Statlige føringer og forventninger

Transkript

1 Regionmøte LIllehammerregionen, 18. november 2013 Statlige føringer og forventninger Basert på fylkesmannens innledning l regionmøtene. Dokumenter om ny poli kk Dokumenter verd å lese som gir retning for ny poli kk: - «Samarbeidsavtalen» mellom regjeringspar ene, Krf og Venstre - Høyre og Frps «Sundvoldenpla ormen» - Statsminister Erna Solbergs ltredelseserklæring i Stor nget - Oppgaveendringene for departementene Disse dokumentene viser en retning; et ønske om å styrke valgfriheten og frivilligheten og de peker på noen hovedtrekk: bedre og mer samordning, mer effek visering og det de kaller en avbyråkra sering og mer makt l robuste kommunene. Temaer som er på i «utviklingsstadiet» og ennå ikke kommet som oppdrag l oss: Kommunereform Regjeringen har varslet en kommunereform. I sin ltredelseserklæring brukte Erna Solberg en slik kommunereform som et eksempel på et område der regjeringen vil invitere l bred lslutning for å sikre stabilt flertall i og med at man ønsker en langsik g løsning. Hun inviterer l lslutning l prosessene. Forankring er vik g. Fylkesmannen inviterer l at Oppland tar invitasjonen, og lu er en idé om at vi etablerer en ressursgruppe/ tenketank med KS-leder og regionrådslederne som tenker INNHOLD. Kommuneøkonomi Det er ikke klart hvor fort og hvor tungt endringer vil slå ut i kommuneøkonomien. Noen spørsmål som kan s mulere l refleksjon for temaene: Blir det endring i ska? (andel, sammensetning, utjevning) Strukturnøytralitet? Hvordan slår det ut for vekstkommuner? Enn for student- og hy ekommuner? Hva skjer med distriktspoli ske lskudd? Og endelig: Når kan det komme slike endringer i perioden? Kommunalminister Jan tore Sanner har vært tydelig på at endringer skal skje over d og være forutsigbare. Modernisering Regjeringen Solberg har høye ambisjoner for å modernisere Norge. De bruker begrep som samordning, effek visering og avbyråkra sering. Det blir spennende å se hva de legger i begrepene, og hvordan det slår ut i prak sk poli kk. Men også den forrige regjeringen la fra seg en «arv»: 1. En kommunal innovasjonstrategi, «Nye vegar l fram das velferd», er vedta som et hjelpemiddel for dere. For øvrig var Eli Blakstad statssekretær i KRD da strategien ble laget og fra ny år skal hun arbeide med innovasjon, utvikling og fornying for Fylkesmannen i Oppland.

2 2. Det var høgskolene i Oppland som vant anbudet om den kommunale innovasjonsskolen. Re på nyåret skal en pilot for denne se es i gang, med cirka 35 personer fra om lag 10 kommuner. 3. Et kompetansesenter for offentlig innovasjon foreslo regjeringen Stoltenberg at skal ha nav i Oppland. Det skal gi veiledning l kommunene, være knutepunkt mellom kommunene og relevante innovasjons- og forskningsmiljøer, og vise gode eksempler. De e er s lt i bero av den nye regjeringen. Fylkesmannen håper at staten også trekkes med som behovsverdig når offentlig innovasjonsutvikling skal utmeisles. Nasjonale strategier og planer Fylkesmannens svar i noen større høringssaker: - storsykehus i innlandet - poli analysen I begge disse lfellene beny et Fylkesmannsembetet alle sine faglige ressurser. Strategiske spørsmål her ble å svare på: «sykehus i samfunnet», «poli et i samfunnet.» Bose ng av flyktninger Tema også i or: Da var det som hadde få llatelse l å bose e seg i Norge som ventet på en kommune å bose e seg i. Nå er det flyktninger med lovlig opphold i Norge som venter i statlige mo ak på å få komme l en kommune flere enn på samme d i or. Over 700 av disse er barn. I regjeringspar enes poli ske pla orm heter det at bose ngsarbeidet i kommunene skal styrkes og de vil se på innretningen av lskuddsordningene.

3 For mer informasjon, kontakt OPPVEKST- OG UTDANNINGSAVDELINGEN Strategi for ungdomstrinnet Innsatsen re es spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Fra i høst rulles de e ut i full skala, og i Oppland er 12 skoler med i pulje en. Den enkelte skole får lbud om nasjonal stø e over tre semestre, og nasjonale ne verk vil kny es l den skolebaserte kompetanseutviklingen. Styringsgruppa for strategien oppfordrer alle ungdomsskoler l å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. På ne stedet «Skoleporten» er det le å følge med på resultatene i de grunnleggende ferdighetene, og det er laget mye stø emateriell. Spesialundervisning Skolen er forpliktet l å gi lpasset opplæring l alle elever. Tilpasset opplæring forutse er enkeltvedtak om at eleven har behov for, og re l, spesialundervisning. Men jo bedre den ordinære opplæringen er, jo færre vil ha behov for spesialundervisning. Høsten 2012 hadde 8,6 % av elevene i grunnskolen spesialundervisning. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Oppland har jevnt over ligget under landsgjennomsni et. Nesten 70 % av elevene som mo ok spesialundervisning i 2012/13 var gu er - både nasjonalt og i Oppland. Hva er det med den ordinære opplæringen som lsier at gu er i langt større grad enn jenter ikke får et lfredss llende utby e av undervisningen? Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune l kommune, fra trinn l trinn og mellom kjønnene? Fylkesmannen har gjennomført lsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er spesialundervisningsordningen ikke lstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Bemanningssituasjon/godkjent utdanning Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. I skoleåret ble l sammen nærmere 100 årsverk u ørt av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene. Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger dårligst an på de e vik ge området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men det er stor variasjon fra kommune l kommune, og det er vik g å være klar over at det skjuler seg ulike fak ske forhold bak tallene. Gjennom GNIST-partnerskapet gjennomfører vi nå en kartlegging for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene. Bedre læringsmiljø «Bedre læringsmiljø» er en femårig satsing på elevenes læringsmiljø som avslu es neste år. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar l både faglig læring og sosial trivsel på skolen, og hos Fylkesmannen har vi i de siste årene ha et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø gjennom veiledning og lsyn. Tilsynene, klagesakene og resultatene fra Elevundersøkelsen viser at det fortsa er behov for å ha fokus på de e området.

4 Lærende regioner Fylkesmannen er oppta av å koble forskning og praksis, og er med i et nasjonalt forskningsprosjekt om hva som bidrar l økt læringsutby e «Lærende regioner». Bakgrunnen for «Lærende regioner» er at resultater fra nasjonale prøver har tydeliggjort regionale forskjeller. Gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Nasjonale prøver Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene l elevene i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag, og resultatene fra nasjonale prøver bør ikke bare følges opp av lærere i norsk, matema kk og engelsk, men av alle involverte lærere. Skoleeier bør sikre at de e gjøres ved den enkelte skole. Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole er en u ordring. Av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 l 2006 var det på landsbasis 25 % som e er 5 år ikke hadde fullført eller bestå videregående opplæring. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %. Forskning viser at det er nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en vik g pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen. Her har skoleeierne en vik g indikator. Kvalitet i barnehagen 91,1 % av alle barn i Oppland går i barnehage, og barnehagene har et stort ansvar for utvikling og læring for alle barn. Barna skal oppleve trivsel og glede. Fylkesmannen har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de kommende to årene; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» De e hovedfokuset skal gjennomsyre all ak vitet fra Fylkesmannen og kommunene fram l Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehage lbudet, styrke de ansa es kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er posi vt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling. En forutsetning for de e er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre vik gste faktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse antall barn per voksen gruppestørrelsen Regjeringen foreslo å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen De e følges opp i den nye regjeringspla ormen og disse punktene må dere forvente at det blir oppmerksomhet om framover. Spørreundersøkelse om barnehagene Sju kommuner i Oppland har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Undersøkelsen viser at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt. I e erkant av undersøkelsen skal de ansa e analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og se e i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Sammen med andre prosjekter vil kommunene få god kunnskap om og et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre.

5 For mer informasjon, kontakt HELSE- OG SOSIALAVDELINGEN Samhandlingsreformen Reformarbeidet har få stor betydning for hvordan kommunen u ormer si tjeneste lbud, lokalt og i samhandling kommunene imellom og Sykehuset Innlandet HF. Kostnader kny et l medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gi et mindre forbruk se i forhold l økningen i ramme lskuddet. De e bør resultere i midler l forebyggende folkehelsearbeid. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov. Kvalifiseringsprogrammet Regjeringen Solberg er oppta av å få flere inn i arbeidslivet, og vil øke bruken av ak vitetskrav i velferdsordningene. Denne regjeringen sier det på sin måte, men vegen er ikke lang l det vi kjenner som kvalifiseringsprogrammet. KVP skal være en tjeneste som lbys personer i yrkesak v alder med vesentlig nedsa arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser l livsopphold e er folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. De e kan eksempelvis være lang dsmo akere av sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet kan vise l gode resultater ved avslu ede program i Oppland. 57 % av deltakerne går ut i arbeid/skole. Det som er urovekkende er at deltakertallene fortsa peker nedover. Tallene så langt i 2013 viser: Forventet nivå: 254 KVP-deltakere. Reelt nivå pr 31. august: 144 KVP-deltakere, gjennomsni så langt 159 KVP-deltakere. 53 % av deltakerne går ut i arbeid/skole. Kanskje de ulike NAV-ordningene kan forenkles og samordnes mer? Mener dere noe, si ifra. Barnevernet I 2013 ble den statlige styrkingen av s llinger i barnevernet videreført. Kommunene i Lillehammerregionen har økt sine s llingsressurser i barnevernet i takt med den statlige styrkingen. Rapporteringer fra kommunen l Fylkesmannen viser at regionen samlet se har en økning i antall nye undersøkelser de e vil si at barneverntjenesten har få en økt belastning, men sier ikke noe om omfanget av undersøkelsene. Det sier likevel noe om at behovet for økte s llingsressurser i barnevernet er der. Regionen har lave fristoversi elser av undersøkelsessaker, den laveste av alle regionene i Oppland og 10,14 % under landsni et i Norge som er på 10,6 %.

6 Opplands folkehelseprofil Folkehelseins tu ets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer l dels store u ordringer sammenlignet med landet forøvrig. Uguns ge trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert e er data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer kny et l muskel- og skjele systemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Posi ve trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere enn i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert e er sykehus innleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer lkny et rapportplik g vannverk, har lfredss llende vannkvalitet i forhold l E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået: Vurdert e er sykehusinnleggelser er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er de e u ordringsbildet som sammen med de lokale u ordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet l å møte i den framover. Folkehelse og frisklivssentraler Fylkesmannen fikk i begynnelsen av oktober en ekstra bevilgning på kroner for å s mulere kommuner l å etablere og videreutvikle frisklivssentraler. De e er i llegg l kroner som er ldelt kommunene dligere i år. Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med ak ve frisklivssentraler. Tidligere opererte vi med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten, men pr. juli 2013 er det 8 kommuner som ikke dri er en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene lbudet.

7 For mer informasjon, kontakt SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Samfunnssikkerhet og beredskap Vi kan anta at risiko- og sårbarhetsu ordringene ikke vil avta i den framover, tvert om. De tre siste årene har vi ha to store flommer og e ekstremvær som i betydelig grad har rammet Opplandssamfunnet. Innsatsen fra alle involverte var upåklagelig da krisa rammet, enten det dreier seg om stat, kommune eller private. Vi mener at hendelsene ble godt håndtert. Likevel er det all d rom for forbedringer, og i Fylkesmannens flomrapport kommer vi med 27 anbefalinger som vi mener vil bedre krisehåndteringen. For at ressursene skal finne hverandre når det virkelig trengs, må vi øve. Vi må møtes og skape ne verk. Det øker gjennomføringskra en. Plandelen i plan- og bygningsloven forplikter dessuten kommunen l å foreta risiko- og sårbarhetsvurderinger i forbindelse med all utbygging. Plan- og bygningsloven er vårt vik gste verktøy for å håndtere klimaendringene og ivareta klima lpasning. Kommuneøkonomien Kommuneøkonomien ble noe styrket fra 2011 l Opplandskommunene kom li bedre ut enn gjennomsni et for landet. Inntektsveksten i 2013 ser ut l å bli høyere enn forutsa i statsbudsje et for De e skyldes økt ska eanslag. De e får kommunene beholde og det er lagt opp l en betydelig inntektsvekst i kommunesektoren også i 2014 i forslag l statsbudsje for Det vik gste resultatbegrep i kommuneøkonomien er som kjent ne o dri sresultat. Ne o dri sresultat i prosent av dri sinntektene for Opplandskommunene lå i 2012 på 3,4 % mot 2,6 % i For landet utenom Oslo 2,9 % i 2012 og 2,1 % i Gjennomsni stallene skjuler store ulikheter mellom kommunene i fylket. Mens noen kommuner har en bra økonomisk situasjon, sliter noen med svært dårlig økonomisk handlefrihet. I 2012 varierte ne o dri sresultat i prosent av dri sinntektene fra -1,2 % i Lesja l +8,5 % i Gausdal. Tre kommuner hadde nega vt ne o dri sresultat i 2012 (Dovre, Lesja og Gran). Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom folkevalgte og administrasjonen, og god budsje disiplin må forankres på alle nivåer i kommunen. De lokale folkevalgte må ivareta si overordnede ansvar for kommunens økonomi og ta s lling l de økonomiske konsekvensene av sine vedtak. Administrasjonen har det opera ve ansvaret for å utrede og iverkse e de poli ske vedtakene. Skjønnsmidler l fornying 2014 En rekke samfunnstrender vil påvirke behovet for kommunale tjenester i fram da. Demografisk endring, endring i bose ngsmønster, teknologisk utvikling og den private velstandsutviklingen vil ha betydning for sammensetning og nivå på behovet for kommunale tjenester. De e vil s lle krav l oms lling og fornying i kommunene. For å kunne lby gode tjenester l innbyggerne også i fram da må det utvikles måter å u øre tjenester på hvor ansa es d beny es på en best mulig måte. Kommunene må selv ta ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendige oms llinger. Staten ønsker å stø e opp om de e arbeidet. Fylkesmannen i Oppland har holdt lbake 16 mill. av skjønnsmidlene i 2014, som ne opp kan brukes l å gjennomføre fornyingsprosjekter i kommunene. Det vil bli en egen søknadsrunde på disse midlene i 2014.

8 Planarbeidet Ut fra regjeringspla ormen er det tydelig at den nye regjeringen ønsker å se på planleggingen med nye øyne. Som del av justeringer i departementsoppgavene fly es planavdelingen fra Miljøverndepartementet l det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi vil selvsagt ta inn over oss og formidle nye signaler om planleggingen like ak vt som dligere. Inn l det skjer endringer i lovverket eller det kommer nye føringer, gjelder imidler d de rammene for planarbeidet som vi har i dag. Eksempler på føringer som er ta ut er brev fra statsråder i Stoltenbergregjeringen om jordvern. Planak viteten i fylket er høy. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 l 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet førstegenerasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med de e i særklasse i landet. Kommunene har i sine planstrategier prioritert vik ge planarbeider for neste fireårsperiode. Mye av arbeidet se es bort l private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen l å kvalitetssikre planmaterialet og avse e nok ressurser l å gi prioriterte planarbeider lstrekkelig framdri. Vi ser allerede nå at kommunene som en følge av planstrategiene prioriterer kommuneplanens samfunnsdel høyere enn dligere, noe vi mener er posi vt og i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Det er også en forutsetning for å kunne følge opp vik ge plantema som ikke bare er arealrelatert, slik som folkehelse og klima/energi. Av u ordringer for arealplanleggingen nevnes klima lpasning bruk/vern-avveininger, og forte ng med kvalitet. De mange fordelene med å bygge sentralt, te og konsentrert er framhevet på planseminarer de seinere årene, og er svært relevant for Oppland selv om det fortsa kan være en uvant tanke i mange kommuner. Plansta s kk I 2012 u alte Fylkesmannen seg l 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Plansammensetningen var annerledes enn dligere år pga. de mange planstrategiene. I 30 av u alelsene ble det fremmet en eller flere innsigelser og det ble gjennomført 7 meklingsmøter. I løpet av året ble 1 innsigelsessak oversendt l departementet, 3 innsigelsesbefaringer gjennomført og vi mo ok 2 innsigelsesavgjørelser fra departementet. Vergemålsreformen Fylkesmannen ble lokal vergemålsmyndighet den 1. juli 2013 og overtok ansvaret fra kommunene. De e har vært en u ordring preget av stor saksmengde både av saker som de kommunale overformynderne ikke hadde ferdigs lt da vi overtok og av nye saker. I llegg har vi et dataverktøy som ikke fungerer op malt. De e gjør at det må påregnes noe saksbehandlings d.

9 For mer informasjon, kontakt MILJØVERNAVDELINGEN Klimaarbeid Den nye regjeringen legger klimaforliket i Stor nget l grunn for si arbeid. I Oppland har alle kommuner nå egne klima- og energiplaner. Status, kilder l klimafarlig utslipp og potensiale l forbedring er godt kjent for kommunene. Det er vik g at kommunene følger opp vedta e planer i forhold l å gjennomføre ltak i egen kommune. Tida er overmoden for handling som FNs klimapanel e erlyser i sin siste rapport. Fylkesmannen e erlyser og forventer derfor nå et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen. Fylkesmannen har ta ini a v l et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen og fylkeskommunen for å få mer fart på klimaarbeidet i Oppland. Kommunene vil få mer informasjon e er hvert. Kommunalt plan- og miljøvernarbeid fortsa behov for styrking Fylkesmannen erfarer at plan- og miljøkompetansen og -kapasitet varierer mellom kommunene i Oppland. Sam dig har vi forståelse for at det er krevende å følge opp et omfa ende se av lover, forskri er og nasjonale forventninger på ulike fagområder. Vi ser at de kommuner som lykkes best har dedikerte folk som har helhetlig oversikt og miljøansvar, og som integreres i kommunens øvrige virksomhetsområder. En vik g forutsetning for god arealforvaltning og vurderinger e er naturmangfoldsloven er å holde Naturbasen oppdatert l bruk. Vi er i gang med å ajourføre naturbasen slik at den inneholder relevant og oppdatert data om biologisk mangfold og naturtyper, og oppfordrer kommunene l å komme med innspill om feil og mangler i basen. Rovvilt Mange kommuner har en veldig god organisering rundt skadefellingsforsøk på rovvilt. Noen kommuner har mindre erfaring og kan med fordel ta kontakt med de mer erfarne kommunene om organisering. I Lillehammerregionen er jaktorganiseringen gjennomgående god. Fylkesmannen har registrert et rekordhøyt skadeomfang, også i beitedyrprioriterte områder i Særlig Øyer kommune peker seg ut med særlige u ordringer i år, med påviste skader av samtlige rovviltarter, de e l tross for at kommunen har status som «beitedyrprioritert» for alle de 4 store rovviltartene. Det synes som vi må forvente en del streifak vitet av både ulv og bjørn i vårt fylke. Sør- Gudbrandsdalen har her vært særlig utsa, slik vi har erfart i Øyer og Ringebu i år. Med det skadebildet vi har opplevd i 2013 kan det synes som det ikke er helt samsvar med den poli ske målse ngen i rovvil orvaltningen og det verktøyet forvaltningen har bli s lt l rådighet for å nå disse målene. «Rovvil orliket» i 2011 s lte krav om en tydeligere arealdifferensiering. Rovviltnemndene har samlet fremmet krav om at det må gjøres noen justeringer i regelverket dersom en skal nå det to-sidige målet i rovviltforvaltningen, fortsa beitebruk i utmarka, samt at bestandsmålene for rovviltartene nås. Nemndene har bedt om møte med Statsrådene i LD/MD.

10 Vannforvaltning Vann og vassdrag er under et stort press på inngrep kny et l vannkra, samferdsel, flomsikring og masseu ak. Det er vik g å begrense inngrepene i vassdragene l det absolu nødvendige. Vi kunne ønske oss en helhetlig lnærming for å vurdere ønskede inngrep samlet for en region eller for hele fylket. Gudbrandsdalslågen med O a er det vassdraget som har størst naturfaglig verneverdi i fylket. Forvaltningsplan for Lågen har som mål å gjennomføre en helhetlig avveining av fordeler og ulemper med ulike vassdragstekniske ltak i og langs vassdraget. Verneområdene Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensa oppgave for de nye styrene. En del av arbeidet er ru nepregede oppgaver med å behandle dispensasjoner. Deler av de e kan nå delegeres l nasjonalparkforvalterne. I llegg skal styrene trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspek v, og har et stort ansvar med å forvalte nasjonale og internasjonale verneverdier. Vi ser blant annet økende press på motorisert ferdsel i utmark. Forvaltning av naturmangfold krever kunnskap. For forvaltningsstyrene er det et godt utgangspunkt å beny e erfaringsbasert kunnskap og såkalt ekspertbasert kunnskap. De

11 For mer informasjon, kontakt LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket med ny regjering I avtalen som regjeringspar ene har inngå med Venstre og KrF heter det: «Avtaleins tu et i landbruket oppre holdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.» De e er det altså flertall for i Stor nget. Hvis regjeringspla ormen e erleves og får lslutning fra samarbeidspartnerne eller eventuelt andre par er i Stor nget, skal konsesjons og kvoteordningene «gjennomgås» og lskuddssatsene differensieres. Distrikts- og landbrukspoli kken skal i større grad skilles. Signalene om deregulering er utvetydige: den enkelte bonde skal få større rådere over egen eiendom. Konsesjonsloven, boplikten, delingsforbudet og priskontrollen skal avvikles. Det skal åpnes mer for aksjeselskap som selskapsform. Regjeringen vil også utrede prak seringen og effekten av driveplikten og vil vurdere en oppheving. Regjeringens ambisjon er å «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn». En tallfes ng av forsyningsmålene vil trolig bli en vik g sak i Stor nget. Landbruks- og matpoli kken Status nå er at arbeidet med landbruks- og matpoli kken er forankret i en Stor ngsmelding, nummer 9 ( ) «Velkommen l bords». Meldingen legger l grunn fire overordna mål: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekra ig landbruk. Gjennom behandling av meldingen slu et Stor nget seg l disse målene selv om Høyre og Fremskri spar et fremmet noen forslag da meldingen ble behandlet i Stor ngskomitéen. Forvaltning av jordressursene Myndighetenes mål de siste årene har vært å avgrense omdisponeringen av dyrka jord l under 6000 dekar pr. år. For Opplands del innebærer det en grense for årlig omdisponering på 285 daa. Fylkesmannen skal bidra l å nå målet ved å gi innspill i plan- og jordlovsaker. Vi er svært glade for at omdisponeringen i Oppland ble svært lav i 2012 sammenlignet med året før. Kommunene har en svært sentral rolle med å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn ved at de har hovedansvaret for arealforvaltningen gjennom planlegging og forvaltning. Det er vik g at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkere i sin behandling. Kommunene må også arbeide for en høyest mulig utny else av gamle og nye byggeområder. I generasjoner har det vært et sentralt mål i landbrukslovgivningen at eier og bruker skal være den samme. Lovgivningen bygger på den oppfatning at en slik eierform tar hensyn l matproduksjon og verdiskapning på best måte. Det er i dag et stort omfang av leiejord også her i Oppland fylke. For å s mulere l at ak ve brukere kan få kjøpe lleggsareal vedtok Stor nget i juni i år endringer i delingsbestemmelsen i jordlova. Lovendringen åpner også for at kommunene kan legge større vekt på hensynet l bose ng i områder der det er vanskelig å oppre holde folketallet. Næringsutvikling og lokal verdiskaping Fylkesmannen skal bidra l å oppre holde et levende og mangfoldig jord- og hagebruk og et bærekra ig skogbruk. De e gjør seg ikke selv, og gjennom egne ordninger og samarbeid med det regionale partnerskapet bidrar vi l lokal ak vitet og verdiskaping. Noen eksempler: Egne BU-midler l utredning og lre elegging bidrar l gjennomføring av ltak pr. år. De e er gjerne mindre prosjekter innen reiseliv, tjenestey ng og matutvikling.

12 I llegg gis stø e l gjennomføring av større regionale prosjekter som «BondeGLØd» i Lillehammerregionen, «Utviklingsforum for levende landbruk» i Gjøvikregionen og «Midtdalsbonden inn i fram da». Vi videreformidler bedri sre ede BU-midler l Innovasjon Norge som forvalter lskudd l bl.a. bygningsinvesteringer på enkeltbruk. Innovasjon Norge i Oppland ble for 2013 ldelt: o 21,5 millioner kroner i bedri sre a midler ekskl. bioenergi o 3,7 millioner kroner i bedri sre a midler - øremerket bioenergi o 52,1 millioner kroner i låneramme som grunnlag for rentestø e Regionene Nord-Gudbrandsdal og Valdres har permanent ordning med lokal styring av BU-midler. Inn på tunet-lø et har bidra l ekstra statlige midler l ltak i Lom og Skjåk og på Hadeland. Fylkesmannen fokuserer på Bruk og vern som en strategi for næringsutvikling i og i nærheten av nasjonalparkene. Stølssatsing står sentralt i de e arbeidet. Gjennom Mat langs nasjonale turistveger har vi bidra l ak vitet langs våre nasjonale turistveger. Prosjektet vil bli avslu et i år. Prosjektet vil imidler d bli eksternt evaluert av Østlandsforskning med tanke på evt. videreføring. Vi deltar i referansegruppe for Oppland fylkeskommunes satsing på rekru ering, utdanning og likes lling i landbruket (RULL). Jordbruk To forhold verd å merke seg: Tilskuddsforvaltning og kontroll med bruken av ordningene: Generelt kan en si at kontrollarbeidet viser seg som faglig se svært krevende og Fylkesmannen vil oppfordre kommunene l ak vt arbeid. Regionalt miljøprogram (er nå en del av Regionalt bygdeutviklingsprogram): I jordbruksavtalen for 2013 ble det avsa 55,8 mill. kroner l regionale miljø lskudd i Oppland. Tilskudd gis bl.a. l seterdri, dri av arealer med miljøverdi og ltak for å redusere forurensning fra jordbruket. Ca gardbrukere fikk lskudd i Skogbruk Vi vil spesielt nevne disse ltakene: Vedta strategi for skog- og tresektoren følges opp gjennom egne handlingsplaner. Fylkesmannen gjennomfører prosjektet «Skog og klima» med vekt på kommunale klima- og energiplaner. Tilstandsregistreringene for skogsbilveger i kommunene i hele fylket ferdigs lles i år. Regionalt bygdeutviklingsprogram For å styrke grunnlaget for at det skal være landbruk over hele landet har regjeringen de siste årene spesielt lagt vekt på tre grep for å få en mer regionalt lpasset landbruks- og matpoli kk. Disse er godt samspill i det regionale partnerskapet som skal føre l regionale bygdeutviklingsprogram. prioritering av ark sk landbruk og fra i år også ellandbruk. at de landbrukspoli ske virkemidlene fortsa skal ha en sterk distriktsprofil.