Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende"

Transkript

1 Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde meg både glad og stolt, men ga meg også ubehag. Antakelig er jeg både lettrørt og litt banal. Jeg blir glad, beveget, nesten stolt, og kjenner meg stadig igjen i tv-serien «Ingen grenser». Samtidig gir serien meg en «uggen» følelse. Og det er jeg ikke alene om, flere rundt meg har gitt uttrykk for det samme. Utgangspunktet for denne artikkelen er i grunnen enkelt: Er ubehaget berettiget? Og: Betyr min ugne følelse at «Ingen grenser» er et «dårlig» program, et program som skader funksjonshemmede, deres interesser eller «vanlige» folks forståelse av funksjonshemmedes situasjon? Jeg skal forsøke å vise at svaret, slik jeg ser det, er et klart ja på det første spørsmålet, og et nesten like klart nei på det andre. La oss ta ubehaget først, som jeg tror særlig drives av to problematiske sider. 20

2 Problematisk I: Kryssklipping Kryssklippingen i «Ingen grenser» er etter mitt syn det mest problematiske. For å vise dette skal jeg gjøre noe som kanskje er litt dumt; jeg skal ta et eksempel: Kari Sangro Olestad, en jente med CP, som for mange har vært det sterkeste «møtet» i serien. I den tredje episoden intervjues Kari. Hun forteller åpent, klart og sterkt om mobbing og ensomhet, både i nåtid og i fortid. Hun forteller også på en måte jeg tror mange kan kjenne seg igjen i hvordan slike prosesser kan prege livet og påvirke; rett og slett hvem man er eller blir. Intervjuet klippes sammen med andre bilder, der Kari gradvis sliter seg videre. Disse bildene peker frem mot bildene i det siste programmet: Bestigningen av Snøhetta.. For å forstå poenget med denne kryssklippingen må vi se de to delene hver for seg: At hun blir mobbet og ekskludert er dårlig. Og det er de andres, altså medelevenes, naboenes, lærernes, og mange and res skyld. At hun besteg Snøhetta er bra. Og det er først og fremst Karis fortjeneste også dersom det kanskje ikke hadde skjedd på samme måte uten NRK og Lars Monsen. To fortellinger Begge historiene er både rørende og interessante. Problemet er bare at de i grunnen ikke har noe med hverandre å gjøre. For det første er det ikke slik at hun ble mobbet fordi hun ikke besteg fjell eller fordi jevnaldrende eller andre trodde at hun ikke kunne gjøre det. For det andre er det ikke selvfølgelig at den imponerende bestigningen av Snøhetta kommer til å endre dagliglivet, selv om jeg håper den synliggjør en styrke overfor dem som tidligere ikke har sett denne styrken. Det er også et problem at «skylden» ligger på ulikt sted i disse to historiene. Karis manglende tro på sine muligheter i fjellet, dvs. før programmet, kan kanskje sies å være hennes egen «skyld». I det minste er det slik det fremstilles i programmet. Slik er det selvsagt ikke når det gjelder mobbingen: Mobbing av funksjonshemmede barn og unge skyldes ikke barna selv, og heller ikke primært uvitenhet. Derimot skyldes det usikkerhet og negative følelser hos de vanlige barna, og uvillighet, latskap og manglende respekt hos de voksne som hverken hjelper aggressive eller forvirrede vanlige barn eller beskytter de uvanlige barna. Tilslører ansvaret Når programmet kryssklipper disse to historiene og binder dem sammen med melankolsk musikk, tilsløres tilskuernes personlige ansvar for (og bidrag til) diskrimineringen av funksjonshemmede. Det er nå en gang slik, hvis vi går ut fra at de prosessene som utestenger funksjonshemmede gjelder samfunnet som helhet, at de aller fleste av oss bidrar til disse prosessene og at vi har personlig moralsk ansvar for dem. Dette paradokset er egentlig noe av det mest interessante ved programmet: Det viser fram denne siden ved ulike ekskluderingsprosesser og avkler fordommer, samtidig som tilskuerne (som ellers i livet bidrar til den samme ekskluderingen) kan sitte igjen uten skyldfølelse. Problematisk II: Hva bør vi gjøre? Hva antyder «Ingen grenser» at funksjonshemmede mennesker burde gjøre? Hva vil det si at deltakerne sprenger sine egne grenser? La oss begynne med å si at det gjør de faktisk, på veldig imponerende måter. Imidlertid knyttes dette stadig tilbake til deltakernes «vanlige liv» til usikkerhet, ensomhet, stigmatisering og mange andre ting. Dette tyder jo på at det er en eller annen forbindelse, og det er veldig vanskelig å oppfatte at programmet antyder noen annen forbindelse enn den jeg allerede har nevnt: «Ingen grenser» antyder at funksjonshemmede, dersom de hadde presset sine fysiske grenser hardere, kunne hatt et bedre liv. I dette ligger det dessverre også en idé om at funksjonshemmedes problem er at de ikke prøver hardt nok. Hvis funksjonshemmede har så mange problemer i dagliglivet, med arbeidsliv, ensomhet, osv, og dette kan avhjelpes med å prøve hardere, er det vel åpenbart hva 21

3 som er feil med de funksjonshemmede som ikke har jobb eller er ensomme, ikke sant? Denne idéen en slags taus anklage eller mistanke jeg tror mange bærer på burde fylle oss med raseri. Heller fordreide enn ingen Litt enkelt kan man si at begge disse problemene gir fordreide historier av funksjonshemmedes liv, hvor funksjonshemningene forankres i kroppen, snarere enn i det sosiale. Denne forankringen er problematisk i seg selv det er ganske enkelt ikke slik det er, sosiale forhold er av stor betydning og den fritar flertallet i samfunnet fra et moralsk og politisk ansvar de ikke burde la seg friste til å løpe fra. Samtidig er det ikke gitt at fordreide historier skader funksjonshemmede eller arbeidet for økt innsikt i funksjonshemmedes situasjon. For å nærme oss dette må vi se på hvem seerne er og hvilke innsikter seerne kanskje kan få med seg. Hvem er seerne? La oss anta at 90 prosent av seerne er såkalt ikke-funksjonshemmede. Hvis det stemmer at serien har mellom én og 1,3 millioner seere, betyr det at den sees av 1,1 millioner ikke-funksjonshemmede. La oss deretter anta, siden fortellermåten er såpass fordreiende, at ni av ti seere lener seg tilbake og får bekreftet sin oppfatning av seg selv som «funksjonsfrisk» og som heldig. Kanskje kan vi til og med se på denne tilbakelentheten som noe veldig alvorlig. Slik for eksempel Stiftelsen Stopp Diskrimineringen gjør. I en kronikk anklaget Berit Vegheim programmet for å være et freakshow, som lar ikke-funksjonshemmede seere bekrefte sin egen normalitet: Tilskuerne får, godt hjulpet av produsentens pågående og nærgående grafsing i deltagernes følelsesliv, utløp for sitt behov for å la seg røre og bli berørt. Samtidig får seerne tilfredsstilt behovet for hemningsløs glaning, de får kjent på angsten for selv å bli slik, og gleden ved å vite at man er «normal» og egentlig ikke har noe å klage over. Ikke desto mindre er det sannsynlig at noen seere får sin forståelse beveget og litt endret. Hvis hver tiende seer etter å ha sett serien forstår litt mer av funksjonshemmedes situasjon, og resten beholder den forståelsen de hadde før de så den, er verden uendret bortsett fra at litt over hundre tusen mennesker forstår litt mer. Å stoppe opp ved ubehaget og kritikken av «Ingen grenser» ville være å ignorere dette. At en stor gruppe mennesker i vårt regneeksempel: 2 prosent av Norges befolkning får utvidet sin forståelse er for viktig til å ignoreres. Underholdnings-TV Noen vil kanskje likevel hevde at selve måten å fortelle på det kikkerperspektivet Vegheim peker på, den sentimentale musikken, den dvelende filmingen ved de «rare kroppene», slik at seerne skal minnes om deres egen «velsignet normale» kropp er så alvorlig at den ikke må bagatelliseres. Og det gjør jeg heller ikke. Tror jeg. For det er riktig at «Ingen grenser» er underholdnings-tv med en fortellermåte som er rettet mot «majoritetens utilfredsstilte kikkertrang og behov for bekreftelse på egen normalitet». Og annet kan man kanskje heller ikke vente i et samfunn som fortsatt er preget av gjennomgående ekskludering av funksjonshemmede. Fra den andre siden Men dette både kan og bør sees, også fra den andre siden: Hvis samfunnet er så preget av funksjonshemmede mekanismer, har mediene antakelig bare tre alternativer: 1. Fortellinger om funksjonshemmede som har en misvisende fortellermåte og ikke formidler annet enn tragedie og medynk (som Tiny Tim i Dickens juleeventyr, en tragisk liten figur som rører ved «normale» voksne og får dem til å finne igjen sin egen godhet). 2. Fortellinger om funksjonshemmede som har en misvisende fortellermåte, men likevel viser fram noe viktig om hvordan verden er. 3. Ingen programmer med fortellinger om funksjonshemmede. For meg er alternativ 2 det beste. Det er derfor jeg er oppriktig glad for «Ingen grenser», selv om over en million mennesker får formidlet underlige, villedende og delvis helt uakseptable forestillinger av hva som egentlig skiller funksjonshemmedes livssituasjoner fra andres. n 22

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag

Tilpassede følelser. Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Gunnar Elstad 3. Å finne ut av følelser Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag Det at vi spontant føler glede, sorg, sinne, frykt, sårethet, skyld og skam er i grunnen ikke noe problem. Det

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Den doble sorgen Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Dette heftet er skrevet til besteforeldre som har mistet et lite barnebarn. Til tross for at besteforeldre er sterkt berørt, finnes det få tilbud

Detaljer

SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1

SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1 SVARTE VEIKART: DEPRESSIV TENKNING Torkil Berge og Arne Repål 1 Tenk deg at du er på arbeid og møter en kollega som ikke hilser på deg. Du blir lei deg, og du grubler på om han har fått noe imot deg. Senere

Detaljer

Likes, jus og etikk i sosiale medier

Likes, jus og etikk i sosiale medier Likes, jus og etikk i sosiale medier LIKES, JUS OG ETIKK i sosiale medier Forord side 03 Hvor mange «likes» for at sjefen er en dust? side 04 Administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Sosial

Detaljer

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge?

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så

Detaljer

VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner. Hvordan vi fungerer, hvordan vi bør håndteres og praktiske tips

VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner. Hvordan vi fungerer, hvordan vi bør håndteres og praktiske tips VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner Hvordan vi fungerer, hvordan vi bør håndteres og praktiske tips Er du blitt kjent med en asperger, eller plutselig funnet ut at en av (de litt mer sære)

Detaljer

Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid

Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid This is a pre-copy-editing, author-produced PDF of an article accepted for publication in Norges barnevern with the title: Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av de andre hindrer samarbeid following

Detaljer

OG HOLDE SEG TIL SIN HUSTRU - - 1.MOS.2,24

OG HOLDE SEG TIL SIN HUSTRU - - 1.MOS.2,24 OG HOLDE SEG TIL SIN HUSTRU - - 1.MOS.2,24 Alle 4 grunnlovene som er beskrevet i referansen ovenfor handler om sider ved Guds natur. Her inviterer Gud menneskene til å ta del i den kvalitet som vi mennesker

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans?

2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans? Elevene setter seg sammen i par og besvarer spørsmålene. «Ikke gi opp» Spørsmål til novellen 1. Hva har hendt Bjørn? 2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans? 3.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius

EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING. Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius EN KORT PRESENTASJON AV KOGNITIV BEHANDLING Våre liv er det tankene gjør det til. Marcus Aurelius 1 1. HVA ER KOGNITIV TERAPI? Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Det

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Barn med to hjem Greta Sviggum

Barn med to hjem Greta Sviggum Barn nr. 3 2001:9-27, ISSN 0800-1669 2001 Norsk senter for barneforskning Barn med to hjem Hvordan opplever og takler barna at mor og far flytter fra hverandre? Blir det stående som en traumatisk hendelse

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer