eventyrlige opplevelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "eventyrlige opplevelser"

Transkript

1 eventyrlige opplevelser Romerike Natur Kulturminner Historie Mat Severdigheter Friluftsliv

2 Romerike eventyrlige opplevelser Tekst: Ola Einbu og Øystein Søbye Foto: Øystein Søbye har tatt alle bokas bilder bortsett fra: Ola Einbu: 35 m. h., 35 n. h., 38, 57, 98, 111, 114 ø., 115, 116, 159, 218. Aas Gaard/Jan Erik Olsen: 56. Rotnes Bruk: 76 n. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: 14 (Ørnulf H. Sørensen), 17 (Eirik Irgens Johnsen) Tegning s. 195: Håkon Aasnes Egmont Serieforlaget. Bokdesign: Photographica/Øystein Søbye Trykk: PDC Tangen AS kultur F O R L A G E T kulturforlaget. 1. opplag oktober ISBN kulturforlaget, Gamle Rovenvei 183, 1900 Fetsund. Tlf , Mail: Web: Materialet i denne boka er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Det er ikke tillatt å bruke materiale fra boka utover det som er hjemlet i lovverket, uten etter avtale med forlaget. Forfatterne har gitt ut følgende bøker: «Bak syv blåner», Øystein Søbye. Orion forlag «Eventyrlige Romerike», Øystein Søbye. Orion forlag «Smak av Romerike en kulturhistorisk kokebok», Ola Einbu og Øystein Søbye. Bak syv blåner forlag «Smak av Valdres kulturhistorisk kokebok», Ola Einbu og Øystein Søbye. Bak syv blåner forlag «Eventyrlige Follo», Øystein Søbye, Svein Grønvold og Øystein Øystå. Orion forlag «Smak av Oslo en lokalhistorisk kokebok», Ola Einbu og Øystein Søbye. Bak syv blåner forlag «Norge Rundt», Øystein Søbye. Orion forlag «Sør-Norge Rundt». Øystein Søbye. Orion Forlag Romerike eventyrlige opplevelser Midt i verden med flyavganger til Paris, New York og mer eksotiske reisemål ligger landets hovedflyplass i et landskap med lange historiske røtter og med opplevelser innenfor et bredt spekter av kultur-, natur- og friluftsaktiviteter. Romerike favner «alt» enten du er på besøk eller har din bopel her. Fra setergrend i Hurdal og friluftsliv i Romeriksåsene til urbane strøk i Lillestrøm og de bynære områder. Romerike ligger ikke i slagskyggen av hovedstaden, men har egen identitet og et rikt kulturtilbud til alle. Eidsvoll 1814, Fetsund Lenser og Fylkesmuseet sammen med lokale kulturhus, er arenaer for aktiviteter som ikke bare er til beste for tilreisende, men også for utvikling av gode lokalsamfunn og nærmiljøer. Et rikt og mangfoldig kulturliv, enten du foretrekker musikk, teater, kunst, litteratur, film eller historie, er ivaretatt i et samspill mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet. Turterreng, fiskevann, utallige badevann og milelange skiløyper i hvitkledt natur gir muligheter for avkobling, aktivitet og naturopplevelser enten sammen med andre eller alene. Opplevelsesmulighetene på Romerike er mange og tilrettelagt på en slik måte at alle kan finne sin favoritt og kanskje også utfordres til å finne muligheter man ikke i utgangspunktet hadde tenkt seg. La deg overraske over mangfold, kvalitet og variasjon. Her er noe for alle. Romerike er ikke bare et område for gjennomreise, men et sted å stoppe, bo, leve og oppleve! Hildur Horn Øien. Fylkesordfører i Akershus Bak syv blåner 4 Det eventyrlige Romerike Det gamle Raumariki 10 Romerike i de eldste tider Elvelangs Bingsfossen 20 Badeliv og helleristninger Fetsund Lenser 26 Til lands og til vanns Død, men udødelig 32 Minnesmerker og statuer Knaisetra 40 Vår best bevarte setergrend Vårens vakreste eventyr 44 På tiur- og orreleik Jakten på den grønne smaragd 48 Smaragdgruvene i Eidsvoll Jaktslottet Raasjøen 52 Langt inne på Romeriksåsen På topptur 58 Romerikes fineste utsiktstopper Rotnes Bruk 74 Storgård i Nittedal Oldtidsveien over Gjelleråsen 82 Natur og norgeshistorie Geoparken i Skedsmo 86 Stein og grunnfjell På kanotur 88 Med kano gjennom Romerike Lysdammen og Gjermåa 96 Badeliv, fiske og industrihistorie Kongsrudtjern 100 Amfibieparadiset På tur i historien 104 Bygdetun og museer Med nebb og klør 134 Rovfugler på Romerike Sootkanalen 142 Over vann og over land Med Skibladner på Mjøsa 146 Verdens eldste rutegående hjuldamper Frodig «jungel» 150 Spennende geologi Eidsvoll Verk 156 Hvor Norge ble en selvstendig nasjon Hærfangkjerka 166 Langt inne på storskogen Gamle Hvam 170 Eventyrlig storgård Nordre Øyeren 176 Fugle- og fiskeparadiset Ullershov Gård 182 Sus av romerikshistorie Østmarka naturreservat 188 Sus av gammelskog Damp og pølser i Sørum 192 Stomperud og Tertitten Romeriksvinteren 196 Enten den er hvit eller svart Losby Gods 202 Gammelt og nytt Romerikskommunene 208 Oversikt over kommunenes opplevelsesmuligheter Takk til, litteratur og websider 238 Kilder; personer, skriftlige og på nett

3 Det gamle Raumariki Romerike i de eldste tider For rundt år siden dekte den store innlandsisen det meste av Romerike. 400 år seinere hadde den trukket seg tilbake til Minnesund hvor den bygde opp den store morenen som fremdeles demmer opp Mjøsa. Ikke lenge etter kom de første romerikingene. Forholdene de levde under, var helt annerledes enn i dag. Det var et arktisk klima, med sel og isbjørn i fjordene og reinsdyr på tundraen. Våre tidligste forfedre levde av jakt, fangst og fiske. De fulgte viltets vandringer, på mange måter slik eskimoer og indianere har gjort helt opp mot vår egen tid. S i d e 1 0 Det er funnet steinalderboplasser ved Andelva, Hurdalsjøen og ved sjøer i Romeriksåsene. I vår del av landet utgjør steinalderen perioden fra om lag til f.kr. Om vi tenker oss tidsrommet fra siste istid og fram til i dag som ei klokkeskive, dekker steinalderen cirka tre fjerdedeler av skiva. I løpet av denne perioden har både klima, næringsforhold, flora og fauna flere ganger endret seg fundamentalt. På gården Sørby i Ullensaker ble det i 1887 funnet ei år gammel steinøks. Den første Sørby-mannen har kanskje kommet padlende oppover Rømua like ved. Han tilhørte i hvert fall et folk som flyttet fra sted til sted og som levde av jakt og fiske i tillegg til innsamling av røtter, bær, fugleegg og frø. I de vide skogene på Romerike fant han gode jakt- og fiskemuligheter. Kanskje var det han eller en av hans etterkommere som risset en hyllest til gudene på en flat knaus helt nede ved den mektige Bingsfossen i Glomma? Etter hvert endret klimaet seg. Det ble varmt og fuktig, og Romerike ble dekket av store løvskoger hvor eika dominerte. Omtrent samtidig begynte romerikingene med husdyrhold og åkerbruk. Skal en dømme ut fra antall funn, slo de første romeriksbøndene seg ned i Eidsvoll, Ullensaker og Nes. I lettdreven sandog morenejord ble det ryddet små åkerlapper. På Romerike dominerer den mer tungdrevne leirjorda, og det er grunn til å tro at for de første bøndene var husdyra viktigere enn dyrking av korn, samtidig som jakt og fiske fremdeles var en viktig del av næringsgrunnlaget. I Danielsetermyr på Gardermoen er det funnet år gamle spor etter smalkjempe og andre planter som knyttes til husdyrbeite. Funnet indikerer dermed husdyrdrift allerede år før vår tidsregning. Hunden hadde lenge vært det eneste husdyret, men nå ble det i tillegg innført storfe, sau, geit og gris. Samtidig ble kulturvekster som hvete og bygg tatt i bruk. Det var langt mer arbeidskrevende å være bonde enn å drive med jakt og fangst. Men selv om jordbruket ga mindre «fritid», ga det også et overskudd som kunne lagres og spises av i dårligere tider. Dette overskuddet var samtidig grunnlaget for en ny type samfunn, med eiendomsrett til jord, dyr og til mennesker. Som noen har sagt; «da mennesket gjerdet inn det første landområdet, kom ufreden inn i verden». I hvert fall ga jordbruket mulighet for at enkelte kunne bygge opp en rikdom som ga lederskap og makt i samfunnet. Utgravninger i forbindelse med utbyggingen på Gardermoen har avdekket boplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder i tilegg til dyregraver og kullgroper. Flere steder, særlig i Sørum, er det funnet spor etter såkalte stolpehus. De kunne være opptil 20 meter lange og seks meter brede. Raknehaugen i Ullensaker.

4 alt fra skipsbilder, menneskefigurer, fotsåler, dyr og skålgroper til forskjellige jordbruksmotiver. De gir assosiasjoner til et samfunn hvor menneskene i hovedsak drev med husdyrhold og åkerdyrking, mens jakt og fangst ble drevet ved siden av. Jordbruksristningene dateres først og fremst til bronsealderen, cirka f.kr. Ifølge ekspertene skal ristningene ved Bingsfossen, til tross for fotsålemotivet, være veideristninger. Bingen Lenser Når du har fulgt turstien et stykke sørover, til der hvor Glomma svinger og vider seg ut, dukker det opp et stort antall lensekar ute i elva. Det er Bingen Lenser, det mest monumentale av alle kulturminner i Sørum. «Den spanske armada», kaller folk i Fet dem når de ser nordover elva mot Bingen. De 52 karene, som er laftet opp av tømmer og fylt med stein, ligger spredd utover et stort område i elva. Ved normal vannstand strekker de seg tre til fem meter over vannflaten og opptil meter ned til elvebunnen. En vet ikke sikkert når lensene ble tatt i bruk. De er ikke nevnt i skriftlige kilder før på slutten av 1500-tallet, men noen mener likevel at det kan ha vært Haftor Jonsson på Sudreim som anla de første lensene. I så fall må det ha skjedd på begynnelsen av tallet, men det er vanskelig å tenke seg at det var behov for tømmerfløting og lenser før oppgangssagene kom i bruk 200 år seinere. Den gamle hovedlensa gikk fra Lenseberget på Sørumsandsiden og til et laftet, steinfylt kar utenfor Elvestad. Det lå litt ut fra land, slik at stokkene kunne fløtes forbi en og en. Deretter ble tømmeret sortert og buntet sammen til flak som kunne inneholde flere hundre stokker. Tømmerflakene ble styrt videre ned til Øyeren med robåt. Der ble flakene varpet; det vil si at fløterne dro seg fram etter trosser som var festet i land, eller de slepte tømmeret med robåter. De eldste sporene etter tømmerdrifta ved Bingen er de såkalte «skjermene». Det er steinfylte tømmerkister som lensa ble festet til ute i elva. De er bare synlige ved lav vannstand, blant annet utenfor Nord- Hammeren, Elverhøy og Lenseberget. I 1861 kom det jernbanebru over Glomma ved Fetsund. På grunn av at tømmerflakene ikke kom fram mellom brukarene, ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund. Men helt fram til fløtinga opphørte i 1985, ble Bingen Lenser brukt som såkalte «atthaldslenser». Sørumsbåten Elva Rømua renner ut i Glomma rett ved gården Nordre Hammeren. Det var her Norges eldste båt dukket opp av elvemudderet etter vårflommen i Den opprinnelig elleve meter lange stokkebåten, som er hogd ut av én stor eikestamme har S i d e 2 2 S i d e 2 3

5 Knaisetra V r best bevarte setergrend Oppover. Oppover. På en skrånende voll i Brattlia i Hurdal ligger fylkets best bevarte setergrend og byr rundhåndet på et enestående stykke lokalhistorie. Oppover. Høyt og luftig. Knaisetra. 450 meter over havet. Den som vil til seters, må tåle en 20 minutters bratt vandring på stien fra parkeringsplassen som ligger ved riksvei 180 mot Brandbu, seks kilometer fra Hurdal kirke. Kast et blikk på Gjødingelva, som du passerer like etter parkeringsplassen. Legg våte planer for turen ned igjen om sommerdagen er varm. Det kan hende noen synes veien opp blir tung og seig. De fleste er nok likevel fornøyde med belønningen som venter: De åpner grinda og går inn på setervollen, vender blikket mot nord og utsikten til Akershus høyeste fjelltopp, den 812 meter høye Fjellsjøkampen. I nordvest ligger Skrukkelia i et bredt dalføre. Fra Skrukkelisjøen renner Gjødingelva østover til Hurdalsjøen. Utsikten fra setervollen er som malt med brede penselstrøk, den er som et bonderomantisk maleri. I mer enn 250 år drev Knaigårdene seter her oppe, og det ble setret i tradisjonell forstand helt fram til Sola står høyt på himmelen, og noen turgåere tørker panna idet de går inn på vollen. De snur seg snart mot nord og peker mot Fjellsjøkampen. Så ser de på hverandre, mens de fortsatt peker. De har da alltid sagt og trodd at landskapet på Romerike er flatt og mildt og litt kjedelig. Kanskje bestemmer de seg for at fjelltoppen er neste turmål. I så fall vil de oppleve å se helt til Jotunheimen om det er klarvær. Og neste gang noen snakker om det flate og kjedelige romerikslandskapet, vil de kunne S i d e 4 0 komme med opplysninger som trolig vil overraske. Verneverdig seter Før seterdrifta kom i gang, lå bruket Berntstømte her, ryddet av finnen Bernt. Nød og elendighet i Finland på 1600-tallet tvang mange finner sør- og vestover. Noen av dem slo seg ned i Hurdal, særlig i Skrukkelia og i Brattlia. Tung drift og skrinn jord gjorde at flere av finnetorpene etter hvert ble fraflyttet. Mot slutten av 1600-tallet tok bøndene på Knai til å setre et stykke ovenfor Berntstømte, som da sto tomt. Marka var den gang allmenning og tilhørte Kronen. Men kong Christian VII solgte, og i 1803 ble Haagen Mathiesen eier av skogen. Knaiseterlia ble og er fortsatt en del av Mathiesen Eidsvold Værk, som ble etablert i Seter- og beiterettighetene tilligger imidlertid Knai-gårdene. 18 kulturminner i Akershus har fått betegnelsen verneverdige. Knaisetra med sine 16 bygninger, den eldste fra rundt 1830, er et av dem. Seterdriftas storhetstid varte fra 1900 til Ekteparet Sigrid Bernhardt og Olaf Knai Vaffelpause på Knaisetra med Sigrid Bernhardt, Ola Einbu og Synne Roaldstveit Kværnstrøm. Broren hennes, Sindre, har oppdaget noe i gresset, som er langt mer spennende enn vafler.

6 Vårens vakreste eventyr P tiur- og orreleik Når snøen begynner å bråne i sørhellingene, og bjørka grønnes i liene, kan det begynne å krible i blodet hos en frossen romeriking. På bortgjemte myrer spenner orrfuglen lyren og hisser til kamp. Tidlig, tidlig, mens sola ennå bare er en rødlig anelse over tretoppene i øst, ankommer de første orrhanene. Straks starter kampen. De eldste og mest selvsikre slåss om et lite område midt på spillplassen. På respektfull avstand står ungfuglene og buldrer. Tiur på leik i Ullensaker. S i d e 4 5 Jeg kom til myra tidlig om kvelden for å sikre meg en god plass. Denne leiken er godt kjent, og i helgene kan det være mye folk her. Derfor pleier jeg å besøke ei mindre myr som jeg kan ha for meg selv, men jeg hadde hørt at det her på «Stormyra» skulle være spesielt mye fugl og ville derfor ta en titt. Før jeg krøp inn i teltet, rakk jeg å telle fem bål rundt leiken. Det lovet ikke godt! Tidligere har jeg opplevd både «ghettoblastere» og utagerende festing på leik, men denne kvelden var det heldigvis ikke så mye å høre fra de forskjellige bålplassene. Det er noe eget ved det å bli vekket i firetiden en kald vårmorgen av intens sjoing og buldring. Det gir en helt særegen villmarksstemning og en følelse av nærkontakt med naturen. Så tidlig på morgenen er det for mørkt til å se noe, så jeg fant fram termosen og strekte meg godt i soveposen. Etter hvert som det ble lysere, kunne jeg telle rundt 20 haner ute på myra. Etter en times spill forsvant plutselig alle fuglene som på kommando. Jeg visste fra før av at dette er helt vanlig og tok det derfor med ro. Orrene kan spille flere ganger hver morgen. Innimellom spillene forsvinner de for å beite i nærheten av leiken. Da gjelder det å bli i skjulet og vente til de kommer tilbake. Jeg har opplevd opptil fem spill på en og samme morgen, og i månedsskiftet april/mai er det ikke uvanlig at det siste spillet avsluttes nærmere klokka 12. Folk har dessverre ikke alltid den nødvendige kunnskapen for å ligge på leik, og det gikk ikke lange stunden før jeg hørte øksehogg. Ved flere av hyttene var det kaffebål på gang, og et yngre par hadde pakket sakene sine og gikk rett over leiken. Tvers overfor meg, på den andre siden av myra, lå tre stykker på en knaus uten noen form for skjul. Det er vel unødvendig å si at det ikke ble noe mer spill den dagen. I deler av landet har orrfuglbestanden gått kraftig tilbake. Forstyrrelser på leikplassene kan være en medvirkende årsak til dette. Selv om spillet kan vare i flere måneder, er hønene til stede kun ei kort tid, som regel under ei uke. Blir leiken forstyrret mens de er der, vil det kanskje ikke bli noe paring det året. Et godt skjul er en absolutt nødvendighet. Det må lages slik at det er tett for innsyn fra alle kanter. Mange bygger en enkel granbarhytte og trekker fronten med sekkestrie. Min erfaring er at et telt kan være vel så bra da spares også vegetasjonen på myra. Vær tidlig ute og sjekk sporene slik at du vet akkurat hvilken del av myra som brukes til leikplass det kan skifte litt fra år til år. Orrfuglene skremmes lett av lyder. Et lite host kan være nok til å ødelegge spillet den morgenen. Men det går greit å tenne et kaffebål kvelden før, selv om det nok fører til at du går glipp av kveldsspillet. P å t i u r l e i k Storfuglen kan være vanskelig å komme

