Overordnet analyse For Kristiansand kommune

Transkript

1 KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Overordnet analyse For Kristiansand kommune Kristiansand Juni 2012 Postadr.: Serviceboks 417, Hovedkontor Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla 4604 Kristiansand Telefon: Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: Org.nr.: NO e-post: post.revisjonen@kristiansand.kommune.no

2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål Avgrensning, metode og gjennomføring Hovedtall, strategi og mål for Kristiansand kommune Hovedtall Sammenligning med ASSS kommuner Årsverk og sykefravær Utfordringer og mål i handlingsplanperioden Rammebetingelser Satsingsområder Analysen Overordnede mål og utfordringer Risikovurdering Økonomisektoren Risikovurdering Organisasjonssektoren Risikovurdering Helse- og sosialsektoren Risikovurdering Oppvekstsektoren Risikovurdering Kultursektoren Risikovurdering Teknisk sektor (ekskl. Kristiansand Eiendom) Risikovurdering Kristiansand Eiendom Risikovurdering Oppsummering

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til forskrift om kontrollutvalg, 10 skal kontrollutvalget utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon som skal vedtas i kommunestyret. Forskrift om kontrollutvalg 10 lyder: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. I henhold til forskriften skal planen for forvaltningsrevisjon baseres på en overordnet analyse ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. 1.2 Formål Formålet med den overordnede analysen er å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innenfor de ulike sektorer og virksomheter. Gjennom analysen har revisjonen søkt å avdekket hvor de største utfordringene ligger i forhold til å nå målene som er satt for virksomheten. Målene bygger på lover og forskrifter og kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Med utgangspunkt i analysen skal kontrollutvalget kunne gjøre en prioritering av på hvilke områder det bør gjennomføres forvaltningsrevisjonsprosjekter Avgrensning, metode og gjennomføring Kravet om at det skal utarbeides en overordnet analyse fremgår av 10, annet ledd i forskrift om kontrollutvalg. Selve forskriftsteksten gir ingen føringer på hva en slik overordnet analyse er, eller hvordan den skal gjennomføres, bortsett fra at den skal bygge på risiko- og vesentlighetsvurderinger med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter, jf Norges kommunerevisorforbunds (NKRFs) veileder for gjennomføring av overordnet analyse. I departementets merknader til bestemmelsen framgår det at hensikten med analysen er å framskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet slik at kontrollutvalget settes i stand til å legge en plan for forvaltningsrevisjon, og foreta en prioritering av aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter. Analysen kan bygge på relevant informasjon fra andre dokumenter som er utarbeidet som ledd i kommunens plan- og analysearbeid. 4

5 Det heter videre at kontrollutvalgets prioritering må ta utgangspunkt i de avvik eller svakheter i forvaltningen, sett i forhold til lover, forskrifter og kommunestyrets vedtak og forutsetninger, som analysen avdekker. Departementets merknader utdyper hva som menes med uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger slik: I uttrykket risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger at det skal gjøres en vurdering av på hvilke områder av kommunens/fylkeskommunens virksomhet det er risiko for vesentlige avvik i forhold til de vedtak, forutsetninger og mål som er satt for virksomheten. Revisjonen har basert analysen på dokumentgjennomgang og tilbakemeldinger fra ledere i administrasjonen. Av dokumentene som er gjennomgått er handlingsprogram for og årsrapport for 2011 sentrale. Her omtales kommunens mål, strategi og utfordringer for kommunen samlet og for den enkelte sektor. Møter er avholdt med rådmannen og direktørene for de enkelte sektorene. I møtene har revisjonen drøftet og fått innspill og korrigeringer i forhold til de risikovurderingene vi har foretatt på grunnlag av dokumentgjennomgangen. I kapittel 2 har vi omtalt hovedtall fra regnskapet for Vi har sammenlignet ressursbruk i Kristiansand med de andre store by-kommunene (ASSS-kommunene), og vi har omtalt Kristiansand kommunes mål og utfordringer for handlingsplanperioden I kapittel 3 har vi ut fra omtalen i handlingsprogram (HP) og årsrapport 2011 og samtaler med direktørene gjennomført en risiko og vesentlighetsvurdering av mål og utfordringer for de enkelte sektorene. Sektorene er omtalt i tilfeldig rekkefølge. 5

6 2 Hovedtall, strategi og mål for Kristiansand kommune 2.1 Hovedtall Brutto driftsresultat (resultat før finansinntekter og finansutgifter) var på 75,6 mill kr i Netto driftsresultatet var på 62,6 mill kr. Netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift og brukes derfor gjerne for å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet (jf ASSS-nettverket 2011). I prosent av brutto driftsinntekter utgjorde netto driftsresultat 1,2% i 2011, mot 1,1% i For å sikre en sunn kommuneøkonomi har Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 3% av brutto driftsinntekter. For å få et mer presist bilde av kommunens reelle handlingsrom bruker Kristiansand kommune korrigert netto driftsresultat som mål på handlingsrom. Korrigert netto driftsresultat er netto driftsresultat korrigert for bruk/avsetning til bundne fond og overføring av investeringsmoms fra drift til investering. For 2011 var korrigert netto driftsresultat 42,3 mill kr noe som er på samme nivå som for I prosent av brutto driftsinntekter utgjorde korrigert netto driftsresultat ca 0,8%. Målet i handlingsprogrammet for er at korrigert netto driftsresultat skal utgjøre 2% av brutto inntekter, dvs om lag 100 mill kr. Bykassens lånegjeld uten pensjoner utgjorde 5,8 mrd kr per Dette er en økning på 613 mill kr sammenlignet med (jf Årsrapporten 2011). Netto lånegjeld 1, som må dekkes av generelle inntekter, utgjør 4,76 mrd kr, 81% av samlet lånegjelden uten pensjoner. Foreløpige regnskapstall for 2011 (hentet fra KOSTRA) viser at netto lånegjeld i kroner per innbygger utgjør kr. Dette er en økning på 73% fra 2007 da lånegjelden per innbygger var på kr Sammenligning med ASSS kommuner Tall fra ASSS-nettverket 2, som bygger på konsernregnskapstall 3 for rapporteringsåret 2010, viser at Kristiansand i 2009 og 2010 hadde et noe høyere netto driftsresultat i 1 lånegjeld uten pensjon fratrukket lånegjeld til selvfinansierte VAR-områder 2 ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i Norge; Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Nettverkets hovedfokus er på utvikling og analyse av økonomi og styringsdata med sikte på effektiv tjenesteproduksjon. 3 «Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund» jf SSB KOSTRA. 6

7 prosent av driftsinntektene enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde et netto driftsresultat på 4,9% i 2009 og 2,9% i 2010, mens tilsvarende gjennomsnittstall for de andre ASSS-kommunene var 2,7% og 2,5%. Foreløpige tall for 2011 viser at netto driftsresultatet (på konsernnivå) utgjør 2% av driftsinntektene i Kristiansand. Nettverkets beregning av «handlingsrom», som tilsvarer korrigert netto driftsresultat, viser at Kristiansand i 2009 og 2010 har et mindre handlingsrom enn øvrige ASSSkommuner. Hovedforklaringen er at momsrefusjonens andel av driftsinntekten er høyere i Kristiansand enn i de øvrige kommunene. Netto driftsresultatet korrigert for momsrefusjonen gir Kristiansand et lavere handlingsrom enn gjennomsnittet for de andre ASSS-kommunene. Nettverkets utregning viser at korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (handlingsrommet) var på -1,5% for Kristiansand mot -0,5% for de øvrige ASSS-kommunene i Dette bildet bekreftes av at investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene var mye høyere i Kristiansand i 2009 og 2010 enn i de øvrige kommunene. I Kristiansand utgjorde investeringsutgiftene 27% av driftsinntekten i 2010 mot 14% i de øvrige ASSSkommunene. ASSS-nettverket har også sammenlignet nivået på netto fordringer, fordringer minus gjeld. I 2010 hadde Kristiansand netto fordringer på ca -3,7 mrd kr. I prosent av driftsinntektene utgjorde netto fordringer -70% i Kristiansand mens gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene var -44%. Den viktigste årsaken til den store forskjellen er at Kristiansand har høyere gjeld enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene. I Kristiansand utgjorde gjelden i % av inntektene, mens gjennomsnittet for de andre ASSS-kommunene var 108%. Tall fra KOSTRA viser at Kristiansand kommune har frie inntekter pr innbygger på kr i Som i 2007 er det særlig Bærum men også Stavanger som har høyere frie inntekter per innbygger enn Kristiansand. Fire kommuner (Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Trondheim) har lavere frie inntekter per innbygger enn Kristiansand. Netto driftsutgifter per innbygger er nesten kr. Det er samme nivå som Stavanger og Drammen. Bærum har høyere utgifter per innbygger, mens de andre ASSSkommunene har et lavere utgiftsnivå per innbygger enn Kristiansand. Innenfor de to største tjenesteområdene, pleie og omsorg og grunnskole, ligger Kristiansand henholdsvis litt under og litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgifter per innbygger til pleie- og omsorg er under gjennomsnittet og utgifter per innbygger til grunnskole er noe over gjennomsnittet. De senere år har Kristiansand nærmet seg gjennomsnitt for ASSS-kommunene ved at utgiftene til pleie og omsorg har vokst mer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, mens utgiftene til grunnskolen har vokst mindre enn den gjennomsnittlige økningen blant ASSS-kommunene. Skolestrukturen, der Kristiansand har færre elever per skole sammenlignet med de andre ASSS-kommunene, er en vesentlig forklaring på det høye utgiftsnivået innenfor 7

8 grunnskolen. Det er anslått at skolestrukturen gir en merutgift på ca 40 mill kr per år sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. I Årsrapporten for 2011 har rådmannen påpekt at differensen mellom frie inntekter, som er noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og driftsutgifter som er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, dekkes ved at Kristiansand har høy eiendomsskatt. I rådmannens presentasjon av HP (for bystyret i okt. 2011) oppsummerte rådmannen sin sammenligning med ASSS-kommunene i følgende punkt: God vekst i frie inntekter, men høy og stigende gjeld. Fortsatt høyt utgiftsnivå i skole. Fortsatt lavt utgiftsnivå innen omsorg, men har ikke lenger lavest utgiftsnivå. Andre kommuner reduserer utgiftsnivået. Lavere utgiftsnivå enn snittet innen barnevern og sosiale tjenester Lavere utgifter enn snittet på helse, men klart høyeste vekst siste år. Høyt og stigende utgiftsnivå for kultur. Høyt utgiftsnivå for bolig Årsverk og sykefravær Kristiansand hadde i ansatte som utførte 4854 årsverk, jf Årsrapport Oversikt over antall ansatte og årsverk for perioden 2007 til 2011 viser at det har vært en samlet vekst i antall ansatte og årsverk på ca 200 i denne perioden. 4 78% av de ansatte er kvinner. Av kvinnene er det 68% som jobber deltid, 32% jobber heltid. Av mennene er 30% deltid og 70 % heltid. For begge kjønn har andelene vært stabile de tre siste årene. Sykefraværet (kortids- og langtidsfravær) blant kommunens ansatte var på 8,3% i Samlet fraværet har vært stabilt på rundt 8,5% de siste fire årene. (Utfordringer knyttet til måling av sykefravær er omtalt under punkt Utfordringer og mål i handlingsplanperioden Rammebetingelser I handlingsprogrammet er det vist til vedtatt mål i kommuneplan om økt økonomisk handlefrihet. Målet skal nås gjennom å: «Tilpasse driftsnivå, på kort og lang sikt, til inntektsrammene. Investeringene finansieres i større grad av egne midler. Det tilstrebes en netto resultatgrad på minimum to prosent, dvs om lag 90 mill kr (2009).» I rådmannens forslag til handlingsprogrammet for var anbefalinger til handlingsregler for maksimalt gjeldsnivå, størrelse på netto driftsresultat og buffer innarbeidet. Forslagene ble vedtatt av bystyret i desember De langsiktige målene er: 4 I årsrapport 2007, som tallene i forrige overordnede analyse var hentet fra, var antall ansatte oppgitt til Det er 300 flere personer enn det som oppgis for 2007 i årsrapporten for En forklaring er at personer som jobber i flere sektorer er telt flere ganger. 8

9 Korrigert netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene. Sentralt disposisjonsfond på 2% av sum driftsinntekter dvs om lag 100 mill kr. Et tak på netto lånegjeld f.o.m på 5,34 milliarder kroner dvs kr per innbygger. I innstillingen til handlingsprogrammet for er det lagt til grunn at korrigert netto driftsresultat som et minimum skal være positivt det enkelte år i handlingsplanen. I forslag til handlingsprogram for er det budsjettert med korrigert netto driftsresultat på 8,7 mill kr for I vedtatt budsjett for 2012 er korrigert netto driftsresultat -10,2 mill kr. Rådmannen skriver at det viktigste virkemiddelet for å nå målet om økt korrigert netto driftsresultat er å redusere netto lånegjeld. Redusert lånegjeld vil lette presset på driften. Kommunens lånegjeld er høy og har økt som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene. Det er vedtatt en handlingsregel som setter et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013, dvs 5,3 milliarder kroner Satsingsområder «Styrke i muligheter» - kommuneplanen for har tre satsingsområder 5 : Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen Satsingsområdene peker på de områdene som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. I handlingsprogram for (HP) er sentrale utfordringer og muligheter for perioden knyttet til satsingsområdene omtalt. Byen som drivkraft Næringsliv - Kristiansand kommune vil prioritere arbeidet med nyskaping, entreprenørskap og innovasjon. Kultur, opplevelser og mangfold - Kristiansand ønsker å få større betydning som vital kultur- og opplevelsesby for sitt omland, og bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Byen det er godt å leve i Demografiske endringer - innebærer en sterk vekst i grupper som får behov for omsorgstjenester. Levekårsforskjeller «Kristiansand har i flere år hatt lavere levekår enn sammenlignbare byer. Men det skjer en gradvis bedring. Fortsatt er det en relativt stor andel av befolkningen som ikke deltar i 5 Satsingsområdene er en videreføring og revisjon av de fire satsingsområdene; Landsdelssenter og regional utvikling, Vekst og verdiskaping, Levekår og livskvalitet og Bærekraftig utvikling i forrige kommuneplan 9

10 ordinært arbeidsliv.... Kristiansand har en særlig utfordring med at en stor andel ungdom ikke er en del av ordinært utdanningsløp eller arbeidsliv. Kristiansand har 19 % flere sosialhjelpsmottakere i alderen år enn andre byer. Tiltak og samarbeid i forhold til ungdom vil derfor bli prioritert. Kristiansand vil også videreføre den særlige satsingen på at barn i lavinntektsfamilier skal få mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende». Kunnskap, læring og tidlig innsats «Barnevernet har siden 2003 hatt en økning på 150% når det gjelder undersøkelsessaker og antall barn med tiltak. I tillegg har alvorlighetsgrad og kompleksitet i sakene økt. Samtidig erfarer helsetjenestene at stadig flere barn og unge utvikler psykososiale vansker som krever ekstra oppfølging. I tillegg har andel elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning økt de siste årene. Spesielt høyt er det for gutter i ungdomsskolen, der ca 15% har enkeltvedtak. Hovedutfordringen er å bidra med hensiktsmessig hjelp til barn, unge og deres foresatte før begynnende vansker utvikler seg til større problemer. Det er en utfordring å finne rett metodikk, og gode tverretatlige ordninger som kan sikre tidlig innsats tidligere enn hva tilfellet er i dag, både i forhold til alder og i forhold til stadium i problemutvikling.» Likestilling og diskriminering Det er et mål at Kristiansand kommune skal være en foregangskommune i likestillingsarbeidet på Agder. «Vest-Agder har i mange år vært blant landets aller dårligste fylker når det gjelder likestilling (SSB 2011). Kristiansand er blant de 25% beste kommunene i landet, men dårligst av storbyene ifølge SSBs indeks for kjønnslikestilling Kristiansand kommune vil samarbeide med kommunene og fylkeskommunene på Agder for å sikre kvinner og menn like muligheter til deltakelse og utvikling på Sørlandet.» Klimabyen Energibruk i bygg, fornybar energi Energieffektiviseringsprosjektet i 60 kommunale bygg har på 4 år oppnådd en besparelse på 23 % i snitt per bygg. Sammenliknet med 2006 var besparelsen i 2010 på 8,7 mill kr og ca 9 mill GWh. Prosjektet vil bli utvidet med 63 nye bygg i perioden Klimatilpasning «I 2011 har Kommunerevisjonen revidert innsatsen når det gjelder klimatilpasninger. Konklusjonen er at kommunen har gjort en del, bl.a. fått med vesentlige klimatilpasningsforhold i forbindelse med ny kommuneplan, men at det er utfordringer spesielt på utskifting av gammelt ledningsnett for både vann og avløp, overvannshåndtering og ansvar rundt forhold med rasrisiko/rassikring. I budsjett for 2012 legges det blant annet opp til bedre kontroll av ledningsnettet og til fortgang i utskiftning av ledningsnettet i Kvadraturen.. Kommunen har tatt initiativ til et samarbeid i landsdelen mellom bedrifter på områdene fornybar energi og energieffektivisering, både for å oppnå synergieffekter og for å profilere landsdelens satsing på dette. Initiativet er tatt vel i mot, og næringslivet og FOUmiljøet har tatt ansvar i gjennomføringen». 10

11 3 Analysen I dette kapitlet har vi vurdert risikoen knyttet til overordnede mål og utfordringer, og mål innenfor de enkelte sektorene. For de enkelte mål og utfordringer som er vurdert er vesentligheten angitt som lav (L), middels (M) eller høy (H). Vesentligheten angir hvor kritisk og aktuelt revisjonen vurderer at det er å foreta forvaltningsrevisjon knyttet opp mot målet/utfordringen. Vesentligheten vil bygge på en samlet vurdering av konsekvenser ved, og sannsynlighet for at målet ikke nås. Aktualitet, - oppmerksomhet fra politikere, administrasjonen og media, tidligere fokus, for eksempel om det er gjennomført forvaltningsrevisjon inn mot et felt, grad av usikkerhet/kunnskap til området, er forhold som også vil inngå i vurderingen av hvor aktuelt det er å foreta forvaltningsrevisjon innenfor et området. Gjennom drøfting med fagdirektørene, har revisjonen fått nyttig innspill til hvor det vil være mest aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon i perioden Overordnede mål og utfordringer Frem til omorganiseringen i 2010 lå ansvaret for å følge opp og koordinere arbeidet med sektorovergripende mål i Rådmannens stab. Som en del av omorganiseringen ble enheten Rådmannens stab «nedlagt», og oppgaver og ansvar ble overført til nyopprettede og gamle sektorer. Revisjonen stiller spørsmål ved om sektorovergripende utviklings mål blir like gått ivaretatt i den nye organiseringen. Revisjonen oppfatter at ansvaret for mål innenfor satsingsområdet «klimabyen» (tidligere «bærekraftig utvikling») er plassert i Teknisk sektor, i den nye By- og samfunnsenheten. Revisjonen oppfatter at det er noe mer uklart når det gjelder oppfølging og utvikling av mål innenfor satsingsområdene «Byen som drivkraft» og «Byen det er godt å leve i» (før «regional utvikling», «vekst og verdiskapning»). Samlokalisering i Sandens, og senere i nytt rådhus, bidrar til at det er lettere å ha tett og god dialog mellom rådmannen og sektorene og mellom de enkelte sektorer. Rådmannen opplever at samlokalisering dermed bidrar til å styrke arbeidet med felles satsingsområder på tvers av sektorene Risikovurdering Balansert utvikling innenfor kommunens satsingsområder (Vesentlighet M) Motstridende mål innenfor de ulike satsingsområdene Byen som drivkraft, Byen det er godt å leve i og Klimabyen. Ulike fagmiljø og interesser vil stå mot hverandre, innenfor og utenfor kommunen, i arbeidet med å nå sine mål. Kommunale selskaper som ikke er «underlagt» rådmannens myndighet vil jobbe for egne særinteresser på siden av den kommunale forvaltningen. Kommunens mål, over tid, er ikke fulgt opp i arealpolitikken. Mål i arealdelen av kommuneplanen, for eksempel «byen langs en akse» eller «vern av strandsonen», følges ikke opp i praksis. 11

12 Gjeldsnivået - konsekvenser (Vesentlighet M/H) Lovpålagt tjenestetilbud blir skadelidende. Veksten bremser fordi kommunen ikke har midler til å legge til rette for næringsvirksomhet, boligutbygging, og et tilfredsstillende kommunalt tjenestetilbud. Kommunen når ikke målet om et korrigert netto driftsresultat på 2% av brutto driftsinntekter. Det er mye fokus på gjeldssituasjonen. Kommunen har det høyeste gjeldsnivået sammenlignet med andre ASSS-kommuner, jf omtale i kapittel 2 og fokus i HP. Kommunen har vedtatt en handlingsregel med et tak på gjeldsnivået. Det synes som kommunen har kontroll, sannsynligheten for alvorlige konsekvenser synes lav. Det er imidlertid usikkerhet og stor interesse knyttet til hvor store konsekvensene av kommunens gjeldsnivå vil kunne bli for den kommunale tjenesteproduksjonen, for vedlikehold og investeringer i årene som kommer. Revisjonen vurderer derfor vesentligheten (aktualiteten) som middels til høy. Profilere landsdelen for å ivareta og utvikle omdømme, sikre rekruttering og kompetanseoppbygging (Vesentlighet L/M) Kommunens rolle som pådriver for samarbeid med næringslivet, universitetet, blir ikke fulgt opp. Uklart hvor et overordnet ansvar for utvikling av omdømme, profilering osv ligger. Uklare mål og svak samordning av ressurser i felles (regionale og landsdelsdekkende) prosjekt. Demokratisk kontroll med kommunale selskap og god forvaltning av kommunens eierinteresser (Vesentlighet H) Uklare roller og ansvar mellom politisk nivå og administrativt nivå Mangelfullt demokratisk innsyn og kontroll med kommunens eierinteresser Uklart hvor ansvaret og kompetanse for eieroppfølging er plassert Manglende ressurser og kapasitet til å ha en aktiv eierstyring Beslutninger med betydning for utvikling innenfor kommunenes satsingsområder tas i selskapers styre og ikke i folkevalgte organ Tilpasse tjenesteproduksjon til nye krav og forventninger (Vesentlighet M/L) Kommunen mangler en helhetlig plan for læring og utvikling som grunnlag for å tilpasse den kommunale tjenesteproduksjonen til nye krav og forventninger Kommunen har ikke tilstrekkelig fokus på kompetansebygging Deltar ikke tilstrekkelig i nettverk for læring og utvikling av tjenester 12

13 Nye løsninger, interkommunalt, privat - offentlig samarbeid, eller konkurranseutsetting blir ikke utredet/utprøvd Det er stort fokus på om kommunens tjenesteproduksjon tilfredsstiller krav til kvalitet og effektivitet. KS peker på at fremtidens velferdssamfunn handler om å finne nye organisatoriske løsninger i partnerskap med det sivile samfunn og i samhandling med brukerne. Det kan stilles spørsmål ved om kommunen har tilstrekkelig fokus på læring og utvikling som grunnlag for forbedringer på alle nivå i organisasjonen. Sektorene gir uttrykk for at de har stort fokus på utvikling av tjenestetilbudet. Helse- og sosialsektoren påpeker at jobber målrettet mot å finne de beste løsninger på morgendagens utfordringer. Tiltak for å redusere sykefraværet og forbedre registreringen (Vesentlighet M/H) Arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, organisering, ledelse Lite målrettede tiltak for å redusere fraværet Ikke sammenlignbare data for sykefravær mellom kommunene Manglede enhetlig definisjon på sykefravær Redusert sykefravær er sentralt i kommunens plandokument. Gode målrettede tiltak kan ha stor betydning for den enkelte arbeidstaker, arbeidsmiljø, trivsel og sektorens økonomi. En vurdering av kommunens tiltak for å redusere sykefravær kan omfatte flere sektorer. Det er store variasjoner i nivået på sykefraværet mellom sektorer og mellom enheter innenfor enkelte sektorer. Gjennom samtale med rådmann og direktørene er det uttrykt bekymring for at det kan synes som sykefraværet i kommunen er i ferd med å stige etter å ha ligget stabilt de siste 2-3 årene. Det er også gitt uttrykk for at system for registrering av sykefravær må bli bedre. Det er utfordringer knyttet til at sykefraværsstatistikk, pga noe ulike definisjoner, ikke er sammenlignbar mellom de store (ASSS) kommunene, og mellom statlig nivå og Kristiansand kommune. 13

14 3.2 Økonomisektoren Økonomisektoren ble opprettet i mai Sektoren består av tre enheter: Sentral økonomienhet inkl. innkjøp Regnskap- og lønnsenhet Kemneren Økonomifunksjoner, som før omorganiseringen lå i de enkelte fagsektorene 6, koordineringsrollen som lå i rådmannens stab, og funksjoner som lønn og personal, innkjøp og kemner som tidligere lå under administrasjonssektoren er samlet i den nye sektoren. Sektorens budsjett for 2011 var på 100,4 mill kr. Regnskapet viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,9 mill kr. Avviket skyldes i hovedsak vakante stillinger, økte gebyrinntekter og tidsforskyvning i planlagte prosjekt, (Årsrapport 2011). Budsjettet for 2012 er på 103,7 mill kr. Økningen fra 2011 skyldes i hovedsak kompensasjon for pris- og lønnsvekst på om lag 3,4 mill kr. Hovedutfordringer for sektoren i 2012 er å få laget rutiner for mest mulig effektiv samhandling med fagsektorene. Effektivitetsgevinsten ved å samle økonomifunksjoner i en enhet skal tas ut uten at servicen overfor fagenhetene skal bli skadelidende (HP ). Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for få til stordriftsfordeler innen administrasjon (HP ) Risikovurdering Regnskap og lønn blir korrekt behandlet (Vesentlighet M/H) Mangelfull internkontroll,- manglende rutiner for rapportering og oppfølging av avvik Feil utbetalt og innberettet lønn og pensjon Avstanden mellom sentral kompetanse og resultatenhetene blir stor Svakheter i internkontrollen kan medføre feil og/eller misligheter. Administrasjonen har kommentert at gevinstene ved sentralisering; større fagmiljø, økt mulighet for utvikling av spisskompetanse og mindre sårbart/ mindre personavhengighet, er forhold som må tas med i vurderingen av om personal- og økonomitjenesten er styrket. Postering av store inntektsposter og føring av interne overføringer er risikoområde som administrasjonen har påpekt at det er viktig å fokusere på. 6 Helse- og sosialsektoren har beholdt sin økonomifunksjon. 14

15 Det kan for sektorene oppleves litt tungvint å måtte forholde seg til ulike personer innenfor lønns- og personaltjenesten. De har vært vant til å ha én personalrådgiver i sektoren. Økonomistyring, rapportering (Vesentlighet M) Kapasitet og/eller kompetanse Det er mange utfordringer knyttet til å serve fagenhetene samtidig som sektoren skal sikre at kommunens samlede økonomistyring er forsvarlig. Forsvarlig forvaltning iht. finansreglementet av kommunens aktiva- og passivaside er en del av denne oppfølgingen. Sektoren må utarbeide korrekt og god styringsinformasjon. Oppfølging av vedtatte mål, tak på gjeldsnivå og et korrigert netto driftsresultat på 2%, stiller høye krav til kvalitet i økonomistyringen. Vurdering av økonomistyringen vil også kunne ses i sammenheng med en vurdering av gjeldssituasjonen. 15

16 3.3 Organisasjonssektoren Sektoren har ansvaret for felles løsninger innenfor IT, kommunikasjon, arkiv og personalområdet. Elektroniske løsninger står sentralt. Organisasjonssektoren arbeider for å få til stordriftsfordeler innen administrasjon gjennom samordning med andre kommuner og/eller andre offentlige enheter, (Årsrapport 2011). Organisasjonssektoren består av følgende enheter: Dokumentsenter Personal, inkl. HMS (helse- miljø og sikkerhet), lærlingekontoret IT-tjenesten Kommuneadvokat inkl. overformynderi og kontor for skjenkesaker Kontorstøtte og politisk sekretariat Kommunikasjon Netto driftsregnskap for 2011 var på 136 mill kr. Sektoren hadde et merforbruk i 2011 forhold til budsjett på 2,6 mill kr, som utgjorde 1,9% av budsjettet. Budsjettet for 2012 er på omtrent samme nivå som for I likhet med Økonomisektoren er hovedutfordringen å være en tydelig pådriver for å få til stordriftsfordeler innen administrasjonen (HP, ) Risikovurdering IT- anskaffelser (Vesentlighet L ) Mangelfull gjennomført anskaffelsesprosess Mangelfull innkjøpskompetanse - Manglende involvering av sentral innkjøpskompetanse IT-tjenesten har erfaring med gjennomføring av store IT-anskaffelser. Konsekvensene av feil kan bli store, men sannsynligheten er liten, gitt at IT-tjenesten benytter kommunens innkjøpskompetanse og juridisk ekspertise, i tillegg til egen erfaring og kompetanse. Drifte og vedlikeholde IT-system og teknisk infrastruktur (Vesentlighet M/H ) Mangelfull internkontroll, mangelfull dokumentasjon, rutiner ol Manglende risikovurderinger Kompetanse IT-tjenesten skal sikre at IT-sikkerhet (konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet) ivaretas på et akseptabelt nivå. Systemeiere, de enkelte direktørene, er ansvarlige for sine fagsystem. De har ansvar for å følge opp og sikre at det gjennomføres risikovurdering og at tiltak iverksettes for at IT-sikkerheten skal ivaretas. Her kan kontrollansvaret svikte. IT-avdelingen har ansvaret for infrastrukturen. For eksempel innenfor Helse- og sosial gir utvikling av morgendagens pleie- og omsorgstilbud 16

17 (e-helse) og implementering av samhandlingsreformen, store IT-utfordringer knyttet til infrastruktur, funksjonalitet og IT-sikkerhet. Her må systemeiere og IT-avdelingen samarbeide for å utvikle gode løsninger der sikkerheten blir ivaretatt. IT er med i et eget ASSS-samarbeid der hovedfokuset er å finne felles kommunale ITløsninger blant annet inn mot statlige system som Altinn. Samarbeidet gir også rom for erfaringsutveksling med tanke på å utvikle /anskaffe best mulige løsninger. 17

18 3.4 Helse- og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren hadde i 2011 et netto driftsbudsjett på mill. kr. Samlet netto regnskap var i 2011 på mill. kr. Sektoren hadde et merforbruk på ca 15 mill kr, eller i underkant av 1% av budsjettet. I all hovedsak kan overforbruket knyttes opp mot pleie og omsorgstjenester, (Årsrapport 2011). Netto driftsbudsjett for 2012 er på mill kr, - en økning på 143 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett for Nær 90 mill kr er økt statstilskudd knyttet til samhandlingsreformen. I 2011 hadde sektoren 2010 årsverk. Antall ansatte var Om lag 87% av de ansatte er kvinner. Samlet sykefravær har ligget på mellom 9% og 10% i årene 2006 til Fraværet varierer til dels mye mellom enhetene. KOSTRA-nettverkets ressursbrukindikator for 2010 viser at Kristiansand kommunes ressursbruk til pleie- og omsorg tilsvarer 92% av gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter korreksjon for ulike utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Basert på KOSTRA-tall var enhetskostnaden per institusjonsplass i Kristiansand lik gjennomsnittet for ASSS. Legedekningen i institusjon er 20% lavere enn gjennomsnittet noe som plasserer Kristiansand lavest av ASSS-kommunene på legedekning i institusjon. Hovedutfordringer, hentet fra handlingsprogrammet : Demografiske endringer o Økning i yngre aldersgrupper med funksjonssvikt o Knapphet på arbeidskraft i forhold til pensjonister o Finne nye arbeidsformer og tiltak for at den enkelte skal klare seg selv hjemme lengst mulig. Samhandlingsreformen o Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. o Samhandling med sykehus o Organisering, finansiering og dimensjonering av tjenestene o Usikkerhet knyttet til økonomiske konsekvenser Risikoutsatte barn og unge o Økende antall barn, unge og familier trenger hjelp fra barnevernet o Økning i antall barn og unge med psykososiale vansker o Utfordring tidlig innsats 18

19 3.4.1 Risikovurdering Arbeidsgiverrollen (Vesentlighet M) herunder oppnå - Økt likestilling og mangfold ved rekruttering av flere menn - En større andel ansatte jobber heltid - Økt rekruttering av helsefagarbeidere - Møte morgendagens behov gjennom fag- og tjenesteutvikling, kompetansebygging - Økt bruk av velferdsteknologi og e-helse Krav til kompetanse, effektivitet og arbeidstid er ikke i samsvar med lønnsbetingelser Stort arbeidspress og ubekvem arbeidstid Stram økonomi - krav til innsparing og effektivisering Feil / mangelfull kompetanse i forhold til fremtidig behov Et effektivt og velfungerende pleie- og omsorgstilbud som møter økende behov, nye krav til tjenestetilbud, er avhengig av riktig kompetanse, god ledelse og god organisering på alle nivå. Konsekvensene knyttet til kvalitet og produktivitet kan bli store om målene ikke nås. Lav ledighet, høyt lønnsnivå i sammenlignbare yrker samt krav til effektivisering og sparing gjør det til en utfordring for kommunen å nå målene. Gjennomføring av samhandlingsreform - nye oppgaver og endring i sykdomsbildet (Vesentlighet M) Manglende kompetanse (jf risiko knyttet til arbeidsgiverrollen over) Mangelfull planlegging Manglende kapasitet Implementeringen av reformen gir store utfordringer både når det gjelder kapasitet og prioritering, jf årsrapporten. Revisjonen oppfatter det slik at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre reformen på en tilfredsstillende måte. Det blir inngått mange nye avtaler mellom kommunen og statlig nivå i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. I samtale med Helse- og sosialdirektøren ble det uttrykt ønske om at disse avtalene evalueres. Større utbetalinger fra kommunen til andre parter i samhandlingsreformen er også et området som det er knyttet risiko ved. Tilpasse tjenestetilbudet til fremtidige behov (Vesentlighet H) Manglende ressurser til ombygginger av eksisterende bygningsmasse (boliger og institusjoner) til mer effektiv drift Kommunens økonomiske situasjon og redusert investeringsnivå Sikkerhet knyttet til velferdsteknologi (e-helse) 19

20 Det er store utfordringer knyttet til å tilpasse og planlegge for fremtidig tjenestebehov. Gitt kommunens økonomiske situasjon og handlingsregel, og de forhold som er vurdert over når det gjelder kompetanse og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, er utfordringene store og sannsynligheten høy for at kommunens tjenestetilbud ikke vil møte krav til kvalitet og kapasitet i årene som kommer. Behandlings- og oppfølgingstilbud til personer/pasienter med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer (Vesentlighet H) Uklart ansvar mellom ulike forvaltningsnivå Pasientgruppen kan utgjør en fare for seg selv og omgivelsene Regelverket Manglende kontroll og evaluering av eksterne bo- og behandlingstilbud Koordinering, samhandling av ulike tiltak Det er ulike private og kommunale aktører, ulike forvaltningsnivå osv involvert. Revisjonen har ikke tidligere gjennomført forvaltningsrevisjon av tilbudet som er rettet inn mot denne pasient-/ brukergruppen. Effektiv hjelp på rett nivå for barn/familier med psykososiale problem (vesentlighet M/H) Kompetanse og organisering Mangelfull evaluering Mangelfulle krav til og kontroll med eksterne aktører Revisjonen har gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekter og vurdert ulike sider ved samhandling mellom barnehager, helsestasjoner, PPT og barnevernet. (Vi har blant annet vurdert kompetanse, rutiner og praksis knyttet til bekymringsmeldinger til barnevernet.) Det er ikke gjort vurderinger av tilbud som gis til de enkelte barn og unge som får oppfølging fra barnevernet. Sosialtjenester effektive og målrettede tjenester (Vesentlighet M/H) Ressurser, kompetanse, organisering, kapasitet Mangelfull oppfølging og evaluering Samarbeid Når ikke målet om å få unge inn i arbeidslivet Det er en stor utfordring at det på Agder er mange unge, flere enn gjennomsnittet for resten av landet, som mottar sosialhjelp. 20

21 Boligtilbud til bostedsløse/mennesker med behov for hjelp (Vesentlighet M) Mangelfull koordinering, samordning av kommunens tilbud Kommunens boligforvaltning og tjenesteyting fungerer ikke optimalt 21

22 3.5 Oppvekstsektoren Barnehage- og skoleetaten ble fra slått sammen til Oppvekstsektoren. Hensikten med sammenslåingen har vært å få bedre samhandling, sammenheng og helhet i forhold til barns læringsløp, som starter i barnehage (HP ). Skoletjenesten omfatter 38 grunnskoler (inkl Mottaksskolen og Internasjonal skole) samt PPT, Ped senter, Kongsgård skole, SFO og sentrale ansvar. Sektoren hadde i ansatte og et driftsbudsjett på ca 1,46 mrd kr (Årsrapport 2011). For 2012 er netto budsjettramme på mill kr, hvorav 585,4 mill kr er til barnehage og 908,5 mill kr er til skole. For barnehagetjenesten er driftsbudsjettet økt med 7,6 mill kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 17 mill kr fra 2011 til Skolesektoren får redusert driftsbudsjett fra 2011 til 2012 med 0,9 mill kr eksklusive kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 35,8 mill kr. Sammenlignet med de andre ASSS-kommunene er ressursbruken til barnehagetjenesten rundt gjennomsnittet. Kristiansand har fortsatt relativt høye netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring per elev sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. Korrigert for ulikt ressursbehov, som reflekteres i kostnadsnøkkelen som brukes i inntektssystemet, har Kristiansand nå utgifter per elev tilnærmet lik beregnet utgiftsbehov. Tidligere år, til og med 2009, brukte Kristiansand ca 600 kr mer per elev enn beregnet utgiftsbehov (tilsvarende ca 60 mill kr pr år). Gjennomsnittlige utgifter per elev i ASSS-kommunene ligger imidlertid ca 400 kr under beregnet utgiftsbehov (HP ). Iht. HP er det et sentralt mål for den nye sektoren å arbeide med å få på plass en tjenlig organisasjon. Det er et mål å avklare om det er et hensiktsmessig støtteapparat og spesialtjenester rundt det som foregår i barnehagen og nærmiljøskolen, herunder om ressursbruken er effektiv. Barnehagetjenesten er pålagt innsparingstiltak etter etatens store merforbruk i Barnetallet forventes å øke med ca 400 barn i alderen 1-5 år frem mot Det betyr behov for flere barnehageplasser. Rammene forventes å øke med 39 mill kr. Elevtallet i grunnskolen har vært synkende de senere årene og nedgangen vil vare frem til og med Dette har besparelser på ca 45 mill kr som har gått inn i bykassa (HP ). Små enheter, av barnehager og skoler, byr på utfordringer i forhold til ledelse og fagkompetanse i tillegg til kostnadssiden. 22

23 I grunnskolen vil satsning på grunnleggende ferdigheter fortsatt være hovedfokus. Resultatene på nasjonale prøver er ikke tilfredsstillende. Kommunen ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tidlig innsats er en hovedprioritering. Det er et mål å sette inn tiltak tidlig aldersmessig, men også tidlig uavhengig av alder når det avdekkes behov. (Merknad: Bør være et mål å avdekke behov tidlig) Risikovurdering Private barnehager drives i henhold til krav gitt i lov og forskrift (Vesentlighet M/H) Innsparing i kommunale barnehager og ikke prisjustert foreldrebetaling Mangelfull kontroll og oppfølging med private barnehager Ikke kvalitet iht. lovkrav, herunder bemanningsnorm og arealbehov Ikke spes.ped. tiltak for barn i førskolealder Usikkerhet knyttet til registrering av barn, - utløsing av offentlige midler Kontroll og oppfølging med kvaliteten i private barnehager særlig de minste enhetene, familiebarnehagene, er en utfordring. God kontroll med telling og innrapportering av antall barn i de ulike alderskategoriene er også et risikoområde. Tilbud til minoritetsspråklige barn i barnehagene hvor det stimuleres til tospråklighet og sosial integrering (Vesentlighet M) (ikke omtalt som eget satsingsområdet i HP ( ) Minoritetsspråklige barn får ikke tilfredsstillende norskopplæring før skolestart. Godt læringsmiljø; gode resultater og godt psykososialt miljø (Vesentlighet M/H) Ledelse, kultur, holdninger Organisering/ ressursbruk Skoleanlegg Kompetanse Innsparingstiltak i skolen Oppvekstetaten har fokus på overganger mellom barnehage og skole, mellom barne- og ungdomstrinn og mellom ungdomstrinnet og videregående. Etaten opplever at sammenslåing av barnehage- og skoleetaten til én enhet er positivt med hensyn til å se hele løpet i sammenheng. Hvorfor er resultatene bedre ved noen skoler enn andre? Kan skolene lære av hverandre? Revisjonen har gjennom blant annet mobbeprosjektet sett at det er store forskjeller i måten skolene jobber på. Det er viktig at alle elevene gis et best 23

24 mulig opplæringstilbud. Oppvekstetaten vil ha en særskilt satsing og fokus på læringsmiljøet ved de enkelte skolene fra høsten Oppvekstetaten utarbeider kvalitetsmelding til bystyret der sektorens seks satsingsområder, og hvilke prioriteringer som blir gjort, skal omtales. Satsingsområdene omfatter; grunnleggende ferdigheter (iht statlige føringer), godt læringsmiljø, gjennomføring av skoleløpet, tidlig innsats, ungdomstrinn i endring og elever som faller utenfor. Det er et problem at enkelte skoler får store budsjettunderskudd, pga spesialundervisning, noe som medfører innsparingstiltak i resten av opplæringstilbudet. Voksenopplæring - økt antall deltakere som består norskprøve og får arbeidspraksis (Vesentlighet L/M) Mangelfull koordinering, samordning med andre tiltak Mangelfull evaluering, oppfølging Usikkerhet knyttet til ressursbruk og måloppnåelse Revisjonen har ikke tidligere gjennomført forvaltningsrevisjon rettet inn mot voksenopplæringen. Revisjonen har ikke foretatt noen vurdering av om målene for voksenopplæringen nås på en tilfredsstillende måte, om ressursene brukes på en hensiktsmessig måte og lignende. Integrering av innvandrere i arbeidsliv er utfordrende. Oppvekstdirektørens oppfatning er at opplæringstilbudet og driften av Kongsgård skole er meget profesjonell og god. Kristiansand scorer høyt sammenlignet med andre kommuner på blant annet overgang fra voksenopplæring til arbeidsliv. Fylkesmannen har annonsert at de skal gjennomføre tilsyn med voksenopplæringen. 24

25 3.6 Kultursektoren Vedtatt netto driftsbudsjett for 2012 er på 165,5 mill kr. Dette er reduksjon på 1,7 mill kr fra Kompensert for lønns og prisstigning er den reelle reduksjonen på 6,9 mill kr. Det er først og fremst Idrettsetaten som får kutt i rammen, men også stab/allmenn kultur, som omfatter tilskudd til kunstformidling, museumsvirksomhet og andre kulturaktiviteter, får kutt i rammen. Kultursektoren består av følgende driftsenheter: Stab/allmenn kultur Idrettsetaten Fritidsetaten vest Fritidsetaten øst Biblioteket Kulturskole Samsen kulturhus I HP er det å tilpasse kulturtilbudet slik at alle grupper i befolkningen benytter seg av tilbudet omtalt som en hovedutfordring. Tradisjoner i organisering og innhold, språkbarriere, personlig økonomi, åpningstider, kapasitet osv er forhold som kan begrense deltakelsen. Målrettet og tilpasset markedsføring og informasjon blir viktige virkemidler for økt deltakelse. Sektoren vil modernisere og tilpasse regelverket for å lette etablering av nye typer aktiviteter. Nye befolkningsgrupper og strukturelle endringer medfører endringer i forventninger til sektorens tjenesteproduksjon. Det er et mål at befolkningens sammensetning reflekteres både på leder- og deltakersiden i kultur og fritidsvirksomhetene. For å oppnå at Sørlandet er en attraktiv landsdel må Kultursektoren på en del områder påta seg ansvaret som drivkraft for utviklingen av kulturtilbudet i regionen. Å bidra til at visjonene for Kilden og Aquarama realiseres er eksempel på store og krevende utfordringer med å skape et velutviklet, mangfoldig og spennende kulturtilbud i landsdelen. Regionalt samarbeid og kompetanseutvikling er sentrale tiltak for å møte nye utfordringer. Vedlikehold og tilpasning av en aldrende bygningsmasse er også en utfordring. 25

26 3.6.1 Risikovurdering Evaluering av tildeling av kulturmidler, og forvaltning av eiendeler og kunst (Vesentlighet M) Mangelfull evaluering og kontroll med eksterne mottakere av midler Evaluering, styring og kontroll Mangelfull registrering og oversikt over kunstverk i kommunen Muligheter for klageadgang Revisjonen har ikke gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet inn mot kultursektoren. Vi tror det flere områder knyttet til ressursbruken, kontroll og måloppnåelse innenfor sektoren som det kan være høyst aktuelt å se nærmere på. Kommunenes forvaltning av egne kunstgjenstander/bilder er et aktuelt område. Oppfølging og kontroll med tildeling av midler til eksterne kulturinstitusjoner er et annet. Måloppnåelsen (evt definering av mål) knyttet til ulike tiltak, for eksempel kulturaktiviteter for å fremme folkehelsen er et område som det er aktuelt å vurdere. Kulturdirektøren uttrykte ønske/behov for forenkling av tildelingsrutiner (kriterier) for enkelte tilskudd. Gi barn og ungdom i Kristiansand opplæring i musikk, drama og kunst som et supplement til praktisk estetiske fag i grunnskolen (Vesentlighet M) Få barn og unge tar del Tilbudet er ikke tilpasset brukergruppen Prisen er for høy En eventuell revisjon må ses i sammenheng med Agderforsknings rapport der tilbudet er vurdert og sammenlignet med tilbudet i de andre ASSS-kommunene. (Resultatene ble presentert i Kulturstyret 30. mai 2012) 26

27 3.7 Teknisk sektor (ekskl. Kristiansand Eiendom) Sum ramme for 2012 er på 153,4 mill kr. Sektorens nettodriftsbudsjett har økt med 7,2 mill kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst fra «2011 var et godt driftsår uten store avvik for sektoren. I tillegg til ordinær drift hadde sektoren fokus på opprustning av Kvadraturen. Sektoren hadde god styring både på økonomi og kvalitet» (Årsrapport 2011). Sektoren består av syv enheter. (Brann- og feietjenester, By- og samfunnsenheten, Ingeniørvesenet, Oppmålingsvesenet, Parkvesenet, Plan- og bygningsetaten og Servicebutikken.) Det ble utført 281 årsverk i 2011 mot 295 i Antall ansatte er redusert fra 302 i 2010 til 292 i Sektoren har et lavt sykefravær, 5,2% i 2010 og 5,1% i Ingeniørvesenet har i 2011 fått klart timeregistreringsverktøyet DVPro. Opplæring og bruk er startet i deler av organisasjonen. Ingeniørvesenet har fått noen erfaringstall som grunnlag for å dokumentere forbedringer på gjennomføringsevne og ressursbruk. Det er jobbet videre med å utvikle organisasjonen i forhold til profesjonalisering av personalledelse, faglig ledelse og ressursstyring/logistikk. Prosess med å se på mulige forbedringer i produksjonsavdelingen ble startet høsten 2011, forslag skal foreligge vinteren 2012, (Årsrapport 2011). Kostnader til vintervedlikehold er den store økonomiske usikkerhetsfaktoren for enheten. By- og samfunnsenheten. Hovedansvarsområdene for enheten er overordnet planlegging, kommunens engasjement innen næringsutvikling, internasjonal virksomhet, folkehelse og miljø. Enheten hadde sitt første hele driftsår i Plan- og bygningsetaten har gått videre med forbedringer av rutiner, arbeidsbeskrivelser og standarder i samsvar med enhetens verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Under hovedmålet «Byen som drivkraft» er det en viktig oppgave for sektoren å utvikle Kristiansand som landsdelssenter. Kommuneplanen og Kvadraturplanens satsing på sentrum må følges opp. Det må satses på markedsføring, tilrettelegging samt gjennomføre fysiske tiltak i sentrum. Nettverksbygging og samarbeid innen forskning er sentralt for å videreutvikle Kristiansand som kunnskapsby. Utvikling av havna, jernbanen og Kjevik er viktige for Kristiansand som hovedknutepunkt for kommunikasjon i Sør Norge. 27

28 Boligprisene er høye og det er et mål å styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen for å bidra til å skaffe variert og godt boligtilbud. Sektoren må gjennom arealmessig tilrettelegging og gjennom profilering bidra til at Kristiansand styrker sin posisjon som ledende når det gjelder etablering av bedrifter innen fornybar energi. Kristiansand deltar i prosjektet Framtidens byer der formålet er å gjøre byen bedre å bo i, og utvikle strategier for å møte fremtidens klimautfordringer Risikovurdering Profesjonalisering av personalledelse, faglig ledelse og ressursstyring/ logistikk (Vesentlighet M/H) Lite effektiv ressursbruk Lav produktivitet Mangelfull oppfølging og kontroll Feil internprising Det har i liten grad vært gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt hvor ressursbruken i teknisk sektor er vurdert. Det kan stilles spørsmål ved om organisering, og ressursbruken er hensiktsmessig. (Her kan det være aktuelt med «leanprosjekt» der en gjennomgår produksjonsprosessene og vurderer muligheter for effektivisering). Brukerbetalingene skal ikke overstige selvkost for VAR og andre selvkostområder (Vesentlighet M/H) Dette gjelder bl.a - renovasjonstjenester - vann og avløp - feiing - plan- og byggesaksbehandling Beregning av selvkost er en vanskelig øvelse. Revisjonens erfaring gjennom løpende regnskapsrevisjon er at sannsynligheten for feil er forholdsvis stor. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte (Vesentlighet M/H) Brannvesenets drift/investering er ikke i overensstemmelse med gjeldende sårbarhetsanalyser og bestemmelser Ledningsnettet med brannventiler gir ikke det nødvendige slokkevann 28