Forslag til retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og rom i Fredrikstad kommune

Transkript

1 Saksnr.: 2016/1138 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 39281/2016 Klassering: D10 Saksbehandler: Inger Anne Kilde Storli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget /16 Reviderte retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler kultur- og miljøutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Forslag til nye retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Fredrikstad, 21. mars 2016 Kultur- og miljøutvalgets behandling : Leif W. Eriksen (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Fredrikstad FrP anbefaler kultur- og miljøutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Forslag til nye retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Forslag til retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og rom i Fredrikstad kommune 1. Retningslinjer for kunstnerisk utsmykking skal bidra til at Fredrikstad kommunes offentlige bygg og uterom får økt kvalitet for et allment publikum. 2. Ved nybygg, tilbygg eller ombygging av; barnehager, skoler, omsorgsinstitusjoner, kulturbygg, idrettsbygg, samfunnshus, kirkebygg og administrasjonsbygg skal det avsettes midler til kunstnerisk utsmykking. Bygninger eller utbedringer av bygg som ikke gir vanlig adgang for publikum, f. eks en garasje, eller utbedringer av bygningsmessige forhold som ikke påvirker eller endrer det offentlige rom, så som utbedringer av eksempelvis røropplegg og ventilasjon, er unntatt fra retningslinjen med mindre det foreligger særskilte grunner til utsmykking. Restaureringsprosjekter av bygg med en historisk verdi eller med vernestatus er unntatt retningslinjene, med mindre prosjektet også innbefatter nye påbygg. Med utsmykking menes her enhver form for arbeid av billedmessig, skulpturell eller kunsthåndverksmessig karakter. Kunsten kan plasseres både i og utenfor bygningen, eller være et selvstendig kunstverk integrert i bygget. Ved nyanleggelse eller oppgradering av offentlige rom som plasser, torg, kaier, grøntanlegg og friområder, skal det også vurderes å avsette midler til kunstnerisk utsmykking.

2 Ved henvendelser til kommunen om mottak av kunstgaver, monumenter og skulpturer finnes egne retningslinjer vedtatt av Kulturutvalget , utvalgssak 32/ Rådmannen skal i forslag til kommunens investeringsbudsjett hvert år komme med anbefaling på hvilke investeringsobjekter det bør avsettes utsmykkingsmidler til. Bystyret fatter endelig vedtak i det årlige budsjettvedtaket. 4. Avsetningen til bygg beregnes som maks 0,5 % av entreprisekostnad ekskl. mva. Avsetning til plasser, torg, kaier, grøntanlegg og friområder beregnes som maks 0,5 % av brutto investeringsramme for prosjektet. 5. Ansvaret for prosess og gjennomføring av kunstprosjekter i Fredrikstad kommune tilligger KMB v/ Kulturetaten som når midlene er overført til etatens budsjett, setter i gang kunstprosjektene slik at arbeidet kan gå parallelt med byggeplanlegging og byggeprosess. Beløpet som avsettes til kunstnerisk utsmykking skal dekke alle utgifter i forbindelse med utsmykkingsprosjektet, inklusive kostnader til montering og eventuell fundamentering, eventuell lyssetting og skilting, samt honorering av kunstkonsulent(er). Eventuell konkurransekostnader skal også dekkes av denne avsetningen. Det skal utarbeides en bruker- og vedlikeholdsplan for alle utsmykkingsprosjektene. 6. Til hvert utsmykkingsprosjekt søkes det om tilskudd fra Kunst i offentlig rom (KORO). KORO kan bevilge inntil 50 % av det beløp kommunen selv avsetter. Ved tilskudd fra KORO er dette et bidrag både til kunstprosjektet og konsulenten(e). Kommunen er arbeidsgiver for kunstkonsulenten(e) i prosjektperioden. 7. I prosjekter hvor utsmykkingsbeløpet er under kr er det kommunens innkjøpskomite for samtids- og løskunst som har ansvar for innkjøp av kunst. Innkjøpskomiteen suppleres med en bruker fra det aktuelle bygget/anlegget. 8. Det oppnevnes en utsmykkingskomite for hvert bygg- eller anleggsprosjekt. Den enkelte utsmykkingskomite skal bestå av følgende fire representanter med stemmerett, samt tre representanter med møte- og talerett: Medlemmer med stemmerett: En politisk representant som velges av kultur- og miljøutvalget for hver valgperiode En kunstkonsulent, foreslås av Østfold kunstsenter En brukerrepresentant for det aktuelle bygget/anlegget Dersom brukeren er det allmenne publikum, som ved for eksempel plasser og torg, stiller representant for virksomhet By- og næringsutvikling som brukerrepresentant. En representant for byggherren Som konsultative medlemmer har følgende møte- og talerett, og kan stille ved behov: Byggets/anleggets arkitekt Kommunens kultursjef Kommunens byantikvar Den politiske representanten for kultur- og miljøutvalget er leder for utvalget. Det kan møte flere brukerrepresentanter, men kun én har stemmerett. Ved stemmelikhet har leder av komiteen dobbeltstemme.

3 KMB v/ Kulturetaten har sekretærfunksjonen for komiteen. 9. Utsmykkingskomiteen vedtar og legger frem en kunstplan med budsjett som legges frem til orientering i kultur- og miljøutvalget. Kunstplanen skal inneholde: a) Beskrivelse av bygget/anlegget, bruksfunksjoner og bruksrammer b) Valg av område (ute og inne) for utsmykking med begrunnelse. c) Begrunnelse for valg av kunstner(e) d) I hvilken grad utsmykkingen skal realiseres med: Oppdrag til en eller flere navngitte kunstnere Utskriving av konkurranse (åpen eller lukket) Eventuelt kjøp av løskunst Når kunstplanen er formelt godkjent kontaktes de(n) aktuelle kunstner(ne) og planen iverksettes. 10. Utsmykkingskomiteen utarbeider rapport etter gjennomførte utsmykkingsoppdrag. Rapporten skal inneholde en kort oppsummering av prosjektet og suppleres med fotodokumentasjon av utsmykkingen, eventuelt også annet dokumentasjonsmateriale. Votering: Utvalgsleders innstilling, satt opp mot forslag fra FrP, ble vedtatt mot 1 stemme (FrP 1) for (Ap 4, Bym 1, MDG 1, H 2) Kultur- og miljøutvalgets vedtak : 1. Forslag til nye retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Forslag til retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og rom i Fredrikstad kommune 1. Retningslinjer for kunstnerisk utsmykking skal bidra til at profesjonell samtidskunst preger og forbedrer Fredrikstad kommunes offentlige bygg og uterom til glede for et allment publikum. Ordningen skal stimulere til økt interesse for kunst som beriker, engasjerer, skaper refleksjon og bidrar til nye arenaer for kunstopplevelse og samhandling, samt sikre barn og unge tilgang til kunst av høy kvalitet. Seksjon for kultur, miljø og byutvikling v/kulturetaten skal ha et samlende og koordinerende ansvar for den profesjonelle kunsten i Fredrikstads offentlige miljøer. 2. Ved nybygg, tilbygg eller ombygging av; barnehager, skoler, omsorgsinstitusjoner, kulturbygg, idrettsbygg, samfunnshus, kirkebygg og administrasjonsbygg skal det avsettes midler til kunstnerisk utsmykking. Bygninger eller utbedringer av bygg som ikke gir vanlig adgang for publikum, f. eks en garasje, eller utbedringer av bygningsmessige forhold som ikke påvirker eller endrer det offentlige rom, så som utbedringer av eksempelvis røropplegg og ventilasjon, er unntatt fra retningslinjen med mindre det foreligger særskilte grunner til utsmykking. Restaureringsprosjekter av bygg med en historisk verdi eller med vernestatus er unntatt retningslinjene, med mindre prosjektet også innbefatter nye påbygg. Med utsmykking menes her enhver form for arbeid av billedmessig, skulpturell eller kunsthåndverksmessig karakter. Kunsten kan plasseres både i og utenfor bygningen, eller være et selvstendig kunstverk integrert i bygget. Ved nyanleggelse eller oppgradering av offentlige rom som plasser, torg, kaier, grøntanlegg og friområder, skal det også vurderes å avsette midler til kunstnerisk utsmykking.

4 Retningslinjen skal anvendes også ved prosjekter som realiseres som offentlig-privat samarbeid (OPS), eksempelvis bygg som realiseres i privat regi, men har en offentlig funksjon og hvor kommunen har forpliktet seg til et langsiktig leieforhold. Ved henvendelser til kommunen om mottak av kunstgaver, monumenter og skulpturer finnes egne retningslinjer vedtatt av Kulturutvalget , utvalgssak 32/ Rådmannen skal i forslag til kommunens investeringsbudsjett hvert år komme med anbefaling på hvilke investeringsobjekter det bør avsettes utsmykkingsmidler til. Bystyret fatter endelig vedtak i det årlige budsjettvedtaket. 4. Avsetningen til bygg beregnes som 1 % av entreprisekostnad inkl. mva. (sum 1-7) i Norsk Standard NS3453. Avsetning til plasser, torg, kaier, grøntanlegg og friområder beregnes som 1 % av brutto investeringsramme for prosjektet. 5. Ansvaret for prosess og gjennomføring av kunstprosjekter i Fredrikstad kommune tilligger KMB v/ Kulturetaten som når midlene er overført til etatens budsjett, setter i gang kunstprosjektene slik at arbeidet kan gå parallelt med byggeplanlegging og byggeprosess. Beløpet som avsettes til kunstnerisk utsmykking skal dekke alle utgifter i forbindelse med utsmykkingsprosjektet, inklusive kostnader til montering og eventuell fundamentering, eventuell lyssetting og skilting, samt honorering av kunstkonsulent. Eventuell konkurransekostnader skal også dekkes av denne avsetningen. Det skal utarbeides en bruker- og vedlikeholdsplan for alle utsmykkingsprosjektene. 6. Til hvert utsmykkingsprosjekt søkes det om tilskudd fra Kunst i offentlig rom (KORO). KORO kan bevilge inntil 50 % av det beløp kommunen selv avsetter. Ved tilskudd fra KORO er dette et bidrag både til kunstprosjektet og konsulenten. Kommunen er arbeidsgiver for kunstkonsulenten i prosjektperioden. 7. I prosjekter hvor utsmykkingsbeløpet er under kr er det kommunens innkjøpskomite for samtids- og løskunst som har ansvar for innkjøp av kunst. Innkjøpskomiteen suppleres med en bruker fra det aktuelle bygget/anlegget. 8. Det oppnevnes en utsmykkingskomite for hvert bygg- eller anleggsprosjekt. Den enkelte utsmykkingskomite skal bestå av følgende fire representanter med stemmerett, samt tre representanter med møte- og talerett: Medlemmer med stemmerett: En politisk representant som velges av kultur- og miljøutvalget for hver valgperiode En kunstkonsulent, foreslås av Østfold kunstsenter En brukerrepresentant for det aktuelle bygget/anlegget Dersom brukeren er det allmenne publikum, som ved for eksempel plasser og torg, stiller representant for virksomhet By- og næringsutvikling som brukerrepresentant. En representant for byggherren Som konsultative medlemmer har følgende møte- og talerett, og kan stille ved behov: Byggets/anleggets arkitekt Kommunens kultursjef

5 Kommunens byantikvar Den politiske representanten for kultur- og miljøutvalget er leder for utvalget. Det kan møte flere brukerrepresentanter, men kun én har stemmerett. Ved stemmelikhet har leder av komiteen dobbeltstemme. KMB v/ Kulturetaten har sekretærfunksjonen for komiteen. 9. Utsmykkingskomiteen vedtar og legger frem en kunstplan med budsjett som legges frem til orientering i kultur- og miljøutvalget. Kunstplanen skal inneholde: e) Beskrivelse av bygget/anlegget, bruksfunksjoner og bruksrammer f) Valg av område (ute og inne) for utsmykking med begrunnelse. g) Begrunnelse for valg av kunstner(e) h) I hvilken grad utsmykkingen skal realiseres med: Oppdrag til en eller flere navngitte kunstnere Utskriving av konkurranse (åpen eller lukket) Eventuelt kjøp av løskunst Når kunstplanen er formelt godkjent kontaktes de(n) aktuelle kunstner(ne) og planen iverksettes. 10. Utsmykkingskomiteen utarbeider rapport etter gjennomførte utsmykkingsoppdrag. Rapporten skal inneholde en kort oppsummering av prosjektet og suppleres med fotodokumentasjon av utsmykkingen, eventuelt også annet dokumentasjonsmateriale. Fredrikstad, Rett utskrift Torill E. Kristiansen Møtesekretær Utskrift til: Saksbehandler Inger Anne Kilde Storli Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen endring Rådmannens kommentar Ingen kommentar Rådmannens forslag til innstilling 1. Forslag til nye retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Sammendrag Fredrikstad kommune har de siste årene hatt fokus på å øke kompetansen på bruk av og forvaltning av kunst i offentlig rom med mål om en mer planmessig og helhetlig tilnærming til feltet. Kommunens retningslinjer for kunstnerisk utsmykking er uendret siden 2002, mens presentasjon av kunst i det offentlige rom har endret seg betraktelig de siste femten årene, både i omfang og praksis. Særskilt har Statens fagorgan for kunst i offentlig rom, KORO, bidratt til en mer offensiv holdning til kunst i offentlig rom i kommuner og fylkeskommuner. KORO setter med sine støtteordninger fokus på å bidra til sterkere kommunal satsing på kunstneriske bidrag i steds- og byutvikling, hvor det offentlige rom defineres som langt mer

6 enn de hva kommunale retningslinjene per i dag åpner for. Det er derfor nødvendig å revidere retningslinjene for bedre å kunne svare opp til de statlige støtteordningene samt få på plass en utsmykkingsordning i Fredrikstad som er mer i takt med tiden. I forslag til nye retningslinjer er det foreslått å utøke nedslagsfeltet for ordningen og det er gjort en tydeligere definisjon av hvilke investeringsobjekter i kommunen som skal utsmykkes. Det er også foreslått en mer hensiktsmessig sammensetning av kommunens utsmykkingskomité. For å sikre bred forankring i fagmiljøer og andre offentlige etater, anbefaler rådmannen at forslag til ny retningslinje legges ut på høring. Vedlegg 1 Forslag til retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg og uteområder 2 Retningslinjer fra 2002 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) KORO - Retningslinjer for KOM-prosjekter,( KORO - Retningslinjer for URO-prosjekter,( Kommunedelplan for Fredrikstad byområde Kommunedelplan for kultur, Kulturutvalgssak 32/14 Saksopplysninger Kommunens retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg i Fredrikstad er fra Presentasjon av kunst i det offentlige rom har imidlertid endret seg betraktelig de siste femten årene, både i omfang og praksis. Særskilt har Statens fagorgan for kunst i offentlig rom, KORO, bidratt til en mer offensiv holdning til kunst i offentlig rom i kommuner og fylkeskommuner. KORO har de siste årene hatt fokus på å bidra til en styrking av relevant kunstfaglig kompetanse i regionene, til aktivt å utvikle kunst i offentlige rom som felt for kunnskapsdanning, refleksjon og debatt, et større fokus på en planmessig tilnærming til bruk av kunst, samt til forvaltning og ivaretakelse av den offentlige kunsten. I samfunnet generelt har også forståelsen for kunstens betydning for utvikling av stedsidentitet og trivsel økt. Også i Fredrikstad har man i gjeldende Kommunedelplan for Fredrikstad byområde satt som mål at offentlige kulturhus, kirker og skulpturale anlegg skal gis god utforming, og framheves som landemerker og knutepunkter i bylandskapet, samt at det skal utvikles en bykultur med et variert byliv, der det tilbys kunst- og kulturopplevelser. KORO setter med sine nye retningslinjer et særlig fokus på kunst i det offentlige rom, og vil gjennom sin støtteordning bidra til sterkere kommunal satsing på kunstneriske bidrag i steds- og byutvikling. For å kunne svare opp nasjonale tilskuddsordninger og en retningslinje som er mer i takt med tiden er det nødvendig å revidere gjeldende retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av offentlige rom i Fredrikstad. I retningslinjer av 2002 heter det at 1-2 % av byggesummen skal settes av til utsmykking av kommunale nybygg, tilbygg og større restaureringsarbeider, gradert etter bruk og representativitet. Det er gjort unntak for garasjer og lagerbygg og i restaureringsarbeider er det delegert til rådmannen å ta avgjørelse i hvert enkelt byggeprosjekt. Praksis ut fra gjeldende retningslinje har vært at beløpet til kunstnerisk utsmykking har blitt innarbeidet i byggets totale kostnad og inngått som del av denne når finansieringsplanen er blitt lagt frem til vedtak i kommunen. Med byggets totale kostnad har det vært praksis å legge til grunn 1 % av entreprisekostnad inkl. mva. (sum 1-7) i Norsk Standard NS3453. Retningslinjen er imidlertid vag på hvem som skal fatte avgjørelsen på hvilke investeringsobjekter det skal avsettes midler til utsmykking, hvor mye som skal avsettes og hvilke typer investeringer dette skal gjelde.

7 For å gjøre det tydeligere og mer forutsigbart hvilke objekter kommunen som hovedregel skal avsette utsmykkingsmidler til, foreslås det i ny retningslinje at dette defineres til nybygg, betydelig oppgradering eller ombygging av; barnehager, skoler, omsorgsinstitusjoner, kulturbygg, idrettsbygg, samfunnshus, kirkebygg og administrasjonsbygg. Det er videre presisert at bygninger eller utbedringer av bygg som ikke gir vanlig adgang for publikum, f. eks en garasje, eller utbedringer av bygningsmessige forhold som ikke påvirker eller endrer det offentlige rom, så som utbedringer av eksempelvis røropplegg og ventilasjon, er unntatt fra retningslinjen med mindre det foreligger særskilte grunner til utsmykking. Restaureringsprosjekter av bygg med en historisk verdi eller med vernestatus er også foreslått unntatt fra retningslinjene, med mindre prosjektet også innbefatter nye påbygg. Det er også presisert i retningslinjen at retningslinjene skal anvendes ved bygg eller prosjekter som realiseres som Offentlig-Privat-Samarbeid, slik praksis er blitt i andre kommuner. Det foreslås at retningslinjen opprettholder prosentavsetningen på min. 1 % og maks. 2 %, gradert etter prosjektets representativitet, men for å unngå en uklar prosess om hvem som fatter beslutning om utsmykking og hvor mye som skal avsettes, foreslås det at rådmannen gir en anbefaling i investeringsbudsjettet hvert år om hvilke nye investeringsobjekter i kommunen det skal avsettes utsmykkingsmidler til og hvor stor prosentandel som skal avsettes. Slik vil det være Bystyret som fatter vedtak om kommunens bruk av midler på kunstnerisk utsmykking. I de gjeldende retningslinjer er det også nedfelt at det til hvert utsmykkingsprosjekt skal søkes midler fra Fondet for offentlig utsmykking, nå Kunst i offentlig rom (KORO). KORO gir støtte både til honorar til kunstkonsulent og til selve kunstprosjektet. Formålet med denne ordningen er å stimulere kommuner til å satse på kunst av høy kvalitet i egne bygg og uterom. Det er også et mål at ordningen skal bidra til utvikling av kunnskap om og kompetanse på kunst. Fra 2014 endret KORO sine retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale saker, noe som berører kommunens evne til å hente ut midler fra fondet. KORO signaliserer i sine nye retningslinjer at de i fremtiden i mindre grad vil gi støtte til kunst i nybygg, men heller fokusere på prosjekter der kunst inngår i kommunale og regionale styresmakters arbeid med by- og stedsutvikling. KORO søker å medvirke til at det blir laget profesjonelle kunstprosjekter som kan vise hva kunsten har å si for utformingen av det offentlige rom. KORO satser på færre prosjekter enn tidligere og gir mer støtte til hvert prosjekt. Det kan fremdeles søkes om både midler til forprosjekt og planlegging og til utvikling av kunstprosjekt, og KORO gir fremdeles støtte på inntil 50 % av det beløpet kommunen selv har satt av til kunstprosjekt. For å svare opp til KOROs retningslinjer slik at kommunens gis bedre muligheter for å utløse statlige midler, foreslås det at det skal vurderes avsatt midler til utsmykking ved nyanleggelse eller oppgradering av offentlige plasser, torg, kaier, grøntanlegg og friområder i Fredrikstad. En annen endring i KOROs nye retningslinjer berører sammensetningen av utsmykkingskomiteen. De regionale samarbeidsutvalgene (RSU) ble avviklet i Fredrikstad kommune har forholdt seg til RSU Østfold som har hatt rollen med å kvalitetssikre og godkjenne kommunens kunstplaner og -budsjett i utsmykkingsprosjekter. KORO anser kunstsentrene som sin regionale samarbeidspartner og med frafallet av RSU Østfold er det foreslått i ny retningslinje at Østfold kunstsenter i hvert kunstprosjekt utpeker en kunstkonsulent som tiltrer den offentlige utsmykkingskomiteen. Det er opp til kommunen som oppdragsgiver å definere i hvilket omfang denne skal benyttes. For å spare administrasjonskostnader er det videre foreslått at ved utsmykkingsoppdrag i prosjekter hvor utsmykkingsbeløpet er under kr gis beslutningsmyndigheten til kommunens innkjøpskomite for løskunst, fremfor å nedsette en egen utsmykkingskomite. Innkjøpskomiteen suppleres da med en bruker fra det aktuelle bygget eller anlegget.

8 Det er i ny retningslinje også foreslått en endring i sammensetningen av utsmykkingskomiteene for det enkelte prosjekt. Etter modell fra andre kommuner er arkitekten foreslått tatt ut av komiteen, da denne er å oppfatte som prosjektleders rådgiver og ikke bør ha beslutningsmyndighet i komiteen. Byggherrens representant, som i praksis ofte vil være prosjektleder for bygget eller anlegget er foreslått tatt inn i komiteen. Etter modell fra andre kommuner er det foreslått at både arkitekt, kommunens kultursjef og kommunens byantikvar gis møte- og talerett, som ved behov kan stille som konsulerende medlemmer i komiteen. Byantikvaren vil kunne belyse både bygninger- og det offentlige roms historiske kontekster, og kultursjefen skal sikre at komiteen ivaretar en helhetlig tilnærming til kommunens vedtatte kunstpolitikk, samt sikre god koordinering på tvers av kommunens mange andre ordninger for kunst- og kulturfeltet. Siden ny retningslinje åpner for utsmykking av offentlige rom som parker, plasser og torg, foreslås det at allmennhetens brukerrepresentant i disse prosjektene er leder av virksomhet By- og næring eller dennes representant. Som tidligere foreslås det at representanten oppnevnt av Kultur- og miljøutvalget er leder av komiteen, som også har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I gjeldende retningslinjer er tidligere Seksjon for kultur gitt sekretærfunksjonen. I og med sammenslåingen av to seksjoner til nye Seksjon for Kultur, miljø og byutvikling, er det naturlig at dette endres til KMB v/ Kulturetaten. Det er kommunens oppgave også å sørge for at kunstverk som eies av kommunen både er i forsvarlig stand og at de til enhver tid fremstår med sitt opprinnelige og rettmessige kunstneriske uttrykk. Det er derfor viktig at kommunen har gode rutiner for vedlikehold av kunst- og skulpturparken i uterom. Rådmannen har derfor nedsatt en faggruppe på tvers av KMB, TD og med representant fra Østfold kunstsenter som arbeider med å holde et ajourført register over kommunens kunst- og skulptursamling i det offentlige rom og utarbeider en vedlikeholdsplan som årlig rulleres. Det er avsatt midler til dette i budsjettet til KMB/v Kulturetaten som også leder komiteen. Det er også etablert en komite for håndtering av henvendelser om mottak av kunstgaver og skulpturer som skal kvalitetssikre at man får en forsvarlig og helhetlig håndtering av skulpturale gaver og hvordan de blir ivaretatt i etterkant. For begge disse grepene har kommunen fått ros fra både kunstermiljøer og andre kommuner for arbeidet som er gjort. Økonomiske konsekvenser Nye retningslinjer har som sådan ingen direkte økonomisk konsekvens for kommunen, da det til enhver tid vil være antallet investeringsobjekter i kommunens investeringsbudsjett, samt Bystyrets prioritering av utsmykking, som vil påvirke kommunens økonomi. Med nye retningslinjer er det imidlertid åpnet for at kommunens utsmykkingsprosjekter i større grad vil kvalifisere til å søke statlige midler enn hva som har vært tilfellet med gjeldende retningslinjer. Konsekvenser levekår/folkehelse Kunst- og kultur har stor verdi i seg selv og satsing på kunst har betydning for andre samfunnsmål. Det er i nyere forskning en stadig mer utbredt oppfatning at omgang med kunst og kultur virker positivt på folks helse. Gode kunstopplevelser er en investering i trivsel og mental helse, og kunst i det offentlige rom når ut til alle aldersgrupper, alle samfunnslag og er et lavterskeltilbud. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant for saken. Vurdering Kunst i det offentlige har vokst seg til å bli et stort fagområde og i samfunnet generelt har også forståelsen for kunstens betydning for utvikling av stedsidentitet og trivsel økt. Fredrikstad har gjennom sitt planverk vektlagt kultur som en driver i by- og samfunnsutviklingen og har også betonet at Fredrikstad skal satse på kunst- og kultur i

9 byrom. Både Lislebyhallen og nye Borge ungdomsskole er med sine kunstverk, Rise and Shine og Kapsler, eksempler på utsmykkingsprosjekter som har fått betydelig oppmerksomhet både fra kunstnermiljøer og fra brukerne selv, og som bidrar til refleksjon og vekker følelser, men som også er stedsmarkører og identitetsskapende for brukerne. Fredrikstad kommune har de siste årene hatt fokus på å øke kompetansen på bruk av og forvaltning av kunst i offentlig rom med mål om en mer planmessig og helhetlig tilnærming til feltet der særskilt Kulturetaten og virksomhet By- og næringsutvikling arbeider tettere enn tidligere. Fredrikstad kommune retningslinjer for kunstnerisk utsmykking er imidlertid gamle. Det er derfor nødvendig å revidere dem slik at de bedre svarer opp til dagens virkelighet der bruk av kunst i offentlig rom har et bredere nedslagsfelt, og hvor KORO i større grad enn tidligere har vektlagt at de statlige støtteordningene skal bidra til sterkere kommunal satsing på kunstneriske bidrag i steds- og byutvikling. Det er følgelig foreslått å utvide nedslagsfeltet for ordningen til også å kunne anvendes på andre investeringsprosjekter enn bygg, så som torg, plasser og parker, dersom hensiktsmessig. Det legges opp til at Bystyret ved den årlige behandlingen av investeringsbudsjettet til kommunen får en anbefaling eller oversikt over hvilke av investeringsprosjektene det anbefales avsatt utsmykkingsmidler til. For å sikre forankring i fagmiljøer og andre offentlige etater, anbefaler rådmannen at forslag til ny retningslinje legges ut på høring.