7 Jakten på den grønne smaragd Smaragdgruvene i Eidsvoll Ved Byrud, en kort kjøretur nordover fra Minnesund, ligger det som en gang var Nord-Europas eneste smaragdgruve. Den ble lagt ned for 100 år siden, men er fremdeles ikke tom for smaragder. I dag kan hvem som helst leite, og for 80 kroner kan du plukke med deg så mange edelsteiner du bare ønsker. Før jeg drar ut til gruva, snakker jeg med eier Anne Grete Røise. Hun hevder at alle som bruker litt tid, kommer til å finne noe. Det tror jeg nå som jeg vil om. I Gullverket fant jeg fire gullkorn og regner ikke med å bli rikere på denne turen. Her er det rundt besøkende i året, mange av dem erfarne steinsamlere, så det er nok lite igjen til oss amatørene. Tenker jeg og regner ikke med å bruke så altfor mye tid med hakke og spade. Etter ca. 800 meters behagelig gange på «Smaragdveien» langs Mjøsa, står jeg utenfor gruva. Feltet, med sine i alt 12 gruveganger, strekker seg 300 meter langs sjøen. Innslagene ligger noen steder i to etasjer og har ganger som går opptil 80 meter inn i berget. Utenfor ligger store hauger av stein og grus. Det er der det skal være mulig å finne smaragder å hakke seg vei inne i gruvegangene er ikke lenger tillatt. Smaragdfeber I iveren sklir jeg på noen løse steiner. Slik starter min karriere som smaragdleiter; i horisontal posisjon. For rett foran meg, i bunnen av sklisporet etter en fjellstøvel størrelse 44, ligger en kostelig smaragd og glitrer grønt i sola! Ikke så stor riktignok, mindre enn en centimeter lang og bare noen få millimeter tjukk, men den er min. Nå blir jeg ivrig, graver med bare hendene i steinhaugen, løfter og vender på småsteiner, vurderer og forkaster. På noen av dem er det grønne flekker. Det er biter av smaragd, men så skuffende små. En familie fra Lørenskog holder til et stykke unna. Begeistrede utrop forteller at de har større lykke enn meg i utgravingene. Etter en times leiting har de funnet fire-fem fine steiner. Jeg graver videre, vasser ut i Mjøsa og henter opp never med grus som jeg vasker ut. Forgjeves, bare noen mikroskopiske fragmenter. Men der, er det ikke...? Jo, så sannelig, enda en liten smaragd inngangsbilletten er betalt! Dette var morsomt, men jeg innser likevel at smaragdleiting ikke er den raskeste veien til rikdom. Mine små steiner har ikke noen verdi å snakke om. Men at det fremdeles finnes S i d e 4 8 Det er i alt 12 gruveganger. Noen av dem går 80 meter inn i fjellet. Det er ikke tillatt å hakke ut smaragder inne i gangene.

8 På topptur Romerikes fineste utsiktstopper Fra gammelt av har fjelltopper og høye åsrygger vært benyttet til kommunikasjon mellom bygdene. Når fiender truet, lyste baunene fra fjell til fjell og kalte folk til våpen. På flere av utsiktstoppene vi er innom i dette kapitlet, har det vært varder. Slike varder, eller veter som de opprinnelig het, var reisverk av tømmerstokker eller kløyvninger samlet sammen på et svaberg eller i en steinring. De var et ledd i en tusenårig forsvarsordning. Den første rekken med varder skal ha blitt reist av Håkon den Gode ( ). Den skal ha gått fra det dengang norske Båhuslen til Varanger, med avgreininger inn i fjordene. I sammenheng med dette organiserte han også båtforsvaret av landet, den såkalte leidangen. Ved de fleste vardene var det bygd vardehus, og det var vakthold i ufredstider. Bøndene i sognet sto for både vedlikehold og vardevakt. Med svartedauden, , ble ordningen nedlagt. Først i begynnelsen av 1660-årene, da svenskene truet det dansknorske riket, ble vardene igjen bemannet. De ble siste gang satt i stand tidlig på tallet. Det ble i begynnelsen av forrige århundre bygd et nettverk av branntårn over hele Romerike. Ofte var de satt opp på de samme toppene som tidligere var brukt til varder. Tårnene hadde bemanning gjennom hele sommeren, fra tidlig morgen til seine kvelden. Om det ble oppdaget brann fra et av dem, kunne stedet krysspeiles fra et av de andre tårnene og opplysningene telefoneres til brannvaktsentralen. Det var i mange tilfeller forsikringsselskapet Skogbrand som satte opp tårnene. De første tårnene i tre var utsatt for hærverk og slitasje fra vær og vind. Etter hvert begynte man derfor å bygge mer solide tårn i stål. I dag blir skogene overvåket fra fly, og de gamle tårnene har ikke lenger noen funksjon. Mange av dem har da også rast sammen eller er blitt revet i løpet av de siste årene. Heldigvis er noen av de S i d e 5 9 Til venstre: Utsikt over Tævsjøen fra branntårnet på Elgheia i Aurskog.

9 Rotnes Bruk Storg rd i Nittedal Sommerfugler i flukt over fargerike blomsterenger. Gjester på vei opp bjørkealleen med hest og slede. Bier summer søkende over kløverenga. Snø faller stille på klokketårnet. Tider har gått, og tider skal komme. I dag, og gjennom flere hundre år, har gården og bruket vært som et kulturhistorisk utropstegn i Nittedal. Rotnes Bruk ligger på en høyde ovenfor Rotnesfossen og Nitelva. I tidligere tider var elva hovedpulsåren i Nittedal. Her lå industri som sagbruk, mølle, kverner, stangjernshammer og seinere kraftverk. Nettopp tilknytningen til elva har alltid vært, og er fremdeles, en viktig del av gårdens næringsgrunnlag. Christian Anker kjøpte eiendommen i 1750 og etterlot seg mange spor. Hovedbygningen fra 1753 er et av dem. Norges første statsminister, Peder Anker, eide i sin tid gården. Etter ham overtok svigersønnen Grev Wedel Jarlsberg. Til sammen har familien Anker vært eiere av gården i drøyt 100 år, fra 1753 til Hans With, som eide bruket fra 1930 til 1988, satte også dype spor etter seg. Han hadde stor omsorg for Rotnes Bruk og sørget for at eiendommens historiske og arkitektoniske særtrekk ble bevart. For denne innsatsen mottok han i 1979 Arkitekturvernprisen. Dagens eiere, Andreas og Margret Lie Wessel forvalter ansvaret på en slik måte at de i 2004 ble tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, Olavsrosa. En del av denne arven legger publikum merke til allerede når de svinger opp bjørkealleen til bruket, som teller 20 bygninger. Det første de ser er selskapslokalet, opprinneli bygget som grisehus av Rittmester Christian Fougner i I 1952 ble det ombygd til staller og vognskjul etter tegninger av Magnus Poulsson. Han var en av arkitektene bak Oslo rådhus og ga ikke helt slipp på det storslagne selv ikke i en bygning med hester i første etasje og høner og sauer i andre. I dag er dyrene byttet ut med gjester. Bryllup. Jubileum. Konfirmasjon. Firmaer. Kurs. Gjestene setter seg til bords i lokaler som oser av opprinnelig historie, og her tilbys de retter som bærer navn fra denne historien. Maleren Harald Sohlberg ( ) er mest kjent for maleriet «Vinternatt i Rondane». I 1891 bodde han på Rotnes Bruk, og her malte han «Modne jorder». Motivet er fra gården sett fra sør, med bugnende jorder i forgrunnen. Oljemaleriet har gitt navn og inspirasjon til retten «Harald Sohlbergs Modne jorder». Den består av ferske asparges med pisket smør, kalv i rødvinssaus og olivenpoteter, lun camembert med reddiker, stangselleri og solbærpuré. Til dessert; bringebærmousse med pasjonsfruktsorbet og friske bær. Navn etter fossen Det første gjestene møter når de kommer inn i hallen, er Rotnes Bruks historie.veggene er hvitkalket. I taket henger en lysekrone og peisen er for lange kubber. I teglsteinsgulvet, midt i hjertet av bygningen, er det støpt ned et stort sagblad. Det er selve symbolet på skogen og sagbruksdriften, som er en del av grunnlaget for gården. I sagbladet er denne teksten gravert inn: «Navnet Rotnes kommer av gammelnorsk hrotja, som betyr å falle utfor eller gyve.» Slik har fossefallet og fossen gitt navn til både gården og stedet i Nittedal. I Rotnesfossen var det sagbruksdrift i nesten 400 år, fra 1593 til Dagens eiere legger stor vekt på at denne kulturarven, som faktisk er av nasjonal betydning, er godt synlig for de besøkende. Miljøverndepartementet skriver i 1983 at Rotnes Bruk har stor kulturhistorisk og miljømessig verdi. «Få steder i bygda er sammenhengen mellom virksomhet knyttet til elva og storgården med husmannsplasser så tydelig som her.» Fra hallen fører en dør inn i det som var selve grisehuset. De opprinnelige to etasjene er i dag ett eneste stort, nærmest sakralt rom, som bærer navnet Rittmesterens Stue. Her knitrer det fra peisen. Varmen stråler fra kirkeovnen, en etasjeovn som opprinnelig varmet menigheten i Øyslebø kirke i Vest- Agder. Veggene er forsiktig dekorert med fløterhaker og sager. Her er seletøy og en kløvsal i tre, hestetruger og hjul fra mølla. Stilen er enkel og robust. Slik mener vertskapet at stedet best «kommuniserer» med både Over: Kanefart. Ida Olsen Weydahl har leid fram hesten, og i sleden sitter Margret Lie Wessel, Sigurd Østerbø Søbye og Monica Rønning. Til venstre: Margret Lie Wessel og Sigurd Østerbø Søbye mater sauene, som er av rasen gammelnorsk spælsau. historien og gjestene. Rittmesterens Stue kan ta 94 gjester til bords. Når det inviterers til huskonsert, er det plass til 120. Ole Paus har fylt stua med publikum. Skuespiller S i d e 7 4 S i d e 7 5

10 Lysets maler Etter middagen viser vertskapet gjestene inn til kaker og kaffe avec i det tidligere vognskjulet, som nå er ombygd til Tveterstuen. Maleren Kåre Tveter bodde mange år i Nittedal, og fra 1995 til 2001 hadde han atelier i Mølleparken, som ligger under Rotnes Bruk. Flere av arbeidene hans er i dag permanent utstilt i stua. Her står også hans siste staffeli, gjennomdynket av oljemaling. Kunstnerens navn finnes også på menyen: «Kåre Tveters palett» er en smafull rett; asparges og chillimarinert scampi, stekt andebryst med appelsinkaramellsaus, sopp og olivenpoteter, hjemmelagd sjokoladefondante og friske bær. Mange gjester Rotnes Bruk har flere tilbud, også til dem som vil mer enn å sette seg til bords med historien. Gården har eget hestesportsenter med 23 hester i stallen, og helt siden 1950 har det vært drevet med oppstalling av hester her. Til ridesenteret er det anlagt ridebane og ridevei, og stier er tilrettelagt i skogen. Mølleparken ved Rotnesfossen huser blant annet Nittedal Bygdsamling. Her er også gårdens eget kraftverk, som siden 1906 har gjort Rotnes Bruk selvforsynt med strøm. Gården er et av tilbudene i Den kulturelle skolesekken, en statlig satsing til fremme av kultur i den norske grunnskolen. Skoleelevene på Nittedal ungdomsskole får her et levende innsyn i sitt eget lokalmiljø. Mange legger også turen til Withbakken vinterstid. Hoppbakken ble bygget med stillas og flombelysning i 1938, og var en gave fra brukseier Hans With til Nittedal Idrettslag. I lia vest for gårdstunet ligger «Rotnesbakken», som brukes som ski- og akebakke. Her driver idrettslaget eget skitrekk til glede for alle, særlig skole- og barnehagebarn. Til gården hører mål skog, 200 mål dyrket mark og 20 bygninger. En av dem er smia fra 1757, en av de eldste i Akershus. Den har jordgulv og tjærebredd tømmer, og den opprinnelige blåsebelgen i skinn og treverk er fortsatt intakt. Nittedal knivlag er blant dagens brukere. I mai blomstrer epletrærne ved den rødmalte skigarden og lokker brudepar til utendørsvielse. Etter vielsen går de sammen med gjestene til Rittmesterens Stue, akkompagnert av klangen fra stabbursklokka. På festbordet venter «Rotnes Bruks lykkelige lam». Gården har nemlig en egen besetning av gammelnorsk spælsau, som holder de gamle kulturbeitene i hevd. Retten åpner med en terte av sopp, løyrom og gårdens egne urter. Hovedretten består av pestostekt lammefilet med timiansjy og ratatouille. Deretter avrundes måltidet med aprikos og yoghurtisparfait med friske bær. Utenfor vinduene summer biene i sommerkvelden, mens glassene heves til skål. Fra peisen spraker det i lange kubber, og snøen faller stille over klokketårnet. Under: Rittmesterens Stue bærer lite preg av at det her opprinnelig var et grisehus. Kåre Tveters Palett 4 personer Chilimarinert scampi og asparges Forrett (bilde nederst til høyre) 4 personer 20 asparges, 16 store, rå scampi 2 dl Sweet Chili Sauce 100 g meierismør 10 blader sitronmelisse ruccolasalat, en håndfull 1 ts balsamicoeddik 3 ts olivenolje, salt og pepper olivenolje til steiking Vask og rens aspargesen. Kutt av de nederste 5 cm. Rens og legg scampi til ma- rinering i Sweet Chili Sauce, i minst en time. Legg de marinerte scampiene i panne og steik i litt olivenolje på sterk varme i ett minutt på hver side. Legg aspargesene i kokende vann. La koke i ca. 4 minutter. Lag sausen: Finhakk sitronmelisse og bland denne inn i smøret. Pisk smøret til en luftig krem med kjøkkenmaskinen. Fyll massen i en sprøytepose. Vend litt ruccolosalat i en blanding av 1 ts balsamicoeddik og 3 ts olivenolje. Legg den varme aspargesen på tallerkenen, fordel scampiene over og sprut en klatt smørkrem med sprøytepose som topping. Pynt med ruccolasalat. Kvern litt grovkornet salt og pepper. Drikke: Wittmann Riesling Trocken. Denne tyske hvitvinen er ypperlig ledsager til fisk og skalldyr med smørkrem til. Saftig og balansert med en viss tørrhet i avslutningen. Oppskriftene fortsetter på neste side S i d e 7 8

11 Oldtidsveien over Gjelleråsen Natur og norgeshistorie Lar du turen gå på Oldtidsveien fra Lahaugmoen over Gjelleråsen, får du både naturopplevelser og norgeshistorie på en gang. Oldtidsveien er en liten rest av et urgammelt veisystem mellom bygdene på hver side av Gjelleråsen. Gjennom mer enn tusen år har folk gått denne veien til og fra områdene ved Oslofjorden. Pilegrimene kom her på sin vei til de hellige relikviene i Nidaros. Bisp og fut red her på sine reiser rundt i landet, handelsmenn og postryttere passerte med varer og brev. Her red kongen med sitt følge og sine soldater. Fortidens veisystemer er de fleste andre steder forsvunnet under asfalt, bygninger og jorder, men på Gjelleråsen ligger veien nesten urørt. På Lauvåsen, som toppen av Gjelleråsen kalles, er det funnet gravrøyser fra bronsealderen. Den gang skulle gravene synes fra veien, og de døde ble gitt god oversikt over omgivelsene. Disse funnene indikerer at det kan ha gått mennesker her i minst år. I bakkene opp fra Lahaugmoen ligger flere overgrodde skanser. Det er forsvarsverk fra 1700-tallet, som ble bygd ved denne nordøstlige innfartsveien til Christiania. Under hele Den store nordiske krig, i perioden , var de bemannet. 15. mars 1716 hindret soldater Karl XII og hans menn i å komme seg videre mot hovedstaden fra denne skansen. Soldatene i Skiedsmoe Dragon Compagnie af 1757 hørte hjemme i disse traktene. Gjennom deler av 1700-tallet var det Oldtidsveien de brukte inn til Christiania, og i 1791 ble det bestemt at Lahaug gård skulle være sjefsgård for kompanisjefen ved Skiedsmoe Dragon Compagnie. De sloss riktignok aldri mot svenskekongen. Derimot var de med på forsvaret av Holstein, det nåværende tyske Schleswig- Holstein, fra 1758 til Holstein lå da S i d e 8 2 under Danmark-Norge. Fra Norge ble det sendt flere tusen hester og dragoner ryttersoldater for å forsvare landområdet mot angrep fra Russland. Mange hundre av disse dragonene kom fra Romerike. Kompaniet teller i dag 15 dragoner, vanlige folk som slik ønsker å levendegjøre en del av vår historie. Når de stiller til hest, med våpen og tidsriktige uniformer skaper de interesse for noe som ellers er blitt dekket av glemselens slør. Oldtidsveien var opprinnelig en sti, men utover på 1600-tallet ble den gradvis utbedret. Den fikk seinere navnet Den Trondhjemske kongevei og var fram til 1770-årene en av de viktigste veiene mellom Oslo og Romerike. Et skilt ved Oldtidsveien på Oslosiden peker mot «Gamle Trondheimsvei anlagt », veien som gikk fra Grorud via Bonkal og over åsen fra Skillebekk og til Lahaugmoen. Århundrene har forsøkt å dekke til Oldtidsveien. Men lag og foreninger har gjort og gjør en stor innsats ved å rydde og holde synlig denne delen av vår egen historie. Du kan selv vandre Oldtidsveien den lille timen Når hestehovene klinger mot den steinete stien, og dragonene Espen Ødegård Jensen og Svein Stidahl fra Skiedsmoe Dragon Compagnie marsjerer i sine røde og hvite uniformer, er det nesten som å skru klokka 250 år tilbake i tid.

12 På kanotur Med kano gjennom Romerike I dette kapitlet tar vi deg med på noen av de padleturene regionen kan by på fra elvene på Romerikssletta til skogsvannene i Østmarka naturreservat og i Aurskog- Hølands dype skoger. En liten tur over svenskegrensa er det også blitt plass til. Romerike har mange fine sjøer, vassdrag og elver som gir gode muligheter for kanopadling. Fra Nordre Mangen til Sverige Sootkanalen er et vanlig brukt navn på denne padleruta, siden vassdraget den går på tidligere var en viktig del av tømmerfløtingssystemet med samme navn. Selv om det ligger noen få hus og veier langs vannene, er dette en skikkelig villmarkstur. Vannet kan drikkes langs hele ruta som går fra Nes, via Eidskog i Hedmark til Tannsjöen i Sverige. Vi starter i Bjørknessjøen i Nes og padler videre ned til Mangensjøen i Aurskog- Høland. Dette er to vakre skogssjøer, som har viker, øyer og nes nok for en opplevelsesrik helgetur. Fra Mangensjøen er det noen hundre meters kanobæring ned til neste vann. Deretter går det slag i slag med padling på mindre skogssjøer og forholdsvis korte bæringer innimellom. Til slutt er vi nede på Skjervangen, et stykke inne i Hedmark fylke. Ved den sørvestre delen av vannet ligger en fint restaurert del av Sootkanalen, som du kan Til venstre: Fra Mosjøen i Enebakk. Til høyre: 17. mai feires med en padletur i snøvær. Røirivann i Losbyvassdraget. S i d e 8 9

13 Lysdammen og Gjermåa Badeliv, fiske og industrihistorie Ved foten av Romeriksåsene ligger Lysdammen som en skinnende perle i granskogen. Ei trebru fører over dammen, like ovenfor den oppmurte demningen. Om sommeren løper frydefulle barn ut i det svale skogsvannet. Badegjestene tenker nok mer på solfaktor og kaldt drikke enn på at de nyter sommeren ved et viktig industrielt kulturminne. Lysdammen er et godt synlig spor etter utnyttelsen av vannkraft i bygda. Navnet har dammen fått fordi den ga kraft til Gjerdrums første elektrisitetsverk, som i 1913 ga innbyggerne... lys. Gjermå Everk ble etablert et par år tidligere, først med en kraftstasjon ved Kvennstufossen ved Åmot i vestbygda. Lysdammen er demningen for den andre kraftstasjonen, Horka. Disse to stasjonene ble nedlagt i Den gamle turbinen fra Horka kraftstasjon står nå utenfor tusenårsstedet i Gjerdrum, kulturhuset på Ask. Når badeplassen skal renses for slam og søppel, åpnes slusene. Slik blir den breddfulle Lysdammen til elva Gjermåa, noe som gjør rensejobben relativt enkel. Midt på tallet gikk kommunen inn og oppgraderte dammen til badeplass. Demningen var da tydelig merket av tidens tann og ble restaurert. I dag er Lysdammen svært populær og området for øvrig spesielt godt tilrettelagt for funksjonshemmede, med en bred asfaltert sti fra parkeringsplassen. Skogstur i historien På en solvarm dag er det fristende å være fornøyd med slaraffenlivet ved Lysdammen. Ønsker du naturopplevelser utover badeliv og soling, er det mye å finne langs Gjermåa. Du kan følge stien fra vestenden av Lysdammen. Alternativt kan du kjøre bil eller sykle på skogsveien forbi Lysdammen og Harasletta til bommen og parkeringsplassen på Kogstadvangen, drøye tre kilometer inn i S i d e 9 6 marka. Sykler du, kan du fortsette langs veien nesten helt fram til skogsvannet Gjerigjermenningen, på grensa mellom Nittedal og Nannestad. Den siste lille biten går på stier og trebruer fram til vannet og kulturminnet Steinkistedammen. I alt var det fire demninger her. De ble bygd ved utløpet av skogsvannet for å regulere avrenningen til Myrgruvefossen, som ga kraft til å pumpe vann ut av Dalsgruva på Gruvebakken. Antagelig hadde det allerede vært reguleringer i lang tid for å utnytte fossene lenger nede i bygda til å drive møller og sagbruk. Gjerdrum jeger- og fiskerforening har restaurert anlegget, som består av to tømrede steinkistedammer og to jordfyllingsdammer. Dette har hevet vannspeilet i Gjerigjermenningen med tre meter og gitt gode forhold for ørret og abbor. Ute på odden er det ypperlig å slå opp telt, og forholdene er fine for både fiske og bading. Ved Steinkistedammen har foreningen også anlagt en rasteplass med bord, benker og to gapahuker. Hele vassdraget fra Gjerigjermenningen via Lysdammen til Leira har fra gammelt av vært utnyttet til forskjellig industriell virksomhet. Spor etter et av dem får du se om Til venstre: Stien går på klopp over Myrgruvefossen. Til høyre: Fluefiske i Gjermåa.

14 På tur i historien Bygdetun og museer Bygdetunene på Romerike er i stadig større grad blitt steder hvor folk møtes. Noe av årsaken kan være at de fleste av disse tunene har stor aktivitetet gjennom hele sesongen. De er arenaer for markedsdager med innlagt øksekasting, presentasjon av gamle håndverksteknikker og hestekjøring. Noen bygdetun har også fyr i bakerovnen og kan by på velduftende bakst lagd på gamlemåten. Pulsen slår gjerne litt saktere etter et besøk på et bygdetun. Bli med på tur, så vil du skjønne hvorfor. Bygdetunet er nærmest blitt som kirkebakken var i tidligere tider. Her møtes familier, venner og bekjente og utveksler siste nytt. Samtidig er de nær sin egen lokalhistorie. Det kan føles både trygt og godt. Flere bygdetun på Romerike består av gamle bygninger hentet fra ulike steder i den enkelte kommunen. På Aurskog-Høland bygdetun står blant annet ei husmannsstue fra tidlig 1700-tallet, og kommunens første skole, fra Eidsvoll bygdetun er Romerikes største med hele 70 mål og 26 gamle bygninger. I tillegg har bygdetunene ulike utstillinger med blant annet redskaper som viser landbrukskulturen i eldre tider. Dessuten er de grønne, idylliske lunger noen ganger bare et steinkast fra rundkjøringer og lyskryss, og likevel fjernt fra den høye hverdagspulsen. Over mennesker besøker bygdetunet i Aurskog-Høland i løpet av sesongen. Like mange gjør det i Eidsvoll. Det er fordi det rett og slett er trivelig å legge turen til et bygdetun. Ikke bare på grunn av gamle bygninger og landbruksredskaper, men fordi de fleste bygdetunene har et rikt tilbud. På Skårer gård i Lørenskog spenner programmet fra internasjonal markedsdag via andakter til konserter og dansekvelder. På Huseby gård på Skedsmokorset kan det være god gammeldags martnan, med fyr på grillen og salgsboder med husflidsprodukter. På Romerike har vi også museer som viser utstillinger av både biler og fly. Og på S i d e Akershus fylkesmuseum er det en rekke publikumstilbud med studiebibliotek og en samling av eldre og nyere fotografier fra hele fylket Når du besøker et museum eller bygdetun, er det nærmest som om du får med deg denne beskjeden på vei inn: Trivelige opplevelser i vente. Hold sakte fart. Lørenskog bygdemuseum Fra gårdstun til vasshjul Trekkspilltoner triller over danseplattingen. Jazzjam lyder fra stabburet. Breddfulle dufter fra tyrkisk takkebakst og nystekte fiskekaker siver over tunet på Skårer gård, kjernen i Til venstre og under: Skårer gård.

15 Med nebb og klør Rovfugler p Romerike De store skogsområdene i øst, med vidstrakte myrer og et mylder av vann og tjern, er et paradis for den som søker urørt natur. Her finnes villmarksarter som ulv og mår, kongeørn og hønsehauk alle svært fristende bytter for en naturfotograf. Derfor har jeg da også brukt mye tid i disse traktene. Det begynte med en enkel kamuflasje i villmarka mellom Nes og Aurskog-Høland og utviklet seg til å bli et av de mest omfattende fotoprosjektene jeg har vært med på. Vi lette lenge før vi fant et passende sted å sette opp kamuflasjehytta. Valget falt på ei fin lita myr hvor gamle krokfuruer speilet seg i et nøkkerosetjern. Der la vi ut innmat for å lokke til oss ravn og kråke og meiseboller og solsikkefrø til småfugler og nøtteskriker. Det gikk som det skulle, og i løpet av noen vintermåneder var bildene i boks. Vi hadde ikke tenkt å holde på mer enn en vinter eller to, men på slutten av den første sesongen skjedde det noe... Det var kollega Henrik Øyen som fikk den Til venstre: Kongeørn. Til høyre: Hønsehauk. S i d e 1 3 5

16 store opplevelsen. Han var opptatt med å fotografere nøtteskriker da noe stort plutselig fylte søkeren. I befippelsen fikk han bare tatt ett eneste bilde før tunge vingeslag forsvant over myra. Det hadde gått så fort at han ikke helt fikk med seg hva som egentlig skjedde. Den framkalte filmen ga svaret; en stor kongeørn satt i furua! Dermed var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen om å fortsette enda en sesong. Gjennom de ti neste vintrene hadde vi kongeørnen som en fast og særdeles velkommen gjest. På det meste besøkte hele tre forskjellige kongeørner fôringsplassen. Men ikke nok med det; her fikk vi se både hønsehauk og musvåk i tillegg til ravn, kråke, nøtteskrike, hakkespetter og alskens småfugler. I alt mer enn 20 arter! Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å fotografere rovfugler uten åte og kamuflasje. Enkelte har sett på rovfuglene som konkurrenter siden de kan ta såkalt «jaktbart vilt», og de har derfor vært utsatt for hardt jaktpress. Resultatet er at de flykter så snart de ser et menneske. Siden fuglene har eksepsjonelt bra syn og hørsel, er det som regel helt nytteløst å snike seg innpå dem. Det er både tidkrevende og slitsomt å drive en slik fôringsplass. I løpet av den andre vinteren hadde vi opptil 20 overnattinger Til venstre og over: Kongeørn. hver. For ikke å skremme fuglene gikk vi ikke opp til hytta før det var blitt mørkt og forlot ikke stedet før det var blitt mørkt igjen neste dag. Etter en drøy times kjøretur var det å bakse på seg den blytunge sekken og legge ut i mørke skogen. Med mat, fotoutstyr, stativer, sovepose og ikke minst 20 kilo innmat på ryggen var det strevsomt å komme seg opp til fôringsplassen. Her var ingen oppkjørte løyper, og selv under gode forhold tok turen opp mot en time. Vi var tre stykker som delte på arbeidet; ellers hadde det nok aldri gått. Kongeørn Jeg kommer aldri til å glemme første gangen jeg så en kongeørn på nært hold. Det skjedde på en av årets første turer. Gjennom en lang dag i kamuflasjehytta hadde jeg ikke sett annet enn noen kjøttmeiser og en småviltjeger på andre siden av myra. Det var i ferd med å mørkne, og jeg begynte å tro dette skulle bli enda en i den lange rekken av bomturer. Jeg var dypt nede i dagens femtende kopp kaffe da jeg ble avbrutt av høylytte skrik fra skogen rundt myra; en rovfugls umiskjennelig langtrukne «hiiia, hiiia». Så ble det stille en stund før et kraftig vingesus endte opp rett utenfor hytta. Jeg satte fra meg kaffekoppen forsiktig, forsiktig vred meg sakte rundt og kikket inn i kameraet og så rett inn i en kongeørns intense blikk! Den satt fem-seks meter fra meg, men teleobjektivet ga en illusjon av at det bare var på en armlengdes avstand. Jeg S i d e følte meg nærmest som hypnotisert, fanget i kongeørnens dype gulbrune blikk. Torde knapt nok puste og langt mindre bevege meg. Den store fuglen satt og kikket vaktsomt rundt seg. Etter noen minutter falt den til ro og begynte å spise. I nesten en time satt den der, før den plutselig bakset seg på vingene. Den hadde tungt for å lette, forspist som den var. Et par runder over myra måtte til før den fikk luft under vingene. Det siste jeg så, var en svart prikk som forsvant inn i den kveldsrøde vesthimmelen. Gjennom årene har jeg sett kongeørn mange ganger. Likevel er det ikke lett å få gode bilder selv på en åteplass. På det meste hadde jeg to-tre ukentlige overnattinger i kamuflasjehytta de aller fleste av dem var mislykket. Ørnen kan spise opptil 1,5 kilo i løpet av et måltid, og da trenger den ikke spise igjen før om tre-fire dager. I mellomtiden sitter den gjerne i et høyt tre og lar dagene og timene gå. Jeg har hundrevis av bilder hvor ørnen sitter på en stivfrossen klump med innmat, men det var ikke slike bilder jeg var ute etter. Jeg ville ha den sittende i ei fin krokfuru eller i glideflukt over myra. Gjennom alle disse årene har jeg kanskje hatt ti-tolv sjanser. Det er vanskelig, men heldigvis ikke umulig. Til slutt hadde jeg fått noen av de bildene jeg ville ha i tillegg til store naturopplevelser. Jeg har sett kongeørnen sitte i timevis i ei svær gran på andre sida av myra håpløst utenfor fotohold. Sett den krangle

17 Med Skibladner på Mjøsa Verdens eldste ruteg ende hjuldamper Fylt av ro og hjemlengsel seilte Bjørnstjerne Bjørnson med Skibladner gjennom det milde mjøslandskapet. Fylt av uro og forventning seilte mange utvandrere med skipet gjennom det milde mjøslandskapet. I dag er det turistene som seiler med Skibladner, oppover Vorma, ut på Mjøsa, og gjennom det milde mjøslandskapet var et jubileumsår for Skibladner, verdens eldste rutegående hjuldamper reisende kunne denne sommeren være med og feire at det stolte skipet runder 150 år. Ikke verst for et internasjonalt kulturklenodium som to ganger har ligget på Mjøsas bunn og som flere ganger er blitt foreslått hugget opp til spiker. Sjøfartsmuseum Skipsklokka klinger idet Skibladner glir fra brygga i Eidsvoll. Dampfløyta tuter, og skovlhjulene skyver båten framover. En dusj av vanndamp blåser over sommerkledte turister på soldekket. Postflagget akter vaier forsiktig i den svale brisen idet kapteinen legger skipet ut i Vorma med kurs nordover. Her ligger landskapet tett på, i elva skjuler det seg sandbanker, strømmen er stri, og kapteinen må være ekstra aktpågivende, helt til Norges største innsjø åpner favnen og byr på naturskjønne omgivelser. På vei under de tre Minnesund-bruene tuter dampfløyta igjen, slik den alltid gjør når båten passerer ei bru. Skibladner seiler forbi Mjøssamlingene, Norges eneste innenlands sjøfartsmuseum. Fra gammel tid har Vorma og Mjøsa vært viktige transportårer, og Minnesund var et travelt trafikknutepunkt med fergested, dampskipsanløp, slipp og mekanisk verksted. Særlig i tidsrommet 1850 til 1950 var trafikken omfattende. Museet ligger idyllisk til, nær flere rasteplasser og ei badestrand. S i d e En dusj av vanndamp blåser igjen over soldekket hvor passasjerene sitter langs relingen med brede smil, skum i glassene og med forventning om laks og jordbær. Her, ved Minne i Eidsvoll, startet eventyret om Mjøsas hvite stolthet den 2. august Flaggskipet sjøsettes I mange hundre år var 12 mil lange Mjøsa selve hovedveien gjennom Opplandene, trafikkert av båter om sommeren og av hest og slede på vinterisen. Siden landeveiene var dårlige, ble Mjøsa en mye brukt rute for reisende mellom Trondhjem og Christiania og for dem som skulle til Bergen via Gjøvik og Valdres. I 1827 klang skipsklokka for de første norske dampbåtene. Den første på Mjøsa, Jernbarden, hadde sin jomfrutur i Men det varte ikke lenge før den fikk følge av flere. Snart var det en livlig trafikk på innsjøen, med store seiljekter som transporterte varer, og dampskip som gikk på kryss og tvers mellom Eidsvoll og mjøsbygdene. I 1854 ble jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet. Landets første jernbanestrekning ble til å begynne med drevet av et engelsk selskap. For å få kontroll over Til høyre: Stolt, hvit og vakker. Skibladner er verdens eldste rutegående hjuldamper. Til venstre: Kanonene brukes fortsatt når det skal salutteres.

18 Øverst: På en solfylt sommerdag er det populært å sitte på Skibladners soldekk. Like populært er det å bli servert noe leskende mens det milde mjøslandskapet glir forbi og sola varmer i nakken. Over: Menyen på Skibladner har flere retter, men de aller fleste ønsker den tradisjonelle menyen med laks med sandefjordsmør og jordbær. Stemningen er alltid høy og god når det dekkes til på akterdekket. Til drikke serveres Skibladners egen hvitvin, som riktignok er innkjøpt vin påklistret egne etiketter. trafikken både til lands og til vanns overtok de i 1851 dampskipene Jernbarden og Dronningen. At utlendinger eide de to skipene, mjøsbygdenes stolthet, svei nok i den nasjonalsinnede samtiden. At takstene samtidig gikk kraftig opp, gjorde nok ikke saken bedre. Oplandske Dampskibsselskap A/S ble etablert for å ta opp konkurransen med de engelskeide båtene. Selskapets første skip, Færdesmanden, ble sjøsatt i juli Like etter, den 2. august, var det klart for sjøsetting av det som skulle bli selskapets flaggskip, Skibladner. Gjennom årene har skipet gjennomgått flere endringer. Da Skibladner ble sjøsatt, hadde det mørkegrønt skrog og rosa overbygning. Mot slutten av 1800-tallet ble skipet forlenget. Utover på 1900-tallet fikk deler av akterenden og fordekket overbygg for å gi mer inneplass, og skroget ble malt hvitt. I dag er det dieselmotorer som leverer elektrisk kraft til bysse, lys og fyringsaggregater. Dampmaskinen har to kjeler og utvikler drøye 600 hk. Det gir båten en fart på ca.12 knop, om lag 22 km/t. I sesongen går skipet i rute mellom blant annet Eidsvoll, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Det er også mulig å chartre båten til bryllup, jubileer og andre hyggelige anledninger utenom rutetidene. Velger du å legge bak deg de 12 milene mellom Eidsvoll og Lillehammer på Mjøsa, tar det rundt seks timer. I dag er det ingen som tar Skibladner for å komme fram. Målet med turen er å være underveis. Høyt og dypt Så seiler vi på Mjøsa. Om styrbord hviler grønnkledde åser. Om babord troner snart Skreikampen 698 meter over havet og 575 meter over Mjøsa. Fjelltoppen, som ligger nord i Feiring i Eidsvoll kommune, skaper kontrast og spenning i det ellers så duvende milde romerikslandskapet. Sett nordfra kan fjellet minne om innseilingen til Vestlandets kyster. Romerike kan ikke oppleves mer dramatisk og vilt enn her hvor fjellsidene stuper bratt ned i mørkt vann. Utenfor Skreikampen er også Mjøsa på sitt dypeste med 449 meter. Gjennomsnittsdybden er på hele 153 meter. Innsjøen kan friste med hele 20 fiskearter. Men det fiskeslaget som først og fremst forbindes med Skibladner, kommer ikke fra Mjøsa i det hele tatt. Menyen om bord kan skilte med flere retter, men toppen av kransekaka er likevel laks. Laks og jordbær. En fritidsbåt tuter tre ganger idet den passerer. Kapteinen svarer med dampfløyta slik seg hør og bør når noen hilser skipet. Skibladner kan også bruke sterkere krutt når hun skal gi lyd fra seg. Fortsatt skinner det i fire små messingkanoner i baugen. De ble tidligere brukt til å varsle at skipet var underveis, noe som var nødvendig om natta og i vær med dårlig sikt. Men kanonene ble også brukt til saluttering. Hang det flagg oppe på en gård som tegn på bryllup eller annen festlighet, ble kanonene avfyrt. En uskreven lov tilsa at da måtte det kvitteres fra land, selv om det neppe ble gjort med kanoner. Storkarer som ville markere pondus, kunne kjøpe seg skudd oppover Mjøsa, og da smalt det gjerne i ett. Fortsatt blir han husket, hedmarkingen som kom bredbent om bord: «Nå har je vøri i by n og sælt tømmer og tent pæing. Nå ska vi ha sjampanje og skøtt hele vægen.» Framover mot 1900-tallet tøffet toget seg stadig lenger nordover, veiene ble bedre, og Skibladner fikk store vanskeligheter med å hevde seg i konkurransen. I mange år blinket røde tall fra regnskapsboka, og motvinden har til tider nesten vært kraftigere enn hva skovlhjulene har klart å hamle opp med. To ganger har båten sunket mens den lå i vinteropplag på Minne, og i til sammen elleve år har den vært ute av drift som følge av restaurering eller krig. Følelsene for Skibladner blant mjøsbefolkningen har likevel i alle år vært sterk. Derfor har redningsmannskapet alltid klart å få skipet trygt i havn, en manøver som i dag først og fremst blir ivaretatt av Skibladners Venner. Helt konge Mange prominente gjester har gått om bord. En av dem var kong Olav V, som seilte med Skibladner under 120-årsjubileet en sommerdag i Skibladnerentusiast og daværende styremedlem Yngvar Holm forteller i jubileumsboka «Den langsomme reises kunst D/S Skibladner gjennom 150 år» om den spesielle dagen. «Vi sto på brygga i Eidsvoll og børstet imaginært støv av svartdressene. (...) Så kom limousinen, rød løper var lagt ut, bilen stoppet, og ut kom adjutanten og de andre. Men hvor var kong Olav? Han var sistemann ut fra førersetet: «Det er en så fin dag at jeg kjører selv», sa kong Olav etterfulgt av sin karakteristiske latter.» Vertskapet hadde forberedt seg på å informere kongen om både båt og landskap underveis, men det viste seg å være helt unødvendig. Ikledd seilersko og seilerlue informerte han både om Skibladners historie og om gårdene de passerte. Som om han var kapteinen selv. Og det var han jo på en måte. Men ikke alle har reist med Skibladner i festlig sammenheng. I løpet av perioden 1825 til 1930 utvandret om lag nordmenn til Amerika. Mange av dem kom fra Mjøsbygdene, og Skibladner var bare den første etappen på en lang reise. Skibladner har sitt navn fra norrøn mytologi. Skidbladnir var fruktbarhetsgudinnen Frøys kostelige skip, som kunne seile på både land og sjø, og som alltid hadde medvind. Det kunne også foldes sammen og legges i lomma. Bjørnstjerne Bjørnson ( ) var flittig gjest om bord. Han seilte med skipet fra Lillehammer til Eidsvoll på sine reiser mellom Aulestad og hovedstaden. Noen ganger var hele familien med. Jubileumsboka refererer en av turene, signert sønnen Bjørn Bjørnson: «Mjøsa var et solspeil, som lå festet i en mørkegrønn ramme. Dampskibet drog striper i det. Himmelens blå var lettere og hvitere enn i Syden. (...) Så kom det igjen en stor lysning. Det var Lillehammer. Vi så langt borte en knaus. Mørkeblå med sommerlys bak. «Oppunder den ligger gården din, Bjørnson», sa en bonde. Far var så beveget at han ikke kunne svare. Han hadde tårer i øinene...». Det må ha vært slik den gang Bjørnstjerne Bjørnson reiste med Skibladner som det er denne dagen da kapteinen setter kursen mot Skibladnerbrygga på Lillehammer. Dampfløyta tuter idet 150-årsjubilanten glir inn til brygga, mange timer etter avgang fra Eidsvoll. En dusj av vanndamp blåser over soldekket, og postflagget akter vaier forsiktig i den svale sommerbrisen. Skibladners kokte laks med Sandefjordsmør 4 personer ca. 1 kg laks 1 l vann 2 ss salt Skrap av skjellene, skyll lakseskivene i kaldt vann. Kok opp vann og ha i salt. Legg i lakseskivene, gi et raskt oppkok og la stå og trekke på svakeste varme i ca. 10 minutter. Fisken er ferdigkokt når kjøttet løsner fra ryggbeinet. Undersøk forsiktig med en gaffel. Serveres med kokte poteter, sitronskiver, agurksalat og sandefjordsmør. Drikke: Hvitvin med god fylde og en viss smakskraft passer bra til laks, gjerne viner av Chardonnay-druen, f.eks. fra California eller Australia. Sandefjordsmør 200 g smør, gjerne usaltet 2 dl fløte 1 liten bunt persille salt og hvit pepper Smelt smøret, men ikke la det koke. Rør i fløten og bland i finhakket persille. Smak til med salt og pepper. Tips: Halvparten av fløten kan gjerne erstattes med hvitvin eller fiskekraft. Crème fraîche i stedet for fløte gir en noe skarpere smak. S i d e S i d e 1 4 9

19 Eidsvoll Verk Hvor Norge ble en selvstendig nasjon «Enig og tro til Dovre faller!» Slik lød det i Rikssalen den 20. mai 1814, da riksforsamlingen ble oppløst. De berømte ordene var et forsonende punktum etter mange uker med harde diskusjoner, så harde at mange av eidsvollsmennene nær på ble uvenner. Likevel hadde de 112 representantene klart å samle seg om en grunnlov for Norge, signert og datert 17. mai Utenfor Eidsvollsbygningen marsjerte norske soldater fra Søndenfieldske Infanteriregiment Onsøske Compagni. Svenskene var lite begeistret for enigheten og troskapen og raslet med sablene. Samme sommer gikk de til krig mot Norge og tvang landet inn i union. På vår «andre grunnlovsdag», den 4. november 1814, ble en revidert grunnlov vedtatt av det norske Storting, og svenske kong Karl 13. valgt til norsk konge. Unionen førte til at vi fikk felles utenrikspolitikk med Sverige, men Norge beholdt indre selvstyre. Det aller meste som eidsvollsmennene vedtok, ble dermed beholdt. Nettopp derfor vil Eidsvoll Verk og Eidsvollsbygningen for alltid bli sett på som stedet der den moderne norske staten ble grunnlagt. Reise i tid Museumsanlegget Eidsvoll 1814 ligger ved Andelva på Eidsvoll Verk. I tillegg til Eidsvollsbygningen omfatter anlegget også Wergelands Hus. Der er det kafé og publikumssenter med en interaktiv utstilling om Grunnloven og demokratiet. I samme område ligger museet Stallgården, med en stor privat vognsamling, og Galleri Festiviteten, begge eid av Mathiesen Eidsvold Værk. Norgeshistorien er levende på Eidsvoll Verk, og den oppleves som nær i tid. Den mest fascinerende opplevelsen er å ta en guidet tur i Carsten Ankers privatbolig, Eidsvollsbygningen. En tur som blir avsluttet i andre etasje, i Rikssalen. Her satt de 112 S i d e folkevalgte representantene på harde trebenker i seks uker og forfattet Norges grunnlov. Under turen gjennom historien og bygningen vil du møte en av personene som bodde her i Det kan være herr eller fru Anker, tjenestejenta Pernille eller selveste prins Christian Frederik. Om sommeren blir det også arrangert «Hatteomvisning», hvor publikum får utdelt tidsriktige hatter og klær før turen starter. Grupper kan i tillegg forhåndsbestille «Riksforsamlingen», en nærmest interaktiv guiding i historien. Deltakerne får utdelt rollekort og tar plass i Rikssalen, hvor de spiller med. Vannkraften fra Andelva var grunnlaget for den store industrivirksomheten på Eidsvoll Verk, som begynte allerede på tallet. I et par hundre år sydet området av virksomheter som blant annet jernverk, glassverk, teglverk, sagbruk og kraftverk. Carsten Anker ( ), opprinnelig fra Halden, bodde i København da han så mulighetene for å bli med på industrieventyret i Eidsvoll. I 1794 kjøpte han Eidsvoll Verk, som da besto av jernverk og store skogområder med flere sagbruk. Få år seinere startet han arbeidet med å utbedre den gamle verkseierboligen fra I løpet av fire år, fra 1798 til 1802 ble den ombygd til en staselig og moderne privatbolig, inspirert av fransk og dansk arkitektur. I Carsten Ankers staselige privatbolig ble Grunnloven utformet våren 1814.

20 Hærfangkjerka Langt inne p storskogen Langt inne i de store skogene øst for Øyeren finner du en av Romerikes aller største naturattraksjoner; Hærfangkjerka. Høyt over Slorene, myrområdet som skiller Sørum fra Aurskog-Høland, ligger den 334 meter høye åsen Hærfangen. I den bratte fjellskråningen har det en gang gått et stort skred. Enorme steinblokker har rast ut fra den stupbratte fjellsiden og med bulder og brak tumlet nedover mot myra før de til slutt slo seg til ro i ei flere hundre meter bred og mer enn 60 meter høy rasmark. Midt i ura troner selve kirkespiret, en meter høy steinblokk, bred og rund nede ved foten, men smalnende og sylskarp oppover mot spissen. Den som vil preke i denne kjerka, må være forberedt på en luftig klatretur; på nedsiden er det 40 meters fritt fall ned til bunnen av ura. Til gjengjeld kan han ikke klage over menigheten; tusener av gran- og furutrær som bølger innover sjumilsskogen. Det er vondt å komme seg opp til selve kjerka. Her må du krongle deg fram blant store steinblokker og tett skog. Steinene er dekket av et tjukt lag mose som ikke bare er glatt å gå på, men som iblant skjuler bunnløse sprekker i ura. Flere mulige ruter ender blindt, men går du feil, er det bare å klatre ned igjen og begynne på nytt. På kirkebakken et litt flatere område mellom spiret og den stupbratte fjellveggen står noen urgamle furuer som du kan lene ryggen mot, mens du beundrer Hærfangkjerka i sylskarp silhuett mot storskogen på den andre siden av dalen. Sitter du lenge nok, og stille nok, blir du kanskje belønnet med synet av den rette presten i Hærfangkjerka; musvåken som iblant bruker spiret som hvile- og utsiktsplass. Men her er mer å se: Som i alle gamle bygninger er det også i Hærfangkjerka skjulte rom og hemmelige ganger. Inniblant de store steinblokkene har det dannet seg hulrom og trange passasjer. Med litt forsiktighet lar det seg godt gjøre å krype ned i dem. Noen S i d e ender i store rom som har en takhøyde på flere meter, andre i svarte fjellveggen. Er du riktig heldig, finner du en helt spesiell gang som munner ut i Blaker flere kilometer unna! Så sier i hvert fall sagnet, som også kan fortelle om folk som har begitt seg inn og aldri siden er blitt sett... Som med mange andre gamle sagn er det noe sant også i dette. Den største hula, 20 meter lang og opptil fem meter under taket, munner faktisk ut høyere oppe i fjellsiden. Nå er ikke dette snakk om noen egentlig berghule, men ved en tilfeldighet har steinblokkene lagt seg slik til at det er mulig å krype over og under og til slutt komme fram ovenfor raset. Det er litt trangt i utgangen ikke noe for folk med anlegg for klaustrofobi. Hele tiden drypper det fra taket, og er du ikke stø på foten, er det lett å skli på de sleipe steinene. Klatringa er likevel ikke spesielt vanskelig for den som tåler å bli litt våt og møkkete. Direkte farlig er det heller ikke steinene som har ligget der i århundrer, blir nok liggende en stund til. Fra huleåpningen går det et svakt fâr oppover og mot venstre. Følger du det, kommer du ut på selve galleriet i Hærfangkjerka. Der, ytterst på stupet, kan du sitte som godseieren i kjerka og ha en fantastisk utsikt over kjerkespiret, Slorene og den skogkledde nordre Ringkollen. Vil du ta en søndagstur til Hærfangkjerka, er det lettest å kjøre riksvei 169 sørover mot Løken. Ved Skjatvet kjører du til venstre og

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Den første vertinna på Estenstadhytta

Den første vertinna på Estenstadhytta Den første vertinna på Estenstadhytta Ekteparet Støre ble overtalt av John Stendahl til å prøve ei helg som vertskap, men det ble først åtte år (til 1968), og etter det en ny periode på fem år fra 1970

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge

Fiske hos Statskog. våre fisketips i Sør-Norge Fiske hos Statskog våre fisketips i Sør-Norge FISKE I STATSKOG Innlandsfiske på statens grunn (utenom statsallmenningene i Sør-Norge) er samlet på ett fiskekort, Statskogs Norgeskort. Med dette kortet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Hamar. på opplevelsestur langs Mjøsa

Hamar. på opplevelsestur langs Mjøsa Hamar på opplevelsestur langs Mjøsa «Samma å je er hen bære je ser Mjøsa» Strandpromenaden er en tilrettelagt tursti langs Mjøsa få minutter fra Hamar sentrum. Du kan ta deg fram til fots eller på sykkel.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen Setten HYTTEPARK ved Kvetangen Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk Velkommen til Setskog og Setten Hyttepark! Vilt, vakkert og herlig! Setten Hyttepark er et nytt hytteområde ved innsjøen Setten på

Detaljer

KØBENHAVN-OSLO. En mann på to hjul, den 9.9.09

KØBENHAVN-OSLO. En mann på to hjul, den 9.9.09 KØBENHAVN-OSLO En mann på to hjul, den 9.9.09 Trase: Køben.-Helsingør-Helsingborg- Gøteborg-Kungelv-Lilla Edet-Dals Ed- Nøssemark-grensen-Aremark-Ørje- Hemnes-Fetsund-Korsvoll. Distanse: 70.2 mil Løypa:

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ditt eget eventyr... Fjelleventyret Dette er sagaen om fjelleventyret fra virkeligheten. Et fjelleventyr du selv kan være hovedpersonen i. Og glem for all del ikke å invitere sansene dine på en eventyrlig

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur.

5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. 5 på 5 til Polen. Eller hvordan overleve med 2 gamle, ukurante sykler og 3 barn på tur. Innledning I år skulle feieturen gå rundt i Polen, med en planlagt stopp i Krakow. Dette var åstedet for FIM Rally

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

GOD SOMMER! MEDLEMS INFO. Vertskapskurs vel gjennomført. Visningstur i mai. Nye medlemmer. side 3. Side 2. Side 4 og 5. Årgang 14, nummer 3

GOD SOMMER! MEDLEMS INFO. Vertskapskurs vel gjennomført. Visningstur i mai. Nye medlemmer. side 3. Side 2. Side 4 og 5. Årgang 14, nummer 3 MEDLEMS INFO Årgang 14, nummer 3 Gjøvik, juni 2013 Vertskapskurs vel gjennomført Side 2 Visningstur i mai side 3 Nye medlemmer Side 4 og 5 GOD SOMMER! G J Ø V I K R E G I O N E N T U R I S T K O N T O

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

GRILLING HOS SILA OG ERIK 15. AUGUST 2010. Kjell står klar med trillebåra for å frakte alt utstyret ned til fjorden hvor grillen står.

GRILLING HOS SILA OG ERIK 15. AUGUST 2010. Kjell står klar med trillebåra for å frakte alt utstyret ned til fjorden hvor grillen står. GRILLING HOS SILA OG ERIK 15. AUGUST 2010 Silja gjør klar grillristene. Kjell står klar med trillebåra for å frakte alt utstyret ned til fjorden hvor grillen står. Grillen klargjøres. Det er fint nede

Detaljer

Geitestranda-Varden-Ormeleina

Geitestranda-Varden-Ormeleina Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria

Detaljer

no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane

no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane no ser eg atter slike fjell og dalar Blåfjellia hyttegrend ved Rondane Blåtimen over Rondane med Rondeslottet sett fra Blåfjellia hyttegrend. Du har mulighet til å oppleve dette selv... Ved Rondane [A.O.

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

en hyllest til lammet! / oppskrifter

en hyllest til lammet! / oppskrifter 2 En hyllest til lammet! En økologisk kokebok med 102 lammeretter for alle årstider! Rune Kalf-Hansen Foto: Charlotte Gawell Oversatt av Tone Bøstrand 3 Min lammekokebok Jeg har skrevet til min far i København

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET Utvalgte tur- og sykkelstier i Østfold «De Utvalgte» er en samling av spesielt gode turstier i Østfold, tilrettelagt for rekreasjon både til fots og på sykkel.

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer