Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Komite for Oppvekst og kultur Møterom vest, Moloveien 16, 6. etg. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra Orienteringer Kombinasjonsklasse for flerspråklige elever v/tone Krey Dising, skolekontoret og Geir Næstby, Bankgata ungdomsskole. Annet Politisk verksted Bodø bys Kulturpris og Kulturstipend 1

2 Saksliste Saksnr PS 16/29 PS 16/30 PS 16/31 Innhold Endring av vedtekter i kommunale barnehager Grønt flagg-ordning i barnehage og skole Reforhandling avtale om særtilskudd - Studentongan barnehage PS 16/32 Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2017 PS 16/33 Bosetting av flyktninger 2017 PS 16/34 PS 16/35 RS 16/27 RS 16/28 RS 16/29 Ny stilling som ivaretar forhold til museum, kulturminnevern og samiske forhold. Referatsaker Melding om oppstart av arbeid med kommuneldeplan for Helse-, omsorgs- og sosial og høring og offentlig ettersyn av planprogram, Rullering av handlingsplan - vold i nære relasjoner Øvingslokaler i Bodø kommune Bodø, 14. november 2016 Randolv Gryt Komiteleder Joacim Ekrem Johansen Utvalgssekretær 2

3 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5352 A21 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/29 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Endring av vedtekter i kommunale barnehager Rådmannens forslag til innstilling 1. Vedtektene for kommunale barnehager 9 endres til: Oppstart av nytt barnehageår settes til mandag i uken før skolens oppstart. 2. Nye vedtekter gjøres gjeldende fra Sammendrag Det er behov for å endre 9, 1. ledd i vedtektene for kommunale barnehager. 9 Barnehageåret starter 1. august Endre til; 9 Oppstart av nytt barnehageår settes til mandag i uken før skolens oppstart. Kommunale barnehager har i sine vedtekter tidligere hatt oppstart av nytt barnehageår i uke 33. Dette ble i bystyrevedtak den endret til 1. august, gjeldende fra Ordningen med oppstartdato 1. august har virket i 2 år. I denne perioden viser erfaringer og høringer til at ordningen ikke fungerer hensiktsmessig. Foreldre, styrere og pedagogisk personalet i barnehagene opplever at det oppstår utrygghet i forbindelse med oppstart mellom barnehage, SFO og skole. Sommer SFO i enkelte soner sikrer ikke intensjonen om at skolebegynnere skal bli kjent med egen skole og SFO før skolestart. Mange foreldre og barn opplever utrygghet ved å måtte benytte seg av flere arenaer før oppstart i skolen. Barn i private barnehager, som har oppstart av nytt barnehageår i uke 33, kan være i barnehagen fram til skolestart. Overføringer mellom kommunale og private barnehager skaper utfordringer ved oppstart av nytt barnehageår. Ved overføringer fra kommunal barnehage til private barnehager kan barna stå uten barnehageplass frem til barnehagestart uke 33. Motsatt kan foreldre oppleve å måtte betale dobbel foreldrebetaling, dersom barnet begynner i kommunal barnehage 1. august. 3

4 Det har vært gjennomført høring blant foreldre, styrere og pedagogisk personale i barnehagene. Høringen viser at foreldre ikke ønsker å skifte arena for sine barn fram til skolestart. Høringen viser at det er bekymring for at utrygghet rundt oppstarten kan ha uheldige konsekvenser for barnas skolegang. Samtlige samarbeidsutvalg i barnehagene ønsker å gå tilbake til uke 33 som oppstartstidspunkt. Styrerne i barnehagene formidler utfordringer med nåværende oppstartdato, 1. august. Ved inntak av nye barn i barnehagen der det avvikles ferie gir barnehagene økte vikarutgifter. Ved å endre vedtektene tilbake til uke 33 vil barnehagene spare vikarutgifter. Barn og foreldre vil møte det faste personalet som igjen vil skape stabilitet og trygghet spesielt for de minste barna i barnehagen. Saksopplysninger Forhold til lovverk Jf. Lov om barnehager 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/foresattes forhold til barnehagen, herunder; eierforhold formål opptakskriterier antall medlemmer i samarbeidsutvalget barnehagens åpningstid oppstart nytt barnehageår Forslag til endringer av gjeldende vedtekter. 9 Barnehageårets oppstart/planleggingsdager Barnehageåret starter 1. august. Barnehagene holder stengt 5 dager for planlegging fordelt over året. 3 dager legges til mandag, tirsdag og onsdag uka før skolestart. De to øvrige samkjøres med skoleruta. Endres til: Oppstart av nytt barnehageår settes til mandag i uken før skolens oppstart. Vurderinger Problemanalyse En av utfordringene som barn/foreldre til skolebegynnere i kommunale barnehager opplever er at det oppstår en tidsperiode mellom 31. juli og uke 33, der barnet ikke har barnehageplass. Her har foreldre muligheten til å velge SFO for sitt barn. Ut fra høringer fra Samarbeidsutvalget (SU), sier noen foreldre at det blir for utfordrende for barnet å måtte forholde seg til flere ulike arenaer før de starter på skolen. Høring fra foreldre som hadde skolebegynnere i 2015, viser at halvparten valgte SFO og resten ferie og privat barnepass. Foreldre som benyttet seg av SFO, hadde valgt en kombinasjon av SFO/ferie og bare et av barna hadde full SFO-plass. De fleste var fornøyd med tilbudet, men flere bemerker at de ville valgt barnehage fram til skolestart om det var mulig. Dette ble begrunnet med at de ikke ønsket at barnet skulle ha flere arenaer å forholde seg til. Det opplevdes utrygt for barna. I private barnehager har skolestartere barnehageplass frem til skolestart. Barnehagekontoret er ikke fornøyd med at det er kvalitetsforskjell i en sektor som skal sikre barn trygge og stabile forhold. 4

5 Ved overføringer fra kommunale barnehager til private barnehager kan foreldre oppleve at barna står uten barnehageplass, i tidsrommet fra 1. august til oppstart i private barnehager uke 33. Foreldre som ikke ønsker SFO må ordne med privat pasningsordning, eller avvikle ferie. Mange private barnehager tar ikke inn nye barn før i uke 33. Dagens situasjon har et skille mellom oppstart av nytt barnehageår i kommunale og private barnehager. De fleste private barnehager har oppstart nytt barnehageår i uke 33, og kommunale barnehager oppstart 1. august. Skolebegynnere som går i kommunale barnehager må slutte i barnehagen til 1. august. Skolebegynnere i private barnehager kan være i barnehagen fram til skolestart. Dette kan skape et skille hvor barn fra kommunale barnehager må innom flere arenaer enn barn fra private barnehager. Vi mener dette kan gi en konsekvens i forhold til trygghet og forberedelse til en viktig tid i skolestarten. Ut fra høring i SU, er foreldre bekymret for dette. Gjennom å endre oppstartdato i kommunale barnehager til mandag i uken før skolestart, vil både kommunale og private barnehager ha samme oppstartstidspunkt. Utfordringene vil være løst på en måte som skaper en bedre samarbeide mellom private og kommunale barnehager. Felles opptak og gjennomføring av overføringer av barn mellom private og kommunale barnehager skaper likhet og blir mer smidige for både barn/foreldre og barnehagen. Saken er tatt opp med undervisningssjefen som støtter barnehagekontorets vurdering. Konklusjon og anbefaling Vedtektenes 9 endres til: Oppstart av nytt barnehageår settes til mandag i uken før skolens oppstart. Nye vedtekter gjøres gjeldende fra Saksbehandler: Elin Elstad Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høring i kommunale SU 2 Høring hos foreldre som hadde skolestartere høsten Tidligere høring i kommunale SU

6 Vedlegg 1 Høring i kommunale samarbeidsutvalg Endring av vedtekter i kommunale barnehager - 9 Kommunale SU Antall barnehager 12 barnehager hadde svart innen fristen 11 av barnehagenes SU svarte at de ønsket oppstart av nytt barnehageår fra uke 33. En av barnehagene hadde diskutert for og imot, uten å konkludere. Begrunnelser ved oppstart i uke 33. Fordeler og utfordringer ved oppstart i uke 33. Fordeler: Enklere å sikre kvalitet ved at det faste personalet er på plass Hele personalgruppa er tilbake fra ferie Familier trenger ikke ta ut ferie/annet barnepass i perioden mellom 1. august og uke 33 Skolebegynnere har plass i barnehage fram til skolestart Trygghet i tilvenning ved at det faste personalet er på plass Utfordringer: Ingen av SU ser noen utfordringer Foreldre opplever at det er utfordrende å starte 2 dager (torsdag/fredag), så helg. Men de foretrekker dette framfor oppstart 1. august Alle barn begynner på samme dag, dette løses ved at det tas inn barn på tidlig sommer/eller oppstart tidligere i august. Begrunnelser ved oppstart 1. august Fordeler og utfordringer ved oppstart 1. august. Fordeler: SU ser lite fordeler Barnet kjent med skolen, forutsatt at SFO er på samme skole Alle må betale for en måned i foreldrebetaling Utfordringer: Etter 2 år med denne ordningen har vi ingen positive erfaringer På grunn av ferieavvikling blir det brukt vikarer Små barn trenger stabilt personale ved oppstart Bruk av vikarer svekker barnehagens økonomi Barn må ha avviklet ferie før 31. juli, foreldre har også seinferie Utfordrende for barn å slutte i barnehagen og vente flere uker på skolestart Nye barn og foreldre møter personalet som ikke skal være på deres avdeling. 6

7 Vedlegg 2 Høring av foreldre som hadde skolestartere høsten 2015 Endring av vedtekter i kommunale barnehager Antall svar 17 av 200 Begrunnelser: Benyttet SFO mellom 1. august og uke 33 8 av 17 barn benyttet seg av SFO bare ett barn benyttet full SFO, ellers en kombinasjon av ferie/barnepass. Av de barna som benyttet seg av SFO var alle fornøyde. Alle unntatt en benyttet en kombinasjon av SFO og feriedager. Bare ett barn benyttet Foreldre begrunnelse av delt ferie/sfo var at foreldre anså det som uheldig og utfordrende at barnet måtte forholde seg til flere arenaer før skolestart. 1 av 4 ønsket at barna skulle gå i barnehage fram til skolestart, og syntes at perioden mellom 31. juli og skolestart, hvor de var uten barnehageplass, var uheldig. Benyttet ikke SFO mellom 1. august og uke 33 9 av 17 barn benyttet seg ikke av SFO Foreldre valgte ferie og privat barnevakt. Foreldre ønsket at barna skulle gå i barnehage fram til skolestart, og at barnet ikke trengte å ha flere arenaer å forholde seg til fram til skolestart. Foreldre kommenterte at det er problematisk at de må ta ut ferie i denne perioden på grunn at barnet ikke har plass i barnehage mellom 1. august og skolestart. 7

8 Vedlegg 3 Høring i kommunale SU i 2013 Endring av vedtekter i kommunale barnehager - 9 Behandlet i bystyret , gjeldene fra Høringsutkast om barnehagene er enige i at oppstart av nytt barnehageår endres til 1. august. Følgende svar vedr. 9. Antall barnehager Svar ja Ikke svart Svar nei 21 barnehager

9 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7227 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/30 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Grønt flagg-ordning i barnehage og skole Rådmannens forslag til innstilling Rådmannen oppfordrer alle barnehager og skoler til å vurdere å bli Grønt flagg-sertifisert etter å ha fått god informasjon om ordningen. Sammendrag Denne saken har sitt utgangspunkt i den politiske plattformen for perioden , der det fremkommer at det skal arbeides med at alle skoler og barnehager skal Grønt flagg-sertifiseres i løpet av perioden. Dette punktet i den politiske plattformen følges opp i verbal 17, vedtatt i budsjett Rådmannen bes om å følge opp klima- og energiplanens målsetning om at alle kommunale skoler og barnehager skal sertifiseres etter Grønt Flagg-ordningen, og at private barnehager og skoler skal oppfordres til det samme. Saksopplysninger Grønt Flagg i Norge er del av den internasjonale Eco-Schools ordningen som eies og drives av FEE. Det er snart skoler i 58 land i Europa, Afrika, Oceania For å bli sertifisert må 7 kriterier tilfredsstilles. Sertifisering varer i et år. Det er den enkelte virksomhet som må melde seg på ordningen, lage handlingsplaner, foreta rapportering og gjennomføre prosjekter. Det er også den enkelte virksomheten som må betale kostnadene ved sertifiseringen. Det skal også opprettes miljøråd og miljøregler. Det er en årlig kontigent på ca. kr. 1500,- for å delta, i tillegg til at det må kjøpes flagg til ca kr 500,-. Det må også settes av personalressurser til å følge opp arbeidet med å drive miljøråd, lage handlingsplaner og skrive rapporter. Østbyen skole som deltar i ordningen opplyser at det er lærere som har avsatt tid til å følge opp arbeidet, i tillegg til det ledelsen bruker tid til å imøtekomme kravene til å være Grønt flagg-skole. 9

10 Vurderinger Både barnehager og skoler jobber med miljøspørsmål hjemlet i Rammeplan og Læreplan. Å delta i Grønt flagg- ordningen kan være en fin måte å arbeide strukturert og målrettet med temaet på. Det er gode eksempler der barnehage og skoler arbeider med disse spørsmålene uten årlig sertifisering gjennom denne ordningen. Mange av de aktiviteter som Grønt flagg-skoler melder om, gjør også andre skoler og barnehager. Eksempel på dette er faste rutiner på å rydde søppel i nærmiljøet og skolegårder, gå til skolen-aksjoner, omvendt adventskalender, kildesortering, trivselsledere, etc. Jfr. PS om lærernes arbeidsoppgaver har bystyret fattet vedtak om at både politikere og administrasjon skal nøye vurdere hensikten med å innhente informasjon som krever ekstra arbeid for skolen. Saken omhandler også å redusere tidstyver som hindrer god læring. Den politiske plattformen peker også på et mål om å redusere unødvendig rapportering og byråkrati i skolen. Grønt flagg-ordningen krever årlige planer og rapporteringer som oppleves av flere i skolen som unødvendig byråkrati. Denne ordningen medfører årlige utgifter knyttet til kontingent, forbruk og personalressurser må settes av for å følge opp aktiviteten. Barnehage og skole disponerer sine budsjetter selv og Rådmannen mener at barnehagen og skolen selv må avgjøre om dette er den mest hensiktsmessige ordningen for å nå målene i Rammeplanen og Læreplanen. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at Grønt flagg-ordningen gjøres godt kjent for barnehager og skoler, og at barnehager og skoler oppfordres til å delta i ordningen, men lar virksomhet selv avgjøre om de ønsker å bruke ordningen for å nå miljømål. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Tore Tverbakk og Kristin Synnøve Magnussen Arne Øvsthus kommunaldirektør 10

11 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/31 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Reforhandling avtale om særtilskudd - Studentongan barnehage Rådmannens forslag til innstilling 1. Avtale om særtilskudd til Studentongan barnehage fra PS 12/98 erstattes med ny avtale, og gjelder fra til og med regnskapsåret 2021, og reforhandles innen Særtilskuddet i form av begrenset underskuddsgaranti reduseres til kr i lys av nye nasjonale kapitalsatser. 3. Bystyret gir rådmannen i Bodø kommune fullmakt til å undertegne den fremlagte avtalen. Sammendrag Bystyret vedtok i PS 12/98 å gi et årlig særtilskudd til Studentongan barnehage. Dette basert på økte kapitalkostnader på nytt barnehagebygg, med 30 års avskriving. I denne saken foreslås det å inngå ny avtale, men særtilskuddet foreslås redusert fra kr til kr , dette basert på nye nasjonale kapitalsatser. Særtilskuddet kommer i tillegg til ordinært kapitaltilskudd. Særtilskuddet gis som en begrenset underskuddsgaranti, og utbetales etterskuddsvis basert på revisorgodkjent regnskap. Dialogen med Studentinor og Studentongan barnehage har i forkant av denne saken vært positiv, og de er positive til sakens innstilling, gitt at påtegningen fra forrige sak er med i denne saken. 11

12 Saksopplysninger Studentongan barnehage søkte den om et særtilskudd på kr , som følge av økte kostnader etter investering i nytt barnehagebygg og fordi barnehagen har kostnadskrevende særordninger for studenter. Formannskapet behandlet søknaden og bevilget så i sak 11/171 et særtilskudd på kr , i tillegg til ordinært driftstilskudd. Studentsamskipnaden klagde da på vedtaket, og ny sak kom opp for formannskapet og bystyret , som resulterte i nytt vedtak i PS 12/98 der Studentbarnehagen tildeles et særtilskudd i form av underskuddsgaranti på maksimalt kr per år. Denne tildelingen ble gjort basert på en vurdering av ulike tilskuddsmodeller, der modellen om tilskudd basert på kapitalsatser ble ansett som mest hensiktsmessig. Særtilskuddet har kommet til anvendelse i alle år etter inngåelse av avtale. Avtalen går ut etter regnskapsåret 2016, og skal reforhandles innen Forslag til ny avtale ligger som vedlegg. Vurderinger Studentongan barnehage er en non-profit-organisasjon, hvis mål ikke nødvendigvis er å gå med overskudd. Barnehagen har derfor hele tiden vært åpen på at deres behov om ekstra tilskudd ikke er å øke en eventuell profitt, men å sikre kostnadsdekning slik at det utvidede tilbudet kan sikres, herunder økte kostnader til nybygget. Det er med bakgrunn i dette enighet om at tilskuddet gis som begrenset underskuddsgaranti, det vil si at tilskuddet gis etterskuddsvis basert på revisorgodkjent regnskap. Fra januar 2016 ble nasjonale kapitalsatser for bygg differensiert på byggeår. Tidligere fikk barnehagene samme sats for å dekke kapitalkostnader uavhengig av byggeår, men ved innføring av nye kapitalsatser får nyere barnehager et større tilskudd per barn enn eldre barnehager. Studentongan barnehage får et kapitaltilskudd på kroner per barn per år i Dette er kroner mer enn i eldre barnehager. I sum innebærer dette at barnehagen får rundt kroner mer i tilskudd med nye kapitalsatser sammenlignet med gammel ordning. Ved beregning av særtilskuddet ble det tatt utgangspunkt i kapitalkostnadene til den nye barnehagen, sett opp mot det tilskuddet barnehagen mottok for å betale disse. På bakgrunn av dette vurderes det som hensiktsmessig å redusere særtilskuddet når det ordinære tilskuddet øker. Det er ønskelig med en klausul om gjensidig mulighet til å reforhandle særtilskuddets størrelse før forhandlingsfristen, gitt endringer i sats. Eksempelvis kan Studentongan barnehage underveis falle inn under annen kapitalsatskategori, da barnehagen blir eldre og det ordinære driftstilskuddet 12

13 reduseres. Da vil det kunne være hensiktsmessig å eventuelt oppjustere beløpet i underskuddsgarantien. Dialogen med Studentinor og Studentongan barnehage har i forkant av denne saken vært god, og de er positive til sakens innstilling, gitt at påtegningen fra forrige sak er med i denne saken. Den opprinnelige påtegningen er som følger: Studentsamskipnaden klaget på det kommunale tilskuddet 11.februar 2012 og saken ble behandlet av Fylkesmannen med svar I svaret fra Fylkesmannen står det blant annet: «Klager mener kommunen under samarbeidsprosessen ved etablering av ny barnehage ga klager forutsetninger som tilskuddet og dets størrelse. Hvorvidt kommunen ga klager slike forutsetninger, og hvorvidt dette binder kommunen ved tildeling av tilskudd, er et avtalerettslig spørsmål. Å ta stilling til hva som ble avtale mellom kommunen og Studentsamskipnaden under prosessen med bygging av ny barnehage, ligger utenfor Fylkesmannens kompetanse. Fylkesmannen vil derfor ikke gå nærmere inn på dette». Studentsamskipnaden i Nordland forbeholder seg derfor retten til å gjenoppta dette spørsmålet ved reforhandling av avtalen om særtilskudd. Signert Bente Sofie Larsen, Adm.dir Studentsamskipnaden i Nordland. Konklusjon og anbefaling Særtilskuddet til Studentinor og Studentongan barnehage opprettholdes, men at beløpet reduseres fra kroner til kroner i forhold til vedtak i PS 12/98 Saksbehandler: Monica Marie Jakobsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Avtale om særtilskudd Studentongan barnehage 13

14 Avtale om særtilskudd til drift av barnehage 1. Partene i avtalen Denne avtalen er inngått mellom Studentongan Studentbarnehage v/studentinord og Bodø kommune. 2. Beløpet størrelse Særtilskudd på kapital innvilges fra Bodø kommune til Studentongan barnehage opptil kr per år. Dette gis etter Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager 5. Særtilskuddet er beregnet etter modellen som er vedtatt av Bodø Bystyre PS 12/ Garantiens form Særtilskuddet gis som en begrenset underskuddsgaranti, og forutsetter drift etter barnehagelovens bestemmelser. Ved opphør av drift faller avtalen bort. 4. Klausul Hvis det skjer større endringer i tilskuddsberegning eller utbetaling, altså at det er store endringer i barnetall eller nasjonale endringer i kapitalsatser, vil avtalen kunne reforhandles. 5. Tidspunkt for utbetaling Særtilskuddet utbetales etterskuddsvis basert på revisorgodkjent regnskap. 6. Avtalens varighet Avtalen gjelder fra til og med regnskapsåret 2021, og reforhandles innen Bodø, den. Bodø, den. For Bodø kommune For Studentinord/Studentongan barnehage 14

15 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/32 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2017 Rådmannens forslag til innstilling 1. Søknader på statlige spillemidler 2017 oversendes Nordland fylkeskommune med følgende prioritering: # Anleggstype Søker/ prosjekteier Sted Byggestarsum Søknads- mål/str. Kostnad 1 Bestemorenga pistolbane Bodø sportsskytterklubb Bestemorenga m Flerbrukshall Bodø kommune Bankgata m x 25m STImuli - turvei Bodø kommune Frosktjønn - Heia m STImuli - turvei Bodø kommune Heia - Furumoen ,2 km STImuli - turvei Bodø kommune Maskinisten - Golanhøyden ,3 km Skiheis Misvær IL Vestvatn m Flomlys Misvær IL Vestvatn m Alpintraséer Misvær IL Vestvatn m Snøproduksjonsanlegg Misvær IL Vestvatn kanoner Skiheis rehab m/ kjørebu Misvær IL Vestvatn m/30m Adm/servicebygg Misvær IL Vestvatn etg Tursti Bodø kommune Bratten aktivitetspark m Skistadion Bodø kommune Bestemorenga Tidtakerbu Innstrandens IL Bestemorenga etg Lysanlegg rehab Bodø kommune Maskinisten - Skihytta pkt Tursti Bodø kommune Keiserstien ,2 km Orienteringskart Tverlandet IL Straumøya ,6 km Kunstgressbane Bodø kommune Rønvik skole mx46m Kunstgressbane Bodø kommune Saltvern skole, Myrvollvn mx50m Ballbinge Bodø kommune Løpsmark skole x 12 m Lagerbygg Bodø kommune Stordalshallen m Basis- og turnhall Mørkvedhallen SA Mørkvedlia m x 25m STImuli - turvei Bodø kommune Breiva - Arlia ,4 km Turkart - Bodømarka Bodø kommune Bodømarka stk Sykkelpark Bodø cykleklubb Bjørndalslisletta meter Lysanlegg rehab Bodø kommune Aspmyra kunstgressbane lyspkt Kunstgressløkke Bodø kommune Saltvern skole, skolegård mx40m Ospneset nærmiljøkart Tverlandet IL Ospneset Skytehall Bodø Østre skytterlag Bestemorenga m Ballbinger rehab Bodø kommune Mørkvedmarka skole stk Rehab. lysarmaturer Mørkvedhallen SA Mørkvedhallen Rehab. Flomlys Mørkvedhallen SA Mørkvedlia kunstgressbane Sum

16 2. Bodø kommune bekrefter ovenfor Nordland fylkeskommune at man etter beste skjønn har sendt inn søknader som er komplette. Videre bekrefter Bodø kommune at man påtar seg de forpliktelser som framgår av Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 3. Følgende anlegg rulleres inn i Plan for idrett og friluftsliv prioriterte handlingsplan: Bestemorenga pistolbane, Saltvern skole kunstgressbane, turkart Bodømarka, rehabilitering lysarmaturer Mørkvedhallen 1, rehabilitering flomlys Mørkvedlia kunstgressbane, Løpsmark skole ballbinge, Mørkvedmarka skole ballbinger og Ospneset nærmiljøkart. 4. Bystyret deleger behandling av Prioritering av søknader på statlige spillemidler til Komite for oppvekst og kultur for søknader med tildeling fra og med Sammendrag I saken fremlegges forslag til prioritering av søknader på statlige spillemidler Prioriteringen vurderes å være i tråd med Bodø kommunes Plan for idrett og friluftsliv Saksopplysninger Mottatte spillemidler 2016 Nordland fylkeskommune forvalter spillemiddelordningen ovenfor kommunene i Nordland. I 2016 ble det fordelt spillemidler for kr 59,95 mill. til 58 anlegg i 31 av Nordlands kommuner. Årets tildeling fra staten til Nordland fylkeskommune er på 25,4 % av godkjente søknadssummer. Bodø kommune fikk godkjent søknader på i alt kr 36,93 mill. Tilsagnet på kr 10,181 mill. utgjør 27,57 % av Bodø kommunes godkjente søknader for Følgende seks anlegg fikk i 2016 tilsagn om spillemidler: 1. Bodø Spektrum KF Nordlandshallen kunstgress rehab kr 1,065 mill. 2. Grønnåsen IL Grønnåsen sandvolleyballbaner kr 0,2 mill. 3. Midnattsol velforening Løpsmarka Skivika tursti kr 0,3 mill. 4. Bodø kommune Grønnåsen kunstgressbane kr 1,35 mill. 5. Bodø kommune Skjerstad kunstgressbane kr 2,384 mill. 6. Bodø kommune Bankgata flerbrukshall delbevilgning kr 4,88 mill. Alle anlegg som fikk spillemidler er ferdigstilt. Ferdigstilte tiltak 2016 Bodø kommune og lag/foreninger har i 2016 ferdigstilt 10 tiltak over kr ,-, for til sammen kr 14,535 mill. Følgende tiltak er gjennomført i 2016: Ferdigstilte tiltak 2016 # Prosjekteier Prosjekt Kostnad # Prosjekteier Prosjekt Kostnad 1 Bodø kommune Maskinisten - Golan rehab lysanlegg Bodø kommune Stordalshallen lagerbygg Bodø kommune Saltvern skole kunstgressbane u/ lys Bodø kommune Vannkum snøproduksjon Bestemorenga Bodø kommune Rønvik skole kunstgressbane u/ lys Bodø kommune Skoging Saltstraumen - geiteprosjekt 75 4 Midnattsol velfor. Løpsmark - Skivika tursti Bodø kommune Sti fra p-plass til Soløystranda Bodø kommune Keiserstien Bodø kommune Grusing p-plasser Maskinisten/Rønvikfjellet 50 6 Bodø kommune Bestemorenga parkering/arr.område 100 Sum

17 Igangsatte tiltak 2016 Følgende tiltak pågår: Igangsatte tiltak 2016 # Prosjekteier Prosjekt Kostnad 1 Bodø cykleklubb Bjørndalslisletta sykkelpark Bodø kommune Utvidelse akebakke, bygging 2 stk hoppbakker - Bestemorenga 70 3 Mørkvedhallen SA Turnhall Bodø kommune Arlia - Breiva turløype Bodø kommune Soløyvatnet rundt Sum Nytt fra 2017 Kulturdepartementet fastsetter årlig særskilte krav til prosedyre og behandling av søknader om statlige spillemidler. Anleggseiers plikt til å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig virksomhet er endret fra 40 år til 30 år. Dette gjelder alle spillemiddelfinansierte anlegg fra ferdigstillelse av anleggene. Dersom Kulturdepartementet fastsetter vilkår om tilbakebetaling av tidligere utbetalt tilskudd, skal beløpet fastsettes slik: Innen 10 år etter ferdigstillelse av anlegget skal beløpet være likt tidligere utbetalt tilskudd. Fra og med år 11 etter ferdigstillelse av anlegget skal beløpet avskrives lineært med 1/20-del per år som er gått fra og med år 11. Nærmiljøanlegg kan unntaksvis brukes til organisert, idrettslig aktivitet, men egenorganisert, fysisk aktivitet skal ha førsteprioritet. Plan for idrett og friluftsliv For å være berettiget å søke statlige spillemidler må anlegg være en del av en vedtatt plan for idrett og friluftsliv. Av årets søknader er det åtte anlegg som ikke står nevnt i Plan for idrett og friluftsliv Anlegg berettiget tilskudd inntil kr 1,2 mill. inkl. nord-norgetillegg kan årlig rulleres inn i handlingsplanen. Dette gjelder søknadene: Bestemorenga pistolbane, Saltvern skole kunstgressbane, turkart Bodømarka, rehabilitering lysarmaturer Mørkvedhallen 1, rehabilitering flomlys Mørkvedlia kunstgressbane, Løpsmark skole ballbinge, Mørkvedmarka skole ballbinger og Ospneset nærmiljøkart. I 2017 igangsettes arbeidet med å revidere Bodø kommunes Plan for idrett og friluftsliv for ny periode Delegering av vedtaksmyndighet I medhold av kommunelovens 10 nr. 2 og 25 nr. 4 kan bystyret delegere til komitéer myndighet til å behandle saker innenfor komitéens fagområde. Bystyret sluttbehandler Bodø kommunes Plan for idrett og friluftsliv. I temaplanen vedtas de overordnede føringer for kommunens arbeid med idrett og friluftsliv. Søknader 2017 Søknadsfristen til Bodø kommune var 1. oktober. Administrasjonen er i dialog med alle søkere med tanke på å få all nødvendig dokumentasjon på plass innen fylkeskommunens frist 15. januar Søknadene for 2017 er i hovedsak turveier, kunstgressbaner, skianlegg og lysanlegg. Det er ni nye søknader på ordinære anlegg fra 2016; Bestemorenga pistolbane, Saltvern skole kunstgressbane 5 er, lagerbygg Stordalshallen, basis- og turnhall i Mørkvedlia, Breiva Arlia tursti, turkart 17

18 Bodømarka, Bestemorenga skytehall, rehabilitering lysarmaturer Mørkvedhallen, rehabilitering flomlysanlegg Mørkvedlia kunstgressbane. I tillegg er det fire nye søknader på nærmiljøanlegg; Ospneset nærmiljøkart, Bjørndalslisletta sykkelpark, Mørkvedmarka skole ballbinger og Løpsmark skole ballbinge. Følgende 32 søknader er innkommet: # Anleggstype Søker/ prosjekteier Sted Byggestarsum Søknads- mål/str. Kostnad 1 Bestemorenga pistolbane Bodø sportsskytterklubb Bestemorenga m Flerbrukshall Bodø kommune Bankgata m x 25m STImuli - turvei Bodø kommune Frosktjønn - Heia m STImuli - turvei Bodø kommune Heia - Furumoen ,2 km STImuli - turvei Bodø kommune Maskinisten - Golanhøyden ,3 km Skiheis Misvær IL Vestvatn m Flomlys Misvær IL Vestvatn m Alpintraséer Misvær IL Vestvatn m Snøproduksjonsanlegg Misvær IL Vestvatn kanoner Skiheis rehab m/ kjørebu Misvær IL Vestvatn m/30m Adm/servicebygg Misvær IL Vestvatn etg Tursti Bodø kommune Bratten aktivitetspark m Skistadion Bodø kommune Bestemorenga Tidtakerbu Innstrandens IL Bestemorenga etg Lysanlegg rehab Bodø kommune Maskinisten - Skihytta pkt Tursti Bodø kommune Keiserstien ,2 km Orienteringskart Tverlandet IL Straumøya ,6 km Kunstgressbane Bodø kommune Rønvik skole mx46m Kunstgressbane Bodø kommune Saltvern skole, Myrvollvn mx50m Ballbinge Bodø kommune Løpsmark skole x 12 m Lagerbygg Bodø kommune Stordalshallen m Basis- og turnhall Mørkvedhallen SA Mørkvedlia m x 25m STImuli - turvei Bodø kommune Breiva - Arlia ,4 km Turkart - Bodømarka Bodø kommune Bodømarka stk Sykkelpark Bodø cykleklubb Bjørndalslisletta meter Lysanlegg rehab Bodø kommune Aspmyra kunstgressbane lyspkt Kunstgressløkke Bodø kommune Saltvern skole, skolegård mx40m Ospneset nærmiljøkart Tverlandet IL Ospneset Skytehall Bodø Østre skytterlag Bestemorenga m Ballbinger rehab Bodø kommune Mørkvedmarka skole stk Rehab. lysarmaturer Mørkvedhallen SA Mørkvedhallen Rehab. Flomlys Mørkvedhallen SA Mørkvedlia kunstgressbane Sum Vurderinger Bestemorenga pistolbane er ny søknad og foreslått prioritert på førsteplass. Pistolbanen fikk tilsagn på kr ,- i 2009, men sluttkostnaden på anlegget er blitt betydelig høyere enn i den opprinnelige søknaden. Det søkes derfor om en tilleggsbevilgning på kr ,- til dette anlegget. Anlegget foreslås prioritert på førsteplass slik at anleggsregnskapet kan ferdigstilles og Bodø pistolskytterklubb kan få overført sine midler. Størstedelen av anleggene er ferdigstilt eller under ferdigstilling. Stort sett er det kommunalt eide anlegg med kommunal finansiering, eller anlegg hvor Bodø kommune tidligere har forskuttert spillemidler. Anleggene er i stor grad prioritert etter byggestart. Bodø kommunes søknad fra 2015 på Veggliveien Skihytta turvei fornyes ikke på grunn av manglende formelle avtaler. Det jobbes med å få disse på plass. 18

19 Nye anlegg som ikke står i handlingsplanen for Plan for idrett og friluftsliv rulleres inn slik at de er søknadsberettiget. Bystyret sluttbehandler saker som er av prinsipiell karakter og som forplikter kommunen økonomisk. Prioritering av søknader på statlige spillemidler er en fagsak hvor det ikke bevilges kommunale midler og kan således delegeres til Komite for oppvekst og kultur. Prioritering av søknadene for 2017 vurderes å være i tråd med bystyrets føringer i Bodø kommunes Plan for idrett og friluftsliv Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 19

20 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6838 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/33 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Bosetting av flyktninger 2017 Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø kommune skal bosette 128 flyktninger i 2017, hvorav 18 enslige mindreårige. Inntil 5 enslige mindreårige kan være under 15 år forutsatt at det er tilgjengelig fosterhjem, mulighet for bosetting i nær familie eller plass i allerede etablert bemannet bofellesskap Sammendrag Denne saken omhandler antall flyktninger Bodø kommune skal bosette i Bodø kommune er anmodet om å bosette 140 flyktninger i 2017, hvorav 18 plasser for enslige mindreårige flyktninger (EM). 8 av disse ønsker IMDi er for EM under 15 år. Bosettingsbehov for 2017 er betydelig redusert grunnet nedgang i asylankomstene til landet og fordi flere får avslag. Kommune har bygd opp en organisasjon som kan ivareta 110 ordinære bosettinger og ca. 35 enslige mindreårige primært over 15 år. Økning av ordinær bosetting til 122 som anmodet vil medføre økt ressursbehov som det ikke er budsjettmessig dekning for. Kommunen skal dessuten etablere integreringsmottak i 2017 som vil bli ressurskrevende. I tillegg har Bodø voksenopplæring allerede akutt behov for flere undervisningsrom som må løses budsjettmessig og praktisk i forbindelse med egen politisk sak første kvartal Rådmannen anbefaler 110 ordinære bosettinger i Skal Bodø kommune bosette 8 EM under 15 år må det etableres ny heldøgns bemannet botiltak. Dette vil være krevende økonomisk og vil medføre økonomisk risiko på grunn usikre behov for bosetting av EM fra Rådmannen vurderer likevel at Bodø kommune bør bosette 18 EM i 2017, men at dette primært er ungdommer over 15 år og at etablert organisasjon benyttes til bosettingen. Saksopplysninger Bodø kommune er i brev fra Integrerings og mangfolddirektoratet (IMDi) datert 10.okt 2016 anmodet om å bosette 140 flyktninger i Av disse ber IMDi om at 18 plasser er forbeholdt enslige mindreårige (EM), hvorav 8 skal være for EM under 15 år og være disponert for Bufetat. Behov for bosetting i 2017 er redusert betraktelig grunnet lave asylankomster og færre som innvilges opphold. IMDi ber kommunene bosette flyktninger i 2017, av disse 1100 enslige mindreårige. 40 % av enslige mindreårige er under 15 år. I november 2015 så det ut til at hele 20

21 flyktninger ville trenge bosetting i Tall for 2018 er usikre og IMDi vil komme tilbake til dette til neste år. For 2016 vedtok bystyret i PS170/15 å bosette 140 flyktninger, hvorav 35 EM. Vedtak for 2015 var opprinnelig 90 men ble i bystyret i juni 2015 økt til 112. For å ivareta 110 ordinære bosettinger + familiegjenforening ble involverte virksomheter styrket med til sammen 4,4 mill i 2016 i forbindelse med økonomiplan Styrkingen skulle økes jevnt til og med 2019 forutsatt samme antall bosatte. For å ivareta bosetting av 35 enslige mindreårige flykninger ble det i formannskapets PS23/2016 vedtatt å etablere heldøgns bemannet bofellesskap, miljøtjeneste og styrking av involverte tjenester. Det meste av styrkingen er gjort. 2-3 årsverk er vakant i botiltaket og styrking av flyktningkontoret avventes i påvente av økt bosetting. Bodø kommune ligger an til å bosette ca. 130 av vedtatte 140 i Restbosetting skyldes få bosettingsklare enslige mindreårige fordi norske kommuner har sagt ja til å bosette flere i 2016 enn det reelle behovet. IMDi ba i september kommuner som ikke hadde etablert apparat for bosetting av EM om å stanse etableringen og eventuelt omgjøre plassene til ordinær bosetting. Status bosetting per oktober og forventet antall bosatte i løpet av 2016: Enslige voksne og voksne med barn: Bosatt eller gjort avtale om bosetting av 108 (vedtatt 105) Enslige mindreårige: 17 per oktober. Tre enslige mindreårige er under 15 år. En bor i bemannet bofellesskap, en hos nær familie og en skal flytte i fosterhjem. Øvrige i alder år. I dialog med IMDi er det forventet at Bodø ikke kan påregne å bosette flere enn ca av vedtatte 35 i Flyktningkontoret vil be IMDi om at plasser kommunen ikke får bosatt opp til 25 overføres til Familiegjenforening: Forventes ca. 25 av 35 budsjettert, som medfører reduserte inntekter i Bodø kommune skal i samarbeid med Tverlandet mottak og Karrieresenter Bodø etablere integreringsmottak for 60 beboere i asylmottak i Deltakere er asylsøkere som forventes å få opphold eller som har fått oppholdstillatelse (se bystyrets PS125/16 for detaljer). Kommunen har ansvar for å tilby deltakerne fulltids kvalifiseringsprogram bestående av karriereveiledning, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, språktrening, arbeidsrettede aktiviteter med mer. Dette vil medføre betydelig økt aktivitet for spesielt flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring i Kommunen vil få dekket ca. kr.1,4 mill av merkostnader til lønn ansatte flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring (BVO), lokaler, kjøp av tiltak, utvikling, koordinering, incentiv-/bonusordning for deltakere med mer. Vurderinger Ordinær bosetting og bosetting av enslige mindreårige vurderes separat da bosettingen gir ulike inntekter og kostander. Ordinær bosetting: I vurderingen tas det stilling til bosetting av 110 som det er budsjettert for i økonomiplan og 122 som er antallet IMDi har anmodet om: Bosetting av 110 gir budsjettramme på 96,8 mill, nedgang på kr. 1,6 mill fra budsjetterte 98,4 mill. Reduksjon skyldes færre familiegjenforente i 2016 enn budsjettert og nedjustering av antall for Redusert ramme løses gjennom å redusere noe planlagt styring, samt 21

22 nedjustering av budsjetterte kostnader til sosialhjelp. Lavere antall enn 110 vil gi ytterligere reduserte inntekter som må tas fra allerede iverksatt styrking. Bosetting av 122 gir budsjettramme på kr mill, økning med 0,9 mill fra budsjetterte 98,4 mill. Ramme gjør det så vidt mulig å opprettholde planlagt styrking for 2017, men gir ikke rom for ytterligere styrking da økt ramme spises opp av økte variable kostnader til introduksjonsstønad, sosialhjelp, tolk med mer. Foruten Bodø voksenopplæring forventer involverte virksomheter at bosetting av 110 kan løses gjennom styrking gjort i 2016 og redusert styrking i Regnbuen barnehage er allerede presset på lokaler og personell ved dagens bosetting. Økning til 122 kan medføre behov for utvidelse som gir nye terskelkostnader. Flyktningkontoret er presset personellmessig allerede ved bosetting av110 og vil ha behov for styrking ved bosetting av 122. Bodø voksenopplæring mangler allerede ved dagens bosetting 1 undervisningsrom og vil for 2017 mangler opptil 4 undervisningsrom ved bosetting av 110 og opptil 5 undervisningsrom ved bosetting av 122. I tillegg vil etablering av integreringsmottak medfører behov for ytterligere 2-3 undervisningsrom i løpet av BVOs lokaler i Bankgata er midlertidige og fra 2018 er det behov for å flytte ordinær grunnskole og enslige mindreårige til nye lokaler, i alt 7 undervisningsrom, personalrom, administrasjon, toaletter osv. Verken utfordringene for 2017 eller 2018 er per tiden løst budsjettmessig, og vil bli behandlet i egen politisk sak i løpet av første kvartal Tilgang på boliger de siste par årene har ikke vært til hinder for bosetting. Kommunen forventer å kunne dekke behov både ved bosetting av 110 og 122, men vil også i 2017 være avhengig at det kan benyttes kommunale boliger, innleide boliger, at flyktninger skaffer seg bolig selv og at det kjøpes inn nye boliger som benyttes av større familier eller som bokollektiv for enslige mindreårige. Analyse av det lokale arbeidsmarked og bosattes kompetanse og resultater viser tendens til stadig større gap mellom kvalifikasjoner og krav. Fortsetter denne tendensen vil økning til 122 bosatte medføre at færre avsluttes til ordinært arbeid og flere til sosialhjelp. Arbeidsmarkedet i regionen viser som for landet for øvrig nedgang i ufaglærte jobber og større krav til formell kompetanse. Analyse av utdannelsesnivå for deltakere som har avsluttet introduksjonsprogram viser for 2015 og 2016 nedgang i andel som hadde videregående skole eller høgskole fra hjemlandet og større andel som har under grunnskolenivå sammenlignet med årene 2013 og Resultat for avslutning til arbeid viser liten forskjell i type jobber personer med utdanning skaffer seg sammenlignet med deltakere uten utdanning. Udanningsnivå Videregående Under grunnskole Grunnskole skole Høgskole/ universitet Arbeidserfaring deltakere 44 % 8 % 26 % 22 % 80 % deltakere deltakere deltakere 43 % 33 % 37 % 10 % 5 % 10 % 22 % 27 % 32 % 25 % 35 % 21 % 58 % 64 % 69 % Integreringsmottak medfører at Bodø kommune får ansvar for at voksne asylsøkere i integreringsmottaket deltar i fulltids program bestående av norsk, samfunnskunnskap, arbeidsrettede tiltak med mer. Per oktober er det ikke laget budsjett for dette arbeidet, men det forventes at tilskudd ikke vil dekke nødvendig styrking og øvrige kostnader. Flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring må også påregne å løse oppdraget med eksisterende ressurser, som vil påvirke evne til å følge opp ordinær bosetting og introduksjonsordningen. 22

