Amputasjonsforum Nr. 1/2014 AMPUTASJONSFORUM. Medlemsblad for arm- og benamputerte. Nr. 1 / 2014 Blad nr

Transkript

1 AMPUTASJONSFORUM Medlemsblad for arm- og benamputerte Nr. 1 / 2014 Blad nr. 20 LFA PÅ CASAS HEDDY Foto: JAS 1

2 PRESENTASJON AV LFA STYRE 2013 Leder Franck Tore Larsen Kirkealleen 3 B 3470 Slemmestad Mobil Privat e-post: franck-l@online.no Nestleder Alvhild Kvamme Iversen 6084 Larsnes Mobil Privat e-post: alvhild@breibandtilalle.no Styremedlem Sigmund Tøndelstrand Bergheimsvegen Trondheim Mobil e-post: toendelstrand@yahoo.no Styremedlem Gisle Hagenes Kyrkjesteinsvegen 15, 5357 Fjell Mobil Privat e-post: gihage@online.no Styremedlem Inger Biseth Grefsenkollvn. 14A 0490 Oslo Mobil Privat e-post: ingerbis@online.no Styremedlem Randi Inger Mellem Galterudveien Kongsvinger Mobil Privat e-post: rin-mel@online.no Styremedlem Odd Harald Kristoffersen Brøstadveien Brøstadbotn Mobil e-post: odd.harald@dnett.no 1. Varamedlem Jan Simensen Hamangskogen Sandvika Mobil Privat e-post: jan.simensen36@gmail.com 2. Varamedlem Anne Johnsen Skauveien Svelvik Mobil e-post: ajohns2@online.no 3. Varamedlem Aksel Låstad, Framigarden 5285 Bruvik Mobil Privat e-post: aksla119@online.no Oslo og Akershus PER HOVDEN perhovd@online.no Østfold KARI JANSEN Innlandet TORE DALSHEIM tor.dal@frisurf.no Oslofjord Vestfold EIRIK AX LOKALE KONTAKTPERSONER Agder SVEIN UPSAHL elsemarup@online.no Rogaland JORUNN SVANEVIK josvane@broadpark.no Hordaland GISLE HAGENES gihage@online.no Møre og Romsdal ALVILD KVAMME IVERSEN alvhild@breibandtilalle.no Nord ODD HARALD KRISTOFFERSEN odd.harald@dnett.no

3 LEDER N HAR ORDET Hei alle medlemmer i Landsforeningen For Amputerte og andre lesarar av vårt blad. GODT NYTT ÅR alle saman! 2014 vil også bli eit spennande og utfordrande år med fortsatt kamp for å oppretthalde våre rettigheiter som funksjonshemma og samtidig arbeide for at ordningar som er viktige for oss vert vidareutvikla og forbetra. I januar var LFA saman med AMC, NASPA og FOTFEILFORENINGEN invitert til diskusjonmøte med forbundsleiar Arne Lein i NHF for å kome med våre innspel til NHFs arbeid på rehabiliteringsfeltet. Tre av oss i hovudstyret, Franck Tore Larsen, Odd Harald Kristoffersen og underteikna deltok på møtet. Vår nye regjering synest å vere opptekne av rehabilitering, og det er svært viktig at eit samla NHF er med og påverkar slik at rehabiliteringstilbodet vert best muleg. I samband med innføring av samhandlingsreformen og ansvarsdeling mellom spesialist- og kommunehelsetenesta var det viktig for oss å gje uttrykk for at rehabilitering av amputerte fortsatt må vere ein del av spesialisthelsetenesta og ikkje overførast til kommunene. Vi fryktar i så fall at svært mange kommuner ikkje har kompetanse og økonomi til å utvikle eit godt nok tilbod. Vi fekk elles informere om vårt syn på saker vi i LFA er opptekne av, tildømes at ortopediske hjelpemidlar framleis må finansierast gjennom NAV, at rett til aktivitets-/fritidshjelpemidlar må bli like god for personar over 26 år som for dei under. Dette må også gjelde for tilgang på nytt på protesemarkedet. Andre problem, som at stadig meir av utgiftene ved bruk av protese no må dekkast av den enkelte, og at mulegheitene til skattefrådrag for sjukdomsutgifter er kraftig redusert utan at kompensasjonsordningar er på plass vart også diskutert. Rettighetsfesting av brukarstyrt personleg assistanse er viktig også for amputerte. I desse dagar har våre lokallag sine årsmøte. Eg vil oppmode alle våre medlemmer om å engasjere seg i det viktige arbeidet i sitt lag. Din innsats er viktig for at LFA skal kunne påverke utviklinga på område som er viktige for oss amputerte. Som i mange andre organisasjonar er det fleire av våre lag som slit med rekruttering av nye medlemmer og i tillegg å få engasjert medlemmer som kan tenke seg å delta aktivt som brukarrepresentantar, i likemanns- og rettigheitsarbeidet og i styreverv. Det er faktisk både sosialt, interessant og lærerikt å vere aktivt med, så nøl ikkje med å melde di interesse. Eg ynskjer alle lokallag lykke til med sine årsmøte og det vidare arbeidet! LFAs Årsmøte i år er april på Scandic Hotell Gardermoen. Vennleg helsing Alvhild Kvamme Iversen, nestleiar ANNONSEPRISER FRA 2011: Helside kr ,- Halvside kr ,- Kvartside kr ,- Ved avtale om 4 annonser er 1 gra s. Amputasjonsforum: Utgiver LFA Postboks 9217, Grønland 0134 Oslo Utkommer 4 ganger årlig Trykk/lay-out: Nordkyn Vekst As Internett: ww.lfa.no 3 Redakasjonskomite: Inger Biseth Jan Simensen Per Hovden

4 GRENSELØS VILJESTYRKE? ER TV-PROGRAMMET «INGEN GRENSER» GENIAL TV ELLER GJENTAR DET BARE EN KLISJE OM FUNKSJONSHEMMEDE SOM UTVISER EKSTREM VILJESTYRKE? Programmet «INGEN GRENSER» synliggjør og alminneliggjør funksjonshemmede. Vi gjør deltakerne til ekstraordinære mennesker. Når du ikke har noen funksjonsnedsettelser selv, sitter du igjen med en litt flau smak i munnen fordi de presterer på et så høyt nivå, sier produsent Trygve Rønningen i Mastiff TV. I en samtale med forsker Jane Grue reflekterer han over hvordan TV-serien «INGEN GRENSER» fremstiller funksjonshemmede. Ekspedisjonsdeltagerne blir tildelt en helterolle som på mange måter er positiv og fin. Samtidig er det nødvendig å nyansere framstillingen fordi alle ikke har kapasitet til å være helter. Jeg tror «INGEN GRENSER» er et ekko av en del tidligere fortellinger hvor funksjonshemmede er i hovedrollen. I disse fortellingene står alminneliggjøring veldig sentralt. Og det skjer gjerne gjennom rehabilitering, en utøvelse av viljestyrke for å bli reintegrert i samfunnet. I helsevesenet blir rehabilitering brukt om arbeidet for at pasienter med sykdommer eller funksjonsnedsettelser skal mestre å delta i samfunnet. UiO-forskeren trekker fram historien om Franklin D. Roosevelt som et godt eksempel på utøvelse a viljestyrke. I sin ungdom ble han slått ut av polio eller en lignende sykdom, men takket være sin enorme viljestyrke blir han president i USA. Funksjonshemmede som tross alt mestrer noe fysisk imponerende, er altså en ganske sikker oppskrift på å nå fram i media, konkluderer Grue. Rehabilitering i det fri. Mastiff-sjefen mener det er enklere enn som så. I bunn og grunn handler «INGEN GRENSER» om en gruppe som man skal klare å bringe fra A til B, der Lars Monsen, og nå Odd-Bjørn Hjelmeset, er guide. Mens gruppen selv må finne fram og også fysisk hjelpe hverandre., sier Rønningen. I sin forskning har Jan Grue kommet til at rollen Monsen og Hjelmeset har i «INGEN GRENSER» ligner på veilederrollen ansatte på på rehabiliteringsinstitusjoner går inn når de behandler funksjonshemmede. Trygve Rønningen avviser denne medisinske tllnærmingen til turlederens rolle.odd-bjørn Hjelmeset er valgt fordi han er en fin og grepa kar som kan lede folk på tur, og fordi han driver med motivasjonsarbeid. Og det trenger du for å få en gruppe fra A til B. Stigmatiseringsfaren. Jeg synes det var interessant det du sa om at en del seere uten funksjonsnedsettelser skal sitte igjen med en litt flau smak i munnen. Da kan man jo stille spørsmålet hva skjer med de seerne som har funksjonsnedsettelser, spør Grue. Det vil være ulike reaksjoner. Noen kan sitte hjemme og oppleve at «oj» nå viser de fram at noen med en eller annen funksjonsnedsettelse klarer noe som jeg aldri kommer til å klare. Altså er jeg blitt en dobbelt taper. Det kan utmerket godt være en sideeffekt. Kanskje noen føler seg utenfor. Kanskje noen føler seg stigmatisert. Men ønsker vi en debatt om funksjonshemmede i samfunnet, må vi kanskje sende slike TV -programmer sier Trygve Rønningen. Ifølge Grue bidrar også «INGEN GRENSER»til å redusere skillet mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen. Det mener han skjer når seer ne får innblikk i deltagernes hverdagsliv. Etter ekspedisjonen. Vi får se funksjonshemmede med familier, jobb og hverdagslige problemer. Dette får ikke så forferdelig mye oppmerksomhet i mange andre sammenhenger. Det jeg kunne ønske meg er «INGEN GRENSER» - ett år etterpå. Hvor er deltagerne nå i hverdagslivene sine? Det er på blokken, parerer Rønningen. 4

5 Det er fint. For selv om du skal ha mye viljestyrke for å komme deg opp på fjellet, så er det ikke nødvendigvis den samme viljestyrken som får deg i jobb. For funksjonshemmede er det å få utdanning og arbeid som er de største utfordringene, poengterer samfunnsforskeren. Trygve Rønningen nikker bifallende. Han tror det i første rekke er debatten og medieoppslagene mellom programmene som setter slike problemstillinger på dagsorden. I forrige sesong ringte for eksempel Hamar Arbeiderblad til deltakeren Kari. I intervjuet fikk hun fortelle om hvordan oppveksten hennes egentig var. Om mobbing på skolen, og at de trodde hun var full. Om at hun har vært alene på hybelen sin helt til programmet bwgy te. Nå får hun besøk, og nå kan hun være en del av samfunnet. Hvis «INGEN GRENSER» bidrar til noe så det en måte å kunne snakke om funksjonsnedsettelser. Det er innmari viktig å ha et språk for det, og å kunne møte funksjonshemmede, avslutter Grue. Artikkelen er hentet fra bladet» Selvsagt» LFAs Årsmøte er; april 2014 på Scandic Hotell, Gardermoen. Årsmøte forhandlingene er: Lørdag 5. april. 5

6 USYNLIG ELLER FREAK? Funksjonshemmede er godt stoff på realitymarkedet for tiden. Ingen Grenser, Grenseløs kjærlighet, Sex i rullestol, Himmeljegerne, Tangerudbakken - og stadig nye kommer til. Hvorfor selger disse programmene? Hvem handler disse programmene om, hvem er «de funksjonshemmede»? Hva må til for å havne i denne kategorien? Hva gjør en kroppslig plage eller funksjonssvikt til en funksjons til en funksjonsnedsettelse? KROPPSLIG SKADE. Sammensetningen av deltagerne i INGEN GRENSER viser nettopp denne forvirringen. Det deltagerne har felles som gjør at de puttes i båsen»funksjonshemmede» er at alle har en kroppslig skade, synlig eller usynlig, medfødt eller ervervet, som i varierende grad begrenser dem når de settes i en sammenheng som krever nettopp fysisk kapasitet. Blind, døv, amputert lam, spastisk, muskelsvak mennesker man automatisk og ureflektert kategoriserer som funksjonshemmede. Mennesker man uten videre antar har noe til felles i den kroppslige annerledesheten. Her er ingen med isjias eller migrene, ikke allergier eller astma. Folk med ulike diagnoser kunne hatt like store utfordringer som enkelte av IG-deltagerne på en slik tur, mens døve og og folk som mangler en hånd neppe har flere utfordringer på tur i fjellet, enn folk flest. SÅ HVORFOR DETTE UTVALGET. Svaret er enkelt. Man har valgt deltagerne ut fra stereotype forestillinger om hvem som er funksjonshemmet og dermed annerledes, nettopp slik man gjorde i tidligere tiders freakshlow. Og ut fra en tanke om at «den halte hjelper den blinde». DE USYNLIGE Funksjonshemmede slipper sjelden til i media på våre egne premisser. Våre viktigste roller i nyhetsbildet så vel som i litteratur, film og TV-underholdning, er heltens, offerets eller en kombinasjon av disse, og en sjelden gang skurkens. Når vi kjemper vår kamp for likestilling og deltagelse på alle samfunnsarenaer, er resten a v verden uinterresert. Når mangfold og inkludering debatteres, handler det om kjønn, etnisitet og seksuell identitet. Funksjonshemmede er usynlige i disse sammenhengene, og likestillingspolitikken bærer preg av det. I INGEN GRENSER fremstilles deltagerne som om den fysiske «annerledesheten» er deres sterkeste og viktigste identitetsmarkør. Det er enda mer kunnskapsløst og utdatert enn å mene at hudfarge, etnisitet eller seksuell orientering er det. TÅRENE RENNER. Freakshow er, ifølge Wikipedia, en type underholdning der man viser fram mennesker med forskjellige fysiske funksjonsnedsettelser og uvanlige kroppslige fremtoninger mot betaling. Og annerledeshet selger, nå som før. Tar man en titt i kommentarfeltene på IG`s _facebookside, er det disse beskrivelsene av deltagerne som oftest går igjen: De er rare, tøffe, flinke,blide, viljesterke, rørende, modige, imponerende,-og seerne forteller dessuten hvordan tårene renner når de ser programmet. Disse ordene beskriver selve stereotypien av funksjonshemmede. De uttrykker holdningene vi kjemper mot hver dag. Jeg vil ikke bli klappet på hodet og karakterisert på denne måten. Jeg vil ikke høre «så flink du er» når jeg gjør det alle andre gjør lever et liv med de forutsetningene jeg har. Funksjonshemmede er, som alle andre, henvist til å delta i livsspillet med de kortene vi har fått utdelt. 6

7 HVA HAR VI FELLES? Det er ikke noe fellesskap i det å ikke kunne se, ikke høre, ikke kunne gå eller spille piano med begge hender. Jeg, som selv er rullestolbruker, har ikke noen større forståelse av det å væreblind enn det folk flest har. Men jeg har en større forståelse av hvordan det er å bli diskriminert og utestengt fordi en er blind, døv osv., fordi jeg gjenkjenner det i den diskrimineringen jeg selv møter som rullestolbruker. For det er dette funksjonshemmede har til felles; Vi blir diskriminert på grunn av funksjons nedsettelser. Det er villfarelse når TV-produsenter og folk flest antar at funksjonshemmedes problemer først og fremst handler om funksjonsnedsettelsene, de «kroppslige utfordringene». Etter å ha brukt rullestol tre fjerdedeler av livet, er jeg fortsatt like bastant på at de største problemene mine ikke ligger i en skadet kropp. De fleste funksjonshemmede er enige i at det vanskeligste med å ha en funksjonsnedsettelse er måten en blir møtt på av samfunnet og medmenneskene. Holdningene, utestengelsen og de fysiske hindringene en møter, er for de fleste verre å hanskes med, enn brattere opp mot Hardangervidda. Hvis man har en synlig annerledeshet, støtes man ut. Når begeistrede seere sier om «INGEN GRENSER» at programmet har lært meg funksjonshemmede er nesten som oss andre, må en spørre hva hadde de trodd? Jo, nettopp at vi er annerledes. Og det er fremvisningen av annerledes som selger. VIL IKKE DISKUTERE. 3. desember var FN-dagen for funksjonshemmede. Uloba markerer dagen med å arrangere en debatt om konsepter som INGEN GRENSER, og har satt sammen et spennende debattpanel. Ingen av de ansvarlige for programmet vil møte oss til debatt. Produksjonsselskapet Mastiff skyver deltagerne i programmet foran seg, og sier at de ikke vil delta om ikke deltagerne er representert i panelet. Vårt syn er at det ville avspore debatten, og Mastiff har takket nei. I TV2 er alle aktuelle debattanter bortreist på dagen, og de ansvarlige fra den gang programmet gikk på NRK, vil heller ikke stille. Seertallene for årets versjon av INGEN GRENSER har stupt, så vi anser sjansen liten for at vi får en ny runde med akkurat dette konseptet. Men oppmerksomheten er stor når det gjelder å utnytte og tjene penger på folks medlidenhet og kikkertrang. Funksjonshemmede er annerledesmenneskene man nesten aldri ser i det offentlige rom. Da blir det spennende å kikke gjennom TV-ruta inn i oppkonstruerte freakshow der funksjonshemmede tas ut av sine virkelige liv og settes inn i nye sammenhenger der kikkerne kan studere reaksjonene, følelsene og oppførselen hos annerledesmenneskene. Man kan forskrekkes, imponeres, overraskes og røres-men man ansvarliggjøres ikke for utstøtingen av freakerne. INNLEGGET ER HENTET FRA VG 3. DESEMBER Et ord som blir sagt, i alvor, i skjemt kan brenne seg fast og aldri bli glemt. Et ord kan gi glede og håp og tro. Et ord kan gi sår som aldri vil gro. Så velg dine ord med forstand og takt. For husk: Ord har makt... 7

8 TRØNDELEG ORTOPEDISKKE VERKSTAD (TOV) ÅPNER AVDELEING VED ÅLESUND SJUKEHUS 01. juni.2013 åpnet TOV avdeling ved Ålesund sjukehus. TOV tar i første omgang over lokalene som OCH disponerte i sokkelen i Hovedfløy Vest (inngang via hovedvestibylen). Det vil ta noe tid å innrede og utstyre verksted og pasientarealer, så noe tålmodighet og overbærenhet vil være påkrevet i starten. TOVs langsiktige plan er å få på plass minimum to fastboende ortopediingeniører og to ortopediteknikere, og et godt utstyrt verksted som kan produsere mange av de ordinære hjelpemidlene lokalt. Avanserte hjelpemidler som krever spesialkompetanse og spesialutstyr vil bli produsert i Trondheim, men målet er at mest mulig oppfølging, justeringer og eventuelle reparasjoner skal kunne gjøres på verkstedet i Ålesund. Ortopediingeniør Sverre J. Olsvik er på plass fra oppstarten, og får med seg flere tilreisende ortopediingeniører fra hovedkontoret. I begynnelsen vil Sverre tilbringe en del tid ved verkstedet i Trondheim både for å bli kjent med TOV og TOVs måter å arbeide på, for å bli kjent med og etablere et samarbeid med fagspesialistene innenfor de enkelte områdene, og for å følge produksjonen av hjelpemidler mens verkstedmaskiner og utstyr står nedpakket i påvente av klargjøring og tilpasning av lokalene. 1. september begynner ortopeditekniker Lina Holmquist. Også hun vil bruke en del tid på å gjøre seg kjent ved verkstedet i Trondheim i starten. Timebestillinger og avtaler gjøres på telefon PÅ BESØK I DEN NYE VERKSTADEN PÅ ÅLESUND SJUKEHUS Den 1. november var Landsforeininga for amputerte Møre og Romsdal på besøk og fekk orientering på den nye verkstaden som Trøndelag Ortopediske Verkstad byggjer opp i Ålesund. Her skal ein kunne lage og tilpasse dei fleste typar av protesar. Enten du bur heime eller er på fysikalsk medisinsk avdeling på sjukehuset skal ortopediteknikar og ingeniør kunne hjelpe deg. Etter omvisning i lokala orienterte ortopediingeniør Sverre Olsvik om tilbodet ved avdelinga. Deretter var det servering av rundstykker og kaffi og tid til ein god prat for dei frammøtte. Ref. Alvhild 8

9 Ønsker du å gå bedre med protese? På Gåskolen l Fram helserehab får du: trent styrke, balanse, bevegelighet og utholdenhet bedret gangfunksjonen og trene på hverdagsak viteter som er vik ge for deg god behandling av tverrfaglig team (fysioterapeut, ergoterapeut, lege, sykepleier) oppfølging av ortopediingeniør treffe likemenn og utveksle erfaringer sosialt samvær og god mat møtes på onsdager, kl Adr: Rykkinnveien 100, 1349 RYKKINN, tlf , Søknader fra sykehus sendes direkte l Fram helserehab og søknader fra hjemmeboende sendes via lege, kiropraktor eller manuell terapeut l: Koordinerende Enhet for Rehabilitering, PB. 174, 1450 Nesodden 9

10 FRITIDSHJELPEMIDLER TIL ALLE Alle funksjonshemmede som har behov for fritidshjelpemidler, skal kunne søke, men potten er begrenset, sier statssekretær Cecilie Bjelland til Handikapnytt. Få dager før valget kom arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) med nyheten om at den rød-grønne regjeringen vil oppheve aldersgrensen på 26 år for hjelpemidler til fritid og aktivitet, og har bevilget 55 millioner til ordningen. Hvordan søknadskriteriene vil bli utformet, sa Huitfeldt imidlertid ingenting om. Norges Handikapforbund har, sammen med Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner, kjempet for å få fjernet 26-årsgrensen i en årrekke. Nå har Norges Handikapforbunds medlemsblad, Handikapnytt, vært i arbeidsdepartementet for å få vite mer om ordningen. Statssekretær Cecilie Bjelland forteller at det ikke vil bli satt noen begrensninger på hvem som kan søke om fritidshjelpemidler. Vi har ikke satt noen begrensninger på hvem som skal kunne søke om aktivitetshjelpemidler. Tanken er at alle funksjonshemmede som har behov for hjelpemidler for å være aktive, skal kunne søke. Hvordan reglene konkret skal utformes vil vi drøfte med de funksjonshemmedes organisasjoner, sier Bjelland til Handikapnytt. Selv om departementet ikke har satt noen begrensning på hvem skal få støtte til fritidshjelpemidler, er det likevel verdt å merke seg at potten som er satt av er svært begrenset, og at det er langt fra sikkert at ordningen vil bli permanent. Fra og med 1.juli neste år er det satt av 25 millioner kroner til bruk på aktivitetshjelpemiddel ut året. Det innebærer 50 millioner kroner på årsbasis, dersom ordningen blir videreført i 2015, sier Cecilie Bjelland. Publisert Oppdatert på nhf.no 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 LFA LIKEMENN PR NOVEMBER 2013 Oslo/Akershus Per Hovden Mob: Jan Simensen Mob: Inger Biseth Mob: Oslofjord Vest Ingoline Engebretsen Mob.: Erik Ax Mob: Franck Tore Larsen Mob: Møre og Romsdal Alvhild Kvamme Iversen Mob: Kjell Titlestad Mob: Tora Sunde Mob: Trøndelag Sigmund Tøndelstrand Mob: Sigbjørn Rønning Mob: Hordaland Helge Kvaale Mob: Roald Hauge Mob: Gisle Hagenes, Mob: Aksel Låstad e-post: Per Gulbrandsen e-post: Stine Therese Børtstad e-post: Agder Svein Upsahl Mob Nord-Norge Anita Larsen Mob: Karl Foslund Mob: Odd Harald Kristoffersen Mob: Are Apeland Mob: Innlandet Randi Mellem Mob: Tor Dalsheim Mob: Østfold Kari Jansen Mob: Inger Wiklund Mob: Bjørn Helgesen Mob:

16 Retur adresse: LFA Postboks 9217, Grønland 0134 OSLO Amputasjonsforum Nr. 1/2014 B Lykken er ikke en stasjon man ankommer til, men en reisemåte. L. L. Rambeck De so aldri tviler, vet ingen ting. Det beste bevis på kjærlighet er tillit. J. Brothers Streb etter først å forstå, og siden bli forstått. B. L. Allen Livet skal ikke begripes, det skal gripes. G. Bjørling Det viktigste vedall kommunikasjon er å høre det som ikke blir sagt. P. Ddrucker Det er ikke naturlig for noe menneske å være i evig fremgang. Også menneskene trenger flo og ebbe. B. Pascal Trykk: Nordkyn Vekst As, tlf: Innmelding i LFA (Landsforeningen for Amputerte) Hovedmedlem : kr. 300,- Pårørende i husstand: kr. 150,- Interessemedlem: kr. 300,- Navn: Adresse: Postnr/sted: Sendes til: e-post: Telefon/mobil: Fødselsdato og år: Landsforeningen for Amputerte Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Kategori: Funksjonshemmet Amputert Pårørende Nettsted: Tlf: Sted/dato: e-post: leder@lfa.no Underskrift: 16