Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, Tid:15:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Næring og miljøutvalet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, Tid:15:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 10/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 11/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 10/16 Løyve til tiltak, Hamnavegen 7 (70/133) - Idrettshall 2015/1167 RS 11/16 Fyringsforbod - 58/ /246 RS 12/16 Fyringsforbod - 60/ /246 RS 13/16 Vedtak om løyve til mottak og mellomlagring av 2015/1416 returasfalt Politiske saker PS 12/16 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om 2016/270 regulering av feiegebyr i Hareid kommune PS 13/16 Søknad om tilskot frå næringsfondet 2016/183 Hareid, Kjetil Nesset utvalsleiar Anne-Karete Mork utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS11/16Godkjenningavprotokollførremøte/ Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Hjørungavåg Idrettslag Att. Kjell Alme Hamnavegen HJØRUNGAVÅG Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Vedtaksnr: Avd / sakshandsamar: Dato: 2015/ / / /15 PUA / OHB LØYVE TIL TILTAK etter plan- og bygningslova av 27. juni 2008 nr. 71, 20-1 Tiltak Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m² Byggestad: Hamnavegen 7, 6063 Gnr./Bnr.: 70/133 HJØRUNGAVÅG Tiltakshavar: Hjørungavåg Idrettslag Ansvarleg søkjar: Conplan Adresse: Hamnavegen HJØRUNGAVÅG Adresse: Kyrkjegata ULSTEINVIK DELEGERT VEDTAK: A. Med heimel i 19-2 i plan- og bygningslova (PBL) vert det gjeve dispensasjon frå 29-4 første ledd i plan- og bygningslova, slik at tiltaket kan oppførast med omsøkt mønehøgde. Grunngjevinga er at tiltaket ikkje vesentleg tilsidesett omsyna bak kravet. Fordelane er også klart større enn ulempane. Viser elles til saksutgreiinga under. B. Med heimel i 21-4 i PBL av 27. juni 2008 nr. 71, med tilhøyrande forskrifter og vedtekter vert søknaden om løyve til oppføring av idrettshall godkjend. C. Følgjande dokument ligg til grunn for godkjenninga: 1. Situasjonsplan, datert , innreg Plan-, snitt- og fasadeteikningar, daterte , innreg Fotomontasje, udatert, innreg Gjennomføringsplan, datert , innreg D. Det vert sett følgjande vilkår i saka: 1. Tiltaket må stikkast ut (plasserast i terrenget) av kvalifisert personell. Side7

8 E. Følgjande føretak vert godkjende i samband med denne saka, jf. kap. 9 i byggesaksforskriften (SAK 10) og pbl 22-3 : Foretak og Funksjon organisasjonsnr. (SØK, PRO, UTF, kontroll) Conplan SØK PRO Sporstøl arkitekter AS Rise Bygg As UTF Beskriving av ansvarsområdet (arbeid) Ansvarleg søkjar Konstruksjonssikkerhet Tiltaksklasse PRO Plassering 1 Grunnarbeid, betongarbeid, bygningsmessige arbeid. Plassering i terreng. F. Før tiltaket kan takast i bruk, må søknad om ferdigattest eller eventuelt mellombels bruksløyve leverast inn og vere godkjent av kommunen, jf i PBL. 1. Dersom/Då tiltaket krev avfallsplan, jf. 9-6 og 9-7 i TEK 10, skal dokumentasjon på faktisk disponering av avfall (sluttrapport) vedleggast søknaden om ferdigattest / bruksløyve, jf. 8-1 i SAK Alle vilkår frå utsleppsløyvet skal vere dokumentert stetta i søknad om ferdigattest eller mellombels bruksløyve for fritidsbustaden. Dette løyvet og dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilgjengeleg på byggeplassen. 1 1 Side8

9 SAKSUTGREIING Om søknaden og tiltaket Det ligg føre søknad, datert , innregistrert , om løyve til Nytt bygg - ikke boligformål over 70 m². Oppføring av idrettshall. Ansvarleg søkjar er Conplan, og tiltakshavar er Hjørungavåg Idrettslag. Saka var komplett for handsaming den Gjeldande plangrunnlag Eigedomen ligg i eit område der det ikkje er godkjent reguleringsplan. Området er i kommuneplan vist som Friområde. Dispensasjon Grunnlaget for dispensasjon er at omsyna bak kravet om avgrensa høgde ikkje i 29-4 i planog bygningslova ikkje er vesentleg tilsidesatt i dette høve. Dette då området i kommuneplanen er tenkt til idrettsanlegg, og ein idrettshall må nesten vere så høg. Det er slik kommunen ser det også i tråd med formålet at det vert bygd tak over, då det gjer nytteverdien større i vårt Sunnmørske klima. Kommunen kan ikkje sjå at det er nokre ulemper med dette. Naboane misser ikkje noko utsikt av betydning. Dette siste går tydeligast fram då ingen av naboane som er varsla har kome med merknad. Nabovarsling (pbl 21-3) Tiltaket er nabovarsla, sist datert og utsendt rekommandert Det ligg ikkje føre merknader frå varsla naboar eller gjenbuarar. Tiltakets areal / bygningsopplysningar som vert ført i matrikkelen Eksisterande bygg Ny del Sum Utbygd areal (BYA) og % BYA Ikkje utrekna 1 643,9 m² Sum BRA for bygningen 294,0 m² 1 619,3 m² 1913,3 m² Utforming av tiltaket / visuelle kvalitetar (pbl (28-7,) 29-1 til 29-3) Tiltaket er vurdert til å ha ei tilfredsstillande estetisk utforming. Sikkerheit mot naturpåkjenningar (pbl 28-1) Det er opplyst at bygningen skal plasserast i område som ikkje er utsett for fare for flaum, skred eller andre natur- og miljøtilhøve. Plassering av tiltak (pbl 29-4) Bygget er plassert utanfor eigedomsgrensene i austre hjørnet. Det føreligg søknad om frådeling frå grunneigar med kjøpsavtale for Idrettslaget, kommunen ser difor at kravet om skriftleg avtale om plassering gjennom dette er oppfylt. Tilkomst og parkering (veglova og pbl 27-4 og 28-7) Eigedomen har tilkomst til kommunal veg. Avkøyrsleløyve ligg føre. Gjennomføringsplan Det er innlevert gjennomføringsplan frå ansvarleg søkjar, datert Ved søknad om ferdigattest / mellombels bruksløyve må oppdatert gjennomføringsplan innleverast til kommunen. Ansvarleg søkjar skal datere og signere planen kvar gong den skal innsendast, jf. 5-3 i byggesaksforskriften (SAK10). Side9

10 Sakshandsamingsgebyr Andre bygg kr ,20 Ansvarsrettar kr 2 080,00 Sum sakshandsamingsgebyr kr ,20 Kai-Rune Bjørke Leiar Olav Helt Brubakk Ingeniør Kopi til: Conplan Kyrkjegata ULSTEINVIK Vedlegg: Faktura for sakshandsamingsgebyr Side10

11 Generelle opplysningar Bortfall av løyve, jf. plan- og bygningslova 21-9 Er tiltaket ikkje sett i gong seinast 3 år etter at rammeløyve / igangsetjingsløyve / løyve til tiltak er gjeve, fell løyve bort. Det same gjeld dersom tiltaket vert innstilt i lengre tid enn 2 år. Føregåande avgjerd gjeld tilsvarande for dispensasjonar. Fristane kan ikkje forlengast. Vert eit tiltak innstilt i lengre tid enn 3 månader, kan kommunen krevje at stillas og innhegning som støyter mot veg / gate som er open for offentlig trafikk skal fjernast, og at gate og fortau vert rydda og sett i stand. Vert eit tiltak ståande utan framdrift i lengre tid enn 1 år, skal stillas fjernast og anlegget / tiltaket setjast i slik stand at det verkar minst mogleg til sjenanse for omgjevnadane. Varer dette lenger enn 2 år, kan kommunen krevje at tiltaket skal fjernast og at tomta / anlegget vert rydda. Ved reparasjon / ombygging, avgjer kommunen i kva for utstrekning byggverket skal førast tilbake til sin opphavlege stand. Løyve til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m fell bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan tre år etter at løyve vart gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering. Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om oppsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. Side11

12 HAREID KOMMUNE Brannvern Anne Lise Mork Snipsøyrdalsvegen HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Live Margrethe Gandborg Utval Delegert brannvern Saksnr: 2016/246 Vedtaksnr: 1/16 Leiar: Olav Helt Brubakk Vedtaksdato: Klassering: M80 Fyringsforbod - 58/15 Vedtak: I 2003 vart det avdekt beksot i skorsteinen. Det er ikkje registret feiing på 58/15 sidan 2003 (13 år). Hareid brannvesen sendte ut varsel om pålegg den om manglande feiing, med svarfrist Vi har ikkje mottatt svar innan fristen og på grunn av dei opplysningane vi har om skorsteinen, gir vi fyringsforbod inntil forhaldet er retta. Vedtaket er heimla i brannog eksplosjonsvernloven 37, 2.ledd. Vedtak om forbud mot bruk. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side12

13 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Samandrag av saka: I 2003 har feiaren registret beksot i skorsteinen. Hareid brannvesen har ikkje registret feiing på 58/15 sidan Vi sendte ut brev om varsel om manglande feiing med svarfrist Vi har ikkje mottatt svar på varselet, og meiner faren er overhengande for sotbrann på grunn av registret beksot og manglande feiing i 13 år. Saksopplysningar: Beksot er eit resultat av ufullstendig forbrenning og kan føre til kraftig pipebrann/sotbrann. Beksot dannar seg av uheldig fyringsmønster og/eller dårlig isolerte skorsteinar. Denne type sot kan vanskelig fjernes med ordinær feiing og ein må foreta fresing av skorsteinen. Det er difor naudsynt at feiaren får avdekt om der er beksot i skorsteinen, når han eller ho kjem på sin runde. Vurdering og konklusjon: Hareid brannvesen sin vurdering er at der er overhengande fare for pipebrann/sotbrann i den aktuelle skorsteinen på gnr. 58 bnr 15 og gir difor fyringsforbod inntil eigar får feiaren til å inspisere skorsteinen og utføre naudsynt feiing/fresing. Folkehelse konsekvensar: Positivt Miljøkonsekvensar: Positivt Økonomiske konsekvensar: Positivt Beredskapsmessige konsekvensar: Positivt Hareid, Olav Helt Brubakk Brannsjef Live Margrethe Gandborg Ingeniør Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side13

14 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side14

15 HAREID KOMMUNE Brannvern Kai-Runar Svarstad Snipsøyrdalsvegen HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Live Margrethe Gandborg Utval Delegert brannvern Saksnr: 2016/246 Vedtaksnr: 3/16 Leiar: Olav Helt Brubakk Vedtaksdato: Klassering: M80 Fyringsforbod - 60/22 Vedtak: I 2003 vart det avdekt beksot i skorsteinen. Det er ikkje registret feiing på 60/22 sidan 2003 (13 år). Hareid brannvesen sendte ut varsel om pålegg den om manglande feiing, med svarfrist Vi har ikkje mottatt svar innan fristen og på grunn av dei opplysningane vi har om skorsteinen, gir vi fyringsforbod inntil forhaldet er retta. Vedtaket er heimla i brannog eksplosjonsvernloven 37, 2.ledd. Vedtak om forbud mot bruk. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side15

16 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Samandrag av saka: I 2003 har feiaren registret beksot i skorsteinen. Hareid brannvesen har ikkje registret feiing på 60/22 sidan Vi sendte ut brev om varsel om manglande feiing med svarfrist Vi har ikkje mottatt svar på varselet, og meiner faren er overhengande for sotbrann på grunn av registret beksot og manglande feiing i 13 år. Saksopplysningar: Beksot er eit resultat av ufullstendig forbrenning og kan føre til kraftig pipebrann/sotbrann. Beksot dannar seg av uheldig fyringsmønster og/eller dårlig isolerte skorsteinar. Denne type sot kan vanskelig fjernes med ordinær feiing og ein må foreta fresing av skorsteinen. Det er difor naudsynt at feiaren får avdekt om der er beksot i skorsteinen, når han eller ho kjem på sin runde. Vurdering og konklusjon: Hareid brannvesen sin vurdering er at der er overhengande fare for pipebrann/sotbrann i den aktuelle skorsteinen på gnr. 60 bnr 22 og gir difor fyringsforbod inntil eigar får feiaren til å inspisere skorsteinen og utføre naudsynt feiing/fresing. Folkehelse konsekvensar: Positivt Miljøkonsekvensar: Positivt Økonomiske konsekvensar: Positivt Beredskapsmessige konsekvensar: Positivt Hareid, Olav Helt Brubakk Brannsjef Live Margrethe Gandborg Ingeniør Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side16

17 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side17

18 Fylkesmannen Saksbehandler, i Møre og Romsdal ínnvalgstelefon overingeniør Guro Eidskrem Gjenstad, Vår dalo Vår ref /6344/GUGJ/471 Deres Deres dato :W i Omr. Aurvoll og Furesund AS Mjølstadnesvegen ref HAmzlrd mix/s iv1l.;i~.1'-;s. uga if Saksh. WL g _1 16 _,r,_j _ 6092 FOSNAVÅG 0? FFlf q _ lhlfifiid. >L3';, m ; V" K Klaes.,..,_. Vedtak om tillatelse til mottak og mellomlagring Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir tillatelse returasfalt på Hareidseidet i Hareid kommune. Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning. Det er vedtatt et gebyr av returasfalt til mottak og mellomlagring av Mottak av returasfalt skal meldes til for saksbehandlingen. Vi viser til søknad av Det er søkt om å få mellomlagre brukt asfalt på gnr. 54 bnr. l i et massedeponi på Hareidseidet i Hareid kommune. Årlig mottak vil være inntil 2 000tonn returasfalt. Med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 29 gir Fylkesmannen tillatelse på vilkår til mottak og mellomlagring av returasfalt. Vilkårene er satt med hjemmel i forurensingsloven 16. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Bakgrunn og saksgang Søknaden ble kunngjort på Fylkesmannens nettsider og i Vikebladet og lå til offentlig høring i perioden fram til Hareid kommune, grunneier og de nærmeste naboene ble varslet i eget brev. Det kom uttalelse fra Hareid kommune. Uttalelsen ble oversendt Aurvoll og Furesund AS Virksomheten har ikke hatt kommentarer til uttalelsen. Uttalelse Hareid kommune opplyser at området der aktiviteten skal foregå, er regulert til massedeponi i reguleringsplanen. Arealformålet i gjeldende kommuneplan er andre typer bebyggelse og anlegg. Kommunen opplyser at den omsøkte aktiviteten vil være i tråd med reguleringsplanen, og kommunen har ingen innvendinger. Fylkesmannens vurderinger Det kan forventes svært små utslipp fra lagring og håndtering av returasfalt. Mulige utslipp til vann fra lagret returasfalt vil være polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som finnes i bindemiddelet i asfalt. Gammel asfalt kan inneholde tj ære, men det er i tillatelsen satt krav til at det ikke skal lagres asfalt med tj ære. PAH er ikke vannløselig, og studier har vist at det er svært lave nivåer av PAH i avrenning fra returasfalt. Postadresse: Telefon: E-post: Web: Orgnr: Postboks Molde fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Side 18

19 side 2 av 3 Det er ikke noe vann eller vassdrag i nærheten av stedet der aktiviteten skal foregå. Det er derfor ingen resipient som kan bli påvirket av eventuell avrenning, og kravene i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) blir derfor ikke vurdert i denne saken. Vi kan ikke se at virksomheten det gis tillatelse til, vil gi påvirkning på andre deler av naturmangfoldet i omrâdet. Vi vurderer det derfor slik at i denne saken er en videre vurdering etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ikke nødvendig. Knusing av asfalt vil være underlagt reglene i forurensningsforskriften kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Andre forhold På bakgrunn av det som er nevnt over, er virksomheten plassert i risikoklasse 4 (laveste risikoklasse). Risikoklassen har betydning for hvor ofte forurensningsmyndigheten planlegger å gjennomføre tilsyn hos virksomheten. Gebyr knyttet til tilsyn blir som hovedregel fastsatt ut fra tillatelsens risikoklasse. Mottaket skal være tilknyttet Kontrollordningen For Asfaltgj envinning. Vedtak om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om tillatelser er omfattet av en gebyrordning. Som varslet i brev av , skal bedriften betale et gebyr på kr for behandlingen av søknaden, jf. forurensningsforskriften Milj ødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket om å gi tillatelse og vedtaket om gebyr kan påklages til Milj ødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringene som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. En eventuell klage over tillatelsen fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. En eventuell klage over gebyrsats blir ikke gitt oppsettende virkning, og det fastsatte gebyret må derfor betales i samsvar med det som er nevnt over. Dersom Milj ødirektoratet aksepterer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse, skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Side19

20 side 3 av 3 Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor man kan henvende seg for â få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt. Bedriften kan gjerne benytte sin egen logo i kunngjøringen. Fylkesmannens logo skal ikke benyttes. Vi har sendt kopi av dette brevet med vedlegg til kommunen, grunneier og naboer. Tillatelsen vil bli lagt utpå nettsidene til Fylkesmannen i Møre og Romsdal wwwfylkesmannenno/inr. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) Guro Eidskrem Gjenstad fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Tillatelse til mottak og mellomlagring av returasfalt Kopi: Arnfinn Oksavik Støyleråsa ULSTEINVIK Eli Døving Oksavik Støyleråsa ULSTEINVIK Gry Hovlid Riise Hareidsvegen HAREID Hans Otto Rise Hareidsvegen HAREID Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning Postboks HØVIK Mørenett AS Langemyra HOVDEBYGDA Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Side20

21 Politiskesaker Side21

22 Politiskesaker Side22

23 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/270 Løpenr. 1943/2016 Klassering M88 Sakshandsamar: Olav Helt Brubakk, Brannvern Utvalsaksnr Utval Møtedato 12/16 Næring og miljøutvalet LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE / 2016/270 Tilråding frå rådmannen: NMU vedtek å legge lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om regulering av feiegebyr i Hareid kommune ut til offentleg ettersyn i fire veker. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side23

24 Vedlegg: Nr. Namn 1 LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIIEGEBYR I HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Det vart vedtatt ny forskrift om brannforebygging ( nr. 1710) med verknad frå På bakgrunn av at den nye forskrifta ikkje inneheld reglar om korleis feiing og feiegebyr skal administrerast ser vi at vi treng ei lokal forskrift. Saksopplysningar: Den tidlegare forskrifta med vegleiing gav retningslinjer på korleis feiinga og feiegebyret skulle administrerast. Det var krav om feiing minst kvart fjerde år. Det var og satt at ein kunne fordele gebyr slik at alle betalte likt kvart år, men at ein fekk utført feiing og tilsyn minst kvart fjerde år. I Hareid gav vi tilbod om feiing kvart andre år og tilsyn kvart fjerde år. Det var og gitt retningslinjer for fritak av feiegebyret. Den nye forskrifta inneheld ikkje slike retningslinjer. I 17 i forskrifta står fylgjande: Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget. På bakgrunn av dette ser vi behovet for ei lokal forskrift, som regulerer frekvensen av feiing, og korleis gebyr m.m. skal handsamast. Vurdering og konklusjon: I 2015 var det Hareid og Bigset krins som var feiia, her fekk 1256 tilbod om feiing, 578 vart utført, og 200 vart kontrollert og funne ok. Vi har sett på sotmengda som feiar har rapportert, og finn av sotmengda er ca. 2-3 liter når det vert feia annakvart år, vi ser også at dette stemmer der det er lenge sida feiing, då aukar sotmengda tilsvarande. I vegleiinga til forskrifta står det at begrepet ved behov betyr at feiinga skal vere vurdert for kvar enkelt fyringsanlegg. Sidan fyring varierer over tid, og med ulike brukarar, så vil dette vere nesten umogleg å handheve. Det er også svært dyrt, noko som vil gå direkte på gebyrnivået dersom vi må vurdere dette fortløpande for kvart fyringsanlegg. Brannsjefen i Hareid meiner at det mest rasjonelle og rimeligaste er at vi på bakgrunn av erfaringstal fastset ein frekvens på annakvart år for feiing og fjerde kvart år for tilsyn. Dette meiner vi vil vere det beste for å oppfylle kravet om at feiinga skal medføre minst mogleg ulempe for eigar og brukar. Folkehelse konsekvensar: Positivt. Miljøkonsekvensar: Positivt. Økonomiske konsekvensar: Ingen konsekvensar. Beredskapsmessige konsekvensar: Positivt. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side24

25 Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Olav Helt Brubakk Brannsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side25

26 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx.2016 LOKAL FORSKRIFT OM FEIING OG TILSYN AV FYRINGSANLEGG OG OM REGULERING AV FEIEGEBYR I HAREID KOMMUNE Lovheimel: heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og forskrift om brannførebygging 17.desember 2015 nr.1710 Vedtatt: Hareid kommunestyre den xx.xx.2016 i sak PS-xx/16. 1 Side26

27 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx.2016 Innhold 1. Mål Verkeområde Definisjonar Brannobjekt Brukarar Eigar Feiing Eldstad Matesystem Røykkanal Skorstein Tilsyn Hyppigheit for feiing Bustader Fritidsbustader og hytter Hyppigheit for tilsyn Varsling Gebyr for feiing og tilsyn Gebyrfritak Andre teneste Huseigars/brukars plikter Feiarens plikter Handheving og sanksjonar Klage Side27

28 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx Mål Målet med denne forskrifta er å regulere/tilpasse gjennomføringa av feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Hareid kommune, slik at faren for brann i piper og eldstader vert redusert så mykje som råd. Forskrifta skal vidare regulere kommunen si gebyrordning for feiing og tilsyn. 2.Virkeområde Forskrifta gjeld feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg i Hareid kommune etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og om brannvesenets redningsoppgåver (brann- og eksplosjonsvernlova) og forskrift om brannforebygging 17.desember 2015 nr Definisjonar 3.1 Brannobjekt: alle bygningar, konstruksjonar, anlegg, opplag, tunnel, verksemd, område m.m. der brann kan oppstå og true liv, helse og materielle verdiar. 3.2 Brukar: den som i eigenskap av eigar, eller etter avtale med eigar, har bruksrett og nyttar seg av denne retten. 3.3 Eigar: den som har grunnboksheimel til eit brannobjekt. 3.4 Feiing: reingjering av røykkanalar og fjerning av sot. 3.5 Eldstad: eldstad, sentralvarmekjele eller varmluftkjele, der varme skal produserast ved forbrenning av fast, flytande eller gassformig brensel, inklusive røykkanal og matesystem for brensel 3.6 Matesystem: anlegg for tilførsel av fast eller flytande brensel 3.7 Røykkanal: kanal for transport av røykgassar til friluft, røykrøyr og skorstein 3.8 Skorstein: vertikal del av fyringsanlegget, kan innehalde fleire røykkanalar 3.9 Tilsyn: kontroll med om fyringsanlegget er intakt, velfungerande og er tilfredstillande sikra mot brann og anna skade, feiaren kan og få oppgåver som å kontrollere at huseigar har deteksjon (røykvarslar), sløkkeutstyr og tilfredstillande høve for rømming ved brann. 3 Side28

29 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx Hyppigheit for feiing Feiing skal utførast så ofte som naudsynt for å hindre brann eller andre skader. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderast med omsyn til kor hyppig det er naudsynt å feie. Brannsjefen bestemmer kor ofte feiing skal gjennomførast, på grunnlag av erfaring frå tidlegare gjennomført feiing, omfang og art. Brannsjefen set på bakgrunn av dette opp ein rullerande plan for gjennomføring av lovpålagt feiing og tilsyn. 4.1 Bustader Brannsjefen bestemmer kor ofte feiing skal gjennomførast, basert på grunnlag av fyringsanlegget på eigedomen, omfang og art. Feiinga skal utførast minst fjerde kvart år, med unntak for fritidsbustader og hytter. 4.2 Fritidsbustader og hytter For fritidsbustader og hytter er det eigar sitt ansvar å tilkalle feiaren for feiing etter behov. Brannsjefen kan bestemme kor ofte feiing skal gjennomførast i fritidsbustadar og hytter basert på grunnlag eldstaden og omfanget av fyringa på eigedomen. 5.Hyppigheit for tilsyn Tilsyn med fyringsanlegg i bustader skal utførast minst ein gong per fjerde år. For fritidsbustadar eller hytter er det i hovudsak eigar sitt ansvar å tilkalle feiaren for tilsyn. Kommunen kan og utføra tilsyn med fyringsanlegg i fritidsbustadar eller hytter, etter plan utarbeidet av brannsjefen. 6.Varsling Eigar eller representant for eigar av fyringsanlegg skal varslast skriftleg med dato for gjennomføring av feiing, og kan påleggjast å varsle andre brukarar av vedkommande bygning. Feiinga skal varslast seinast 3 dagar før, slik at eigaren eller hans representant kan legge forholda til rette for at feiing kan gjennomførast. Tilsyn skal varslast til eigar eller den som representerer eigaren med dato seinast 3 dagar før, slik at eigar eller representanten får tid til å førebu seg på å være til stades ved tilsynet. 4 Side29

30 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx Gebyr for feiing og tilsyn Gebyr for feiing og tilsyn vert fastsett årleg av kommunestyret. Årleg gebyr dekkjer minimum 1 tilsyn og 2 feiingar i 4-årsperioden. Gebyret vert sett likt for kvart røykløp, Eigedomar med fleire røykløp får eit tilleggsgebyr for kvart ekstra røykløp. Det skal vere gebyr for alle bustadar/bygningar som har ein eller fleire fast tilknytte eldstadar, uavhengig av regelmessig bruk eller ikkje. For bustadar/bygningar som har gassfyrte fyringsanlegg skal det vere eit gebyr for tilsyn. Gebyret vert sett likt for kvar bustad/bygning. Gebyrplikta er ikkje knytt til tidspunktet for når den enkelte feiinga eller tilsynet er gjennomført, men gjeld for heile feieperioden uansett når i feieperioden feiinga finn stad. Gebyr kan innkrevjast sjølv om feiing og tilsyn ikkje er utført i følgjande tilfelle: Feiaren finn ved inspeksjon av røykkanalar at feiing ikkje er naudsynt Feiaren finn etter at det er varsla feiing eller tilsyn at han ikkje får tilfredstillande tilgang til fyringsanlegget Kommunen har etablert ordning med periodevis innkrevjing av omsyn til rasjonelt system, t.d. årleg eller terminvise betalingar og at lovbestemt feiing vert utført etter ein rullerande plan. 8.Gebyrfritak Kommunen kan etter søknad gi fritak frå å betale gebyr i følgjande tilfelle: Bustaden har ikkje installert eldstad. Fyringsanlegget er fråkopla og pipa er blenda. Før fritak vert gitt, skal feiaren ha godkjent at fråkoplinga av fyringsanlegg og blending av pipe er utført tilfredsstillande. Huseigar/brukar pliktar å melde frå til kommunen dersom fyringsanlegg/eldstad vert installert, tilkoplast igjen eller blending av pipe skal fjernast. Om huseigar/brukar let vera å melde installasjon/tilkopling av eldstad/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunen krevja feie- og tilsynsgebyr etterbetalt frå det tidspunkt fritak vert gjeve. 5 Side30

31 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx Andre tenester Eigar og brukar av fyringsanlegg som ynskjer frivillig feiing eller tilsyn utanom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av røykløp og liknande, må sjølv ta kontakt med feiaren og avtale dette. 10.Huseigar/brukar sine plikter Det er eigar sitt ansvar å holde fyringsanlegget i orden til ei kvar tid. Eigar skal, etter varsel om feiing, syte for at heile fyringsanlegget er tilgjengeleg for feiing, samt utstyrt og innretta slik at feiing kan utførast på tilfredsstillande måte. Eigar av bygning, der feiing av røykkanal vert gjort frå tak, skal syte for at feiaren har tilfredsstillande tilkomst opp til og på taket. Eigar plikter å syte for at forskriftsmessig stige er tilgjengelig for feiar og i nær ved huset, jf. forskrift 14. april 1989 nr. 335 om stillaser, stiger, arbeid på tak m.m. samt Arbeidstilsynets brev datert 29. juni Forskriftsmessig takstige skal festast til tak og sikrast mot utskliding. Der feiing ikkje skjer frå tak, skal eigar eller leigetakar syta for at feiaren har tilfredsstillande tilkomst til røykkanal. Eigar eller leigetakar skal syta for at feiaren har tilfredsstillande tilkomst til sotluke eller tilsvarande eigna innretning for sotuttak. 11.Feiarens plikter Feiinga skal utførast på faglig tilfredsstillande måte med minst mogeleg ulempe for bebuarane. Etter avslutta feiing skal feiaren syta for at sot blir fjerna, anten av feiaren sjølv eller av huseigar/leigetakar, og frakta til eigna stad. Feiaren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betyding for brannsikkerheita eller tilkomsten. Ved avvik som ikkje kan rettast på staden, skal feiaren gi skriftleg tilbakemelding til eigaren, eller representant for eigaren, om forholda med frist for retting eller tilbakemelding om når retting vert utført. Dersom rettinga ikkje blir gjennomført, skal tilsynsmyndigheita gi pålegg. Dersom nokon nektar eller legg hindringar i vegen for feiing og tilsyn, skal brannsjefen varslast. 6 Side31

32 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg i Hareid kommune. Vedtatt av Hareid kommunestyre xx.xx Handheving og sanksjonar Lokalt tilsyn, handheving og sanksjonar skal utførast i samsvar med forskrift om brannførebygging 17.desember 2015 nr og 17 samt føresegner i brann- og eksplosjonsvernlova. 13.Klage Klage på vedtak gjort i medhald av denne forskrifta skal framsetjast skriftleg til Hareid kommune ved brannsjefen. Saksbehandlinga ved klager følgjer av reglane gitt i eller i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, samt lov om sakshandsaming i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 7 Side32

33 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/183 Løpenr. 1762/2016 Klassering 243/U00 Sakshandsamar: Anne-Karete Mork, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/16 Næring og miljøutvalet SØKNAD OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET / 2016/183 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune gjev med dette tilsegn om tilskot frå næringsfondet til Klar Energy AS med 50 % av eit grunnlag på kr ,- eks. mva. for å utvikle fleksible fornybare energikjelder. Tilskotet er avgrensa til kr ,-. Tilsegn gjeld i 6 månadar og fell deretter bort utan nærare varsel. Tilskotet vert betalt ut når det ligg føre dokumentasjon på at investeringane er gjennomførde. Vedtaket kan påklagast etter 29 i kommunelova, og 28 i forvaltningslova Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side33

34 Vedlegg: Nr. Namn 1 Soknad Vurderingsskjema Næringsfondet fekk i fjor ei bevilling på kr ,-. Medrekna tilbakeføringar av ubrukte midlar frå i fjor, er saldoen no kr ,- Samandrag av saka: Klar Energy AS søkjer næringsfondet om tilskot for å utvikle satsingsområde for fleksible fornybare energikjelder. Saksopplysningar: Verksemda skal flytte frå Ulsteinvik til Hareid. Dei har sett seg som mål å utvikle, designe, produsere og sette saman optimaliserte fornybare energiløysingar. Prioriterte energikjelder vil vere vatn, sol og vind, samt luft/ vatnboren varme. Vidare er målsetjinga å utvikle løysingar som gjer at det meste av energibehovet til kundar vil skje frå fornybare energikjelder. Aktuell kundegruppe kan vere offentlege bygg, større industribygg og etter kvart den private marknad. Målsetjinga med prosjektet er i byrjinga å utvikle meir robuste festemateriell/ teknikkar til samanstilling og feste av solsellepanel/ vindturbinar som er tilpassa kyst og vêrharde områder. Festemateriale som er i dag er ikkje av den robuste kvaliteten som områda her krev. Det er difor naudsynt å gjennomføre eit prosjekt med re-design med nye materiellkvalitetar samt å utvikle og produsere nye og forbetra typar festemateriell, og det er ynskje om å starte snarast. Tilskot frå næringsfondet skal brukas til å synleggjere at bruk av fornybar energi er eigna i områder nær kysten, marknadsføring, utarbeide og avklare i lag med et par kundar moglegheiter og avgrensingar for montering av solsellepanel/ vindturbinar i vêrharde områder, samt å finne leverandørar for utvikling/ levering av teknikkar for festemateriell som tilfredstillar krav til vind og saltbelasting. Søkjargrunnlaget som vert lagt fram er på kr ,- Vurdering og konklusjon: Søkjar ynskjer å starte med utvikling og produksjon av meir robuste festemateriell for til dømes montering av solsellepanel og vindturbinar. Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende ingen kjende ingen kjende ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Anne-Karete Mork sakshandsamar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side34

35 RF13.50 Kommunalt næringsfond Søknad - Bedriftsrettet-/etablererstøtte Prosjektnavn Bedriftsutvikling marked og utstyr. Kontaktopplysninger Prosjektansvarlig/ -eier: KLAR ENERGY AS Adresse: Raffelneset 6 Mobil: E-post: rt@optimalenergy.no Organisasjonsnummer: Telefon: - Kontaktperson: Ragnar Tafjord Postnr.: 6060 Poststed: HAREID Telefon arbeid: - Bankkonto: Prosjektinformasjon Type virksomhet / type støttemottaker Bedriftens satsingsområder fleksible fornybare energi kilder, som sol/vindkraft både nett tilknyttet og utenfor nett. Forretningside / mål og innhold med prosjektet Utvikle, designe, produsere, og sette sammen optimaliserte fornybare energiløsninger til byggherre/sluttbruker. Prioriterte energikilder: Vann, Sol, Vind samt luft/vannboren varme. Bedriftens målsetning er å utvikle løsninger som gjør at størst mulig grad av energibehovet til kunde, vil skje fra fornybare energikilder. Kundesegment: Offentlige bygg, større industribygg og etter hvert det private marked Eiersammensetning / deltakere i prosjektet utover støttemottaker Selskapet er eiet med 50% av Hareid Elektriske AS på Hareid og Gjerde Invest AS (eier av Rørservice AS) i Ulsteinvik. Kostnads plan og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel 01.Markedsundersøkelser, reise og møter Kjøp av konsulenttjenester/kompetanseheving Konseptutv. med deltagelse fag-messer/seminar Utvikling av feste system/teknikk Test og evaluering av nye festemetoder Sum kostnad SUM Finansieringsplan Tittel SUM Side35

36 01.Tilskudd fra næringsfondet Lån i bank 0 03.Egenkapital Eget arbeid Andre finansieringskilder 0 Sum finansiering Tilskudd fra andre Er det tidligere søkt andre offentlig instanser om tilskudd til prosjektet/tiltaket? Nei Tilsagn om Etableringsstøtte fra Innovasjon-Norge i 2015 på NOK Begrunnelse avslag Andre opplysninger Prosjektets målsetting, er i første omgang å utvikle mer robuste festemateriell/teknikker til sammen-montering og feste/av solsellepanel/vindturbiner tilpasset kyst /vêrharde områder. Dette med bakgrunn i de erfaringer man har gjort seg siden bedriften ble etablert høsten Dagens tilgjengelige festemateriale synest ikke å ha den kvalitet og robusthet som våre kystnære og vêrharde områder vil kreve,og skal man sikre en levetid på festemateriale lik solsellepanel og vindturbiner må man i disse områder benytte nye og mer robuste typer festemateriell. Man må derfor gjennomføre et prosjekt der man både gjør re-design av eksisterende festemateriell med nye materialkvaliteter, samt utvikle/produsere nye og forbedrede typer festemateriell. Dette prosjektet ønsker man å starte opp umiddelbart, og forventes avsluttet ultimo Q Aktiviteter; -Synliggjøre egnethet for bruk av fornybar energi i kystnære områder. -Markedsføring rettet mot kunder som er lokalisert i denne type områder. Sammen med en til to kunder utarbeide og avklare muligheter og begrensninger for r montering av solsellepanel/vindturbiner i vêrharde områder. -Finne leverandører som kan utvikle/levere festemateriell/teknikker som tilfredsstiller våre krav (vind og saltbelastning). Geografi 1517-Hareid Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side36

37 HAREID KOMMUNE Gjeld firma Klar Energy AS Dato For å få ei korrekt og rettferdig sakshandsaming har vi sett opp nokre punkt som skal vere rettleiande for sakshandsaminga, saman med skjønnsmessige vurderingar. Gruppe 5 % 10 % 15 % Kommentar Kvinner, unge eller innvandrar Utvikle bredde i vare og tenestetilbodet x Næringsutvikling x Internasjonalt potensiale x Miljøretta tiltak x Kvinner, unge og innvandrar er ei særleg prioritert gruppe. Ein søknad kan få tilskot frå fleire grupper maksimalt tilskot er 50%. Ekstra kommentar frå sakshandsamar: Det skal ikkje løyvast midlar utover det som til ei kvar tid står på fondet Søknadar med større kapitalbehov enn kr skal handsamast av Innovasjon Norge. Hareid kommune har ikkje utarbeidd næringsplan Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Tlf Side37