Møteinnkalling. Friluftsrådet v/ dagleg leiar May Britt Haukås kjem i starten på møtet for å informere om friluftsrådet, ca 20 minutt.

Transkript

1 SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 17:00 Friluftsrådet v/ dagleg leiar May Britt Haukås kjem i starten på møtet for å informere om friluftsrådet, ca 20 minutt. Leiar i Årim orienterar om sak 21/15, ca 20 minutt. I sak 29/15 er råd for personar med nedsett funksjonsevne, ungdomsrådet og eldrerådet invitert til å delta. Eventuelt forfall kan meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 20/15 15/318 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 21/15 14/1034 FORSKRIFT OM HUSHALDNINGSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN 22/15 14/1704 OPPREISINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL 23/15 15/270 VEDTAKSREKNESKAP 1. HALVÅR /15 14/1110 SKODJE KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND 25/15 15/209 FUSJON FOR DESTINASJON ÅLESUND OG SUNNMØRE 26/15 15/266 KOMMUNESTYREVAL STEMMEGIVING EIN ELLER TO DAGAR

2 27/15 15/265 KOMMUNESTYREVAL VAL AV RØYSTESTYRER - DELEGERING AV MYNDE TIL VALSTYRET 28/15 15/209 WENCHE AKSELSEN - SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV 29/15 14/951 KOMMUNEREFORM 30/15 15/318 GODKJENNING AV PROTOKOLL Skodje, Terje Vadset ordførar

3 Sak 20/15 Arkivsak nr: 15/318 Arkiv: Sakshandsamar: Rita Orheim Engeset Sak nr Utval Møtedato 20/15 Kommunestyret GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Innkalling og sakliste vert gjennomgått. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjende.

4 Sak 21/15 Arkivsak nr: 14/1034 Arkiv: Sakshandsamar: Magnar Kvalvik Sak nr Utval Møtedato 30/15 Formannskapet /15 Kommunestyret FORSKRIFT OM HUSHALDNINGSAVFALL OG SLAM I ÅLESUNDREGIONEN Formannskapet Handsaming: Teknisk sjef orienterte. Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Kommunestyret i Skodje vedtek endring av forskrift om hushaldsavfall og slam for Ålesundregionen gjeldande frå i tråd med framlegget til representantskapet i ÅRIM si tilråding. I høve vedlegg 1 til 5 er det ingen unntak i renovasjonsplikta i Skodje kommune, men med fylgjande endring/tillegg: b) vert oppheva. 2. Endringane trer i kraft SAKSDOKUMENT: 1. E-post dat om forslag til endringar i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen SAKSOPPLYSNINGAR: Kommunestyra i Ålesundregionen vedtok i 2013 felles forskrift om hushaldsavfall og slam. Skodje kommunestyret vedtok denne forskrifta 24. september Dette har gitt meir fourtsigbare reglar for abonnentane og meir effektiv oppfølging av renovasjon- og slamtenestene i regionen. På grunn av nokre klargjeringar frå Miljødirektoratet knytt til renovasjonsplikt for hytte- og fritidsbustader, samt nokre røynsler med praktiseringa av forskriftene, har ÅRIM vurdert det som nødvendig å foreslå nokre endringar i forskrifta. Saka vart lagt ut til offentleg ettersyn 25 juni 2014 i tråd med reglane i kapittel VII i forvaltningslova. Konkret vert det foreslått endringar i sju av

5 paragrafane i forskrifta. 1. Renovasjonsplikta vert knytt til brukseining i dei tilfella der det vert nytta avfallsløysingar som er faste innstallasjonar (avfallsbrønner) eller der abonnentar samarbeider om andre felles avfallsløysingar. Dette vert gjort i form av ei endring av ein definisjon i paragraf Presisering av at hytte- og fritidsrenovasjon er ein del av det lovpålagde renovasjonstilbodet og kva område som ikkje er omfatta av tvungen renovasjon. Dette vert gjort i form av endringar i paragraf 5 om tvungen renovasjon. Det vert også lagt til eit vedlegg til forskrifta som definerer kva område utanfor tettbygd strøk i komunen som vert unnateke frå renovasjonplikta. 3. Presisering av reglane i paragraf 10 om tømmefrekvens, særleg for minirenseanlegg. 4. Presisering av reglane i paragraf 18 om endring av abonnement for slam, knytt til oppstart av nye avløpsanlegg i eksisterande bygg. 5. Presisering av reglane i paragraf 19 om innkrevjing av gebyr også gjeld for slam. 6. Presisering og utviding av grunnlaget i paragraf 20 for å gi fritak for gebyrplikta for renovasjon og slamtømming. 7. Harmonisering av ÅRIM sine oppgåver i paragraf 23 når det gjeld manglande oppføging av lovpålagde slamtømmingar. Det er avklart med ÅRIM at kommunane ikkje lenger kan ha eit generelt fritak for renovasjonsplikta for fritidsbustader. Ein kan frita spesifiserte område utanfor tettbygd strøk, men fritaket vil då ikkje vere avgrensa til å gjelde berre fritidsbustader. ÅRIM vil tilrettelegge for renovasjon av fritidsbustader ved å plassere ut ei rekkje innsamlingspunkt rundt om kring i kommunen. Dette vil ta litt tid, og ÅRIM har bedt om at endringane i forskrifta ikkje skal tre i kraft før Ei oversikt over innkomne merknader og vurderingar til desse og til dei enkelte reglane ligg ved. Etter innkomne fråsegner valde styret i ÅRIM å trekke forslag til endring av 10. Det er også gjort justeringar i forslag til 3 og 20. Når det gjeld forslag til nytt vedlegg 1 (presisering av vedlegg 5) var tilrådinga frå styret at desse vert behandla i detalj av det enkelte kommunestyre, i samband med at det er det enkelte kommunestyret som gjer vedtak om forskriftendring. Det er viktig at det vert fastsett eintydige grenser for område utanfor tettbygde strøk som eventuelt vert unnatekne frå renovasjonsplikta. Døme på eintydie grense kan vere eigedomsgrenser eller kartfesta grenser. For Skodje kommune er det ingen område som er unnateke. VURDERING: Etter presisering frå Miljødirektoratet av at restavfall frå hytter også er å regne som hushaldsafall må Skodje kommune få på plass ei ordning for hytterenovasjon i kommunen frå 2016 og framover. Å endre forskrifta slik at den er i samsvar med gjeldande retningslinjer vil gjere regelverket lettare å administrere. For å tydeleggjere at renovasjonsplikta for fritidsbustader også skal gjelde i Skodje kommune, må ein tilføye i vedtaket at 27 b) i gjeldande forskrift skal opphevast. Gebyrplikta er knytt til eigedom, og det kan vere fleire bygg på eigedomen. Dette inneber at fritidsbustader som ligg på same eigedom som heilårsbustad må sjåast i samanheng med heilårsbustaden. Ein treng ikkje ekstra abonnement dersom behovet elles ikkje tilseier det. Å presisere uklarheiter i gjeldande forskrift vil bidra til klarare kommunikasjon mellom abonnent og kommune.

6 RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Kommunestyre i Skodje vedtek endring av forskrift om hushaldsavfall og slam for Ålesundregionen gjeldande frå i tråd med framlegget til representantskapet i ÅRIM si tilråding. I høve vedlegg 1 til 5 er det ingen unntak i renovasjonsplikta i Skodje kommune, men med fylgjande endring/tillegg: b) vert oppheva. 2. Endringane trer i kraft Dette vedtaket kan påklagast til fylkesmannen i Møre og Romsdal innan 3 veker frå melding om vedtak er motteke i samsvar med forvaltningslova 28. Eventuell klage bør grunngjevast og sendast Skodje kommune til førebuande sakshandsaming.

7

8

9

10 Sak 22/15 Arkivsak nr: 14/1704 Arkiv: Sakshandsamar: Camilla Almås Sak nr Utval Møtedato 39/15 Formannskapet /15 Kommunestyret OPPREISINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL Formannskapet Handsaming: Leiar for koordinerande eining orienterte. Punkt 3 i innstillinga blir tatt ut frå forslaget. Ny innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: 1. Skodje kommune sluttar seg til ordninga med oppreising for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. 2. Skodje kommune godkjenner vedtektene slik dei lyder etter vedtak i Fylkesmøte i KS og i Fylkestinget i Møre og Romsdal SAKSDOKUMENT: Vedlegg: Brev frå fylkesrådmannen «Felles oppreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal iverksetjing» SAKSOPPLYSNINGAR: Bakgrunn for saka Mange kommunar, åleine eller gjennom fellesordningar i fylket, har dei seinare åra laga oppreisningsordningar for personar som meiner at dei som born vart utsette for omsorgssvikt eller overgrep etter at dei var tekne under offentleg omsorg. Ordningane er ulike t.d. for kva type plassering, tidsrom og beløpsgrenser som skal leggast til grunn. Oppreisningsordningane er ikkje tufta på at dei som søkjer har eit rettskrav på erstatning, men at det er rett og rimeleg å ta eit moralsk ansvar

11 og gi ei klar orsaking til personar som vart plassert i institusjon el.l. og utsette for omsorgssvikt og overgrep i monaleg større grad enn andre born på den tida som barnevernet hadde under si omsorg. KS Møre og Romsdal, Fylkeskommunen og Fylkesmannen har etablert eit samarbeid med sikte på at det også i vårt fylke kan lagast ei slik fellesløysing, og vedtekter vedteke av Fylkesmøte i KS i møte og Fylkestinget i Møre og Romsdal i møte (sak T-71/14) er vedlagt saka. Med litt innsyn frå fleire kjelder om kva som skjedde av fysiske og psykiske overgrep og vald i mange av dei aktuelle institusjonane (ref m.a. Befring-utvalet si kartlegging), er det med dagens auge vanskeleg å forstå at det gikk føre seg utan at det vart oppdaga eller reagert på. Rett nok var standarden for oppdragelse og åtferd ganske annleis enn i dag, og i mange godt drivne barneheimar var ikkje forholda så mykje ulikt frå det som då galdt rundt om i heimane. Men nokså mange opplevde harde og grusomme handlingar, som tilskodar og mot seg sjølv. Kartlegginga har synt at institusjonane også var knapt bemanna og mange arbeidde der med liten kompetanse. Overgrep, vald, seksuelle overgrep og anna misferd frå andre born i institusjonane skjedde utan at dei som dreiv institusjonen oppdaga det eller greip inn. Tilsyna fungerte jamt over dårleg, statlege reglar med rimeleg klare retningsliner vart ikkje følgt og prioritert (kartlegging synte at nokre fylkesmenn ikkje prioriterte å opprette barnevernsekretærar før langt ut på 1960-talet). Med ei slik haldning er det ikkje merkeleg om dei lokale tilsynsorgana som kommunar med institusjonar hadde ansvar for også tok litt lett på oppgåva. Ved mange av tilsyna var det ikkje kontakt mellom tilsynsførar og borna, og forhold som kunne ha vore oppdaga eller undersøkt nærare vart lagt til side, gjerne med kaffi og kake attåt. Dokumentasjon manglar, er komen bort eller var i det heile ikkje utført. Tilsyn der graverande forhold vart funne, enda med nedlegging, ikkje med korrigerande tiltak. Dei som ikkje vart oppdaga, kunne halde fram om lag som før. Mange av dei som vart råka av slike opphald har prøvd å gløyme, legge det bak seg. Mange såg det nyttelaust å søkje om erstatning på lov- eller sedvanefesta grunnlag, og dei vart for seine med evt søksmål, - forelda etter lova. Kunnskapen gjennom den nemnde kartlegginga, kjennskap til spesielle enkelttilfelle og barneheimar som vart nedlagde, mediaoppslag og press, og nye haldningar til oppdragelse og samværsmåter, ny forståing og normar om oppdragelse og reglar om forholdet offentleg individ, har gjort oss opne for å oppdage og erkjenne at på nokre stadar og måtar har det offentleg stelt det særleg dårleg til og i denne aktuelle saka for mange institusjonsborn. Kommunar med ulike ordningar UT?? I Møre og Romsdal er det til no berre Kristiansund som har hatt ei oppreisningsordning. Kommunen har avgrensa ordninga til å gjelde born i Kristiansund som vart plassert på barneheim i byen i tidsromet Born plassert i spesialskular, andre institusjonar og fosterheimar er haldne utanfor. Ørsta kommune har tidlegare sagt nei til oppreisningsordning sjølv om det har kome fram at det var mislege og kritikkverdige forhold på Sunnmøre Barneheim som Indremisjonen eigde og dreiv i Ørsta på talet. Tilsynsansvaret etter barnevernlova frå 1953 hadde kommunen som barneheimen låg i. Ta ut??? Staten si rettferdsvederlagsordning (billighetserstatning): Stortinget vedtok med bakgrunn i ein rapport av , NOU 2004:23 «Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner » å etablere ei rettferdsvederlagsordning for born som kan vise at dei vart utsett for omsorgssvikt og overgrep medan dei var i barneheim eller spesialskule for born med åtferdsvanskar og sannsynleggjere at dette har ført til lidingar og tap i eit visst omfang. I vedtektene for Møre og Romsdaler det bestemt at billighetserstatning frå staten skal gå til frådrag i det kommunen gjev (jfr 7). Tidsrom og ordninga skal gjelde for og avgrensing

12 Når dei fleste med kommunal oppreisningsordning har avgrensa tidsromet til å gjelde born under offentleg omsorg , har det med at ny barnevernlov frå 1953 (som galdt frå ) la tilsynsansvaret for barneheimar til barnevernnemnda i institusjonskommunen eller eit tilsynsorgan som nemnda peika ut. Barneverninspektørane frå sosialdepartementet og barnevernsekretær hos fylkesmannen hadde eit overordna tilsynsansvar. Frå 1980 vart det ved ei lovendring fylket si oppgåve å føre tilsyn med born under offentleg omsorg. Før den tid barnevernssekretær hos fylkesmannen på regionalt nivå. Nokre kommunar har i vedtektene sine valt at dei gjeld personar som vart plassert fram til 1993 då ordninga som i dag med uavhengige fylkesnemnder vart etablert. I framlegget til fellesordning for Møre og Romsdal er det lagt inn at ordninga skal gjelde personar som vart plasserte fram til Ta ut?? Nokre kommunar har fått tilvending også frå personar som hadde vore i fosterheim eller i spesialskular og teke med også desse då dei ser at det kan bety forskjellsbehandling som ikkje er lett å gi grunnar for. Andre har vist til at det er meir problematisk å gi oppreisning bygd på denne slags ikkje-juridisk ordning der skuldingar om overgrep og omsorgssvikt vert retta mot til dømes namngjevne fosterforeldre som ikkje har høve til å forsvare seg, jfr ovanfor om at saksbehandlinga ikkje skal gjerast etter forvaltningsrettslege reglar eller det som er reglane for behandling av alminneleg erstatningskrav. Søkjaren si framstilling vert i all hovudsak lagt til grunn. For spesialskular låg tilsynsansvaret og finansieringa til staten, og nokre kommunar har valt å avgrense ordninga til berre å gjelde born plassert på barneheim. TA UT? Denne ordninga er avgrensa til å gjelde for barn som er plassert av kommunen etter barnevernlova. Fylkeskommunen har avgrensa sitt oppreisingsbidrag til perioden til Bidraget til administrasjon/drift av ordninga er ikkje tidsavgrensa slik. I vedtektene som no ligg føre skal ordninga kunne gjelde for plassering fram til utan startdato. Oppreisningsbeløp Stortinget si rettferdsvederlagsordning set maksimumsvederlag til kroner. Ulike kommunar har ulik ramme for sine ordningar. Fellesforslaget for Møre og Romsdal er jfr. 6 at oppreisinga kan ytes med et maksimalt beløp på kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. I 7 står det at det skal gjerast fullt frådrag frå det beløp som er tilkjent tidlegare frå anna kommunal, fylkesvis eller statleg oppreisingsordning for det same tilhøvet. Fylkeskommunen vil ta på seg halvparten av tilkjend oppreising dersom kommunen er med på ordninga og at søkar har vore plassert i ein institusjon som Fylkeskommunen hadde driftsansvaret for (i perioden ). Vidare vil dei dekke 40% av sekretariats og nemndskostnadane samt stå for alle kontorutgifter. Har Skodje kommune motteke krav om oppreisningserstatning? Vi kjenner ikkje til at det til no registrert andre krav frå barneheimsborn eller born som har hatt plass på spesialskule, institusjon eller i fosterheim. VURDERING: Saka har vore drøfta i rådmannsmøte , og det kan sjå ut som om det er semje om at kommunane på Sunnmøre vil støtte seg til ein likelydande ordlyd når det gjeld dette vedtaket. Sjølv om fylkeskommunen har teke på seg 40 % av sekretariats- og nemndkostnadane, vil det kvile på

13 kommunane å dekkje resten. Ikkje minst på bakgrunn av staten sitt tilsynsansvar og oppgåva med å sjå til at etablering og drift av institusjonane var forsvarleg, må vi kunne vente at fylkesmannen gjennom skjønnsmidlar dekkjer opp kommunane sin del av driftsutgiftene med ordninga. Vi har ikkje grunnlag for å seie kor mykje denne ordninga vil koste kommunen. Erfaringstal frå dei som har hatt slik ordning, jfr også den statlege ordninga, seier at det kan reknast med 1,5 innvilga oppreisningar pr innbyggarar. For Skodje vil det seie i overkant av 6 saker. Med maks beløp på kr og avkorting /frådrag for annen støtte, sjå 6 og 7 i vedtektene, kan kostnaden passere kroner fordelt over tre år for Skodje, - (sjå om søknadsfrist innan to år og maks saksbehandlingstid eitt år 5 og 8). Skodje kommune bør gje sin tilslutnad til ei slik oppreisingsordning. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommune sluttar seg til ordninga med oppreising for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. Skodje kommune godkjenner vedtektene slik dei lyder etter vedtak i Fylkesmøte i KS og i Fylkestinget i Møre og Romsdal Mogleg utbetaling til oppreising vert å ta opp i samband med budsjett- og økonomiplanarbeidet.

14 MOTT A1 Kommunane i Møre og Romsdal Iflg adresseliste Møre og Romsdal fylkeskomrnune Dykkar ref: Dykkar dato Vår ref: 12009/2015/1-132 Vår saksbehandlar: Vår dato: Knstine Svendsen, Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - iverksetjing Bakgrunn for saka KS Møre og Romsdal har utarbeidd vedtekter for ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. På grunnlag av høyringsfråsegner frå kommunane og fylkeskommunen gjorde Fyikesmøte i KS slik vedtak i møte den : «Fylkesmøtet godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga.» I samsvar med pkt 5 i vedtaket, har saka vore lagt fram fylkestinget, som i sak T-71/14 gjorde vedtak om at: 1.Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under foresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Det er ein foresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvn 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

15 Side 2 felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Heile vedtaket som fylkestinget gjorde følgjer vedlagt. Vidare er saksframlegget til fylkestinget og vedtekter for felles oppreisningsordning, slik dei lyder med dei tillegg som fylkesmøte i KS vedtok den og dei endringane som Fylkestinget vedtok i sak T -71/14, lagt ved. Status etter fylkestingets vedtak Etter vedtaket i fylkestinget , er situasjonen den at fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med dei kommunane som sluttar seg til felles oppreisningsordning. Det inneber at fylkeskommunen dekker halvparten av dei oppreisningsbeløpa som blir tilkjent for plasseringar i tidsrommet For plasseringar før 1980 skal heile beløpet dekkjast av den kommunen som var ansvarleg for plasseringa. Vidare har fylkeskommunen vedteke å påta seg ansvar for å bemanne og drifte sekretariatet, og vil dekkje 40% av sekretariatsutgiftene. Dei resterande 60% skal dekkast av deltakarkommunane etter ein nærare avtalt fordelingsnøkkel. I fylkeskornmunens andel ligg i tillegg andel av husleige, arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Desse utgiftene vit bli haldne utanfor beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Utgiftene til oppreisningsutvalet, som skal bestå av tre personar, skal dekkjast av fylkeskommunen og deltakarkommunane etter same fordelingsmodell. Spørsmålet om statlege rnidlar via fylkesmannen (skjønnsmidler) til dekning av kommunen sine utgifter til sekretariat, er ei sak mellom komrnunane og fylkesmannen. Fylkeskommunen vil uansett måtte sende sine refusjonskrav til kommunane. Når det gjeld oversendingsframlegget som fylkestinget vedtok om å greie ut ei tilsvarande ordning med oppreisning til personar som har vore innlagt i sanatoriet på Reknes, vil det etter vår oppfatning vere mest hensiktsmessig å behandle denne heilt atskilt frå felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Arbeidet med å iverksetje felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn vil difor halde fram uavhengig av fylkestingets vedtak om oversendingsframlegget. Etablering av sekretariat Det er fylkesmannen og fylkesrådmannen som skal setje i verk den felles oppreisningsordninga. Fylkesrådmannen er ansvarleg for å etablere sekretariatet. Det har vore halde eitt møte i januar 2015 der rådgivar May-Ann Brun i KS og direktør Helge Mogstad hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal deltok, saman med rådgivar Kristine Svendsen frå fylkeskommunen. Vi tek sikte på å halde slike kontaktmøte i tida framover. Det framgår av fylkesrådmannens saksframlegg til sak T- 71/14 at ein tek sikte på å tilsetje ein person i ei prosjektstilling med 3 års varigheit. Stillinga vil bli lyst ut så snart som råd, med sikte på å ha på plass ein person frå hausten Den personen som blir tilsett skal setje ordninga i verk. Fram til ordninga blir kunngjort, vil arbeidet hovudsakleg bestå av å etablere tett kontakt med kommunane som har slutta seg til ordninga, og i samarbeid med deltakarakommunane utarbeide samarbeidsavtale, søknadsskjema, informasjonsmateriell, rutinar for saksbehandling, arkivering og reglar for utbetaling av oppreisningsbeløp og refusjonsordning mellom fylkeskommunen og deltakarkommunane. Fylkesrådmannen har sett i gang arbeid med søknad til Datatilsynet om konsesjon for å kunne ta imot og behandle søknader om oppreisningserstatning som vil innehalde personopplysningar av svært sensitiv karakter. Vi tek sikte på å ha konsesjon på plass i god tid før oppreisningsordninga blir kunngjort.

16 Side 3 Oppreisningsutval Fylkesmannen skal oppnevne utvalet. Utvalet skal ha 3 medlemer og må ha god kompetanse innafor barnevernsområdet. Leiaren skal vere jurist og fortrinnsvis vere kvalifisert til å vere dommar. Fylkesmannen har sett i gang arbeidet med å finne eigna kandidatar til leiarvervet. Kostnader Når det gjeld kostnader ved å delta i felles oppreisningsordning, er det vanskeleg å anslå desse. Slik det går fram av vedlagte saksframlegg til fylkestinget, har fylkeskommunen teke utgangspunkt i at det samla for heile fylket kjem inn 1,5 søknader pr 1000 innbyggjarar og at gjennomsnittleg oppreisningsbeløp vil vere kr Fylkeskommunen dekkjer halvparten av den delen av beløpet som gjeld tidsrommet etter Etter dette vil samla oppreisningsbeløp for heile fylket anslagsvis vere kr Av dette beløpet legg vi til grunn at fylkeskommunens andel utgjer 11 mill. Den enkelte kommune må gjere sine eigne vurderingar med omsyn til å berekne utgiftene til oppreisningsbeløp ved deltaking i ordninga. Vi har lapt til grunn at det er 1 person tilsett i heil stilling i sekretariatet. Utgifter til denne stillinga vil kunne paløpe frå hausten 2015, oktober-november, når vedkomande etter planen skal tiltre stillinga. Vi har anslagsvis sett kostnadene til sekretariatet til kr 1,2 mill årleg, tilsaman for 3 år, kr 3,6 mill. Utgiftene til denne stillinga skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Vårt forslag inneber at fylkeskommunen dekkjer 40% av utgiftene og kommunane dekkjer 60%. I fylkeskommunens andel ligg i tillegg husleige, samt andel av arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Utgifter til oppreisningsutvalet skal inngå i beløpet som skal fordelast mellom fylkeskommunen og kommunane. Det er vanskeleg å anslå kva kostnadene med utvalet vil vere. I saksframlegget frå fylkesrådmannen til fylkestinget, er utgiftene anslått til kr 1,3 pr år, tilsaman for 3 år, kr 3,9 mill. Det er frå fylkeskommunens side ikkje lagt opp til at vårt bidrag til dekning av administrasjonskostnader, skal reknast ut i forhold til antal saker som refererer seg til plasseringar som fylkeskommunen er ansvarleg for etter 4 i vedtektene. Når det gjeld fordelinga kommunane imellom, er vårt forslag at dette skjer etter ein modell der alle kommunar betaler same grunnbeløp, og at det i tillegg blir betalt eit beløp frå kvar kommune basert på folketalet i kommunen. Spørsmålet om fordelingsnøkkel mellom kommunane og fylkeskommunen, og mellom deltakarkommunane, må avtalast nærare før oppreisningsordninga kan setjast i verk. Fylkeskommunen vil utarbeide forslag til samarbeidsavtale som blir drøfta med kommunane som sluttar seg til ordninga. Avtalen skal vere lik for alle kommunane, men det må takast omsyn til at Kristiansund eventuelt har ei meir avgrensa erstatningsordning. Samarbeidsavtalen må vere underskriven av alle deltakarkommunane før oppreisningsordninga blir kunngjort. I tillegg til å regulere fordeling av kostnader, vil avtalen innehalde bestemmelser om at kommunen er bunden av vedtak i oppreisningsutvalet, rutinar for utbetaling, refusjonskrav, plikt til å oversende saksdokument osv. Tilslutning til felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Etablering av oppreisningsordninga er motivert av eit ønskje om likskap, ut ifrå at fleire fylke har etablert ei ordning med oppreisningserstatning til barn som under opphald i barnevernsinstitusjonar opplevde manglande omsorg eller blei utsett for overgrep. Det er viktig for at ordninga skal tene si hensikt, at den omfattar innbyggjarane utan omsyn til kva for kommune dei er busette i. Det er difor viktig at kommunane sluttar seg til denne ordninga. Dersom det skulle vise seg at det berre blir ein liten del av befolkninga i fylket som får tilbodet, vil det måtte vurderast på nytt om ordninga skal setjast i verk. Det er lagt til grunn at alle deltakarkommunane skal ha dei same vedtektene for ordninga slik at tilbodet er det same uavhengig av bustadkommune.

17 Side 4 legg til grunn at ordningar som er avslutta ikkje kan opnast opp att på nytt. Kftstiansund kommune kan velje å slutte seg til ordninga for plasseringar etter Vi anmoder med dette om at kommunen sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal slik den går fram av vedtektene som ligg ved dette brevet. Kommunar som i samband med at dei har gitt høyringsfråsegn til KS sitt framlegg, har uttrykt at dei sluttar seg til ordninga, blir også bedne om å svare på dette brevet. Kommunane må sjølve vurdere om det er nødvendig med ny behandling i kommunestyret. Kommunane bes opplyse kven som skal vere kontaktperson for kommunen i det vidare arbeidet med å iverksetje ordninga. Fylkeskommunens kontaktperson er rådgivar Kristine Svendsen, tlf , mob , e- post: kristine.elisabeth.svendsen mrfylke.no Svarfrist blir sett til 1. mai Vidare saksgang Fram til sekratiaratsleiaren begynner i stillinga, vil arbeidet med å førebu igangsetjing av oppreisningsordninga bli ivareteke av tilsette i fylkesrådmannens stab. Etter utløpet av fristen , vil det bli halde møte med kontaktpersonane i kommunane for å drøfte samarbeidsavtale og rutinar/prosedyrer for det praktiske samarbeidet. Vi tek sikte på at samarbeidsavtaler skal vere inngått med alle deltakarkommunane innan utgangen av september Med helsing Ottar Brage Guttelvi fylkesrådmann.`t C,Litt kj KL) (JC ', Kristine Svendsen rådgivar Vedlegg: Sak T- 71/14 Vedtekter for Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal

18 Møre og Romsdal fylkeskornmune saksframlegg Dato Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Knsbne Svendsen Sa ksnr Ut-val Møtedato U 132/14 Fylkesutvalet T 71/14 Fylkestinget Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn Bakgrunn Som fylkesutvalet er kjend med frå tidlegare saker, har KS Møre og Romsdal utarbeidd vedtekter for ei felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. Fylkesutvalet har behandla sak om oppreisningsordning under sak 19/13 og i sak 10/14. Fylkesutvalet har i begge sakene lagt til grunn at Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje skal delta i ordninga, men at fylkeskommunen skal administrere eit felles sekretariat mot at kommunane refunderer utgiftene. Etter at utkast til vedtekter har vore sendt til kommunane til høyring, blei saka lagt fram for Fylkesmøtet i KS til behandling i møte den Fylkesmøtet i KS gjorde følgjande vedtak: «Fyikesmøtet godkjenner vedtektene til oppreisningsordning som utarbeidd, med desse presiseringane: Alle som med heimel i Barnevernlova har vorte plassert i institusjonar, som barneheim og spesialskule, og som har vorte utsett for overgrep, omfattast av oppreisningsordninga. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle, når det ligg føre svært gode grunnar for det. Oppreisningsbeløpet vert sett til maksimalt kr Frist for framsetjing av søknad til denne ordninga er to (2) år. KS Møre og Romsdal meiner at både fylkeskommune og kommune har hatt ansvar i perioden til og bør dele oppreisningsbeløpet med halvparten på kvar for denne perioden. Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barnevernsinstitusjonen vart sett i stand til å drive forsvarleg og at den einskilde bebuar fekk forsvarleg omsorg under opphaldet, medan kommunane hadde plasseringsansvaret. KS Møre og Romsdal ber om at Fylkesmannen tek kostnaden med å administrere denne ordninga.» KS har i brev av sendt saka over til Fylkesmannen i Møre og Romsdal og til fylkeskommunen for vidare oppfølging av arbeidet med oppreisningsordning. Fylkesrådmannen la saka fram for fyikesutvalet på nytt til behandling i møte med innstilling om at fylkesutvalet heldt fast på tidlegare vedtak om å stå utanfor oppreisningsordninga, og påta seg driftsansvar for sekretariat og nemnd mot at kommunane refunderte utgiftene. Fylkesutvalet gjorde vedtak om å utsetje saka til fylkesutvalet 17. november og ba om at fylkesrådmannen la fram ny sak der det blir lagt til grunn at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga, samt dekke ein del av kostnadene med sekretariat og oppreisningsutval.(sak U 100/14)

19 Fylkesrådmannens merknader: Vedtektene som fylkesmøte i KS vedtok i møte er lagt ved saka. Fylkesutvalet har i sak 10/14, uttalt seg som høyringsinstans til innhaldet i vedtektene og slutta seg til framlegget med dei merknader som framgikk av fylkesrådmannens saksframlegg. Vi går difor ikkje inn på alle bestemmelsene, men kommenterer kun dei endringane som er gjort i vedtektene gjennom Fylkesmøtet i KS sitt vedtak av Vidare vil vi kommentere endringar som må gjerast på grunn av at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga og bere ein del av utgiftene til sekretariat og oppreisningsutval. 1 - Formål Fylkesmøtet vedtok følgjande tillegg til 1: «Pkt 2. Nemda får fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfelle. Pkt 5. Fylkeskommunen og kommunen skal dele oppreisningsbeløp med ein halvpart på kvar for plasseringar i perioden » Føremålsbestemmelsen må endrast dersom fylkeskommunen skal delta i ordninga på linje med kommunane. Vi finn grunn til å knyte nokre merknader til spørsmålet om kven ordninga skal gjelde for, samt kva tidsperiode ordninga gjeld. Målgruppe Vedtektene skal gjelde personar som var under barnevernets omsorg. Dette kjem til uttrykk både i namnet på oppreisningsordninga, som er «Vedtekter for oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn» og i føremålsbestemmelsen i 1, første ledd. Det er kommunens beslutning med heimel i barnevernlov eller forløpar til barnevernlova, om å overta omsorg for barn og plassere barn i institusjon, som er grunnlaget for å kunne søkje oppreisning. Dette inneber at sjukehusinnleggelser, som helsetenesta har ansvar for, fell utanfor ordninga, da dette ikkje er vedtak om omsorgsovertaking og plassering etter barnevernlovas reglar. Det er grunnleggjande for denne ordninga at det er kommunen sitt ansvar etter barnevernlovgivinga som er fundamentet for den felles oppreisningsordninga, og heile prosessen i fylket så langt byggjer på denne grunntanken. Tillegget som kom inn gjennom pkt 2 i fylkesmøtet sitt vedtak, vil ikkje rokke ved dette prinsippet. Også dei tilfella som oppreisningsutvalet reint unntaksvis kan vurdere å ta inn under ordninga, vil måtte gjelde plasseringar som kommunen har gjort etter barnevernlovgjevinga. Det er også grunn til å merke seg at vedtektene ikkje omfattar plassering i fosterheim. Dette er i samsvar med fylkesutvalets vedtak i høyringssaka. Vidare vil ordninga heller ikkje gjelde personar frå Møre og Romsdal som er plasserte i barneverninstitusjonar i andre fylke. Tidsperiode I dei vedtektene som er godkjende av fylkesmøtet i KS, skal ordninga med felles oppreisningsordning gjelde omsorgsovertaking/plassering som skjedde før På dette tidspunkt blei reglane om behandling av kommunens overtakelse av omsorg for barn vesentleg endra, ved at desse sakene skulle leggjast fram for Fylkesnemnda for sosiale saker, og på denne måten underleggjast behandling som tilsvarer domstolsbehandling. I fylkesutvalets møte , blei det peika på at fylkeskommunen hadde ansvar for barneverninstitusjonar i perioden frå 1980 til Når det gjeld grunngivinga for å avgrense ordninga til å gjelde fram til , da reglane om fylkesnemndsbehandling av omsorgsovertakelser etter barnevernlova blei sett i verk, viser vi til høyringssaka, sak U- 10/14, der fylkesutvalet har slutta seg til vedtektsutkastet på dette punktet.

20 Det bør etter vårt skjønn etter dette ikkje vere aktuelt å lage ei eiga fylkeskommunal ordning, da det er ein føresetnad at deltakarane i ordninga har felles vedtekter. For øvrig har ikkje KS og heller ikkje kommunanen reist denne problemstillinga. 4 Vilkår for å søke om kommunal erstatning Bestemmelsen må endrast som følgje av at fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga. Det må framgå av 4 at Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarleg for å etablere og drive barnevernsinstitusjonar i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til den som har vore plassert av ein deltakarkommunes barnevern i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden, og som kan dokumentere å ha vore utsett for overgrep eller omsorgssvikt. Oppreisningsordninga gjeld også for omsorgsovertaking og plasseringar i barnevernsinstitusjonar før Fylkeskommunen var ikkje ansvarleg for plasseringar i barnevernsinstitusjonar i fylket i perioden før 1980 og eventuell erstatning knyta til perioden før 1980, vil måtte dekkjast fullt ut av den/dei aktuelle kommunane. 6- Utmåling av oppreisning I vedtaket frå fylkesmøte i KS heiter det følgjande: «Pkt 3. Oppreisningsbeløpet som kan utbetalast til kvar søkjar kan maksimum vere kr » I høyringsutkastet var ramma for oppreisningsbeløp kr Vi viser til vedtak i sak 10/14 om å setje maksimumsbeløpet til kr Vi har ikkje merknader til foreslått endring i vedtektene på dette punkt. Når fylkeskommunen skal delta i oppreisningsordninga, må bestemmelsen også endrast slik at det går fram at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløp for plasseringar i fylkeskommunale barnevernsinstitusjonar i perioden Det er eit vilkår for dekning frå fylkeskommunen at kommunen som har fatta plasseringsvedtaket, deltek i den felles oppreisningsordninga. Vilkåret går fram av ordlyden i 6, men bør kome klart fram i vedtak om å slutte seg til ordninga. 8 Frist for fremsetting av søknad Fylkesrådmannens merknader: I vedtaket frå fylkesmøte i KS heiter det følgjande: «Pkt 4. Søknadsfristen skal vere 2 år.» I høyringsutkastet var søknadsfristen sett til 1 år. Kommunane blei oppmoda til å uttale seg til dette spørsmålet. Fylkesrådmannen har ikkje merknader til endringa i vedtektene. Kostnader For å kunne ha eit utgangspunkt for vurdering av kostnadsspørsmålet, legg vi fram på nytt tabell som fylkesrådmannen har sett opp på grunnlag av informasjon frå sluttrapportar frå 7 fylkeskommunar som har hatt oppreisningsordningar. Det er pr i dag 11 fylkeskommunar som har/har vore engasjerte i felles ordningar med kommunar. Frå sluttrapportane har vi henta ut opplysningar om kostnader ved ordninga, dvs antal søknader, samla oppreisningsbeløp, samt administrasjonskostnader. Fylkeskommunens kostnader er også vist i eiga kolonne i den grad dette går fram av rapportane. Tabellen viser at det er stor skilnad på antal søknader, og kva ordninga har kosta. Dette heng saman med forhold som ulik størrelse på oppreisningsbeløp, søknadsfristen lengde, størrelsen på andelen som fylkeskommunen har bidratt med, osv. Det kjem tydeleg fram at det er svært vanskeleg å

21 forutsjå talet på søknader. Som tabellen viser var det få som søkte i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, mens det kom inn mange søknader i Rogaland og østfold. 1. Tabell som viser kostnadene ved oppreisningsordninga i 7 fylke: Fylke Innkomne Søknads- Oppreisnings- Adm Antal Fylkessøknader/ periode beløp kostnad nemndsmøte kommunens innvil a ut ifter Agderfylka' 421/247 3 ar 149 mill Ikkje 25 2 mill o I st Nord- 28/12 2 år 8 mill 1.9 mill Ikkje 1.9 mill Trøndela 2 0 I st Rogaland3 775/637 3 ar 379 mill 16 mill mill, samt 1.7 mill som andel av adm.kostn SOgn og 57/37 2 år 22 mill 1.7 mill 10 2 mill Fordane" Vestfolds 309/246 2 r 118 mill Ikkje mill o I st Østfold6 532/350 2 år 205 mill 12 mill 12 mill Sekretariat Det må leggjast til grunn at ein person er tilsett i sekretariatet på heiltid. Det er ønskjeleg med god kompetanse og det er difor pårekneleg at lønn, sosiale utgifter, kontorhald m. vil utgjere oml 1,2 mill pr år til ei slik stilling. I og med at søknadsperioden er 2 år, må både sekretariat og oppreisningsutval arbeide utover dei 2 åra som ordninga skal gjelde for. Vi legg til grunn at det for sekretariatsleiaren må reknast 3 år, medrekna førebuingar før ordninga kan kunngjerast og arbeid med å ferdigstille saker etter at søknadsfristen er ute. I tillegg til denne stillinga, vil det påløpe kostnader ved at dokumentsenteret vil ha arbeid med journalføring og arkivering, økonorniseksjonen vil ha arbeid med utbetaling av oppreisningsbeløp, fakturering av refusjonskrav til deltakerkommunar osv. Det må også påreknast noko arbeid med informasjon som vil involvere informasjonsseksjonen. Vidare må det påreknast noko generell kontorstøtte. Det er lagt opp til at det skal tilsetjast sekretær så snart som mogleg, og at den personen som blir tilsett skal iverksetje ordninga. Stillinga vil vere definert som ei prosjektstilling med 3 års varigheit. I den første perioden, fram til ordninga kan kunngjerast, vil det vere ei viktig oppgåve å rekruttere kommunane til å delta i ordninga. Erfaringane frå andre fylke, har vist at dette arbeidet tek tid. Vidare skal det utarbeidast samarbeidsavtale, som kommunane underteiknar ved tilslutning. Det skal også utarbeidast søknadsskjema. Vidare vil det vere ei viktig oppgåve å utarbeide informasjonsplan og informasjonsmateriell for å nå ut til flest mogleg med informasjon om oppreisningsordninga. Før ordninga kan setjast i verk, må det også vere på plass konsesjon frå Datatilsynet for behandling av sensitive personopplysningar, samt interne rutinar og prosedyrar for behandling av søknadene. Prosjektstillinga vil bli lyst ut på nyåret, og tiltredelse i stillinga kan skje i løpet av juli/august Når det gjeld fordeling av utgiftene mellom deltakarkommunane og fylkeskommunen, vil vi foreslå ei 60/40-deling mellom kommunane og fylkeskommunen. I fylkeskommunens andel Begge fylkeskommunane deltok i ordninga 2 Fylkeskommunen bidrog til ordninga ved å dekke administrasjonskostnadene 3 Fylkeskommunen har dekt 50 av beløp utbetalt for plassenng etter Fylkeskommunen har dekt 50 0/0 av beløp utbetalt for plassering etter 1980 og 50 av administrasjonskostnadene for saker etter Fylkeskommunen har dekt ein nærare fastsett andel av belop utbetalt for plassering etter Fylkeskommunen bidrog til ordninga ved å dekke administrasjonskostnadene

22 ligg også husleige til sekretariatet, samt andel av arkiv og øvrige kontorstøttefunksjonar. Fordelinga mellom kommunane, bør gjerast slik at alle deltakarkommunane betaler same grunnbeløp, samt eit tillegg som blir rekna ut på grunnlag av folketal. Oppreisningsutvalet Utvalet skal ha 3 medlemer. Medlemene skal ha betaling for møta, samt for tid til førebuing og etterarbeid. Det vil også måtte påreknast utgifter til forsikring, feriepengar og arbeidsgivaravgift. Reiseutgifter og utgifter til kost og losji kjem i tillegg. Når det gjeld møtegodtgjering og tid til førebuing, kan det vere eit alternativ å ta utgangspunkt i dei offentlege salærsatsane for offentleg oppnemnde advokatar i straffesaker og etter rettshjelpslova. Salærsatsen etter desse reglane er pr i dag kr 965, pr time. Satsen dekker både godtgjersle og tapt arbeidsforteneste. Behovet for møte, avheng m.a. av talet på søknader og saksbehandlingskapasiteten i sekretariatet. I vedtektene 5 om saksbehandling er det sagt at saksbehandlingstida skal vere så kort som mogleg, og skal uansett ikkje overstige eitt år. Når det gjeld antal møte, har Akershus fylkeskommune opplyst at utvalet der har møte kvar månad. Ut ifrå dei erfaringstala som framgår av tabellen ovanfor, blir talet på forventa antal søknader sett til 1,5 pr 1000 innbyggjarar i fylket. ( innbyggjarar pr 1. jan 2014) Det vil etter dette kunne kome oml 390 søknader. Det vil vere behov for møte 1 gong pr månad. Vi legg etter dette til grunn at med dei foresetnadar som er nemnd ovanfor, vil samla utgifter til oppreisningsutvalet vere 1,3 mill pr år. Samla kostnader for perioden på 3 år for oppreisningsutvalet og sekretariatet blir etter dette 7,5 mill. Oppreisningsutvalet skal oppnemnast av fylkesmannen. Vi legg til grunn at utvalet blir oppnemnd i løpet av hausten 2015, og at det vil bli gjennomført maksimum eitt møte hausten Utgiftene til oppreisningsutvalet skal inngå i det beløpet som skal dekkjast av deltakarkommunane og fylkeskommunen etter den fordelingsmodellen som er foreslått ovanfor. Oppreisningsbeløp Utifrå dei sluttrapportane som er tilgjengeleg frå andre fylke, er det vanskeleg å angi utgiftene til oppreisningsbeløp. Dersom det blir lagt til grunn at det kjem 1,5 søknadar pr 1000 innbyggjarar, dvs 390 søknader og at gjennomsnittleg oppreisningsbeløp er kr , vil samla oppreisningsbeløp vere kr Av dette beløpet skal fylkeskommunen dekkje halvparten av den delen som gjeld tidsrommet etter Beløpet blir anslagsvis sett til 11 mill. Det blir lagt til grunn at oppreisningsordninga blir kunngjort i løpet av hausten og at det blir opna for å søkje oppreisning frå 1. november Forslag til vedtak: 1 Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden

23 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og M r o Romsdal Ikeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: M re o Romsdal Ikeskommune som ansvarli for å etablere o drive offentli e barnevernsinstitus'oner i Iket i tidsrommet kan i o reisnin til ersoner som har vært lassert av deltakerkommunenes barnevern i Ikeskommununal barnevernsinstitus'on i denne erioden o som kan dokumentere å ha vært utsatt for over re eller omsor ssvikt fra ansatt eller annet ersonale med omsor s- eller tils nsansvar under o holdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.1edd: M re o Romsdal Ikeskommune dekk'er 50 % av o reisnin sbel som blir tilkient etter o hold i barneverninstitus'oner som Møre o Romsdal Ikeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Behandling i Fylkesutvalet Frank Sve (Frp) fremma følgjande oversendingsforslag: «Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tildligare sanatoriebarn, jamf sak ang oppreisningsordning for tidlegare barnevernbarn.» Forslaget frå Frank Sve blei omgjort til eit felles oversendingsforslag. Votering: Tilrådinga blei samrøystes vedteke. Oversendingsforslaget frå utvalet blei samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor.

24 Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskomrnune sine barnevernsinstitusjonar i perioden Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40% av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og M re o Romsdal Ikeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: M re o Romsdal Ikeskommune som ansvarli for å etablere o drive offentli e barnevernsinstitus'oner i Iket i tidsrommet kan i o reisnin til ersoner som har vært lassert av deltakerkommunenes barnevern i Ikeskommununal barnevernsinstitus-on i denne erioden o som kan dokumentere å ha vært utsatt for over re eller omsor ssvikt fra ansatt ell r annet ersonale med omsor s- eller tils nsansvar under o holdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.1edd: M re o Romsdal Ikeskommune dekk"er 50 % av o reisnin sbelø som blir til 'ent etter o hold i barneverninstitus"oner som M re o Romsdal Ikeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Oversendingsforslag: Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tildligare sanatoriebarn, jamf sak ang oppreisningsordning for tidlegare barnevernbarn.» Samrøystes vedtak i Fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under føresetnad av at kommunane sluttar seg til vedtektene som Fylkesmøtet i KS har tilrådd og med dei endringar som følgjer av pkt 2 og 3 nedanfor. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som er tilkjend etter opphald i Møre og Romsdal fylkeskommune sine barnevernsinstitusjonar i perioden

25 Det er ein føresetnad for at fylkeskommunen skal dekkje 50 % av oppreisningsbeløpet at den kommunen som er ansvarleg for plasseringa, deltek i den felles oppreisningsordninga. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 40 % av utgifter til administrasjon og oppreisningsutval. Det blir gjort følgjande endring i vedtektene: (endringa er markert med understreking) 1- Formål: Endra 1. ledd: Deltakerkommunene og M re o Romsdal Ikeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgsvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Vilkår for å søke kommunal oppreisning. Nytt 2. ledd: M re o Romsdal Ikeskommune som ansvarli for å etablere o drive offentli e barnevernsinstitustner i Iket i tidsrommet kan i o reisnin til ersoner som har vært lassert av deltakerkommunenes barnevern i Ike kommununal barnevernsinstitus'on i denne erioden o som kan dokumentere ha vært utsatt for over re eller omsor ssvikt fra ansatt eller annet ersonale med omsor s- eller tils nsansvar under o holdet. 6 utmåling av oppreisning Nytt 2.1edd: M re o Romsdal Ikeskommune dekk'er 50 % av o reisnin sbel som blir tilk'ent etter o hold i barneverninstitus'oner som M re o Romsdal Ikeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Kostnadene ved å delta i Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, blir innarbeidd i budsjett og økonomiplan for åra 2015, 2016, 2017 og Fylkesrådmannen får fullmakt til å tilsetje leiar for sekretariatet som 3-årig prosjektstilling med tiltredelse så snart som mogleg. Oversendingsforslag: Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen leggje fram eiga sak ang tidligare sanatoriebarn, jf sak ang. oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gudmund Lode juridisk sjef

26 Vedtekter for en Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal Vedteke av Fylkesmøte i KS i møte og Fylkestinget i Møre og Romsdal i møte (sak T-71/14) 1 Formål Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til. personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssv ikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes bamevem, eller forløperne til dette, i perioden fram til Alle som med hjemmel i Barnevernloven har blitt plassert i institusjoner, som barnehjem og spesialskole, og som har blitt utsatt for overgrep, omfattes av oppreisningsordningen. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfeller, når det foreligger svært gode grunner for det. Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar. 2 Oppreisningsutvalg Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner ct felles oppreisningsutvalg. Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/ vararepresentanter. 3 Sekretariat for oppreisingsutvalget Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevemfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal Fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til , o2 som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisnine når dette anses rimelig.

27 Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige harnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i lylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. llet må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd. Oppreisningen ytes barc til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen. 5 Saksbehandling Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt. kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene. Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Vcdtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år. Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser. 6 Utmåling av oppreisning

28 Oppreisning kan ytes med et maksimalt beløp på kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Ved vurderinuen av om oppreisning skal gis, og størrelsen på oppreisningen, skal det særlig legges vekt på: *Om vedkommende var utsatt for konkrete ulov lige og straftbare handlinger *Omfanuet av overurep *Graden av omsorussvikt *Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid *Om deltakerkommunen er å bebreide Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap. 7 Avkorting Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to (2) år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Det gis ikke oppreisning for fristoversittelse. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Etter dette faller ordningen bort.

29 Sak 23/15 Arkivsak nr: 15/270 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 27/15 Formannskapet /15 Kommunestyret VEDTAKSREKNESKAP 1. HALVÅR 2014 Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt forslag vart samrøystes vedtatt Innstilling/vedtak: Skodje formannskap tek vedtaksrekneskap 1. halvår 2014 til orientering. SAKSDOKUMENT: Vedtaksrekneskap 1. halvår 2014 SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING: RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje formannskap tek vedtaksrekneskap 1. halvår 2014 til orientering.

30 Saksliste 1. halvår 2014 ArkivsakId Doknr Utval Møtedato Sakstittel JPId Saksnr Status/ Merknad 14/499 1 K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/499 2 K Godkjenning av innkalling og sakliste 14/ /14 Ok 14/303 3 K Skatteoppkrevjarfunksjonen i Skodje kommune 14/953 06/14 Vedtak 16/14 14/187 2 K Oppnemning av representantar til Friluftsrådet Ålesund og omland 14/ /14 Ok 14/499 7 K Deltaking i kampanjen Earth Hour / /14 OK 14/717 2 K Godkjenning av innkalling og sakliste 14/ /14 Ok X14/717 1 K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/291 2 K Endring av vedtekter for skulefritidsordninga i Skodje kommune 14/ /14 Ok-ny praksis etablert 14/521 2 K REGULERINGSPLAN FOR SAGBRUK OG LAGEROMRÅDE PÅ DEL AV 14/ /14 Skal opp i planutvalet 8. april 14/649 3 K Fisjon Ørskog Energi- Nordvest Nett 14/ /14 Fisjonert 14/308 3 K Jorunn Olsen Fosnes - Søknad om fritak frå politisk verv 14/ /14 Fritatt, nytt medlem og vara på plass 14/552 5 K Samarbeidsavtale mellom Skodje kommune og Helse Møre og 14/ /14 Innført 14/303 3 K Skatteoppkrevjarfunksjonen i Skodje kommune 14/953 16/14 Overført til Nordre-Sunnmøre 14/530 2 K Skatteoppkrevjaren sin årsrapport og kontrollrapport / /14 Framlagt for komm st 14/336 2 K Førespurnad om utviding av Skodje namnenemnd 14/ /14 Vedtaket i kommunestyret gjekk ut på ikkje å utvide namnenemda. 14/717 4 K Skriv og meldingar 14/ /14 Ok 14/747 2 K Sal av alkoholhaldig drikk, gruppe 1 - Tore Aasestrand As- REMA 14/ /14 Ok 14/906 4 K Godkjenning Digernes av innkalling og sakliste 14/ /14 Ok 14/ K Tilsetting av rådmann 14/ /14 Tilsatt 14/376 5 K Tenesteutsetting av reinhald på kommunale bygg 14/ /14 Ok- kontraktsfesta 14/906 3 K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/ K Godkjenning av innkalling og sakliste 14/ /14 Ok 14/ K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/982 1 K Endringsstrategi for omstilling 2014/ / /14 Gjennomført og rullert for /971 1 K Busetting av flyktningar 14/ /14 Iverksett 14/ K Referatsaker 14/ /14 Ok 14/ K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/ K Godkjenning av innkalling og sakliste 14/ /14 Ok 14/ K Koordinerande eining med tildelingsansvar og retningslinjer for 14/ /14 Ok-etablert 14/102 3 K tildeling Uttale- etablering av tenester av innan privat helse- grunnskule og omsorg i Skodje kommune 14/ /14 Ok- fått Ja frå Udir 14/ K Innføring av eigedomsskatt i Skodje kommune 14/ /14 Under arbeid 14/951 4 K Kommunereforma 14/ /14 Under arbeid

31 14/ K Framdrift- kommuneplanarbeid 14/ /14 Ok- under arbeid 14/ K Budsjettrevisjon I/ / /14 Framlagt og vedteke i kommst 14/ K Årsmelding og årsrekneskap / /14 Vedteke i komm st 14/ K Referatsaker 14/ /14 Ok 14/ K Godkjenning av protokoll 14/ /14 Ok 14/444 9 K Reguleringsplan for Honningdalsvågen - del av gnr.10 bnr.1 og 28-14/ /14 Saka er godkjent i k. styret 14/ K Håhjem næringsområde 14/ /14 Skal opp i F. skap / K Møteplan for 2. halvår / /14 Ok

32 Sak 24/15 Arkivsak nr: 14/1110 Arkiv: Sakshandsamar: Frode Helland Sak nr Utval Møtedato 32/15 Formannskapet /15 Kommunestyret SKODJE KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt framlegg til innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Skodje kommunestyre vedtek vedlagte eigedomsskattevedtekter for Skodje kommune. SAKSDOKUMENT: Eigedomsskattevedtekter sakkunning nemnd og klagenemnd SAKSOPPLYSNINGAR: Skodje kommune har i k. sak 34/14 og 71/14 vedteke innføring av eigedomsskatt i kommunen frå 2015 For å sikre ei forsvarleg innføring og god sakshandsaming av eigedomsskatt, ser rådmannen det som nødvendig å vedta eigedomsskattevedtekter. Forslaget til vedtekter er utarbeidd på grunnlag av standard frå Kommunenes Sentralforbund RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre vedtek vedlagte eigedomsskattevedtekter for Skodje kommune.

