KUNSTNERISK UTSMYKKING 1

Transkript

1 KUNSTNERISK UTSMYKKING 1

2 2 REGIONALT SAMARBEIDSUTVALG FOR UTSMYKKING (RSU) VED KUNSTBANKEN HEDMARK KUNSTSENTER ER ET FAGUTVALG FOR UTSMYKKING I HEDMARK. UTVALGET BESTÅR AV TO KUNSTNERE OG EN ARKITEKT. RSU ØNSKER MED DENNE BROSJYREN Å ORIENTERE OM TILSKUDDSORDNINGER, REGELVERK OG SAKS- GANG, SAMT STIMULERE TIL ØKT BRUK AV KUNST I VÅRE FELLES ROM.

3 «I form og uttrykk skal den kunstneriske utsmykkingen berike og stimulere det offentlige miljøet i møtet mellom kunst og arkitektur» (Fra Utsmykkingsfondets vedtekter). 3

4 4 HISTORISK PERSPEKTIV I 1937 krevde kunstnerorganisasjonene at 2 prosent av byggesummen ved offentlige bygg skulle øremerkes kunstnerisk utsmykking. Først i 1976, dels som et resultat av den store kunstneraksjonen, vedtok Stortinget å opprette Utsmykningsfondet for nye statsbygg. Norsk Kulturråd hadde fra da og fram til 1992 det faglige og administrative ansvaret for fylkeskommunale og kommunale utsmykkingssaker. Fra 1992 ble dette ansvaret overført til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. De siste årene har det imidlertid blitt økt oppmerksomhet rettet mot kvalitetsheving av det offentlige miljøet. Dette har gitt en styrket kulturpolitisk forankring av den offentlige utsmykkingen. I St.meld. nr. 61, , Kultur i tiden, blir «omgivelser» definert som kulturpolitisk område som det stilles estetiske krav til. Målsettingen er at kunstopplevelser skal bli et gode som vil nå langt flere enn de som oppsøker utstillinger, og være et vesentlig element i det offentlige rom. Slik skal flest mulig få adgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. KUNST OG ULIKE TYPER AV KUNST Kunst forbindes som oftest med det vi opplever i et galleri eller museum. En annen form for kunstformidling er den vi møter i det offentlige rom. Denne kunsten kan glede, overraske, utfordre og noen ganger provosere oss. Den oppdragsbaserte kunsten er en del av den offentlige kulturpolitikken i Norge kunst der folk ferdes! For den stedsrelaterte kunsten skiller vi mellom ulik grad av integrering: særlig integrert delvis integrert frittstående utsmykkinger. Integreringen avhenger av hvor tidlig kunstneren kommer inn i byggeprosessen.

5 5 Kunst kan inspirere til innovasjon og nytenking

6 6 SAKSGANG I STATLIGE UTSMYKKINGSSAKER Statlige utsmykkingssaker administreres i sin helhet av Utsmykkingsfondet, som både oppnevner konsulenter og godkjenner utsmykkingsplanen, selv om det er et regionalt byggeprosjekt. SAKSGANG I FYLKESKOMMUNALE OG KOMMUNALE SAKER Når byggherren har avsatt egne midler til kunstnerisk utsmykking i byggebudsjettet kan Utsmykkingsfondet for offentlige bygg søkes om tilskudd utover byggherrens egen bevilgning. Innvilges dette, blir Regionalt Samarbeidsutvalg for utsmykking (RSU) kontaktet av Utsmykkingsfondet og bedt om å oppnevne en kunstnerisk konsulent. For hvert enkelt utsmykkingsprosjekt oppnevnes det en egen utsmykkingskomité. Denne komitéen har samme sammensetning i alle utsmykkingsprosjekt også statlige. STØTTEN FRA UTSMYKKINGSFONDET Tilskuddsordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til mer systematisk bruk av kunst i offentlig sammenheng. Kommuner som får støtte fra Utsmykkingsfondet, må gjennomføre utsmykkingsprosjektet i samsvar med fondets retningslinjer, blant annet ved å oppnevne en utsmykkingskomité. Gjennom sammensetningen av komitéen sikres kvaliteten på den kunsten som velges ut og samtidig blir brukernes interesse ivaretatt. Søknadsskjema fås ved henvendelse til Kunstbanken Hedmark Kunstsenter eller Utsmykkingsfondet, hvor det også kan hentes fra hjemmesiden. Her finnes også annen nyttig informasjon. SØKNADSFRISTER For tilskudd til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg er det som oftest tildeling to ganger i året, én gang om våren og én gang om høsten. For tilskudd til offentlige uterom er det tildeling én gang i året. Fristene kan variere noe, men alle fylkeskommuner og kommuner vil bli informert gjennom rundskriv. UTSMYKKINGSFONDET FOR OFFENTLIGE BYGG Postboks 883 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse Kirkegata 1-3 Telefon Faks E-post utsmykkingsfondet@ufob.dep.no

7 Våre omgivelser påvirker oss og vår trivsel 7

8 8 UTSMYKKINGSKOMITÉEN BESTÅR AV én representant fra byggherren som har ansvar overfor eierne/politikerne byggets arkitekt som står for byggets helhetlige idé én representant fra brukerne som representerer brukerne av huset én kunstnerkonsulent som har den kunstfaglige kompetansen Utsmykkingskomitéen og funksjonene til den enkelte representant: REPRESENTANTEN FOR BYGGHERREN Byggherrerepresentantens rolle er først og fremst å ivareta eierens ansvar og interesse, og sørge for at den kunstneriske utsmykkingen holdes innenfor de økonomiske rammer som er avsatt i byggebudsjettet. Representanten skal påse at utsmykkingskomitéen kommer i arbeid snarest mulig. Han/hun har også ansvar for å markere ferdigstillelsen av utsmykkingen og overlevering til eier/bruker, og i samarbeid med kunstnerkonsulenten å utarbeide grunnlag for framtidig vedlikehold og forvaltning av kunstverkene. (Brukeravtale.) BYGGETS ARKITEKT Arkitekten har ansvar for byggets helhetlige idé og detaljutforming. Det er av overordnet betydning at arkitekten tar i betraktning idéer og muligheter for kunstnerisk utsmykking/berikelse tidligst mulig i planleggingsprosessen, og får drøftet dette med utsmykkingskomiéen. Arkitekten bør derfor, i samarbeid med byggherrerepresentanten, sørge for at komitéen blir opprettet og kommer i arbeid så fort som mulig. Under detaljprosjekteringen er det arkitektens ansvar, i samarbeid med de tekniske konsulentene for bygget, å sørge for at de tekniske anlegg og utstyr ikke kommer i konflikt med utsmykkingen. BRUKERREPRESENTANTEN Som representant for kommende brukere må denne ha i tankene hvordan bygget skal fungere for de som har sitt daglige tilhold der, så vel som for de besøkende. Utsmykkingen skal gi noe positivt til alle brukergruppene, være berikende for bygget, og fungere også i framtida. Det er ikke representantens egne oppfatninger, men det offentliges ansvar som her skal ivaretas på brukernes vegne. Her vil kommunikasjon mellom komitémedlemmene være særskilt viktig. DEN KUNSTNERISKE KONSULENTEN Den kunstneriske konsulenten er en profesjonell kunstner med kompetanse på kunstneriske uttrykk. Konsulenten skal, i samarbeid med arkitekten, vurdere muligheter for utsmykking i forhold til byggets arkitektur og rom/uterom, og vurdere kunstneriske uttrykk som samarbeider med byggets idé og utforming. Konsulenten foreslår aktuelle kunstnere for komitéen, med eksempler på arbeider disse har utført (bilder, kataloger, kritikker m.m.). Konsulenten har ansvar for at dokumentasjon av den utførte utsmykkingen blir sendt Utsmykkingsfondet og det lokale kunstnersenteret. Kunstnerkonsulenten skal også være behjelpelig med å utarbeide en brukeravtale på vegne av byggherren (kommunen).

9 I samspill skal kunst og arkitektur, form og uttrykk vitalisere og definere et rom, et sted, en plass 9

10 10 Kunst skal invitere til refleksjon og gi oss nye impulser

11 11

12 12 UTSMYKKINGSPLAN Utsmykkingskomitéen utarbeider en utsmykkingsplan. Denne bør forankres i en samlende, overordnet idé med stedsrelasjon som utgangspunkt, og ikke framstå som en samling mer eller mindre tilfeldige kunstverk. Utsmykkingsplanen sendes RSU til godkjenning. Planen iverksettes og følges opp. Når oppdragene er utført og på plass skal det utarbeides dokumentasjonsmateriale som skal sendes til Utsmykkingsfondet og kunstnersentrene. Utsmykkingene (og brukeravtale) overleveres byggherren, som anmodes om å markere denne begivenheten, invitere presse etc. DEN FRAMTIDIGE FORVALTNING AV KUNSTVERKENE Den tildelte plassen til kunstverket skal respekteres og holdes ren for forstyrrende elementer som møbler, bruksgjenstander, potteplanter etc. Når det gjelder eiendomsrett og forvaltning av utsmykkingene viser praksis at det er stort behov for avtaler som regulerer dette. Med tiden blir utsmykkingene utsatt for slitasje og endringer i bygningens bruk og eierforhold. Dette kan reise problemstillinger av opphavsrettslig art, knyttet til forvaltning og vedlikehold av en betydelig samling kunstverk i det offentliges eie. BRUKERAVTALE Alle utsmykkinger skal reguleres gjennom en brukeravtale. Kunstnerkonsulenten skal være behjelpelig med å utarbeide en slik avtale på vegne av byggherren (kommunen). Denne skal leveres brukerinstitusjonen samtidig med overrekkelsen av kunstverkene. OPPHAVSRETTSLIG VERN Kunstverk er opphavsrettslig vernet, jf åndsverkloven av 12. mai 1961 nr 2. Foto av kunstverket kan derfor ikke gjengis i presentasjonsmateriell for etaten eller lignende uten samtykke fra kunstneren eller den som forvalter kunstnerens opphavsrett (BONO). PRIVAT UTSMYKKING ELLER KUNSTFAGLIG BISTAND KUNSTBANKEN Hedmark Kunstsenter kan også bistå private byggherrer i utsmykkingssaker ved nybygg, tilbygg etc. Vi kan også formidle salg av kunst og tilbyr kunstfaglig veiledning ved estetisk utforming av fellesarealer, møterom, montering av arbeider, eller i oppbyggingen av en kunstsamling. KUNSTBANKEN DIN LOKALE VEILEDER I KUNST- FAGLIGE SPØRSMÅL Kunstbanken Hedmark Kunstsenter er del av et landsomfattende nettverk av kunstformidlingsinstitusjoner. Vi har kompetanse innen kunst og kunstformidling og er din lokale veileder i alle kunstfaglige spørsmål. Utsmykking Utstillinger Prosjekter Oppdragsformidling Rådgivning Informasjon

13 Kunst i det offentlige rom og på arbeidsplassen skal gi oss opplevelse, utfordre og berike oss 13

14 14 Kunst kan skape identitet og tilhørighet

15 Bilder Side 3 Tone Hellerud Gro, talerstol, 2000, acrylglass. Kvinnemuseet, Kongsvinger. Kongen under sin åpningstale av Kvinnemuseet. Foto: Bodil Lundsten Buchacz Side 3 Dag Skedsmo Utsmykking, uten tittel, Lakkert stål, l 520 cm, b 80 cm. SAS Teknisk Base, Gardermoen. Foto: Dag Skedsmo Side 3 Aase Marie Brun Vegg. Så langt øyet kan se. Skifer, marmor, granitt. L 260 cm, b 900 cm. Statens hus Hedmark, Hamar. Foto: Atelier Klingwall Side 5 Linda Bakke/Matias Faldbakken/Vilde von Krogh/Yngve Rønning. Elgebra, lekeskulptur, Gips/polyester, naturlig elgstørrelse. Halhjem barnetun, Bergen kommune. Foto: Helge Sunde, Bergens Tidende Side 7 Wenche Kvalstad Eckhoff og Finn Aage Andersen Trojaborg, labyrint, Thermoplast, diameter ca 12 m. Dyrløkkeåsen skole, Drøbak, Frogn kommune. Foto: Wenche Kvalstad Eckhoff Side 9 Tor Alex Erichsen Det koker, unika, Krukke i keramikk, 49cm x 23,5cm. Foto: Tor Alex Erichsen Side 9 Jon Gundersen Dobbeltdyr, 2001, Bergan syenitt, h 135 cm, l 240 cm, b 50 cm. Hamar kommune, rådhuset. Foto: Espen Solli Side 10 Knut Wold Sognefjellskulpturen,1995, larvikitt, 300 x 300 x 240 cm. Rasteplass Mefjellet/Sognefjellet, Statens Vegvesen. Foto: Knut Wold Side 11 Løvaas/Wagle Mønster, mønster, 1999, fondvegg. Bjørkefinér med akryl, blyant og voks. Malt og tegnet. H 550 cm, b 747 cm. Vargstad videregående skole, Lillehammer. Foto: Side 13 Børre Larsen Kollokvium, skulptur, Stål, 4 m. Høgskolen i Hedmark, avd Hamar. Foto: Espen Solli Side 13 Kathrine Berg Lampe, Rustfritt stål, pleksiglass og sprettballer. Diameter 28 cm, l 60 cm. Augustin Hotell, Altonakjelleren, Bergen. Foto: Thor Westrebø Fotografer Side 13 Ståle Blæsterdalen Gyngedyr m/kalv, detalj,1990. Tre, h 80cm, l 130 cm, b 68 cm. Tynset kulturhus, Tynset kommune. Foto: Anne Skjøtskift Side 14 Marit Gimse Skog, sceneteppe, ull, Malte flater, rammetrykk, 6,5m x 20m, Rena kulturhus, Åmot kommune. Foto: Ellen Ane Eggen BONO 2002 Regionalt Samarbeidsutvalg for Utsmykking (RSU) KUNSTNERISK UTSMYKKING KUNSTBANKEN HEDMARK KUNSTSENTER REDAKSJON: Brit Anne Botheim, ansvarlig redaktør, Finn Bø,Yngvild Fagerheim, Turid Haye. Brosjyren er produsert med støtte fra Hedmark fylkeskommune. LAYOUT: Grafisk Form as TRYKK: Flisa Trykkeri Flisa 15

16 16 KUNSTBANKEN Hedmark Kunstsenter Postboks Hamar Besøksadresse: Parkgata 21 Tlf.: Faks: E-post: Hjemmeside: