Konjunkturrapport. Norsk Industri 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapport. Norsk Industri 2012"

Transkript

1 Konjunkturrapport Norsk Industri

2 Arbeidet med rapporten ble avsluttet 6. februar Forsidefoto: Montasje: Hans Y. olsen, Malstrøm As utforming: Malstrøm As trykk: BK Grafisk, sandefjord

3 Konjunkturrapport 2012 oslo, 6. februar 2012

4

5 Innhold Sammendrag 7 1. Hvordan blir 2012? Omsetning og eksport Resultatutvikling Konsekvenser i arbeidsmarkedet Investeringer Omstilling i stadig dyrere høykostland Situasjonen i internasjonale markeder Industrien i Sverige og Norge Industrivekst i USA henger vi med? Økt konkurransekraft i Tyskland gir utfordringer 24 og muligheter 2.4 God utvikling for eksport til Kina, men Øvrige markeder Svak eksport i vekstmarkedene Betydningen av eurokrisen 2011 vs. finanskrisen Tradisjonell industri trenger eksportsatsing Bedriftenes satsingsområder 2012/ Petroleums- og energimarkeder Utvikling i petroleumsmarkedene Norsk teknologiutvikling I euroens tegn 39 Av gjesteskribent Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Universitetet i Oslo 5. Kronen er verdens beste valuta 43 Av gjesteskribent Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets 5

6 6. Utfordringene for konkurranseutsatt industri i Norge Kronekursen Særnorsk kostnadsvekst Finansmarkedene Skattene har økt Avgiftene har økt Bevilgningene til innovasjon stopper opp Behov for et krafttak innen samferdsel Behov for styrket kapitaltilgang Økt behov for ingeniører og sivilingeniører Karbonlekkasjen fra Europa øker Særlige utfordringer i nordområdene Virkemiddelapparatet må forbedres Konkurranseevnen er svekket Rammebetingelsene må bedres Rammebetingelsene må endres for å stimulere industrivekst Tiltak hvis finanskrisen brer seg Bedriftene ønsker rammebetingelser som kan styrke konkurransekraften 87 Om undersøkelsen 90 Vedlegg Spørreskjema 91 Bedrifter som har svart på undersøkelsen 96 6

7 Sammendrag I 2012 vil todelingen og tildels tredelingen av norsk industri utvikle seg ytterligere. Særlig i arbeidsmarkedet gir dette seg store utslag. Totalt venter industrien i 2012 sju prosent vekst i omsetningen, herunder fire prosent på eksportmarkedet. Sysselsettingen ventes å øke. Det er særlig ingeniører og sivilingeniører som skal ansettes. De oljerelaterte industribedriftene har vekstplaner på ca 15 prosent både til salg hjemme og internasjonalt. Mange av disse bedriftene har sterke ambisjoner om å skaffe nye ansatte for å ta unna veksten i 2012 og årene framover. Det er liten tvil om at dette vil føre til press etter noen typer arbeidskraft, samtidig som etterspørselen utvilsomt vil løses dels ved arbeidsinnvandring til Norge, dels ved at aktivitet vil legges til andre land. Industrien utenom oljeklyngen forventer én til to prosent omsetningsvekst, herunder uendret omsetning på eksportmarkedet. Disse bedriftene antas å sysselsette færre om et år. Her er det stort sprik, fra bedrifter som vokser jevnt og trutt til bedrifter som sliter med å overleve på kort sikt. Derfor snakker vi nå om tredeling av norsk industri. Samtidig kan 2012 bli et litt vel spennende år ettersom vi enda ikke vet om pågående eurokrise ebber gradvis ut eller tiltar og for alvor sprer seg til Norge. Norsk Industri forventer at Regjeringen raskt er beredt på å møte en spredning av europeisk bankkrise til Norge med egnede tiltak. Etter at innfasingen av oljepengene for alvor satte i gang for ti år siden, pengepolitikken ble lagt om og handlingsregelen innført, har Norge opplevd en årlig merlønnsutvikling i forhold til konkurrentlandene. De første årene var merlønnsutviklingen beskjeden, mens vi de siste årene har hatt en merlønnsutvikling på to til tre prosent årlig. Virkningen kommer gradvis, ikke kvartal for kvartal, men over tid. Intensjonen da politikken ble lagt om, var en betydelig mindre årlig merkostnad i arbeidsmarkedet enn den vi har sett de siste årene. Partene i arbeidslivet og Regjering/ Storting må dele på ansvaret. Stortinget vedtok opprinnelig at en vesentlig del av oljepengene skulle bidra positivt til omstilling i form av infrastruktur, næringsrettet FoU og vekstfremmende skattereduksjoner. Denne politikkanbefaling ble fulgt særlig de første årene, men har klart avtatt over tid. Det er derfor en villet politikk vi nå ser konturene av. Europa er eneste verdensdel med kvotehandel for klimagasser. Dette gir en særeuropeisk kostnadsøkning. En av effektene av kvotehandel er at kraftpriser i Europa, også den norske, har steget med ti øre/kwh, en særeuropeisk kostnadsøkning. 7

8 Kraftintensive bedrifter kan unngå den europeiske kostnaden ved å flytte til andre land, og det oppstår karbonlekkasje. Kommisjonen ønsker tiltak mot karbonlekkasje, og bl.a. Tyskland har satt i verk tiltak for å unngå dette. Flere land, som bl.a. Storbritannia, har varslet at de vil iverksette tiltak. Kraftintensive bedrifter i Norge er godt posisjonert på verdensmarkedet med lave utslipp per produsert tonn og med teknologisk forsprang. Men uten en felles global pris på CO 2 -utslipp eller tiltak mot karbonlekkasje kan vi miste noen av de meste effektive bedriftene. Industrifolk er omstillingsdyktige. Kostnadsproblemet er møtt med kraftige omstillinger der bedriftene går «oppover i verdikjeden», endrer mannskap og arbeider hardt med produktutvikling. Dette er krevende, men nødvendig, og har visse konsekvenser for politikken framover, hvis industrien fortsatt skal kunne videreutvikle seg i Norge: Lønnsoppgjøret i år må komme i land innen forsvarlige rammer Valutakursen er for sterk - Norges Bank må fortsette å håndtere rentesettingen fleksibelt, ved også å se framover, og resten av politikken må bidra Oljepengebruken må vris tilbake mot intensjonen da dette ble innført næringsrettet FoU og innovasjon må løftes betydelig Særnorske skatte- og avgiftsøkninger de siste årene må reverseres Kapasiteten på utdanning av sivilingeniører må økes da dagens etterspørsel er mer strukturell enn konjunkturell Ingeniørstudiet må redusere frafallet og finansieres slik at det avspeiler driftskostnadene Det nye statlige organet som skal overta tilbudet om eksportfinansieringslån fra 1. juli, må bli mest mulig kundeorientert og konkurransedyktig Tiltak mot karbonlekkasje må innføres 8

9 1. Hvordan blir 2012? Å spå om framtiden er ikke enkelt. I 2011 gikk flere arabiske land gjennom opprør, regimefall, krig og sosiale omveltninger. Dette hevet oljeprisen med 50 prosent. Japan ble rammet av flere store ulykker samtidig, noe som slo ut mye produksjonskapasitet i verdens tredje største økonomi. Statsgjelden i Europa forårsaket bankkrise i Europa. Alt dette virket sterkt inn på verdensøkonomien i fjor og effektene fortsetter inn i 2012, særlig for sistnevnte. Få av disse internasjonale rystelsene var spådd året i forveien. Det er derfor med ydmykhet vi lager prognose for året vi er inne i. Ledere i våre medlemsbedrifter forventer en samlet vekst på sju prosent i Dette må ses i lys av at andre halvdel av 2011, og særlig fjerde kvartal ble vesentlig svakere enn det som lå til grunn for prognosene i fjorårets konjunkturrapport. I 2011 falt omsetningen på hjemmemarkedet med 4,7 prosent. Det er hjemmemarkedet med 12 prosent vekst som trekker opp i år. I eksportmarkedene ventes en vekst på i overkant av fire prosent. Bedrifter som har en vesentlig andel av sin omsetning rettet mot offshorerelaterte næringer forventer betydelig bedre tider i 2012, og årene framover, enn øvrige industribedrifter. Europeiske land, og særlig Nord-Europa, er det viktigste eksportmarkedet for norsk industri. Industriens to viktigste eksportland, Tyskland og Sverige, har inntil nylig hatt et økende aktivitetsnivå. Dette avspeiler seg i fortsatt eksportvekst til disse landene og dermed Europa totalt sett. Det er likevel liten tvil om at omfattende innstramminger i nesten alle europeiske land vil dra ned aktivitetsnivået og dermed mulighetsrommet for eksport fra norsk industri. Pågående bankkrise i Europa bremser norsk industris europeiske kunders evne til ekspansjon. Men i våre viktigste eksportmarkeder er det statsfinansiell stabilitet og tilbakeholdt etterspørsel. Utfordringene rundt euroens framtid og flere lands refinansieringsproblemer vil gi vedvarende usikkerhet utover i Det er lite som tyder Bedriftenes omsetning Prosent Hjemmemarkedet Eksportmarkedet FIGUR 1.1: Industriledere i Norsk Industri forventer en samlet vekst på sju prosent i KIlde: NorsK INdustrI 1

10 10 på en rask løsning av de kompliserte underliggende problemene som finnes i euroområdet, der landene har svært ulike forutsetninger og kultur, men felles valuta. Samtidig opplever Norge og deler av norsk industri et, i europeisk sammenheng, tilnærmet særnorsk eldorado i form av høy oljepris og stadig høyere nivå for investeringer på norsk sokkel (og internasjonale oljeprovinser). Dette bidrar ytterligere til et særnorsk høyt overskudd på betalingsbalansen, samt gir en enorm etterspørselsimpuls til deler av industrien og annet næringsliv. Årets undersøkelse viser en klar todeling i industrien. Stadig flere bedrifter leverer helt eller delvis til olje- og gassindustrien, med økonomiske rammer som går ut over resten av industrien. Vi har i årets rapport skilt ut de bedriftene som har 30 prosent eller mer av omsetningen til olje- og gassindustrien/leverandørindustrien. Vår vurdering er at hvis 30 prosent eller mer av leveransene går til dette vekstmarkedet, påvirkes hele bedriften. Samt at de også har potensial til å øke andelen. Noen medlemmer har levert tall på konsernnivå, som gjør at hele konsernet faller innenfor eller utenfor definisjonen. Mens rapportering fra hvert enkelt datterselskap nok hadde gitt noen utenfor og noen innenfor. Dette gjør det vanskelig å trekke noe sylskarpt skille, men utslagene er like fullt statistisk signifikante. Utvalget framstår som representativt for medlemsmassen i Norsk Industri totalt. Mer om utvalget og undersøkelsen i «Om undersøkelsen». 1.1 OMSETNING OG EKSPORT Internasjonalt startet finanskrisen for nesten fem år siden. I Norge nådde industriell sysselsetting en topp året i Finanskrisen har blitt avløst av en global konjunkturnedgang, som ikke er over, og en europeisk kredittkrise som ennå ikke er løst. Ved inngangen til 2012 møter norsk industri en forventet svakere utvikling i global økonomi, og svak eller negativ utvikling i flere eksportmarkeder med økende markedsrisiko. Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken nedjusterte den globale veksten i januar-oppdateringene som følge av svakere vekstprognoser for bl.a. Kina, USA og EU. Verdensøkonomien framstår mindre robust i dag enn da Norsk Industri la fram forrige konjunkturrapport for ett år siden. Fra sist sommer ser vi også en ny nedtur i eksportmarkedene for norsk industri. Samtidig gir et stadig høyere nivå for investeringer på norsk sokkel (og internasjonale oljeprovinser) en enorm etterspørselsimpuls til deler av industrien og annet næringsliv. Med en todelt industri som bakteppe, forventer bedriftslederne i offshorerettet leverandørindustri en omsetningsvekst på om lag 15 prosent totalt og 14 prosent i eksportmarkedene. Mange av disse bedriftene forventer lyse markedsutsikter over mange år, selv om flere uttrykker bekymring for at kostnadsutviklingen i Norge gjør det vanskeligere å konkurrere internasjonalt også i dette markedet. De ikke-offshorerettede industribedriftene har en prognose på i overkant av én prosent omsetningsvekst, herunder minus én prosent på eksportmarkedet. Til tross for at det er lavere enn for offshorerettet industri, er det en viss vekst. Først og fremst drevet av syv prosent vekst i hjemmemarkedet. I realiteten er industrien tredelt, ikke bare todelt. I bedriftene utenom oljeklyngen er det stor spredning i materialet, på tvers av bransjer. På den ene siden er det innovative, omstillingsdyktige og solide bedrifter med ambisiøse planer. Bedrifter som grunnet målrettet kompetansebasert utvikling over tid er i stand til å vinne markedsandeler og dermed vokse selv i markeder som går nedover. Disse finnes i alle bransjer. På den andre siden er det bedrifter som sliter kraftig med kostnadsutviklingen og konkurransen med lavkostland. I tillegg er det fortsatt ledig produksjonskapasitet internasjonalt. Noen av disse bedriftene må konsentrere seg om å overleve på kort sikt og har ikke kapital eller handlingsrom til å gjøre store investeringer i verken produksjonsutstyr eller kompetanse.

11 Bedriftene ble spurt om hvilke eksportmarkeder de prioriterer i 2012/2013. Svarene viser at det er god internasjonal spredning mht. satsing på eksport i 2012/2013. Mange bedrifter har flere eksportmarkeder, og dette bygger godt oppunder det faktum at eksportbedrifter gjennomgående er bedre rustet over tid enn andre bedrifter, ettersom de opererer i markeder med ulike vekstrater og kan satse mer der vekstkraften er best. Det er interessant å merke seg at ganske mange bedrifter (46 i utvalget) i flere bransjer nevner Kina som et av flere satsingsland i 2012/2013. Men problemene på det kinesiske markedet, i kjølvannet av fredsprisutdelingen, er ikke over. Nordmenn får stort sett enkeltvisum og nye prosjekter blir vanskeligere. Se kapittel 2.4. Norsk industris eksport til verdens vekstmarkeder Asia, Afrika og Sør-Amerika var svak i Til alle de tre verdensdelene faller eksporten med om lag ti prosent, se tabell 2.1. Dette er svært tankevekkende. Innovasjon Norge er til evaluering i år, og i denne vurderingen bør det stilles spørsmål om utekontorene er tilstrekkelig representert på de markeder der det er størst vekst, og om de har den riktige kompetansen der de finnes, jf. kapittel 2.6. Likevel er det internasjonale lyspunkter for norsk industri; stadig flere makroindikatorer peker på at USA er på bedringens vei, tysk industris konkurransekraft er meget god og drar EU oppover, og Kina fortsetter som motor i verdensøkonomien. Todelingen av industrien tydeliggjøres også i Norges Banks regionale nettverk i november På basis av sitt utvalg delte de inn industrien i henholdsvis hjemmemarked, eksport og oljeleverandører, med en vekstprognose for kommende seks måneder på henholdsvis én til to prosent for hjemmemarked og eksport, og nær åtte prosent for oljeleverandørene. 1.2 RESULTATUTVIKLING Bedriftene spriker når det gjelder resultatutvikling for Grovt sett deler bedriftene seg i tre jevnstore bolker som henholdsvis spår bedret, uendret eller redusert lønnsomhet. Av materialet ser vi at resultatutviklingen i 2011 var noe bedre i offshore leverandørindustri enn i annen industri. Utviklingen i driftsresultat i forhold til inntekter % 40% 32% Lavere Omtrent uendret Høyere FIGUR 1.2: Hvordan vurderer du utviklingen i driftsresultat i forhold til inntekter? KIlde: NorsK INdustrI 11

12 Når vi vekter materialet på bedriftsstørrelse, er ikke forskjellene store. Jevnt over kan vi si at konsernene med over én milliard i omsetning hadde bedre resultatutvikling i 2011 enn de øvrige. Vi har også spurt om forventningene for 2012, men prognosen for resultatutviklingen for 2012 er usikker. Det viser tidligere erfaringer, og for så vidt fjorårets rapport. I fjor var et klart flertall optimistiske mht. resultatutvikling i Nå som «fasiten» foreligger, ser vi at bedriftslederne var for optimistiske. lik, noe som avspeiler seg i at de opererer i det samme arbeidsmarkedet som de andre. Ikke unormalt er det de bedriftene som skal ansette/leie inn flest i 2012, som opplever arbeidsmarkedet som strammest. Størrelse Vi har delt utvalget i fire størrelseskategorier i henhold til omsetning og sett hvilke forventninger bedriftene har til sysselsettingsendring i Norge fra desember 2011 til utgangen av Dette er igjen splittet i «oljeklyngen» og resten KONSEKVENSER I ARBEIDSMARKEDET Vi har nå ca to år bak oss med moderat konjunkturnedgang i kjølvannet av finanskrisen. Industrisysselsettingen har siden 2008 blitt redusert med personer. Ledere i industrien forventer i år totalt en vekst i egen sysselsetting på i overkant av tre prosent. Andelen «innleide» forventes å øke ett prosentpoeng slik at samlet forventes en økning i sysselsettingen på i overkant av fire prosent. Det er i arbeidsmarkedet forskjellen på offshorerettet industri og annen industri blir mest synlig i 2012 og i årene framover. Ambisjonsnivået mht. å skaffe flere ansatte og innleide er stort for bedriftene i oljeklyngen, ti prosent vekst er målet i år. Her ønskes det langt flere sivilingeniører, ingeniører og operatører, men arbeidsmarkedet for disse er noe ulikt. Bedriftene vil ikke makte å realisere sine store sysselsettingsambisjoner i 2012 i Norge med kun nordmenn. Dette får konsekvenser i form av oppbygging av kapasitet i andre land, samt at en stor andel arbeidsinnvandrere kommer inn som ansatte og tildels innleide. Industribedriftene utenom oljeklyngen etterspør betydelig færre nyansatte i Prognosen er at antall ansatte går ned med 3,5 prosent, men bak dette bruttotallet innebærer det selvsagt også nyansettelser. Bedriftene utenom oljeklyngen opplever stramheten i arbeidsmarkedet omtrent For bedrifter med under 50 millioner i omsetning forventer bedriftene i oljeklyngen ti prosent økt sysselsetting, mens de andre forventer fire prosent økt sysselsetting. For bedrifter med omsetning i intervallet millioner forventer bedriftene i oljeklyngen ni prosent økt sysselsetting, mens det er nullvekst hos de andre. For bedrifter med omsetning i intervallet 250 millioner til én milliard, forventer bedriftene i oljeklyngen åtte prosent økt sysselsetting, mens det er forventning om fire prosent reduksjon hos de andre. For bedrifter med omsetning over én milliard forventer bedriftene i oljeklyngen 11 prosent økt sysselsetting, mens det er forventning om to prosent reduksjon hos de andre. Det er Norsk Industris klare oppfatning at bedriftene i oljeklyngen neppe greier å øke bemanningen så raskt som planene tilsier. Dels vil man trekke på innleie fra utlandet, dels vil nok en del av disse ansatte komme ved nåværende og nye utenlandsetableringer. Sivilingeniører og ingeniører NAVs tall fra februar 2012 viser at det i januar kun var ca helt ledige ingeniører/sivilingeniører. Ledere i industrien melder om et stort behov for ingeniører og sivilingeniører, og nær tre av fire

13 bedrifter i vår undersøkelse opplever markedet som stramt. I de petroleumsrelaterte bedriftene, der behovet er størst, opplever over åtte av ti bedrifter sivilingeniørmarkedet som stramt. Tilsvarende tall for ingeniører er tre av fire. Det er generelt slik at de større bedriftene tenderer til å oppleve markedet for ingeniører/sivilingeniører som litt mindre stramt enn andre. Arbeidsmarkedet for sivilingeniører er strammest. Denne yrkesgruppen innser bedriftene at de ikke får mange nok av i nær framtid. Flere større konserner bygger derfor opp omfattende kapasitet i andre land. På kort sikt er dette komplementære enheter til norske sivilingeniører. Om de siste års særnorske lønnsutvikling fortsetter blir den samme kapasiteten gradvis en reell konkurrent til verdiskaping i Norge. Det er avgjørende at norsk utdanningskapasitet økes. Les mer om sivilingeniørbehovet i kapittel 6.9. Arbeidsmarkedet for ingeniører er også stramt, men noe mindre stramt enn for sivilingeniører. Også her får vi samme typen oppbygging i andre land og arbeidsinnvandring til Norge. Søkningen til ingeniørstudiet må opp og frafallet ned. Mer om ingeniørbehovet i kapittel 6.9. Som figur 1.3 viser er det sysselsettingstunge bedrifter som har behov for sivilingeniører og ingeniører. Hele syv av ti har behov innen disse yrkene. I hovedsak er det de samme bedriftene som har behov for begge deler. For bedrifter som har en vesentlig del av omsetningen relatert til petroleumsnæringene har hele ni av ti bedrifter behov for sivilingeniører og ingeniører, jf. figur 1.4. I tillegg har mer enn halvparten også behov for operatører. Operatører Det er også behov for operatører, og i overkant av 40 prosent av bedriftene opplever dette markedet som stramt. Her er det mindre forskjeller mellom de petroleumsrelaterte bedriftene og annen industri. Arbeidsmarkedet for operatører er betydelig mindre stramt enn ovennevnte to kategorier. Det skyldes dels at det er enklere å skaffe utenlandske operatører til Norge. Disse dels ansettes, dels leies inn, ettersom arbeidsmengden varierer mer for operatørenes del. Behov for arbeidskraft i 2012 Uveid Veid m/syss 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Siving Ing Operatør 24% 71% 38% 72% 28% 37% Andre Ikke behov 13% 14% 41% 18% FIGUR 1.3: Har dere behov for arbeidskraft? KIlde: NorsK INdustrI 13

14 Behov for arbeidskraft i 2012 Petroleumsrelatert Andre 0% 20% 40% 60% 80% 100% Siving 44% 92% Ing 42% 95% Operatør 19% 52% Andre 9% 18% Ikke behov 3% 36% FIGUR 1.4: Har dere behov for arbeidskraft? Kilde: Norsk Industri Ti år med IA en suksess for NORSK INDUSTRI 14 I løpet av de ti årene som har gått siden IA-avtalen så dagens lys, er sykefraværet i Norsk Industri redusert med en tredjedel, og er nå på et historisk lavt nivå. Vendepunktet fra et økende til et redusert sykefravær skjedde i De viktigste virkemidlene i IA-avtalen var da kommet på plass, og hovedtyngden av medlemsbedriftene var engasjert i IA-arbeidet. Resultatene dokumenteres i Norsk Industris sykefraværsstatistikk som nå dekker av de totalt ca ansatte i våre medlemsbedrifter. Hva har industrien gjort? IA-avtalen var en utløsende faktor for en rekke sykefraværsreduserende aktiviteter på bedriftsnivå, samlet har dette gitt resultater. Det er den brede deltakelsen fra bedriftenes side som er det avgjørende for resultatene våre, selve «verktøykassen» av metoder og tiltak er velkjent og tilgjengelige for alle. Noen viktige forutsetninger og sammenhenger karakteriserer industrien: ordnede organisasjonsmessige forhold Godt og tett samarbeid mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte systematisk HMS-arbeid og fokus på kvalitet Internasjonal konkurransesituasjon: Økende krav til produktivitet og kvalitet Bevissthet om at fravær går ut over kvalitet og kvantitet (koster på bunnlinjen) Andre forklaringsmodeller? Reduksjonen i sykefraværet er lik for de ulike bransjene i Norsk Industri, og vi kan ikke se sammenhenger som tidsmessig kan knyttes til varierende sysselsetting og konjunkturer. Dersom slike sammenhenger finnes, er de av underordnet betydning og ikke synlig i statistikken. En viktig forutsetning i IA-avtalen er at utsatte grupper av arbeidstakere skal bli ivaretatt i arbeidslivet, et redusert sykefravær skal ikke oppnås gjennom økt avgang til uføretrygd. NAVs statistikk viser at antall uføretrygdede har vært temmelig stabilt (ca ) gjennom hele perioden. Om en tar hensyn til «eldrebølgen» med en forventet (Sandman-utvalget) sterk økning i antall uføretrygdede, er resultatet bra. NAVs statistikk over tilgang på nye uføretrygdede viser at tilgangen fra industrien er litt lavere enn gjennomsnittet. Varierer sykefraværet med konjunkturene? Dette er en godt kjent hypotese som enkelte statistikere gjerne trekker fram for å forklare oppgang i sykefraværet. Vi mener imidlertid at det systematiske sykefraværsarbeidet

15 I overkant av 40 prosent opplever arbeidsmarkedet for operatører som stramt. Her er det mindre forskjeller mellom de petroleumsrelaterte og andre. Permitteringer I overkant av en av ti bedrifter har permitterte ultimo desember Andelen går marginalt ned når vi spør om forventningene til Det er en høyere andel som har permitteringer blant offshorerettet leverandørindustri enn øvrig industri ultimo 2011, hhv. 16 prosent og 11 prosent. Imidlertid snus bildet når vi spør om forventningen til Da faller andelen offshorerettet leverandørindustri som forventer permittering til ti prosent, men den øker til 13 prosent blant øvrig industri. De aller fleste bedriftene har relativt få permitterte, mens noen få har et større antall permitterte. Blant bedriftene som har dårligst utsikter, er det for tiden en god del permitterte. Flere planlegger å videreføre delvis permitteringer et stund til. Og en del nye bedrifter forventer å permittere innen kort tid. Det er stor spredning i hvem som permitterer, både mht. bransje, bedriftsstørrelse og varighet. Regionalt Svært mye av leverandørindustrien (i utvidet forstand) til olje- og gassnæringen er lokalisert langs kysten fra Agder til Møre og Romsdal, samt i «Subsea Valley» fra Kongsberg til Oslo. Med stor etterspørsel etter flere typer arbeidskraft vil arbeidsmarkedet strammes særlig til her. bedriftene gjør er av langt større betydning enn konjunktursvingninger. dette kan illustreres ved å se på aktiviteten i Norsk Industri i IA-perioden. Vi har både hatt oppgangstid og nedgangstid i denne perioden som ikke samsvarer med utviklingen i sykefraværet. særlig har leverandørindustrien til olje og gass hatt stor aktivitet de senere år, og samtidig hatt en betydelig nedgang i sykefraværet: sykefraværet er redusert med 25 prosent fra 2009 til 2011 (fra 5,1 % i 4. kv til 3,8 % i 4.kv. 2011). Vi mener dette er et resultat av at bedriftene i stadig større grad lykkes med det forebyggende arbeidet, samt at det legges til rette for at ansatte som blir fraværende i forbindelse med sykdom så raskt som mulig kan komme tilbake i jobb. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Sykefravær glidende snitt, % legemeldt og egenmeldt SSB alle næringer SSB Industri Norsk Industri glidende sykefraværet i Norsk Industris medlemsbedrifter har gått vesentlig mer ned enn i andre sektorer. 15

16 Vellykket arbeid med IA Bedriftenes og statens utgifter til sykepenger steg kraftig fram til 2009, før resultatene fra industriens og andres IA-arbeid ga full uttelling. I 2009 var utgiftene til sykepenger 36,3 milliarder kroner. Og trenden så ut til å fortsette. Så kom resultatene fra mange års arbeid med IA. I 2010 var statens kostnad redusert til 34,6 milliarder kroner, en besparelse på 1,7 milliarder kroner fra 2009, og en nedgang på 3,4 milliarder kroner fra utviklingen som Regjeringen forventet i I 2012 ville utgiftene til sykepenger vært 40,9 milliarder kroner hvis trenden fortsatte. I 2012 budsjetterer Regjeringen med 37,5 milliarder kroner i utgifter fra Folketrygden til sykepenger, 3,4 milliarder kroner lavere enn trenden. Hvis alle arbeidsgivere hadde hatt samme utvikling i sykefraværet som medlemmene i Norsk Industri ville utgiftene vært ytterligere to milliarder kroner lavene enn budsjettet. Med andre ord så har industriens IA-arbeid bidratt med 5-6 milliarder kroner lavere utgifter på statsbudsjettet hvert år. Se mer om industriens IA-arbeid i egen faktaboks. 1.4 INVESTERINGER Både for industribedriftene og Norge vil 2012 preges av et kraftig oppsving i petroleumsinvesteringene. Ulike aktører venter en vekst i investeringene på milliarder kroner fra De fleste forventer også at nivået på investeringene vil holde seg høyt i mange år framover. Investeringstellingen til SSB konkluderer med et investeringsnivå på 184,6 milliarder kroner (+32 milliarder kroner), mens Oljedirektoratet (OD) anslår 170 milliarder kroner (+22 milliarder kroner). Nivået i 2012 vil være avgjørende for profilen på investeringene framover. Hvis nivået i 2012 blir høyt, opp mot 200 milliarder kroner, vil dette være en foreløpig topp hvis det ikke gjøres nye funn som kan bygges ut hurtig. Hvis utbyggingen av prosjektene som er i «pipeline» går noe langsommere slik OD anslår, kan investeringene stige i 2013 eller senere, se figur 1.5. Oljedirektoratet spår at investeringsnivået på norsk sokkel vil være i størrelsesorden milliarder kroner hvert år fram mot Gjøres det ytterligere funn kan dette føre til investe- Investeringer i petroleumsvirksomhet Leting og konseptstudier Nye bunnfaste og flytende innretninger Eksisterende innretninger Rør og landanlegg Nye undervannsinnretninger Borekostnader FIGUR 1.5: Kraftig vekst i petroleumsinvesteringene vil prege Norge i KIlde: oljedirektoratet

17 Investeringer i industri og kraft Mrd kr (faste priser) Industri og bergverk Kraftforsyning 2005K1 2005K2 2005K3 2005K4 2006K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 FIGUR 1.6: Investeringer i industri og kraftforsyning. KIlde: ssb og NorsK INdustrI ringer nærmere 200 milliarder kroner senere i perioden. Nedgangen i industriinvesteringene stoppet opp i løpet av Noen større investeringer, bl.a. på Herøya, er satt i gang og leverandørindustrien investerer for å øke kapasiteten ved fabrikkene. Samtidig er det nedgang i investeringene i næringsmiddelindustri etter en periode med høye investeringer i forbindelse med effektivisering og omstilling i bransjen. Næringsmiddelindustrien hadde fortsatt de største investeringene av bransjene i 2011, fulgt av kjemisk industri/oljeraffinering og verkstedindustrien. Mange bedrifter har lagt planer for nye investeringer, men fortsatt er det usikkerhet og risiko knyttet til utviklingen på verdensmarkedet. Norske rammebetingelser gjør dessuten at bedriftene avventer med beslutninger om større investeringer. Innen gruvedrift er det flere store prosjekter som er under utvikling, og hvis noen av disse gjennomføres kan investeringene i bergverk øke betydelig. Men her er det betydelig usikkerhet og politisk risiko ved prosjektene. Les mer om bergindustrien på sidene 69 og 79.! BEDRIfTSEKSEMPEL: Savner økte nettinvesteringer «Markedsutsiktene i 2012 er bra for Møre Trafo. Den innenlandske etterspørselen er forventet på samme nivå som i 2011, mens våre nordiske eksportmarkeder fortsatt er svake. Vi forventer en viss bedring i eksporten men vil fremdeles være langt under nivået i Årsaken til at markedsutsiktene er bra i Norge, er stort behov for reinvesteringer i det elektriske distribusjonsnettet i Norge. Krav til økt beredskap i elforsyningen i forbindelse med orkanen Dagmar og planlagt innføring av KILE (kostnad for ikke levert energi) også på lavspentsiden trekker også i riktig retning. Dette innebærer at strømbrudd blir enda dyrere for energiverkene. Dette reflekterer også kostnadene for samfunnet når strømmen er borte. Det som undrer oss et at NVE i 2012 reduserer inntektsrammene til energiverkene i forhold til 2011 med ca fem prosent, og ikke stimulerer til økte investeringer i nettet. Vi kunne godt tenkt oss at Norsk Industri også var opptatt av å belyse samfunnskostnaden for norske bedrifter og husholdninger ved bortfall av strøm og kommunikasjon.» Investeringene i kraftforsyning har tatt seg forsiktig opp de siste kvartalene og bransjen forventer TOR RIEVE KRISTIANSEN ADM. DIR., MØRE TRAFO AS 17

18 økning i investeringene. Kraftnettselskapene, med Statnett i spissen, har betydelige investeringsplaner de nærmeste årene. Hvis nettutviklingsplanen til Statnett blir gjennomført, vil det bety flere titalls milliarder kroner i opprusting av sentralnettet i Norge de nærmeste årene. Norge gikk inn i den svenske ordningen med (grønne) elsertifikater fra 1. januar 2012, og det er knyttet store forventninger til utbygging av kraftproduksjon pga. denne ordningen. I Sverige har ordningen siden 2003 gitt et løft for utbygging av vannkraft og vindkraft, og mange håper på tilsvarende utvikling i Norge. Elsertifikatordningen er en betydelig kostnad for norske forbrukere, herunder 500 millioner kroner per år for industribedriftene. Samlet er den årlige kostnaden for norske forbrukere over to milliarder kroner, omtrent likt fordelt på næringsliv og husholdninger. Kostnaden kommer på toppen av den særskilte avgiften til Enova på 750 millioner kroner i året. Norske forbrukere bidrar dermed med nærmere tre milliarder kroner årlig til utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging. Den årlige investeringsstøtten til sektoren er dermed 20 prosent av investeringene på om lag 15 milliarder kroner, se figur 1.6. Dermed bør alt ligge til rette for en storstilt kraftutbygging i Norge, slik at vi unngår at kostnaden for norske forbrukere blir en inntekt kun for svenske utbyggere som allerede er godt i gang, finansiert av elsertifikatene. Tall fra SSB viser at for øvrige sektorer økte investeringene fra 2010 til 2011, men investeringsnivået i 2010 var lavt, se figur 1.7. Norske industribedrifter leverer en lang rekke produkter til investeringsprosjekter i Norge fra sement og armeringsjern, via midtrekkverk til høyeffektive varmeovner for næring og bolig. Økt investeringsnivå i fastlands-norge gir dermed økte muligheter for industribedrifter som leverer varer til slike formål. I Nasjonalbudsjettet 2012 forventer Finansdepartementet en økning i investeringer i boliger i 2012 (+10 %), men en nedgang i offentlig sektor (-2,3 %). Industribedrifter som leverer produkter til petroleumsnæringen er mest positive til utviklingen i 2012, mens resten av industrien må regne med en flat utvikling i Altså en todeling Investeringer i øvrig fastlands-norge Mrd kr Investering utenom petroleum, kraft og industri FIGUR 1.7: Investeringer i øvrig fastlandsvirksomhet steg i 2011, men fra et lavt nivå. KIlde: ssb

19 av industrien også på forventede leveranser til investeringer i Norge. 1.5 OMSTILLING I STADIG DyRERE høykostland Mange har spådd industrien nedenom og hjem, særlig etter at oljepengene for alvor ble tatt i bruk for drøyt ti år siden og merlønnsveksten i Norge ble en årlig øvelse. Likevel greier mange industribedrifter fortsatt å videreutvikle seg med basis i Norge. «Hemmeligheten» bak dette er en gjennomtenkt omstilling, med god strategisk innsikt og bruk av norsk samarbeidskultur på sitt beste. Gjennom årene er jobber, som er utført av ufaglærte ansatte, gradvis blitt færre og tildels blitt lagt ned eller erstattet av maskiner/roboter som håndterer dette bedre. De gjenstående operatørene er blitt mer flerfaglige kompetansemedarbeidere og ligger tett på ingeniørkompetansen i mange bedrifter. Ingeniører og sivilingeniører blir det stadig flere av. Samspillet i bedriftene er tett, og også i industrien er slagordet «alle skal med». Vi har tradisjon for at bedriftsutviklingsprosessene involverer et stort antall ansatte, en større andel enn i mange sammenlignbare land. Organisasjonene er flatere enn i andre land. Ansatte har betydelig ansvar for å videreutvikle seg, samt selv initiere forbedringer i bedriften. Forståelsen for mulighetsrommet er god hos mange. Markedsinnsikten og -kontakten involverer også flere. Vi deler kunnskap i bedriften og er gode i teamarbeid. Mange av teamene inkluderer også underleverandører og kunder. Det er ikke ukomplisert, men de beste får dette til, den gode sirkel der begrepet «lærende organisasjoner» kommer til sin rett. Ut av dette kommer en erfaring hos kunder, utenlandske eiere mm. om at de norske bedriftene ofte er raskere og mer bevisste enn konkurrentene i produktutvikling på spesialtilpassede løsninger. Vi er langt fra best i hver disiplin, i mange asiatiske land banker de oss der. Men når flere typer kunnskap og kompetanse skal settes sammen i nye produkter og prosesser, så har vi fortrinn i at mange har felles forståelse for hverandres kompetanse. Og sterk vilje til å jobbe godt sammen. Med kostnadsnivået i Norge må vi ligge i front på kompetanse, teknologi og produktutvikling. Da blir også forskning viktigere. Mange bedrifter har på denne måten gått fra å være produsent av komponenter til å gå oppover i verdikjeden og bli systemorienterte problemløsere. Da er man nærmere kundens behov, og dette gir oftest bedre mulighet for lønnsomhet og gir færre brysomme lavkostkonkurrenter. For mange er dette fortsatt veien å gå. På denne måten endrer bedriftene seg gradvis, produktene blir mer komplekse, sammensettingen av de ansatte endrer seg og konkurransen endrer karakter. Denne dynamikken er fasinerende, og vi kunne fortalt mange historier om denne typen bedriftsutvikling hvor industribedriften fullstendig endrer karakter i løpet av noen år. Det er stadig mer utfordrende med merlønnsvekst i Norge. Men endringene gjør det mulig å møte slikt. De som ikke greier å endre karakter, er de som først går overende. Det er i lys av beskrivelsen i kapittel 1.5 man skal forstå industriens behov for økt utdanningskapasitet for sivilingeniører. Og tilsvarende behovet for bedre rammebetingelser når det gjelder teknologiutvikling, både bevilgninger og skattesystemet. Vi er landet med de dyreste medarbeiderne. De fortjener det beste maskineriet. Men investeringene kommer ikke i det tempoet som trengs. Verdens dyreste medarbeidere med halvgammelt utstyr er en sårbar kombinasjon. 19

20 INDUSTRIEN den kunnskapsintensive næringen Norsk Industri organiserer bedrifter med til sammen ansatte. Av disse har litt over halvparten høyere utdanning og 44 prosent har ingeniørutdanning på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå. Det har foregått en ganske karikert og fordummende debatt i Norge om industri vs. kunnskapsintensiv næring og at det satses for mye på industri og for lite på kunnskapsintensive næringer. Definisjonen på kunnskapsintensive næringer og kunnskapsintensive bedrifter er gitt av OECD og brukes av de aller fleste i det norske ordskiftet. Hvis mer enn 39 prosent av de ansatte har høyere utdanning, er næringen eller bedriften definert som kunnskapsbasert eller kunnskapsintensiv. Industrien er med andre ord kunnskapsintensiv, med god margin. Industrien er faktisk uten konkurranse eller sidestykke den største kunnskapsintensive næringen i Norge. Flere forhold understøtter dette. Torger Reves prosjekt «Et kunnskapsbasert Norge» viste at to av de tre mest innovative og konkurransenæringene i Norge er maritim industri og offshore leverandørindustri. Ingen bransjer eller næringer i Norge kan konkurrere med offshore leverandørindustri med hensyn til innovasjon. Ingen bransjer gir mer innovasjon per investerte krone. Dette er den virkelige oljeformuen i Norge. Privat sektor står for over halvparten av forsknings- og utviklingsinvesteringene i Norge, og industrien står for omtrent halvparten av forsknings- og utviklingsinvesteringene i privat sektor. Vår andel er voksende, og det er også vårt behov for ingeniører og forskere. Skal vi realisere målene og visjonene om kunnskapssamfunnet og et mer forskningsbasert næringsliv, har vi ikke noe annet valg. Norge må satse på industrien den kunnskapsintensive næringen. 20

21 2. Situasjonen i internasjonale markeder De siste årene har markedene for norske industriprodukter svingt kraftig fra nedgang i 2008/2009 til oppgang i 2010, før det igjen ble snudd til nedgang på slutten av fjoråret. Endringene i etterspørsel og priser har ført til nedlegging av bedrifter og arbeidsplasser, men også ny satsning på industriell virksomhet i gamle og nye markeder. Siden sommeren 2011 har det vært en ny nedtur i eksportmarkedene. Eksporten fra fastlandsbedriftene er kun opprettholdt pga. stor eksport av raffinerte petroleumsprodukter, noe pga. pris og volum, men mest fordi Mongstad-raffineriet var nedstengt høsten 2010, og dermed er eksporten i fjerde kvartal høyere enn i Svarene fra våre bedrifter varsler større usikkerhet om utviklingen i Samlet forventer bedriftene en økning i eksporten på fire prosent, men de fleste svarer at det er stor usikkerhet knyttet til årets utvikling. Det siste halvåret er forventningene til veksten i verdensmarkedene nedjustert. Tydeligst kommer dette fram i revidering av rapporten fra IMF. Rapporten viser nedjusteringer i den globale veksten i januar 2012 sammenlignet med de tidligere vekstforventningene, se figur 2.1. I tillegg øker, som nevnt, usikkerheten i markedene, og verdensøkonomien er mindre robust enn for et år siden. Verdensbanken påpeker dette i «Global Economic Prospects» (17. jan. 2012): «Overall, global economic conditions are fragile, and there remains great uncertainty as to how markets will evolve over the medium term». 2.1 INDUSTRIEN I SVERIGE OG NORGE Sverige og Norge deler den lengste grensen mellom to land i Europa, og industrien i våre to land er i økende grad vevd sammen i internasjonal konkurransedyktige verdikjeder. Industrien i Sverige er for eksempel den største kjøper av! BEDRIFTSEKSEMpEL: Viktig at Norge er konkurransedyktig «På verdensbasis har forbruket av avispapir falt moderat de senere årene, men bildet er sammensatt. Det vil i lang tid framover være behov for avis- og magasinpapir, men vi må forvente betydelige endringer, hvor delmarkeder utvikler seg ulikt. Effekten av annonsering på papir overgår, i følge seriøse markedsundersøkelser, i mange tilfeller radio, TV og digitale medier. Samtidig kommer papir rent miljømessig godt ut i forhold til digitale medier. I en verden i endring må Norske Skog også være et konsern i endring. I 2011 har vi satt i verk tiltak for å redusere kapasiteten i Europa for å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel. Vi opplever en knallhard konkurranse der det er om å gjøre å ha både drifts- og miljøeffektive enheter med lavest mulig kostnader. For oss er det viktig at norske myndigheter legger til rette for rammebetingelser som ikke er konkurransevridende i forhold til konkurrerende land. Vi er svært avhengig av konkurransedyktige priser på energi, tømmer og tjenesteytende leveranser. En ensidig norsk innføring av for eksempel elsertifikater og/eller CO 2 -avgifter, eller mangel på tilrettelegging for avvirkning av tømmer vil svekke våre norske anlegg sammenlignet med andre europeiske land.» SVEN OMBUDSTVEDT KONSERNSJEF, NORSKE SKOG 21

22 IMF nedjusterer veksten i verdensøkonomien Prosentpoeng -0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4-1,6-1,8 FIGUR 2.1: IMF nedjusterte veksten i større økonomier i 2012 (unntatt USA) og i alle større økonomier i 2013 i en særskilt endring av fjorårets hovedrapport. KIlde: IMF World economic outlook UpdAte 24. JAn eksportvarer fra fastlands-norge. I 2012 har mange norske industribedrifter produksjon i Sverige, og som forholdvis enkelt kan justere aktiviteten mellom våre to land. Flere bedrifter ser muligheter til å styrke konkurranseevnen ved å etablere seg i Sverige. For eksempel har Aker Solutions opprettet kontor i Gøteborg for å tiltrekke seg svenske ingeniører. Svenske industribedrifter er også våre største konkurrenter i noen bransjer, og vi forventer at konkurransen vil skjerpes i årene som kommer. Endring av rammebetingelser og kostnadsnivå i Sverige kan skape ytterligere utfordringer for norske industribedrifter hvis forandringen går i vår disfavør. Industriproduksjonen i de to landene har utviklet seg ulikt de siste ti årene. Fra Sveriges store omstilling tidlig på 90-tallet, var det mer eller mindre sammenhengende vekst i industriproduksjonen til finanskrisen i For ti år siden var industrien i Norge i omfattende omstilling, bl.a. en periode med sterk krone, store endringer i kraftintensiv industri, internasjonalisering av leverandørindustrien og omlegging av verdikjeden ved verftene. Norsk industri kom styrket ut av omstillingen, og fikk en sterk vekstperiode fram til høsten Gjennom finanskrisen falt produksjonen i svensk industri med over 20 prosent, mens nedgangen i Norge var halvparten. Dette skyldes at norsk maritim og offshorerettet industri hadde store ordrereserver da krisen kom i 2008, dermed fikk ikke denne delen av industrien det aktivitetsfallet som nesten all annen industri fikk. Industrien i Norge har hentet inn halvparten av nedgangen, mens industrien i Sverige har hentet inn 2/3 av produksjonen. Etter en periode med økt industriproduksjon i Norge fram til juni 2010, har produksjonsindeksen vært ganske stabil i over ett og et halvt år. I Sverige fortsatte økningen til og med første kvartal i fjor. Det siste halvåret har industriproduksjonen i Norge fortsatt vært stabil, mens det i Sverige er tendenser til lavere aktivitetsnivå. Et forventet oppsving i petroleumsaktiviteten i Nordsjøen i 2012 vil medføre økning i norsk industriproduksjon, og i begge land vil aktiviteten i verdensøkonomien være utslagsgivende for eksportindustrien.

23 Industriproduksjon (Indeks 2005 = 100) Sverige Norge FIGUR 2.2: Svensk og norsk industri henger i økende grad sammen i verdikjeder, og som figuren viser har trendene vært sammenfallende, men med ulike utslag bl.a. av finanskrisen. KIlde: SSB og ScB Regjering og Storting har svekket vår relative konkurranseposisjon vis-à-vis Sverige de siste to årene ved å innføre særnorske avgifter. 1. september 2010 innførte Norge CO 2 -avgift på naturgass, og fra 1. januar i år innførte Norge sertifikatplikt for (grønne) elsertifikater for flere bransjer som er unntatt sertifikatplikten i vårt naboland. De to nye avgiftene for norske industribedrifter betyr en særnorsk kostnadsøkning på over en kvart milliard kroner. De nye avgiftene kan medføre at aktivitet i Norge blir flyttet til Sverige. Over 100 norske industribedrifter er avhengige av justering i avgiftene for å unngå at svenske bedrifter får en konkurransefordel. 2.2 INDUSTRIVEKST I USA HENGER VI MED? Økt produksjon, verdiskaping og sysselsetting i USA gjør at bl.a. IMF nedjusterer veksten i USA mindre enn i andre deler av verden de kommende årene (se figur 2.1). Et økonomisk oppsving i USA vil bidra både til lavere arbeidsløshet i landet, og gi muligheter for norske industribedrifter på det amerikanske markedet. I 2011 eksporterte Norge tradisjonelle varer til USA for 30,3 milliarder kroner (-4,3 %) og 18! BEDRIFTSEKSEMpEL: Vi må vokse i 2012 «Farsund Aluminium Casting AS vant årets Ingeniørbragd. Det er vi veldig glade for, også fordi det inspirerer oss til videre ekspansjon. Med den ordreinngangen bedriften har oppnådd, må vi øke produksjonskapasiteten med 300 prosent. Vi må ansette mange nye medarbeidere og regner med å mer enn doble arbeidsstokken. Vi har behov for alt fra prosessingeniører via Dakdesignere til fagarbeidere i produksjonen. Jeg må ellers få lov til å si at jeg er mektig imponert over nordmenn. Jeg har reist og arbeidet verden rundt, men jeg har aldri truffet noen som nordmenn. Dere er problemløsere, med en meget høy kunnskap i befolkningen. Vi ser det ikke minst her i bedriften, hvor vi har en «kan la seg løse»-holdning uten å måtte vente på eksperter utenfra. Uansett hvor du gjør forretninger fra i verden, vil utfordringen alltid være å forsterke dine fordeler og minimere dine forretningsmessige hindringer. Norge har flere fordeler enn hindringer.» ROGER COCKROFT CEO, FARSUND ALUMINIUM CASTING AS 23

24 24 milliarder kroner i råolje og naturgass. For tradisjonelle varer er raffinerte petroleumsprodukter den viktigste varen, og står for 46 prosent av eksporten til USA. USA var i 2011 vårt viktigste marked for raffinerte petroleumsprodukter med 25,8 prosent. Andre tradisjonelle eksportvarer, som maskiner (34 %) og metaller (18 %), står for mesteparten av den øvrige eksporten til USA. For 2012 er utsiktene på det nord-amerikanske markedet bedre enn i EU-landene. Vi kan forvente at veksten i USA vil bidra til vekst i verdensøkonomien og forhåpentligvis norske eksportvarer. USA satser sterkt på utbygging av energiproduksjon, fra installasjoner på dypt vann i Mexicogulfen, via produksjonsanlegg for skifergass til fornybar energi. Med andre ord, områder der norske bedrifter i dag har konkurransedyktige posisjoner på verdensmarkedet. Amerikanske myndigheter ønsker ytterligere vekst i vareproduksjonen. President Barack Obama har lagt fram forslag om ytterligere tiltak for å styrke innovasjonskraften i bedriftene. I forbindelse med årets «State of the Union»-tale konkretiserte Obama forslaget: «the White House laid out a string of tax breaks to spur industrial production» «a doubling from 9 to 16 per cent of a tax deduction for advanced manufacturing technology» (Financial Times 26. jan. 2012). Skattesystemet for bedrifter i USA kan ikke sammenlignes med tilsvarende i Norge eller andre land i Europa. Men viljen til å styrke innovasjon, industri og vareproduksjon i USA kan sammenlignes med tilsvarende vilje og gjennomføringsevne i Tyskland. 2.3 ØKT KONKURRANSEKRAFT I TYSKLAND GIR UTFORDRINGER OG MULIGHETER Tysk økonomi har vært gjennom en omfattende omstilling de siste ti årene. Resultatet av omstillingen er at tyske bedrifter er mer effektive og innovative. Omstillingen og konsekvensene av dette er omtalt nærmere i faktaboks. I tillegg har tyske myndigheter varslet en ny skattereform i 2013 for å styrke tysk konkurranseposisjon ytterligere. For norske bedrifter betyr endringene i Tyskland både muligheter og utfordringer. Utfordringene er åpenbare ved at tyske konkurrenter kan overta norsk aktivitet. Mulighetene ligger i at norske bedrifter kan bli enda større leverandører til internasjonalt konkurransedyktige tyske verdikjeder, for eksempel innen bilindustri. Ved siden av Sverige og Estland er Tyskland det landet som har hatt sterkest økonomisk framgang i Europa de siste årene. Samtidig har tysk eksportindustri hatt sterk framgang på verdensmarkedet, og en god del av den tyske veksten kommer som ringvirkninger fra eksportindustrien i landet. Eksporten av tradisjonelle varer fra Norge til Tyskland utviklet seg positivt i 2011 med en vekst på 6,6 prosent, men sett over en tiårsperiode har utviklingen vært relativt svak, dvs. norsk industri har mistet markedsandeler. Den eneste varearten i vår eksport til Tyskland som har hatt vesentlig vekst de siste ti årene er kjemiske varer og råvarer. Råvarene er hovedsakelig produkter fra norske gruver, mens veksten i kjemiske varer i stor grad kan tilskrives produkter til solenergi. For råvarene, utenom petroleum, vil sannsynligvis veksten fortsette, mens prispresset innen solenergi, med den konsekvens at flere norske bedrifter ble lagt ned ved årsskiftet, vil redusere eksporten av kjemiske varer. Som figur 2.3 viser, var toppnivået for eksport av kjemiske varer til Tyskland i Heller ikke eksporten av råolje, naturgass og petroleumsprodukter har økt de siste årene. Fra 2008 til 2011 ble eksporten av slike varer redusert med 17 milliarder kroner (-19,6 %). Tyskland er vårt viktigste eksportmarked totalt sett, og vårt nest viktigste marked for eksportbedriftene i fastlands-norge. Etter en god periode for eksportindustrien fram til finanskrisen, har utviklingen de siste tre-fire årene vært svakere enn ventet. Det er svært viktig at norske eksportbedrifter henger med i en positiv utvikling i tysk eksport og at vi har rammebetingelser i Norge som gjør at vi ikke utkonkurreres som leverandører i viktige globale verdikjeder.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

orten rrapp ktu un Konj

orten rrapp ktu un Konj Konjunkturrapporten Representativt utvalg Ca 500 industribedrifter På konsernnivå og fra datterselskaper 80 % av medlemsmassen (målt ved ansatte) Ca 100 000 ansatte Svært mange kvalitative kommentarer

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012

Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal. Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Det todelte konjunkturforløpet i Møre og Romsdal Arild Hervik Kristiansund, 5. juni 2012 Om todelt konjunkturforløp Hele den petroleumsrelaterte verdikjeden drives av høye oljepriser / investeringer som

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer