Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Framvaren

Transkript

1 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Framvaren Framvaren er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Framvaren er ett av 17 områder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Vest-Agder er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldingen. Området inngår i kategori 1 Poller, og ligger i Skagerrak subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca 7 km 2 og ligger i sin helhet i Farsund kommune i Vest-Agder fylke. Framvaren ligger tre kilometer nordvest for Farsund by og 10 kilometer nordøst for Lista Fyr, godt skjermet fra storhavet utenfor Lista. Fjorden er 8,5 kilometer lang og 184 meter dyp, med en sjøoverflate innenfor Straumen, på til sammen 5,8 km 2. Munningsområdet til Framvaren er smalt og kun to meter dypt, og ligger på en endemorene ved Straumen. Framvaren er svært lite påvirket av menneskelig aktivitet og ligger i en del av Vest-Agders indre kystsone som er relativt lite berørt av større tekniske inngrep. Framvarens nedbørfelt, innenfor Straumen, er 31 km 2 (kun 5,3 ganger sjøoverflaten). Landskapet karakteriseres av en åpen sjøflate mellom høye ( m) og bratte heier, bratt bergkyst og svært begrensede strandarealer. Her er lite bebyggelse og tekniske inngrep. Framvaren ligger innerst i en fjordgren i Lyngdalsfjorden. To-tre grunne og trange terskler skiller den fra ytre Lyngdalsfjord. Lyngdalselva med sitt nedbørfelt på om lag 700 km 2 er den helt dominerende ferskvannskilden i fjordsystemet. Planområdet er vist på vedlagt kart. Det er aktuelt å trekke grensen for verneområdet i strandkanten (høyeste naturlige vannstand). Dette medfører at verneområdet vil berøre privat grunn. Verneverdier og -formål Framvaren er en liten fjord med trangt innløp og begrenset tidevannsutveksling. Vannet er brakt og har svært høyt innhold av sulfid. Det høye sulfidinnholdet gjør at bunnsedimentene er upåvirket av omrøring som følge av dyr og planter. Fjorden er godt egnet for å studere miljøutviklingen langt tilbake i tid. Verneverdiene er fjordens spesielle kvaliteter kombinert med minimal påvirkning fra menneskelig aktivitet. Her er ekstreme miljøforhold og livsbetingelser for både aerobe og anaerobe organismer. Verneformålet er å ta vare på den helhet og de særpreg området har. Spesielt viktig vil det være å bevare tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed de fysiske rammebetingelsene. Området har stor forskningsmessig interesse.

2 2 Geologiske, fysiske og biologiske forhold Berggrunn Berggrunnen i Framvaren består av sterkt foldede granittiske gneiser av høy alder og er en del av Flekkefjordsfeltet. Hovedbergarten charnockitt, også kalt farsunditt, er en granitt med brungrønn farge som er rik på kalifeltspat, kvarts og pyroksen. Den gir noe forvitringsjord særlig i sprekkedaler, men jorda er fattig på nyttige plantenæringsstoffer. Tidligere innsjø Etter siste istid var Framvaren en åpen fjord med fri vannutskiftning med havet utenfor. Landheving førte til at den ble innsjø med saltvann i dypet. Kanaliseringen gjennom Straumen på 1850-tallet endret innsjøen til å bli en liten fjord med trangt innløp. Brakkvannet gjør at rent marine arter ikke kan leve her. Tidevannsforskjellen på denne kyststrekningen er normalt kun ca 5 cm. Plante- og dyreliv Framvaren har et ekstremt kjemisk miljø med svært høyt sulfidinnhold i dypbassenget. Spesialiserte anaerobe mikroorganismer har her sitt særpregede og ekstreme livsmiljø. Det oksygenfrie vannet med sulfid når opp til ca. 15 m under overflaten. På overgangen mellom laget med sulfid og det øvre lag med oksygen lever bl.a. svovelbakterier som er fotosyntetiske. Disse gir synlig purpurfarge til vannet. Plante- og dyrelivet i det øvre laget i fjorden er sparsomt. På bakgrunn av de dårlige oksygenforholdene, er det sannsynlig at det har vært minimalt med flerårig dyreliv i dybdeområdet meter etter Her finnes torsk, makrell og sjøørret. Kulturminner Ferdselsåre Framvaren er en del av en gammel indre led kalt vikingleden. Den går gjennom de indre fjordsystemer og ikke sjelden over eid. Straumen, Framvaren og Listeid har samlet sett høy verdi som kulturminner. Tidspunktet for når stein første gang ble lagt opp for å lette framkommeligheten med båt gjennom Straumen, er vanskelig å fastslå. Vi kan anta at Straumen hadde rikelig dybde (ca 120 centimeter) for ulastede fartøyer i vikingtiden. Før dampskipsfarten kom i gang langs kysten, var turen gjennom Helvikfjorden og Framvaren, med båttrekk over Listeid til Eidsfjorden, en vanlig reiserute mellom Farsund og Flekkefjord. I tillegg foregikk her lokal transport av blant annet ved. Dybden i Straumen må trolig ha vært mindre enn en halv meter i Det er foretatt kanaliseringstiltak i Straumen etter 1850 slik at terskeldybden i dag er ca to meter. Brukerinteresser Fiske Det er ingen spesielle yrkesfiskeinteresser i Framvaren. Friluftsliv Framvaren har regional verdi for friluftsliv. Straumen og Framvaren er et viktig, idyllisk og vakkert tursted for båtutfart. Det er en økende trafikk med mer enn 10 båter pr dag på fine sommerdager. Her er relativt god badetemperatur i sjøen. Det er tre gode

3 3 ilandstigningsplasser. Det er en del dorging etter sjøørret, særlig i Frestadbukta. Det har tidligere vært fisket ål med ruser. Bruk i forskningssammenheng Framvaren var i forskningsmessig søkelys på tallet, men ble for alvor kjent fra 1979 da Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) startet et internasjonalt forskningsprosjekt. Dette er siden blitt en kontinuerlig aktivitet som har tiltrukket seg forskere fra mange land. En del av forskningen som tidligere ble utført i Svartehavet har i de siste 20 år skjedd i Framvaren. Det er publisert mer enn 65 vitenskapelige artikler fra Framvaren. Framvaren er unik, i global sammenheng, for å studere biologiske og kjemiske prosesser knyttet til dannelse av bergarter (bio-geokjemi) i oksygenfritt sjøvann med ekstremt høy konsentrasjon av hydrogensulfid, uten bioturbasjon og særlig påvirkning av menneskelig aktivitet. Man har blant annet studert prosessene i grensesjiktet mellom oksygen og sulfid og hva som skjer i oksygenfritt (ekstrem-anoksisk) bunnvann, der nytt og friskt vann ikke slipper til. Følgende forhold gjør Framvaren unik for forskning: Vannmassene i Framvaren er stabile på grunn av liten eller ingen vannutskiftning Det er minimal tilførsel av lokal forurensning Minimal tidevanntilførsel Svært grunn terskel Store forekomster av fotosyntetiserende bakterier (rosafarget vann) Dypvannet har ekstremt høy konsentrasjon av hydrogensulfid (blant de høyeste i verden) Bunnsedimentene er uforstyrret av bioturbasjon (omrøring fra gravende dyr) Det er ønskelig å unngå innstrømming av tungt sjøvann og sjøvann med unaturlig høyt innhold av næringsalter (sjøvann fra utenfor Farøya) og unaturlig tilførsel av næringssalter fra lokale kilder på land og i sjø. Brakkvannskvaliteten og oksygen/hydrogensulfidforholdene i Helvikfjorden kan være avgjørende for å unngå uheldige situasjoner i Framvaren. Andre interesser Ervervsmessig jordbruk i strandsonen skjer på Frestad, Listeid og Log i form av beiting med storfe og gjødsling på eng på tradisjonelt vis (2002). Det forekommer ikke fiskeoppdrett eller industrivirksomhet i området. Framvaren er lite belastet med lokale forurensinger. I strandsonen rundt Framvaren innenfor Straumen (100-metersbeltet) er det (2001) fire helårsboliger, 22 fritidshus/hytter/inkludert fraflyttede gardsbruk og 10 naust. Det vil kunne foregå transport av forurenset vann inn fra Helvikfjorden ved høyvann. Eksisterende vern To naturreservater ligger ned mot Framvaren: Straumen naturreservat (eikeskog og våtmark, 20 daa land og 25 daa sjø) og Listeid naturreservat (519 daa edelløvskog). Her er ingen fredede kulturminner. Plansituasjon Framvaren vises som sjøareal uten planstatus i kommuneplanens arealdel av 1. des Landarealet rundt er i hovedsak landbruks-, natur- og friluftsområde der det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Det er et planlagt byggeområde for fritidsbebyggelse i Suttevik nær utløpet av Framvaren og inntil 8 fritidsboliger ved Listeid. Nedbørfeltet er berørt av større områder med landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt hyttebygging i sørvest, sørøst og nord. En planlagt riksvei mellom Farsund og Kvinesdal går i tunnel via sørøstre del av nedbørfeltet.

4 4 Et område godkjent for vindmøller går inn i vestre del av nedbørfeltet sør for Listeid. I sørvest er det vist 2 områder for råstoffutvinning (sand- og grustak). Helvikfjorden ligger mellom de store befolkningskonsentrasjonene, Farsund by og Vanse. Her er blant annet planlagt tre båthavner, og boligområde og framtidig tettstedsområde relativt nær fjorden. Følgende vedtatte reguleringsplaner er berørt: Vindmøllepark (31 vindmøller hvorav 8-10 i nedbørfeltet til Framvaren) Suttevik (hytter sørøst i Framvaren) Nordstranda (camping nordvest i Helvikfjorden) Biland (boliger sørvest i Helvikfjorden) Riksveg 465 (nordvest for Øyna). Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Framvaren som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne-/beskyttelsesforslaget Behovet for restriksjoner vil bli vurdert i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping vil bli forbudt. Kabellegging i mindre omfang, kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på ferdsel eller fiske. Fysiske inngrep i pollsystemet som kan påvirke verneverdiene, må unngås. Tersklene og andre områder som er kritiske for vannsirkulasjon og strømningsforholdene er spesielt viktige. Masseuttak, dumping av masser og plassering av tekniske konstruksjoner som fyllinger og fundamenter, vil være i strid med verneformålet. Tilførsler av næringssalter, organisk materiale og forurensning må holdes på et lavt nivå. Det vil alltid være en viss mengde organisk materiale fra landområdene rundt som tilføres naturlig til pollene. Vannet som utveksles ved tidevannet bringer også med seg næringssalter og organisk materiale fra sjøområdene utenfor. Det er liten eller ingen fiskeriaktivitet i området. Fritids- og kommersielt fiske med stang, dorg, garn og andre lette redskaper som ikke påvirker bunnen, vil normalt ikke være i strid med verneformålet. Omfanget av slikt fiske må imidlertid holdes på et moderat nivå slik at ikke lokale bestander trues og slik at ikke endringer i strukturen i økosystemet kan forårsakes av store endringer i fiskesamfunnet.

5 5 Det er ikke havbruksaktivitet i området. Dette henger sammen med at pollen har oksygenfritt bunnvann og ikke egner seg for intensivt oppdrett. Framvaren er et attraktivt område for friluftsliv og båtliv for lokalbefolkningen. Slik aktivitet vil i utgangspunktet ikke være i strid med verneformålet. Konsekvensene av beskyttelsesforslaget for Framvaren skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Forvaltningsmyndigheter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet vil ha ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene.