedagogikk. Friluftsl. politisk-institusj. stilling. 5 Veslemøy Wiese, 1.am. Pedagogisk sosiologi, flerkulturell ped., pedagogisk psykol. 0 Følgende ansatte har levert sitt doktorgradsarbeidde våren 2008 eller vil levere høsten 2008: Lise Kjønniksen, stip. Alf Odden, stip. Øyvind Støren, stip. Sammenheng fysisk aktivitet i ung og voksen alder Nye former for friluftsliv. Sosialisering til friluftsliv Trening og fysiologi I tillegg er det utlyst et professorat innefor helse- og soialfag. 3 Her er bare tatt med det forskningsfokus som kan ha relevans for doktorgrad i forebyggende helsearbeid 4 Antall publiseringer basere seg på tall fra Her er tatt med publiseringer i nasjonale og internasjonale tidsskrift, lærebokbidrag og ulike rapporter. Tallene er stort sett henta fra Forskdok, men i tillegg er noen tall henta fra ISI-databasen, Frida, Bibsys og University of Loughborough, (Barry Houlihan). 14

15 50 av de 153 publikasjonene i tabell 1 er vitenskaplige artikler i internasjonale tidsskrifter med refereeordning. Dette viser at høgskolen innehar kompetanse på et internasjonalt nivå innenfor tematikker som har berøringspunkter til folkehelse. 6.3 Faglig nettverk Fagpersonene som vil være knyttet opp mot en doktorgrad i helsefremmende arbeid er involvert i flere forskningsnettverk og nasjonale råd både i Norge og internasjonalt: 1. IMER/UiB nettverk med utgangspunkt i forskningsgruppe om Internasjonal Migrasjon og Etniske relasjoner ved Universitetet i Bergen, (innbefatter også samarbeid med diverse internasjonale nettverk særlig grad Universitetet i Gøteborg og Goldsmith University College, London) 2. Reference Group for Research on Health in refugee Children in the Nordic Countries. Nordisk nettverk med utgangspunkt ved Nordiska Hälsovårdhögskolan i Gøteborg. 3. Nettverk knyttet til forskning om somaliere i Norden, innbefatter også utstrakt samarbeid med det somaliske miljø i Norge. 4. Erasmus- samarbeid med utgangspunkt i University of Alicante. Nettverket har som tematikk: Minorities Integration and Intercultural Communication. Flere europeiske universitet er med i dette nettverket. 5. Nasjonalt nettverk innen kvalitativ forskning, med basis i RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), som jevnlig arrangerer seminarer og arbeidsgrupper. 6. Nettverk for nordisk /internasjonal forskning knyttet til sykepleiehistorie 7. Nettverk for rehabilitering av eldre 8. Norsk selskap for ernæring 9. Ernæringsnettet for høgskolene 10. Koordinatoransvar i samarbeid med Norges idrettshøgskole for Nasjonalt Nettverk for Fysisk aktivitet ved høgskoler og universitet 11. EASS europeisk forening for idrettssosiologi 12. Kjernemiljø for idrettsforskning 13. ESA Sociology of Emotions 14. SoNAD Svensk nettverk for alkohol og drog forskning 15. NAD, Nettverk Nordic Alcohol and Drug research 16. Senter for kultur og idrettsforskning 17. Nordisk systemteoretiske nettverk 18. Nettverk for friluftslivsforskning 19. Forskernettverk om naturmøte og psykisk helse Vi har også mange lokale, regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. For en oversikt over de lokale og regionale samarbeidspartnere vises det til kap Av nasjonale og internasjonal samarbeidspartnere 5 av relevans for en doktorgrad i helsefremmende arbeid nevnes: 1. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, i Sverige 2. Hanze University, Sport Institute, i Nederland 3. Cornell University, departement of Food Science, USA 4. University of Wisconsin River Falls, Animal and Food Science Departement 5. Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen. 6. Universitet for miljø og biovitenskap 7. Universitet i Agder 8. Høgskolene i Oslo og Lillehammer 9. Norges idrettshøgskole 10. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA 5 Her nevnes både formelle samarbeidspartnere på institusjonsnivå, og noen utvalgte institusjoner hvor enkeltpersoner samarbeider med fagpersoner knyttet opp mot doktorgraden. Oversikten er ikke fulstendig. 15

16 11. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse 12. Statens institutt for forbruksforskning 13. Arbeidsforskningsinstituttet 14. Statens helsedirektorat 15. Ullevål Universitetssykehus 16. Folkehelseinstituttet 17. Kreftregisteret * Framstillingen i kapittel 6 viser at HiT har gode kompetansemessige forutsetninger for å starte opp en doktorgrad i helsefremmende arbeid. Kompetansen er både bredt sammensatt og på et internasjonalt nivå innenfor flere tema. Høgskolen har også et omfattende nettverk innenfor tematikken helse. Dette vil være en viktig ressurs i en framtidig doktorgradssatsing. Kompetansesituasjonen som her er beskrevet vil ligge til grunn for utformingen av studieplanen for doktorgraden i helsefremmende arbeid. 7 Doktorgradens oppbygging og moduler Den oppbyggingen og det innhold arbeidsgruppen har arbeidet seg fram til er basert på eksisterende fagkompetanse i institusjonen og hva vi innenfor dette ønsker å tilby av fagspesifikke tema i et doktorgradsprogram innen helsefremmende arbeid. Før vi presenterer modulene vil vi gå igjennom relevante forskrifter for oppbygging av en doktorgrad (7.1). Etter at vi har presentert selve doktorgradsmodellen (7.2), vil vi presentere henholdsvis obligatoriske (7.3) og valgbare fordypningsemner (7.4). 7.1 Relevante forskrifter Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 8. september 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1-6 annet ledd, 2-1, 3-1 og 3-4. Her heter det i 3-1, pkt 5 at NOKUT fastsetter i forskrift de standarder og kriterier som skal legges til grunn for akkreditering av studietilbud. Dette er gjort i Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, Akkreditering av doktorgradsstudium omhandles av forskriftens 2-3. Av relevans for oppbyggingen av en doktorgrad er her først og fremst 2-3 (1) som krever at det skal foreligge en plan for doktorgradsprogrammet, og 2-3 (1) underpunkt 7, hvor det kreves at planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.d.) ved Høgskolen i Telemark ble vedtatt i S-sak og sist revidert av styret mai Om innhold og oppbygging sier 4 at doktorgradsutdanningen skal være på tre år, og at den skal inneholde et opplæringsprogram på minst 30 studiepoeng, (stp), der opplæring i vitenskapsteori og etikk skal inngå. 7.2 Skisse for doktorgradsprogram innen helsefremmende arbeid Utredningsgruppe har kommet fram til at det ønskelig med en opplæringsdel på 45 studiepoeng. Siden stipendiatene vil bli rekruttert fra til dels svært ulike fagdisipliner er det viktig med et relativt omfattende obligatorisk emne, for å gi studentene er felles forståelsesramme. Strukturen på doktorgradsprogram i helsefremmende arbeid er skissert i figur 2: 16

17 Obligatoriske emne Vitenskapsfilosofi (5stp) Helsespesifikk del (10stp) Metodedel (10 stp) Fordypningsemne Globalization, Human rights and Health (20 stp) Miljø og helse (20 stp) Individ, livsstil og helse (20 stp) Helse, makt og politikk (20 stp) Figur 2. Skjematisk framstilling av oppbygging av doktorgradsprogram. Vitenskapsfilosofi, spesifikk del og metode inngår i det obligatoriske emne. I tillegg skal stipendiatene velge en av de fire stipulerte fordypningsemnene (7.4.1 til 7.4.4). Nedenfor skisseres innholdet i de ulike emnene i detalj. 7.3 Obligatorisk emne (25 stp) Hovedmålet med emnet er å gi et vitenskapsfilosofisk grunnlag for doktorgradsstudiet. Dessuten er målet å gi stipendiatene en felles forståelsesramme i forhold til de ulike fordypningsmodulene. Modulen er tredelt Vitenskapsfilosofi (5 stp) Her legges det vekt på grunnleggende og overgripende vitenskapsfilosofiske spørsmål. Målet er at studentene, på tvers av ulik faglig bakgrunn, skal få en felles forståelse av disse emneområdene. Det tilstrebes mest mulig samundervisning med øvrige doktorgradsstudier ved høgskolen Helsespesifikk del (10 stp) Del to tar utgangspunkt i temaet helsefremmende arbeid, og tegner forskjeller og sammenhenger mellom aktuelle forståelser og vitenskapelige tilnærminger til temaet. For det første blir det tegnet et bilde av den mangetydige mennesket: Mennesket som natur og som kultur, kroppen som vital og mekanisk størrelse og kroppen som væren-i-verden, det nivådelte og relasjonelle mennesket, menneskets avhengighet og frihet. For det andre drøftes hvordan individ, kropp og helse kan forstås i relasjon til henholdsvis det fysiske miljøet, til samfunnets institusjoner, til strukturelle og diskursive forhold, og til individets holdninger og livsstil Metodedel (10stp) Del tre fokuserer på metodiske problemer knyttet til tverrfaglig forskning. Målet med delkurset er dels å gi en bred forståelse av det aktuelle metodesettet, dels en fordypning innen en valgt metodetilnærming. Kurset skal videre gi innsikt i hvordan ulike metoder kan supplere hverandre ved undersøkelse av et problemområde. 17

18 7.4 Valgfri del (20stp) Utredningsgruppen har på grunnlag av gjennomgangen av høgskolens studieportefølje og foreliggende kompetanse blitt enige om fire valgfrie fordypningsemner, hver på 20 studiepoeng Globalization, Human Rights and Health (20 stp) Målet med emnet er å gi stipendiatene tverrfaglige kunnskaper i hvordan helse kan forstås i forhold til menneskerettigheter, kulturelle oppfatninger, samt til migrasjonsproblematikk i et regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Videre er målsetningen å utvikle stipendiatenes ferdigheter i å bruke teoretisk og praktisk kunnskap til å formulere praktisk metodiske tiltak, samt til å utvikle ferdigheter i å evaluere disse. Innenfor dette emnet kommer følgende problemområder å belyses: Kritisk blikk på global helseproblematikk Politiske perspektiv på menneskerettigheter i forhold til helse i et globalt perspektiv Kulturelle forestillinger rundt helse og behandling Migrasjonsproblematikk og helse Miljø og helse (20 stp) Målet med emnet er å gi kandidatene en tverrfaglig forståelse av hvordan miljø kan påvirke helse. Første del av emnet skal gi en innføring i ulike miljøforhold slik at kandidatene får tilstrekkelig miljøfaglig kunnskap til å sette seg inn i problemstillinger som omhandler miljø og helse. Hoveddelen av emnet vil bestå av en vinkling og fordypning som er tilpasset den enkelte kandidats tidligere utdannelse og tema for doktoravhandlingen. Denne delen av emnet vil fungere som et selvstudium, med noe veiledning, essayskriving og presentasjon for andre emnedeltakere. Helseproblematikk knyttes her opp mot emner som: vannforurensning helseeffekter av klimaendringer matbårne bakterier inneklima Individ, livsstil og helse (20 stp) Denne modulen vil ta opp til drøfting hva som fremmer eller hemmer individet i å oppnå helse. Fokuset rettes mot barn, unge, voksne og eldre innenfor ulike arenaer og institusjoner som eksempelvis familie, barnehage, skole, sykehus, sykehjem. Det legges vekt på indre og ytre faktorer som betinger den enkeltes helsetilstand og hvordan livsstils sykdommer kan forstås og forklares. Noen helseforhold er biologisk betinget, mens andre er miljømessig bestemt. Forhold som fysisk miljø, samfunn, institusjon og familie vil være viktig for å forstå menneskets totale helse og livssituasjon. Analyser av tiltak på ulike nivå, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, vil utgjøre en sentral del av modulen. Sosial ulikhet i helse vil i den sammenheng være et viktig perspektiv. Mulighetene til å påvirke individets helse er mange, og modulen vil belyse helseproblematikk på ulike nivå, som: Individuelle livsfaktorer Sosiale nettverk Leve- og arbeidskår Kjønn og helse 18

19 Sosio-økonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser for individets helse Helse, makt og politikk (20 stp) Emnet skal gi en fordypning i teorier som problematisere det offentliges helsepolitikk. Med utgangspunkt i et maktperspektiv vil vi i emnet analysere hvilke offentlige tiltak og strategier som tas i bruk for forbedre befolkningens helse. Emnet vil undersøke hvordan det offentlige tematiserer (definerer, klassifiserer osv.) helse, hvor beslutningstakere henter kunnskapen sin fra og om dagens tiltakskjede innenfor helsetematikker avviker fra tidligere tiders helsespolitikk. Analysen av helsepolitikken har til hensikt å si noe om relasjonene mellom kunnskap, makt og forvaltning, og vil spesielt legge vekt på forbindelsen mellom opplysning og kontroll. Følgende problemstillinger vil stå sentralt i dette fordypningsemne: Hva er makt? Biomakt, før og nå. Medikaliseringstesen. Symbolmakt. Eksperten, folket og det offentlige. Empowerment Helse, smerte og nytelse. 8 Rekruttering I diskusjonen om rekruttering til en framtidig doktorgrad i helsefremmende arbeid er det i første rekke tre forhold som utredningsgruppen har diskutert. For det første spør vi etter mulige kandidater nasjonalt og internasjonalt (8.1). For det andre diskuterer vi hvordan HiTs egne mastergradsstudier danner en faglig basis for videre studier innenfor helsefremmende arbeid (8.2). Det finnes ingen spesifikke doktorgradsstudium i Norge innenfor helsefremmende arbeid. Ved alle universitetene kan man ta doktorgrader innenfor området folkehelse. Felles for de fleste av dem er at de er svært spesialiserte og i liten grad tverrfaglig. Et unntak er HEMIL-senteret som er knyttet opp mot det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, og som tilbyr tverrfaglig forskerutdanning i helsefremmende- og forebyggende arbeid. Det er det sterkeste forskningsmiljø i Norge innen forebyggende helsearbeid og markerer seg også godt internasjonalt. Også NTNU tilbyr en Ph.d. i helsevitenskap hvor flere fagområder er representert. 8.1 Potensielle doktorander I 2007 var det 1030 doktorgradsdisputaser i Norge 6. Det er 125 flere enn i 2006 og 175 flere enn i På landsbasis skjer det med andre ord en ganske sterk økning i doktorgrader. Oversikten tidligere i rapporten viser at det er en rekke nasjonale føringer som gir grunn til å tro at forskningsprogram innen helsefremmende arbeid vil styrkes, hvilket igjen vil kunne innebære en økning i antall forskningsstipendiater innenfor fagområde. Bare fra høgskolens egne masterstudenter er det et stort rekrutteringspotensial til en doktorgrad i helsefremmende arbeid: Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge har 29 registrerte studenter høsten Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv har 62 studenter 6 Tallene er hentet fra doktorgradsregisteret til NIFU-STEP, 19

20 Master i natur, helse og miljøvern har til sammen 39 studenter. I regionen rundt oss finnes det også mange masterstudium som vil kunne kvalifisere for opptak. Høgskolen i Vestfold en master i helsefremmende arbeid som det høsten 2008 var registrert 116 studenter på. Høgskolen i Buskerud har en master i klinisk helsearbeid med 168 registrerte studenter. Høgskolen i Oslo har 23 studenter på masterstudium i biomedisin og 40 studenter på masterstudium i rehabilitering. Norges Idrettshøgskole har 150 studenter på sin master i idrettsvitenskap. Universitetet i Agder har en master i idrettsvitenskap med 29 registrerte studenter og planlegger en master i folkehelse. I tillegg er det ikke urimelig å anta at det kan rekrutteres studenter fra det mangfoldet av mastergradsstudium som finnes andre universiteter. Noen av disse vil kunne ønske å fordype seg innenfor fagområder som HiT er spesielt sterke innenfor, for eksempel friluftslivets betydning for helsefremmende arbeid. Siden en av fordypningsmodulene i doktorgraden vil være på engelsk, kan en også tenke seg at det er mulig å rekruttere stipendiater fra utlandet. De siste utlyste stipendstillingen fra HiT viser at det er stor pågang av utenlandske søkere. Dette kan igjen bidra til å etablere faglig nettverk med utenlandske institusjoner. I tillegg vil kandidater fra ulike forskningsmiljø innenfor helsesektoren og andre forskningsstiftelser kunne ønske å ta doktorgrad på HiT på grunnlag av vår tverrfaglige profil og/eller at vi har en spisskompetanse de ønsker i forbindelse med sin doktorgradsarbeide. Regionalt senter for omsorgsforskning skal også etter hvert knytte til seg doktorgradsstipendiater. Helsefag Sosialfag Kosthold Psykologi Ernæring Pedagogikk Fagområder med rekrutteringspotensial Medisin Idrett Sosiologi Miljøfag Forvaltning Friluftsliv Naturfag Figur 3. Et doktorgradsprogram innen helsefremmende arbeid vil kunne rekruttere fra et bredt fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt i tillegg til HiT`s egne masterstudenter. 20

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: John Erik Larsen 2006/1393 SØKNAD OM AKKREDITERING AV DOKTORGRADSSTUDIUM I GASS- OG ENERGISYSTEMER Saken i korte

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Innspill til handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. 1. Forhold/temaområder som ikke er synliggjort i det foreliggende dokumentet

Innspill til handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. 1. Forhold/temaområder som ikke er synliggjort i det foreliggende dokumentet Innspill til handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Ref i Helse- og omsorgsdep: 200600170/ES En handlingsplan vil kunne gi et godt grunnlag for en samlet strategi for å styrke kosthold

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret. Møtebok. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07

Høgskolen i Telemark Styret. Møtebok. Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07 Møtebok Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale 35 57 50 35 Anita.Dale@hit.no 2007/1 19.10.07 Møtenummer : 6/2007 Møtedag/-dato : Møtetid : Kl. 10.00 15.00 Møtested/-rom

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Samarbeid mellom UMB og HiO

Samarbeid mellom UMB og HiO Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø helse og livskvalitet Samarbeid mellom UMB og HiO UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 : UMBs visjon UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid Lena Forgaard Prosjektutvikler for forskning helse/velferd Universitetet i Stavanger uis.no HELSEVEL 14. oktober 200 millioner Paradgimeskifte innen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Studieplan Folkehelse

Studieplan Folkehelse Studieplan Ernæring, livsstil og fysisk aktivitet 15 + 15 studiepoeng Høgskolen i Finnmark Innledning Det er et økende behov for kunnskap og kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid. Store grupper

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole

Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

1. Rektor tildeler følgende stipend for doktorgradskvalifisering 2007:

1. Rektor tildeler følgende stipend for doktorgradskvalifisering 2007: Høgskolen i Telemark Møtedato: 21.06.07 Saksnummer: Saksbehandler: Anita Dale REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 85/01 "Statsbudsjettet 2007 kap. 281 post 01 Tilskudd til pilotprosjektet Skolebasert lærerutdanning."

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2010 2014 Samhandling i praksis Innhold 1. Innledning.... 3 2. Visjon og mandat. 4 3. Strategiske satsingsområder...... 4 3.1. Kunnskapsutvikling og faglig profil.. 4 3.1.1 Satsing på eksisterende

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer