STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Om interkommunalt samarbeid, orientering ved rådmann Rannveig Mogren. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 80/16 Sak 81/16 Sak 82/16 Sak 83/16 Sak 84/16 Sak 85/16 Sak 86/16 Sak 87/16 Sak 88/16 Sak 89/16 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPOR FOR 2. TERTIAL 2016 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL SLUTTBEHANDLING REGIONAL NÆRINGSPLAN FOR UTBYGGINGSAVTALE G/BNR 212/4 OG 212/6 - MEYER OPPNEVNING AV NYE DYREVERNNEMNDER FOR PERIODEN STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG OG VALGKRETSER, SAMT INNFØRING AV ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS"

2 Sak 90/16 Sak 91/16 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR REFERATSAK KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 16/1588 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPOR FOR 2. TERTIAL 2016 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial 2016 tas til etterretning. Det foreslås også å foreta budsjettendringer knyttet til oppretting av ny legehjemmel i tråd med kommunestyrets vedtak av 1.september d.å. Det legges også fram forslag om igangsettingsvedtak av ombygging/tilbygg øvre og nedre Flatland. SAKSOPPLYSNINGER: Tertialrapporten viser økonomisk status per utgangen av 2. tertial på økonomi og aktiviteter. Det er planområder som har både mer- og mindreforbruk. Dette er nærmere omtalt i tertialrapporten. Per nå ligger det an til avvik på følgende planområder: Planområde Beløp 4 Barnehage -1,5 mill. kr 6 Teknisk drift -0,5 mill. kr 9 Barn og familie -0,5 mill. kr 11 Helse -0,7 mill. kr 12 Omsorg 2,0 mill. kr 13 Generelle utgifter og inntekter 2,7 mill. kr Sum 1,5 mill. kr Finansiering av ny legehjemmel i 2016 I kommunestyrets møte i sak 63/16, ble det besluttet å tilføre den kommunale legetjenesten en ny legehjemmel. Det ble anslått en netto utgift til dette på 0,3 mill. kr i 2016, budsjettendring med finansiering skulle tas stilling til i forbindelse med rapporteringen per 2. tertial.

4 Sak 80/16 Som det framgår av vedlagt tertialrapport på planområde 13 Generelle utgifter og inntekter, vil avdragsutgiften bli ca.1 mill. kr lavere enn budsjettert. Det foreslås derfor at avdragsbudsjettet reduseres med 0,3 mill. kr, og at disse midlene tilføres budsjettet til legetjenesten. Igangsettingsvedtak ombygging/tilbygg øvre og nedre Flatland. Det har vært arbeidet et års tid med planene om oppdatering av bygningsmassen ved Flatland bofellesskap, dette som et ledd i omstillingsprosessen i habiliteringstjenesten. Kommunestyret er informert om dette, og det vises blant annet til svar på interpellasjon fra Randi Noreng i kommunestyrets møte , sak 032/16. Bygningsmassen på Flatland er nedslitt, og trenger sårt en oppdatering. Det må gjennomføres investeringer for å få til den ønskede omstillingen. Både brukere og ansatte har vært involvert i planprosessen, og har bidratt med positive og konstruktive innspill. Når dagsenter og bofellesskap plasseres i nærhet av hverandre, slik som her, legger også dette til rette for et mer helhetlig og tilpasset tilbud. Med den oppdateringen som er planlagt, blir det nye Flatland funksjonelt for både beboere og ansatte. Bygningsmassen vil bli tilpasset moderne krav. Oppdateringen tilfredsstiller også ønsket om et romslig fellesareal for brukerne ved Flatland. Det knyttes store forventninger til en snarlig oppstart av arbeidet, både fra ansatte og beboere. I budsjettet for 2016 var det satt av en rund sum til nødvendige investeringstiltak innen planområde 11 Helse og 12 Omsorg. Nivået på nødvendige investeringsmessige tiltak knyttet til øvre og nedre Flatland var på det tidspunktet ikke klart. Den foretatte kartleggingen viser at det per nå ser ut til å mangle finansiering i størrelsesorden 3-4 mill. kr. Det er da tatt i betraktning momskompensasjonstilskudd og sannsynlighet for tilskudd fra Husbanken til rehabilitering av omsorgsboliger. (Jamfør framlagt statsbudsjett for 2017, der det foreslås å videreføre dagens tilskuddsordning til omsorgsboliger.) Den manglende finansieringen vil bli innarbeidet i investeringsbudsjettet for For det videre arbeidet med omstillingsprosessen, inklusive ombygging/tilbygg, er det nødvendig å få et igangsettingsvedtak av kommunestyret slik at prosjektet kan legges ut på anbud så raskt som mulig. Økte utgifter til renter og avdrag blir nær dekket opp av netto reduserte utgifter til FDV i forbindelse med at GAVO-bygget avhendes. De første årene i perioden ser det ut til å kunne bli en netto merutgift i størrelsesorden 0,1 mill. kr. En tettere lokalisering av tjenesten vil gi samdriftsfordeler slik at de økte driftsutgiftene totalt sett er dekket opp. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. 2. Det bevilges 0,3 mill. kr til en ny legehjemmel for inneværende år. Dette finansieres ved å redusere budsjettet til avdrag på lån med 0,3 mill. kr Side 2 av 46

5 Sak 80/16 3. Det igangsettes konkurranse på arbeid med ombygging og tilbygg på øvre og nedre Flatland. Manglende investeringsbudsjett med tilhørende finansiering legges inn i budsjettet for Formannskapet behandlet saken, saksnr. 74/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. 2. Det bevilges 0,3 mill. kr til en ny legehjemmel for inneværende år. Dette finansieres ved å redusere budsjettet til avdrag på lån med 0,3 mill. kr 3. Det igangsettes konkurranse på arbeid med ombygging og tilbygg på øvre og nedre Flatland. Manglende investeringsbudsjett med tilhørende finansiering legges inn i budsjettet for Side 3 av 46

6 Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 16/894 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Finansrapport per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Det er ikke avdekket brudd på reglementet. Det er sendt ut på høring forslag til endringer som vil påvirke kommunens reglement for finansforvaltningen. Dersom høringsforslaget blir vedtatt, vil det fordre en oppdatering av kommunens reglement for finansforvaltningen. Dette er omtalt i vedlagte rapport. En eventuell endring av reglementet for finansforvaltningen vil bli forelagt kommunestyret som egen sak. Det vises til vedlagte rapport for ytterligere detaljer knyttet til rapporteringen per Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning.

7 Sak 81/16 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 75/16 den Behandling: Enstemmig ved tiltrådt. Innstilling: Rapportering i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. Side 2 av 46

8 Ark.: 140 Arkivsaksnr.: 16/194 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Kommunal planstrategi for Gausdal formannskapets forslag fra 16. august Samlet saksframstilling - Planstrategi sak i formannskap/ kommuneplanutvalg 16. august Fylkesmannens tilbakemelding. 4. Fylkeskommunens tilbakemelding Andre merknader/innspill i offentlig høring er referert i saken. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til planstrategi vedtas som kommunal planstrategi for Gausdal kommune for perioden SAKSOPPLYSNINGER: Kravet til å utarbeide kommunal planstrategi er regulert i plan- og bygningsloven. Det er et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver i kommunen. Kommunal planstrategi er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Gjennom planlegging og samhandling med fylkeskommunen og regional stat ivaretar kommunen også viktige regionale og nasjonale behov og hensyn. Arbeidet med kommunal planstrategi ble innført i forrige kommunestyreperiode. Kommunal planstrategi er vellykket når den tas aktivt i bruk som prioriteringsverktøy. Omfang og utforming av planer må være tilpasset kommunens behov, slik at planressursene blir brukt til å utarbeide de riktige planene. Det eneste lovpålagte planstrategien må ta stilling til, i forhold til planbehovet, er om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Formannskapet i Gausdal kommune vedtok i møte 16. februar 206 opplegg for arbeidet med

9 Sak 82/16 ny planstrategi, inkludert medvirkning. I prosessen var det tatt hensyn til lovens krav om samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. Planstrategien peker på planbehovet i kommunen på et overordnet nivå, i første rekke kommuneplanen, kommunedelplaner og temaplaner. Samfunnsdelen fra 2014 foreslås videreført i perioden. Lillehammerregionens planbehov er utformet i nær samarbeid med Lillehammer og Øyer kommuner, og likelydende tekst framgår også i de andre kommunenes forslag til planstrategi. Formannskap/kommuneplanutvalg la 16. august 2016 ut forslag til planstrategi til offentlig ettersyn med frist for merknader 22. september. Innspill: Fylkesmannen: Fylkesmannens tilbakemelding ligger som vedlegg, og de har ingen konkrete forslag til endringer til selve planstrategien. Likevel er det her mange innspill til pågående og senere planprosesser. Fylkeskommunen: Fylkeskommunens tilbakemelding ligger som vedlegg, og de har ingen konkrete forslag til endringer til selve planstrategien. Likevel er det her mange innspill til pågående og senere planprosesser. Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet behandlet saken i møte Rådet gav slik uttalelse: Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er veldig positive til at det blir tatt tak i utfordringer som barn og unge kan ha, og at det blir laget en egen temaplan om tidlig innsats/oppvekstplan. Rådet har ellers ingen merknader til høringsnotatet. Planutvalget: Planutvalget behandlet saken i møte Planutvalget har ingen merknader til høringen. Tjenestekomiteen: Tjenestekomiteen behandlet saken i møte 20. september 2016, og ga følgende innspill til kommunal planstrategi : I og med at oppvekstplanen omhandler så viktige tema ser komiteen det som ønskelig at planarbeidet starter opp tidligere i perioden, det vil si i Tjenestekomiteen ønsker å få ansvar for å vedta planprogrammene (opplegget for planprosessene) for omsorgsplanen, oppvekstplanen og klima- og energiplanen. Tjenestekomiteen vil i enden av planarbeidet gi sin innstilling overfor kommunestyret i disse plansakene. VURDERING: Rådmannen mener at de innkomne merknadene ikke tilsier behov for endringer i planstrategien formannskapet/kommuneplanutvalget behandlet 16. august 2016, med unntak av at arbeidet med oppvekstplanen bør starte opp i Når det gjelder innspillene fra Side 2 av 46

10 Sak 82/16 Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune vil disse bli hensyntatt i planarbeid der dette er relevant. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunal planstrategi for Gausdal vedtas som det går fram av vedlegg 1, med den endring at arbeidet med oppvekstplanen starter i Rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsendringer for å ferdigstille dokumentet. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 76/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunal planstrategi for Gausdal vedtas som det går fram av vedlegg 1, med den endring at arbeidet med oppvekstplanen starter i Rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsendringer for å ferdigstille dokumentet. Side 3 av 46

11 Ark.: U01 Arkivsaksnr.: 13/998 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL NÆRINGSPLAN FOR Vedlegg: Regional næringsplan Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Regional Næringsplan for årene er en rullering av Regional Næringsplan som ble vedtatt i alle tre kommunestyrene i regionen 25.september SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: 25.september 2014 ble gjeldende Regional Næringsplan vedtatt. I den vedtatte planen står følgende om formål og avgrensning: Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer. Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter plan- og bygningsloven). Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet. Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel med konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år, mens måloppnåelse skal rapporteres offentlig årlig. I saksfremleggene til kommunestyrene ble det foreslått at rullering av planen vedtas av Regionrådet, men under behandlingen i Lillehammer ble dette endret slik at også rullering av planen skal vedtas i kommunestyret. Det legges opp til lik behandling i alle kommunene. Fakta:

12 Sak 83/16 Nærings-NM fra NHO er ikke publisert for 2016, men kåringen i 2015 (basert på 2014-tall) rangerte Lillehammer-regionen helt oppe på 5.plass blant alle landets regioner. Vi vet at regionen har et stabilt næringsliv, men at næringslivet skårer lavt på vekst og også på nyetableringer. Utviklingen i antall sysselsatte har siden 2010 vært svakt positiv for regionen totalt sett, med store variasjoner i utviklingen mellom de tre kommunene Lillehammer Øyer Gausdal Sum region Figur 1 Antall sysselsatte etter arbeidssted VURDERING: Selv om mye har skjedd på de to årene som har gått siden planen ble vedtatt, er det en kjensgjerning at måloppnåelsen fram til nå har vært lav. Det er flere grunner til dette, men de vesentligste oppfattes å være at bemanningen den regionale utviklingsenheten i to-årsperioden ikke har vært som forutsatt da planen ble laget og at planen er altfor ambisiøs og altomfattende. Lillehammer-regionen Vekst har siden 1.august vært fullt operative med planlagt bemanning. Når det gjelder den ambisiøse planen, ble det under regional formannskapskonferanse varslet følgende om rulleringen: Temaområder opprettholdes Større visjoner Mindre detaljering av tiltaksplan Dette er prinsipper som er blitt fulgt under arbeidet med rullering av planen. Selv om ambisjonsnivået er redusert noe i form av antall tiltak og bredden i tiltakene, er ambisjonsnivået økt i form av de underliggende visjonene og de posisjonene Lillehammer-regionen skal ta innenfor de ulike temaområdene. I praksis betyr dette at utviklingskraften sentreres ytterligere rundt noen prioriterte hovedprosjekter som skal bidra til å gi regionen en tydelig(ere) nasjonal posisjon. Overordnede endringer Det gjøres ingen endringer i temaområdene, men det er to større overordnede endringer som foreslås gjort: Bioøkonomiindustri kommer inn En satsing på lokalmat kommer tydelig inn Det foreslås en tekstlig endring på siste kulepunkt i avsnittet formål og avgrensning for å tydeliggjøre forskjellen på behandlingen av regional næringsplan og den tilhørende handlingsplanen. Kulepunktet splittes i to, og det presiseres at kommunestyrene vedtar justeringer av regional næringsplan, mens behandlingen av handlingsplanen knyttes til disponeringen av partnerskapsmidlene i regionrådet. Endringer per temaområde Side 2 av 46

13 Sak 83/16 Ytre rammebetingelser for næringsutvikling Den vesentligste endringen her er at arbeidet med strategiske samferdselsspørsmål håndteres av en gruppe nedsatt av Formannskapet i Lillehammer kommune, og med en representant for henholdsvis Øyer og Gausdal som tilslutter seg denne gruppen. Det anses lite hensiktsmessig å ha to parallelle grupper som jobber med dette innenfor regionen. Utover dette er det kun mindre tekstlige endringer. Gründer- og vekstservice På dette området har det skjedd mye siden 2014, da særlig knyttet til etableringen av Hub LHMR og Gründerdagene Lillehammer, samt at det er en sterk kobling til miljøer på Høgskolen som jobber mye med entreprenørskap. I tillegg begynte Henning Holmbakken i Lillehammerregionen Vekst 1.august. Henning har jobbet som bedriftsrådgiver i mange år, og forsterker dermed arbeidet med førstelinjetjeneste for gründere i hele regionen. I planen fra 2014 sto opprettelsen av kapitalfond som et av satsingsområdene. Dette foreslås fjernet i rullert plan. Bakgrunnen for dette er at tilgang på kapital ikke oppfattes som det store problemet per nå, samtidig som det er svært arbeidskrevende å få opp et slik fond. Arbeidsinnsatsen rettes derfor inn mot andre områder. Inn kommer et satsingsområde knyttet til bygging av gründerkultur. Dette vil være en langsiktig satsing som involverer mange aktører. Helt i fra arbeid i skolen til å få til spin-offvirksomhet fra eksisterende virksomhet. Næringsarealer Som en helhetlig region har Lillehammerregionen en stor utfordring når det gjelder næringsareal. Både Øyer og Gausdal har betydelige ledige næringsarealer, og internt i Lillehammer-regionen forsøker vi nå å styre aktører til de ledige arealene som finnes. Det er likevel en realitet at noe utvikling i regionen hindres av mangelen på tomtearealer i Lillehammer kommune, og dette er en svært sentral utfordring som må håndteres. Posisjoneringsmålet det jobbes etter er «Lillehammer-regionen har tilstrekkelig tilgjengelig næringsareal i ulike områder og i ulike nivåer av tilrettelegging som er attraktive for etableringer og ekspansjon.» Profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie- og arbeidsregion Punktet «Gjøre det enkelt å flytte til regionen» tas ut, siden prosjektet Flyttehjelpen er ferdigstilt og går over i normal linjeorganisering. Det vil slik sett fortsatt jobbes med, men løftes ikke fram som et selvstendig satsingsområde. Et stort fortrinn med kommunikasjon gjennom digitale kanaler er muligheten til å måle effekter og automatisere kommunikasjonen. Et hovedprosjekt som allerede er i gang er derfor å sette opp våre digitale kommunikasjonskanaler slik at vi kan måle hva som fungerer, og samtidig automatisere mest mulig. Regionrådet vedtok 17.juni å sette i gang prosjektet Studentregion Lillehammer, og dette blir et hovedprosjekt også innen profileringsarbeidet fremover. Studentene er en viktig gruppe for Side 3 av 46

14 Sak 83/16 både varig tilflytting og tilbakeflytting og hvordan studentene oppfatter regionen er en viktig del av omdømmebyggingen. Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier Utviklingen innen dette området har vært betydelig de siste to årene. Blant annet har satsingen på et postproduksjonsmiljø gitt resultater og filmfondet i Mjøsregionen er slått sammen med tilsvarende fond i Trøndelag. Satsingen på dette området spisses ytterligere rundt posisjoneringsmålet «Lillehammerregionen skal være en attraktiv lokasjon for nasjonale og internasjonale co-produksjoner og ha en tydelig posisjon innen utvikling av film- og TV-produksjoner rettet mot barn og unge» Reiseliv og opplevelser Satsingene på dette området er sterkt knyttet til Snowball. Gjeldende plan for Snowball har varighet fra og har fire fokusområder: 1. Bli Norges beste reisemål for barnefamilier hele året 2. Utvikle idrettsturisme i verdensklasse 3. Styrke arrangementenes verdiskaping 4. Vekst i internasjonale rundreiser sommerstid Arbeidet med fokusområder 1, 2 og 4 er nå tatt over i drift i Visit Lillehammer. Arrangement har også fått en mye større rolle i Visit Lillehammer, men det gjenstår fortsatt et betydelig utviklingsarbeid før dette kan tas over i en driftsfase. Det arbeides nå med å utmeisle en ny handlingsplan for Snowball for perioden Prioriteringene av arbeidet med reiseliv og opplevelser i den regionale næringsplanen vil i hovedsak bygge på mål og strategier som legges til grunn i handlingsplan for Snowball. Arrangementenes verdiskaping vil tas med over i den kommende planperioden. I tillegg er det signalisert at man vil løfte fram følgende strategiske satsingsområder: 1. Digital markedsføring 2. Destinasjonsvert 3. Reisemålsutvikling 4. Innsikt og analyse 5. Arrangementenes verdiskaping (videreføring) Utviklingsarbeidet i Snowball og markeds- og salgsarbeidet i Visit Lillehammer er for øvrig nært sammenkoblet, ved at strategiområdene som legges til grunn vil være de samme. Driftsoppgavene vil ivaretas av den faste staben i Visit Lillehammer, mens utviklingsoppgavene skal defineres som egne prosjekter med en dedikert prosjektleder enten fra Visit Lillehammers stab eller i form av innleid kompetanse. Det er lagt til grunn at den nye handlingsplanen skal behandles i arbeidsutvalget og deretter i samarbeidsutvalget for Snowball, innen utgangen av året. Med bakgrunn i den denne vil det bli en prosess for å avklare på hvilken måte LRV/Regionrådet og øvrige samarbeidspartnere skal bidra inn i realiseringen. Hovedprosjektene i Snowball vil være knyttet tett opp mot strategiområdene og vil bli nærmere utmeislet i det videre arbeidet med handlingsplanen for den kommende treårsperioden. Side 4 av 46

15 Sak 83/16 Vi løfter i planen fram det videre arbeidet med å øke verdiskapingen fra fritidsboligsektoren og utmarksbasert reiseliv. Dette er to satsingsområder som i liten grad favnes av Snowballsatsingen, men som er viktige for regionen. LRV vil, i tett samarbeid med Visit Lillehammer, ta et særlig ansvar for det videre arbeidet med disse. Hovedprosjekter for fritidsboligsatsingen er definert. IKT I tillegg til mindre tekstlige justeringer er dette bakgrunnen for justeringen under IKT Forslag til Langtidsplan for Forsvaret er lagt frem for Stortinget, og skal behandles høsten Langtidsplanen er svært positiv for Cyberforsvaret på Jørstadmoen, og bringer oss et godt stykke på veien til en styrking av Jørstadmoen-miljøet. Det gjenstår likevel mye arbeid både for at planen skal implementeres, og ikke minst i ettertid for å få til mest mulig ringvirkninger av planen Satsingsområdet «Være nasjonalt ledende på anvendt teknologi i kommunal sektor» tas ut. Dette satsingsområdet har vært jobbet med, blant annet i et prosjekt med støtte fra Fylkesmannen, men det er per høsten 2016 ikke noe grunnlag for å tro at dette er en posisjon regionen skal klare å ta. Det gjøres i dag og skal gjøres i fremtiden, mye godt kommunene med anvendelse av blant annet velferdsteknologi, men satsingsområdet legges bort som en næringsutviklingsstrategi Et forprosjekt for å etablere et bedriftsnettverk innen IKT i regionen ble avsluttet i En videreføring vurderes, men det er foreløpig ikke drift i nettverket. Det legges ikke opp til noen videreføring av bedriftsnettverket innenfor regionen, men ulike nettverksløsninger er fortsatt aktuelle Det har den senere tid vært mye dialog med Gjøvik om en felles satsing på IKT, og denne dialogen vil fortsette. Det jobbes langs flere akser Idrettsbasert næringsliv Dette temaområdet favner om næringsaktører som baserer sin virksomhet på idrett, men som ikke berøres av temaområdet Reiseliv og opplevelser. I all hovedsak utstyrsprodusenter slik som Swix, Owren og Fjellpulken. Den gjeldende næringsplanen på dette området bærer i stor grad preg av tidligere ambisjoner i Lillehammer kunnskapspark, som i den nye organisasjonen Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark ikke er videreført. Slik sett faller både området «Etablerer en idrettsinkubator med internasjonal anerkjennelse» og «Etablere et strategisk og langsiktig samarbeid med destinasjoner i andre land) ut. Inn kommer et posisjoneringsprosjekt som blant annet inkluderer å etablere en årlig møteplass som omhandler det som foreløpig har arbeidstittelen Outdoor Sport Business, og som inkluderer sportsutstyr og -bekledning, arrangementer og opplevelser. Dette vil slik sett også gripe inn i temaområdet Reiseliv og Opplevelser, og vil utvikles i tett samarbeid med Visit Lillehammer. Foredlingsindustrien I dette punktet blir begrepet bioøkonomi mer fremtredende. Bioøkonomi er et moteord som favner om mye, og det er grunnlag for at Lillehammer tar en tydelig posisjon innenfor bioøkonomi. I realiteten bygger vi videre på mye av det samme som i eksisterende plan, nemlig den innovative foredlingsindustrien, men vi bygger opp satsingen rundt følgende posisjoneringsmål: Side 5 av 46

16 Sak 83/16 Lillehammer-regionen skal ha en ledende nasjonal posisjon som innovativ industriell bioøkonomiregion Hovedprosjektene innenfor dette området vil være følgende: Aktivt samarbeid med regionens etablerte industribedrifter til akkvisisjon av flere bioøkonomiprosessbedrifter inkludert systematisk kartlegging og utvikling av underleverandørpotensialet Stimulere frem NCE Wood Innovation samt bli kompetansepartner i etableringen av Innlandets Bioøkonomisenter Videre kommer det inn en satsing på lokalmat. Dette er basert på en klar markedstrend der lokalmat etterspørres, og at vi i Lillehammer-regionen har for få produsenter som driver småskala lokalmatproduksjon kombinert med at salgskanalene er lite utviklet. Det har allerede blitt tatt mange gode initiativer i regionen, blant annet fra Landbrukskontoret, Mat fra Øyerfjellet og Mataukfestivalen, men det mangler en helhetlig strategi og tankesett bak det hele. Varehandel Det legges inn et satsingsområde knyttet til økt samhandling rundt sentrumsutvikling i Lillehammer sentrum. Utover dette kun mindre tekstlige endringer. KONKLUSJON: I rulleringen av planen gjøres det et par overordnede endringer i form av en satsing mot bioøkonomi og lokalmat. I tillegg settes det tydeligere posisjoneringsmål på de fleste områder, og den detaljerte tiltaksplanen tas ut av planen. Behandling av handlingsplanen knyttes til disponeringen av partnerskapsmidlene til Regionrådet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune vedtar den forelagte Regional næringsplan Planen erstatter Regional næringsplan vedtatt i kommunestyret 25.september Formannskapet behandlet saken, saksnr. 77/16 den Behandling: Anette Musdalslien, Sp, satte fram dette forslaget til nytt punkt: «Fram til neste rullering av planen ønsker Gausdal kommune at disse områdene blir prioritert: samferdsel, næringsetablering og bioøkonomi. Side 6 av 46

17 Sak 83/16 Votering: De 2 punktene i rådmannens forslag ble enstemmig tiltrådt. Tilleggspunktet til Anette Musdalslien ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: Gausdal kommune vedtar den forelagte Regional næringsplan Planen erstatter Regional næringsplan vedtatt i kommunestyret 25.september Fram til neste rullering av planen ønsker Gausdal kommune at disse områdene blir prioritert: samferdsel, næringsetablering og bioøkonomi. Side 7 av 46

18 Ark.: L82 Arkivsaksnr.: 16/1421 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte UTBYGGINGSAVTALE G/BNR 212/4 OG 212/6 - MEYER Vedlegg: Utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Forslag til utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsendring for gnr. 212 bnr. 4 på Skei godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Det er tidligere inngått utbyggingsavtaler vedr. områderegulering Skei sør (ksak 54/14 den ). Det er nå utarbeidet en mindre vesentlig reguleringsendring for eiendommene gnr. 212 bnr. 4 og 6 tilhørende Meyer. Reguleringsendringa ble vedtatt av planutvalget den Endringa medfører ei ny hyttetomt. Det er utarbeidet utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringendringa med akkurat samme innhold som den for Skei sør. Utbyggingsavtala for Skei sør ble godkjent uten høringsuttalelser eller merknader. Vi har derfor ikke sett det nødvendig å legge den nye avtala med Meyer ut til offentlig ettersyn, og den legges fram direkte for kommunestyret til godkjenning. VURDERING: Forslaget til avtale er underskrevet av Meyer, og vi har ingen flere kommentarer. Administrasjonen tilrår at avtala godkjennes slik den er vedlagt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsendring for gnr. 212 bnr. 4 og 6 godkjennes. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 78/16 den

19 Sak 84/16 Behandling: Enstemmig tiltrådt Innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsendring for gnr. 212 bnr. 4 og 6 godkjennes. Side 2 av 46

20 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1527 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen OPPNEVNING AV NYE DYREVERNNEMNDER FOR PERIODEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det velges ett medlem fra Gausdal til felles dyrevernnemnd for Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu for perioden SAKSOPPLYSNINGER: Dagens dyrevernnemnder fungerer fram til og Mattilsynet skal oppnevne dyrevernnemnder for ny virkeperiode Av skriv fra Mattilsynet, datert refereres følgende: Kommunene bes om å foreslå ansvarlige personer med praktisk erfaring fra dyrehold til nemndene. Det ønskes personer med både erfaring og kapasitet til å utøve vervet. Mattilsynet vil ved utvelgelse av nemnda søke å oppnå en kjønnsbalansert sammensetning. Det er aktuelt å rekruttere personer med erfaring fra næringsproduksjon (storfe, småfe, svin, pelsdyr, fjørfe, dyreparker og oppdrettsvilt) og fra ulike hobby- og sportsaktiviteter, inkludert hest, kjæledyr, sledehund, mv.

21 Sak 85/16 I inneværende periode har Gausdal tilhørt dyrevernnemnda for Lillehammer og Gausdal. Gausdal har vært representert med 2 medlemmer og 2 varamedlemmer. Som følge av endret funksjon for nemnda, Mattilsynets nye organisering og endret instruks, har strukturen på nemndene blitt evaluert og tilpasset etter en prosess våren I perioden vil Gausdal tilhøre dyrevernnemnda i Gudbrandsdal Sør. Dette vil bli en nemnd som representerer kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu. I denne nemnda vil det være 4 medlemmer og det ønskes ett medlem fra hver kommune. Det skal ikke oppnevnes varamedlemmer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Som medlem i dyrevernnemnda i Gudbrandsdal Sør for perioden velges: Formannskapet behandlet saken, saksnr. 80/16 den Behandling: Jon Arild Sagheim, Sp, foreslo: Simen Jan Volden. Votering: Enstemmig vedtatt. Innstilling: Som medlem i dyrevernnemnda i Gudbrandsdal Sør for perioden velges: Simen Jan Volden Side 2 av 46

22 Ark.: 010 Arkivsaksnr.: 16/1183 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG OG VALGKRETSER, SAMT INNFØRING AV ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Valgdag ved stortings- og sametingsvalget 2017 er satt til mandag 11. september. Det foreslås en reduksjon fra to til én valgdag, elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, samt en reduksjon av antall stemmekretser. SAKSOPPLYSNINGER: Valgdag: Valgloven 9-2 (1) lyder: Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag. I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det skal holdes valg også søndag 10. september Gausdal kommune har tidligere holdt valg over 2 dager. Muligheter for stemmegivning ved tidligere valg: - Tidligstemming: Velgere som ikke kan stemme i forhåndsstemmeperioden eller på valgtinget, skal få anledning til å henvende seg til kommunen for å stemme i tidligstemmeperioden. I 2015 var dette i perioden Forhåndsstemming: Vanlig forhåndsstemming var i 2015 i perioden Forhåndsstemming ble gjennomført på kommunens servicetorg, på Follebu Omsorgssenter, Forset Omsorgssenter, Granheim lungesykehus og Gausdal arena/biblioteket. På institusjonene var det også mulig å stemme for ansatte og andre som måtte ønske det.

23 Sak 86/16 - Gausdalsdagen: Det har vært anledning til å forhåndsstemme ved kommunens servicetorg på Gausdalsdagen. Gausdalsdagen var i 2015 lørdag 5. september. Det var åpent for forhåndsstemming denne dagen fra kl Ambulerende stemmegivning: Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan avgi stemme der det holdes forhåndsstemmegivning, kan etter henvendelse til kommunen få avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. I 2015 foregikk ambulerende stemmemottak fra tirsdag t.o.m. torsdag siste uka før valget. - Forhåndsstemme i annen kommune eller i utlandet: Det er også anledning til å avgi forhåndsstemme i en annen kommune eller i utlandet. Stemmen blir da sendt til hjemkommunen. Det omfattende tilbudet knyttet til mulighet for forhåndsstemming vil bli videreført ved valget i Endringer i valgloven: Kommunal- og moderniseringsdepartementet orienterte i brev datert om følgende endringer i valgloven: Elektronisk avkryssing i manntall innføres som permanent frivillig ordning. Frist for godkjenning av forhåndsstemmer flyttes fra valgdagen kl til tirsdag etter valgdagen kl Tilsvarende flyttes frist for søknad om innføring i manntall. Todagersvalg skal vedtas av kommunestyret med alminnelig flertall, og skal vedtas senest samtidig med budsjettet for valgåret. Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Myndighetene skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret, jfr. valgloven 9-3 (1). I henhold til valgloven 9-3(2) bestemmer valgstyret hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Slikt vedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 og 2015, og stortingsvalget i 2013, ble det gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i hhv 10 og 15 kommuner. Disse forsøkene har utelukkende fått positiv tilbakemelding. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier i brev datert : «Evalueringene har vist at kommunene som har deltatt i forsøket har vært svært fornøyde, og ønsker ikke å gå tilbake til rutinen med papirmanntall. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet som en permanent frivillig ordning, er at dette vil effektivisere valgavviklingen på valgdagen både for velgere og valgfunksjonærer. Dette gjelder både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret.» Elektronisk manntall innebærer at velgere avkrysses direkte i det elektroniske manntallet i valglokalet på valgdagen. Side 2 av 46

24 Sak 86/16 Velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen vil også bli krysset av direkte i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme. Når velgeren er krysset av i manntallet, stemples stemmeseddelen og legges i valgurnen. Alle valglokalene i kommunen vil til enhver tid ha oppdatert informasjon om en velger, manntallsført i kommunen, har stemt eller ikke. Slik det foregår i dag vil velgere som tilhører annen krets, såkalte fremmende stemmer, håndteres på en særskilt og tidkrevende måte, både ved stemmegivning og før de kan godkjennes for opptelling. Forsøket krever at det er PCer og god nettilgang i alle valglokaler. Dersom kommunikasjonen med det elektroniske manntallet faller ut, eller strømmen blir borte, skal en egen beredskapsrutine straks iverksettes. Det er ikke anledning til å benytte papirmanntall som en back-up løsning. Dersom kommunen ønsker å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, er det en forutsetning at dette innføres i samtlige av kommunens kretser. Ved tidligere valg har Gausdal kommune hatt 5 stemmekretser; Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Follebu, Engjom og Svatsum. Med utgangspunkt i overnevnte endringer i valgloven foreslår rådmannen følgende endringer i valgorganiseringen i Gausdal kommune: Antall valgkretser reduseres til 3 kretser: o Østre Gausdal valgkrets o Vestre Gausdal valgkrets o Svatsum valgkrets Det blir benyttet lokaler som er godt tilrettelagt for alle velgere og som har god nettilgang, og avkryssing i manntall skjer elektronisk i valglokalene. Muligheten for å ha valglokale i Svatsum, forutsetter at det er mulig å etablere et stabilt nett med tilstrekkelig kapasitet. Hvis ikke dette lar seg gjøre er alternativet å gjennomføre valget med to valgkretser, slik at Svatsum blir en del av Vestre Gausdal valgkrets. Rekruttering og opplæring av nytt personell til stemmestyrene for valgkretsene prioriteres. VURDERING/KONKLUSJON: Valgdag: Kommunen har tidligere holdt valg over to dager, men rådmannen foreslår at det ved stortingsog sametingsvalget 2017 holdes valgting kun på fastsatt valgdag som er mandag 11. september Med mange muligheter for forhåndsstemming vil dette være et tilstrekkelig og godt tilbud. De som ønsker å stemme, vil få avgitt sin stemme uten vanskelighet selv om det holdes valgting kun mandag 11. september. Man ser at andelen som velger å forhåndsstemme øker, både i Gausdal og i resten av landet. Vi kan heller ikke se at å avholde valg på søndag gir større valgoppslutning, annet enn at det kan gjøre valget litt mer tilgjengelig for noen. Side 3 av 46

25 Sak 86/16 Det er både kostnads- og ressurskrevende å avholde valg. Ved å avholde valg over én dag i stedet for to, vil vi spare utgifter til bl.a. leie av valglokaler, godtgjøringer til stemmestyrene, bevertning og utgifter til administrasjonen. Det er også krevende å få tak i nok personell til stemmestyrene, spesielt når de skal bemannes over to dager. Elektronisk avkryssing i manntall/stemmekretser: Valgavviklingen vil bli mer effektiv, både for velgere og valgfunksjonærer, ved å benytte elektronisk avkryssing i manntallet. Etterarbeidet i valglokalet vil bli mindre som følge av endringen, da en del av oppgjøret stemmestyret tidligere utførte manuelt, nå kommer automatisk fra det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Det foreløpige resultatet vil også, i motsetning til i dag, inneholde stemmer fra velgere i andre kretser i kommunen, noe som vil gi et mer korrekt foreløpig resultat. Den endelige opptellingen vil også bli raskere ferdig, siden kommunen ikke vil bruke tid på behandling av stemmer fra velgere i andre kretser. Å innføre elektronisk manntallsføring uten å redusere antall stemmekretser anbefales ikke. Det vil bli utfordrende i forhold til datautstyr, nettilgang, bemanning og opplæring. Det vil i tillegg bli økonomisk utfordrende. Med utgangspunkt i endringer i valgloven, foreslår rådmannen følgende endringer i valgorganiseringen i Gausdal kommune: Antall valgkretser reduseres fra 5 til 3 kretser: o Østre Gausdal valgkrets o Vestre Gausdal valgkrets o Svatsum valgkrets Det blir benyttet lokaler som er godt tilrettelagt for alle velgere og som har god nettilgang, og avkryssing i manntall skjer elektronisk i valglokalene. Muligheten for å ha valglokale i Svatsum, forutsetter at det er mulig å etablere et stabilt nett med tilstrekkelig kapasitet. Hvis ikke dette lar seg gjøre er alternativet å gjennomføre valget med to valgkretser, slik at Svatsum blir en del av Vestre Gausdal valgkrets. Rekruttering og opplæring av nytt personell til stemmestyrene for valgkretsene prioriteres. Det presiseres at dersom kommunen ønsker å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, er det en forutsetning at dette innføres i samtlige av kommunens kretser. Dersom en elektronisk løsning innføres, er det en forutsetning at det blir nettilgang ved Svatsum skole for å kunne avholde valg i kretsen. Ansvarlig for lokalet opplyser at det per dags dato ikke er internettilgang ved skolen, men at dette mest sannsynlig lar seg ordne. Rådmannen anbefaler at endringer gjennomføres ifm. stortings- og sametingsvalget i 2017, for på den måten å være forberedt til et mer arbeidskrevende kommunestyre- og fylkestingsvalg Elektronisk avkryssing i manntall vil være et godt bidrag for å forbedre valgavviklingen i Gausdal kommune. Det vil redusere køene i valglokalene og ytterligere sikre stemmegivningen. Det vil også redusere antallet feilavkryssinger i manntallet, da valgfunksjonæren gjerne benytter strekkoden på valgkortet for å slå opp velgeren i manntallet. Også færre muligheter for feilavkryssinger, da stemmegiver alternativt søkes opp ved hjelp av fødselsnummer eller kombinasjon av navn/adresse. Side 4 av 46

26 Sak 86/16 Endringen vil føre til en mer ensartet valghandling for velgeren, uavhengig av hvor i kommunen man stemmer. Dette fordi man vil fjerne bruken av konvolutter for velgere som stemmer i en annen krets enn vedkommende er manntallsført. Dette vil også i større grad sikre prinsippet om hemmelige valg. Etter en helhetsvurdering anbefales det å støtte innføring av elektronisk manntallsføring på valgdagen til stortings- og sametingsvalg Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting mandag 11. september Stemmelokalene holder åpent fra kl på valgdagen. 3. Det fastsettes følgende 3 stemmekretser: Østre Gausdal - Valglokale: Gausdal administrasjons- og kommunehus Vestre Gausdal. - Valglokale: Forset grendehus Svatsum under forutsetning av at det kan etableres et stabilt nett med tilstrekkelig kapasitet. - Svatsum skole 4. Det innføres elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalene på valgdagen. 5. Valgstyret gis fullmakt til å fastsette de endelig tider for når og hvor forhåndsstemmegivningen skal skje, samt andre forhold knyttet til avvikling av valget ihht. valgloven og valgforskriftens bestemmelser. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 81/16 den Behandling: Endring i rådmannens forslag: På bakgrunn av befaring og informasjon fra Ikomm om nettilgang ved Svatsum skole, justerte rådmannen sitt forslag punkt 3 ved at: Det fastsettes følgende 2 stemmekretser: Østre Gausdal - Valglokale: Gausdal administrasjons- og kommunehus Vestre Gausdal. - Valglokale: Forset grendehus Odd Steinar Bækken, Bygdalista, foreslo at rådmannens opprinnelige forslag til punkt 3 består. Jon Arild Sagheim, Sp, foreslo følgende endringer: 1. Ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting søndag 10. og mandag 11. september Side 5 av 46

27 Sak 86/16 2. Stemmelokalene blir på valgdagene holdt åpent tilsvarende sist Stortingsvalg (eller kommunevalg om det var kortere åpningstid der). Votering: Punkt 1: Jon Arild Sagheims forslag ble tiltrådt med 5 stemmer. 1 stemte for rådmannens forslag. Punkt 2: Jon Arild Sagheims forslag ble tiltrådt med 5 stemmer. 1 stemte for rådmannens forslag. Punkt 3: Odd Steinar Bækkens forslag ble tiltrådt med 5 stemmer 1 stemmer for rådmannens forslag. Punktene 4 og 5 ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Ved stortings- og sametingsvalget 2017 holdes valgting søndag 10. og mandag 11. september Stemmelokalene blir på valgdagene holdt åpen tilsvarende sist Stortingsvalg (eller kommunevalg om det var kortere åpningstid der). 3. Det fastsettes følgende 3 stemmekretser: Østre Gausdal - Valglokale: Gausdal administrasjons- og kommunehus Vestre Gausdal. - Valglokale: Forset grendehus Svatsum under forutsetning av at det kan etableres et stabilt nett med tilstrekkelig kapasitet. - Svatsum skole 4. Det innføres elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalene på valgdagen. 5. Valgstyret gis fullmakt til å fastsette de endelig tider for når og hvor forhåndsstemmegivningen skal skje, samt andre forhold knyttet til avvikling av valget ihht. valgloven og valgforskriftens bestemmelser. Side 6 av 46

28 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 16/1626 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 87/16 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Vedlegg: Plan for selskapskontroll i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunestyret har ansvar for å føre tilsyn med hele sin virksomhet, og dermed også selskaper og samarbeid som kommunen har eierinteresser i, jf. kommuneloven 77, 5. ledd. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 13 sier følgende: "Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden." Fakta Kontrollutvalget behandlet dokumentet "overordnet analyse som grunnlag for plan for selskapskontroll" fra Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet på sitt møte den og vedtok følgende: 1. Kontrollutvalget legger vedlagte overordnede analyse fra Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet til grunn for plan for selskapskontroll, som skal behandles på neste møte. 2. Kontrollutvalget ber sekretariatet om å innarbeide følgende selskap og undersøkelser i forslag til plan for selskapskontroll : LIPRO AS Eierskapsforvaltning generelt Kommunen har eierandeler i flere selskap og samarbeid. Når det ble innført krav om at kontrollutvalgene også skulle gjennomføre overordnet analyse for selskapskontroll var det mange

29 Sak 87/16 kommuner og fylkeskommuner som ikke hadde innført årlige eller periodiske eierskapsmeldinger. I Gausdal kommune lages det en ny, revidert eierpolitikk og en eierskapsmelding i hver valgperiode. Utviklingen med at kommuner organiserer deler av virksomheten i utskilte foretak, interkommunale samarbeid, interkommunale selskaper, aksjeselskaper o.l., herav ofte i form av egne rettssubjekter utenfor kommunelovens rammer, fører til en mer kompleks og fragmentert organisering. Dette kan gi utfordringer i forhold til styring for kommunestyret. Selv om kommunen organiserer deler av virksomheten i selskapsform, innebærer ikke dette at kommunens kontroll med virksomheten skal bli svekket. Valg av organisasjonsform legger rammene for kommunestyrets styringsmuligheter overfor fristilte selskaper, ettersom disse har egne selskapsorganer og er regulert av særskilt lovgivning, som bl.a. fastsetter forholdet mellom eierne (kommunen) og selskapsorganene. Dette innebærer utfordringer når det gjelder demokratisk, folkevalgt styring og kontroll av virksomheten. Eierstyring og selskapskontroll er kommunestyrets verktøy for å møte disse utfordringene. Kontrollutvalget legger ved forslag til plan for forvaltningsrevisjon for inneværende valgperiode. Det vil for øvrig være naturlig at kontrollutvalget foretar en evaluering av planen etter to år. I følge forskrift om kontrollutvalg 13, skal denne planen være basert på en overordnet analyse. Arbeidet med overordnet analyse har vært utført i forkant av denne planen. Det er viktig å presisere at analysen er holdt på et overordnet nivå nettopp for å begrense den til signaler og indikasjoner som skal være tilstrekkelig til å fatte beslutning om hvilke selskap som bør inn i plan for selskapskontroll. Senere i prosessen vil kontrollutvalget som oftest i forkant av en selskapskontroll bestille en forundersøkelse som nærmere kan beskrive status og gi forslag til formål og problemstillinger som skal kontrolleres. Som innledning til overordnet analyse for plan for selskapskontroll, ble revisjonsrapporten "Overordnet eierskap" behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret i februar Det ble gitt noen anbefalinger som forventes fulgt opp bl.a. i forbindelse med eierskapsmeldingen. Bestemmelsene om selskapskontroll er utdypet i et eget kapittel i forskrift om kontrollutvalg, kapittel 6. Den vedlagte planen gir en mer utførlig beskrivelse av hva selskapskontroll er, og det vises til denne. VURDERING: Kontrollutvalget har gjennomført følgende selskapskontroller de siste årene: Ikomm iks (tjenester, kvalitet og økonomi) GLØR iks (selvkost og eierskapsforvaltning) GLØR iks (offentlige anskaffelser) Eidsiva AS (eierskapsforvaltning) - via eierskap i LGE Holding AS Eidsiva AS (roller, habilitet og sponsing) - via eierskap i LGE Holding AS Ikomm AS (eierskapsforvaltning) Kommunens eierskapsforvaltning generelt I oppdragsavtalen med revisjonen for 2016 er det avsatt 70 timer til selskapskontroll. Dette er for lite til en selskapskontroll - kanskje en mindre undersøkelse innen eierskapsforvaltning, men ikke en fullstendig forvaltningsrevisjon. Utvalget har imidlertid mulighet til å bruke av rammen som er avsatt til ordinær Side 2 av 46