Gjennomgang av Asker og Bærum kommunes håndtering av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp

Transkript

1 Bærum kommune Gjennomgang av Asker og Bærum kommunes håndtering av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp «En legevakt for alle, men ikke for alt» - tydeligere ansvarsfordeling mellom Asker og Bærum legevakt og fastlegetjenesten Vedlegg til rapport 25. januar 2017

2 Vedlegg Vedlegg 1 Nåsituasjonsbeskrivelse legevakten Vedlegg 2 Nåsituasjonsbeskrivelse fastlegetjenesten Vedlegg 3 Brukerundersøkelsen på legevakten Vedlegg 4a Innbyggerundersøkelsen Vedlegg 4b Resultater innbyggerundersøkelsen Vedlegg 5 Sammenlikning av legevakten med andre legevakter Vedlegg 6 Beregninger av besparelser og demografiendringer

3 Vedlegg 1 Nåsituasjonsbeskrivelse Asker og Bærum legevakt

4 Legevakten Innhold 1 INNLEDNING ASKER OG BÆRUM LEGEVAKT ORGANISERING Ledelse og styring Bygningsmessige forhold Manchester Triage System - verktøy for å kategorisere hastegrad Fagsystemer Bemanning og kompetanse Hvilke leger jobber på Legevakten Økonomi for Legevakten Fordeling av kostnader på kommunene Kvalitetsarbeid Telefonkonsultasjoner ved Legevakten Legevaktbilen Viktige samarbeidspartnere PASIENTFLYT LEGEVAKTEN 17 3

5 Legevakten 1 Innledning Alle kommuner skal ha en legevakt hele døgnet for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp (akuttmedisin). Kommunens ansvar for organisering og tilrettelegging av øyeblikkelig hjelp-tjeneste, inklusive legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste, går fram av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd punkt 3 og 3-5. Fastlegen skal sørge for øyeblikkelig hjelp-tilbud til sine listeinnbyggere i kontortiden. Kommunen skal sørge for nok kapasitet i fastlegetjenesten til at tilreisende, pendlere, studenter mfl., som har fastlege i en annen kommune, kan konsultere en tilgjengelig fastlege i kommunen. Kommunen er ansvarlig for at det er nok kapasitet i allmennlegetjenesten (fastlege- og legevakttjeneste) ved behov for øyeblikkelig hjelp for innbyggere som har valgt å stå utenfor fastlegeordningen, utenlandske turister mfl. Ved behov for øyeblikkelig hjelp utenom legekontorenes åpningstid, kan innbyggeren oppsøke legevakten i kommunen/samarbeidende kommuner eller ringe kommunens legevaktnummer. Alle legekontor plikter å opplyse om hvor man kan henvende seg dersom legekontoret er stengt. Legevakten skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om tiltak er nødvendig umiddelbart eller om behandling kan avventes til neste dag slik at vedkommende kan oppsøke fastlege. 1.1 Asker og Bærum legevakt Avtale om vertskommunesamarbeid om kommunal legevakt mellom Asker og Bærum kommuner ble inngått 1. januar Bærum kommune er vertskommune for felles legevakttjeneste. Tjenesten er regulert i akuttmedisinforskriften av 20. mars Kommunens ansvar for legevaktsordning er regulert i forskriftens 6. Paragrafen lyder: Legevaktordningen skal blant annet a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege og eventuelt spesialisthelsetjeneste c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevakten er et døgndekkende legetilbud for Asker og Bærums befolkning, rundt innbyggere, ved akutt sykdom eller skade når fastlegekontoret ikke kan benyttes. Legevakten holder til på Bærum sykehus. Ved behov for legehjelp skal man som hovedregel henvende seg til egen fastlege innenfor legens kontortid. Dersom fastlegen ikke er tilgjengelig, eller ikke kan yte nødvendig hjelp, kan Legevakten kontaktes på telefon eller ved oppmøte. I 2016 var det omlag fremmøtte konsultasjoner på Legevakten. Antallet konsultasjoner har vært stabil de siste årene, til tross for befolkningsvekst. Serviceerklæring Legevakten Serviceerklæringen for Asker og Bærum legevakt lyder: «Pasienter som kommer til Asker og Bærum legevakt, skal ha opplevelsen av å bli tatt på alvor, bli møtt med respekt og få riktig 5

6 R9598 behandling. De ansatte på Legevakten gir hverandre konstruktiv og gode tilbakemeldinger og er med på å gi hverandre en god arbeidshverdag.». 1.2 Organisering Asker og Bærum legevakt er et vertskommunesamarbeid mellom Asker og Bærum kommune. Bærum kommune er vertskommune og har hovedansvaret for organisering og drift. Asker kommune er samarbeidskommune og gir en økonomisk kompensasjon til Bærum kommune, basert på regnskap for Legevaktens driftskostnader og antall innbyggere i de to kommunene. Legevakten har egen legevaktbil som benyttes i tillegg til legekonsultasjoner i Legevaktens lokaler ved Bærum sykehus. Legevakten ledes av en daglig leder som har en stab med legevaktoverlege, fagutviklingssykepleier, personalkonsulent og økonomikonsulent. Legevakten utgjør rundt 32 årsverk samlet sett. Fra 2016 ble Overgrepsmottaket i kommunene lokalisert på Legevakten overført til Spesialisthelsetjenesten 1. Legevakten drifter fortsatt Overgrepsmottaket, men ansvaret ligger hos Spesialisthelsetjenesten Ledelse og styring Organisatorisk er Legevakten lagt under Sektor for Helse og i avdeling for helsetjenester i Bærum kommune. Asker og Bærum legevakt ledes av en daglig leder med ansvar for fag, personal og økonomi. Legevakten har i tillegg en legevaktoverlege i 80 % stilling som innehar det medisinskfaglige ansvaret på Legevakten Bygningsmessige forhold Legevakten er lokalisert på Bærum sykehus. Legevakten leier lokaler av sykehuset og er lokalisert i samme fløy som Akuttmottaket for sykehuset. Akuttmottaket har ikke egen bemannet ekspedisjon, men benytter eget callingssystem. Venterommene for Legevakten og Akuttmottaket er atskilt fra hverandre. Legevakten opplyser at de får flere henvendelser som omhandler Akuttmottaket, da pasientene ikke klarer å finne frem selv. Legevaktens administrasjonsfløy er plassert på baksiden av Akuttmottaket og ferdsel til og fra disse kontorene, må gå gjennom Akuttmottakets arealer. Det hadde vært ønskelig fra Legevaktens side at administrasjonen var plassert sammen med klinikken. Lokalene til Legevakten rommer som følger: 4 kontorer og 1 møterom i administrasjonen 4 enkeltmannsrom/undersøkelsesrom og 1 seksmannsrom/undersøkelsesrom 1 telefonsentral med to operatørplasser 1 vaktrom 1 skyllerom 1 kjøkken for ansatte 1 laboratorierom pasienttoalett og 1 personaltoalett 1 Stortingsmelding nr. 15 6

7 Legevakten 1 hovedventerom 1 indre ventenisje 1 legebilrom 4 legekontorer Lager Bad med eget toalettrom Lintøyrom Medisinrom Frontrom mottak av pasienter med 2 operatørplasser Samlokaliseringen av Legevakten, Akuttmottak og Ambulansetjenesten beskrives å medføre noe enklere samhandling. Dette er nevnt som krav i den nye akuttmedisinforskriften 2. Lokaliseringen på sykehuset beskrives også å lette overføring og pasientflyt for pasienter som er i behov av sykehusinnleggelse, røntgen mv. Lokaliseringen på sykehuset beskrives i tillegg å gi økt mulighet for samhandling med fagteam, som for eksempel stansteamet, enn man ville hatt dersom Legevakten var lokalisert utenfor sykehuset. Samlokaliseringen med sykehuset beskrives også å by på noen utfordringer. En utfordring som trekkes frem er at Legevakten mister sitt allmennmedisinske preg og at pasientene får urealistiske forventninger om hva Legevakten kan gjøre. Pasientene tror at de er på sykehuset og at legene har tilgang til journal for sykehuset. De tror også at Legevakten kan gjøre flere prosedyrer enn de kan. Samlokaliseringen med Akuttmottaket gjør at sykepleierne i front på Legevakten får en del henvendelser som skulle vært håndtert av Akuttmottaket. Lokalisering av Legevakten nærmest parkeringsplassen gjør at flere benytter inngangen her til sykehuset. På tross av skilting, henvender mange seg til sykepleierne i front hos Legevakten for å be om retningsbeskrivelser, registrere seg for timer eller stille spørsmål om pasienter som er innlagt på sykehuset. Plassbegrensninger i Legevakten beskrives å være knyttet til legekontor, areal til telefonsentraler og til venterom for pasienter. Lokalet beskrives å begrense mulighet for videre vekst (økt pasientvolum eller flere telefonsentraler) uten større ombygginger. Det er også for lite møterom, noe som gjør at Legevakten må låne møterom av Akuttmottaket og er avhengige av at dette er ledig. Det er mangel på kontorplasser og fagutviklingssykepleier sitter på plass lånt av Akuttmottaket Manchester Triage System - verktøy for å kategorisere hastegrad Asker og Bærum legevakt har flere års erfaring i å benytte Manchester Triage System for å vurdere pasienter etter hastegrad. Triageringen ble innført i 2008 og oppgradert til ny versjon i Triagering er ikke et verktøy for å begrense pasienters tilgang til Legevakten, men benyttes for å sikre at ressurser styres mot riktig hastekasus. Målet med triageringen er å kvalitetssikre pasientvurdering, styre ressurser og gi enhetlig oversikt til leger basert på metodikk. Det skal også gi bedre informasjon til pasient og pårørende. Pasientene vurderes og kategoriseres etter fargekodene rød, oransje, gul, grønn og blå, jf. tabellen under. 2 FOR , Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 4 7

8 R9598 Tabell 1 Triangeringssystem Kategori Rød Oransje Gul Grønn Blå Beskrivelse Livstruende. Ingen ventetid. Haster veldig. Pasienten bør raskt ses av lege. Haster. Pasienten er syk, men utenfor livsfare. Vanlig prioritet. Pasienten er syk, men trenger ikke medisinsk hjelp umiddelbart. Haster ikke. Pasienten kan få råd fra sykepleier eller reise hjem. Rutine for viderehenvisning av pasienter til fastlege Representanter for begge kommunene og Legevaktens organisasjon understreker at det skal være respekt for individuelle oppfatninger av sykdom og skade. En pasients synspunkt på hastegrad trenger ikke nødvendigvis å være sammenfallende med en leges syn på hastegrad, men like fullt er det pasientens opplevde behov for legehjelp som må møtes. Pasienter som møter opp på nattvakten, mellom kl og og som ikke er vurdert til å ha medisinsk hastegrad, blir henvist til å oppsøke fastlegen neste dag eller møte på Legevakten igjen om morgenen. Pasientene får utdelt et skriv med informasjon. I prosedyrene for Legevakten står dette om å viderehenvise pasienter: Pasienter triagert til grønn og blå, får i tidsrommet kl til kl skriftlig pasientinformasjon ("Pasientinformasjon - mottak om natten") og tilbud om legekonsultasjon på Legevakten etter kl Alternativt kan pasientene oppsøke fastlegen sin. Pasientene får skriftlig og muntlig informasjon om å kontakte Legevakten på nytt ved forverring av symptomene eller debut av nye symptomer. Ved tvil kontaktes vakthavende legevaktslege. I tillegg til pasienter som blir henvist til fastlege eller til å møte opp på Legevakten neste dag, er det noen som reiser hjem av egen vilje uten å få behandling. I uke 47 og 48 var det 23 pasienter som forlot Legevakten på eget ansvar. Av disse var 14 grønne, 8 gule og 1 oransje. Pasientene får da et eget skjema å fylle ut for utskriving og oppfattes da som samtykkekompetent og skrives seg ut mot Legevaktens anbefaling Fagsystemer Legevakten bruker pr. i dag Winmed 2.8 som fagsystem, men er i anskaffelsesprosess for ny elektronisk pasient journal (EPJ) og har besluttet å anskaffe System X. Winmed 2.8 er et eldre system som blant annet beskrives å ha svært mangelfulle rapportmuligheter. I tillegg beskrives det som vanskelig å få styringsdata ut av systemet, blant annet grunnet mangelfull datakvalitet da systemet ikke er designet for å kunne benytte data til rapporter. Winmed 2.8 har heller ikke mulighet for å sende epikriser elektronisk. Dette har medført at utsendelse av epikriser til fastlegene har vært svært tilfeldig. Elektronisk oversendelse av epikrise beskrives å være mulig i nytt EPJ-system 3. 3 Elektronisk epikrise avhenger av at kommunen har koblet opp alle fastlegekontorene til meldingssystemet til fagsystemet på legevakt via kommunens meldingssystem. Legekontor i andre kommuner med erfaringsmessig mange pasienter på Legevakten, bør også vurderes oppkoblet 8

9 Legevakten Dagens fagsystem er lite egnet til å hente ut data knyttet til statistikk og resultater Bemanning og kompetanse Asker og Bærum legevakt er bemannet av faste ansatte leger på dagtid i hverdagene og fastleger og andre leger om kvelden, natten og i helger. Det er totalt 41,5 årsverk i bemanningsplanen og av disse er det 31,1 årsverk som er i turnus. Av disse årsverkene er 3,2 årsverk sykepleier til legevaktbilen, med 4 sykepleiere i 80 % stilling. To av legevaktbil-sykepleierne jobber i tillegg 20 % inne på Legevakten. Årsverk i turnusen for januar mars 2017 er 29,19, dvs. at årsverk som er besatt i perioden er 29,19. Pasienter på Legevakten vurderes å ha komplekse medisinske behov og er dermed organisert med høyere kompetanse i mottaket av pasienter enn et fastlegekontor vil være. Tabell 2 Fast ansatt personell på Legevakten Kompetanse Årsverk Leder legevakt 1 Fagutviklingssykepleier Legevaktoverlege 0,8 Lege på dagtid 3,7 Sykepleiere 31, 1 Turnusleger 0,9 Merkantil/personalkonsulenter/ regnskap Medisinskfaglig ansvarlig overgrepsmottak 1 2,8 0,2 Renhold 0 Sum årsverk 41,5 I følge årsrapporten til Legevakten for 2015 er det god rekruttering og ingen problemer med å dekke vakter i turnusene for leger. Når det gjelder rekruttering av sykepleiere beskrives dette å være noe mer utfordrende. Utfordringen er knyttet til rekruttering av erfarne sykepleiere. I tillegg til de fast ansatte legene er det turnuslege tilsvarende 80 % stilling ved Legevakten. Tabellen under har vi satt opp legekapasiteten ved Legevakten fordelt på ulike tider av døgnet, uken gjennom. Dette må avgjøres i forhold til en avveining om å sende epikrise manuelt, gi journalnotatet til pasienten i hånden for medbringelse til egen fastlege eller å velge å ikke sende epikrise 4 Beskrivelser fra ansatte, i tillegg til erfaringer fra Agenda Kaupang på forsøk på å ta ut data til bruk i undersøkelsen gjennomført

10 R9598 Tabell 3 Bemanning av leger på Legevakten Vakt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Dag på legevakt kl Dag-beredskap, kl Dag legevaktbil Dag på legevakt kl ** ** Turnusleger dag kl Kveld kl ** Kveld legevaktbil Natt kl ** 2** * 2* 2* 2* 2* 2* 2* *= på natt er det to leger frem til kl Etter dette er en lege på vakt og en lege er i beredskap og kan dra hjem. ** På helge er det 8 forskjellige vakter og kombinasjoner av disse som gås av legene. Legen kommer før på helg. I helgene mellom kl og kl er det 4 leger på vakt inne på Legevakten. Når det er 4 leger inne er alle kontorer ved Legevakten benyttet. Følgende vakter benyttes av selvstendig næringsdrivende leger lørdag og søndag: 1 x x x x x På helligdager er det en vakt som går fra kl På dagtid ukedager er det fast ansatte dagleger som jobber på Legevakten. Vaktene er lagt opp slik at de tre legene har en A-vakt, B-vakt og legevaktbil-vakt. A-legen har innevakt fra kl til kl B-legens vakt strekker seg fra kl , men denne legen er i beredskap fra kl Lege på legebilens vakt starter kl og varer til kl , også denne legen er i beredskap fra kl To av legene på Legevakten har også stillinger som overlege på AMK og overlege på Ambulansene. Dette er en kompetanse som beskrives å være svært verdifull for Legevakten og det sikrer også godt samarbeid med AMK og Ambulansene. I tabellen under har vi satt opp sykepleiekapasiteten ved Legevakten, fordelt på ulike tider av døgnet, uken gjennom. 10

11 Legevakten Tabell 4 Bemanning av sykepleiere på Legevakten Vakt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Dag kl Dag: legevaktbil Mellomvakt kl Kveld kl Kveld legevaktbil Mellomvakt ettermiddag/kveld kl Natt kl Sykefravær Sykefraværet ved Legevakten pr. desember 2016 lå på 7,4 % og hovedvekten av fraværet er knyttet til korttidsfravær. I 2015 var det totale sykefraværet 5,3 % Hvilke leger jobber på Legevakten På dagtid er det fast ansatte dagleger som jobber på Legevakten. På kvelden og natt er det selvstendig næringsdrivende leger som betjener Legevakten. Kommunene har ikke noe arbeidsgiveransvar for disse legene. I tillegg til de fast ansatte legene er det turnuslege i 80 % stilling. Fastleger i Asker og Bærum har til gått 193 av 2881 vakter, noe som utgjør 6,7 % av alle vaktene. Bærumslegene deltar i størst grad i Legevakten, mens Askerlegene går mindre enn 1 % av alle vakter. Det er i hovedsak fastleger som trenger vakter for å få godkjenning som allmennlege som har gått vakter 5. Godkjenning som allmennlege er ikke en spesialistgodkjenning som lege i allmennmedisin, men en godkjenning for å få lov til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon. Tabell 5 Oversikt over antall og andel vakter gått av fastleger i 2015 og pr. 1/ pr. 1/11 Kommune Antall vakter Andel vakter Antall vakter Andel vakter Asker 41 1,18 % 26 0,90 % Bærum 138 3,96 % 167 5,80 % Totalt antall vakter Alle leger som ønsker vakter på Legevakten må søke om å få en turnus der. Det sendes ut et brev til alle nye fastleger om mulighet til å søke om dette. I informasjonsbrevet inngår det noen må-krav for å kunne jobbe på Legevakten og noen bør-krav. Dette omfatter prosedyrer, bruk av utstyr osv. Fastleger som skal gå legevakt må gjennomføre 3 opplæringsvakter. Disse vaktene får de ikke økonomisk kompensasjon for. En turnus består av 9 10 vakter i løpet av et kalenderår. 5 Det er krav om 40 vakter i legevakten for å bli godkjent som allmennlege med rett til refusjon 11

12 R9598 Fastlegen som tar vakter på Legevakten ansees som selvstendig næringsdrivende i denne perioden og får sin inntekt fra pasientens egenandeler og gjennom refusjoner fra HELFO Økonomi for Legevakten Regnskapet for Legevakten for 2015 viser totale brutto driftsutgifter på kr. 57,8 mill. kr årlig og netto driftsutgifter på 29,8 mill. kr. Den største utgiftsposten er lønn og sosiale utgifter. Budsjettrammen for 2017 er brutto driftsutgifter på 56,7 mill. kr og netto driftsutgifter på 28,5 mill. kr. Prognosen for 2016 er en netto driftsutgift på 30,3 mill. kr etter driftstilskudd fra Asker på 16 mill. kr. På dag- og natterstid tilfaller inntekter fra pasientenes egenandeler og refusjoner fra HELFO til kommunen. På kveldstid og i helger er egenandelen og refusjonen inntekt til legen som er selvstendig næringsdrivende. Om natten benyttes timelønnede avtaler. Regnskap og budsjett I tabellen under er detaljer knyttet til Legevaktens budsjett og regnskap for gjengitt. Endelig regnskap for 2016 forelå ikke ved undersøkelsestidspunkt. Tabell 6 Regnskap og budsjett Legevakten Budsjett Budsjett 2017 Budsjett Regnskap pr VEO Regnskap VEO Ramme Beskrivelse oktober Fast lønn generell Vikar Ekstrahjelp Overtid Annen lønn * Relasjonskostnader lønn Sum lønn Vikartjenester Lønnskostnader totalt Kjøp av varer/tj. til egen pr Kjøp av varer/ tj. til egen pr Kjøp av tj. som erst.komm.pr Overføringer Driftskostnader Brutto driftsutgifter Salgsinntekter Overf. med krav til motytelse Overf. uten krav til motytelse Driftsinntekter Netto driftsutgifter Tabellen viser at Legevakten hadde et merforbruk i Årsaker til avvik i 2015 er både overforbruk på lønnskostnader med 0,5 mill. kr og driftskostnader på 0,2 mill. kr, mens merinntekter på 0,3 mill. kr reduserer det totale merforbruket. Prognosen for 2016 viser et merforbruk på 1,6 mill. kr i forhold til budsjett. Variabel lønn og utgifter til kjøp av vikarer/konsulentbruk utgjør hovedparten av merforbruket. Merforbruket minkes av merinntekter fra brukerbetaling og refusjoner fra HELFO og merinntekter i refusjoner fra Staten. Andel variabel lønn av total lønn Andelen variabel lønn målt i forhold til total utbetalt lønn er på 14 %, noe som er omtrent på nivå med for eksempel Kristiansand. Overtid utgjør 5,3 % av totalt utbetalt lønn, noe som er høyere enn for eksempel Kristiansand hvor denne andelen utgjorde 3,7 %. 12

13 Legevakten Egenandeler fra pasientene og refusjon fra HELFO I 2015 var det konsultasjoner totalt på Legevakten og av disse gav konsultasjoner inntekter til Legevakten. De resterende var konsultasjoner der selvstendig næringsdrivende lege fikk inntekten Fordeling av kostnader på kommunene Kostnadene fordeler seg etter innbyggertall pr. 1.1 i budsjettåret. Folketallet for Bærum var på ifølge SSB, mens det for Asker var Fordelingsnøkkelen er således omtrent 1/3 av kostnadene til Asker og 2/3 til Bærum Kvalitetsarbeid Kommuneoverlegens rolle som medisinskfaglig ansvarlig i kommunen utøves ved at representant for kommuneoverlegene i Bærum deltar i Legevaktens fag- og kvalitetsmøter. Kommuneoverlegene i de to kommunene er med i kvalitetsutvalget for Legevakten, med møter to ganger pr. halvår. Klagesaksbehandling Klager deles i to kategorier, de som går på servicegraden og de som omhandler faglige forhold. Det oppgis å være svært få klager på Legevakten. Legevakten og Bærum kommune har utarbeidet system for klagesaksbehandling Telefonkonsultasjoner ved Legevakten Det besvares et høyt antall telefonanrop på Legevakten i løpet av ett år og på publikumslinjen ble det i 2016 besvart anrop. I forbindelse med Bærum kommunens egen evaluering av Legevakten i 2014 ble det besluttet igangsatt et tiltak med økt sykepleiekapasitet på telefon. Tiltaket medført økte bevilgninger til Legevakten, men ordningen har ikke kommet skikkelig i gang. Fra høsten 2016 er det gjennomført rekruttering som gjør at bemanningen på telefon stabilt skal kunne være 2 sykepleiere. 1. september 2015 ble det innført et nytt nasjonalt legevaktnummer i alle kommuner. Uansett hvor man er i landet kan man ringe og settes i kontakt med nærmeste legevakt er europeisk standard for legevakt og er allerede innført i Tyskland og Østerrike. Nummeret er gratis å ringe. Helseradio tilknyttet nødnett er plassert på Asker og Bærum legevakt. De aller fleste stedene i landet forventes det at pasienten ringer før de oppsøker Legevakten. I Asker og Bærum er det ikke noen slik uttalt forventning og det er tradisjon med oppmøte. På Asker og Bærum legevakt er det telefonbemanning som kan hjelpe pasientene med rådgivning før de velger å oppsøke Legevakten. Når pasientene tar kontakt på telefon må de være forberedt på spørsmål som: Navn, fødselsdato og personnummer på den henvendelsen gjelder Hva som er problemet symptomer Hvor lenge plagene har vart Medisiner, allergier eller kjente sykdommer Hvor pasienten oppholder seg Tall fra brukerundersøkelsen viser at det kun var 34,8 % av de som møtte opp på Legevakten som hadde ringt på forhånd. 13

14 R9598 Det er et nasjonalt krav om at 80 % av alle telefonkonsultasjoner ved Legevakten skal besvares i løpet av 2 minutter. Legevakten har 3 linjer inn, rød, gul og grønn. Pr. i dag er det en responstid på 80 % av telefonanropene på den grønne linjen, publikumslinjen som besvares innen i underkant av 7 minutter. 51 % av telefonanropene besvares innen 2 minutter. Heatdiagrammet i tabell 7 under viser hvor mange telefonkonsultasjoner, fordelt på ulike tider av døgnet, som har oversteget dette kravet. De lyseste feltene viser tider hvor responstiden har vært i tråd med kravet på 80 % besvart innen 2 minutter, mens jo mørkere blåfargen blir desto større har andel av anropene ventet mer enn 2 minutter. Andelen er indikert med prosent i parentesen i hver rute mens antallet er indikert med tallet i hver rute. Vi ser av heat-diagrammet at det på kveldstid og i helg er størst utfordringer med å oppnå responstidskravet. 14

15 Legevakten Tabell 7 Telefonkonsultasjoner som har oversteget 2 minutters ventetid Rutiner ved telefonhenvendelser Arbeidet som gjøres ved telefonhenvendelser er svært viktig. Ved telefonhenvendelser skal det gjennomgås en rutine med støtte i Manchester Triage System og det er derfor ikke raske telefonsamtaler det dreier seg om. Etter at personalia er sjekket ut, skal årsaken til henvendelsen sjekkes ut. Eksempelvis er det slik at hvis en pasient ringer inn med magesmerter, skal det stilles spørsmål for å bekrefte og avkrefte symptomer etter en fastlagt og omfattende sjekkliste. Støtteverktøyet er en telefontriagering og ender opp i anbefaling til pasienten om å oppsøke Legevakten raskt, innen kort tid, innen et døgn eller det ender opp med et telefonråd. Legevakten oppfordrer også til å ta kontakt med fastlege eller andre aktuelle samarbeidspartnere. Telefontriageringen tar 15

16 R9598 fra 2 til 5 minutter i gjennomsnitt. Noen ganger er det nødvendig å konsultere med lege i løpet av telefonsamtalen, noe som forlenger telefonsamtalens varighet. Telefonsentralen håndteres av inntil to sykepleiere som besvarer telefonene og betjener nødnettet. Sykepleierne sitter med tre skjermer, der den ene er telefonsentralen og nødnettet, en er pasientjournalsystemet og en er for oppslag i telefontriagering-støttesystemet. Telefonsentralen fungerer på følgende måte: Det er en grønn linje til publikum, en gul linje som benyttes av helsepersonell som for eksempel sykehjem og hjemmesykepleien og en rød linje som benyttes av AMK, politi, brannvesen osv. Når det ringes inn til telefonsentralen har rød linje førsteprioritet, gul linje andre prioritet og grønn linje siste prioritet. Dette innebærer at man ved anrop på rød linje setter pågående telefonsamtaler på vent for å besvare, gul linje besvares før grønn linje, men pågående samtaler settes ikke på vent. Årsaken til at anrop på gul linje ikke innebærer avbrudd av andre samtaler er at pasienten da er ivaretatt av helsepersonell. Samtalene på gul linje kan være av lengre varighet da det kan være aktuelt at helsepersonell på stedet gjør undersøkelser for blodtrykk, puls osv. og melder tilbake til telefonsykepleieren på Legevakten. Kapasitet på telefonsentralen beskrives pr. i dag å være begrenset av arealet i rommet som benyttes Legevaktbilen I tillegg til virksomheten inne i lokalene på Legevakten, er det en legevaktbil som kjører på hjemmebesøk. Legevaktbilen beskrives å være et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden i Asker og Bærum. Legevaktbilen startet opp etter tverrpolitisk enighet i både Asker og Bærum kommuner om at tilbudet om sykebesøk måtte bedres i påvente av økning i antall eldre med forflytningsvansker. En evaluering av tilbudet 6 måneder etter oppstart viste at formålet med unngåtte innleggelser og unngått bruk av ambulanse og politistøtte, var oppnådd. Prosjektet viser til en riktigere bruk av ressurser i den akuttmedisinske kjeden og at prosjektet er en suksess. Dette er oppfatninger som synes å holde etter 6 år i drift og som også legges merke til av andre. Legevaktbilen er omtalt i tidsskriftet Ambulanseforum i Legevaktbilen er bemannet på dag og kveld med en lege og en sykepleier. Legevaktbilen gjennomfører årlig rundt sykebesøk og det er i hovedsak eldre som er pasientene. Omtrent 30 % av sykebesøkene er relaterte til infeksjonsmedisinske problemstillinger og i overkant av 10 % omhandler psykiatriske problemstillinger. I overkant av 2/3 av de pasientene som fikk sykebesøk var 70 år eller eldre. Hjemmetjenesten og institusjoner var de som oftest henvendte seg med forespørsel om sykebesøk 6. Legevaktbilen er ikke registrert som utrykningskjøretøy, da dette stiller ytterligere krav til sykepleier i form av førerkortkrav. Samarbeidet med ambulansen beskrives å være god. Det finnes en GPS-tracker i legevaktbilen som gjør at legevaktbilen kan rykke ut til situasjoner i nærheten av der de er posisjonert raskere enn ambulansen. Informantene som har deltatt i undersøkelsen trekker frem legevaktbilen som et viktig bidrag i den akuttmedisinske kjeden. 6 Rapport Asker og Bærum legevakt

17 Legevakten Viktige samarbeidspartnere Akuttmedisinforskriftens formål er at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Legevakten må samarbeide med mange ulike kommunale og ikke-kommunale instanser for å sikre de forsvarlige og koordinerte tjenestene. Fastleger Ambulansen AMK, 113-sentralen Helseforetaket Politi Kriseteamet i de ulike kommunene Sykehjem Hjemmesykepleie KAD-plasser (kommunale akutte døgnplasser) Krisesenteret Helseavdelingen ved Ila Landsfengsel Kommunalt psykisk helsetilbud Barnevernsvakt Natthjemmet Vestre viken- somatisk og psykiatri 1.3 Pasientflyt Legevakten Pasientflyten på Legevakten er skissert i Agenda Kaupangs flytdiagram under. Innstrøm telefon A Innstrøm oppmøte B Telefonkonsultasjon sykepleier Henvist til fastlege, evt. vente å se an F E Telefon mottak (sykepleier) Registrering Vurdering Sortering G H C Mottak resepsjon (sykepleier) Registrering Vurdering Sortering I D Henvist til fastlege, evt. vente å se an Beredskap: Kontaktene A, B og C (Intern strøm) Konsultasjon ved sykepleier KONSULTASJON ELLER TELEFON- KONTAKT MED LEGE Mottak og sortering: 1. Ikke behov for strakstiltak - D og E 2. Behandling av sykepleier - F, G, H 3. Behandling av lege - I og J. J Innleggelse i sykehus eller overført til politi Figur 1 Pasientflyt legevakt- visuell fremstilling- Agenda Kaupang 17

18 Vedlegg 2 Nåsituasjonsbeskrivelse fastlegetjenesten i Asker og Bærum

19 Fastlegetjenesten Innhold 1 NÅSITUASJONSBESKRIVELSE FASTLEGETJENESTEN I ASKER OG BÆRUM FASTLEGETJENESTEN Fastlegeforskriften Fastlegetjenesten i Asker Fastlegetjenesten i Bærum KARTLEGGING AV FASTLEGENE Åpningstider og telefontider Responstid på telefon Årsverk hjelpepersonell pr. konsultasjonsdag Andel øyeblikkelig hjelp-tider satt av i løpet av uken Hvordan praktiseres tilbudet om øyeblikkelig hjelp-timer Fastlegekontorenes praksis ved sykebesøk Håndtering av øyeblikkelig hjelp-henvendelser på legekontoret Elektronisk tilgjengelighet på fastlegekontorene Tilgjengelighet i ferier Samarbeid med Legevakten om timebestilling neste dag 19 3

20 Fastlegetjenesten 1 Nåsituasjonsbeskrivelse fastlegetjenesten i Asker og Bærum 1.1 Fastlegetjenesten Fastlegeforskriften I følge fastlegeforskriften 7 er det kommunen som skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes. Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og 4-2. I forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, fremgår det bl.a. at det skal være oversikt over virksomhetens mål, organisering, ansvar og hvordan myndighet er fordelt og sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at erfaring utnyttes. Videre å utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer. Det kreves også systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen Fastlegetjenesten i Asker I Asker er det 45 fastlegehjemler som betjenes av tilsammen 49 fastleger 1 på 15 fastlegekontorer. På listene er det pr. november 2016, pasienter og det er en ledig kapasitet på plasser. To legekontor har fulle lister mens andre legekontor har god kapasitet til nye pasienter. Listelengden til fastlegene må ses i sammenheng med hvor mange dager fastlegene er tilstede i praksisen, så listelengden sier nødvendigvis ikke i seg selv noe om kapasiteten. Fastlegekontorene varierer i størrelse fra solopraksis (4 stk.) til kontorer med 7 leger. 10 av 15 fastlegekontorene har hjemmesider og det er mulig å bestille time enten på SMS eller via en e- portal på disse hjemmesidene. I følge Asker kommunes legemelding er ca. 70 % av fastlegene spesialister i allmennmedisin. Tabell 1 Informasjon om legekontor/fastleger i Asker Legekontor Antall fastlegehjemler Listelengde totalt Asker Legesenter Sentrumsklinikken Trekanten Legesenter Askerlegene Viken Legesenter Bleiker Legekontor Dr. Nilsens Legekontor Vettre Legekontor Det er fire fastleger som har deleliste med en annen fastlege, alle fra samme legekontor. Delelister benyttes for å trappe ned i arbeidstid. 5

21 R9598 Vollen Legekontor Maudbukta Legekontor Nesbru Legesenter 6 (4 delehjemler) Holmenlegene Borgen Legekontor Søndre Borgen Legesenter Heggedal Legekontor av Askers fastleger er over 60 år og av disse har 3 delelister. Over de neste 5 årene må det forventes at flere av fastlegene ønsker å påbegynne pensjon. Asker kommune har et kommunalt fastlegekontor med to kommunalt ansatte leger. Disse legene har en listelengde på 800 pasienter og har foreløpig god kapasitet. I Asker har omsorgsboligene for eldre tilknyttet en fastlege som tilbyr sykebesøk en dag i uken. I tillegg har vedkommende rundt % stilling for systemrettet arbeid ovenfor personalbasen i omsorgsboligene. Fastlegen som er knyttet opp til omsorgsboligene har også andre pasienter på sin liste. De fleste beboere i omsorgsboligen velger å skifte til denne fastlegen, men noen velger å beholde sin tidligere fastlege Fastlegetjenesten i Bærum I Bærum er det 102 fastlegehjemler som betjenes av 105 fastleger 2 fordelt på 34 fastlegekontorer. På listene er det pr. 7. november 2016, pasienter. Ledig kapasitet på listene utgjør plasser. Av de 34 kontorene er det 9 som ikke har kapasitet til flere pasienter på sine lister. Listelengdene varierer mellom fastlegene fra 400 pasienter til pasienter. Listelengden til fastlegene må ses i sammenheng med hvor mange dager de er tilstede i praksisen, så listelengden sier nødvendigvis ikke i seg selv noe om kapasiteten. Bærum har også et kommunalt fastlegekontor med 3 leger med listelengde på til sammen Kontoret har ledig kapasitet på 2 av 3 lister. Den ledige kapasiteten benyttes til andre kommunale oppgaver, så pr. januar 2017 beskrives kapasiteten som fullt utnyttet. Tabell 2 Informasjon om legekontor/fastleger i Bærum Legekontor Antall fastlegehjemler Listelengde totalt Bekkestua Fastlegekontor Bekkestualegene DA Brekke og Larsen Bryn Legesenter Bærum Helse og Friskliv Det er tre fastleger som har delelister i Bærum 6

22 Fastlegetjenesten Bærums Verk Legesenter Bærumsklinikken AS Dr. Saeeds Kontor Eikeliklinikken Eiksmarka Legekontor Fornebu Legesenter Gågaten Legesenter Helset Legesenter A/S Hosle Legekontor Humana Sandvika AS Høvik Legesenter DA InVivo Medisinske Senter AS Legekontoret i Eiksmarka senter Lommedalen Legekontor Lysakerfjorden Legesenter Løkketangen Legesenter Lønnås Legesenter Med. Vest Legesenter Medisinsk Senter Fornebu Rykkinn Legekontor, Smith/Aukrust Sandvika Legesenter Skui Legekontor Slependen Legesenter Snarøya Medisinske Senter Stabekk Legesenter Tanum Legekontor Vest Legekontor Vøyenenga Legekontor

23 R9598 Østerås Legekontor av Bærums 105 fastleger er over 60 år, så de neste 5 7 årene vil det være en stor utskiftning i fastlegekorpset. Folkehelsekontoret i Bærum melder om at det er lite henvendelser fra innbyggere som omhandler fastlegene. Det er i tillegg svært få klager til kommunen som gjelder fastleger. 1.2 Kartlegging av fastlegene Fastlegekartleggingen gikk over to uker, ukene 47 og 48 i Alle fastlegekontorer i Asker og Bærum fikk tilsendt et digitalt spørreskjema med spørsmål om åpningstider, telefontider, avsatte øyeblikkelig hjelp-timer og antall behandlede øyeblikkelig hjelp-pasienter. 70% av legekontorene sier at ukene er representative for året for øvrig. De som mener det ikke er det har vært utsatt for sykdom eller hatt ferieavvikling i uke 47 og 48. Noen kontorer melder også om at det har vært to stille uker med liten aktivitet Åpningstider og telefontider Tabellene under viser åpningstider for fastlegekontorene i Asker og Bærum. Åpningstider kan variere mellom ukedagene. I tabellen har vi tatt ut data knyttet til mandager. Tabell 3 Åpningstider på fastlegekontor i Asker Legekontor Åpningstid Lunsj fra Lunsj til Stengetid Askerlegene 08:00 11:45 12:45 15:00 Sentrumsklinikken 08:00 12:00 12:30 15:30 Holmenlegene 09:00 16:00 Trekanten Legesenter 08:00 11:30 12:15 17:00 Viken Legekontor 08:00 12:00 12:30 18:00 Frikk Nilsen 08:00 15:00 Søndre Borgen Legesenter 08:50 11:30 12:10 15:30 Vollen legekontor 08:00 11:30 12:30 15:00 Vettre Legekontor 08:30 11:30 12:00 15:30 Bleiker Legekontor 09:00 11:30 12:00 15:00 Nesbru Legesenter 08:15 12:30 13:00 15:00 Maudbukta Legekontor 08:30 15:00 Asker Legesenter 08:00 11:30 12:30 19:00 8

24 Fastlegetjenesten Tabell 4 Åpningstider på fastlegekontor i Bærum Åpningstid Lunsj fra Lunsj til Stengetid Bekkestua Fastlegekontor 08:00 11:30 12:00 15:00 Bekkestualegene DA 08:00 12:00 12:30 15:30 Brekke og Larsen 08:00 12:00 12:30 16:00 Bryn Legesenter 08:00 16:00 Bærum Helse og Friskliv 09:00 11:00 12:00 14:50 Bærums Verk Legesenter 08:00 11:30 12:15 16:00 Bærumsklinikken AS 08:15 11:45 12:20 15:45 Dr. Saeeds Kontor 09:00 15:00 Eikeliklinikken 08:00 12:00 12:30 15:00 Eiksmarka Legekontor 09:00 16:00 Fornebu Legesenter 08:00 16:00 Gågaten Legesenter 07:45 12:00 12:30 16:00 Helset Legesenter A/S 08:00 16:00 Hosle legekontor 08:30 16:00 Humana Sandvika AS 08:00 11:30 12:00 15:30 Høvik Legesenter DA 08:30 12:30 13:20 16:00 InVivo Medisinske Senter AS 08:00 11:45 12:30 15:00 Legekontoret i Eiksmarka senter Lommedalen Legekontor 08:15 11:30 12:00 15:30 Lysakerfjorden Legesenter 08:00 12:00 13:00 15:30 Løkketangen Fastlegekontor 09:00 11:00 12:30 15:00 Lønnås Legesenter 08:30 11:30 12:00 15:30 Med. Vest Legesenter 08:00 12:00 12:30 16:00 Medisinsk Senter Fornebu 08:00 11:30 12:00 15:30 Rykkinn legekontor, Smith/Aukrust 08:00 16:00 Sandvika Legesenter 08:00 16:00 Skui legekontor 08:00 12:30 13:00 15:30 Slependen Legesenter 08:00 12:00 12:45 15:30 Stabekk Legesenter 08:00 12:10 12:40 15:30 Tanum Legekontor 08:00 16:00 Vest Legekontor 08:00 12:00 12:30 16:00 Vøyenenga Legekontor 08:30 16:00 Østerås Legekontor 08:20 12:00 13:00 16:00 Åpningstidene for telefon i den visuelle fremstillingen i figurene under viser tid på dagen på en mandag i intervaller på 15 minutter med start kl og siste intervall fra til Oransje farge indikerer at telefonen er åpen og sort farge indikerer at telefonen er stengt. Oransje med sorte prikker viser ett legekontor hvor telefonen er stengt for andre henvendelser enn øyeblikkelig hjelp. Som vist på diagrammet under er to legekontorer i Asker, Viken Legekontor og Asker Legesenter, åpent lenger enn til på mandager. Figur 1 Åpningstider på telefon for legekontor i Asker Informasjon om åpningstider på telefon, på legekontorene i Bærum fremkommer i figuren under. 9

25 R9598 Figur 2 Åpningstider på telefon- legekontor i Bærum Responstid på telefon I følge fastlegeforskriften skal fastlegen ha et system for mottak av telefonhenvendelser som er innrettet slik at 80 % av alle telefonhenvendelser kan besvares innen to minutter. Alle de 49 fastlegekontorene i Asker og Bærum ble ringt opp som en del av undersøkelsen i Gjennomsnittlig responstid for de som svarte var 2 minutter og 21 sekunder. Variasjonen blant de som besvarte var fra umiddelbar respons etter ringetone til lengste ventetid på 15 minutter og 48 sekunder. Hos 8 av legekontorene fikk vi opptattsignal eller ble nedkoblet Årsverk hjelpepersonell pr. konsultasjonsdag Det varierer mellom legekontorene hvor mye hjelpepersonell de har tilgjengelig pr. konsultasjonsgrad. Det er i all hovedsak helsesekretærer som utgjør hjelpepersonellet, men noen kontorer har sykepleier eller bioingeniør ansatt. Gjennomsnittlig har legekontorene 0,2 årsverk ansatt pr. konsultasjonsdag. Dette innebærer ett ansatt hjelpepersonell pr. dag legen utfører konsultasjoner. 10

26 Fastlegetjenesten Figur 3 Årsverk hjelpepersonell pr. kurative dag på legekontoret Andel øyeblikkelig hjelp-tider satt av i løpet av uken I fastlegekartleggingen ba vi fastlegekontorene om å oppgi hvor mange øyeblikkelig hjelp-timer som er satt av pr. ukedag i de to ukene som kartleggingen foregikk. Vi ba også om å få oppgitt hvor mange øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner som ble gjennomført. Resultatene fra kartleggingen viser at det i både Asker og Bærum er satt av 30 % av alle konsultasjonstimer til øyeblikkelig hjelp. I Asker er timene jevnt fordelt utover uken, mens det i Bærum varierer mer pr. ukedag og det er færrest timer på fredag. Fastlegene i Asker og Bærum har gjennomsnittlig satt av 5,7 ø-hjelptimer pr. kurative dag 3. Det varierer mellom legekontorene og de med flest ø-hjelptimer har satt av 11 timer pr. kurative dag i uke 47 og 48. Det kontoret med færrest timer har satt av 1,5 time pr. kurative dag til øyeblikkelig hjelp Hvordan praktiseres tilbudet om øyeblikkelig hjelp-timer Fastlegene svarer i stor grad at alle som har behov for øyeblikkelig hjelp får time når de trenger det. I Bærum svarer 76 % at ikke alle får time samme dag etter ønske og 54 % i Asker svarer det samme. Når det gjelder timetildeling etter faglig vurdering, er det fastlegenes oppfatning at de tilbyr dette i over 9 av 10 tilfeller. Flere fastlegekontor kommenterer at de er liberale i tildelingen av øyeblikkelig hjelp-timer, selv når det ikke etter faglig vurdering er øyeblikkelig hjelp. Stor pågang av øyeblikkelig hjelp-pasienter løses ved å sette opp konsultasjoner «innimellom» andre pasienter eller at legen blir lenger på kontoret etter arbeidsdagens slutt. I figurene under presenteres data relatert til legekontorenes kapasitet på ø-hjelptimer samme dag eller dagen etter. 3 Med kurative dag mener vi dag når fastlegen er på kontoret og har pasienter. Når vi måler øyeblikkelig hjelptimer pr. kurative dag tar vi høyde for at enkelte fastleger ikke jobber hele stillinger og at fastleger kan velge å ha dager for kontorarbeid 11

27 R9598 Figur 4 Oversikt over leger som oppgir å ha tilbud om ø-hjelptimer samme dag Figur 5 Oversikt over leger som oppgir å ha tilbud om ø-hjelptimer neste dag Fastlegekontorenes praksis ved sykebesøk Svarene i fastlegekartleggingen viser at ca. 30 % av fastlegekontorene i Asker og 40 % i Bærum reiser regelmessig på akutte sykebesøk. 12

28 Fastlegetjenesten Figur 6 Andel leger som reiser på akutt sykebesøk eller besøk samme dag Fastlegene utdyper spørsmålet med akutte sykebesøk varierer mye i løpet av året og at det er variasjoner mellom de enkelte legers praksis. Ved akutt behov, reiser fastlegene oftest ut ved arbeidsdagens slutt. Det er som oftest planlagte sykebesøk som utføres og det nevnes at legevaktbilen er et alternativ når det er behov for laboratorieundersøkelser. To av kontorene svarer at de foretrekker at pasientene kommer til kontoret fordi de da får gjort bedre undersøkelser av pasientene. Figur 7 Legers praksis knyttet til planlagte sykebesøk 13

29 R Håndtering av øyeblikkelig hjelp-henvendelser på legekontoret På de aller fleste legekontorene håndteres øyeblikkelig hjelp-henvendelser av helsesekretær. På kontorer med færre leger, er det oftere at det er lege som vurderer øyeblikkelig hjelphenvendelsene. Flere legekontor poengterer at det er lav terskel for at helsesekretær konfererer lege og at dette gjøres hyppig. Figur 8 Håndtering av øyeblikkelig hjelp-henvendelser til legekontorene Figuren under viser at alle kontorer i Asker og 3/4 av kontorene i Bærum har muntlige prosedyrer for håndtering av øyeblikkelig hjelp-henvendelser. Under halvparten i Asker og under 1/3 av kontorene i Bærum har skriftlige prosedyrer for vurdering av øyeblikkelig hjelp. I kommentarfeltene viser flere fastlegekontorer til at det ikke vurderes som nødvendig med skriftlige prosedyrer da alle som henvender seg blir ivaretatt. 14

30 Fastlegetjenesten Figur 9 Hvilken prosedyre foreligger for håndtering av henvendelser knyttet til ø-hjelpstimer Figuren under viser at halvparten i Asker har et verktøy tilgjengelig for beslutningsstøtte og 60 % i Bærum har dette eller planlegger å innføre det. Igjen poengteres det i kommentarene at alle med behov for øyeblikkelig hjelp skal få dette og at det ikke forekommer noen siling. Figur 10 Andel legekontor som benytter et beslutningsverktøy for faglige vurderinger av henvendelser til legekontoret 15

31 R Elektronisk tilgjengelighet på fastlegekontorene I følge fastlegeforskriftens 21 skal fastlegekontorene ha mulighet for elektronisk timebestilling. Ikke alle fastlegekontorer i Asker og Bærum tilbyr dette 4. Et fåtall kontorer tilbyr elektronisk timebestilling både for vanlig timebestilling og for øyeblikkelig hjelp. Som det fremkommer i Figur 10 under, har de fleste av fastlegekontorene mulighet for elektronisk reseptbestilling. Omtrent halvparten i begge kommuner har innført eller planlegger å innføre elektronisk konsultasjon. Figur 11 Andel legekontor med mulighet for elektronisk timebestilling Figuren under viser fordelingen av legekontorer som har svart at de har mulighet for elektronisk timebestilling og som har åpnet for dette for henholdsvis elektive timer og øyeblikkelig hjelp-timer. 4 Med elektronisk timebestilling menes her for eksempel e-post, SMS og forsendelser via nettportaler. De samme krav til ventetid for time må gjelde uavhengig av hvordan forespørselen mottas. Fastlegen er ikke forpliktet i forskriften til å motta andre typer henvendelser enn timebestillinger elektronisk. 16

32 Fastlegetjenesten Figur 32 Andel leger med mulighet for elektronisk timebestilling- elektive timer og øyeblikkelig hjelp-timer Figuren under viser andel av leger med mulighet for elektronisk reseptbestilling. Figur 13 Andel leger med mulighet for elektronisk reseptbestilling 17

33 R9598 Figur 14 Andel leger med tilbud om elektronisk konsultasjon Tilgjengelighet i ferier Det er noe ulik praksis i hvordan legekontorene håndterer ferieavvikling og bemanning av høytider som f.eks. jul/påske. Diagrammet under viser hvordan dette håndteres. Figur 15 Legekontorenes håndtering av ferier/høytider 18

34 Fastlegetjenesten Samarbeid med Legevakten om timebestilling neste dag Legevakten har igangsatt et prosjekt med timebestilling hos fastlegene. På grunn av liten oppslutning blant fastlegene er prosjektet i praksis ikke i gang. Figuren under viser svar på spørsmålet om legene har mottatt informasjonen om prosjektet og vurdert det. Alle svarer at informasjonen ble mottatt. Svaralternativet at dette prosjektet var aktuelt for legekontoret var utelatt fra spørreundersøkelsen. I kommentarfeltet skriver flere fastlegekontorer at det kan være aktuelt, men at de venter på henvendelse fra Legevakten. Figur 16 Oversikt over legenes informasjon knyttet til Legevaktens mulighet for elektronisk timebestilling hos fastlegene 19

35 Vedlegg 3 Resultat fra brukerundersøkelse på Legevakten, gjennomført uke 47 og 48 i 2016

36 Brukerundersøkelse Innhold 1 BRUKERUNDERSØKELSEN PÅ LEGEVAKTEN RESPONDENTENE HVA SVARER PASIENTENE TRIAGERT SOM RØDE HVA SVARER PASIENTENE TRIAGERT SOM ORANSJE HVA SVARER PASIENTENE TRIAGERT SOM GULE HVA SVARER PASIENTENE TRIAGERT SOM BLÅ OG GRØNNE 16 3

37 Brukerundersøkelse 1 Brukerundersøkelsen på Legevakten Det er som har hatt konsultasjoner på legevakten i ukene 47 og 48. Av disse svarte 601 personer på brukerundersøkelsen hvorav 596 var komplette avleverte svar. Tabellen under viser antall konsultasjoner, antall besvarte for hver triageringskategori og svarprosent. Tabell 1 Svarprosent og deltakelse i brukerundersøkelsen 2016 Antall konsultasjoner Besvarte Andel besvart Blå % Grønn % Gul % Oransje % Rød % Vet ikke 38 Totalt % Informasjon om triangeringssystemet kan leses i vedlegget som omhandler nåsituasjonsbeskrivelsen av Asker og Bærum legevakt. 1.1 Respondentene Respondentene i undersøkelsen er fordelt på alder, omtrent som forventet ut fra alderssammensetningen i befolkningen i de to kommunene. Aldersgruppen over 80 år bruker i snitt Legevakten mer enn de yngre aldersgruppene, så det er rimelig å anta at disse er noe underrepresentert i brukerundersøkelsen. Figur 1 Respondentenes aldersfordeling Figuren under viser fordelingen av hvilken hastegrad de som har besvart undersøkelsen har fått oppgitt. 5

38 R9598 Figur 2 Fordeling av MTS-kategori for respondentene Hvor kommer de som besvarte undersøkelsen fra? I all hovedsak kommer respondentene i brukerundersøkelsen fra Asker og Bærum, men det er også noen innbyggere fra tilgrensende kommuner som har svart. Fordelingen mellom Asker og Bærum er nokså lik fordelingen av innbyggere i de to kommunene. Innbyggerne fra Asker og Bærum som besvarte undersøkelsen hadde i all hovedsak fastlege i Asker og Bærum, men 17 % har fastlege i en annen kommune. Figur 3 Respondentenes bostedskommune 1.2 Hva svarer pasientene triagert som røde Vi ser at svarprosenten blant de røde er 120 % og halvparten av spørreskjemaene er besvart av pårørende. Det er bare 5 røde i Legevaktens journalsystem fra samme periode, noe som må bety at en av respondentene har fylt ut feil. Av de røde har 4 av 6 oppsøkt Legevakten på dagtid, en på kveldstid og en på nattetid. Alle de 6 bor i Asker og Bærum og har fastlege i Asker (1) og Bærum (5). 3 av 6 ringte Legevakten før de kom. 6

39 Brukerundersøkelse 4 oppgir å ha blitt akutt syk utenom fastlegens åpningstid selv om 3 av dem oppsøkte Legevakten på dagtid og 2 av disse oppsto plagen for over 7 timer siden. 4 av 6 ville ha oppsøkt fastlegen sin neste dag dersom de visste at de hadde fått time. Ingen av de 6 har benyttet privat legetjeneste siste år. 1.3 Hva svarer pasientene triagert som oransje Det er 64 oransje som har svart på undersøkelsen. Pasienten selv har svart på 20 av skjemaene, legevakten på 29 av skjemaene, pårørende på 15 av skjemaene. Av de 64 pasientene bor 61 i Asker eller Bærum. Av de 64 er det 45 som oppgir at de har fastlege i Asker eller Bærum, 13 svarer nei og 5 gir ikke svar på spørsmålet. 24 av de 64 kom til Legevakten på dagtid. 24 av 64 (38 %) oppga at de ringte til Legevakten før de kom mens 36 oppga at de ikke ringte først. Figur 4 Aldersfordeling, oransje pasienter 7

40 R9598 Figur 5 Oversikt over når oransje pasienter oppsøkte legevakten Det er få av de oransje respondentene som kommer på nattestid og de som kommer nattestid kommer på ukedagene og ikke i helgen. Oransje er den kategorien pasienter med lavest svarprosent, så det kan hende at det har vært lav respons på brukerundersøkelsen for eksempel på natt for disse pasientene. Figur 6 Oversikt over når oransje pasienter oppsøkte legevakten, ukedager 51 av de 64 kom til legevakten i ukedagene og av disse var fordelingen på tidspunkt som vist i figuren over ganske jevnt spredt gjennom døgnet. 8

41 Brukerundersøkelse Figur 7 Oversikt over når oransje pasienter oppsøkte legevakten, helg Figuren over viser tidspunkt på døgnet de oransje som besvarte undersøkelsen kom til Legevakten. Vi kjenner ikke til fordelingen til alle de oransje som oppsøkte Legevakten. Hovedgrunnene til at de oransje oppsøkte Legevakten er at de ble akutt syke utenom fastlegens åpningstid eller fastlegekontoret var stengt. Det oppgis også at det er raskere å få hjelp på Legevakten og flere kom direkte med ambulanse. Plagene de oransje oppsøker Legevakten for har i over halvparten av tilfellene oppstått for enten under en time siden eller for 1 6 timer siden. Det er få som har hatt plagen mer enn ett døgn. Dette gjelder både for de som oppsøkte Legevakten på ukedager og i helgen. 9

42 R9598 Figur 8 Tidsrom for når plagene oppstod, fordelt på alle dager Figur 9 Tidsrom for når plagene oppstod, ukedager 10

43 Brukerundersøkelse Figur 10 Tidsrom for når plagene oppstod, helg 33 av 64 oransje ville oppsøkt fastlegen neste dag dersom de fikk time, 19 svarer «nei» på dette. 4 av 12 oransje (33 %) som var på Legevakten i helgen svarer ja på dette. 1.4 Hva svarer pasientene triagert som gule 313 respondenter har oppgitt at de har blitt kategorisert som gul hastegrad og har komplett besvarelse av brukerundersøkelsen. I 91 av tilfellene er det pasientens pårørende som har fylt ut spørreskjemaet. I all hovedsak gjelder dette (68 av disse) pasienter i alderen 0 17 år eller over 80 år. Legevakten har fylt ut for 20 pasienter. Av disse var 19 over 80 år. Figur 11 Aldersfordeling av gule pasienter 11

44 R9598 Av de 313 respondentene bor 284 i Asker eller Bærum (13 bor i Oslo, 4 i Røyken og 1 i Hole, 11 et annet sted enn valgene). 241 (76,6 %) har fastlege i Asker eller Bærum, 3 har ikke fastlege og 62 svarer at de ikke har fastlege i Asker eller Bærum. Disse 62 kan ha fastlege i tilgrensende kommuner. Vi vet at det er mange innbyggere som har fastlege i tilgrensende kommuner eller har beholdt fastlegen i kommunen de bodde i før. 92 av pasientene (29 %) kom på dagtid i ukedagene, av disse hadde 65 fastlege i Asker og Bærum. 40 av disse ville benyttet seg av fastlegen dersom de visste at de fikk time neste dag. Hovedgrunner til å oppsøke Legevakten Hovedgrunnene til at de gule pasientene oppsøker Legevakten er at de ble akutt syke utenom legens åpningstid fastlegekontoret er stengt man tror ikke fastlegen tilbyr hjelpen man trenger akkurat nå det er raskere å få hjelp på Legevakten I tillegg er det noen av de gule pasientene som sier at de ikke fikk time fort nok hos fastlegen og at det er praktisk vanskelig å gå til fastlegen på dagtid. De gule pasientene oppgir i liten grad at de har fastlege i et annet distrikt de ikke kom gjennom på telefon til fastlegen eller har dårlig erfaring med å få tak i fastlegen. Årsak til at pasienter, triagert som gule, oppsøker Legevakten i uke 47 og 48/2016: Tabell 2 Årsaker til at man oppsøkte legevakten Stengt fastlegekontor 58 Akutt syk utenom åpningstid 96 Raskere å få hjelp på Legevakten 37 Praktisk vanskelig å gå til fastlegen på dagtid 26 Fikk ikke time fort nok hos fastlegen 31 Tror ikke fastlegen tilbyr hjelpen jeg trenger akkurat nå 50 Har fastlege i et annet distrikt 12 Kom ikke gjennom på telefon til fastlegen 6 Fastlegen ba meg oppsøke Legevakten 11 Vil selv bestemme når jeg skal gå til lege 7 Dårlig erfaring med å få tak i fastlegen 9 Har ikke fastlege 6 Kom direkte med ambulanse 31 12

45 Brukerundersøkelse 73 % av de gule pasientene som besvarte brukerundersøkelsen kom på Legevakten i ukedagene mens 27 % kom i helgen. Dette gir en relativt jevn fordeling av gule pasienter over alle dagene i uken. Litt under halvparten av de gule pasientene oppsøkte Legevakten på dagtid og av disse var det 1/3 som kom på dagtid i helgen. Figur 12 Oversikt over når gule pasienter oppsøkte legevakten, alle dager Figur 13 Oversikt over når gule pasienter oppsøkte legevakten, ukedager 13

46 R9598 Figur 14 Når respondentene kom til Legevakten Flertallet har hatt plagen i mindre enn ett døgn Plagene som de gule oppsøkte legevakten for har i ca. halvparten av tilfellene oppstått for under 6 timer siden og hvis vi inkluderer alle plager som oppsto inntil ett døgn siden vil ca 65 % av pasientgruppen dekkes. De resterende 35 % har hatt plagen i fra 1 døgn til over en uke. Figur 145 Når oppstod plagene som er årsaken til at du oppsøkte legevakten, alle dager 14

47 Brukerundersøkelse Figur 156 Når oppstod plagene som er årsaken til at du oppsøkte legevakten, ukedager Figur 167 Når oppstod plagene som er årsaken til at du oppsøkte legevakten, helg 15

48 R Hva svarer pasientene triagert som blå og grønne Det er totalt 176 blå og grønne som har besvart undersøkelsen. Av disse kom 129 i ukedagene og 47 i helgen. I figurene under viser vi blå og grønne pasienter sammen. Figur 178 Aldersfordeling på grønne og blå pasienter Det er få blå og grønne eldre som har besvart spørreskjemaet. Dette kan være fordi aldersgruppen ikke er like representert i kategoriene grønne og blå eller fordi eldre har valgt å ikke besvare spørreskjemaet. Vi kan dessverre ikke sjekke dette ut i materialet fra fagsystemet på legevakten. Figur 189 Oversikt over når plagene som man har oppsøkt Legevakten for oppstod, fordelt på grønne og blå pasienter 16

49 Brukerundersøkelse Blå og grønne pasienter har i stor grad hatt mulighet til å oppsøke fastlegen i tiden fra plagen oppsto til de kom til Legevakten. 70 % av de blå pasientene har hatt plagen i mer enn ett døgn og 42 % av de grønne pasientene har hatt plagen i mer enn ett døgn. De blå og grønne pasientene bor i all hovedsak i Asker og Bærum og har stort sett fastlege i Asker eller Bærum. De grønne og blå pasientene som har besvart undersøkelsen oppsøker i stor grad Legevakten på dagtid, både i helgen og i ukedagene. Figur 20 Når på døgnet ble legevakten oppsøkt, alle dager 17

50 R9598 Figur 191 Når på døgnet ble legevakten oppsøkt, ukedager Figur 202 Når på døgnet ble legevakten oppsøkt, helg Et av spørsmålene som ble stilt omhandlet hvorvidt man hadde oppsøkt fastlegen sin neste dag, om man visste at man ville få time. Svarene fremkommer i figuren under. 18

51 Brukerundersøkelse Figur 23 Andel blå og grønne som ville oppsøkt fastlege neste dag, om man var garantert time Resultatet viser at andel blå som ville oppsøkt egen fastlege neste dag er like stor som de som ikke ville gjort det. 47 % svarer at de ville gjort dette. Andel grønne er noe høyere og 49 % svarer at de ville oppsøkt fastlegen. 19

52 Vedlegg 4a Innbyggerundersøkelsen i Asker og Bærum Utført av Respons Analyse på oppdrag fra Bærum kommune

53 Innbyggerundersøkelse 1 Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Bærum kommune i desember 2016 og besto av et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 86 år i Asker og Bærum. 400 personer ble ringt opp og intervjuet over telefon. Undersøkelsen besto av 11 hovedspørsmål med underspørsmål og hadde som hensikt å undersøke innbyggernes forventninger, holdninger og adferd i forbindelse med øyeblikkelig hjelp. Undersøkelsen viser at innbyggerne i Asker og Bærum har store forventninger til øyeblikkelig hjelptilbudet, men er nokså fornøyd med tilbudet de får. Respondentene Respondentene i innbyggerundersøkelsen ble delt inn i kjønn, aldersgrupper, kommunetilhørighet, sivilstand og antall husstandsmedlemmer. Det ble spurt om de eller noen i husstanden hadde brukt øyeblikkelig hjelp-tilbud siste to år. Det var 264 respondenter fra Bærum og 136 respondenter fra Asker i undersøkelsen. 37 % av de spurte hadde selv brukt øyeblikkelig hjelp hos fastlegen eller Legevakten eller bodde i husstand hvor en annen hadde brukt øyeblikkelig hjelp. 49,2 % av respondentene var menn og 50,8 % av respondentene kvinner. Aldersfordelingen til respondentene vises i Figuren under. Figur 1 Aldersfordeling respondenter i innbyggerundersøkelsen Innbyggerne vil primært henvende seg til fastlegen på dagtid, men det er en stor andel som vil henvende seg til Legevakten I all hovedsak vil innbyggerne på dagtid henvende seg til fastlegen. Kvinner vil i større grad enn menn henvende seg til fastlegen, mens menn i større grad vil henvende seg til Legevakten. En tredjedel av menn vil i tilfelle behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid henvende seg til Legevakten, mens kun en femtedel av kvinnene ville gjort dette. Det er kun et lite mindretall på rundt 5 % som vil oppsøke private tilbud. 3

54 R9598 Figur 2 Fordeling av respondentene for hvor de vil henvende seg hvis behov for øyeblikkelig hjelp På kveldstid og i helg vil innbyggerne i all hovedsak henvende seg til Legevakten Tilsvarende vil befolkningen (både kvinner og menn og rimelig likt for begge kommuner) på kveld, natt eller helg oppsøke Legevakten. 87 % av de spurte svarer at Legevakten ved Bærum sykehus 1 er det foretrukne, mens 5 % svarer at de vil oppsøke et privat tilbud. Figur 3 Svarfordeling for hvor respondentene ville henvendt seg hvis behov for øyeblikkelig hjelp på kveld, natt eller helg Innbyggerne er fornøyd med kommunenes øyeblikkelig hjelp-tilbud Av de som har benyttet seg av øyeblikkelig hjelp-tilbudet er 69 % av befolkningen i stor grad eller svært stor grad fornøyd med det øyeblikkelig hjelp-tilbudet som finnes i Asker og Bærum i dag. Eldre innbyggere er mer fornøyde med tilbudet enn yngre og særlig to-personers husholdninger er 1 Spørsmålet ble stilt med dette svaralternativet selv om det offisielle navnet er Asker og Bærum Legevakt 4

55 Innbyggerundersøkelse svært godt fornøyd med tilbudet. Av de som er mindre fornøyd med tilbudet er det personer i aldersgruppen år og personer i husstand med 4 eller flere personer som skiller seg ut. Figuren under viser svarfordeling fordelt på kommunene og viser at Askers innbyggere er mer fornøyd enn Bærums innbyggere. Det er signifikant flere i Asker enn i Bærum som er svært godt fornøyd med tilbudet, med 41 % i Asker mot 25 % i Bærum. Figur 4 Svarfordeling for tilfredshet med øyeblikkelig hjelp-tilbudet Innbyggerne er fornøyde med fastlegens øyeblikkelig hjelp-tilbud Innbyggere i Asker og Bærum er nokså fornøyde med fastlegens øyeblikkelig hjelp-tilbud og kvinner er i større grad fornøyd enn menn. Igjen er det de eldre innbyggerne som skiller seg ut med å i større grad være svært fornøyd med fastlegens øyeblikkelig hjelp-tilbud. Innbyggerne i Asker er mer fornøyd enn innbyggerne i Bærum og det er signifikant flere i Asker som i svært stor grad er fornøyd. Figuren under viser svarfordelingen fordelt på kommunene. 5

56 R9598 Figur 5 Svarfordeling for tilfredshet med fastlegens øyeblikkelig hjelp-tilbud Innbyggerne er mindre fornøyd med telefontilgjengeligheten hos fastlegene Ikke overraskende er det færre som er fornøyd med fastlegekontorets tilgjengelighet på telefon. Det er personer i aldersgruppene år og år som er minst fornøyd med telefontilgjengeligheten. Innbyggerne i Bærum er i mindre grad fornøyd enn innbyggerne i Asker. Personer i husstander med 4 eller flere personer er signifikant mindre fornøyd med telefontilgjengeligheten hos fastlegene. Figur 6 Svarfordeling for tilfredshet med fastlegens tilgjengelighet på telefon 6

57 Innbyggerundersøkelse Halvparten forventer å få time samme dag Forventningene om å få øyeblikkelig hjelp-time hos fastlegen er høye blant innbyggerne i Asker og Bærum. Halvparten forventer å få time samme dag og nesten en fjerdedel forventer å få time samme dag og innen 3 timer. Kvinner har høyere forventninger til å få time samme dag enn menn. Kvinner i aldersgruppen år har høyest forventninger om time samme dag og innen 3 timer. Det er her ingen forskjeller mellom innbyggernes forventninger i de to kommunene. Figur 7 Svarfordeling for forventning om å få øyeblikkelig hjelp-time hos fastlegen Aldersgruppen år er de minst fornøyde Når det gjelder Legevakten er innbyggerne nokså fornøyde med øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Menn er mer fornøyd enn kvinner og de yngre innbyggerne er mer fornøyd enn de eldre. Igjen er aldersgruppen år de minst fornøyde. Innbyggerne i Bærum er i større grad fornøyd med Legevaktens øyeblikkelig hjelp-tilbud enn Asker, dog er ikke forskjellen signifikant testet innad i gruppen respondenter. Når det gjelder telefontilgjengeligheten på Legevakten er det en stor gruppe på hele 24 % som ikke er sikker, mens under halvparten (45 %) er fornøyd med telefontilgjengeligheten. Det er ingen store forskjeller mellom aldersgruppene og ingen forskjell mellom kommunene på dette. Innbyggerne har en forventning om å kunne ringe for råd Innbyggerne ble spurt om sine forventninger til å kunne ringe Legevakten og få en vurdering over telefon og i all hovedsak forventer de, som vist i Figur 8 under, å kunne gjøre dette. Kvinner forventer dette tilbudet i større grad enn menn. Personer i husstander med 4 eller flere personer forventer det i høyere grad enn andre. Tilsvarende er det 75 % av befolkningen som sier at det kan være nyttig å kunne ringe Legevakten for råd eller veiledning dersom de selv eller noen i familien har behov for øyeblikkelig hjelp. Igjen er det kvinner som i størst grad synes dette hadde vært nyttig (81 % og signifikant høyere enn menn). 7

58 R9598 Figur 8 Svarfordeling respondenter for forventning om å kunne ringe Legevakten for behovsvurdering Innbyggerne har en forventning om å kunne møte opp på Legevakten for å få vurdering Det er en høy forventning i befolkningen om å kunne møte opp på Legevakten for å få en behovsvurdering av sykepleier. Figur 9 under viser svarfordelingen for dette spørsmålet. 73 % av befolkningen forventer dette i stor eller svært stor grad og igjen er det personer i husholdninger med 4 eller flere personer som i høyere grad venter seg dette. Noe færre, 60 %, har forventninger om at de er garantert en legekonsultasjon når de oppsøker Legevakten og det er de eldste over 60 år som forventer dette i størst grad. Figur 9 Svarfordeling respondenter for om de forventer å kunne møte opp på Legevakten 8

59 Innbyggerundersøkelse Innbyggerne er delt i ønsket om lenger åpningstid hos fastlegen Litt under halvparten av innbyggerne i undersøkelsen skulle ønske at det fantes mulighet for øyeblikkelig hjelp-konsultasjon hos fastlegen på ettermiddags- eller kveldstid. De yngste under 30 år er mest positive til dette mens de eldste over 60 år i mindre grad har dette ønsket. Kvinner ønsker dette i større grad enn menn. Det er signifikant flere i Bærum (48 %) som har dette ønsket enn innbyggere i Asker (37 %). Figur 10 Svarfordeling respondenter for i hvilken grad de skulle ønske ettermiddags- eller kveldsåpent fastlegekontor Oppsummering Innbyggerundersøkelsen viser at befolkningen i begge kommuner har store forventninger til tilgjengelighet og øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Det viser også at innbyggerne i all hovedsak er fornøyd med tilbudet de mottar. Innbyggerne er nokså fornøyd med tilgjengeligheten hos fastlegene for øyeblikkelig hjelp-time, men er mindre fornøyd med telefontilgjengeligheten. Asker og Bærums innbyggere er nokså fornøyd med Legevaktens øyeblikkelig hjelp-tilbud, men mindre fornøyd med telefontilgjengeligheten. Innbyggerne benytter i liten grad private tilbud selv om flere sannsynligvis hadde vært i posisjon til å kjøpe private tjenester dersom de var misfornøyde med kommunens tilbud. Dette bidrar til å understreke innbyggernes tilfredshet med det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet. Innbyggerne forventer i stor grad at Legevakten kan gi dem råd og veiledning og forventer å kunne møte opp på Legevakten for å få en behovsvurdering. Mer enn halvparten forventer å være garantert en konsultasjon hos lege når de møter opp på Legevakten. Forventningene til å få øyeblikkelig hjelp-time hos fastlegen på dagen og innen timer etter henvendelsen er høy i befolkningen. Litt under halvparten av innbyggerne skulle ønske fastlegekontorene var åpne på ettermiddags- og kveldstid. Funnene i innbyggerundersøkelsen taler for å øke telefontilgjengeligheten både hos fastlegene og på Legevakten. 9

60 Vedlegg 4b Innbyggerundersøkelsen i Asker og Bærum Utført av Respons Analyse på oppdrag fra Bærum kommune Tabeller

61 R9598 Resultater

62 R9598 2

63 Innbyggerundersøkelse 3

64 R9598 4

65 Innbyggerundersøkelse 5

66 R9598 6