Mikrobene slår tilbake

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobene slår tilbake"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. FEBRUAR MARS 2013 Mikrobene slår tilbake og medisinene biter ikke på dem Linjeforeningsbråk ved NKF Vil innføre utskriftskvoter Ønsker å slå ned på piratene 42 26

2 2 INNHOLD Overflodskloten Rikdom er ofte lasta, men sjeldan kasta, meinte Ivar Aasen. Kunne du levt eit liv utan moderne komfort? Problemstillinga er høgaktuell i desse tider. Me har eit luksusproblem, nemleg det at me forbrukar for mykje av alt. Sjeldne jordmineral og antibiotika er gode døme. Nyleg vart det kjent at det har kome ein variant av tuberkulose som medisinane ikkje bit på. I denne utgåva skriv me difor om korleis antibiotika fører til resistente bakteriar, slik at bagatellmessige infeksjonar kan bli livsfårlege, slik dei var på 1800-talet. Det er kanskje lett nok å gje skulda på andre. All fråtsing i piller og gadgets bleknar når ein samanliknar seg med USA eller industrien i Kina. Naboen fyrer skitnare enn me gjer. Det blir på mange måtar som å koma tilbake til barnehagen. Men om andre ikkje gjer noko, er det nett me som sit med eit særleg ansvar for å få ting gjort. Som studentar er me ofte vant til at dei vaksne sit med løyingsforslaget, men her har dei vel synt at dei ikkje veit heilt kva dei held på med. Det er på mange måtar studentane som må redde morgondagen, anten me vil eller ikkje. Studentane i Burma er eit godt døme på studentar som tek saka i eigne hender. Under Dusken har intervjua den burmesiske demokratiforkjemparen Min Ko Naing, som i lengre tid har sete i fengsel. Styresmaktene skjelv av frykt for kva eit par-tjuge kloke hovud kan få til, og det er difor ikkje lov for studentar å engasjere seg politisk. Me har mykje å lære av slikt mot. Når studentar i andre land tør å sitje i fengsel, kor mykje er me villige til å satse? Det er det ultimate veddemålet: All in, winner takes all. Saman kan me kanskje redde verda. Eller i det minste gå på Samfundsmøte og høyre på nokon som prøver å gjera det. LEDER 16 A modest freedom fighter We interviewed Burmese activist Min Ko Naing 03 Nyhetskommentar: Bachelorgraden 05 Siden sist 06 Toppsak: Sviktende kvalitetssikring v/ntnu 08 Nyhet: Linjeforeningsbråk ved NKF 09 Nyhet: Skred av professorer ut i pensjon 10 Forskning: Vil stoppe overforbruket av utskrifter 12 Forskning: SiT psykososial helse vil nå ut til flere 14 Internasjonalt: Praksis i slummen i India 16 Agenda: Interview with Min Ko Naing 20 Debatt 21 6 på Campus 22 Kronikk 24 Helse og seksualitet 26 Aktualitet: Antibiotikaens bakrus 32 Portrett: Espen Klouman-Høiner 36 Småreportasje: We are family 38 Sidespor: Stilett på glattisen 39 Anslag 40 Kulturkommentar: Helbredet handlinglammelse 41 Kulturprofil: Magnus Børmark 42 Kultur: Piratjakt 43 Kultur: Plikter og rettigheter 43 Kultur: ISFiTere oppfordret til å stemme på Schanke 44 Kultur: Orgel som pensum 46 Kulturtegn: Egenverdi ut døra 49 Anmeldelser 52 Kulturkalenderen 53 Kalendernyhet: Debatt om bistand Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Emil Henry Flakk tlf: GJENGSJEF Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NESTLEDER Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: GRAFISK ANSVARLIG Joakim C. Stoltz tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS ANSVARLIG Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland tlf: JOURNALISTER Weronica Heggvik, Marianne Rotihaug, Vilde Sødem-Karlsen, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Amund Rolfsen, Andrew Mukuria, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Sarai Folkestad Ida Johanne Jønsberg, Marte Ingebrigtsen, Kristian Auran og Silje Vollan. FOTOGRAFER Hans Kristian Ryttersveen, Adrian Nielsen, Øyvor Karevoll, Kristine Kolstad, Eivind Sandodden Kise, Mads Oftedal Schwencke, Tora Alexandersen, Hanna-Emilie Kværner, Bendik Laukeland Knapstad, Mona Melanie Lindseth og Jonathan Holt Thorbjørnsen. ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Kristoffer Wigen, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Kanutte Torsteinsdottir Næss og Ida Lise Letnes GRAFISKE MEDARBEIDERE Sandra Larsson (Nyhet), Ingeborg Fjeldberg (Reportasje) og Alice Gudem (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Synne Marie Sollie, Kristina Kleppestø, Kristin Ødegaard og Kristin Mürer Stemland KORREKTUR Kaia Lovas, Markus Tobiassen, Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, Karoline Aursland, Krista Lien Indrehus og David Bach OMSLAG Kanutte Torsteinsdottir Næss The Devil is in the detail Ludwig Mies van der Rohe f facebook.com/underdusken twitter.com/underdusken l Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Mari Synnøve Gjertsen En grad av kvalitet? Kvalitetsreformen fra 2003 endret gradsstrukturen for høyere utdanning i Norge. En ny rapport fra Nokut viser at bachelorgradsstudentene mener utdanningen har for dårlig kvalitet. Johannes Jakobsen Journalist kommentar I 2003 gikk Kunnskapsdepartementet (KD) med Kristin Clemet i spissen inn for Kvalitetsreformen. Dette var et resultat av Bologna-prosessen som hadde som mål å samkjøre gradsnivåer (bachelor- og mastergrader) og karaktersystem i Europa. Meningen med dette var blant annet å effektivisere utdannelsen. En firårig cand. mag. ble til bachelor og hovedfag ble til master. I forbindelse med reformen ble Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) opprettet. En undersøkelse gjort av SSB viser at blant de studentene som startet på sin bachelorgrad i 2006, var det kun 45 prosent som fullførte på tre år. En ny rapport fra Nokut viser at studentene på bachelorgradsnivå er mer misfornøyde med utdanningstilbudet enn de som studerer på masternivå. Dette kan det være en rekke årsaker til. Professorene som har deltatt i utredningen skylder blant annet på for lave krav til å få studieplass, og at svært mange studenter har en «utilfredstillende innstilling til studiearbeid». Dette er godt poeng, men langt ifra hele sannheten. I andre utgave av Under Dusken i år forteller professor Curtis Hays Whitson ved Institutt for petroleumsteknologi ved NTNU at professorer ansettes på grunnlag av forskningsresultater, og ikke etter undervisningsevner. Sett i lys av dette er Flere studenter ser på bachelorgraden mer som en forberedelse til en mastergrad enn en helhetlig utdanning. det liten tvil om hvor satsningsområdene for utdanningsinstitusjonene ligger. Derfor varierer de pedagogiske evnene blant professorer svært kraftig. Nokut-rapporten knytter denne problemstillingen opp mot dagens politiske krav om at alle faglige ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner skal være forskere. De mener dette fører til et unødvendig press på professorer om å både publisere sitt arbeid og å undervise. Disse kravene fører til lavere kvalitet på begge områdene. Slik systemet er i dag premieres forskningsresultater med finansielle tilskudd. En liknende støtteordning eksisterer også for å belønne utdanningskvalitet. Problemet er at det er lettere å måle hvor mange som har publisert sitt arbeid, enn det er å måle studiekvaliteten ved universiteter og høyskoler. Dette er ugunstig og her må KD i samarbeid med utdanningsinstitusjonene revurdere om dagens system er det beste. Næringslivet har vært kritiske til bachelorgraden, og svært mange nyutdannede med kun bachelorgrad sliter med å finne seg relevant arbeid. Dette er illevarslende i et av få land i Europa som fortsatt har behov for mer arbeidskraft. Da er det på tide å spørre seg om utdannelsene er for dårlige og lite relevante, eller om næringslivet stiller for høye krav. Flere studenter ser på bachelorgraden mer som en forberedelse til en mastergrad enn en helhetlig utdanning. Dersom ikke studentene selv mener det er høy nok kvalitet i utdannelsen, kan vi ikke forvente at næringslivet skal ta graden mer seriøst.

4 Studere på Svalbard? Informasjonsmøte om studier på Universitetssenteret på Svalbard Foto: Nils Petter Dale Onsdag 27. februar kl. 16:15 Auditorium R9 - Realfagbygget Nå har vi studentrabatt 50 % rabatt hos tannlegen 50 % Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011

5 5 Siden SIST: Svekket bachelorgrad I en intervjustudie gjort av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) kommer det fram at bachelorgraden mangler helhet, sammenheng og tydelige kvalitetsmål. Undersøkelsen viser at både studenter og faglærere er enige i at det mangler tydelige læringsmål som kan knyttes til arbeidslivet og dets kompetansekrav. For at et program skal være noe mer enn summen av enkeltemner, kreves tydelig faglig ledelse og godt samarbeid mellom alle som bidrar i programmet, sier Nokut-direktør Terje Mørland på Nokut s nettsider. UD FOR 75 år siden Det er det mente han (foredragsholderen) at ungdommen trenger noe å kjempe for, som f. eks. idealer eller noe slikt, og dem er det ikke flere igjen av, for vi gamle (sa han) har brukt dem op...videnskapen kunde ikke gi oss idealer for den kan bare si oss hvordan man skal lage idioter og genier men ikke hvem av dem som er best (altså) å ha (mange av). Ap lover å øke studiestøtten for tredje gang Etter snart åtte år i regjering har Arbeiderpartiet gjort lite med sine lovnader om økt studiestøtte. Det ønsker de nå å endre på. Vi ønsker å innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn. Vi vil også øke studiestøtten for alle og fordele den på elleve måneder, sier leder Helga Pedersen i Ap s programkomité til NRK. Norsk studentorganisasjon ønsker også denne økningen, men er kritiske til politikerne. De har selv gitt oss liten grunn til å tro på at de faktisk vil kjempe hardt for dette når vi ser tilbake på tidligere erfaringer, sier nestleder André Almås Christiansen til NRK. Forkorter du Handelshøyskolen i Trondheim og setter en «S» foran, ja så ser du hva du får. HENRIK TVEITERÅS Leder av studentforeningen ved TØH (STØH) om navneskiftet til TØH til Dusken.no. Ingen ny Samfundetleder Etter en dramatisk valgkveld fikk ingen av lederkandidatene, Aleksander Skre og Rasmus Schanke, alminnelig flertall av Storsalens stemmer. For å bli leder av Samfundet må man ha minst 50 prosent av stemmene. Den benkede kandidaten Rasmus Schanke manglet kun to stemmer for å bli utnevnt til Samfundets nye leder. 33 personer stemte blankt. Dette er det mest dramatiske ledervalget Samfundet har opplevd de siste ti årene. En kandidat som trekker seg, en som blir benket, og vi ender opp uten ny leder, sier sittende leder Linn Christin Haugen til Dusken.no. Det vil bli avholdt nytt valg for å velge Haugens arvtaker ved et nytt valgmøte. 25 år siden Som uerfaren journalist hender det at en gjør tabber. Det må være lov. Men da er det greitt at andre kan dra nytte av erfaringene en selv har gjort. Her er et godt tips: Skal du skrive en sint artikkel om høye kantinepriser, pappbegre og tvilsom lapskaus; ikke gå og prat med kantinedisponenten først! 10 år siden Den eneste kjennskapen vi har første gang vi setter en sprøyte er hvordan en appelsin reagerer på stikket, sier Hege Kronstad. Hun hevder at flere studenter har sett seg lei av dette og at mange har møttes hjemme på kveldstid for å prøvestikke på hverandre. At noen smugstikker på hverandre er fryktelig. Man bør veiledes første gang man stikker et menneske, mener Hilde Andreassen. Foto: Jonathan Holt Thorbjørnsen

6 6 N Toppsak En rekke klare mangler ved En ny Nokut-rapport viser at studentenes tilbakemeldinger på utdanningen ikke blir fulgt opp tilstrekkelig ved NTNU. Universitetet står i fare for å miste retten til å opprette nye studieprogrammer. KVALITETSSIKRING Tekst: FOTO: Marie Sigstad, Synne Lerhol Tora Alexandersen En fersk rapport fra en sakkyndig komité ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut) vil ikke godkjenne kvalitetssikringen av utdanningen ved NTNU. Leder Simon Utseth Sandvåg for Studenttinget ved NTNU mener problemet er at kvalitetssikringen ikke blir tatt på alvor fordi NTNU tenker at kvaliteten på utdanningen er god som den er. Det blir en tankegang hvor det ikke er så farlig å ta imot tilbakemeldinger. Målet er å snu denne trenden, for hvis NTNU har et mål om å bli best, må dette tas på alvor, sier han. Tilbakemeldingene drukner I rapporten kommer det blant annet fram at «studentevalueringer inngår i begrenset grad i kvalitetssikringen av emner og programmer, og det er uklart hva instituttene gjør med de evalueringene som faktisk gjennomføres». Videre konkluderer den med at «referansegruppesystemet kan være en sovepute for å innføre andre tiltak for å bedømme læringskvaliteten». Utseth Sandvåg forteller at referansegruppene er en veldig viktig del av kvalitetssikringen for studentene, og at det er et stort problem at disse ikke fungerer slik de skal i dag. Referansegrupper fungerer bra hvis foreleseren vil bruke disse, men der dette ikke skjer kommer ikke studentenes meninger fram. NTNU trenger et system for tilbakemeldinger som sørger for at de blir fulgt opp og vurdert. Det er dumt hvis ingenting skjer med disse, sier han. Mangler et forståelig system Utseth Sandvåg mener at NTNU mangler et overordnet system for kvalitetssikring. I dag er det forskjellige praksiser ved hvert fakultet og institutt. NTNU trenger en tydeligere ansvarsfordeling. Det er viktig å klargjøre hva studentenes rolle skal være i kvalitetssikringen, sier Utseth Sandvåg. IKKE INKLUDERT: Nokut-rapporten viser blant annet at studentevalueringer har en begrenset rolle i kvalitetssikringen av emner og programmer. Han er fornøyd med at oppmerksomheten rundt den manglende kvalitetssikringen vil føre til endringer. Etter å ha snakket med mange studenter er dette et område vi ser at ikke fungerer. Det er bra at Nokut påpeker mangler i kvalitetssikringen, da de har makt til å gjøre noe med det, sier han. Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU forteller at komiteen mener dagens system og rutiner ikke er godt nok kjent blant ansatte og studenter. De mener at en av årsakene til manglende kvalitetssikring er at rutinene ikke er beskrevet tilstrekkelig. Bruk av referansegrupper blir praktisert veldig ulikt. Komiteen mener at dette bør settes inn i et mer felles system som er forståelig for studentene, sier hun. Aldri vært tvil om kvaliteten Kjeldstad ser alvorlig på rapporten og sier at de vil gjøre det de kan for å få på plass et system som tilfredsstiller Det blir en tankegang hvor det ikke er så farlig med tilbakemeldinger. Simon Utseth Sandvåg Leder av Studenttinget ved NTNU Nokut s krav. Komiteen tviler ikke på at NTNU tilfører samfunnet kandidater med god kvalitet, men de mener at vi kan bli bedre på å jobbe systematisk med å kvalitetssikre utdanningen, sier hun. Hvordan kan NTNU-ledelsen vite at kvaliteten på utdanningen er god, hvis ikke kvalitetssikringen er tilstrekkelig? Vi har i dag rapportering og dialogmøter flere ganger i året på fakultetene hvor kvalitet er tema, så NTNUs ledelse har aldri vært i tvil om utdanningskvaliteten. Et mer enhetlig system kan likevel gjøre det lettere å finne områder hvor kvaliteten ikke er tilstrekkelig. Hensikten med et system er å finne gode måter å forbedre undervisningen på, og ikke bare rapportere for rapporteringens skyld. Begrensning av akademisk frihet Direktør Terje Mørland i Nokut sier at en underkjennelse av kvalitetsikringssystemet ikke vil skje øyeblikkelig. Rapporten som har kommet nå er en anbefaling fra en sakkyndig komité. NTNU har mulighet til å kommentere denne fram til endelig avgjørelse fattes av oss den 25. april, sier han. NTNU har seks måneder på å etablere et nytt, tilfredsstillende system hvis dette ikke godkjennes. Mørland sier at dersom heller ikke dette godkjennes, må de legge sanksjoner på NTNUs virksomhet. Hvis et nytt system underkjennes vil NTNU miste retten til å opprette nye studieprogram. Dette vil være en alvorlig begrensning av NTNUs akademiske handlingsfrihet, sier han. UD

7 7 systemet kommentar Eirin Konstad Nilsen Debattredaktør, Dusken.no FOTO: Hans Kristian Ryttersveen EN HVILEPUTE: Leder Simon Utseth Sandvåg ved Studenttinget mener det er et stort problem at referansegruppene ikke fungerer slik de skal. Møteinnkalling lekket til media Nokut-rapporten ble først offentlig kjent etter at Studenttinget ved NTNU sendte ut en innkalling til et ekstraordinært møte om rapporten til sine tillitsvalgte, som ved en feiltakelse også ble sendt til media. Det var ikke planlagt at vi skulle sende ut møteinnkallingen til media, men rapporten har også ligget på Nokut s sider siden 5. februar, sier Utseth Sandvåg ved Studenttinget. Han er klar på at Studenttinget ikke vil bli styrt av NTNU i møte med pressen, men at det er viktig at de har en god plan på hvordan kommunikasjonen skal være. Det er viktig med åpenhet, og at informasjonen er tilgjengelig for alle. Vi ser at det ikke har vært en optimal kommunikasjon mellom Studenttinget og NTNU-ledelsen, men i ettertid har vi hatt en god og oppklarende prosess, sier han. Prorektor Kjeldstad ved NTNU forteller at de hadde lagt en kommunikasjonsstrategi for saken. Vi var klar over at dette ville bli kjent for andre enn NTNU relativt snart. Vi ønsket å gi mest mulig informasjon internt før vi gikk ut offentlig med en pressemelding. Da pressen ble koblet inn tidligere enn vi hadde regnet med, måtte vi bare framskynde tidsplanen for pressemeldingen, sier hun. UD En gjeng hodeløse kyllinger Hvis jeg skal generalisere har jeg inntrykk av at det finnes to typer forelesere ved NTNU. De dyktige foreleserne som tilrettelegger for tilbakemelding og forbedring, og de som på tross av eksisterende referansegrupper fortsetter sine traurige monologer. I tillegg til at forelesere og studenter som gir tilbakemelding må ha et gjensidig fungerende forhold, er det avgjørende med en tredje instans som følger opp dette. Når NTNUs ledelse ikke tar ansvar, går det kraftig utover utdanningens kvalitet. Hvordan kan vi fortsette å skilte med Norges beste utdanning dersom vi ikke har rom for forbedring? Det er ikke bare kvaliteten dette går ut over. En annen konsekvens er maktesløshet blant studentene. Å oppleve at man ikke blir hørt gang på gang fører til likegyldighet. NTNU blir et maskineri som ikke klekker ut de gode hodene, men tvert imot produserer en gjeng hodeløse kyllinger. Resultatet blir en stagnerende utdanning drevet av samlebåndmentalitet. Enkelte har tatt til orde for å gi professorene karakterer. Jeg tror absolutt økt grad av tilbakemelding er veien å gå. Man må imidlertid passe seg for å bli et realityshow, hvor studentene får eliminere foreleserne på bakgrunn av underholdningsverdien og ikke undervisningskvaliteten. Studentene bør ha mulighet til å påvirke studiehverdagen, ved hjelp av et system som tydelig forklarer dem hvordan. Løsningen må være at NTNU innfører likeverdige rutiner på de ulike instituttene, og påfører sanksjoner for forelesere som ikke viser forbedring. Enveis monolog har aldri avlet fram gode hoder, men kun hodeløs apati.

8 8 N NYHET Kva går pengane våre til? Studentane ved NKF reagerar på at dei må betale omlag kroner i semesteret til studentorganisasjonen Sofat, og meiner dei får for lite tilbake. SAKNAR FLEIRE AKTIVITETAR: Journalistikkstudent Maren Melstveit ved NKF skjønar ikkje kva studentorganisasjonen Sofat brukar kroner i semesteret på. NKF Tekst: FOTO: Marianne Rotihaug Anette Morvik Robberstad Studentane ved Norges kreative fagskole (NKF) er oppgitte over det fattige tilbodet på aktivitetar Sofat har bydd på. Det er tullete at eg som student må betale 250 kroner i semesteret for to vaffelkake og ei brus, fortel journalistikkstudent Maren Melstveitved NKF. Saknar aktivitetar Sofat er studentorganisasjonen for dei om lag 450 studentane ved NKF i Trondheim. Dei har ansvaret for det sosiale og utanom-faglege som skjer på skulen. I løpet av haustsemesteret har Sofat motteke klager på tilbodet av aktivitetar. Ein av dei som er misnøgde med tilbodet er Melstveit. Eg er svært skuffa over det Sofat har levert av aktivitetar og skal eg vere ærleg skjønar eg ikkje kva pengane går til, seier ho. Vidare synast ho det er dumt om pengane blir spart opp til framtidige aktivitetar med tanke på at ein berre går på NKF i to år. Sidan vi berre går på skulen i to år vil vi gjerne få valuta for pengane medan vi går på skulen og ikkje vere med på å byggje opp sparekassa til Sofat, seier Melstveit. For dårleg informasjon Melstveit etterlyser meir informasjon om kva pengane blir brukt til. Eg skulle ynskje det kom tydlegare fram kva pengane går til, gjennom eit rekneskap vi som studentar kan få innsyn i, seier ho. I tillegg ynskjer studenten å få informasjon om korleis ho og medstudentane kan vere med på å påverke kva aktivitetar Sofat skal tilby. Det hadde vore kjekt om vi som studentar kunne komme med framlegg til kva hendingar vi vil ha, seier Melstveit. Ho er også redd for at truverdet og seriøsiteten til studentorganisasjonen skal forsvinne. Det er vanskelig å ta Sofat seriøst, når det verkar som om dei ikkje tek oppgåvene sine seriøst, seier Melstveit. Jobbar friviljug Leiinga i Sofat er klar over frustrasjonen blant studentane ved NKF og beklagar dette. Vi veit at det var for lite aktivitetar i haust og har beklaga dette, fortel nestleiar Christoffer Cabiao i Sofat. Han understrekar at leiinga i Sofat jobbar friviljug og at dei i haust kom litt seint i gong med planlegginga. Vidare legg han vekt på at det ikkje er studentorganisasjonen sjølv som har satt beløpet på 250 kroner i semesteret, men at det er leiinga sentralt ved fagskulen. Eg skjønar godt at studentane reagerar på at dei må betale når ikkje alle vil delta på Sofat sine arrangement, men dette ligg ikkje innanfor vår makt å endre på, seier Cabiao. Avgifta går til studentvelferd Kommunikasjonssjef Stein-Oddvar Evensen ved Høyskolen Campus Kristiania stadfestar at det er leiinga som har bestemt at det skal vere ei årleg innbetaling på 500 kroner til studentorganisasjonen. Det har blitt avgjort gjennom ein demokratisk prosess å ha ei innbetaling til studentorganisasjonane slik at dei kan styrke og sikre det sosiale på skulen, seier han. Han gjer det klart at dette er ein friviljug organisasjon studentane kan melde seg ut av dersom dei ikkje er nøgde med tilbodet. Studentane har moglegheita til å melde seg ut, men dette vil vere synd då intensjonen er å sikre studentvelferd, fortel Evensen. Skal auke aktiviteten Nestleiar Cabiao i Sofat fortel at studentane sin moglegheit til å påvirke i høgste grad er tilstades, men at dette ikkje har kome godt nok fram. Studentane kan gjennom sine klassekontaktar kome med framlegg til kva aktivitetar dei ynskjer i dei faste møta mellom rektor, Sofat og dei andre klassekontaktane, forklarar han. Han understrekar at Sofat allereie er i gong med å planlegge komande aktivitetar fram mot somaren for studentane ved NKF. Vi er i gong med planlegginga av årets idrettsdag, som er det største arrangementet vårt i løpet av semesteret, fortel Cabiao. Vidare har leiinga i Sofat satt seg som mål å prøve å få til ein litt jamnare straum av varierte aktivitetar, slik at det skal vere eit tilbod for alle. Vi skal auke aktivitetsnivået og prøve å få til varierte arrangement kvar månad, seier Cabiao. UD

9 9 MIN STUDIETID Berit Svendsen Administrerende direktør for Telenor Norge. Sivilingeniør i elektronikk fra NTNU i Hvorfor valgte du dette studiet? Ingeniørfaget har alltid fascinert meg, jeg ønsket å være med på å skape noe. PENSJONSPOSITIV: Dekan Stig Arild Slørdahl ved Det medisinske fakultet mener at de må se på utfordringen med et generasjonsskifte som en mulighet til å ansette nye, unge forskere. Generasjonsskifte ved NTNU En ny undersøkelse fra Forskerforbundet viser at historisk mange professorer vil pensjonere seg i nær framtid, noe som vil føre til store rekrutteringsutfordringer. Hva er ditt beste studieminne? Det må være det sosiale samværet i Trondheim med studievenner. Hva er ditt verste studieminne? Å forberede 36 eksamener i løpet av 4 år er det godt å være ferdig med, ofte ble forberedelsene gjort i strålende vårsol. Hvordan var du som student? Som student jobbet jeg mye og strukturert, men deltok også aktivt i sosialt samvær og i UKA. Hva er ditt råd til dagens studenter? Mitt råd til dagens studenter er å finne balansegangen mellom studier og sosialt samvær. Ha det gøy! Mine venner fra studietiden er fremdeles blant mine aller beste venner. PROFESSOR Tekst: FOTO: Weronica Heggvik Eivind Sandodden Kise Undersøkelsen viser store endringer de siste ti årene. Blant annet har andelen nye professorer over 65 år økt fra 4,5 prosent til hele 11,5 prosent. Snittalderen blant professorer har økt med to år, fra 54,8 til 56,6 år. Professorene har høyest alder innen humaniora, samfunnsfag og medisin. Leder Petter Aaslestad for Forskerforbundet forteller at gjennomsnittsalderen er økende og at vi nå står midt i et generasjonsskifte. Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette folk i faste vitenskapelige stillinger, sier Aaslestad i en pressemelding. Positivt med unge forskere Dekan Stig Arild Slørdahl ved Det medisinske fakultet ved NTNU forteller at 25 prosent er over 62 år gamle ved NTNU. Dette er en generasjon som er i ferd med å bli pensjonister, sier han. Slørdahl forteller at selv om det kommer til å bli rekrutteringsutfordringer, er det mange unge forskere som kan ta over for disse. Vi må se på dette som en mulighet. Universitetet må tenke nytt og ansette nye folk, noe som kan være positivt for oss, sier han. Vil få studentene til å bli Slørdahl sier at de må legge strategiske personalplaner, som viser hvor de trenger folk, hvilke de trenger og hvilke endringer de må gjøre for å møte utfordringene med høy aldersavgang. I tillegg mener han at de må lage karriereplaner for de yngre som kan gjøre at de blir på universitetet. Vi vil inkludere studenter i forskning tidlig, allerede på bachelornivå, slik at de forsker og studerer samtidig, sier han. Han forteller at hvis studentene begynner tidlig med forskning, er det større sjanse for at de får en forskerkarriere, og dette øker sjansen for at de blir værende på universitetet. Vi må begynne å tenke tidlig for å få tak i dem som kan bli framtidenes lærere, sier Slørdahl. Historiske muligheter Forskerforbundet vil oppfordre ledelsen ved institusjonene til å begynne med å ansette flere i faste vitenskapelige stillinger så fort som mulig. Vi er bekymret for at så mange som 1350 vitenskapelige ansatte går av med pensjon i løpet av kort tid, sier Aaslestad. Han mener at ledelsen ved universitetene og høyskolene bør endre rekrutterings- og personalpolitikken sin for å snu utviklingen av generasjonsskiftet. Lederne ved institusjonene har nå en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, sier Aaslestad. Forskerforbundet mener at Kunnskapsdepartementet må utarbeide en strategi som hjelper institusjonene med å takle rekrutteringsutfordringene som kommer. UD Av Ida Lyche

10 10 N NYHET Vil stoppe overforbruket Hver student ved NTNU skriver ut rundt 1700 ark i året. Nå vurderer Studenttinget å legge en begrensning på forbruket. VIL SPARE MILJØET: Studenttinget, her ved leder Simon Utseth Sandvåg, har laget et forslag til en kvoteordning av utskrifter per student ved NTNU. UTSKRIFT Tekst: FOTO: Vilde Sødem-Karlsen Hans Kristian Ryttersveen Leder Simon Utseth Sandvåg av Studenttinget ved NTNU forteller at utskriftssituasjonen ved NTNU byr på problemer både for biblioteket og studentene. Biblioteket har uttalt seg om at det ukritisk skrives ut store mengder med papir, noe som er en unødvendig ressursbruk. Saken er tatt opp hos studentrådene, hvor det kom fram at også studentene er lite fornøyd med utskriftstilbudet, sier han. I løpet av de neste ukene skal det tas en endelig beslutning i Studenttinget om en kvoteordning for antall utskrifter. At begge parter i denne saken er misfornøyd gjør at motivasjonen for å gjøre noe med problemet er stor, forteller Utseth Sandvåg. Begrensning på 400 ark Studenttinget ønsker ikke at en innføring av begrenset utskrift skal påvirke studentenes studiekvalitet. Vi vil at utskriftstilbudet skal bli mer effektivt for studentene, samtidig som det skal lette både de økonomiske og miljøbaserte følgene for NTNU, forteller Utseth Sandvåg. Det er lagt fram et forslag som skiller mellom master- og bachelorstudenter, og Studenttinget ønsker å gjøre det mulig for studenter med spesielle behov å søke om en utvidet utskriftskvote. Vi vil at kvoten skal være på 600 ark per semester på høyere grad, og 400 ark per semester på lavere grad. Kostnadene vil variere med tanke på om det skal skrives ut ensidig eller dobbeltsidig, og vi ønsker også å skille mellom svart-hvite utskrifter og utskrift med farger, sier han. Betaler fra første ark Konsulent Julie Takacs ved administrasjonen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag forteller at høyskolen er en av mange utdanningsinstitusjoner som lenge har hatt et utskriftssystem. Hun er fornøyd med denne ordningen. Studentene her bruker studentbeviset ved bruk av skriver. Dette fyller de opp med penger, og de betaler allerede fra første arket de bruker, sier hun. Videre tror hun at studenter virker tilfredse med denne ordningen, og at de på denne måten får en automatisk demper på hemningsløs bruk av papir. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på opplegget vårt, forteller Takacs. Biblioteket har uttalt seg om at det ukritisk skrives ut store mengder med papir, noe som er en unødvendig ressursbruk. Simon Utseth Sandvåg Leder av Studenttinget ved NTNU Ikke første gang saken vurderes Utseth Sandvåg forteller at det ikke er første gang begrensing på utskrifter er oppe til diskusjon ved NTNU. Styret ved NTNU vedtok allerede i 2004 at en kvotering eller en slags begrensning på ark per student i semesteret var en grunnleggende nødvendighet, både med tanke på miljøsparing og utgifter ved drift, sier han. Likevel har lite blitt gjort, annet enn forsøk på å bevisstgjøre studenter på hvilke enorme mengder papir NTNU bruker hvert år. Vi har prøvd å hindre ubegrenset utskrift ved holdningsskapende arbeid og papirbesparende tiltak, som kortlesere og tosidig utskrift som standard, forteller han. Et viktig argument for en kvoteordning er ifølge Utseth Sandvåg at NTNU i dag er et av de siste universitetene i Norge som ikke har noen regulering når det gjelder utskrift. Vi har brukt mye tid på denne saken. Vi har undersøkt andre universiteter og sett på deres ordninger, og vi har tatt hensyn til både studenters ønsker og biblioteksdirektørens kriterier. Ut ifra dette har vi laget et forslag til et vedtak, sier han. UD

11 11 Mer hjelp til studenter som sliter Mange sliter med psykiske problemer i studietiden, men langt ifra alle oppsøker den hjelpen de trenger. Bevilgningene til SiTs psykososiale helsetjeneste øker, og til høsten ansetter de en ny psykolog for å kunne hjelpe flere. PSYKISK HELSE Tekst: FOTO: Hege Sjøvik Mads Oftedal Schwencke Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble i 2010 gjennomført på oppdrag fra studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim. Resultatene viste at mellom 10 og 15 prosent av studentene slet på ulike områder, de fleste med liten mestringsfølelse, redusert livskvalitet og ensomhetsfølelse. 14 prosent av studentene hadde alvorlige psykiske symptomplager, noe som er en høyere andel enn resten av befolkningen. Leder Ottar Hummelsund av Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) psykososiale helsetilbud forteller at de har hatt en økende pågang siden etableringen i 1968, og at antallet henvendelser har fordoblet seg de siste ti årene. Vi tar imot alle studenter som henvender seg til oss, og sammen finner vi de beste løsningene, sier han. Hummelsund forteller at deres arbeidsområde er psykologisk behandling av psykiske lidelser, og at de har psykologer, psykiatriske sykepleiere og kliniske sosionomer til rådighet. Med 11 ansatte fordelt på heltid og deltid behandlet vi 934 studenter i fjor, sier han. Driftes med semesterpenger Leder Alexandra Løvland i Velferdstinget synes det psykososiale helsetilbudet er viktig for de studentene som trenger hjelp. Det dekker et prekært behov som kommunen ikke klarer å håndtere. Studenter som blir regnet som for friske til å få behandling i kommunen, men som er for syke til å følge studieløpet får her den hjelpen de trenger, sier hun. SiTs tilbud er et velferdstilbud til alle studenter, og alle som har betalt semesteravgiften kan ta kontakt. Hummelsund forteller at man ikke trenger henvisning fra lege for å få time. Vi er et lavterskeltilbud og studenter kan komme til oss om de har behov for å snakke med noen om små eller store problemer, sier han. Tilbudet har en prislapp på 9 millioner kroner i året. 6 millioner blir dekket av semesteravgiften, og Helse Midt-Norge bidrar med 2,9 millioner. Studentene betaler kun 150 kroner per samtale, maksimalt 600 kroner i året, sier Hummmelsund. Samarbeid med St. Olavs Når studenter tar kontakt blir de innkalt til en gratis registreringssamtale hvor behovet for hjelp kartlegges. SiT har hovedsakelig et korttidstilbud. Vi har som mål å behandle alle med milde til moderate symptomer og funksjonstap, sier Hummelsund. Han forteller at studenter som opplever langvarige og sammensatte plager blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Vi har et godt samarbeid med poliklinikken ved St. Olavs, psykologisk poliklinikk ved NTNU og flere private praksiser, sier Hummelsund. Løvland forteller at Velferdstinget har et ønske om å forbedre samarbeidet med St. Olavs i perioder med sprengt kapasitet. I sommerferien er ikke pågangen av studenter like stor som den er i for eksempel eksamensperioder. Et samarbeid hvor vi periodevis kan benytte oss av St. Olavs psykologer, hadde løst dette problemet, sier hun. Trondheim bedre enn andre byer Selv om stadig flere tar kontakt med SiT, tror ikke Hummelsund at alle som trenger hjelp blir fanget opp. Ser man på tallene fra SHoTundersøkelsen vil det i en studentmasse tilsvarende den vi har i Trondheim være 1500 studenter årlig som har behov for hjelp, sier han. Trondheim kommer likevel bedre ut enn landsgjennomsnittet. I alle de store studiebyene sett under ett er det kun omlag 30 prosent av studentene som har behov for det som har oppsøkt hjelp. Løvland forteller at psykisk helse lenge har vært en prioritet hos Velferdstinget, og at den økte bevilgningen var et ønske fra deres side. Dette er en av årsakene til at vi har økt semesteravgiften, sier hun. UD

12 12 N FORSKNING Den korteste veien fra A til B Sintef s løsning til hvordan man kan organisere leveranseruter har blitt en suksess. Nå forbedrer de personlige ruteplanleggere. FORSKNING Tekst: ILLUS: Egil Lillehaug Mona Melanie Lindseth Et system utviklet ved Sintef i Oslo brukes til å bestemme leveranseruter for blant annet Adressa. I noen situasjoner har det forbedret leveringstiden med 35 prosent. Sjefsforsker Geir Hasle ved Sintef var med på utviklingen. Vi så utfordringene ved planlegging av budruter og kom i kontakt med et firma som var interessert i en automatisert ruteplanlegger. Da vi presenterte en prototype som vi fikk laget, var responsen så god at vi bestemte oss for å utvikle systemet, sier han. Systemet løser det såkalte flåteproblemet. Det handler om hvordan man raskest mulig kan nå punkter gitt at man har en flåte av kjøretøy. Systemet som er kalt Spider, er ifølge Hasle svært attraktivt. Vår posisjon midt mellom det private næringslivet og det akademiske forskningsmiljøet gjør at vi kan forstå hva kjøperne etterspør samtidig som vi har de nyeste metodene tilgjengelig. Noen av kravene i dette tilfellet er at rutene ikke må variere for mye i lengde og at de ikke overlapper, sier han. Optimerer internett Selv om optimering tradisjonelt sett har handlet mest om distribusjon og logistikk blir fagfeltet stadig mer aktuelt for resten av samfunnet. Forsker Truls Flatberg ved Sintef har doktorgrad innen temaet. OPTIMAL LEVERING: Slik ser et av distibusjonskartene som er laget med Spider ut. I dag brukes optimering blant annet innen telekommunikasjon, finans og strømlevering. Det handler om å finne effektive løsninger på komplekse problemer. Google og Facebook er to av aktørene som må være gode på dette ettersom de behandler veldig store datamengder, sier han. Problemet som ligger til grunn for Spider er det såkalte Travelling Salesman Problem. Dette sentrale optimeringsproblemet går ut på hvordan man raskest mulig kan besøke destinasjoner på en rundtur dersom man må innom alle. Det jobbes langs en bred front. Forskere med vidt forskjellige faglige bakgrunner jobber med forskjellige tilnærminger. Noen prøver seg på enkle, raske løsninger, mens andre har en tyngre, matematisk tilnærming, sier han. Personlige reisetjenester Hasle og de andre ved Sintef jobber nå med et nytt system for såkalte «en-tilen korteste vei»-problemer, korteste vei mellom A og B, som blant annet brukes i ruteplanleggere som Google Maps. Målet er å lage et system som gjør flere kompliserte beregninger enn dagens løsninger. Vi jobber med å utvikle et helhetlig system som tar med flere hensyn enn det er gjort tidligere. Veitrykk og forsinkelser gjør at slike tjenester ikke kan bruke statiske beregninger. Løsningen må gå fort, og må tåle mange brukere samtidig, sier han. Målet er å ha en prototype klar for demonstrasjon innen ett år, og om tilbakemeldingen fra bransjen er god, kan systemet være på markedet innen to. Hasle mener systemet, som heter Dynamo, åpner store muligheter. Et slikt system vil gjøre ruteplanlegging for vanlige mennesker enklere og bedre. Det vil gjøre kollektivtransport og sykling mer attraktivt, og i det hele tatt legge opp til mer miljøvennlig transport. Nå samles det sammen data som skal gi et godt grunnlag for å utvikle dette, sier han. Selv om systemene løser forskjellige problemer er det fellestrekk i utviklingen. Man har først en kreativ prosess hvor man finner løsninger, før man tester dette på data og analyserer resultatet. Så gjør man dette om igjen, sier han. UD

13 inform-media.no / Foto: Thomas Bickhardt/ Bickfoto Daniel Fluge Alumni Trainee Allmennlærarutdanning og bachelor i økonomi og administrasjon. Stilling: Trainee i Nærings- og Økonomiavdelinga, Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Karriere Vårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg moglegheitene til ein unik start på karriera. Utvikling Du får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg. Nettverk Saman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter. Livsglede Moglegheiter for ei aktiv fritid i fantastiske omgjevnader. Møt oss på Folkefest på Youngstorget 5. mai og på Framtidsfylket Karrieremesse (Clarion Royal Christiania) 6. mai Start: august 2013 Søknadsfrist: 15. mars Ønsker du å bedre karrieremulighetene dine innen ledelse, økonomi og administrasjon? Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Søknadsfrist: 1. mars Les mer og søk opptak:

14 14 INTERNAsjonalt N Praksis i slummen Tre norske studenter har dette semesteret reist til Bangalore i India for å ta praksisen sin i sosialt arbeid. Nå hjelper de kvinner i slummen ut av fattigdommen. INDIA Tekst: FOTO: Heidi Elisabeth Larsen Heidi Elisabeth Larsen Et praksisopphold i India byr på mange spennende utfordringer. De norske studentene Karoline Danielsen, Karianne Danielsen og Nann-Ramona Rydningen forteller om en hverdag med mange sterke inntrykk. Det er umulig å beskrive India med ord. Alt er så annerledes her, man må nesten oppleve det selv for å forstå hvordan det er, sier Karianne. Til vanlig studerer jentene ved Universitetet i Nordland for å bli sosionomer. I vår tilbringer de fem måneder som utvekslingsstudenter ved Christ University i Bangalore, en av Indias største byer. Vi hadde lyst til å komme oss litt vekk fra Bodø og gjøre noe annerledes. Etter å ha blitt anbefalt å reise til Bangalore fra tidligere studenter, var vi ikke i tvil om at vi ville ta praksisen vår her, forteller Karianne. Lager vesker av juskartonger Fram til nå har jentene jobbet i to av Bangalores mange slummer. For tiden jobber de med et prosjekt hvor målet er å løfte kvinner med alkoholiserte menn ut av fattigdommen. For å klare dette N FAKTA OM: INDIA India er verdens mest folkerike land etter Kina. Det snakkes 427 språk i India. 41,6 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. 29, 4 % av befolkningen lever i slum i byer. Forventet levealder er 66 år. Kilde: FN-sambandet Globalis har kvinnene i slummen fått hjelp til å starte opp en egen bedrift der de lager vesker, lommebøker, kurver og liknende av gamle juskartonger. Det er Christ University som samler inn juskartongene, mens vi hjelper kvinnene med arbeidet. Produktene selger godt og prosjektet har ført til mange nye arbeidsplasser. Det er veldig fint å kunne hjelpe til med et slikt inspirerende prosjekt, sier Karoline. Indiske Kamala som er ansatt i bedriften, er positiv til hjelpen de får fra de norske studentene. Hun har jobbet i bedriften siden oppstart for tre år siden og setter stor pris på støtten fra Christ University. Bedriften går veldig bra og pengene vi har tjent inn kommer hele nabolaget til gode. Innsatsen fra jentene betyr masse og vi er svært fornøyd med å ha dem her. Vi tar gjerne imot flere studenter, sier hun. Jentene synes det er godt å vite at de blir satt pris på og at prosjektet fungerer. Vi lærer utrolig mye av å være her og får stadig bruk for det vi har lært på studiet vårt hjemme i Norge. Blant annet går mye av jobben vår ut på å intervjue og kartlegge situasjonen til kvinnene i slummen, og da jobber vi mye med samtaleteknikk og kommunikasjon, forteller Karianne. Sterke inntrykk Noen vanskelige stunder er det også, og jentene er glad de har hverandre når de er på jobb. Det er tungt å høre når kvinnene forteller om voldelige ektemenn som har mishandlet dem. Ofte bryter de ut i gråt mens vi snakker sammen. Ikke minst er det sterkt å se hvordan de fattigste lever i slummen, det gjør inntrykk. Da er det godt å ha noen å støtte seg til, sier Karianne. Selv om det har vært mye mediedekning om voldtekt og drap i India den siste tiden, føler jentene seg trygge når de er på jobb eller går ute gatene. Så lenge vi holder oss sammen og ikke går ut sent om kvelden er det som regel ingen grunn til uro. Bortsett fra en ubehagelig hendelse der guiden vår ble overfalt av en beruset mann, har vi ikke opplevd noe særlig skummelt. ABFSU FORBYS: Det er ikke risikofritt for burmeserne å delta i politisk arbeid. I ARBEID: Indiske Kamala gjør om brukte juskartonger til en kurv. Det gikk heldigvis bra med ham og vi passer alltid på hverandre, forsikrer Nann-Ramona. I løpet av de neste månedene skal jentene også innom andre organisasjoner og prosjekter. Blant annet skal de jobbe på et senter for funksjonshemmede, med barn som er rammet av hiv og aids, og mot menneskehandel. Det kommer nok til å bli mange tøffe og vanskelige opplevelser, men forhåpentligvis også mange givende. Vi har allerede møtt mange utfordringer og det har vi taklet bra, sier Nann-Ramona. Får tid til å reise Når jentene ikke er på jobb, bruker de

15 15 stort sett tiden sin på hverdagslige aktiviteter som kino, shopping, trening og lekser. På tross av mye fattigdom er Bangalore en moderne by i rask utvikling. Det er alltid noe som skjer her, og vi har allerede blitt godt kjent med andre skandinaviske studenter og indere. Vi har ingenting å klage på, sier Karianne. Reising blir det også mye tid til, og i løpet av oppholdet planlegger jentene å besøke flere steder i Asia. Vi ønsker å få mest ut av tiden vår her og skal blant annet besøke Goa, Delhi, Agra, Jaipur og Sri Lanka før vi reiser hjem, sier Karoline. Jentene er ikke i tvil om at andre studenter bør gjøre det samme. Dette er en fantastisk mulighet til å bli kjent med en ny kultur, få nye perspektiver og ikke minst minner og venner for livet. Oppholdet har gått over alle forventninger og vi angrer ikke et sekund på at vi dro, sier Karoline. UD ANNERLEDES ARBEIDSPLASS: I slummen hvor jentene jobber flyter det søppel overalt. v FORNØYDE STUDENTER: De norske jentene trives godt som praksisstudenter i Bangalore. Fra venstre: Karoline Danielsen, Nann-Ramona Rydningen og Karianne Danielsen

16 16 N agenda A modest freedom fighter The Burmese democracy activist Min Ko Naing has been imprisoned for over 20 years. When we talked to him during ISFiT, he was just happy not to be forgotten. Tekst: Marie Sigstad Foto: Anette Morvik Robberstad You and All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) received the Student Peace Prize in Like this year s winner, Majid Tavakoli, you were imprisoned at the time, and you didn t receive the price before this year at ISFiT. What does this price mean to you? I m very proud of this price, especially because it is given by the international students. When I was imprisoned I got some information about the price, and I was very glad to hear that we were not forgotten. One of the jailers told me I had received a price and that s all. I didn t know what kind of price until later, when one of the officers who sympatized with our cause explained it in detail. You have spent most of the years since 1988 imprisoned by the government for your opposition activities. It has only been one year since you were released the last time. How was your time in prison? I was imprisoned for a long time, the first time for 15 years. They put me in solitary confinement. I was very lonely, because they cut off all kind of human contact. They didn t allow talking or that anyone entered my cell. Burma has been under military control since According to the media, the military junta is relinquishing more of its control over the government, and the country s foreign relations have improved rapidly. How would you describe the democratic situation in Burma at the moment? The democratic situation is better now than before and the freedom of the press is improving. We have started a democratization process, but we need help from all over the world, especially from democratic countries. We need aid, and with aid I don t mean material aid, but moral support. The democratic countries should encourage the reformists and their activities. The Burmese and the Norwegian students for example, should have a tight knit dialogue. You are a former leader of ABFSU and you had a leading role in the 1988 student demonstrations, where many students were killed. Why are students so important for the democratization of Burma? Student unions are illegal. The government doesn t support nor officially allow their work. Therefore, all the student unions stand alone. They invite and organize students from all over the country and talk about the history of student unions, their ambitions and their struggle for human and student rights, and democratization. Most of the students, the Django generation, don t know about the student unions. They don t even know that our national leader, Aung San (the father of Aung San Suu Kyi, journ. anm.), was a former student union leader.

17 17 The New York Times has described you as Burma s «most influential opposition figure after Daw Aung San Suu Kyi». She was awarded the Nobel Peace Prize in 1991, and was released from house arrest in 2010 after 15 years. What do you think about her work? She is the leader of democratization in Burma. She has a very important role in the transitional period Burma is going through at the moment. We need to recognize her role and her ability. Although Myanmar is now the official name of your country, and is used for example by the official Norway, why do ABFSU still use Burma? The name isn t important. It is not a problem for me, you can call it what you want. The Norwegian Ministry of Foreign Affairs describes Burma as the most ethnically complex country in the world. What challenges do this bring to Burma? The first challenge is to get ethnic unity, and the second one is to bring peace to our country. The president has announced that all Burmese people shall be included in political processes. This means that all citizens can engage politically. We support this, and we try to gather all the different groups in political activities. At the plenary session at ISFiT, «Why are we doing this? An appeal for idealism», Min Ko Naing spoke about idealism. This is an excerpt: We will have a better future. The world is already beautiful by nature, but it is ugly because of war. We need to remove war forever. Students unite; peace is our right. Why is idealism so important? Democracy is enough for me. I m a fighter for the freedom of the motherland and for peace. I m no politician, and I never think that way. I m a student leader and a freedom fighter, nothing more. UD

18 - bruk disse i layout Pekestreker - bruk disse i layout Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! (kan-fordi også mennesker brukes på skal vind) smile Teknisk Sol Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Opportunities are here Summer project 2013 Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we find in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates who can solve this year s challenge for us! Read more and apply for summer project at Apply before March 7 Scan and see opportunities

19 STUDENTS WANTED! Simula is an internationally recognized research laboratory located at Fornebu. Our main objective is to create knowledge about fundamental scientific challenges that are of genuine value for society. We are seeking talented students at the late Bachelor or early Master's level who are looking for Master's projects within the fields of communication systems, scientific computing and software engineering; exciting and useful summer internships in research groups and spin-off companies; a future research career or an arena to develop innovative concepts. We offer: Excellent working conditions and interaction with world-leading researchers, strong connections to industry, potential employments opportunities with spin-off companies, scientific/educational collaboration with UCSD and associated potential research visits, well-paid summer internships under close supervision, canteen subsidy and free public transport in Oslo. How to reach us: Visiting adress: Martin Linges vei 17, Fornebu Mailing adress: P.O.Box 125, 1325 Lysaker, Norway

20 20 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Frist: onsdag 6. mars Digital eksamen Illustrasjon: Simen August Askeland eksamen Martin Fredheim nestleder Studentparlamentet ved HiST Digital eksamen handler om mye mer enn å skrive selve eksamenen på pc. Høyere utdanning må starte å tenke moderne eksamensgjennomførelse. Pc på eksamen har vært en kampsak for studentpolitikere over hele landet. I fjor lanserte studentdemokratiene på de store universitetene, Studenttinget NTNU inkludert, en kampanje for pc på eksamen. Dette er en viktig sak. pc på eksamen gjør det enklere for studenter å strukturere teksten sin og legge vekt på faglighet framfor rettskriving og innføring. Manglende satsting på digital eksamen gjør høyere utdanning til en bakstreversk sektor i samfunnet. Både ungdomskolen og videregående skole tar i dag i bruk IKT-baserte læringsplattformer i stor skala. Når disse elevene en gang blir studenter er de ikke lenger vant med å skrive på papir. Dette er heller ikke en arbeidsform som venter studenter når de skal ut i arbeidslivet. Så hvorfor skal vi da tviholde på papirbaserte eksamener i høyere utdanning? Fordelene med digital eksamen er mange. Foruten muligheter for bedre tilrettelegging og enklere eksamensgjennomførelse er potensialet for pengebesparelser fra institusjonenes side absolutt til stede. Universitetet i Århus i Danmark har gjort 90 prosent av sine eksamener digitale. Her har man spart inn 8,6 årsverk og 6,2 millioner danske kroner på overgangen fra papirbasert til heldigital eksamen. Mindre tid i hvert ledd, effektivisering og bedre logistikk får mye av æren. Dette er penger som kunne vært brukt til andre formål, som å heve pedagogisk kompetanse. Digital eksamen er en mer rettferdig vurderingsform enn dagens utbredte papireksamen. Besvarelsene er utseendemessig like, og man reduserer sjansen for at sensor påvirkes av ikke-faglige faktorer som for eksempel slurvete håndskrift. Digitalisering betyr at eksamenen stilles, skrives, leveres, administreres, kommenteres, bedømmes og arkiveres digitalt. Hele prosessen gjøres uten papir, og dette muliggjør en fantastisk effektivisering. Begrunnelse på sensurering av eksamen kan gjøres med noen enkle tastetrykk, og man unngår søknader, forsendelser og papirmølla som er et stort irritasjonsmoment for mange studenter i dag. Institusjonene har også problemer med å etterleve frister og håndtere den omfattende logistikken knyttet til eksamensbegrunnelser og -klager. Alt dette kan gjøres enklere med innføring av digital eksamen. Samtidig er det naivt å tro at overgang til digitale eksamensløsninger vil føre til umiddelbar frigjøring av midler til for eksempel undervisning. Pilotprosjekter, infrastruktur og behov for ekstra personale vil i første omgang kreve tid og penger. Flere pilotprosjekter i Norge har imidlertid vist hvordan digitale eksamensløp kan føre til store kostnadskutt. 14. februar vedtok Studentparlamentet ved HiST at vi ønsker en arbeidsgruppe for som skal klargjøre et pilotprosjekt og vurdere mulighetene for innføring av digital eksamen ved HiST. Dette vil gjøre studentenes eksamensgjennomføring bedre. Flere forteller meg at det at vi lever i 2013 ikke er et argument i seg selv. Jeg er uenig og jeg mener høyere utdanning bør komme seg ut av sin umoderne og gammeldagse måte å tenke eksamen på. UD

21 Ein imot alle, alle imot meg. Kristofer Uppdal ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken 6 på 1. Hvor mange utskrifter tar du i uken? CAMPUS 2. Hva hadde du syntes om en Spørsmålet er, blir det et valgskre eller går det rett Du er ikke så veldig kjekk, men hvis du blir kjendis kommer jeg til å skryte av at vi har klint Hjalmar Moberg Industriell økonomi, 2. år Anders Lunde Datateknikk, 1. år Baanusha Parimalakanthan Informatikk, 1. år Oppgitt kollega: Alle her er jo på tiltak. #ntnu We don t want to eliminate all the losers at once. Fortunately just an algorithms lecture. #ntnu 1. Kanskje rundt 10 sider i snitt. 2. Jeg har jo gått på en universitet tidligere som hadde en slik ordning. Da var det rundt 20 utskrifter i året, noe som var veldig lite. Men det fikk meg til å planlegge litt bedre rundt de utskriftene jeg gjorde. Mina Martine Frey Biologi, 2.år 1. Jeg vil si ca 3-4 sider i uken. 2. Jeg er vant til å lese oppgaver på dataskjerm, men det er mange som ikke er. De skriver ut oppgaver og lignende. Men noe må man jo også skrive ut. Da er det veldig greit å ha muligheten til å skrive ut. Joakim Ripman Sletten Bygg og miljøteknikk, 3. år 1. Om lag fem ark en til to ganger i uken, det blir vel 10 ark i uken da. 2. Jeg tror ikke den hadde påvirket meg så mye. Gerd Helene Christiansen Bachelor i fysikk, 3. år A huge shout out to everyone who came down Samfundet and saw us play last night, it was amaze-ballz fun! see you next time! Nær-dauden-røynsle: 1 stk. kaffi-høg student kombinert med tildekking av glas og kliving på stol...med hjul på. #lesesal #Dragvoll Det blir mye hest nå, MEN i kantina på #Gløshaugen solgte de potet og purresuppe. Hva faen er galt med hest tenker Det vil ikke være fair at give dig et #lån hvis du ikke føler ansvar for at betale det ark kanskje. Jeg skriver ut Powerpoint-en til foreleseren sånn at jeg kan gjøre notater. 2. Om vi fikk det, hadde jeg nok blitt flinkere til å lese på pc. Jeg er veldig opptatt av miljøet så jeg er veldig positiv til en kviteordning. 1. I gjennomsnitt kanskje fem ark. Det er mest i starten og slutten av semesteret. Vi har noe som heter Norsk standard, og den må skrives ut og er på 200 sider. Alle som tar faget må skrive den ut. I slutten så skriver mange ut eksamensoppgaver for å øve. 2. Om det hadde gått på bekostning av det vi må skrive ut, hadde det vært veldig dumt. 1. Jeg skriver ut øvinger i et fag jeg har. Det er nok hovedmengden av utskriften jeg tar. Det blir sider i uken. Kompendiene blir jo fordelt utover året. Jeg har et fag der vi må skrive ut, det er 150 sider på hver student i faget. Det er jo ganske slitsomt å lese på pc-skjerm, man blir jo avhengig av å kunne skrive ut. 2. Det kommer helt an på antall ark. Men om det hadde vært mye mindre enn det jeg skriver ut hadde det jo påvirket meg. Det hadde nok fungert bra, man tilpasser seg og blir nok mer strukturert. Dette kommer til å ta en evighet. Men jeg har tatt med to pakker Maoam, for den som opplever raskt blodsukkerfall. Den ultimate forma for samfunnsstraff må vere å fikse printerane på Dragvoll dag inn og dag ut, there s no end to the misery!

22 22 M KRONIKK Engasjer deg i studentpolitikken! Illustrasjon: Simen August Askeland Studentpolitikk Simon Utseth Sandvåg Leder Studenttinget NTNU Egil Lillehaug skriver i forrige versjon av Under Dusken om engasjement knyttet til studentpolitikk og ISFiT i kommentaren «Feier helst for fremmed dør». Her påpekes det - med god grunn en stakkarslig valgoppslutning ved fjorårets Studenttingsvalg på 11,03 prosent. Vi er ikke videre stolte av en såpass lav oppslutning, og vi skulle selvfølgelig sett at tallet dobles i hvert fall én gang, om ikke flere. I likhet med artikkelforfatteren ser vi gjerne at studentenes engasjement i større grad vil omhandle studentpolitiske saker som skjer på hjemmebane, og en hver studentpolitiker drømmer om at den gjennomsnittlige student i enda større grad får øynene opp for referansegrupper, kvalitetssikring og forelesningskvalitet. Gjennomslagskraften Studenttinget har på NTNU er vi veldig godt fornøyd med, og for oss er veien alltid kort til rektor og andre i ledelsen på NTNU, både sentralt og ut på fakulteter og institutter. Vi møtes ukentlig for å drøfte store saker på NTNU som er av interesse både for studenter og ansatte, og vi gjør det vi kan for at «våre» meninger skal bli hørt. Jeg skulle gjerne ha skrevet VÅRE, og satt store utropstegn bak det, og forhåpentligvis vil årets studentpolitiske valg ta oss et skritt nærmere det. Studenttinget er det nærmeste vi kommer et politisk representativt organ for studentene ved NTNU, og tro meg vi gjør det vi kan for å være så representative som mulig. Dette blir til stadighet satt på prøve, spesielt når vi tar opp kontroversielle saker, og det sier seg selv at vi ikke kan fremstille en mening som ivaretar meningen til enhver student. Målet vårt er å få til dette i så stor grad som mulig. Samlokalisering, evaluering av studieprogramporteføljer og debatten om forskning versus undervisning er store diskusjoner der vi spiller en viktig rolle, og det gjør vi på vegne av alle studentene ved NTNU, enten man vil det eller ei. For at vi i Studenttinget i større grad skal kunne få denne forankringen, trenger vi engasjementet til flere studenter. Engasjer deg i studentpolitikken! Dette kan du gjøre direkte ved å stille til valg, enten til universitetsstyret eller til Studenttinget, slik at du får din egen stemme hørt i demokratiet. Ønsker du ikke å stille selv, settes det stor pris på om du får andre engasjerte studenter til å gjøre det. Det minste vi mener alle bør gjøre, er å bruke 5 minutter to ganger i året på å avgi din stemme når det er valg. Vi vet at det kan være slitsomt å gå forbi oss gang på gang, selv etter at du har stemt, men vi er helt avhengige av dette hvis vi skal være i nærheten av å høyne valgoppslutningen. Din stemme teller, og den fører til at vi alltid har én student ekstra i ryggen når vi bringer en sak til rektor eller til din foreleser. Vi setter alltid pris på et kritisk blikk på det vi holder på med, og det er få ting vi liker bedre enn at sakene våre får oppmerksomhet, slik at de når ut til studentene ved NTNU. Gjennomslagskraften sentralt og lokalt vil vi fortsatt ha, men troverdigheten ut til studentene blir mye større hvis man får et faktisk inntrykk av hva som skjer. Hvorfor er vi positive til samlokaliseringen? Hvorfor vil vi ha ForVei til alle studentene? Hvorfor klager vi på kvalitetssikringen av eksamen? Rett og slett fordi Studenttinget har vedtatt det. Påvirk Studenttingets vedtak, hjelp oss å skape dette engasjementet, og du gjør NTNU, Studenttinget og deg selv en stor tjeneste. UD

23 Trondheim, NTNU Lurer du på hvordan du kan unngå luksusfellen som student? Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra Luksusfellen på Tv3 og Sparebank1 kommer til NTNU tirsdag 26. februar! Dragvoll D6 kl 1415 og Gløshaugen PFI-bygget 5.etg kl Det blir servert mat og drikke. Foredraget er åpent for alle! Er det noe du ønsker at Under Dusken skal skrive om? TIPS OSS!

24 24 H helse og Seksualitet

25 25 Har du spørsmål? Er det noe du lurer på innenfor temaet seksualitet og helse? Send en e-post til Ingrid Anna Teigen er fjerdeårsstudent på medisin og tidligere underviser i Medisinerstudentenes seksualopplysning (MSO). Alle spørsmål blir behandlet konfidensielt og vi trykker ikke navn i avisen, med mindre du vil det selv. Innsenderen som får spørsmålet sitt på trykk belønnes med en gave som kan gjøre sexlivet mer interessant fra nettbutikken Ceciliekjensli.no. Om du går inn på nettsiden, kan du se gjennom produktene og sende inn et ønske angående premie sammen med spørsmålet ditt. Kroppsmisbruk Når sex blir selvskading Tekst: ILLUS: Ingrid Anna Teigen Kristoffer Wigen Jeg opplever med jevne mellomrom å miste kontrollen over sexlysten min. Resultatet er at jeg har sex oftere og med andre folk enn det jeg har lyst til. Jeg tror kanskje at jeg er sexavhengig, men jeg har mange venner som sier de opplever det samme. Vi kan jo ikke være syke alle sammen? Det er ikke farlig, eller unormalt å ha et aktivt seksualliv. For noen kan det imidlertid bli vanskelig å avgjøre hvorvidt man har et problematisk forhold til sex. Sexavhengighet blir ikke regnet som en egen sykdom i psykiatrien. Det vil si at det ikke har sin egen diagnosekode, men heller blir sett på som et tilleggssymptom til en annen lidelse. Dersom man bruker sex til å dekke over vonde følelser som angst, ensomhet eller annen psykisk smerte, kan man oppleve at det virker som ethvert annet rusmiddel. Dersom man har forsøkt å redusere tidsbruken uten å klare det, og har et tvunget forhold til sex, der man for eksempel har sex med mennesker man ellers ikke vil assosieres med, oppfyller man også i stor grad de generelle kriteriene for avhengighet. Subjektiv lidelse De fleste vil i løpet av livet ta del i seksuelle aktiviteter. Ettersom alle fungerer ulikt seksuelt, og har ulik grad av seksualdrift, blir sexavhengighet en svært subjektiv lidelse. Det som er problematisk for noen, er et savn for andre. Derfor er det også vanskelig å fange opp fenomenet, og gi det en faglig god beskrivelse. Som sagt kan sexavhengighet være et symptom på en mer grunnleggende opplevelse av å være mistilpasset. Sex kan gi en følelse av makt og bekreftelse som det kan være vanskelig å oppnå i andre situasjoner. Det kan også fungere som et substitutt for sosiale behov. Dersom man føler at man presterer dårlig på et område, for eksempel faglig eller sosialt, vil følelsen av å lykkes seksuelt, i form av å lett skaffe seg nye partnere, kunne virke kompenserende. Man føler at man har en arena som man mestrer. Dette bidrar til å opprettholde spiralen, til tross for at man ønsker å komme ut av den. Sexavhengig, eller bare utro? Psykiater og samlivsekspert Haakon Aars har tidligere uttalt til NRK at det «ikke er så lett å dra noen grense mellom vanlig og «sykelig» utroskap». Mange vil nok synes det er provoserende å høre mennesker som har vært utro si at de ikke kunne noe for det fordi de er sexavhengige. Den amerikanske psykologen David Ley ga ut boken The Myth of Sex Addiction i fjor vår. Der argumenterer han for at det ikke finnes noen medisinske holdepunkter for at sexavhengighet er en lidelse og at det heller aldri vil gjøre det. For, som han skriver, «i motsetning til hva som er tilfellet ved alkoholisme eller narkotikamisbruk, vil ingen som er sexavhengige ha alvorlige fysiske ettervirkninger ved avhold. Å ønske noe du ikke kan få og bli misfornøyd, også seksuelt, er en tilstand mennesker over hele verden må forholde seg til hver dag. De mestrer dette uten å miste kontrollen, lyge, være utro eller manipulere andre. Og de gjør det uten å hevde at de er avhengige.» Hjelp å få Uansett om man tror sexavhengighet er en sykdom eller ikke, er det liten tvil om at mange har et problematisk forhold til sin egen seksualitet. Om du føler at sexdriften har tatt over livet ditt, finnes det profesjonell hjelp. Sexologer og psykologer har gode metoder for å komme til bunns i problemet ditt og hjelpe deg videre. Målet med behandlingen av sexavhengighet er ikke sølibat, men å gi større innsikt og trygghet, slik at man kan få et bedre seksualliv som ikke skader omgivelsene eller partneren. Det finnes også foreninger som arrangerer gruppemøter, deriblant SLAA (Sex and Love Addicts Anonymous), som holder til i Oslo. UD H fakta om: De typiske tegnene på sexavhengighet Gjentatte mislykkede forsøk på å motstå en seksuelt relatert handling. Eskalerende følelse av spenning før den seksuelt relaterte handlingen. Følelse av nytelse eller lettelse når man engasjerer seg i den seksuelt relaterte handlingen Man oppgir eller reduserer viktige sosiale eller yrkesmessige aktiviteter på grunn av de seksuelt relaterte handlingene. Man fortsetter med de seksuelt relaterte handlingene i visshet om at de forårsaker sosiale, finansielle, psykologiske eller fysiske problemer. Kilde: Dysberoendekliniken (svensk klinikk som spesialiserer seg i behandlingen av sexavhengighet).

26 26 Reportasje

27 27 Antibiotikaens bakrus Sammen med atombomben var antibiotika de alliertes største prosjekt under andre verdenskrig. Nå kan teppebombingen av infeksjonssykdommer vise seg å være en av tidenes største bjørnetjenester. TEKST: Fredrik Schjefstad og Andrè Nymo FOTO: Kristine Kolstad

28 28 R AKTUALITET PROFESSOR STEINAR WESTIN: Er bekymret for utviklingen av antibiotikaresistens. R Fakta om: Antibiotika betyr regelrett «mot liv» og kan deles i to hovedtyper: Smalspektret antibiotika: Effektive mot spesifikke bakteriearter, samtidig som de skader få av de nyttige, ufarlige bakteriene. Bredspektret antibiotika: Effektive mot flere bakteriearter. Brukes når legen er usikker på hvilke bakterier som forårsaker infeksjoner. Kan skade flere av de nyttige, ufarlige bakteriene når den brukes. Bakterier er levende organismer som har evnen til å formere seg av seg selv. Virus er ikke-levende og kan ikke behandles ved hjelp av antibiotika. Resistens betyr at bakterier er blitt immune mot legemidlene som brukes for å behandle infeksjoner, som et resultat av antibiotikabruk. Gule stafylokokker er en vanlig bakterie på menneskehuden. En infeksjon med slike bakterier (MRSA-infeksjon) kan være livstruende og mer enn 75% av alle gule stafylokokker er i dag resistente for penicillin. KILDER: ESAC og pasienthåndboka.no V IDUNDERKUREN. Det var nok få som hadde forventet konsekvensene da Alexander Flemming tilfeldig oppdaget penicillinet i Skottens oppdagelse utviklet seg til soldatenes beste venn under andre verdenskrig. Infeksjonssykdommer fikk endelig sin etterlengtede vidunderkur. I 1941 var en blodforgiftet pasient den første til å bli behandlet med antibiotika, og dannet grunnlaget for et paradigmeskifte innenfor helsevesenet. Før antibiotikaen var dødsraten på for eksempel hjernehinnebetennelse nesten 100 prosent, forteller smittevernsoverlege Andreas Radkte ved St. Olavs Hospital. Professor i sosialmedisin Steinar Westin ved NTNU ble selv rammet av hjernehinnebetennelse på 50-tallet, og han er en av de mange som kan prise seg lykkelig over Flemmings oppdagelse. På den tiden ble det sett på som et under at man kunne bli frisk, sier han.

29 29 MIKROBENE SLÅR TILBAKE. Antibiotika gikk fort fra å bare være soldatenes helbreder, til å bli en allmenn folkemedisin som kurerte alt fra gonoré til tuberkolose. Legemiddelet var lenge legebransjens fremste kavaleri mot farlige mikrobevekster, og ryktene om at folk aldri mer skulle bli syke spredte seg verden rundt. Men alt skulle vise seg og ikke bare være fryd og gammen. Bakterier som angripes blir etter hvert motstandsdyktige og stadig sterkere midler må tas i bruk for å komme i bukt med dem. Darwins evolusjonsteori gjelder også for mikrober: De sterkeste overlever. Bakterier har også genetiske variasjoner, der de motstandsdyktige vil overta og bli resistente mot antibiotikaen den blir utsatt for. Forskjellen mellom oss og mikroorganismer er at bakterier kan formere seg med nye varianter i løpet av timer, mens mennesket bruker generasjoner på små utviklinger, sier Westin. IMMUNFORSVARET SVIKTET. Antibiotika dreper, og full krig førte til at bakteriebalansen i Inas kropp kollapset og selv de nødvendige bakteriene forsvant. Overforbruk av stoffet gikk hardt utover immunforsvaret hennes. Under et opphold i utlandet fikk hun hudproblemer, og som ungdom flest ville hun ta antibiotika i håp om å bli kvitt plagene. Tilbake i Norge forsvant sykdommen etter flere kurer, men til gjengjeld oppstod nye infeksjoner. Jeg fikk halsbetennelse veldig ofte, og da jeg gikk til fastlegen ble ny antibiotikakur løsningen. Det var fort inn og ut hos en lege som ikke tok tester. Det var skummelt hvor lite som skulle til for å få antibiotika, forteller hun. Ina plukket stadig opp nye sykdommer i en kropp som ikke var motstandsdyktig. Hyppige besøk hos legevakten gjorde at de kjente henne igjen og ble bekymret. Jeg gikk av og på antibiotika i halvannet år, men fikk fremdeles halsbetennelser. Det jeg ikke visste var at medisinen jeg skulle ta for å bli frisk, hadde gjort Tilfeller av MRSA i Europa (2010) < 1% 1 til < 5% 5 til < 10% 10 til < 25% 25 til < 50% 25 til < 50% Ingen innrapporterte data Ikke inkludert KILDE: ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control)

30 30 AKTUALITET R meg mer mottakelig for nye sykdommer. Dette gikk veldig ut over jobben, og det endte med at jeg måtte slutte. FRYKTER «SUPERBUG». Ekspertene frykter at vi risikerer å rykke 70 år tilbake i tid om vi ikke tar antibiotika forbruket på alvor. Til en tid da det vi ser på som enkle infeksjoner i dag, blir fatale. Ifølge Steinar Westin, har den store bruken gjort at vi fort kan havne i en situasjon uten effektive midler mot mikrober. Et kappløp vi ikke har råd til å tape. Vi har brukt antibiotika over stokk og stein helt siden 50-tallet. Konsekvensene er at flere bakterier har blitt resistente mot mange av våre viktigste antibiotikaformer, sier Westin. Et eksempel på dette er MRSA-bakterien (meticillinresistente gule stafylokokker) som gir sårinfeksjoner. Før kunne gule stafylokokker behandles med penicillin, men etter å ha blitt bombet med stadig sterkere antibiotika har de utviklet resistens mot det meste. Det vi frykter er at den skal utvikle resistens mot de få midlene vi har igjen, og bli en såkalt «superbug», sier professoren. Radtke er også bekymret for utviklingen. Han er en av mange som konstanterer at vi stadig nærmer oss en post-antibiotisk æra. Frykten er at vi skal stå igjen uten effektive former for antibiotika. Dette vil sannsynligvis ikke ramme den generelle befolkningen i stor grad, men intensivavdelinger på sykehus vil slite voldsomt med å bekjempe Lange køer gir enkle løsninger, og det virket som min gamle fastlege bare ville bli kvitt meg. INA Tidligere NTNU-student infeksjonssykdommer vi i dag ser på som bagateller, forteller Radtke. TOK SELV TAK. Det var ikke «superbugs» Ina slet med, men hun måtte likevel bruke mye krefter på å få oppfølgning fra helsevesenet. I sin lange sykdomsperiode fikk hun inntrykk av å ikke være velkommen hos legen sin. Lange køer gir enkle løsninger, og det virket som min gamle fastlege bare ville bli kvitt meg, sier Ina. Hun følte seg ikke hørt av legen og valgte derfor å bytte. Til den nye legens forskrekkelse fortalte hun om den forrige legens anbefalinger. Den nye legen fikk sjokk da han fikk høre om antibiotika forbruket mitt og foreslo at jeg skulle ta mandlene for å kvitte meg med halsbetennelsene. Men kroppen klarte ikke å kjempe imot noe og forflyttet bare infeksjonene til andre steder, forteller Ina oppgitt. Ina valgte å gå over til en tredje lege, denne gangen en i privat praksis. Denne legen anbefalte nye løsninger for et gammelt problem. Mislykkede antibiotikakurer og sykdomsplager i over tre år førte til at Ina søkte alternativ behandling. Ekstrem diett og akupunktur ble løsningen. Jeg gikk på en sinnsyk diett som bestod av grønnsaker og vann, mens jeg knasket pro-biotika. Hver gang jeg kjente infeksjoner på gang, gikk jeg hos akupunktør som satte nåler i magen. Gjorde jeg det tidlig ble jeg ikke syk, forteller hun. UTSKRIVER VED TVIL. Radtke mener også at fastlegene må ta noe av skylden for økningen i antibiotikabruken. Mange leger forsikrer seg nok ved å utskrive antibiotika i tvilstilfeller. Det er lite sannsynlig at vi er sykere nå enn vi var tidligere, sier smittevernsoverlegen. Dermed brytes legeforeningens første råd ved behandling av antibiotika: Det skal aldri gis for sikkerhets skyld. Westin poengterer at det handler om å skille mellom sykdommer som skyldes virus og sykdommer som skyldes bakterier. Ikke alle trenger antibiotika. Folk flest vet ikke at de fleste febersykdommer skyldes virus. Vi må lære å tolke hva som er farlige og ufarlige sykdommer. De aller fleste leger er bevisste på bruken av antibiotika, men selvfølgelig går det mye raskere for en travel lege Omsetning av antibiotika i Norge Økning i omsetning: 20,9% Kilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt (www.reseptregisteret.no)

31 31 å skrive ut resept enn å gjennomføre en omfattende sjekk, sier Westin. Selv om problematikken er allmenn kjent blant norske leger, er det vanskelig å lære en gammel hund nye triks. Som professor Tore Midtvedt ved det Karolinska Institutet blir sitert på i en samtale med Westins medforfatter Linn Getz i boken «Håndbok for spesialistutdanningen i allmennmedisin»: «Antibiotika. Anti bios. Mot liv... Det er ingen bagatell. Og det er nettopp dere allmennpraktikere som må komme på banen her. Uten dere kommer vi ingen vei. Her er det snakk om nye holdninger som må innarbeides.» EUROPA I KRISE. For at antibiotikaforbruket skal ned er det ingen tvil om at vi trenger et holdningsskifte. Radtke mener likevel vi har forholdsvis god kontroll på forbruket i Norge, selv om salget av antibiotika ifølge Reseptregisteret har økt med tolv prosent på syv år. Vi har hatt en tiårig handlingsplan for antibiotika, Frykten er at vi skal stå igjen uten effektive former for antibiotika. OVERLEGE ANDREAS RADTKE: Mener fastleger må være sikre før de utskriver antibiotika til syke pasienter. ANDREAS RADKTE smittevernsoverlege ved St.Olavs Hospital og vi jobber systematisk for å få ned bruken, samtidig som vi fører nøye overvåkning av resistensen, sier han. Er du på ferie i utlandet er det flere steder du kan kjøpe antibiotika reseptfritt. Radkte forklarer at mange land nå får oppleve konsekvensene av en liberal antibiotikapolitikk. I internasjonal sammenheng er bruken i Norge lav. Hellas har nesten dobbelt så stort forbruk som oss, selv om det ikke er grunn til at de skal være sykere enn her, sier Radtke. Westin er også skeptisk til det store forbruket av antibakterielle midler i utlandet. Mange tror at jo mer bredspektret antibiotikaen er, desto bedre er den. Men sannheten er at smalspektrede antibiotikaformer ofte er mer effektive mot enkle infeksjoner, sier han. Westin forteller at i mange Sør-Europeiske land har 50 til 60 prosent av personene som får sårinfeksjon, utviklet antibiotikaresistente bakterier. På grunn av den høye resistensandelen er han svært kritisk til å operere nordmenn på utenlandske klinikker. Risikoen for at de bringer resistente bakterier tilbake til Norge er alltid til stede. Derfor må helsevesenet alltid være på tå hev når de tar imot utenlandske pasienter, sier professoren. INDUSTRIEN MÅ TJENE PENGER. Westin mener at det store antibiotikaforbruket også kan spores tilbake til legemiddelindustrien, som er avhengig av økonomisk vinning. Det ligger mye penger i den farmasøytiske industrien. For dem er det mest lønnsomt å selge det anvendelige bredspektrede antibiotikumet som kan brukes mot mange forskjellige bakteriegrupper, forklarer han. Konsekvensene er at mer spesifikke antibiotikamidler blir presset ut av markedet. Dette til tross for at de i mange tilfeller er det mest effektive middelet mot gitte bakteriertyper, sier Westin. Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) forteller at industrien jobber mye med problematikk knyttet til antibiotikaresistens. Hun legger ikke skjul på at resistens har gjort utvikling av antibiotika til et større risikoprosjekt enn tidligere. Utfordringen med antibiotika er at det er svært kostbart å utvikle, samtidig som det skal være mest mulig begrenset bruk av disse legemidlene, nettopp på grunn av resistensproblematikken. Det tar lang tid og er svært kostbart å utvikle et legemiddel. Investeringen kan bli for stor for industrien i forhold til mulig inntjeningspotensial og risiko, sier hun. Bekkemellem sier at det er mindre økonomisk risiko knyttet til utvikling av bredspektret antibiotika. Det er ikke dermed sagt at industrien er uinteressert i å utvikle antibiotika mot mindre bakteriegrupper. Det viktigste er at vi ikke bruker antibiotika ukritisk på alle små betennelser. Da kan vi ende med at nye og kostbare medisiner blir rammet av resistens kort tid etter at de kommer på markedet, sier hun. Bekkemellem forklarer at alle medisiner skal være kostnadseffektive og at den farmasøytiske industrien må drives på en bedriftsøkonomisk måte. Hvis legemiddelindustrien skal overleve økonomisk, er den avhengig av å tjene inn sine investeringer. Vi trenger brede partnerskap mellom private og offentlige aktører for å sikre utvikling av slike legemidler. Samfunnet har en felles interesse i å ha et bredt spekter av antibiotika tilgjengelige, sier hun. STORT FORBRUK I LANDBRUKSNÆRINGEN. Selv om legemiddelet i utgangspunktet ble laget for å hjelpe mennesker, havner en stor andel av forbruket også i landbruksnæringen. Store andeler blir eksportert utenlands, der det blir brukt i fôr til gårdsdyr for å styrke veksten og hindre infeksjoner. Rundt 70 prosent av all antibiotikum brukes i allmennpraksis, 7 prosent i sykehusene, mens de resterende 23 prosentene går til landbruket, forteller Radtke. Selv om praksisen med å innføre antibakterielle midler i dyrefôret etter hvert har blitt kraftig regulert av lovverket i Norge, gjelder ikke dette for hele verden. Det er veldig dobbeltmoralsk å begrense antibiotikabruken i landsbruksnæringen i Norge, når man aktivt selger antibiotika til dyrefôr i utlandet, sier Westin. Med EØS-avtalens frie flyt av varer over landegrenser er risikoen stor for at vi kan hente antibiotikaresistente bakterier allerede fra den lokale kebabsjappa. LA KROPPEN LEGE SEG SELV. Likevel er jevne doser med bakterier sunne for kroppen. Ekspertenes anbefaling til syke studenter er derfor å spare antibiotikaen til helseplager som virkelig trenger det. Vi må akseptere at et allminnelig menneskeliv har sine hverdagssykdommer som kommer og går. Så lenge de er ufarlige er den beste medisinen å ta tiden til hjelp. Å la kroppen fikse seg er vanligvis en sunn måte å opprettholde immunforsvaret på, forklarer Westin. Det vet Ina alt om. Det har gått seks måneder uten sykdom, men hun er fortsatt redd for å bli ordentlig syk. Jeg spiser vanlig nå, men holder meg unna raske karbohydrater og styrer dietten mot et jevnt blodsukker. Sammen med jevnlig trening har kroppen lettere for å kjempe imot, tipser en lettet Ina. UD

32 32 R Portrett

33 33 Bare Espen Espen Klouman-Høiner kan endelig gå inn på McDonalds uten å bli angrepet av knapt kjønnsmodne Bare Bea-fans. TEKST: Marte Ingebrigsten FOTO: Adrian Nielsen R HVEM ER: Espen Klouman-Høiner Født 31. august 1981 Har studert fire år ved skuespillerutdanninga ved Kunsthøgskolen i Oslo Skuespiller ved Trøndelag Teater, hvor han for tiden spiller Ivar Zolen i Bør Børson jr. Aktuell med filmen En som deg Vi møter Espen på Theaterkafeen, det er formiddag. Om tre kvarter skal han på en av de siste prøvene for Bør Børson før premieren neste uke. Han viser ingen tegn til stress og nerver, er velkledd og rolig. Ved siden av den lille kaffekoppen har han lagt solbrillene, det er sol ute og rundt oss er det nesten tomt. Jeg ville aldri gjettet at en av medlemmene i det Natt og Dag for et par år siden døpte «Team Trier», etter stadig turer ut på byen i Oslo med gjengen fra Reprise, skulle velge å flytte til Trondheim for en roligere tilværelse. Men det er nettopp det Espen har gjort. Etter fire år ved Teaterhøgskolen i Oslo har han signert en toårskontrakt ved Trøndelag Teater. Og her trives han. Det er veldig godt å være i en liten by og ikke ha så mange distraksjoner, sier han. Det er heller ingen selvfølge at han skulle ende opp akkurat her, på en av Norges største institusjonsteatre. Tvert imot var han i fjor skarpt ute i media og kritiserte de statlige teaterne for å ha rigide strukturer. Han forteller at kritikken først og fremst kom fra en skepsis til det arbeidsmiljøet han og klassekameratene var på vei ut i. Jeg tror det er bra for oss å kjenne litt på det vi kritiserer og det vi frykter, sier han. ÆREFRYKT. Egentlig hadde ikke Espen tenkt å bli skuespiller i det hele tatt. Etter jeg hadde gått et år på Romerike folkehøgskole, tenkte jeg at dette var gøy, men jeg hadde stor ærefrykt for teateret. Og teaterskolen skulle jeg hvertfall ikke gå på. Så fikk han rollen som Daniel Vik i ungdomsfilmen Bare Bea. Det var veldig morsomt, men jeg tenkte fortsatt at dette ikke var noe for meg. I stedet begynte jeg på tekstforfatterlinja på Westerdals. Planen var egentlig å skrive, sier han. Likevel hadde han hele tiden en dragning mot det å spille. Hva var det som fikk deg til å ombestemme deg? Det var Reprise. Da jeg jobbet med de folka skjønte jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Og at det var noe jeg kunne få til! Teaterskolen skulle jeg hvertfall ikke gå på. ESPEN KLOUMAN-HØINER Espen er veldig begeistret for Joachim Triers måte å lage film på. Da jeg fikk det manuset, tenkte jeg «shit, jeg har aldri sett noe liknende, dette er noe helt annet enn det norsk film har kunnet by på tidligere». Det var noe som traff meg veldig. Men han måtte jobbe hardt for å få rollen. Jeg var inne på audition mer enn ti ganger. Det var en workshop-basert prosess som var utrolig gøy og inspirerende å være med på. FJORTISIDOL. Rollen som Erik i Reprise forandret mye for Espen. Det tok ikke lang tid før han søkte på teaterhøgskolen. Filmen ble nominert til en rekke internasjonale priser, og kritiker i New York Times, Manohla Dargis, trakk ham fram som en av sine favorittkanditater til Oscar-statuetten for beste mannlige hovedrolle. Likevel er det fremdeles

34 34 AKTUALITET R rollen som skolens kjekkeste i Bare Bea som henger igjen. Det er én generasjon som vet veldig godt hvem jeg er. Jeg er han fra Bare Bea. Stemmen hans er dyp og bærende. Han er veltalende, artikulerer hvert ord klart og presist. Klassisk teaterskuespiller. Han trommer skarpt mot bordet med pekefingeren når han skal poengtere noe. Mye har forandret seg siden han var kul tenåring med halvlangt hår og solskjerm i Bare Bea. Men selv om han ikke kjenner seg igjen i denne rollen lenger, kan han leve med å bli husket for nettopp den. Da det sto på som verst, ble trykket likevel litt for høyt innimellom. Det var en periode hvor det var et veldig trykk fra unge, knapt kjønnsmodne jenter. Du ble stoppet i Karl Johan og bedt om å skrive autografer? Ja, jeg kunne ikke gå inn på McDonalds, for der var de. Det var den målgruppa, liksom. Han tar seg i det. Det går fint, det, jeg føler ikke at jeg sliter så mye med det. Det har gått over. Nå er det mer en morsom hedersbetegnelse. Egentlig var det jo bare litt søtt. SNOWBOARDMESTER. Fotografen tar bilder gjennom hele intervjuet og med jevne mellomrom kaster Espen blikk mot kameraet. Han avbryter seg selv midt i en setning. Jeg har litt snørr i nesa, beklager. Han snufser, sier han er forkjøla. Det vises ikke. Utover uroen rundt bildene lar han seg ikke anfekte av at han er litt syk. Det er harde dager, men det er det verdt, synes Espen. Det er når ting er vanskelige at det er morsomst å mestre dem. Men når han blir spurt om hva det vanskeligste han har vært nødt til å gjøre eller si i en rolle er, må han tenke lenge. Hva med i Reprise? Han ler. «Å dyrke avvikende og fetishistisk sex», ja. Sant det. Den var vanskelig. Og det sleit jeg med. Det er sånne småting som plutselig blir en hangup som blir vanskelig å bli kvitt. Men det er ikke bare de små tingene som har vært en utfordring. I den actionfylte snowboardfilmen Switch ble han hentet inn to uker før de skulle gå i opptak. Da jeg tok på meg rollen, sa produsenten «du skal spille den ubestridte snowboardmesteren, kan du stå på brett?». «Nææh.» «Det spiller ingen rolle, dette går bra.» Med Norges snowboardlandslag som stand-ins, regnet Espen med at det skulle bli uproblematisk Jeg kunne ikke gå inn på McDonald s, for der var de. Det var den målgruppa, liksom. ESPEN KLOUMAN-HØINER å feike snøbrettferdigheter. Det viste seg å ikke stemme helt. Det var en scene der det var fest oppe i bakkene, der snowboardmesteren skulle komme skrensende inn og ta av seg brillene og hjelmen. Jeg tror vi tok sytten tagninger. Jeg meide ned statist etter statist, jeg greide aldri å treffe riktig, og bare sklei gjennom ruta. Til slutt måtte jeg ta av meg brettet og skli inn på føttene. FLERE STRENGER Å SPILLE PÅ. Likevel er det på teaterscenen Espen synes den største utfordringen for en skuespiller ligger. Det som er vanskeligst med det yrket her er å gå på scenen hver kveld og sørge for at det er helt nytt. Det krever mye å nullstille seg hver eneste dag. Men da er det jo ekstra gøy når man får det til. Før forestilling pleier han å høre på musikk. Jeg har veldig enkel musikksmak. Det er et rituale, hver gang før jeg går på scenen hører jeg på hun eh, Gabrielle, Gabriell, er det det hun heter? Den «Ring meg», den er helt topp, da. Han trekker på skuldrene og smiler. Espen står for det han sier. Han håper han kan fortsette å gjøre flere forskjellige ting, både stå på scenen, spille i filmer og skrive. For selv om han sluttet på Westerdals, har han ikke sluttet å skrive. I 2011 utga han novellen «Fortellingen om Erling K. Hansen skuespilleren som berørte sitt publikum» i antologien 11 i 11. Novellen er en slags homage til Dag Solstad. Jeg skrev den da jeg spilte i en dramatisering av en av Solstads romaner. Jeg er Solstad-entusiast til min hals, så det var kjempestas å få gjøre akkurat det rett etter teaterhøgskolen. Nå skriver han på et større manus, men han har det ikke travelt med å bli publisert igjen. Nå må jeg bare gi meg selv litt tid. Jeg har lyst til å få utgitt noe, men kanskje litt senere. Først vil jeg fokusere på skuespillting, sier han. PRESTASJONSYRKE. Han har travle dager i Trondheim, med prøver på dagtid og forestillinger på kveldene. Det er ganske mye, jeg har ikke så mye fritid. Men det er greit for en periode. Med så intense dager er det viktig å ha en viss distanse til rollene, tror Espen. De to første årene på teaterhøgskolen er et helvete. Det at man går så dypt i rollene, at man må være den personen, kan være tungt og vanskelig. Og jeg tror ikke det er så sunt heller. Man bør, som profesjonell, greie å finne balansen mellom å være fullt og helt til stede i rollen og distansere seg når

35 35 en er ferdig. Skal man klare å ha et greit liv med dette yrket, tror jeg man må finne måter å distansere seg på. Han kaller yrket sitt for et prestasjonsyrke. Det er lang rekke av radbrekkende auditioner og en konstant usikkerhet rundt jobb og prestasjon. Heldigvis tenker jeg at jeg kan gjøre noe annet. Er jeg ikke god nok, kommer den dagen der jeg blir veid og funnet for lett, da må jeg bare erkjenne det og finne på noe annet. Det er viktig for ham å ikke kun definere seg selv som skuespiller. Hver gang før jeg går på scenen hører jeg på hun- eh, Gabrielle, Gabriell, er det det hun heter? ESPEN KLOUMAN-HØINER Det er noe av det som driver meg: Jeg har ikke lyst til å si at jeg er bare skuespiller. Da blir jeg litt redd, for da føler jeg at jeg har landet, og det vil jeg ikke. Han begynner å få det travelt. Fotografen må ta bilder. Han er litt bekymra for at han ser forkjøla ut, men venter tålmodig mens fotografen haster rundt ham. Dette er han vant til. Med sju minutter til prøve står han rolig midt i kafeen med kamera, blits og deflektor klint opp mot ansiktet. Det er ett minutt klaring da han haster ut. Han glemmer igjen solbrillene sine. UD

36 36 R Småreportasje We are family CONTRAST AND DIVERSITY: The photography workshop took pictures for an exhibition outside «Notre Dame» in Trondheim. ISFiT seems to be quite famous abroad, but almost forgotten back home. At the heart of the festival lies the workshops. But what do they actually do there? TEKST: Kyrre Sandve Ryeng FOTO: Kyrre Sandve Ryeng I n a dark room in the lower stories of a house close to the harbour, you can find 25 students from 22 countries. The house is built on timber, and it s only lightened up by the daylight outside and the blurry lamps from the ceiling. Once you ve entered the room, you see students gathered in two different circles shouting HI! HA! HO! pretending to cut each other with an invisible sword. But relax. You haven t entered a mental hospital. You have just arrived at the photography workshop of ISFiT HERE TO LEARN. ISFiT isn t all about playing games. The students are here to learn something as well. With their own single-lens reflex cameras hanging from their neck, a pen and a notebook, each participant is following closely as a lecturer teaches about photography. Head teacher in photography Jørn Adde of Norges Kreative Fagskole is eager to teach the participants to be creative and have fun while experimenting with their cameras. I don t want you to take pictures. I want you to make pictures. Don t be afraid to tilt your camera, and to avoid disturbing elements in your picture. The rule is that when you are close, you should get closer. When you have done that, you have to get even closer. And when you have so, I want you to get even closer than that, he says firmly. Some participants are smiling of the lecturer s charismatic performance. Photographic terminologies such as the rule of thirds and camera angles are carefully noted down. The participants have barely gotten to know each other, but they are soon divided into smaller groups to capture emotions in a picture. The four expressions: love, sadness, happiness and death are given as subjects to express through a photograph this day. I don t want you to take pictures. I want you to make pictures JØRN ADDE Head teacher at Norges Kreative Fagskole THE MISSION. This first day is mostly about experimenting, and the pictures taken won t be used later. The following day, however, the workshop leaders inform their participants that the goal of the workshop is to take pictures for an outdoor exhibition in the city centre. Everybody starts discussing, and after a long debate they conclude with the theme «Contrast and diversity». But the pictures have to be ready soon. More precisely, they have to be handed in by tomorrow. One group is teamed up with the Kenyan software engineer student Maurice Murage. Maurice puts on several layers of clothes, and he looks like he has the armour to defuse a bomb. But Maurice is only freezing, as it is - 17 degrees Celsius that day. We don t have seasons in Kenya. It s 25 degrees all year, he says. Maurice was inspired to apply for ISFiT by a friend who had attended the festival earlier. He tells me that his intentions were of professional reasons. I see myself as a bit of a student leader. I already do a lot of conferences, so my goal was not primarily to make new friends, he says. But this is not all about being on a conference. Outside the weather is biting on our fingers, and pulling the button on our camera seems hard enough. That doesn t stop Maurice from being a model when one student attempts to take a picture for the exhibition. After walking around in the city, we head back to our headquarters, to check out if

37 37 The festival has been more of a journey than a conference MAURICE MURAGE ISFiT Participant someone got the right shot. Unfortunately, no one seems to get lucky this day either. CAPTURE THE MOMENT. On the third day, when the participants have the last chance to get their photo for the exhibition, everyone seems excited to get outside again. But before we head outdoor, we have another lecture by two photographers. Not only do they give the participants the idea of taking their photographs in black and white instead of colours, but one of them says there are no limits, in terms of ethics, as to what In Kenya we don t have seasons. It s 25 degrees all year MAURICE MURAGE ISFiT Participant you can take a picture of. I believe that you can take a picture of everything you can see with your own eyes, he says. This makes it easier for everyone to look for pictures. You can make a photo of a beggar on the street, and you can turn it into black and white colours to make it more dramatic. Some of the participants are pushed, slightly reluctantly, by the lecturers to ask strangers on the street if they can photograph them. As we walk around the city once again, and when everyone seems to get the right shot, there is still one man who hasn t got a picture: Maurice. He s asked several times if he has everything in order, and he replies calmly: It s cool. Don t worry. I have a plan. It ll work out, he says. Then, out of nowhere when everybody has handed in their picture, Maurice comes along with his contribution. It s a picture of a masked man chasing a young, innocent girl. Even though it was staged, it marks the true meaning of contrast and diversity. Making the photograph was a bit of work, taken into account the fact that it was a totally new country with new aspects. With this picture, I want to show that global trade does not only have positive sides. It contains some dark sides as well, which people know about, but tend to ignore, he says. ONE NATION. Maurice states that during the workshops, the participants learn a lot more than only the techniques of photography. One of these things is the ability to capture emotions. We ve learned a lot about the impact and the weight of a photograph. And I m really satisfied with the exhibition, he says. He explains that there has been a lot of hard work at the workshops, and that it has given him a lot of experience. At the workshops Maurice has felt like home. The most challenging thing was to try and cope with the weather. But I got used to it rather quicky. The workshops weren t too difficult, but photographing is not as easy as it looks. It s more than taking picture. It s about making a picture. As a kind of art, he says. He is confident that ISFiT is not only going to affect him in the future. In fact, it has already enlightened his mind, and it s already making an impact on him now. ISFiT shows the fact that it is possible to interact with everyone, across cultures and nationalities. It opened my eyes, and I believe that everything is possible now. We are all one big nation. We are all one, he says. Maurice explains that he changed his view toward ISFiT during his days in Trondheim. According to him, he is amazed by all the events happening during the festival. At first, I had very low expectations, but this experience has been far more than I expected. It makes me socialize, and learn from other s views across cultures. The festival has been more of a journey than a conference, he says. TO THE FUTURE. To pick the most memorable moment from the workshop would be difficult, Maurice admits. All the memories with the workshop has been great, including the games, lectures and everything else. Perhaps the goodbye-workshop left the strongest impression, he says. He hopes that student festivals, with their power and influence, should expand or at least cooperate with similar organisations around the globe. Such events are often on a regional level, and Maurice thinks they should look further. People are all brothers and sisters on this festival, but it has an enormous effect on the local community too. This is something worth noticing, he says. The workshop s work has been up in the exhibition near «Notre Dame» in Trondheim. It will be open to the public througout the first week of March, and portrays pictures from all the 25 participants in the workshop. Right next to it, you can also see the painted contributions from the political art workshop. UD KENYA DO IT? Software engineering student Maurice Murage from Kenya says the ISFiT experience changed his mind.

38 38 R SIDESPOR sidespor Stilett på glattisen Blodbad på busstoppet er som regel berre naseblod. TEKST: Karolina Gjelland Lid ILLUSTRASJON: Ida Lise Letnes SOLA SKIN, og sjølv ikkje trimentusiasten som susar forbi meg klarar å irritere slik han pleier. Verda er vakker, og betre skal det bli. Tre meter foran meg tek plutseleg joggaren det som ser ut til å verte ein baklengs salto, før den brått tek slutt halvveges. Kroppen dirrar, og eg kjenner smilet breie seg samvitslaust over andletet mitt. Eg ser fort ned i bakken. Så sekk det inn: Den blanke overflata som dekkjer fortauet. Tilbake får eg eit spegelbilete av fryktsame smale auge. Det er vinter, det er Trondheim, og det er glatt. DU KJENNER TIL STEMNINGA. Minusgrader spreier seg, og ute dansar kvite dun i lufta. Det er både jol- og påskestemning på same tid. Heilt til neste dag når du veltar ut av senga ned på det kalde golvet, trøytt og forvirra. Med kaffikoppen i hand stavrar du deg vidare ut døra. Er det noko du kan vere viss på, så er det at vinter i Trondheim har eit sterkt moment av uvisse i seg. Gårsdagens pudder er omgjort til vakker polert is: blank og smidig. Er du heldig har barmhjertige samaritanar frå kommunen vore innom før kvelden, men det hjelper så lite for morgontrøytte bein heile den korte, likevel så lange vegen til busstoppet. GÅR DET NOKON BAK MEG? Kanskje står det ein heil gjeng med skodelystne rundt neste hjørne. Unødvendig mange folk som kjedar seg på busstoppet og berre ventar på at noko skal hende. Trøytte studentar som hutrar i minusgradene med skjerfet dandert rundt halsen i korrekt hipsterstil. Går eg på trynet eller møter eg vegen? Scenarioet kan spelast i uendeleg mange variantar. Med meg sjølv i hovudrolla endar eg som regel på trynet, med kaffikoppen over hovudet. Det er den vesle ekstra piffen for alle tilskodarane. Ein skvett med naseblod som renn skrått nedover munnen medan andletet mitt forvandlast til ei blodraud tomat. For det skjer aldri at eg fell på isen utan tilskodarar. Aldri! Når eg løftar hovudet varsamt opp frå bakken, og febrilsk prøver å finne ein elegant veg ut av det heile, borar blikka seg inn, og latteren spreier seg. Ein ler ikkje av ein skada person, men denne vesle rørsla bekreftar at det gjekk bra, og såleis er det lov å le. Lov å fortelje historia vidare med stor entusiasme over brunostskiva og kaffe latten. Slik ser eg det for meg, kanskje med bakgrunn i eige samvit. FOR NÅR DEN FESTKLARE jenta med stilletthælar går føre meg på fortauet, då er det ikkje eg som spelar hovudrolla i på-trynet-scenarioet. Eg veit det er feil, men ein kort augeblink ser eg for meg stiletten fare i lufta, dra med seg fart og sikte seg rett inn mot gruppa som står to meter lenger framme. Som i ein blodig filmsekvens. Stiletthæl på glattisen. Eg endar vanlegvis opp i total ærbødigheit over at det er mogleg å gå i skoa, minusgrader og glattis eller ei. Unntak kan skje, stilla brer seg som eit lynglimt, heilt til eit lettare rosa andlet ser forsiktig rundt seg. Ikkje særskilt blodig, men ei god historie over øla, der ein med godt samvit kan sei at «eg går ikkje på slike hælar.» Når kvelden er omme, og siste buss er på veg, høyrer eg stiletthælane klakke ustødig mot isen nok ein gong. Innerst inne håpar eg at dette ikkje går heilt bra.

39 Kultur 39 Få studenter går på teater Dusken.no melder at teatersjef Kristian Seltun for Trøndelag Teater er bekymret for at færre og færre studenter går på teater. Teateret sliter rett og slett med å trekke nok folk. Til nettavisen sier han følgende: Vi vil gjerne at flere studenter skal se på Teateret som et naturlig kulturtilbud. Seltun påpeker at Trondheim har gode kulturtilbud rettet mot studenter, blant annet Samfundet, og at studentene derfor prioriterer andre aktiviteter enn teater. Straffet for «facerape» Glemmer du å logge ut av Facebook, kan du gjerne regne med andre poster flaue statusoppdateringer på «dine» vegne. Ofte er det uskyldige moro, men noen ganger går det for langt, melder SN.dk. To danske ungdommer ble nylig idømt 4000 kroner i bot for å ha postet grove meldinger på en annens Facebook-konto. Påtalemyndigheten vektla at forholdet grenset mot identitetstyveri. Dette er første gang noen dømmes for slikt i Danmark. Mindre lyrikk og poesi på Akademika Bokhandlerkjeden Akademika har lenge slitt med økonomien, og studentsamskipnaden i både Trondheim og Oslo har sprøytet inn ekstra kapital. Til gjengjeld krever de at vareutvalget endres og at driften forbedres. Ifølge et sakspapir fra Studenttinget anbefaler studentrådene mer fokus på «pensumlitteratur, nødvendig støttelitteratur og nødvendige skrivesaker». Alt den 31. januar skrev Universitas en sak om at Akademika på Universitetet i Oslo hadde sluttet å selge lyrikk og poesi. Daglig leder Arnhild Tomren ved nevnte bokhandler svarte den gang slik: Vi har forsøkt å sette fram en hylle med et utvalg av lyrikk, men det var dessverre ingen som kjøpte bøkene. Illustrasjonsfoto: Anette Morvik Robberstad

40 40 K KULTURKOMMENTAR 41 KULTURPROFIL Helbredet handlingslammelse Har Hadia Tajik fått kulturdepartementet opp av rullestolen? Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Energisk multitalent Magnus Børmark begynte med yoga før det var kult, ble veggis før alle andre og spiller kanskje nå musikken som en gang i fremtiden er mainstream. Aller helst vil han bare klatre i trær. KOMMENTAR Amund Rolfsen Kulturjournalist «Kunst og kultur er avgjørende for mennesket og for et sunt demokrati. Derfor skal vi bruke penger på det. Store penger». Ordene er fra Hadia Tajiks tale på Kulturrådets årsmøte i november 2012, der hun tar strupetak på de hun mener er kulturens motstandere. De som kutter statlig pengestøtte. De som mener staten griper inn i kunsten. De som sier at Kulturdepartementet og Kulturrådet blir styrende for den kunstneriske friheten. Noe Tajik aldri har hatt intensjoner om. I samme tale sier hun at det institusjonelle rammeverket må være formet slik at det skaper de rette betingelsene for frihet. Hadia Tajik hadde da sittet som kulturminister i to måneder, og grunntanken i den rødgrønne kulturpolitikken ble igjen stadfestet. Hun understreket viktigheten av støtte for å opprettholde nødvendig bredde i kulturen. Det første konkrete eksempelet på ministerens holdninger kom til syne ved framleggelsen av en ny boklov i oktober i Hovedmålet med lovforslaget var, og er, å sikre høy kvalitet og rikt mangfold i norsk litteratur. Fastprisordningen skal bestå, og bokbransjen roper hurra. Lovforslaget er per dags dato ute til høring, og partene i bokbransjen har fram til 15. mars på å gjøre seg opp en mening. Med bokloven får Tajik gjennomført det hennes forgjenger, Anniken Huitfeldt, aldri fikk gjort. Hun viser besluttsomhet og kan underbygge lovnadene fra talen i november med konkrete eksempler og handlingskraft. Noe av det som har drevet diskusjonen rundt Tajiks ministerpost ligger i hennes muslimske opphav og evne til å ta vare på norsk kultur. Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde mente før jul at Tajik fornekter norsk kultur, og ba henne definere hva den norske kulturen er. Et forsøk på å skjule sin muslimfiendtlighet i et definisjonsspørsmål han selv har problemer med å svare på. Han sier det er «noe» som har gått i arv i flere generasjoner, og at innvandring er årsaken til utvanning av norsk kultur. Dermed går ikke diskusjonen, som Tajik påpekte under en debatt på NRK, på hennes oppgaver som kulturminister, men på integreringspolitikk. Tybring-Gjedde blir avkledd og Tajik står igjen som en minister som klarer å stå imot press. Med det definerte hun sin rolle, samtidig som Tybring-Gjedde endte opp med å si at Kulturdepartementet gjorde en god jobb med den materielle delen av norsk kultur. Likevel er ikke Tajik utelukkende konkret og besluttsom. I stridigheten om et nytt Munch-museum og hovedbibliotek i Oslo, sier hun at hun gjerne ønsker å møte Byrådet, men at hun ikke kan love noen ting. Striden ligger i hvorvidt disse byggene skal få nasjonal status og dermed betales av staten, eller om de skal være kommunale, og dermed Oslo kommunes ansvar. Her er det tydelig at Kulturdepartementet ikke har tatt standpunkt. Den labre viljen til å støtte en borgerlig beslutning i hovedstaden ligger som en forklarende årsak til ministerens ubesluttsomhet. De store statlige midlene uteblir, og realiseringen av et nytt bygg for vår største kunstner, Edvard Munch, er fortsatt et sted ute i frostrøyken i Oslofjorden. Hvis ikke dette skal være et nasjonalt bygg, hva skal da være det? Med ny åndsverklov på trappene, klart nei til hijab i politiuniformen, og deltakelse på Oscar-utdelingen, holder Tajik seg synlig. Hun viser vilje til å gjennomføre endringer og å ta klart standpunkt. Samtidig profilerer hun, og kaster glans over norsk kultur i utlandet. Noe oppgaven til en kulturminister skal og bør være. Til høsten er det stortingsvalg, og radikale endringer i Kulturdepartementets ledelse er per dags dato uønsket. TEKST: FOTO: Ida Lyche Hanna-Emilie Kværner Det prates om å bleste, om low-cut og low-air. Magnus Børmark og en kollega er i Øra Studio for å mikse. Den tidligere Gåte-gitaristen har mange prosjekter på gang. Ikke bare er han med på å mikse sanger for et bandprosjekt, han jobber også som produsent på si, i tillegg til at han er aktuell med oppsetningen «Klinsj» på Avant Garden. Samtidig er han gitarist i sitt eget band 22. På det verste sover jeg to til tre timer om natten og så to timer på dagen. Når jeg våger meg ut til butikken, og omgås andre mennesker, kan det virke som om de viker ifra meg. Ut av munnen min kommer det ord som bare jeg synes høres logiske ut, forteller Børmark. For å forhindre at dette blir en vane, har Børmark bedt kollegaene om å sende ham hjem når klokken nærmer seg ti. Om han hører på dem er en annen sak. Tidlig krøket Magnus Børmark ble med i Gåte i en alder av 17 år. Etter at bandet gikk fra hverandre skapte han 22, hjertebarnet som han selv kaller det. Men før musikkarieren tok av, satt han for det meste hjemme og spilte gitar. Jeg var ikke så «hot» på skolen. Jeg prøvde å se ut som Kurt Cobain, men jeg hadde for langt og lyst hår. I stedet så jeg ut som en jente. Det var på dette tidspunktet han oppdaget yoga og reduserte kjøttinntaket. Yoga og meditasjon fikk meg til å føle meg mye bedre, mer konsentrert og åpen for inntrykk. Jeg vil ikke kalle meg vegetarianer, det er et veldig stigmatisert ord. Folk viker nesten ifra deg når du sier det. Jeg er vegetarianer fordi kroppen min går best på det brennstoffet. At man ikke bidrar til tortur av dyr er bare en positiv konsekvens av valget. Å skape noe uangripelig Øra Studio ligger på piren og er innredet i gjennomført 70-tallsstil, med frynsete lampeskjermer og litt for harde sofaer. Børmark forteller at de har brukt mye penger på musikkutstyret, og nesten ingenting på interiøret. Det er utrolig hvor mye penger man kan bruke bare på et miksebord. Flere store artister har øvd i dette lokalet, DumDum Boys og Susanne Sundfør er to av dem. Det er her musikken blir skapt. Noe bare kommer igjennom med 22, noe som er større en summen av oss. Det å skape noe som ikke kan røres er ganske fantastisk. Musikken til 22 blir tatt best imot i utlandet, han mener at den blir stemplet som sær i Norge. Det blir derfor fort vanskelig å tjene penger på musikken. Siden vi ikke tjener penger på å være artister, må man bare la pengene strømme ut igjen til de som venter på betaling av regninger. Selvskapende Å drive med noe han elsker er alt Børmark vil. Gjennom musikk og teater får han utløp for skapergleden. Så lenge jeg i første rekke kan skape musikk, kommer livet til å være bra. Jeg vil ikke eie de tingene jeg har skapt, de skal få være sine egne små vesener som må få lov til å være seg selv. Selv blir han inspirert av alt og må ikke, som mange tror, sprenge grenser, eller danse i skogen for å få inspirasjon. Jeg mener at livet selv er nok inspirasjon. Det å være i bevegelse, og jeg beveger meg nok mer enn gjennomsnittet. Jeg klatrer mye i trær, ruller og danser, snakker med fugler, spiser snø og liknende. Når jeg skal lage musikk, er det bare å åpne opp, så strømmer det musikk ut. Børmark er derimot spent på hva som vil skje under midtlivskrisen. Jeg har vært opptatt av å gjøre midtlivskrisetingene mens jeg er ung. Da blir det mer spennende å se hva som skjer når jeg blir år gammel. UD

41 42 K KULTUR 43 Piratjakt Hadja Tajiks forslag for endringer i åndsverksloven vil gjøre det mulig å sperre nettsteder som benyttes til ulovlig nedlastning. opphavsretten. Vanligvis kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å registrere IP-adresser. Dette vil ikke lenger være nødvendig om lovforslaget går gjennom. Datatilsynet støtter dette leddet. 2) At domstolene enklere skal kunne pålegge internettilbydere å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren. Disse opplysningene innhenter man i dag ved å ta i bruk tvisteloven. 3) At nettsteder som i stort omfang tilgjengeliggjør opphavsrettsbeskyttet innhold blokkeres eller slettes. Dette kan komme til å påvirke nettsteder som for eksempel The Pirate Bay og Youtube. TEKST: ILLUS: SAMFUNDET Andrew K. Mukuria Øyvor Karevoll og Adrian Nilsen Det nye lovforslaget omfatter flere måter å beskytte opphavsretten og sanksjoner mot aktører som bryter den. I en tid hvor alt og allting kan lastes ned fra Plikter og rettigheter Emil Øversveen Journalist KOMMENTAR Debatten om ulovlig nedlasting framstår som merkelig. Temaet får nyliberale plateselskapsmoguler til å etterlyse statlig intervensjon, og promperomsmarxister til å kritisere markedet for nettet, har teknologien løpt fra bransjen. Platesalget stuper og publikum svikter kinosalene. I Norge laster en stor del av befolkningen ned filmateriale ulovlig, spesielt studenter som har mindre å rutte med enn de fleste. Norge blir derfor regnet som et fristed, i motsetning til Sverige og Danmark, hvor politiet jobber aktivt mot nettpiratene. Redaktør i det ikke å være tilpasningsdyktig nok. Diskusjonen griper inn i et av internettalderens sentrale temaer: Hvordan håndhever man eiendom over informasjon som kan dupliseres og deles i det uendelige? En ny åndsverkslov er dermed garantert å bli omdiskutert, og med god grunn. I en hverdag hvor det produseres informasjon om nesten alt vi foretar oss, skal man alltid være kritisk til forsøk på å overvåke denne politiske tidsskriftet Minerva, Kristian Meisinget mener at terskelen er for lav og at det er derfor man laster ned så mye, spesielt de unge. I en moderne tidsalder kan delekulturen utfordre grunnmuren i kunstnerskapet: Nemlig at kunstnere og opphavsmenn skal kunne leve av sitt arbeid, sier han. informasjonen. Særlig kritikkverdig er det at loven åpner for at rettighetshaverne skal kunne samle inn og katalogisere informasjonen. I verste fall blir piratjakten et påskudd for generell overvåkning, som kan true friheten internett er grunnlagt på. Likevel er det verdt å ta et steg tilbake, og se hva gratiskulturen egentlig innebærer. Å sette opp et motsetningsforhold mellom ytringsfrihet og opphavsrett er absurd, da opphavsrett Store endringer Tajik håper at man med det nye forslaget kan snu utviklingen. Hovedelementene for å endre den negative utviklingen vil bestå av tre deler. I et høringsnotat fra advokatforeningen oppsummeres disse punktene: 1) at rettighetshavere skal kunne registrere IP-adresser som er blitt benyttet til krenkelser av ikke regulerer dannelsen av kulturelle uttrykk, bare distribusjonen av den. I enkelte fløyer av nedlastningsbevegelsen ser det ut til å finnes en holdning om at all kultur skal være gratis og konstant tilgjengelig. Så enkelt er det ikke. Kultur koster penger, og noen må ta regningen. Nye finansieringsplattformer er åpenbart nødvendig, men det er arrogant å forvente seg at industrien skal stå for utviklingen alene. Tjenester som Spotify, Kickstarter og Bandcamp Problematisk sensur Leder i Piratpartiet, Geir Aaselid kaller forslaget et angrep på ytringsfriheten. Han benytter seg av et sitat av Jon Bing for å forklare det han betraker som sin viktigste kamp. «Å forby fildeling er som å forby eller regulere å snakke høyt.» Jon Bings uttalelse minner oss om at fildeling også er ytringsfrihet og at vi står ovenfor en konflikt som har kommet gradvis med digitaliseringen av kulturen. I en rettstat og et demokrati burde det være selvsagt at opphavsretten må vike for ytringsfriheten. Teknologirådet og IKT-Norge stiller seg også skeptiske til lovforslaget. Da Kulturdepartementet sendte ut et forslag til høring i 2011 ble de samme problemstillingene reist. Tajik sier at «målet med åndsverkloven er å beskytte dem som skaper, men dette må balanseres mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.» Ny trend Aaselid mener at tjenester som Spotify, Netflix og Kindle viser at folk er villige til å betale dersom tilbudet er der. Det som skjer er at etterspørselen etter digital kultur eksploderer, mens en del teknologifiendtlige monopol nekter å tilfredstille markedet for digital kultur. UD er skritt i riktig retning, men «gratis» vil alltid være umulig å slå. Jeg vil avslutte med å sitere filmlegenden Jean-Luc Godard, en prinsipiell copyright-motstander som i 2010 økonomisk støttet forsvaret til en nettpirat: «Det finnes ikke noe som heter intellektuell eiendom. Som kunstner har jeg ingen rettigheter. Jeg har bare plikter.» Jeg vil argumentere for at dette gjelder begge veier. UD ISFiTere oppfordret til å stemme på Schanke En mellomleder oppfordret via ISFiTs mailinglister til å stemme Rasmus Schanke under ledervalget. TEKST: FOTO: SAMFUNDET Ingrid Sætersdahl Jonathan Holt Thorbjørnsen En mellomleder sendte ut en mail til ISFiTs mailingliste med oppfordring om å stemme på Rasmus Schanke under Samfundets ledervalg onsdag. Motkandidat Aleksander Skre var også blant dem som mottok e-posten. President Kaja Skarbø ved ISFiT stiller seg kritisk til framgangsmetoden. Det er ikke greit å bedrive denne typen lobbyvirksomhet. Styret har tatt tak i dette, og vedkommende som sendte mailen har unnskyldt seg. Man skal danne seg en egen mening om kandidatene og stemme på grunnlag av deres valg i Storsalen, sier Skarbø. Blant svarene i e-posttråden ble det påpekt at stemmegiverne heller burde fokusere på sak framfor person. Nåværende Samfundetleder Linn Christin Haugen sier seg enig i Skarbøs oppfordring. Jeg håper Storsalen har nok innsikt til å stemme på den de anser som best skikket til vervet, og ønsker å tro at folk er oppegående nok til ikke å stemme på basis av vennskap, sier leder Linn Christin Haugen ved Samfundet. Overrumplet Schanke var i utgangspunktet ikke en kandidat ved valget. Da Kristoffer Vestnes trakk seg ble Schanke benket (foreslått av en deltaker på møtet, red. anm.), og takket ja. Jeg hadde vurdert å melde meg som kandidat, men konkluderte med at jeg ikke ville. Jeg ble overrumplet når jeg ble benket, sier Schanke. Schanke var nærmest seier under dette valget, med oppslutning på 49,4 prosent. For å vinne valget må man ha allminnelig flertall, med andre ord halvparten av de avgitte stemmene. Schanke var følgelig bare to stemmer fra å vinne ledervalget. Schanke er en god kandidat, og slik jeg ser det fikk han mange stemmer fordi han gjorde en god figur og et godt valg, sier Skarbø. For å avgjøre hvem som blir den nye lederen vil det kalles inn til nytt valg på et senere tidspunkt. Ved neste valg har imidlertid Schanke besluttet å ikke stille. dusken.no

42 44 45 K KULTUR Orgel som pensum Organister spiller et instrument det er umulig å drasse med seg på bussen og som ved første møte fylte dem med ærefrykt. For noen er orgelspilling så spektakulært at det er grunn nok til å vie det en hel studietilværelse. MUSIKK TEKST: FOTO: Ida Johanne Jønsberg Anette Morvik Robberstad Alt annet enn stille Den skarpe lyden av knotter som trekkes ut fra panelet på orgelet står i sterk kontrast til stillheten som ellers preger kirkerommet. Vi kan spille en salme, hvisker hun og setter seg på orgelkrakken. Mari el Koren setter seg ved siden av Mie Berg, og de bestemmer seg for at de skal spille stykket sammen. Vanligvis er orglet et soloinstrument, men for demonstrasjonens skyld gjør vi et unntak, forklarer Koren. Hender og føtter berører et mangfold av tangenter og pedaler med imponerende hastighet og presisjon. Tonene fra orglet legger beslag på stillheten og forvandler hele Nidarosdomen til en massiv konsertarena med en imponerende akustikk. Orglet er et levende instrument, selv når man ikke spiller på det lager det lyd; vi pleier å si at det puster, sier Berg mens turister stopper opp for å lytte til musikken. Gammelt instrument Melodien opphører og stillheten fyller nok en gang rommet. Jeg tror ikke det er mange som vet hvordan det ser ut på innsiden av et orgel, sier Berg. Organistene fører oss opp en bratt trapp på baksiden av orglet. En dør låses opp, og på innsiden er det et romslig område med et sammensurium av mekanikk i tre, piper og en gigantisk blåsebelg. Orglet er i bunn og grunn et blåseinstrument, ved å registrere og kombinere ulike stemmer kan man få et mangfold av ulike lydkombinasjoner, forklarer hun. Wagner-orglet i Nidarosdomen ble bygd så tidlig som på 1700-tallet, og har blitt vedlikeholdt siden. Mesteparten av innmaten ble restaurert på 90-tallet, og man har forsøkt å bevare så mye av den originale mekanikken som mulig, sier Berg. I likhet med andre instrumenter trenger også et orgel å stemmes en gang iblant. Det kan gå lang tid mellom hver gang en orgelstemmer korrigerer de sure tonene, derfor lærer organiststudenter seg grunnleggende stemming, men på langt nær ikke i samme omfang som en profesjonell stemmer, sier hun. ut stikkontanten, ler hun. Gode jobbutsikter Mange musikere går ofte en usikker arbeidstilværelse i møte etter endt utdanning. Situasjonen er derimot en helt annen for organister, som det faktisk er mangel på. De som studerer det fireårige bachelorstudiet vi tilbyr ved Konservatoriet, får tittelen kantor og er så godt som garantert en sikker jobb etter endt utdanning, sier Skogstad. Koren har selv observert at det trengs flere kantorer. Vi ser nesten daglig stillingsannonser hvor det søkes etter organister, sier hun. Selv om mangelen er stor, utdannes det ikke så mange av dem årlig. Totalt på hele bachelorprogrammet er det åtte studenter, i tillegg til dem som tar årsstudium, konstaterer Skogstad. Mandag er den nye søndag Det er mange grunner til at studentene har valgt å studere kirkemusikk i bachelorprogrammet for utøvende musikk ved NTNU. Alle har til felles å være musikalsk motivert. Selv om vi spiller i kirker, er ikke religion noen fellesnevner. Mangfoldet av grunner er like stort som ellers i samfunnet. Man får en trygg inntekt, samtidig som man kan være utøvende musiker, forklarer Berg. Orgelstudiene har gitt dem mange muligheter, blant annet har de vært på studietur i England. Når man er organist får man mulighet til å ferdes og se ting man ellers ikke ville fått mulighet til. Man slipper inn i alle mulige kirker, sier hun. Koren og Berg pakker sammen noter og orgelsko og forbereder seg på å forlate Nidarosdomen. Kantorene har vanligvis fri på mandager, siden søndager er ukens travleste dag. For organister er mandag den nye søndag. Når de fast ansatte har fri, kan vi komme hit og øve slik som i dag, sier Koren. UD K VISSTE DU AT... Wagner-orgelet er 272 år gammelt (ferdigstilt i 1741). Ble bygget av den anerkjente tyske orgelbyggeren Joachim Wagner. Har samme mangfold av lyder som instrumentene i et orkester. Var stuet vekk i nærmere 64 år før det ble restaurert og gjenmontert i Er et av svært få orgler av tilsvarende type som fortsatt er i bruk utenfor Berlin. Har blitt flyttet rundt i Nidarosdomen utallige ganger. Steinmeyer-orgelet er 83 år gammelt (ferdigstilt i 1930). Var et av datidas største orgel med 9600 piper fordelt på 7 verk med 127 stemmer. Til sammenligning har Wagnerorgelet «bare» 30 stemmer. Var utformet som et universalt orgel for å kunne spille stykker fra alle tidsepoker. Steinmeyer-orgelet for øyeblikket er plukket fra hverandre og sendt helt til Tyskland for restaurering. Det har vært mye debatt om hvorvidt nye Steinmeyer vil tildekke rosevinduet i Nidarosdomens front eller ei. Kilder: Trengsel Organiststudentene er ikke i tvil om hvilke orgler som er mest populære for øving. Av alle orglene vi har til rådighet, er Nidarosdomen sine de desidert mest attraktive å spille på, sier Koren. Universitetslektor Jon Skogstad ved Institutt for musikk ved NTNU underviser blant annet i orgel. Fra neste år vil det nok merkes at kun ett av Nidarosdomens orgler er operative, forklarer han. Nidarosdomens andre orgel, Steinmeyer, er for øyeblikket ute av drift. Steinmeyer har blitt demonert og sendt helt til Tyskland for restaurering, så det blir mer rift om Wagnerorgelet, sier Berg. Vaskedamens skyld Selv om ulike kirker i Trondheimsområdet stiller sine orgler til disposisjon, har konservatoriet også egne orgler. Vi har noen orgler på konservatoriet, men det kan ikke sammenlignes med å spille i Nidarosdomen, sier Koren. Hun kan fortelle om en episode hvor hun under øving trodde at et av orglene var ødelagt. Det var et orgel som absolutt ikke ville fungere. Det kom ingen lyd, men så viste det seg at det bare var vaskedamen som hadde trukket

43 46 K KULTURTEGN 47 Egenverdi ut døra Økende velferd flytter grensene for innsatsen som kreves for å etablere og opprettholde status i samfunnet. REFERANSER TEKST: ILLUS: Silje Vollan Simen August Askeland Kostbare materielle goder er ofte assosiert med høy status. Status som igjen påvirker din posisjon i samfunnet. Status og posisjonering er avgjørende for oppfatningen av din verdi, og bygges opp av mange små, men uhyre viktige komponenter - både de materielle statussymbolene og prestasjoner som forteller omgivelsene hvem du er. Trend i endring A-magasinet skriver fredag 8. februar om status i det moderne Norge. I følge magasinet er ikke kostbare materielle goder lenger den eneste målestokken for suksess og status. Kulturell kapital er blitt mye viktigere, samt det å ha overskudd og kunnskap om noe. Det handler ikke lengre bare om de godene du kan kjøpe. Forfatter og filosof Alain de Botton forklarer utviklingen av det som kan kalles det moderne statusjaget ved hjelp av psykologen William James` modell. James forklarer menneskets selvfølelse med følgende likning: Selvfølelse = antallet suksesser / antallet forventninger Man setter selvtillit i sammenheng med hva man oppnår ut i fra de utfordringene man møter. Problemet er at vi stadig er under større påvirkning av ytre faktorer, der forventningene til oss øker i takt med denne påvirkningen. Forventningene kan bli så høye at likningen gir uønsket resultat. Materiale fra forskningsprosjektet Verdidrevet tjenesteinnovasjon ved Handelshøyskolen BI, underbygger dette. Analysen av framvoksende forbrukertrender, forteller om et samfunn med økt hastighet på flere områder. Optimalisering av tidsbruk er en gjennomgående trend, både privat og profesjonelt. Hjelpemidler som smarttelefoner og nettbrett, er verktøy som hjelper mennesker til å være effektive. Forbrukeren har et større fokus på aktiviteter som gir umiddelbar tilfredstillelse, man velger kvantitet foran kvalitet. Studenters pengebruk preges av en utvikling der man ønsker godene før man har arbeidet for dem. Istedet for en gulrot som belønning til slutt, vil man heller ha mange små underveis. Samtidig tilsier trendene at man skal leve «et bedre liv». Sunt og aktivt, og med en livsførsel som gjør at vi holder oss friske og attraktive lengre. Resultatet av forskernes «Trendspotting», viser også at man tiltrekkes av utfordringer som virker umulige. Trendspotting er et begrep som beskriver arbeidet med å oppdage framvoksende trender i samfunnet ved å utforske ulike markeder og segment. Forbrukeren oppnår status ved å kultivere kropp og sjel, og ved å imponere et anerkjennende publikum. Det å vise fram våre ferdigheter og kunnskap, blir en kilde til tilfredshet og status. Alain de Botton beskriver baksiden av disse trendene i boken Statusangst. Han anvender begrepet som en stadig bekymring for hvordan du oppfattes av omverdenen. Så lenge du jobber hardt nok, får gode nok karakterer, tjener nok penger og samtidig klarer å opprettholde den vellykkede fasaden og posisjonen i samfunnet, kan statusangsten holdes på avstand. Påvirker verdigheten Professor i sosialmedisin Per Fugelli, skrev i en kronikk i Dagbladet, at prestasjonskravene i samfunnet truer menneskets verdighet. Det å bli godtatt for den du er, med dine anlegg, begrensninger og svakheter er en vesentlig kilde til god helse. Han peker på tendenser i samfunnet som underbygger opplevelsen av at man ikke er verdt noe dersom man ikke presterer. På grunn av dette er en andel av befolkningen plutselig mindreverdige, en andel som har potensiale til å bli mye større. Kombinasjonen av økende velferd og statusjag, underminerer opplevelsen av selvtillit. Som Fugelli er inne på, blir kravet til prestasjoner bare høyere og høyere, samtidig som det alltid er noen som presterer bedre enn deg. Han advarer mot å opphøye overmennesket og ekstreme prestasjoner. Dersom prestasjonsnivået ikke lenger er mulig å opprettholde, vil det kunne etterlate deg i en situasjon der opplevelsen av selvtillit og egenverdi er fraværende. Posisjonering, og ønsket om status er en naturlig del av det sosiale og profesjonelle samfunnslivet. En bevisst holdning til hva som er et sunt prestasjonsnivå, vil likevel være et godt virkemiddel for å motvirke trenden som dyrker «overmennesket». UD

Mikrobene slår tilbake

Mikrobene slår tilbake STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 04 99. ÅRGANG 26. FEBRUAR - 12. FEBRUAR 2013 Mikrobene slår tilbake og medisinene biter ikke på dem 26 Linjeforeningsbråk ved NKF 08 Vil innføre utskriftskvoter 10 Ønsker å

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Vestlandsk Vidsyn. 25. Sept 2013 Gro Rukan

Vestlandsk Vidsyn. 25. Sept 2013 Gro Rukan Vestlandsk Vidsyn 25. Sept 2013 Gro Rukan Framtidsfylket Trainee ei felles rekrutteringsordning for Sogn og Fjordane Agenda o Framtidsfylket AS o Bakgrunn for selskapet o Historikken til traineeordninga

Detaljer

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål Veke 48 Mån 23.11 Frist innlevering av FRIkontrakt Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen Ons 25.11 Tors 26.11 Haustprøve i engelsk Fre 27.11 Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 18.04.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 18.04.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Gina Helstad Nestleder Martin Fredheim Øystein Haug FO Kristoffer Skorpen (AFT) FO Kristoffer Gjørtz(AFT) FU Francesca Frugård (AFT) FO Thomas Toft (AITeL) Ole

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Endelig innkalling VT 08/15

Endelig innkalling VT 08/15 Endelig innkalling VT 08/15 Tid: Tirsdag 1. desember Sted: Tivoli, Det Akademiske Kvarter Endelig innkalling VT 05/15 Side 1 av 15 Tirsdag 8. september Møter i Velferdstinget er åpne for alle. SiB-studenter

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer