BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012

Transkript

1 BIOTEK 2012 forskningsrådets satsing på Bioteknologi fra 2012 Audun N. Øksendal Divisjon for Innovasjon Møte Norsk Biotekforum

2 Bioteknologi - Totalinnsats (mill.kr) Øvrig innsats Målrettet innsats

3 Biotek-2012; Bakgrunn Forskningsrådet finansierer bioteknologisk forskning i Norge med vel 700 MNOK (2009), hvorav ca. 500 MNOK til større program: FUGE (FUnksjonell GEnomforskning): ca. 220 MNOK FRIBIO (Fri prosjektstøtte): ca. 100 MNOK BIA Brukerstyrt innovasjonsarena) : ca. 100 MNOK SFF/SFI: ca. 85 MNOK Integrert i andre programmer: i overkant av 200 MNOK FUGE avsluttes i 2011: FUGE har bidratt med MNOK Ført Norge til forskningsfronten innen funksjonell genomforskning Etablert nasjonal samarbeidsarena oppgavedeling/kompetanse og infrastruktur Teknologi fokus - 11 teknologi plattformer bygget opp

4 Arbeidet skal omfatte følgende elementer: Mandat BIOTEK 2012 En kort statusrapport for norsk bioteknologisk FoU pr Betydningen av bioteknologisk kompetanse og infrastruktur som grunnlag for videre satsinger og næringsutvikling. En vurdering av hvordan kompetanse og erfaring bygd opp gjennom eksisterende og avsluttede virkemidler bør videreføres. Begrunnet behov for nytt/nye spesifikke program f.o.m i et 5 til 10 års perspektiv avhengig av innretning. Gruppens anbefalinger bør foreslå faglig innretning av slik(e) satsing(er). Verdiskapning og næringsutvikling skal belyses som gruppen finner det mest hensiktsmessig i forhold til etablerte og evt. nye strukturer / programmer som foreslås. Med referanse til mandatet for de tverrgående utvalgene, kan arbeidsgruppen legge frem forslag til hvordan ansvarsområder kan rendyrkes for å minimalisere gråsoner og overlapp mellom bioteknologirelevante aktiviteter og virkemidler og foreslå hvordan dette kan reflekteres i utlysnings- og bevilgningsstrategier. Utarbeide forslag til et overordnet budsjett som synliggjør vektlegging av foreslåtte hovedaktiviteter. Gruppen vurderer hvordan ELSA dimensjonen skal inkluderes, spesielt mht hvordan man kan å få belyst teknologi samfunnsutfordringen og dialogen. Som en del av prosessen må det legges vekt på å oppnå en åpen og inkluderende dialog. o Relevante styrer og utvalg i Forskningsrådet involveres i prosessen. o Etter nærmere bestemte kriterier, invitere til eksterne innspill om relevante og viktige forskningstema med betydning for samfunnsutviklingen. o Gjøre samfunnsdialogen til en del av arbeidet.

5 Bioteknologi litt om definisjoner OECD def (single.): The application of science and technology to living organisms, as well as parts, products and models thereof, to alter living or nonliving materials for the production of knowledge, good and services Biovitenskap (Life Science) anvender i økende grad molekylære bioteknologiske metoder og kompetanse Den næringsrettede bioteknologien bruker denne kunnskapen til å lage nye produkter og tjenester basert på celler og molekyler Den molekylære biovitenskapelige forskningen er helt avhengig av bioteknologien, samtidig som bioteknologiske metoder og verktøy utvikles som resultat av forskningen

6 Lund deklarasjonen: European research must focus on Grand Challenges of our time ( ) Challenges must turn into sustainable solutions in areas such as: global warming tightening supplies of energy water and food ageing societies public health pandemics and security it adds. 'It must tackle the overarching challenge of turning Europe into an eco-efficient economy.'

7 Kan bioteknologi bidra til løsningen av noen av de store samfunnsutfordringene ( the Grand Challenges )? Miljø / Klima Bærekraftig industriproduksjon (white biotech) Matproduksjon (green/blue biotech) Energi Bioenergi og Biodrivstoff Effektiv utnyttelse av oljeresrvoarer (black biotech) Helse Aldrende Befolkning Sunn (og nok) mat (green/blue biotech)

8

9 Bioteknologi som del av bioøkonomien frem mot 2030 (OECD): Bioteknologi som andel av produksjon (output): Farmasøytisk industri: 80 % Primær produksjon: 50 % Industri/kjemikalier: 35 % Det antas at den bioteknologi -baserte økonomien vil ha en 10 x økning i perioden frem mot år 2030 (moderat anslag)

10 Business R&D expenditures (2003) vs future estimated markets(2030) in biotechnology(oecd) FoU 2003 Marked % Health Primary production Industry 1) Fra: The Bio-economy in 2030 (OECD)

11 Globale samfunnsmessige utfordringer og prioriterte satsingsområder Miljø / klima Energi Helse / mat Marint / maritimt Bioteknologi Nanoteknologi Nye materialer IKT Industri Næringsutvikling Innovasjon Basalforskning Tematiske Teknologiske Verdiklynger Plattformer

12 Prosess Biotek 2012 Åpen invitasjon til innspill om nasjonale, strategiske temaer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Skriftlige innspill -Oppfølging med dialogmøter Status: Ca. 60 innspill er detaljert, klassifisert og tematisk sortert med følgende hovedgrupper: Human helse, Matproduksjon, Miljø/Klima, Energi, Bærekraftig industri, Robust teknologiutvikling Utfordring: Skjev fordeling i innspillene mellom akademia og næringsliv. Ca. 50 fra UoH, 7 fra instituttsektoren + OCC, Norsk Biotekforum og LMI (på vegne av sine medlemsbedrifter som i all hovedsak representerer human biomedisin)

13 Alle innspill til BIOTEK 2012 sortert etter samfunnsutfordringer.

14 Bearbeiding og rapportering innspill til strategi Biotek-2012 arbeidsgruppe: Analyse, utvelgelse, prioritering, bearbeiding, foredling av innspill De store samfunnsutfordringene ( Grand Challenges ) blir en rød tråd gjennom analyser og rapport Grunnlag for budsjett 2012 Implementering Innspill til nye program for NFR neste 5-10 år Dialog med KD omkring Nasjonal Bioteknologi Strategi

15 Bioteknologi som integrert del av ulike tematiske forsknings og næringsutviklings programmer Tema 1 Tema 2 Tema 4 Tema 3 Tema 5 Tema 6 Bioteknologisk F o U

16 Bioteknologi Helse Robust teknol. Utvikling Bærekraftig industri Energi Infrastruktur Metoder Bioteknologi/ Biovitenskap Mat Miljø / Klima

17 Verdisirkelen Innovasjonsklynger Forretningsvalidering Forskning Innovasjon Samfunnets behov Marked Utvikling konkurranse Produsere Næring Verdiskaping

18 Organisering i klynger fysiske eller virtuelle innenfor prioriterte satsingsområder INNOVASJON IKT Nye programmer TTO BASAL FOU FRIPRO BIA FORNY SFF/SFI BIO INDUSTRI Nano INVANOR Nye materialer INTERNASJONALT SAMARBEID INVESTORER

19 Forskningsrådets samarbeide med Innovasjon Norge og SIVA Definere tydelig roller og ansvar Innovasjon Norge: Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Samspill for innovasjon Norges forskningsråd: Visjon: I front for norsk forskning SIVA: Visjon: Sterke regionale verdiskapingsmiljø

20 Bioteknologi er motoren i utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi økt fokus på næringsutvikling Hva skal et nytt norsk bioteknologiprogram inneholde? Prioritere de felter hvor Norge har nasjonale fortrinn og har et fremtidig næringsgrunnlag for en bærekraftig industri Identifisere norske utfordringer og områder hvor Norge IKKE skal etablere fremtidig virksomhet Krav til internasjonal koordinering, spesielt EU-programmer Kortsiktig versus langsiktig strategi: Bygge videre på etablerte suksessområder Bidra til vekst i umodne bioteknologinæringer med forventet stort næringspotensial Inspirere og motivere norsk næringsliv til å forske mer