5. november Læreplassmidler. i fri flyt. side > med hovedscenen som klasserom > øyevitnet > yrkes-nm >

Transkript

1 18 5. november Læreplassmidler i fri flyt side > med hovedscenen som klasserom > øyevitnet > yrkes-nm >

2 leder. Helt borti staur og vegger > Denne gangen starter vi med å sitere riksrevisor Jørgen Kosmo, som nylig kommenterte bonusavtalen Norges Bank hadde gjort med en av sine aksjeforvaltere: Et asiatisk firma med adresse i Singapore hentet ut 500 millioner kroner i bonus fra det som formelt heter Statens pensjonsfond utland. I henhold til avtalen Norges Bank og Finansdepartementet hadde inngått med selskapet, skulle de hatt hele 900 millioner kroner i bonus. Men etter en reforhandlingsrunde ble bonusen altså redusert til «skarve» 500 millioner. Avtalen ble inngått mens nåværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) var finansminister. For folk flest er dette rett og slett ufattelig er det mulig å gi fra seg et så stort beløp på fellesskapets vegne fordi et selskap har gjort en jobb med å plassere norske statsmidler på børsene i Asia? Resultatet av plasseringene var utvilsomt gode, men likevel? Vi er overbevist om at Jørgen Kosmo uttaler seg på vegne av 99 prosent av det norske folk når han kommenterer avtalen på den måten han gjør. Det er helt borti staur og vegger. Men ingen må forledes til å tro at noen ansvarlige i Norges Bank eller i Finansdepartementet er villige til å ta selvkritikk. Tvert om, de roser avtalen og jobben som er gjort. Forvalteren har gjort en ekstrem god jobb. Vi er fornøyde, sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank til Dagsavisen. Avisen har regnet ut hva vi kan få for 500 millioner kroner: Det kunne blant annet ha gitt barn gratis barnehageplass et helt år, det kunne også ha gitt helsevesenet 1200 nye sykepleierstillinger. Listen kan godt gjøres enda lengre, 500 millioner kroner er omtrent en tredel av det beløpet SV mener skal til for å få en forsvarlig lærertetthet her i landet. Det må vi som kjent vente enda en god stund på. Vi er ikke så naive at vi tror det er mulig å lykkes på aksje- og finansmarkedet uten å ha profesjonelle hjelpere, men her er grensen tøyd til det aller ytterste. De andre internasjonale forvalterne Norges Bank bruker, hadde i fjor en gjennomsnittlig bonus på 40 millioner kroner. Et helt annet spørsmål er selvsagt om det er riktig å være så tungt inne i dette markedet som den norske stat nå er. For en rødgrønn regjering må det i alle fall være et stort paradoks at den på ene siden sier nei til mye av det vi sårt trenger mer penger til her hjemme, mens den uten å blunke gir fra seg 500 millioner kroner til Pheim Asset Management i Singapore. Hvis noen i regjeringen lurer på hvorfor de sliter med oppslutningen for tiden, kan de ganske enkelt gå en tur ut på gaten utenfor kontorene i Akersgata i Oslo og spørre vanlige folk hva de synes om slik avtaler. Da tror vi kraftsalven fra Jørgen Kosmo faktisk vil framstå som temmelig moderat. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Lars Øyhus Dahl (18) hos Skogveien Auto på Hamar fikk læreplass før 15. juli, takket være de ekstraordinære midlene fra regjeringen til læreplasser. OECD anbefaler en undersøkelse av kostnader, kvalitet og resultater av lærlingopplæringen i Norge. Foto: Tom-Egil Jensen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 18/5. november 2010 Tema: Læreplasser Krisepakka til lærlingtilskudd: Ingen vet om pengene virker Hedmark har orden i verktøyet Læreplassmidler ikke øremerket: Vet ikke hvor pengene blir av Bruker pengene forskjellig SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Skoleledere trenger hjelp 5... Bruker statsstøtten på erstatning til lærere 6... Ingen uttelling for skolene 7... Frykter flere kutt i skolen 8... Spilte inn 1000 kroner timen 9... Viktig at midlene gir flere læreplasser SIDE 20 Virke og viten: Ny pris til Lærernes hus Fem mil til næraste basseng elever og 200 ansatte flytter sammen SIDE 26 SIDE 22 Rett fram: Aktuell profil: Johan Galtung Innspill: Utfordrende adferd i skolen Innspill: Hva er en PC? Innspill: Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning Innspill: Praksisfortelling Debatt Rett på sak: Stine Christensen Holtet Kronikk: Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Med hovudscenen som klasserom Portrettet: Øyevitnet Fotoreportasje: Ungdommens NM i yrkesfag Aktuell bok: Elias Blix teolog og vitenskapsmann Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk «Langskudd» Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 aktuelt. > Ledelse Skoleledere trenger hjelp Ringer jeg en skole en ettermiddag, er det ikke uvanlig at rektor tar telefonen. Så hvis dere rektorer trenger sekretær eller vaktmester; ansett dem, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Tekst og foto: Marianne Ruud > Jeg har stor forståelse for at mange rektorer mener de har for liten administrativ støtte rundt seg. Da får de for liten tid til å drive med pedagogisk utviklingsarbeid, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen og fortsatte: Og hvis lokalavisenes journalister spør hvorfor dere bruker penger på mer byråkrati i stedet for flere lærere, be dem ringe meg. Jeg skal forsvare dere, lovet hun. Da fikk hun applaus fra deltakerne på Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, arrangert i Kongressenteret i Folkets Hus i Oslo oktober. Halvorsen lovet samtidig å overvåke at tilstrekkelig av kommuners og fylkeskommuners budsjetter går til skolen, selv om midlene ikke er øremerket. Vi arbeider med en minstenorm for lærertetthet i skolene. Men det gjelder å finne en måte å gjøre det på som ikke fører til flere ufaglærte eller til at vi støvsuger små skoler for godt kvalifiserte lærere. For å få til en bestemmelse som treffer, er vi derfor i tett dialog med blant annet Utdanningsforbundet om en løsning, sa Halvorsen, som erkjente at lærere på store skoler trenger mindre elevgrupper for å kunne gi tilpasset opplæring til alle. Selv verdens beste lærer klarer ikke å gi tilpasset opplæring til 30 elever når de er alene om å ha en klasse, understreket statsråden. Kristin Halvorsen advarte mot å snakke skolen ned. Ingen blir gode av å høre hvor dårlige de er, sa hun. Tre hovedmål Hun trakk fram tre hovedmål for utdanningspolitikken framover; investere i kunnskap, utjevne sosiale forskjeller og forsterke pedagogisk ledelse både på skolene og i kommuner og fylkeskommuner. Jeg ser ikke på utdanning som en sektor. Kunnskap er et overordnet mål og det mest lønnsomme feltet regjeringen kan investere i, hevdet Halvorsen og trakk fram regjeringens barnehagesatsing som en kostbar, men vellykket reform. Vi har noen utfordringer i den norske skolen. Men vi har en god skole. Det må bli slutt på all klagingen. Vi må begynne å snakke skolen opp, ikke ned. Ingen blir bedre av å høre hvor dårlige de er, understreket Halvorsen. En viktig satsing for statsråden er utjevning av sosiale forskjeller. Det er større klasseforskjeller i Norge enn vi har trodd. Foreldres utdanningsbakgrunn påvirker mer enn kjønn og minoritetsbakgrunn. Og mange elever møter for lave forventninger i skolen. Det har vi ikke råd til på vegne av elevene selv og samfunnet, sa Halvorsen. Vil ha grasrotreformer Vi må satse på det vi vet virker. Og vi vet at læreren er viktigst for elevenes læring. Samtidig er det rektors oppgave å følge opp lærerne. I dag har rektor for mange administrative oppgaver og for lite tid til pedagogisk ledelse, sa Halvorsen. Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, pekte på to tiltak mot skoleledernes «tidsklemme». Hun oppfordret til bedre inkludering av skolelederne i det faglige fellesskapet på skolene og bedre samspill mellom skoleledelse og tillitsvalgte. Vi vil ta tak i rutiner som sikrer at ledelse og tillitsvalgte utvikler samarbeidet, sa hun. mr@utdanningsnytt.no Ingen streik i private barnehager 22. oktober ble partene i oppgjøret for barnehager i Private Barnehagers Landsforbund enige, og dermed blir det ingen streik. > Avtalen mellom Utdanningsforbundet og Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) inneholder i korte trekk dette: Lønnsvekst på linje med oppgjøret i kommunesektoren. Generelle tillegg på mellom 8000 og kroner. En forbedret avtale om lønnsmessig kompensasjon for etter- og videreutdanning. Det skal arbeides frem en ny ordning for avtalefestet pensjon tilpasset ny folketrygd fra 2011, som vil styrke rettighetene for arbeidstakerne. Les mer om de nye minstelønnssatsene på Utdanningsforbundets nettsider. 204 millioner til Flyktninghjelpen > Mer enn 204 millioner kroner er kommet inn til årets TV-aksjon, som går til Flyktninghjelpen. Pengene skal gå til hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt. Omlag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Tusen takk til alle som har bidratt, flyktningene som har fortalt sin historie, bøssebærerne, alle som har gitt i Norges land, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson. 4

5 > Den norske skolen på Gran Canaria Bruker statsstøtten på erstatning til lærere Når Den norske skolen på Gran Canaria nå skal betale ut en millionerstatning til fem oppsagte lærere, bruker den av pengene som den har fått av norske myndigheter i statsstøtte gjennom flere år. Tekst: Paal M. Svendsen > Torsdag 21. oktober møttes lærerne og advokater representanter for Den norske skole Gran Canaria i Las Palmas for å bli enige om det som lærerne kaller uberettigede oppsigelser. Møtet endte med at skolen må betale lærerne erstatning. Erstatningssummen varierer ut fra hvem Utdanning snakker med, men ligger i størrelsesorden 3-4,5 millioner kroner. Rektor ved skolen, Sven Erik Rise, sier til Utdanning at det dreier seg om 3,5 millioner kroner og at pengene som de nå må betale ut til flere oppsagte lærere, skal tas fra et fond. Skolen ble i sin tid gitt til stiftelsen, så vi har ikke noe husleie. Derfor går husleiepengene inn i et fond, som nå skal dekke utbetalingen til lærerne, sier Rise. Stammer disse pengene fra statsstøtten skolen har fått fra norske myndigheter? Ja, du kan si det, men de kommer også fra innsparte lønninger etter at lærerne i alle år har hatt redusert lønn. I likhet med andre spanske bedrifter har en del av lønnsbudsjettet gått til nettopp oppsparing til eventuelle sluttpakker, sier Rise, som lover at dette ikke vil gå ut over elevene og undervisningen. Det har vært mye uro rundt skolen etter at det i vår ble kjent at lærere var sagt opp og måtte gå på dagen. Det var til tider steile fronter ved skolen, hvor en gruppe lærere stod mot en annen gruppe lærere som støtter rektor. Stridens kjerne er, ifølge mange av de oppsagte lærerne Utdanning har snakket med, rektors lederstil og måte å drive skolen på. På grunn av uroen ved skolen bestemte Utdanningsdirektoratet å avlegge skolen et besøk, et såkalt stedlig tilsyn. Det skjedde også i midten av oktober. Utdanningsdirektoratet vil ikke kommentere tilsynet før det kommer med en rapport, trolig ved årsskiftet. ps@utdanningsnytt.no Konflikten mellom rektor Sven Erik Rise og flere av lærerne ved Den norske skolen på Gran Canaria har endt med et forlik som innebærer at skolen må ut med en erstatningssum. Arkivfoto: Mette Brandt Roer ned i Norge En av de oppsagte lærerne, Karen Anna Børresen, forteller til Utdanning at hun nå er kommet til Norge for å roe ned etter en lang kamp. > Vi har signert et papir som sier at vi ikke skal fortsette å krangle, så nå er det fred og ro, sier hun. Hva synes du om at pengene som dere nå får, er penger som skulle gå til skolens drift og for å opprettholde et tilbud til skolens elever, blant dem syke barn? Jeg er ikke glad for pengene, men slik vi så det, var det ikke noe valg, sier Børresen. I en uttalelse som Utdanning har fått, som er signert de fem lærerne Karen Anna Karen Anna Børresen synes det er synd at penger som kunne vært brukt til drift av skolen, går til erstatningsutbetaling, men at det ikke var noe annet alternativ. Foto: Paal M. Svendsen Børresen, Bente Danielsen, Brit Fylling, Wenche Randi Reinertsen og Kirsten Aamodt, kommer det fram at de er lei seg for at skolen nå må ut med så mye penger. Dette er penger som tidligere administrasjon har bygget opp. De er nå kastet bort på uforklarlige oppsigelser og advokatsalærer, skriver de fem. «Vi velger å motta en korrekt eller bortimot korrekt erstatningssum framfor å miste alt. Helst ville vi hatt jobb, men vi ser at dette på mange måter blir umulig med den ledelsen skolen har i dag. En erstatningssum kan ikke på noen måte, heller ikke økonomisk, erstatte års arbeid og pensjonsrettigheter ( ) Vi kan ikke arbeide i en bedrift som ikke respekterer fri rett til fagforeningsdannelse og som drives etter prinsipper som et moderne demokrati ikke kan tolerere. Vi ser med sorg på utviklingen på skolen, men håper at den igjen skal bli «et godt sted å være og et godt sted å lære».» Greit å bruke statsstøtte Jeg har ingen betenkeligheter med at skolen bruker penger som stammer fra statsstøtte når den skal betale erstatning til oppsagte lærere, sier jusprofessor Henning Jakhelln. > Hvis vi forutsetter at vi bruker norsk rett og at statsstøtten som er gitt til skolen, ikke er gitt med forbehold, kan jeg ikke se at det er problematisk at støtten nå går til erstatning til lærerne, sier Jakhelln, som er professor ved Universitetet i Oslo. Han sier at man må se på driften av skolen i et utvidet perspektiv, og da inngår ikke bare innkjøp av materiell og utgifter til det daglige forbruket og driften, men også til lønninger og erstatninger. Også i skoleverket er konflikter dessverre en del av det man må forvente når man driver en bedrift. I tillegg er det også slik at man gjerne forsøker å få til en overkommelig ordning framfor en årelang prosess med de kostnader som knytter seg til dem, sier han. 5

6 aktuelt. > Kommunesammenslåing Heller gulrot enn pisk Kommunesammenslåingen i 1994 har ikke gitt skolene i Fredrikstad mer å rutte med. Arkivfoto: Inger Stenvoll Ingen uttelling for skolene Med kommunesammenslåingen i 1994 vokste Fredrikstad til en av de største kommunene i landet. Det har ikke gitt noen vekst i skolebudsjettene. Tekst: Paal M. Svendsen > For 16 år siden ble de fem Østfold-kommunene Fredrikstad, Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy slått sammen til en storkommune, Fredrikstad, som i dag med sine innbyggere er Norges sjette største kommune målt etter folketall. Det har ikke gitt noen av skolene økte ressurser. Anne Karin Røtne, som i dag er rektor ved Slevik skole, var konsulent i kommunen under sammenslåingen. Hun forteller til Utdanning at de i ettertid ikke har særlig god erfaring med å slå sammen store og små kommuner for å bedre skolesituasjonen. Det vi ser i ettertid, er at ingen av skolene fikk økte ressurser. Skolene som hadde midler, fikk disse redusert, mens skolene som hadde lite å rutte med, sto på stedet hvil. På sikt ble alt harmonisert mot dem som hadde minst, forteller hun. På grunn av dagens kommunestruktur kan det være problematisk for Fredrikstad kommune å være modell for hva som er riktig og galt andre steder, ifølge Røtne. Det var stor motstand i kommunene før sammenslåingen, så det endte med at de fem kommunene ble opprettholdt som fem kommunedeler med sine egne sjefer og en sentraladministrasjon, hvor kommunedelssjefene dannet det sentrale rådet sammen med rådmannen, sier hun. Kommunen opplevde blant annet at det var mange lærere som skulle ivaretas, også midlertidig ansatte, og de første årene etter sammenslåingen var det inntaksstopp av lærere fra andre kommuner. Og det var fryktelig synd, for det var mange gode søkere som ikke fikk jobb, sier hun. Rådet hennes før en eventuell sammenslåing er helt tydelig: Dersom man har en skoleeier som vil satse, kan sammenslutning ha noe for seg, men det må være klart og tydelig før sammenslåingen hva som er satsingsområdene, sier hun og legger til: Å ha en slik diskusjon er vel og bra, men det kreves at sentrale spørsmål avklares på forhånd. Skoleeier må også huske på at all satsing koster penger, sier hun. ps@utdanningsnytt.no Fakta. Dette er saken Før neste valg må velgerne få vite om norske kommuner skal slås sammen med tvang eller frivillighet, krever KrF-leder Dagfinn Høybråten. > Utspillet kommer til NTB etter det Høybråten kaller sprikende signaler fra Aps nestleder Helga Pedersen og Sp-leder Liv Signe Navarsete. Pedersen sier det kan bli aktuelt med «styrt sammenslåing», men hun vil i første omgang stimulere frivilligheten bedre enn den gjøres i dag. Navarsete sier derimot at det er helt uaktuelt for partiet å sitte i en regjering som bruker tvang for å slå sammen kommuner. De rødgrønne må gi klar beskjed i god tid før valget om norske kommuner kan vente seg et opplegg for tvangssammenslåing de nærmeste årene. Vi kan ikke gå mot et kommunevalg uten at dette er avklart, sier Høybråten til NTB. Han mener «fornuftige og gode sammenslåinger av kommuner må forankres lokalt». Sentrale myndigheter må satse på gulrot framfor pisk for å bidra til slike løsninger, sier Høybråten. Minimum innbyggere Stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap), som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, mener det bør settes et konkret tall for hvor mange innbyggere en norsk kommune bør ha. Han vurderer en nedre befolkningsgrense på innbyggere i norske kommuner, skriver VG. Vi må ta utgangspunkt i hvilke oppgaver kommunene skal ha. Og det kan være det riktige innbyggertallet i en idealkommune bør være innbyggere, sier Haugli. Han presiserer at det i Finnmark og trolig hele Nord-Norge, i tillegg til en del øykommuner langs kysten av Vestlandet, ikke vil være hensiktsmessig å sette opp et slikt mål. Skulle dette bli gjeldende, vil det føre til massive kommunesammenslåinger, ettersom den norske gjennomsnittskommunen i dag har cirka 4000 innbyggere. > 20. oktober hadde direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim og helsedirektør Bjørn Inge Larsen et felles utspill, der de mener sammenslåinger av kommuner er nødvendig fordi verken skoletilbudet eller helsetjenestene i de minste kommunene er godt nok. Skarheim mener mange små kommuner ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å drive skoler på en ordentlig måte, og at dette går ut over elevenes læring. Kilder: NRK og NTB 6

7 > spania Et forslag om å redusere lønningene i offentlig sektor med fem prosent førte til demonstrasjoner, blant annet i Bilbao i mai i år. Her ser vi Ana Perez og Lourdes Garrido fra lærerfagforeningen STEE-EILAS. Foto: Vincent West, Reuters Frykter flere kutt i skolen Finanskrisen fører til kraftige budsjettkutt over hele Europa. I Spania er det foreløpig varslet en nedskjæring på fem prosent for både utdanningssektoren og resten av offentlig sektor, og mange frykter flere kutt. Tekst: Knut Hovland > Det forteller Mariló Reina Pérez og Pedro Gonzáles López i den spanske lærerorganisasjonen FECCOO til Utdanning. Lærerne og utdanningssektoren har hatt en relativt god og trygg situasjon i mange år, men nå har den økonomiske krisen også nådd dem. I våres kom varslet fra regjeringen om det første, større budsjettkuttet. Vi har lenge hatt en god dialog med både utdanningsministeren og regjeringen, men det som skjer nå, bekymrer oss veldig. Det er foreløpig ikke aktuelt med direkte oppsigelser av lærere, men lærere som går av med pensjon 25 elever per lærer > Spanske lærere tjener i snitt rundt 2200 euro per måned (ca kroner) og ligger dermed noe over snittet ellers i befolkningen. De fleste lærerne har nå fire års utdanning, men mange har også fem år. I grunnskolen har hver lærer ansvar for maks 25 lærer, mens lærerne i videregående har ansvar for maks 35 elever. Organisasjonsprosenten blant lærerne er mye lavere enn i Norge, under 20 prosent er medlem av en fagforening. Mange skoler er katolske privatskoler/friskoler som drives med støtte fra det offentlige. eller slutter av andre grunner, blir ikke erstattet som tidligere. Dermed blir arbeidsbyrden for dem som er igjen større og større, og tilbudet til elevene og studentene blir dårligere, sier Pérez og López. De arbeider begge i organisasjonen sentralt i Madrid og har god kontakt med tillitsvalgte og medlemmer rundt om i landet. I Spania har regionene stor grad av selvstyre, men hele landet er preget av den vanskelige økonomiske situasjonen. Arbeidsløsheten er på godt over 20 prosent, ikke minst på grunn av det store krakket i byggeindustrien. Lenge var det en byggeboom her, med mange nye bygg en god del av dem i ren spekulasjon. Like utenfor Madrid ligger en helt ny by med plass til mange tusen mennesker, men svært få som bor der i dag. De ansvarlige for galskapen slipper altfor lett unna, mener de to fagforeningsrepresentantene. Mariló Reina Pérez og Pedro González López i den spanske lærerorganisasjonen FECCOO er bekymret over kuttene i utdanningssektoren i Spania. Foto: Knut Hovland Generalstreik I Frankrike og Hellas har det vært store protester og demonstrasjoner mot budsjettkuttene de siste ukene og månedene; i Spania har det foreløpig vært noe roligere. Det var flere aksjoner og demonstrasjoner i mai, og i slutten av september fikk en generalstreik god oppslutning. Men den var ikke like effektiv som streikene i nabolandet i nord. Flere aksjoner kan komme, men vi er også opptatt av å påvirke den sittende sosialdemokratiske regjeringen til fornuftige endringer i politikken. Blant annet rammer et svært lavt skattenivå offentlig sektor. Dette ble gradvis innført av den konservative regjeringen for noen år siden, men den sosialdemokratiske regjeringen har ikke våget å endre det. Det er uheldig. En økning på få prosent kunne gitt et positivt utslag for budsjettene, sier Pérez og López. Internasjonalt samarbeid FECCOO organiserer både førskolelærere, lærere og andre ansatte i utdanningssektoren og har over medlemmer. Den er dermed den største lærerorganisasjonen i landet. Organisasjonen deltar også aktivt i det internasjonale samarbeidet i Education International, der også Utdanningsforbundet er medlem. Vi legger stor vekt på det internasjonale arbeidet fordi det er viktig både å lære av hverandre og stå sammen når problemene og utfordringene dukker opp. Mye er likt, selv om den økonomiske og politiske situasjonen i landene kan være ganske forskjellig, sier Pérez og López til Utdanning. kh@utdanningsnytt.no 7

8 aktuelt. > Operasjon Dagsverk utdanningsnytt.no Fakta. Musikkglade jenter! Fra venstre: Nora Hermine Tidemand-Johannessen, Kristin Hælland Sandbæk, Mia Victoria Winther, Elise Tegnér og Sigrid Smolan. Spilte inn 1000 kroner timen Under Operasjon Dagsverk 28. oktober klarte fem jenter å spille inn 2000 kroner på et par timer. En annen jentegjeng solgte kaker, mens Stian Lande Wekre hadde pakkejobb. Tekst: Hans Hovland Løvlien og Ada Moen Stenvoll Foto: Ada Moen Stenvoll > Tidlig på morgenen møtte Sigrid Smolan, Elise Tegnér, Kristin Hælland Sandbæk, Mia Victoria Winther og Nora Hermine Tidemand-Johannessen opp på Oslo S for å tjene inn penger til OD. De møtte opp klokka kvart over åtte, og på et par timer hadde de tjent inn over 2000 kroner. De spilte gitar, fiolin og sang kjente sanger for alle de stressede reisende på Oslo S. De sa at trikset for å tiltrekke seg publikum var ved å smile, spille fint og ha det gøy! Alle fem er elever på musikklinja ved Ski videregående skole. Kakesalg var ikke sjelden å se blant de mange ungdommene som jobbet. Vi snakket med Helene Rossholt (13), Julie Bølstad (13) og Hedda Johanson (13), som går på Sinsen ungdomsskole og Linderud ungdomsskole. De sto midt i Oslo S og solgte brownies og rosa muffins. Da vi møtte Operasjon Dagsverk Kakeselgerne: Helene Rossholt, Julie Bølstad og Hedda Johanson. Sørger for orden: Stian Lande Wekre. dem, hadde de solgt en del kaker og tjent inn en del, og de sa at måten de solgte kaker på var å spørre pent, fortelle hva pengene skulle gå til og smile. Det var jo ikke bare selvorganisert jobb, det var selvfølgelig noen som hadde fått seg jobb i butikker. Stian Lande Wekre (13) hadde skaffet seg pakkejobb i en butikk på Oslo City. Han sa at jobben gikk ut på å pakke ut og inn varer. Han skulle få lønn etter hvor flink han var, sa arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren var veldig fornøyd med Stian, så det ser ut til at han kommer til å få god betaling. > Under Operasjon Dagsverk jobber elever i ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet en dag for å tjene inn penger til den valgte organisasjonen eller landet. Årets prosjekt går til utdannelse for ungdommer i slumområder, også kalt favelaen, i seks forskjellige byer i Brasil. Kontrastene i Brasil er veldig store. På den ene siden av gjerdet kan det bo rike mennesker med flotte hus og eiendommer, mens på den andre siden kan det være slum og fattigdom. Årets OD-dag var den 28. oktober. Oppsagt etter 29 års tjeneste Utdanningsdirektoratet har mottatt en bekymringsmelding fra Den norske skolen i London. Foreldre og lærere ved skolen reagerer på det de kaller uryddige ansettelses- og pensjonsforhold, skriver Aftenposten. Det dreier seg spesielt om mangel på åpenhet rundt prosessene og «brutal og umoralsk» behandling av enkeltpersoner. [28.10.] Forbedring etter leksehjelpprosjekt Ved Lambertseter videregående skole i Oslo viser elevene forbedring i karakterene etter å ha deltatt i et nytt leksehjelpprosjekt med fokus på realfag. [28.10.] Frykter kutt i barnehagene Foreldreutvalget for barnehager tror den nye finansieringsordningen for barnehager kan bety kutt i mange barnehager. Mange kommuner har varslet kutt i barnehagesektoren neste år. Vi frykter kortere åpningstider og lavere bemanning mange steder, sier leder Lena Jensen til Avisenes Nyhetsbyrå. [27.10.] Førskolelærerutdanning lite lønnsomt Førskolelærere tjener minst på utdanning, ifølge en undersøkelse av 28 utdanninger. I løpet av livet tjener førskolelærerne nesten tjue prosent mindre enn ei referansegruppe som går ut i arbeidslivet uten annen utdanning enn allmennfag fra videregående skole. Allmennlærerne har ei livsløpsinntekt som er nesten ti prosent lavere enn referansegruppa, skriver forskning.no. [26.10.] Vet ikke om basebarnehager er bra I de største byene bygges det stadig flere basebarnehager, og forsker Monica Seland er bekymret fordi man ikke vet om denne typen barnehage er bra for de minste barna. Seland som er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Institutt i Trondheim sier til NRK at hun er bekymret over den utstrakte byggingen av slike barnehager. [26.10.] 8

9 > Yrkesfag Viktig at midlene gir flere læreplasser Fem fylkeskommuner deler ut pengene flatt til alle lærebedrifter. Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundet mener det ikke fører til flere læreplasser. Tekst: Liv Skjelbred > Stortinget bevilget 190 millioner pr. år i 2009 og 2010 i tiltakspakke til fylkeskommunene for å øke antall læreplasser. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet i 2011 som en del av Ny Giv-prosjektet. «Ny giv» er regjeringens satsing mot frafall i videregående opplæring som ble satt i gang høsten 2010 og som skal vare til Hvordan mener Utdanningsforbundet at tiltakspakka bør brukes? Målet med midlene var å øke antall læreplasser gjennom å styrke de bedriftene som hadde spesielt behov for det, for at de kunne tilby læreplasser, sier kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen. Hun mener det er veldig viktig at fylkeskommunene har et bevisst forhold til bruken av tiltaksmidlene, som de har fått gjennom Ny giv-prosjektet, slik at det legges til rette for å stimulere bedriftene til økt satsing på lærlinger. Å dele ut pengene flatt til lærebedriftene med samme beløp per lærling er ikke etter hensikten og fører ikke til flere læreplasser, sier Eriksen. Hun sikter til Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold, fylkeskommunene som deler ut midlene flatt. Se også hovedoppslaget side i denne utgaven av Utdanning. ls@utdanningsnytt.no Det er viktig at tiltakspakka stimulerer til flere læreplasser, mener Utdanningsforbundet. Arkivfoto: Erik Holand Planlegger dere lærertur i 2011? Språkkurs for femåringar verkar ikkje Språkkurs for femåringar som ikkje snakkar tysk heime har liten effekt, konkluderer ei undersøking frå Universitetet i Ulm i Tyskland. > Sidan 2002 har femåringar i Hessen fått språkkurs før skolestart, skriv Zeit online. Om ein test har vist at barnet ikkje er over eit visst nivå i tysk, har 98 prosent av alle innvandrarfamiliar sendt barnet til språkkurs. Språkkursa er blitt eit prestisjeprosjekt for politikarane. Da den avtroppande statsministeren i Hessen, Roland Koch, i august skulle markere sine gode gjerningar i politikken, lot han seg fotografere ved ein skole i Wiesbaden saman med femåringar som sat i sirkel og lærte tysk før skolestart. Opplegget frå Hessen spreidde seg raskt, og det er nå vanleg i dei fleste delstatane. «Tysk før skolestart» er blitt eit av dei viktigaste tiltaka for å sikre Tyskland betre resultat i den internasjonale skoletesten PISA. Det er òg blitt eit svar politikarar gjerne tar til når dei blir spurt om problem i skolesektoren. Men nå viser undersøkinga frå universitetet i Ulm at det ikkje er noen skilnad i språkkunnskapar mellom barn som har gått på språkkurs og dei barna som har lært tysk slik førsteklasselæraren deira har funne det best å lære dei det. Det er heller ikkje noen skilnad på om barna har gått i barnehage eller ikkje. Uansett ligg dei svært langt bak sine tyske jamnaldringar. Ei undersøking frå Freie Universitet Berlin kjem til liknande resultat. Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og i tillegg til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpe med et faglig opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift. Her er et utvalg av våre reisemål: Praha fra Kr. 2365,Berlin fra Kr. 2950,London fra Kr. 2870,Istanbul fra Kr. 3170,Riga fra Kr. 2775,Amsterdam fra Kr. 3580,Lisboa fra Kr. 3860,NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost, samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. Vi kan arrangere alle typer gruppereiser som f.eks lærertur, firmatur, vennetur, kortur, julebordtur osv. For mer informasjon ta kontakt med oss. Team Benns i Norge har endret navn til Gruppetur.no Kirkegata 32, 0153 Oslo tel: grupper@gruppetur.no Gruppetur.no Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet 9

10 aktuell profil! Hvem: Johan Vincent Galtung (80) > Sosiolog. Direktør for det internasjonale Trancend-nettverket for fred og utvikling! Aktuell med: Fylte nylig 80 år. Professoren mot strømmen Det syder av konflikter rundt fredsforskningens far i Norge, Johan Galtung. 80-årsjubilantens arroganse og storsnutethet gjør at mange har ham langt oppe i halsen. Tekst: Lena Opseth Foto: Morten Holm/Scanpix > På den andre siden er mannen elskverdig og sjarmerende, hvilket gjør at mange lar seg trollbinde av ham. Overfor slike evangelister gjelder det å være kjølig både i hjerte og hjerne, advarer Gudleiv Forr, historiker og tidligere Dagblad-journalist. Han har skrevet boka om Institutt for fredsforskning (PRIO) sin historie, «Krig og fred», som kom i fjor. Det er takket være Galtungs politiske og strategiske evner at fredsforskningsinstituttet så dagens lys i Galtung var engasjert fredsaktivist, påvirket av den kalde krigen i 50-årene. Han fikk etter hvert politisk oppslutning om å etablere et fredsforskningsinstitutt. Ganske raskt ble han anerkjent som forskningsleder også utenfor landets grenser. I 1968 sluttet han for å bli professor ved et nyopprette professorat i fredsforskning ved Universitetet i Oslo. Det ble aldri opprettet et fredsinstitutt, slik ideen var. Galtung ble en frittsvevende satellitt og fikk ikke så stor betydning i akademia, påpeker Forr. Han sluttet som professor i 1977, men var da en internasjonalt anerkjent fredsforsker og fikk æresprofessorater og professorater ved flere utenlandske universitet. Rundt 1990 ble det gjort et forsøk med comeback for ham ved PRIO, men han slo ikke an «Han er ikke blitt profet i sitt eget land.» blant de nye forskerne. Galtung skal ha et kjølig forhold til fredsforskningsinstituttet i dag, og ville ikke la seg intervjue i Forrs bok. Nei, han er ikke blitt profet i sitt eget land, legesønnen, som påberoper seg adelig slekt tilbake fra middelalderen. Til gjengjeld er han berømt foredragsholder om fredsforskning og fredsarbeid verden rundt. Han snakker ti språk, holder foredrag på seks, har bolig i Japan, Spania, Hawaii og Washington. Han har fire barn, to sønner med sin første kone, Ingrid Eide, to med sin japanske, Fumiko Nishimura. Med sin eneste datter snakker han italiensk. Når dette er Galtungs liv, og 80-åringen er frisk som en fisk, oppe halv seks hver morgen, skriver bøker og artikler i hopetall, kan holde fem forelesninger på strak arm uten å vise tretthetstegn så tar han kanskje med lett hånd på det tvetydige forholdet til Norge. Selv kaller han seg internasjonalist, noe han utdyper i selvbiografien «Johan uten land». Han plukker det beste fra alle religioner, men har «buddhistiske flekker». Galtungs tredagers 80-årsfeiring i Oslo, inkludert seminar, fikk minimal medieomtale. Norsk media har en viss mangel på beundring for Galtung. Ikke så rart, kanskje: Han kaller Dagbladet et kloakkorgan. For noen år tilbake sendte han sin advokat på Aftenpostens Per Egil Hegge fordi han hevdet journalisten drev med personforfølgelse. Hegge slo tilbake og hevdet Galtung er like slurvete med sannheten som det journalister er. Galtung er ellers tabloid og subjektiv nok i formen til å skape store medieoppslag: Norge har solgt sjelen til djevelen ved å la seg lede av amerikansk utenrikspolitikk. Nobelkomiteen er blåøyd og naiv: Fredsprisen gis nesten konsekvent til feil person. Barack Obama er en ordinær, amerikansk krigspresident. Treholt var fredsmekler, ikke spion. USA vil gå under som imperium innen Forklaringen på at han er så lite synlig kan være at de som er kritiske til ham, ikke orker ta ryggtak med ham lenger. Og de sympatisk innstilte blir helfrelste, antyder Forr. Intervjuet med Galtung på NRK TV sist uke ga et velvillig bilde av 80-årsjubilanten. En skarp, dyktig, elskverdig, kreativ mann som åpner for perspektiver. De som så intervjuet, merket seg kanskje måten han demonstrerte konfliktløsning på både konflikter mellom land, samt de mer nærliggende konflikter i heimen. Med en rød og en blå løper samt sirkler i ulike farger; visuelt og lettforståelig. Det som ikke kom fram, er at materiellet er utviklet av norske lærere, for øvrig bokferske med «Jakten på de gode løsninger», ei bok om konflikthåndtering i skolen, som er skrevet sammen med Galtung. Fredsforkjemperen ser nytten av å lære konfliktløsning tidligst mulig. Medforfatterne har bare rosende ord å si om Galtung: En strålende pedagog! Men han krever innsats. Unøyaktighet tolereres ikke. Galtung låser døra når forelesninger begynner, og han truer med å legge mobiltelefoner i vannglass om de ringer, sier Lars Thyholdt. lo@utdanningsnytt.no 10

11 aktuelt. Ny pris til Lærernes hus Utdanningsforbundets konferansesenter Lærernes hus fikk 20. oktober tildelt Oslo bys arkitekturpris av ordfører Fabian Stang i rådhuset. Tekst: Jon-Erik Ascanio > Dette er helt topp, vi er veldig stolte. Vi la vekt på å bidra til en fornyelse av Hausmannskvartalene med dette bygget, så dette tas som en seier. Dette var en fin opplevelse, sier fonds- og eiendomsforvalter Erik Sennesvik til Utdanning. Han mottok prisen på vegne av Utdanningsforbundet sammen med leder i fondsstyret og tidligere nestleder i forbundet, Per Aahlin. Flere priser Huset, som er Utdanningsforbundets konferansesenter, skal kunne brukes av alle medlemmer av forbundet, fra barnehage, skole, høyere utdanning og andre områder. Ifølge juryens begrunnelse bærer det preg av sin moderne og nytenkende arkitektur, noe som skal ha vært en av grunnene til at Utdanningsforbundets konferansesenter ble valgt ut blant 46 forslag. Lærernes hus, som ligger i Osterhaus gate i Oslo sentrum, ble innviet i august Det er Element Arkitekter AS som har tegnet bygget, som blant annet inneholder delbar møtesal og stor lobby. Huset har tidligere mottatt Miljøprisen, Byggherreprisen, Betongprisen og fikk dessuten hederlig omtale i forbindelse med Statens Byggeskikkpris, da prisen gikk til Gjerdrum ungdomsskole. Energiøkonomisk Ansvar for fremtiden og bærekraftig utvikling var viktige punkter under arbeidet med konferansesenteret. Det innebærer blant annet at Lærernes hus har blitt et lavenergihus, i klasse A, som er den kategorien med lavest forbruk av energi. Det er også installert ti energibrønner som lagrer energi fra sollys. Denne energien hentes opp igjen til oppvarming av bygget om vinteren. I tillegg er materialbruken gjennomtenkt, noe som gjør at konferansesenteret i fremtiden Per Aahlin (t.v) og Erik Sennesvik tok imot prisen på vegne av Utdanningsforbundet. Foto: Stig Kåre Brusegard kan bli et energinøytralt eller svakt energipositivt bygg. Lærernes hus er på totalt 1400 kvadratmeter, hvorav møtesalen detter 250 kvadratmeter. Jorunn Sannes har stått for den kunstneriske utformingen av fasaden, mens tekstilkunsten i lobbyen er av May Bente Aronsen. - Målet er å gjera nye generasjonar stolte av staden dei kjem frå og stimulera dei til å vera med på å påverka utviklinga. Stiftinga Rasmus Løland-markeringa Kvitebjørnen undring og læring eit pedagogisk pilotprosjekt for elevar frå trinn Tredje året av prosjektet er i gong og 8.trinn jobbar i år med film og digital forteljing. Temaet er FØR og NO. Vil dine elevar vera med? Opplegget for 6. og 7. trinn er tilgjengeleg og kan takast i bruk gratis. Arbeidsmåtar: Forteljing, drama, utstilling, innovasjon, filosofi, film og lesing. Kompetansemål: KRL, norsk, samfunnsfag, matematikk, naturfag, kunst og handverk. Lærernes hus har fått enda en pris, denne gangen Oslo bys arkitekturpris. Foto: Jon-Erik Ascanio Kontakt: Kvitebjørnen, v/ prosjektleiar Bente Kjos-Wenjum / kvitebjørnen.no nashornet.no Samarbeidspartar: Rogaland fylkeskommune, Sparebank 1 SR-Bank, ABC Startsida, Haugesunds Avis, Suldal kommune, Asker kommune, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Ryfylkefondet, LNK, Norsk Plan as 11

12 Rune Norstad (t.v) og Per Johnny Melvold fra Bilbransjens Opplæringskontor i Hedmark går igjennom elevpermen sammen med lærling Lars Øyhus Dahl. Læreplassen er på Skogveien Auto på Hamar.

13 tema. Stortinget bevilget for millioner kroner i ekstraordinære midler til fylkeskommunene for å få flere læreplasser. Pengene inngår i rammetilskuddet, det vil si at fylkeskommunene kan velge å bruke dem på for eksempel veier i stedet. Bare 11 av 19 fylkeskommuner har hittil rapportert til departementet om hvordan de vil bruke pengene. Side > Krisepakka til lærlingtilskudd: Ingen vet om pengene virker

14 tema.læreplasser Tekst: Liv Skjelbred. Foto: Tom-Egil Jensen Hedmark har orden i verktøyet For 2010 bevilget Stortinget 190 millioner kroner til fylkeskommunene for å skaffe flere læreplasser. Regjeringen ba fylkeskommunene svare før 1. juli hvordan de planla å bruke pengene, men fikk bare svar fra 11. Hedmark var blant dem som tidlig hadde tydelige kriterier for bruk av pengene. Fakta. > Jeg har alltid vært interessert i alt som ryker og smeller biler, traktorer og motorsykler, sier Lars Øyhus Dahl (18), lærling på første året hos Skogveien Auto på Hamar. Han er en av de heldige som fikk læreplass før 15. juli, takket være de ekstraordinære midlene fra regjeringen til læreplasser. Med en elektrisk skrutrekker skrur han siste hjul fast og smekker på hjulkapslene. Skogveien Auto er merkeverksted for Citroën. Jeg trives godt og er glad for denne plassen. Jeg liker Citroën. Familien min har dette bilmerket. Det merket er jeg vant til å mekke, forklarer Lars. Vi telte på knappene om vi skulle ha lærling. De 5000 kronene fra tiltakspakka var en ekstra dytt til å ta imot en, sier faglig leder i Skogveien Auto, Tommy Gihlemoen. I alt 37 lærekontrakter i bilfag ble tegnet i Hedmark før 15. juli. Gihlemoen ønsket en person med teknisk erfaring. Det fikk han ikke. Vi har lenge vært en stabil eldre stab. Plutselig må vi ansette nye. Utfordringen er å få tak i høy kompetanse. En lærling er ikke utlært etter fagbrev, tidligst først etter 5 6 år. Helst vil vi ha lærlinger som også er interessert i teori. Det kreves gode kunnskaper både i engelsk og i datateknikk. Bilreparatør er blitt et høyteknologisk yrke, der feilsøking foregår i dataprogram. Lærlingen vi har nå, er absolutt en tilvekst. Han er blid og hyggelig og møter fram hver dag til rett tid. Høy arbeidsmoral teller. I tillegg er han særlig interessert i Citroën, et godt utgangspunkt. Bransjen vår er alltid ute etter de beste: blide, utadvendte og gode i kundebehandling, sier Gihlemoen. Hedmark har satt av av tilskuddet til midler som fag- og yrkesopplæringen kan søke om for flere læreplasser. Bilbransjens opplæringskontor søkte om kroner og fikk dem. Det er Rune Norstad, leder for Bilbransjens Opplæringskontor i Hedmark, fornøyd med. Opplæringskontor eller bedrifter som skriver opplæringskontrakt med lærekandidater før årsskiftet, får kroner. Lærekandidater er Kan bli brukt til å stimulere > «Regjeringa foreslår å løyve 190 mill. kroner til auka tilskott gjennom rammetilskottet til fylkeskommunane i Det blir opna for at tilskottet kan bli brukt til å stimulere enkeltbransjar eller enkeltbedrifter som har konjunkturproblem til å føre vidare eksisterande lærekontraktar og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlingar.» Proposisjon til Stortinget ( ) fra Kunnskapsdepartementet. søkere med særskilte behov. Tidligere år har vi bare hatt 4 5 slike kontrakter. I år har vi 12. Det henger sammen med at det er vanskelig å rekruttere bilmekanikere i fylket. Bransjen ser at de må ta inn lærlinger for å få fagfolk. Her har tiltakspakka bidratt, sier Norstad. 23 bilfagelever venter fortsatt på læreplass. Frister med penger Fagopplæringssjef i Hedmark, Turid Borud, er på hugget etter flere læreplasser. Hun har nettopp hørt på radio at elektrobransjen i Hedmark trenger fagfolk, men ikke finner noen. Nå vurderer de å annonsere i utlandet. Da kan de vel ta inn noen lærlinger, sier Borud. Hun kastet seg på telefonen til opplæringskontoret for elektrofag. Kanskje kan penger fra tiltakspakka friste. Fylkeskommunen har i år satt opp åtte kriterier for hvem som skal få midler. Det er stor interesse for de økonomiske stimuleringstiltakene og mye å administrere, sier Borud, som er svært fornøyd med den nye tiltakspakka. Før konsentrerte vi oss om bransjer som slet på grunn av finanskrisen. Hvis en tømrer sliter med å få nok oppdrag, hjelper det ikke med kroner for å dekke lønnsutgifter for lærlinger. Da måtte vi hatt Og hvilke 14

15 Læreplassmidler ikke øremerket: Vet ikke hvor pengene blir av bransjer sliter? Tilbakemeldingen fra bransjene var uklare. Da synes vi det er bedre å belønne de som tar inn lærlinger, sier Borud. I Hedmark er det tegnet noen flere lærekontrakter enn i fjor, og på grunn av stimuleringstiltakene har flere lærlinger fått plass tidligere. Forutsigbarhet er viktig for elevene. Vi håper at bedriftene med tiden gjør avtaler med søkerne før de avslutter videregående trinn 2 (vg2) om våren. Tidlig formidling av læreplass er et suksesskriterium. Overgangen fra vg2 er veldig sårbar. Elevene tar seg fort en annen jobb og lar være å avslutte videregående skole. Mange angrer senere. Det er vanskelig å gå tilbake. Flere stimuleringstiltak Når en bedrift blir medlem av et opplæringskontor, belønner vi bransjens opplæringskontor, eller medlemsbedriften, med kroner. I år er 75 prosent av lærekontraktene i et opplæringskontor mot 70 prosent i fjor. Det bransjen betaler til opplæringskontoret, får de igjen i form av hjelp, sier Borud. Faglig leder i Skogveien Auto, Tommy Gihlemoen, går igjennom feilsøkingsprogrammet på data med lærling Lars Øyhus Dahl. Det er bedre å belønne bedrifter som tar inn lærlinger enn de som sliter økonomisk, mener fagopplæringssjef Turid Borud. Det ekstra tillegget på kroner til opplæringskontor som tegner kontrakter for elever med spesielle behov, er vesentlig. Vi har satt av til prosjektmidler for å opprette flere læreplasser og har ni gode prosjekter i ulike fag og utdanningsprogrammer. Opplæringskontor har også søkt for å motivere bedriftene til å ta imot elever i Prosjekt til fordypning. 1 million er satt av til «Prosjekt fullføring», der elever uten godkjent teori fra vg1 og vg2 får tilbudt teoriopplæring. På Trysil videregående skole har vi et nettbasert tilbud for elever med dårlig teorigrunnlag, sier Borud er satt av til å videreføre ordningen med opplæringskontrakter og lærekandidater. Det er positivt med de målretta tiltakene vi har kunnet gjennomføre på grunn av tiltakspakka, sier Borud. Til tross for OECDs anbefalinger, vet regjeringen ikke hvordan fylkeskommunene planlegger å bruke midlene til læreplasser, eller om pengene har gitt resultater i form av flere læreplasser. > I OECDs rapport fra 2008 om yrkesopplæringen i Norge pekes det på at norske arbeidsgivere mottar betydelige økonomiske tilskudd til lærlingopplæringen. OECD anbefaler derfor å sikre at kvaliteten på opplæringen samsvarer med størrelsen på tilskuddene. Derfor bør det gjøres en undersøkelse av kostnader, kvalitet og resultater av lærlingopplæringen i Norge. I 2009 og 2010 bevilget Stortinget 190 millioner kroner pr. år i ekstraordinært tilskudd til fylkeskommunene for å bidra til flere læreplasser under finanskrisen. For 2011 har regjeringen foreslått å videreføre tilskuddet med 195 millioner. Pengene inngår i rammebudsjettet til fylkeskommunene. Det betyr at fylkeskommunene kan velge å bruke pengene på andre felt, som veier eller bygg. Til tross for OECDs anbefalinger, vet regjeringen ikke hvordan fylkeskommunene planlegger å bruke tiltaksmidlene eller om de har gitt flere læreplasser. På vegne av Kunnskapsdepartementet har KS bedt fylkene sende inn planer før 1. juli for hvordan ekstramidlene i år er tenkt brukt. 11 av 19 fylkeskommuner svarte. Av de 11 har de fleste svart at de viderefører ordningen fra 2009 med et likt tilskudd til alle godkjente lærekontrakter. Noen planlegger å gi tilskudd for å stimulere bedriftene til å gi tilbud om kontrakt så tidlig som mulig. Noen gir tilskudd til bedrifter som tar lærlinger det er krevende å formidle. Noe går til permitteringsutsatte bedrifter. Noen benyttet midlene til prosjekter og kampanjer for å øke antall læreplasser. «Bransjen ser at de må ta inn lærlinger for å få fagfolk. Her har tiltakspakka bidratt.» Rune Norstad, leder for Bilbransjens Opplæringskontor i Hedmark OECD anbefaler å sikre at kvaliteten på opplæringen samsvarer med størrelsen på tilskuddene. Foto: Inger Stenvoll 15

16 tema.læreplasser «Det er mange flere søkere enn hva arbeidslivet trenger i form av læreplasser.» Lars Juterud, fagopplæringssjef i Oslo Bruker pengene forskjellig En spørreundersøkelse Utdanning har gjort i alle fylkeskommuner, viser at det er store variasjoner i hvordan de bruker det ekstra tilskuddet. > Oslo har valgt å forlenge ordningen med å dele ut samme beløp per lærling til alle lærebedriftene, opplyser fagopplæringssjef i Oslo, Lars Juterud. Det som blir igjen av i alt 12,5 millioner, brukes til å skaffe læreplass til de svakeste elevene. Noe av midlene finansierer et vg3-tilbud til elever som ikke får læreplass. Noen flere læreplasser er formidlet i år enn til samme tid i fjor. Lærekontrakter blir imidlertid inngått fram til årsskiftet, så det er for tidlig å konkludere. I Utdanningsdirektoratets oversikt over formidlede læreplasser for primærsøkere for 2009, ligger Oslo bare på 56,6 prosent. Hvorfor? Tallet viser andel av dem som opprinnelig søkte, men omfatter ikke de som gjør omvalg. I Oslo kommer en tredjedel av lærlingene fra fylkene rundt, og en tredjedel er voksne lærlinger. Elevene med rett til videregående opplæring i Oslo-skolen må konkurrere med disse om læreplasser. Vi tegner i alt 1300 kontrakter i Oslo. Bare en tredjedel av disse er i Utdanningsdirektoratets statistikk. Dette forklarer delvis den lave andelen, mener Juterud. Han legger til at det er mange flere søkere enn hva arbeidslivet trenger i form av læreplasser. Også Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold har valgt å dele tiltaksmidlene flatt ut til alle lærebedriftene. Mens Østfold deler ut 2000 kroner i måneden ut året for hver inngått lærekontrakt, fordeler Vestfold 2500 kroner månedlig for hver ny lærekontrakt. Vestfold fikk åtte millioner av tiltakspakka. Har det gitt flere læreplasser? Det er ikke lett å si. Arbeidsmarkedet er enklere i år. Bedriftene melder at penger ikke er avgjørende, men oppdragsmengden. Mange småbedrifter sitter fortsatt på gjerdet. Men de som hadde bestemt seg, var kjappere ute og fikk med seg midlene fra august, sier fagopplæringssjef i Vestfold, Guri Amundsen. Av 674 primærsøkere har rundt 150 elever ennå ikke har fått plass, ifølge henne. Vestfold har også elever som tar praksisbrev og får kompetanse på lavere nivå. Også disse bedriftene får kroner av tiltakspakka i tillegg til det ekstra tilskuddet de får for å ha praksisbrevkandidater. Tror fylkene følger opp Kunnskapsdepartementet vil ikke blande seg inn i fylkenes bruk av tiltakspakka, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV). > Har dere full kontroll over bruk av tiltakspakka når bare 11 av fylkeskommunene har rapportert? Fylkene er stilt fritt. Vi har ikke fått inn alle rapportene, men har et godt inntrykk av at fylkene bruker pengene gunstig. Vi har jevnlige møter med fylkesmyndighetene og tror vi får mer ut av pengene i 2010 enn i 2009, sier Rugtvedt. Er dere fornøyd med at flere fylker fortsatt deler pengene ut flatt? Vi må forutsette at fylkene som gjør det har vurdert dette. OECD sier at norske arbeidsgivere mottar mye penger for å ta lærlinger og anbefaler at det føres kontroll med resultatene. Hva er din kommentar? Det er interessant at OECD sier det, men jeg tror ikke partene synes det er mye penger. Jeg tror pengene bør brukes på målretta tiltak, og tror fylkene er i stand til å vurdere dette. I løpet av november skal vi ha et møte med fylkesordførerne om bruken av midlene. Er det aktuelt med sanksjoner? Dette er i prinsippet frie midler. Det er ikke aktuelt med sanksjoner eller tilbaketrekning av pengene. Vi har etablert rapporteringsrutiner, så får vi følge med og følge opp, sier Rugtvedt. 16

17 Slik brukes læreplasskronene Lars Øyhus Dahl fra Hedmark har funnet ønskelæreplassen, i flere andre fylker er det fortsatt usikkert om det skjer. Viktig å målrette > Vi er godt fornøyd med at regjeringen viderefører tiltakspakken, sier leder i Elevorganisasjonen, Anna Holm Heide. Jeg tror i høyeste grad at det fører til flere læreplasser. Vi er for at disse pengene går til å opprettholde eksisterende læreplasser og til å opprette nye. Hvis bedriften tegner lærekontrakt før 1. juli, har det mye å si for motivasjonen. Det er også viktig at elever med særskilte behov får den opplæringen de må ha for å klare seg i arbeidsmarkedet. Derfor tror jeg det er bedre å målrette enn å betale ut flatt, sier Holm Heide. Finnmark: Fikk 3,4 millioner. Halvparten går til skolene for å skaffe læreplasser. Støtter konjunkturutsatte bedrifter og de som tar inn svake elever. 2 millioner til rekrutteringskampanje. 100 flere lærekontrakter i år enn i fjor. Troms: Fikk 8,1 millioner kroner per kontrakt til bedrifter som tegner kontrakt før 25. august. Tilskudd til fag som er rammet av finanskrisen og til nye bedrifter per bedrift ved tegning av lærekontrakt. Nordland: Fikk 12,7 millioner kroner flatt per kontrakt til alle bedriftene. Støtte til utsatte fag, informasjon til søkere uten læreplass og til nye bedrifter, reiseutgifter for lærlinger og lønn de tre første månedene for svake elever som har vanskelig for å skaffe seg læreplass. Av 1200 søkere mangler 150 læreplass. Nord-Trøndelag: Fikk 6,4 millioner. 1,1 millioner kroner til konjunkturutsatte bedrifter pr. lærling til lærebedrifter som tegner kontrakt tidlig. 3 millioner til utsatte bransjer og fag. En prosjektansatt. Av 603 søkere mangler 275 læreplass. Sør-Trøndelag: Fikk 10 millioner pr. kontrakt som tegnes før 15. september til nye bedrifter som blir medlem i et opplæringskontor og nye bedrifter som tegner kontrakt. Støtte til eksisterende lærebedrifter som øker antall kontrakter per måned til å formidle læreplasser i utsatte bransjer og for elever som er vanskelige å formidle. Støtte til alternativ opplæring og rekrutteringskampanjer. Av 1200 søkere mangler 200 læreplass. Møre og Romsdal: Fikk 10,8 millioner. Støtte til konjunkturutsatte lærebedrifter, de som viderefører eksisterende lærekontrakter og til lærebedrifter i særskilte fag. 20 elever uten læreplass. Hordaland: Fikk 18 millioner. Midlene fordeles etter ti kriterier. Blant annet frittstående og nye lærebedrifter som tegner flere kontrakter i år enn i fjor, får pr. kontrakt. Lærebedrifter med høye utgifter til teoriopplæring får Støtte til konjunkturutsatte lærebedrifter og bedrifter som tar inn svake elever. Av 1500 søkere mangler 49 læreplass. Sogn og Fjordane: Fikk 6,6 millioner til bedrifter som tegnet kontrakt før 1. juli. 3 millioner til opplæringskontor og lærebedrifter fordelt på antall kontrakter. Inntil til nye lærebedrifter. Inntil for lærlinger som er vanskelige å formidle til prosjekt for å skaffe flere læreplasser. Rogaland: Fikk 16 millioner. Støtte til læreplasser til elever med rett til videregående opplæring som ikke har bestått, mangler karakterer, har høyt fravær eller funksjonshemning. Fagopplæringen, Oppfølgingstjenesten og Nav dekker utgiftene med å rette opp strykkarakterer. Støtte til medvirkende lærebedrifter. Aust-Agder: Fikk 4,6 millioner. 70 elever planlagt formidlet med krisepenger. Inntil per kontrakt til nye læreplasser. Støtte til bedrifter som tegner lærekontrakter tidlig og bedrifter som tar inn lærlinger med svake forutsetninger. Støtte til opplæringskontor som organiserer alternativ opplæring i samarbeid med skoler. Pengene fordeles etter søknad. Av 400 søkere står ca. 100 uten læreplass. Vest-Agder: Fikk 7 millioner. Støtte til utsatte bransjer. Rekrutteringskampanje for å få flere lærebedrifter. Støtte til opplæringskontorene for å skaffe flere læreplasser. Midlene tildeles etter søknad. 87 elever uten læreplass. Akershus: Fikk 12,5 millioner. Pengene fordeles flatt på alle lærebedriftene. 226 av 1136 søkere mangler læreplass. Oslo: Fikk 12,5 millioner. Pengene fordeles flatt til alle lærebedrifter søkere, ukjent antall uten læreplass. Østfold: Fikk 6,5 millioner kroner fordeles flatt per måned per inngått lærekontrakt. 150 flere kontrakter enn i fjor. Vestfold: Fikk 8 millioner kroner fordeles flatt per måned per ny kontrakt. Av 674 søkere står 150 uten plass. Buskerud: Fikk 9 millioner. Pengene fordeles flatt ut til alle lærebedrifter. Ingen elever uten læreplass. Endelig avklaring gjenstår på 65 elever, hvorav 30 var elever Telemark: Av 6,5 millioner deles 2 millioner flatt ut til lærebedriftene per lærling til nye lærebedrifter fordeles på konjunkturutsatte bransjer. Av 760 søkere har 175 ikke læreplass. Oppland: Fikk 7,5 millioner. Støtte til bedrifter som tar imot elever som er vanskelig å formidle. Én prosjektstilling for å skaffe flere læreplasser. 72 elever uten læreplass. Hedmark: 8,3 millioner av krisepakka som brukes til 8 målrettede tiltak. Av 195 søkere står ca. 50 uten læreplass. Tallene for elever uten læreplass er samlet inn i første halvdel av oktober. 17

18 litt av hvert. Regn stanset fregnemalte barn Nyttig bok for skolefolk og foreldre 17. oktober skulle utkledte barn i den sydtyske byen Sonthofen slå rekorden i største Pippi Langstrømpe-treff. Selv om barn hadde kommet fra både Holland og Østerrike for å delta, bremset det iskalde duskregnet oppmøtet. Dermed blir byen Hamelns rekord, 1138 Pippier, stående i Guinness rekordbok. Foto: Karl-Josef Hildenbrand, DPA/Scanpix > Den 19. utgaven av «Skolelovsamlingen» er tidfestet Her finner vi lovverket for skoler og barnehager. I registret er angitt hvilke lover som er forandret siden forrige utgave. Blant annet finner vi en endring i barnehageloven fra Nå heter det i paragraf 8 sjette ledd: «Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter paragraf 14 som følge av slikt statlig tilskudd». Tidligere lød lovpassusen slik: «Kommunen forvalter tilskuddene til ikkekommunale barnehager i kommunen.». Paragraf 14 handler om «Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager.» For tillitsvalgte, skoleledere og alle andre som er interessert i det lovverket som omrammer skoler og barnehager i vårt land, er dette ei nyttig oppslagsbok. Og ikke minst kan foreldre her finne ut om barnehager og skoler drives etter gjeldende lovverk. Cappelen Akademisk Forlag er utgiver. Av William Gunnesdal Småstubber og slåttestev > Veslemøy Fjerdingstads nyutgitte CD «Salen var av silkety pika bor i neste by» er tenkt for alle som jobber med barn. I sang, ord og toner dokumenteres rim, regler, sangleiker, småstubber, slåttestev, bånsuller som har begynt å bli glemt av unge foreldre. Gjesteartister er Eilif Gundersen, bukkehorn; Anne Svånaug Haugan, hardingfele og kraviklyre; Elfi Sverdrup, vokal; Rune Martinsen, munnharpe, slåttetromme og perkusjon; Tom Karlsrud, trekkspill og Bjørn Bogetvedt, baryton. CD-en inneholder også materiale for litt større barn. Fjerdingstads hovedkilde er moren Åsta Fjerdingstad, men også annen familie og tradisjonsbærere har vært kilder. Fond for lyd og bilde, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kongsberg Musikkråd, Buskerud folkemusikklag, Kongsberg Spel- og Dansarlag og Kongsberg kommune har støttet utgivelsen økonomisk. «Hvor mangt et hastig ord ville man ikke kjøpe tilbake med gull for å ha det usagt.» Kongespeilet, rundt 1250 Bjørnson-året 2010: Høvdingfødt Du lever ennå, høvding som noen i oss selv. I mørke, dunkle Granlier lett som lys av sol over Synnøves bakker. I Plassguttens lengsel og drøm mot det uoppnåelige i flukten over fjellene. Du var høvdingfødt med skaldens evner. Stolt og stri, men varm og nær, Slik blir du husket i din åpne kamp på skansen, når ditt hjerte flommet over steilt og stritt i tro og tross. Villig til å sette navn og ære inn i strid mot svik og urett. Alt du ga oss av mørke og lys i sinnets underlige kroker. Vårt møte med en mester ved barndommens bokhylle. Du nærte våre drømmer, Våre lengsler. La forventnings glede over en ungdoms hverdag. Du bar noe i ditt hjerte arvet fra et land et folk. Steingrått, værbitt, fattig, men med kjærlighet og vårlys vevet inn blant mørke tråder. Bjørnstjerne Bjørnson Arkivfoto: H. Mathaus (München), Nasjonalbiblioteket/Wikipedia Commons. Gjennom strid og stormer fant du stillhet. Menneskene lutret i sin lidelse mot godhet. Høvdingfødt i lys av stjerner men rotfast i et land, et folk Årene skal rulle gjennom tiden, føde nye slekter. I hver nordmanns hjerte skal du leve og bli husket i en sang du ga oss: Ja vi elsker dette landet Av Rolf Vang 18

19 En løveunge for ferske leseløver > Forlaget Cappelen Damm har lenge merket seg etterspørselen etter bøker for barn som bare så vidt har lært bokstavene og begynt å forske i lesingens kunst. I høst har forlaget derfor kommet med en serie med løveunger i leseløveserien. En løveunge-bok inneholder en god fortelling, med bare store bokstaver, en setning på hver side og gode illustrasjoner. Målet med serien er at barn skal få et spennende møte med litteraturen som gir leseglede, sier forlagsredaktør Nicolay Houm. Bøkene i serien er beregnet på barn på et enda lavere lesenivå enn bøkene i leseløveserien for barn som nettopp har lært å lese. Så langt i høst er fem «løveunger» utgitt, og det vil komme minst like mange til våren. Foruten «Morten møter mamma» (se illustrasjonen), er de øvrige titler «Ku uten hode», «Æsj», «Sykkelen» og «Pappa og jeg». Av Lena Opseth Fysikk-Apollon til alle landets fysikklærere > I samarbeid med Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo har Apollon gitt ut et spesialnummer i fysikk på 68 sider; en miks av enkelte nye fysikksaker og opptrykk av Apollons beste fysikksaker de siste årene. Den sendes industri- og forskningspartnere, beslutningstakere og politikere for å vise at fysikk er et spennende og nødvendig fag for å løse store utfordringer som energi, miljø og helse. Instituttet bruker også utgaven til å rekruttere nye fysikkstudenter. Utgaven sendes alle fysikklærere i landets videregående skoler og deles også ut på forskningstorget, ungforsk, under fagdagene i fysikk og på faglige møteplasser. Fikk jobb etter søksmål > To personer har fått fast ansettelse ved Universitetet i Oslo etter at de to saksøkte universitetet. Stevningene er trukket fordi Universitetet i Oslo (UiO) har tilbudt dem fast tilsetting, og de har takket ja, sier Brita Alsos, advokat i Forskerforbundet, til forskerforum.no. Alsos har representert en av de to som nå har fått jobb. Begge gikk til sak fordi de mente de var utsatt for ulovlig midlertidig tilsetting, etter blant annet å ha gått direkte fra doktorgradsstipendiater til nye midlertidige kontrakter. Ettersom de to gikk direkte fra stipendiat til ny midlertidig kontrakt, mente de at stipendiatperioden skulle telle med i opptjening av tjenestetid. Vi er tilfreds med at de har fått faste stillinger, for vi mener at det var i tråd med forståelse av gjeldende rett, sier Alsos. Personaldirektør Anita Sandberg vil ikke kommentere sakene ut over at forliket er til det beste for begge parter. Omvendt julekalender Bli med på SOS-barnebyers omvendte julekalender, og gi i stedet for å få i adventstiden. På våre skolesider vil dere hver skoledag i adventstiden finne en ny kalenderluke med bilder eller film. La elevene gjøre en innsats på en enkel måte for SOS-barnebyer, og delta i vår konkurranse. «Det var flott å ha en kalender med fokus på å gjøre noe for andre» Siri Hestenes, lærer ved Geilo skole. Les mer på våre skolesider på eller kontakt vår skoleavdeling på tlf eller e-post: skole@sos-barnebyer.no 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om teaterbesøk. Med hovudscenen so Klappsalvane rungar, og 30 sveitte ungdommar går mot scenekanten på den store hovudscenen på Det Norske Teatret og tar applaus. Tekst: Kirsten Ropeid Foto: Erik M. Sundt > Med det er fagdagen over for to klassar frå Bjørnholt vidaregåande skole i Oslo og fire elevar frå Lillehammer vidaregåande skole. Koreografen til framsyninga «Den hemmelege hagen», Belinda Braza, har instruert halve gruppa i ein hiphopdans, og dansaren Daniel Laquian den andre, og så har gruppene dansa for kvarandre. Sjølv om prøvetida har vore berre tjue minutt og publikum er lite, gir det eit enormt kick å opptre på den store scenen. Det stadfesta ein oppglødd gjeng frå Lillehammer: Fredrik Garnås Rylandsholm, Andrea Rudland Haave, Are Sæterbakken Kvikstadhagen og Sara R. Heybaran. Dei er delt på to klassetrinn og er heile dramaseksjonen ved kulturlina ved skolen. Nå må elevane snart overlate scenen til dei profesjonelle skodespelarane, setje seg godt til rette i salen og ta inn framsyninga dei har førebudd seg til heile dagen. Elevane frå Lillehammer reiste heimefrå klokka sju og skal ikkje attende før seine kvelden, men ingen snakkar om at dei er trøytte. Det Norske Teatret har, etter kva Utdanning har klart å bringe på det reine, det mest ambisiøse opplegget for skoleklassar av dei norske institusjonsteatra. I to og eit halvt år har lektor Siri Hansen vore tilsett for å ta hand om det pedagogiske. Skolesatsinga er bestemt frå høgaste hald i teatret, og det blir lagt mye pengar og omtanke i gjennomføringa, ifølgje Hansen. Alle kunstnarleg tilsette som deltek, får eigne honorar, dei gjer ikkje dette med venstrehanda oppå alt anna. Vi trur vi investerer i kommande publikum, seier Hansen. Lektor Siri Hansen har ansvaret for skoleopplegget ved Det Norske Teatret. Skole på teatret: > Det Norske Teatret tar i mot skoleelevar på ulike arrangement, som «Fagdag», «Titt i kulissane» eller «På scenekanten». Teateret har ein eigen pedagog til å arrangere skoleopplegg. Fagdag Ein fagdag, som er det Utdanning har fått vore med på, er det mest omfattande av dei ulike skoleopplegga. Denne dagen har fagdag betydd at elevane først har møtt Heidi Ruud Ellingsen, som har hovudrolla i «Den hemmelege hagen». Korleis fekk du rolla, er blant spørsmåla elevane stiller. Ellingsen fortel blant anna om korleis ho har arbeidd med språket; frå ein nynorsk skriftspråknorm til eit scenespråk der regissøren ville at hennar eigen nordnorske dialekt skulle klinge. Saman med teknikarane demonstrerer ho jordskjelvet, som er opningsscena i stykket. Først viser dei det berre med dei tekniske effektane. Etterpå set dei til lyd og lys, og Ellingsen spelar med. Opplevinga blir ei heilt anna. Neste ut er dramaturg Line Grünfeld. Ho fortel om dei omfattande tiltaka for å skape ein roman frå 1909 om til moderne teater. Heilt sentralt var å endre den fysiske hagen forfattaren Frances H. Burnett skriv om, til eit dataspel der personane i stykket går inn, spelar og blir ein del av spelet. Ho fortel dessutan om kva som skal til for å fortelje ei historie. Elevane blir delte i grupper og skal fortelje ei historie til kvarandre på to minutt. Så skal dei fortelje det same på eitt minutt, og så på eit halvt. Kva må med heile tida for at det framleis er ei historie? Spelar for kvarandre Til slutt skal elevane dramatisere forteljinga og vise for kvarandre. Dei tar inn den store scenen med stor glede og spelar sine to-minutt-framsyningar med liv og lyst. Ei gruppe følgjer tradisjonen i huset og spelar på nynorsk. Desse elevane har drama som fag og har gjort slikt før. Men er det like lett for alle? Vi understrekar alltid at det er frivillig å opptre. Ein gong hadde vi ei med så sterk sceneskrekk at ho ikkje ville, seier Siri Hansen, og så tenkjer ho seg om. Men ho kjem ikkje på fleire tilfelle av at å improvisere på den store scenen ikkje Are Sæterbakken Kvikstadhagen (i raudt) følgjer instruktør Daniel Laquian i førebuingane til å danse på hovudscenen på Det Norske Teatret. har vore moro. Derimot har lærarar som har følgt elevane nytta høvet til å leve ut draumen og kasta seg ut i dansen på sjølvaste hovudscenen. Dramalærar Agnete Finterud frå Lillehammer understrekar at teaterbesøket ikkje berre er for 20