23 Enslige mindreårige: Når alle planlagte ansettelser er gjort er det etablert organisasjon for å ivareta ca. 35 enslige mindreårige primært over 15 år. Det er gjort faste ansettelser som gjør det hensiktsmessig at kommunen opprettholder bosetting av EM de kommende årene. Forutsatt at det bosettes 25 EM i 2016 må det bosettes ytterligere EM over 15 år og 2-3 i fosterhjem i 2017 for å ivareta aktivitetsnivå for etablert organisasjon. Skulle Bodø kommune påta seg oppgaven å bosette 8 EM under 15 som anmodet vil dette med stor sannsynlighet kreve etablering av heldøgns bemannet institusjon for 4-5 barn. Fosterhjem og bosetting hos nær familie vil ofte best ivareta behov for EM under 15 år. Likevel er heldøgns bemannet institusjon mye brukt boform fordi det er krevende å rekruttere nok godkjente fosterhjem. Kommunal institusjon vil medføre behov for anslagsvis over 10 nye årsverk, i tillegg til fremskaffelse av egnet bygg og annen styrking av organisasjonen. Lave asylankomster og usikre prognoser for behov ut over 2017 gjør en slik etablering økonomisk risikabel for Bodø kommune. Kommunen har høsten 2016 etablert et bemannet bofellesskap som primært er tiltenkt EM over 15 år med utvidet behov for oppfølging. Bofellesskapet kan når barnevernet vurderer det tilfredsstillende brukes til barn under 15 år. Styrking av bemanningen kan være aktuelt hvis det kan dekke omsorgsbehovet til de aktuelle barna. Alle fem plassene i bofellesskapet er i bruk per oktober 2016, men dette kan endre seg i løpet av I tertialrapport 2 for 2016 er det stipulert overskudd på kr. 3,1 mill ved bosetting av 25 av 35 EM i Overskudd foreslås avsatt til fond for å dekke antatt underdekning kommende år. Ved bosetting av 35 som planlagt forventes det underdekning på ca. kr. 2 mill årlig som søkes dekket i økonomiplan fra Skal kommunen bosette 8 EM under 15 år som anmodet må det forventes at underdekningen blir større. Konklusjon og anbefaling Rådmannen konkluderer med at Bodø kommune kan øke ordinær bosetting fra 105 til 110 for Dette vil gi tilstrekkelig inntekter til å opprettholde gjennomført styrking og organisasjonen vil være i stand til å løse oppdrag uten ytterligere styrking. Etablering av integreringsmottak og akutt behov for større lokaler til voksenopplæringen må løses praktisk og budsjettmessig i Selv om bosetting av 122 som anmodet vil gi høyere inntekter vil det verken løse budsjettmessige utfordringer eller gi rom for nødvendig styrking av tjenestene. Rådmannen konkluderer også med at Bodø kommune ikke bør etablere flere heldøgns bemannede botiltak i 2017 da dette er økonomisk risikabelt på grunn av usikre bosettingsbehov de kommende årene. Dette medfører at Bodø kommune ikke kan forplikte seg til å bosette 8 EM under 15 år som anmodet. Kommunen ønsker derimot å utnytte kapasitet som er etablert og kan derfor bosette 18 enslige mindreårige primært over 15 år. EM under 15 år kan bosettes i fosterhjem eller hos nær familie, eller hvis eventuell ledig plass i etablert bofellesskap kan dekke behov. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 23

24 Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 24

25 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7417 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/34 Komite for Oppvekst og kultur Ny stilling som ivaretar forhold til museum, kulturminnevern og samiske forhold kultursekretær i Misvær. Rådmannens forslag til vedtak Tas til orientering. Saksopplysninger sammendrag: Med bakgrunn i politisk anmodning, behandlingen av budsjett 2016 og økonomiplanen for , om å opprette stilling som kultursekretær innenfor et område som i hovedsak omfatter tidligere Skjerstad kommune, utreder nå administrasjonen en mulighet for å kunne etablere et formalisert forhold om denne stillinga mellom tre parter; Bodø kommune, Nordlandsmuseet og Sametinget. Her er det også tale om ei tredeling av finansieringen av stillingen. Ei ny stilling vil måtte ivareta og drifte det som kalles «Bygningsvernprosjektet» med sine 3 ansatte handverkere, ivareta museale forhold sammen med Nordlandsmuseet, og å bidra til å gi samiske kulturminner og historie et godt grunnlag for utvikling, i samarbeid med samiske institusjoner og foreninger. Kultursekretær i Misvær Bodø bystyre vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 og økonomiplanen for , følgende under pkt. 9, forklaringer til budsjettpostene; «Det er satt av ressurs til 1/3 stilling som kultursekretær i Misvær med halvårsvirkning for Administrasjonen bes om å jobbe frem avtaler med Nordlandsmuseet og Sametinget om finansiering av 1/3 stilling hver» Bodø kommune har vært i dialog med Nordlandsmuseet, som er positiv til å kunne gå inn med en 1/3 stillingsressurs. Forutsetningen vil være at denne delen av stillingen vil ivareta museumsrelaterte oppgaver i Misværregion, inkludert den samiske kulturarven. Nordlandsmuseet er innstilt å kunne inngå en avtale med kommunen fra 1. januar Bodø kommune sendte søknad til Sametinget 23. juni 2016, der en ba om en avklaring om Sametinget vil kunne bidra i finansiering av en kultursekretærstilling, enten i form av driftsmidler og/eller prosjektmidler. Det ble søkt om midler til prosjektstilling for å ivareta samiske kulturminner og kulturhistorie. I 25

26 evalueringsmøte 10.august 2016 mellom Sametinget og Bodø kommune, ble det informert at søknaden måtte følges opp av bygningsvernavdelingen. I telefonmøte den , med representanter fra Sametingets bygningsvernavdeling, ble det avklart at det må fremmes en ny søknad. En ny søknad utformes som et 3-årig utviklingsprosjekt som forankres til tiltak/utviklingsoppgaver innenfor det samiske kulturminnevernområdet. Søknaden vil bli behandlet av rådet tidligst i desember Ny søknad er under utarbeidelse og vil bli sendt i løpet av november måned. Forutsatt positiv behandling, vil en kunne starte opp et prosjekt arbeid i løpet 1. kvartal I bystyrets vedtak er det forutsatt å få på plass en kultursekretærstilling finansiert av midler fra Nordlandsmuseet og Sametinget. Både Nordlandsmuseet og Sametinget har uttrykt at en finansiell medvirkning vil måtte rettes mot konkrete utviklingsoppgaver/prosjekter. Sametinget kan ikke gå inn med lønnsmidler. Dette innebærer at en ny stilling i større grad blir mer utviklingsrettet/prosjektbasert enn en tradisjonell forvaltningsstilling. Det blir sentralt å forankre ei ny stilling til det eksisterende bygningsvernarbeidet i kommunen, samt avklare eventuelle oppgaver og utviklingsprosjekt i forhold til kommunedelsutvalget i Skjerstad. Siktemålet er få dette på plass i løpet av 1. kvartal 2017 Saksbehandler: Hans Henrik Nordhus Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen 26

27 PS 16/35 Referatsaker 27

28 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Eldrerådet /11 Råd for funksjonshemmede /18 Ruspolitisk råd /27 Komite for Oppvekst og kultur /21 Komite for plan, næring og miljø /26 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram. Rådmannens forslag til innstilling Bystyret vedtar melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs og sosial Utkast til planprogram legges ut på høring og offentlig gjennomsyn, jfr Plan og bygningslovens bestemmelser om gjennomføring av kommuneplanprosesser. Sammendrag Saken følger opp Planstrategi Bodø beskrivelse av planbehov innen Helse- omsorgs og sosialfeltet. Det presenteres et utkast til planprogram for kommunedelplan for Helse- omsorgs og sosialfeltet. Planprosessen tenkes startet i desember 2016 og ferdigstilles våren Det legges til rette for bred involvering og medvirkning fra berørte grupper. Spesielt er brukerrådene, ungdomsråd og dialogforum viktig å involvere. Det er ikke laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet i Bodø kommune tidligere. Dette er nybrottsarbeid og forutsetter tett kopling med øvrige pågående planprosesser. Det vil bli søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler som fornyings- og innovasjonsprosjekt 28

29 Saksopplysninger Bakgrunn I Planstrategi Bodø beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. Utfordringene er av ulik karakter. Spesielt vil den demografiske utvikling i samfunnet hvor det vil være færre i arbeid i forhold til andel pensjonister og andre som har behov for tjenester fra fellesskapet, gjøre det nødvendig å utvikle tjenestene slik at de er bærekraftig også i fremtiden. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenesten vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen, slik det er skissert i planstrategi Planprogram etter Plan- og bygningslovens prosesskrav. Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Et planprogram skal si noe om formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, grupper som blir spesielt berørt, alternativer som vil bli vurdert og behov for utredning. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av Bystyret. Vedlagt saken følger utkast til planprogram for kommuneldelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Fremdrift. Planarbeidet planlegges meldt startet opp etter behandling i Bystyret desember 2016 og planlegges ferdigstilt våren Formål med planarbeidet Helse og omsorgsavdelingen (HO) har i perioden fra 2013 gjennomført tiltak besluttet i «Fremtida vårres» del 1 og 2. Det er gjennomført organisatoriske og strukturelle endringer, tatt i bruk velferdsteknologi for å understøtte tjenesteproduksjon og utviklet nye tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og ny lov om Helse og omsorgstjenester som trådte i kraft Utfordringene framover krever ytterligere grep for å sikre at Bodøsamfunnet har gode tjenester til de innbyggerne som trenger det. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan Bodøsamfunnet i fellesskap skal sikre dette, hvordan tjenestene skal utvikles, hva innbyggerne kan forvente av Bodø kommune og hva Bodø kommune forventer av innbyggerne. Sammenheng med andre planprosesser Kommuneplanens samfunnsdel er førende for HO-avdelingens arbeid. Det er særlig hovedmål 2, «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» og satsingsområdene «Frisk befolkning lenge i jobb» som er sentrale. Kommuneplanens samfunnsdel vil i løpet av 2017 revideres og vil være naturlig å ta hensyn til. Samtidig er det nødvendig å ha med seg at aktivitetene i øvrige sektorer i kommunen og samfunnsaktivitetene i sin helhet har stor betydning for hvilke oppgaver HO-avdelingen må ivareta. Dersom lokalsamfunnet ikke er godt å leve i (det mangler arbeidsplasser, er farlig - med fare for skader og sykdom o.s.v.) kan det medføre økte behov for helse-, omsorg- eller sosialtjenester. Arbeid med Folkehelseplan og Oppvekstplan vil og være naturlig å se hen til. 29

30 Organisering Organisering av planarbeidet tenkes slik: Kommunaldirektør i HO er eier av prosjektet og prosjektansvarlig. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe. Gjennom planprosessen er det viktig med tett dialog med politisk ledelse. Helse, omsorgs og sosialkomiteen vil bli orientert om status i planprosessen og gis mulighet til å drøfte innspill til prosessen i hvert møte. Oppvekst og kulturkomiteen vil også orienteres og ha mulighet til innspill om ønsket. Prosjektet ledes fra HO-avdelingen og representanter fra avdelingen, samarbeidsparter, ansatte og andre involveres i prosjektgruppe og arbeidsgrupper gjennom prosessen. Medvirkning og involvering er et mål for prosessen og det inviteres bredt til deltakelse i referansegruppe. Det tenkes spesielt på Brukerrådene (eldreråd, råd for funksjonshemmede, ruspolitisk råd), Ungdomsrådet, Politirådet, Dialogforum, Kommunedelsutvalgene, Nordlandssykehuset, NAV, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Kirken i Bodø, Nord universitet. Opplegg for medvirkning Helse, omsorgs og sosialtjenestene berører alle innbyggere i ulike faser i livet. De som er brukere av tjenestene kan være i en utsatt og sårbar situasjon. Det er viktig å legge til rette for at alle stemmer kan høres. Medvirkning tenkes gjennomført slik: Høring av planprogram 6 uker Presentasjon av kunnskapsgrunnlag og utfordringer i egen organisasjon og hos aktuelle aktører/etter invitasjon Verksteder / kafedialoger hvor relevante aktører inviteres Referansegruppe inviteres til møter for innspill / dialogmøter Bruk av hjemmesiden til presentasjon og mulighet for å gi innspill Høring av planforslag 6 uker Vurderinger Som beskrevet i Planstrategi er utfordringene for framtidens helse-, omsorgs- og sosialfelt sammensatte og nødvendig å ta tak i dersom en bærekraftig utvikling skal sikres. HO-avdelingen har de senere år brukt begrepet «Ny virkelighet ny velferd» for å signalisere paradigmeskiftet som pågår innen helse-, omsorgs- og sosialtjenestene. Det er behov for å konkretisere dette ytterligere og vise hvilke strategier og prioriteringer som er nødvendig for å komme dit vi vil. Gjennom prosjektene Framtida vårres 1 og 2 har hhv BDO og KS Konsulenter analysert helse og omsorgsavdelingens tjenestetilbud og organisering. Disse analysene har vært noe av grunnlaget for de endringsprosesser som er gjennomført og under implementering. Det vurderes derfor at det ikke er behov for ny ekstern analyse i forkant av planarbeidet. Det kan være hensiktsmessig med en slik 30

31 gjennomgang på et senere tidspunkt når tiltakene etter Framtida vårres 1 og 2 er ferdig implementert og har fått virke en stund. Det er også nødvendig å vise at det er sammenheng mellom det som gjøres i andre sektorer og de behov som HO-avdelingen må ivareta for befolkningen. Innenfor folkehelsearbeidet er det anerkjent at det meste av tiltak som har betydning for folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodøsamfunnet (Oversiktsdokumentet Folkehelse) som ble ferdigstilt våren 2016 viser utfordringer som vil påvirke utviklingen av behov for helse-, omsorgsog sosialtjenester i fremtiden. For mennesker med sykdom og funksjonshemming er også samspillet med andre sektorer viktig for å mestre en hverdag med helseplager eller redusert funksjon. Helse-, omsorgs- og sosialfeltet har på nasjonalt nivå en svak plantradisjon. Den nasjonal satsing «Helse og omsorg i plan» som KS gjennomfører etter avtale med Helsedirektoratet, gjenspeiler det. I Bodø kommune er det ikke tidligere laget en kommunedelplan for helse- omsorgs og sosialfeltet. Det er et nybrottsarbeid som vil gi ny kunnskap og erfaring blant annet knyttet til samkjøring med øvrige planprosesser i kommunen og medvirkningsarenaer for interessegrupper og berørte parter. Planarbeidet må sees opp mot blant annet revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, boligpolitisk handlingsplan, oppvekstplan og folkehelseplan. Økonomi: Det er ikke satt av egne planmidler i HO-avdelingen for denne planprosessen. Oppstart gjennomføres med omdisponering av kommunaldirektørens ressurser (personell og kompetansemidler). Det søkes Fylkesmannen om skjønnsmidler for prosessen som fornyings- og innovasjonsprosjekt. Konklusjon og anbefaling Planstrategi Bodø viser behov for en kommunedelplan for helse-, omsorgs- og sosialfeltet og utkast til planprogrammet viser hvordan planprosessen planlegges gjennomført. For Bodø kommune er det nytt å planlegge utviklingen innen helse-, omsorgs- og sosialfeltet på kommunedelplan-nivå. Bred medvirkning og sammenkopling med kommuneplanens samfunnsdel og andre pågående planprosesser vil være en nødvendighet for å sikre sammenheng mellom de kommunale planene. Rådmannen anbefaler at Bystyret vedtar melding om oppstart i planarbeidet slik at utkast til planprogram kan leggs ut på høring. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør 31

32 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Utkast planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Utkast til Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgs og sosialtjenestene Utrykte vedlegg: ><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 32

33 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene I planstrategi Bodø beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor. For å møte utfordringene innenfor sektoren starter arbeidet med en kommunedelplan for sektoren. Bodø kommune har ikke tidligere laget kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Planaktivitetene i avdelingen har vært knyttet til fagplaner og til kommuneplan og økonomiplan/budsjett. Ved å lage en kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialfeltet vil de verdier, strategier og prioriteringer som skal legges til grunn for beslutninger framover tydeliggjøres og være forankret hos politikere, innbyggere, fagmiljøer og brukere. Planen vil være en del av styringssystemet i kommunen slik som vist i skissen over plansystemet. Kommunens plansystem (Planstrategi ) Plan- og bygningslovens prosesskrav for kommuneplanarbeid gjelder for utarbeidelse av kommunedelplan. Planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Planprogram skal si noe om: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Grupper som blir spesielt berørt Alternativer som vil bli vurdert Behov for utredning 33