33 S i d e 1 SKODJE KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND KAP. I SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Skodje kommune på bakgrunn av forslag frå synfaringsmenn. Den sakkunnige nemnda skal ha minst tre medlemer (leiar, nestleiar og ein medlem). I tillegg skal det veljast tre varamedlemer. 1-2 Til å handsame klagar over utskrivinga av eigedomsskatt vel kommunestyret i medhald av eigedomsskattelova 20 ei sakkunnig klagenemnd. Klagenemnda skal ha minst tre medlemer (leiar, nestleiar og ein medlem). I tillegg skal det veljast tre varamedlemer. 1-3 Kommunestyret vel leiar og nestleiar for kvar nemnd. Valperioden følgjer kommunevalperioden. 1-4 Kven kan veljast, habilitet og møteplikt Alle som har plikt til å ta imot val til kommunestyret, kan veljast og har plikt til å ta imot val som medlem i sakkunnig nemnd og i sakkunnig klagenemnd. Medlem av formannskapet kan ikkje vere medlem i sakkunnig nemnd eller klagenemnda, jf. eigedomsskattelova 21. Ein medlem er inhabil til å ta del i handsaminga av saka når medlemen: a) sjølv er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedomen, b) er i slekt eller i svogerskap med ein som nemnd under a) i opp- eller nedstigande linje eller sidelinje så nær som sysken, c) er eller har vore gift, partnar eller trulova med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eigaren, d) er verje for ein person som nemnd under a), e) er styrar eller medlem av styret for eit selskap, ei foreining, sparebank, stifting eller offentleg innretning som er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedomen. f) er medlem av formannskapet. Like eins er ein medlem inhabil når andre særeigne tilhøve ligg føre som er eigna til å svekkje tilliten til ein medlem. Nemnda avgjer sjølv om ein medlem er habil eller ikkje. 1-5 Medlemer av sakkunnig nemnd og klagenemnda pliktar å stille til alle møte i dei respektive nemndene, med mindre det ligg føre lovleg forfall. 1-6 Sakkunnig for takstnemndene Nemndene kan be eigedomsskattekontoret engasjere sakkunnig hjelp til å kome med fråsegner på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre område når dette vert funne nødvendig. Synfaringsmenn kjem berre med forslag til takstar og har ikkje røysterett.

34 S i d e 2 KAP. II FØREBUING AV TAKSERINGA 2-1 Rådmannen syter for å opprette eigedomsskattekontor. Det ligg til eigedomsskattekontoret å syte for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkunnige nemnda og klagenemnda. 2-2 Eigedomsskattekontoret lagar ei liste over eigedomar som den sakkunnige nemnda får høve til å vurdere. Det skal lagast eiga liste over eigedomar som er fritekne etter eigedomsskattelova 5 og 7. Eigedomar som er fritekne etter 5 skal ikkje takserast. Rådmannen avgjer om eigedomar som er fritekne etter 7 skal takserast. Det bør og lagast ei eiga liste over verk og bruk. 2-3 Eigedomsskattekontoret førebur taksering ved å hente inn tilgjengeleg informasjon om den einskilde eigedomen. Eigedomskattekontoret kan be eigaren om å gje opplysningar som verkar inn på taksten (jf eigedomsskattelova 31). Skatteetaten sitt formuesgrunnlag for bustader skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt på denne kategori eigedomar dersom kommunestyret har vedteke dette. Formuesgrunnlaga må nyttast slik dei kjem fram frå skatteetaten og etter reglane i esktl. 8 C-1. Bustad utan formuesgrunnlag, herunder våningshus, får fastsett takst av sakkunnig nemnd på same måte som skattepliktige eigedomar elles. KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGA 3-1 Det ligg til leiaren av den sakkunnige nemnda, i samråd med eigedomsskattekontoret, å planleggje og leie arbeidet med takseringa. Eigedomsskattekontoret fastset tid og stad for takstmøta i samråd med den sakkunnige nemnda og synfaring i samråd med synfaringsmennene. 3-2 Før allmenn taksering tek til, drøftar den sakkunnige takstnemnda eller nemndene i fellesskap kva allmenne retningsliner som skal leggast til grunn for takseringa for å sikre størst mogleg likskap i vurderinga. Den sakkunnige nemnda kan vedta sjablongar til bruk i takseringa. Sjablongane skal gjere det enklare å kome fram til eigedomen sin omsetjingsverdi, og skal ta høgd for at eigedomen sin tilstand, brukseigenskap og lokalisering kan verke inn på verdien. Den sakkunnige nemnda skal gjere ei prøvetaksering for å fastsetje prisnivået for takseringa. For bustadeigedomar med formuesgrunnlag skal formuesgrunnlaga nyttast ved utskrivinga når dette er bestemt av kommunestyret. Det skal førast protokoll over forhandlingane i den sakkunnige nemnda.

35 S i d e I samråd med eigedomsskattekontoret er den sakkunnige nemnda ansvarleg for å gje synfaringsmennene informasjon og rettleiing om praktiseringa av dei allmenne retningslinene. Prøvetaksering bør finne stad med så vel sakkunnignemnd som synfaringsmennene til stades for å sikre lik praksis. 3-4 Eigedomen sin eigar skal varslast om at eigedomen skal takserast. Varsel kan ein gje ved å be skattytar gje eller stadfeste opplysningar om eigedomen innan fire veker, sjå vedtektene 2-3. Eigedomsskattekontoret fastset normalfrist for varsel om taksering. 3-5 Eigedomane, med unntak av bustadeigedomar med formuesgrunnlag, skal i alle tilfelle synfarast av ein synfaringsmann. Sakkunnig nemnd tek stilling til om det skal takast fotografi av eigedomen (jf. eigedomsskattelova 31 (5)). Verk og bruk bør alltid fotograferast i samband med takseringa. Ved synfaringa set synfaringsmennene opp forslag til takst. Forslag til takst bør innehalde grunnlagsdata og prinsippa for verdsetjinga. Forslaget bør og nemne særlege høve som er spesielt viktige for taksten. Ved taksering av eigedomar som ein går ut frå er verk og bruk, bør takstforslaget også innehalde dei opplysningane som er nødvendige for at den sakkunnige nemnda skal kunne ta stilling til om eigedomen kvalifiserer som verk og bruk. Vert maskiner og utstyr foreslått medtatt i taksten i medhald av eigedomsskattelova 4 andre ledd, bør takstforslaget gje ei forklaring kvifor vilkåra for dette er oppfylte. 3-6 Den sakkunnige nemnda fastset i møte taksten på bakgrunn av dei forslaga som synfaringsmennene har kome med. Den sakkunnige nemnda tek i samband med fastsetjinga av taksten stilling til om den einskilde eigedomen høyrer med i eigedomsskatteområdet (viss dette er avgrensa til område heilt eller delvis utbygde på byvis) eller skal skattleggast som verk og bruk, og kva utstyr og ting som skal inngå i taksten, jf. eigedomsskattelova 4 tredje og fjerde punkt. Den sakkunnige nemnda tek også stilling til kva eigedomar som skal fritakast frå eigedomsskatt etter eigedomsskattelova 5 (obligatoriske fritak). Grunn og bygning bør takserast særskilt viss dei er eigde av ulike skattytarar. Synfaringsmenn tek ikkje del når den sakkunnige nemnda fastset takstane, men kan møte i nemnda for å presentere takstforslaga sine. 3-7 Det skal givast ei kort grunngjeving for taksten som ikkje kan vere kortare enn at det blir mogleg for skattytar å forstå korleis taksten er fastsett. Grunngjeving skal innehalde prinsippa for verdsetjinga, samt kva kriterium og grunnlag som er lagde til grunn for den einskilde eigedommen. Til grunngjeving kan ein nytte eit skjema som viser kva for faktiske opplysningar om eigedomen som er lagde til grunn og kva sjablongverdiar som er brukte. For verk og bruk vil det ofte vere behov for ei grundigare grunngjeving.

36 S i d e 4 KAP. IV - NY TAKSERING OG SÆRSKILD TAKSERING 4-1 I perioden mellom dei allmenne takseringane kan einskilde eigedomar takserast om / takserast særskilt etter dei retningsliner og vilkår som kjem fram av eigedomsskattelova 8 A-3 femte og sjette ledd. Dette gjeld ikkje bustadeigedomar som årleg får ny takst basert på skatteetaten sitt formuesgrunnlag. Fristen for å krevje ny taksering etter sjette ledd er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkunnige nemnda tek stilling til om vilkåra for ny/særskild taksering er oppfylte. Verdsetjinga bør skje etter same prinsipp og same prisnivå som ved førre alminnelege taksering. Skattytar skal orienterast om taksten med melding om vedtaket. For klage gjeld kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattytar kan klage på taksten og/eller utskrivinga innan seks veker frå det seinaste tidspunktet for utsending av skattesetel og kunngjeringa av at eigedomsskattelista er lagd ut. Klage over takstar kan setjast fram kvart år i tilknyting til den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare. 5-2 Klagen kan handsamast jamvel om klagaren ikkje har halde klagefristen dersom: a) parten eller fullmektigen hans ikkje kan klandrast for å ha forsømt fristen eller for å ha drygd med å klage etterpå, eller b) det av særlege grunnar er rimeleg at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak gjorde av eigedomsskattekontoret Gjeld klagen eit vedtak (utskrivingsvedtak) som er gjort av eigedomsskattekontoret i første instans (for eksempel berekning av skatten, tildeling av botnfrådrag), kan eigedomsskattekontoret handsame saka og oppheve eller endre vedtaket dersom det finn at klagen er grunngjeven. Finn eigedomsskattekontoret ikkje grunn til å gi klagar medhald, skal dokumenta i saka sendast utan opphald til klagenemnda. 5-4 Klage over vedtak gjorde av sakkunnig nemnd Ved klage over vedtak (takstvedtak) gjorde av den sakkunnige nemnda, sender eigedomsskattekontoret dokumenta i saka til sakkunnig nemnd (underinstansen). Sakkunnig nemnd kan endre taksten i skattytar sin favør dersom nemnda finn at kravet er grunngjeve. I motsett fall vert klagen send vidare til klagenemnda. 5-5 Klagenemnda si behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda gjere synfaring av eigedomen. 5-6 Klagenemnda lagar ein protokoll med ei kort grunngjeving av klagevedtaket. Protokollen skal opplyse kva faktum og rettsbruk vedtaket byggjer på, og kva

37 S i d e 5 verdsetjingsprinsipp som er nytta ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagaren sine påstandar. 5-7 Endring til gunst for skattytar Når klagen vert tatt til følgje skal utskrivinga rettast til skattytars gunst innan tre år frå utgangen av skatteåret. Endring til ugunst for skattytar Klagenemnda kan prøve alle sider av saka, og kan endre vedtaket til ugunst for skattytar, jf. eigedomsskattelova 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattytar fell bort om retten ikkje er nytta innan 1. mars året etter utskrivinga. Har feilen samanheng med at eigaren har brote opplysningsplikta eller plikta til å medverke til synfaring, kan utskrivinga rettast innan tre år frå utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettast til ugunst for skattytar med verknad framover i tid. For bustad med formuesgrunnlag skal klage over verdsetjinga sendast til skatteetaten. Eigar har ein utvida klagefrist (klagerett) det første året eigedomsskatt blir skriven ut etter denne ordninga, jf. likningslova 9-2 nr. 4 siste punktum. Når eigar får medhald i klage ved likninga, må eigedomsskatten rettast tilsvarande, jf. esktl. 17 fjerde ledd. 5-8 Klagen har ikkje utsetjande verknad. KAP. VI - ULIKE FØRESEGNER 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastset godtgjersle til nemndmedlemene. Rådmannen fastset godtgjersla til sakkunnige som nemnd i vedtektene 1-4. Eigedomsskattekontoret syter for utbetaling av godtgjersla. 6-2 Første gong eigedomsskatten vert skriven ut må alminneleg taksering og utskriving av skatten vere avslutta innan utgangen av juni i skatteåret. Året etter skal eigedomsskatten vere utskriven og skattelista offentleggjord innan 1. mars i skatteåret. Første året botnfrådrag vert innført er fristen innan 1. april. 6-3 Eigedomsskattekontoret fører eigedomsskatteliste med slikt innhald som nemnt i eigedomsskattelova 15. Lista skal ligge ute til offentleg gjennomsyn i minst tre veker etter at det er kunngjort at lista er lagd ut. Det vert kunngjort i lokalpressa når og kvar lista blir lagd ut. Kunngjeringa skal innehalde opplysningar om fristen for å klage (seks veker) og kven klagen skal sendast til. Kvart år, samstundes med at eigedomsskattelista vert lagd ut, vert skattesetel send til skattytar. 6-4 Eigedomsskatten forfell til betaling etter dei terminar (minimum to) som kommunestyret fastset

38 Sak 25/15 Arkivsak nr: 15/209 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 35/15 Formannskapet /15 Kommunestyret FUSJON FOR DESTINASJON ÅLESUND OG SUNNMØRE Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Skodje kommunestyre vedtek å innstille til fusjon mellom Destinasjon Ålesund og Sunnmøre (DÅS), Destinasjon Gerangerfjord-Trollstigen AS (DGT) og Reisemål Stryn og Nordfjord (RSN) og oppløysing av DÅS. Skodje kommunestyre vedtar å inngå medlemsskap i det nye selskapet Visit Sunnmøre og Nordfjord AS. SAKSDOKUMENT: Innstilling om fusjon for Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Fusjonsplan RSN, DGT og DÅS Vedtekter Visit Sunnmøre & Nordfjord AS Fusjonsbalanse Vistit Sunnmøre & Nordfjord AS Notat DÅS vedr oppløysing SAKSOPPLYSNINGAR: Skodje kommune er medlem i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre. Skodje kommune har motteke brev frå Destinasjon Ålesund og Sunnmøre ang. innstilling om fusjon mellom Destinasjon Ålesund og Sunnmøre (DÅS), Destinasjon Gerangerfjord-Trollstigen AS (DGT) og Reisemål Stryn og Nordfjord (RSN) I samband med fusjonen blir det anbefalt at at modellen for utrekning av dei økonomiske bidraga frå kommuene blir endra, der omfanget av reiselivsnæringa i den enkelte kommune blir eit viktig element. VURDERING: Kostnadane for medlemsskap i DÅS er pr kr ,37. Fusjonen vil innebere ein reduksjon i

39 kostnad knytt til Skodje kommune sitt medlemsskap i den nye selskapet, «Visit Sunnmøre og Nordfjord», då Skodje kommune har relativt få bedrifter som er medlem i DÅS. RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyret vedtek å innstille til fusjon mellom Destinasjon Ålesund og Sunnmøre (DÅS), Destinasjon Gerangerfjord-Trollstigen AS (DGT) og Reisemål Stryn og Nordfjord (RSN) og oppløysing av DÅS. Skodje kommunestyre vedtar å inngå medlemsskap i det nye selskapet Visit Sunnmøre og Nordfjord AS.

40 Medlemskommuner i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre v/ordfører og Rådmann Ålesund Bakgrunn Destinasjon Ålesund & Sunnmøre (DÅS) er markedsføringsorganisasjon for reiselivet i Ålesund og Sunnmøre. Selskapet er medlemsorganisasjon og eid av ca 160 reiselivsbedrifter sammen med alle kommunene på Sunnmøre bortsett fra Stranda. Norddal kommune er medlem både i DÅS og Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS. DÅS markedsfører regionen som reisemål innenfor alle markedssegment både nasjonalt og internasjonalt: ferie- og fritidsmarkedet, opplevelses- og aktivitetsbasert turisme, konferanse- og incentivesmarkedet og cruisemarkedet. I tillegg deltar destinasjonsselskapet i produkt- og destinasjonsutviklingsprosjekt, og driver turistinformasjon i på Skateflukaia i Ålesund sentrum og på Storneskaia ved cruisebåtanløp. Markedsarbeidet gjøres i tett samarbeid med bla Møre & Romsdal Reiseliv, Fjord Norge AS, Innovasjon Norge og NCE Tourism Fjord Norway. Selskapets formål er å skape økt trafikk og lønnsomhet for reiselivet i vårt område. Reiselivsnæringen er definert som et strategisk satsningsområde for regionen, og har som følge av den sterke veksten de siste 20-årene utviklet Ålesund & Sunnmøre til å bli blant landets aller fremste reisemål! Regionen tar markedsandeler hvert år, og fremtidsutsiktene er gode. Reiselivet har de siste årene i større grad blitt en helårsnæring, og vi opplever sterk vekst. Utviklingen for hotellene i Ålesund har vært sterk i flere år, og ferie/fritidsmarkedet er nå like stor som yrkestrafikken. Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (2011) viser at reiselivet i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre regionen har direkte omsetning på om lag 1,4 milliard kroner og ca 2300 sysselsatte. Reiselivet er med dette blant de større næringene på Sunnmøre. Sammenslåingsprosesser i reiselivet Den forrige Regjeringen la i april 2012 frem reiselivsstrategien Destinasjon Norge. Hovedtrekkene i strategien er videreført av dagens regjering. Et av hovedfokusene i strategien er å skape bedre samordning, og mer effektiv bruk av offentlige midler i reiselivsnæringen. Et delmål er å redusere antall destinasjonsselskap/reisemålsselskap samt å etablere landsdelsselskap i hele landet. På Vestlandet har vi siden 1993 hatt landsdelsselskap i Fjord Norge AS. Et selskap basert på ulike samarbeidsløsninger flere tiår før den tid. Rundt omkring i Norge pågår det i disse dager mange ulike samordningsprosesser for å imøtekomme nevnte mål fra Regjeringen, og Nærings- og Fiskeridepartementet har egne ansatte som koordinerer de ulike prosessene landet over. På Vestlandet er flere sammenslåingsprosesser i gang, og i Møre og Romsdal har Destinasjon Nordmøre & Kristiansund og Destinasjon Molde & Romsdal allerede fusjonert til selskapet Visit Nordmøre & Romsdal AS.

41 Årsmøtet i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre fattet følgende vedtak : Reiselivssjef får mandat til å delta i prosjektgruppe sammen med reiselivssjefene i Destinasjon Geirangerfjord- Trollstigen, Reisemål Stryn-Nordfjord og Åndalsnes Reiselivslag for å søke om incentivemidler fra Nærings- og Handelsdepartementet. Midlene utlyses til prosjekt som tar mål av seg å fremme restrukturering innen norsk reiseliv. Prosjektgruppa har mandat til å diskutere bl.a. ny organisasjonsmodell, kommunikasjonsstrategi, arbeidsoppgaver og rollefordeling internt i regionen. Saka blir lagt fram for styrene i selskapene innen 1. sept Gruppa søker informasjon og støtte fra de ressurser og miljø som er hensiktsmessig. Åndalsnes Reiselivslag trakk seg fra prosjektgruppen forsommeren De respektive styrer i DÅS, Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen (DGT) og Reisemål Stryn-Nordfjord (RSN) har siden jobbet med prosessen, og leid inn konsulent fra Segel AS v/synnøve Aabrekk. Styringsgruppe ble etablert, bestående av styreledere og daglig ledere i selskapene sammen med nevnte konsulent. Arbeidsgruppe bestod av daglig ledere og konsulenten. Arbeidet er finansiert av prosessmidler fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Innstilling fra styringsgruppen og vedtak i DÅS styret Styringsgruppen har overfor styrene i de tre selskap fremlagt sin innstilling om fusjon som fremkommer i rapporten «Fylkesoverskridende samordningsprosjekt for reiseliv» utarbeidet av Segel (vedlegg), fusjonsplan utarbeidet av PwC (vedlegg) og vedtekter for Visit Sunnmøre & Nordfjord AS (vedlegg). Styret i DÅS har behandlet saken og innstiller på fusjon i tråd med overnevnte rapporter og dokument. Styret anbefaler samtidig med fusjonen at Årsmøtet i DÅS vedtar avvikling av foreningen, og at eiendelene i selskapet konverteres til aksjer i det nye selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. Dette iht avviklingsdokument «Notat DÅS vedr oppløysning» utarbeidet av PwC (vedlegg). Gevinster Vi mener de viktigste gevinstene ved fusjon kan oppsummeres slik: Mer effektiv utnyttelse av økonomiske ressurser Økte økonomiske- og personalressurser til markedsføring og salgsarbeid Økt synlighet av regionen som reisemål nasjonalt og internasjonalt Markedsføre hele regionen mer effektivt og samlet Tettere på den enkelte bedrift Tilgang til profesjonell markedsrådgivning for den enkelte bedrift Spisskompetanse innen hvert fagområde Stort selskap med stor markedspåvirkning overfor Fjord Norge og Innovasjon Norge Tyngde i næringssaker overfor det politiske miljø Fremtidsrettet i et marked med stadig større konkurranse

42 Ber om kommunalbehandling Økonomisk tilskudd fra medlemskommunene fremgår i pkt i rapporten fra Segel. Vi anbefaler å endre modellen for utregning av de økonomiske bidragene fra kommunene hvor vi tar inn reiselivsnæringens betydning i den enkelte kommune som et viktig element. Vi mener denne modellen blir mer korrekt og rettferdig, da den sier noe om reiselivet hos noe som også sier noe om den enkelte kommunes potensiale for vekst og utvikling. Vi ber kommunen behandle fusjonsplanene og fatte vedtak om innstilling til fusjonen, oppløsning av DÅS og medlemskap i det nye selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. Årsmøte Årsmøte i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre blir mandag 13. april kl 12:00 15:00 på Radisson Blu Hotel Ålesund. Innkalling med agenda og saksliste blir utsendt i forkant. Om ønskelig stiller vi oss til disposisjon for å gi ytterligere informasjon om fusjonsplanene. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid, og for fortsatt vekst for reiselivet i Ålesund og på Sunnmøre! Med vennlig hilsen Arne Aambakk Styreleder Geir S. Vik Reiselivssjef Vedlegg: «Fylkesoverskridende samordningsprosjekt for reiseliv», utarbeidet av Segel AS «Fusjonsplan for RSN, DGT og DÅS», utarbeidet av PwC «Vedtekter Visit Sunnmøre & Nordfjord AS», utarbeidet av PwC «Notat vedr DÅS oppløysning», utarbeidet av PwC «Fusjonsbalanse Visit Sunnmøre & Nordfjord», utarbeidet av PwC

43 Rapport Januar 2015 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Tilråding om samanslutning av destinasjonsselskapa Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen og Reisemål Stryn & Nordfjord Forfattar Synnøve Elisabeth Aabrekk

44 SEGEL AS Adresse: POBox 284, N-6771 Nordfjordeid Tel.: Kontor: Øyane 11, Nordfjordeid Fjordenesbygget, Måløy Borgundv. 340, Ålesund Foretaksregister: NO MVA Rapport Fylkesoverskridande samordningsprosjekt reiseliv Tilråding om samanslutning av destinasjonsselskapa DÅS, DGT og RSN VERSJON 1.0 DATO FORFATTAR Synnøve Elisabeth Aabrekk KVALITETSSIKRA AV Roger Bergset KUNDE Destinasjonsselskapa DÅS, DGT og RSN PROSJEKT NR. DÅS REF. Arne Aambakk, Kjell Storeide, Aage Starheim TAL SIDER INKL. VEDLEGG 32 + SAMANDRAG

45 Innhald Samandrag 3 1. Bakgrunn Målsetting 5 2. Omfang og avgrensing Organisering av prosjektet Metode 6 3. Analyse Destinasjonsselskapa Status i destinasjonane Reisemål Stryn & Nordfjord Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen Økonomiske nøkkeltal Inntekter Kostnader Ressursfordeling Oppsummering av status Ringverknader Reisemålsutvikling Modellar til diskusjon 22 4 Anbefalingar frå styringsgruppa Forretningsmodell Organisasjonsform Organisering Gevinstar Økonomi Kommuneinnbetaling Medlemsinnbetaling Budsjett Namn 32 5 Framdriftsplan 33 Vedlegg 33

46 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Samandrag Mandatet til styringsgruppa i «fylkesoverskridande samordningsprosjekt» fase I, rapport om beslutningsgrunnlag for vidareføring, er gjennomført i tråd med prosjektplanen. Denne rapporten beskriv prosessen som har vore gjennomført, og endar ut i ei tilråding om vidareføring frå styringsgruppa. I tillegg til konkrete tilrådingar som gjeld framtidig forretningsmodell, synleggjort i kapittel 4 i rapporten, vil styringsgruppa oppsummere dei ulike gevinstane ein ser ved ei slik samanslåing. Eit stort nytt destinasjonsselskap på nordvestlandet vil ha mykje større påverknadskraft overfor alle typar samarbeidspartnarar. Ein vil kunne stille tyngde bak synlighet i Fjord Norge og Innovasjon Norge, og ein vil stille tyngde i lobbyverksemd og overfor det politiske miljø. Som ein reiselivsaktør vil selskapet kunne snakke med ei stemme som omfattar store og sentrale aktørar i reiselivssamanheng, både enkeltaktørar men også i forhold til storleiken på destinasjonselskapet; tal medlemer, tal kommunar, tal gjestedøgn og samla omsetnad. Organisatorisk vi selskapet kunne auke ressursbruken på sal og marknadsføring, og samtidig vil selskapet ha mykje større mulegheiter for å konkretisere arbeidsoppgåver og utvikle spisskompetanse. Dette vil heve kvaliteten på tenestene frå selskapet til alle involverte aktørar, og på sikt gje resultat til beste for den regionale reiselivsklynga. Både den tematiserte og geografiske satsinga tek mål av seg til at fleire; både kommunar og reiselivsbedrifter, skal føle seg «sett» og marknadsført. Storleiken på selskapet vil også føre til at ein i større grad kan initiere utvikingsprosjekt til beste for grupper av kommunar og/eller grupper av medlemer. Sett i perspektiv av effektivisering vil selskapet samla sett redusere kostnader knytt til administrative funksjonar og bookingløysingar m.m. Den største gevinsten vil likevel kome i form av at selskapet med ny organisering vil få gjort meir for same ressursbruken og med høgare kvalitet enn tidlegare. Lågare tilgang på offentleg finansiering, større fokus på prosjektfinansiering og auka krav både til effektivisering og spisskompetanse gjer at det er nødvendig med endringar innan det enkelte selskap, uavhengig av fusjon eller ei. 3

47 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Slike endringsprosessar er aldri enkle, det fins mange uføresette faktorar som både fungerer som drivarar og barrierar i ein slik prosess, og med konklusjonar som kan få følgjer for enkeltpersonar, bedrifter og kommunar. Likevel har det heile tida vore styringsgruppa si tydelege klare målsetting at det må vere ein felles gevinst å hente ved ei slik samanslåing, ein gevinst som er større enn det er å stå åleine. Det meiner vi å ha fått til i utviklinga av den nye forretningsmodellen som er skissert i denne rapporten. Nordfjordeid, januar 2015 Arne Aambakk Kjell Storeide Aage Starheim Sign. Sign. Sign. Geir Steinar Vik Ove Skylstad Marita Lindvik Sign. Sign. Sign. Synnøve Elisabeth Aabrekk Sign. 4

48 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 1. Bakgrunn Regjeringa Stoltenberg la i april 2012 fram den nye reiselivsstrategien «Destinasjon Norge». Den la føringar for store strukturelle endringar i reiselivsnæringa og destinasjonsapparatet. Den slo fast at dagens struktur er uoversiktlig, både når det gjeld organisering og fordeling av ansvar, roller og arbeidsoppgåver. Den nye reiselivsstrategien tek til orde for ein ny organisasjonsmodell som skal vere betre tilpassa framtidas reiselivsnæring. Ein av dei sentrale faktorane er ei sterkare konsolidering og samordning av dei eksisterande reisemålsselskapa, med lik struktur over heile landet. Ei ryddigare organisering skal blant andre tiltak bidra til å nå dei konkrete måla; 1) Auka lønnsemd i reiselivsbedriftene Den nye strukturen skal gje god service til alle reiselivsbedrifter som ønskjer å delta. God service både når det gjeld kompetanseheving, produktutvikling, produktpakking, marknadsføring og destinasjonsutvikling. 2) Meir effekt ut av dei offentlege midlane som går til reiselivsnæringa Ein skal ta vare på det som fungerer i dagens organisering, samtidig som ein prøver å utvikle organisasjonsapparatet til framtida reiselivsmønster og trendar. Med dette som bakgrunn er det fleire destinasjonsselskap som har starta opp prosessar med å slå seg saman, deriblant dei tre destinasjonsselskapa Reisemål Stryn & Nordfjord (RSN), Destinasjon Ålesund & Sunnmøre (DÅS) og Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen (DGT), samt Åndalsnes & Romsdal Reiselivslag (no Romsdal Reiseliv og Handel). Desse fire aktørane sette i gang eit fylkesoverskridande samordningsprosjekt med formål å utgreie ein ny felles samarbeids- og organisasjonsform. Destinasjonane har tidlegare også hatt tett samarbeid på utvalde tema og produktsatsingar, så det var ei kjend gruppe som inngjekk samarbeidet. Romsdal Reiseliv og Handel gjorde det klart frå starten at dei også har fått førespurnad om samanslåing med Destinasjon Kristiansund & Nordmøre og Destinasjon Molde & Romsdal. Etter ei kort stund i prosjektet valde dei å gå ut, og stå utanfor prosessen. Rapporten vil derfor berre omhandle dei tre destinasjonsselskapa DÅS, DGT og RSN Målsetting Prosjektet vil utgreie og forankre ein framtidig samhandlings- og organisasjonsmodell for reiselivet i Nordfjord og på Sunnmøre. Målet er meir effektiv ressursutnytting som igjen vil forsterke aktiviteten knytt til sal, marknadsføring, produktutvikling og kompetanseheving. Samarbeidet skal bidra til å styrke ein felles marknadsposisjon. Den konkrete målsettinga med arbeidet er å etablere eit nytt destinasjonsselskap frå med følgjande undervegsmål: Det skal ligge føre ein sluttrapport med tilrådingar og plan for vidare gjennomføring, samt : - Geografi, samarbeidsmodell/eigarskapsmodell, finansiering og økonomi - Organisering og lokaliseringar - Kartlegging og identifisering av felles kjerneoppgåver/arbeidsoppgåver - Identifisering av gevinst 5

49 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Styringsgruppa er no i mål med første fase, og denne sluttrapporten beskriv prosessen ein har vore igjennom, samt konklusjonane som styringsgruppa vil tilrå i det vidare arbeidet. 2. Omfang og avgrensing Styringsgruppa sitt mandat er å utgreie ulike mulegheiter for etablering av eit nytt felles selskap. Alle konklusjonar og vedtak som er gjort i styringsgruppa blir derfor å rekne som tilrådingar til generalforsamlingane i dei tre destinasjonsselskapa. Styret i eit eventuelt nytt selskap skal stå fritt til å utarbeide framtidig forretningsmodell for selskapet si drift for deretter å legge denne til grunn for aksjonærane. Det er opp til det nye styret og etablere ein strategi og arbeidsform som er økonomisk og finansielt berekraftig i høve dei til eikvar tid gjeldande tilgjengelege offentlige finansieringsordningar og innbetaling frå medlemer Organisering av prosjektet Prosjektet har vore organisert slik: Prosjekteigar: Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Reisemål Stryn & Nordfjord og Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen. Prosjektansvarleg: Arne Aambakk, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Prosjektleiar: Synnøve Aabrekk, Segel AS Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Underleverandørar: Arne Aambakk, leiar og Geir Steinar Vik, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Kjell Storeide og Ove Skylstad frå Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen, og Aage Starheim og Marita Lindvik frå Reisemål Stryn og Nordfjord. Geir Steinar Vik, Marita Lindvik, Ove Skylstad og Synnøve Aabrekk Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har vore underleverandør på sparring og dokumentasjon vedk. mulege organisasjonsmodellar. Dokumentasjon er vedlagt. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har levert særskilt statistikk knytt til gjestedøgn, reiselivsnæringa si omsetning, tal reiselivsbedrifter, tal sysselsette i reiselivsnæringa, samt bearbeidingsverdi innanfor reiselivsnæringa. Dette er levert for alle 23 kommunar, med unntak av gjestedøgn, som manglar for 7 kommunar. Materialet er vedlagt Metode Metoden ein har valt tilnærmingsvis består av tre punkt: 1) Kartlegging av nosituasjonen 2) Køyrt ein brei prosess med stor involvering av sentrale næringsaktørar 3) Aktivt arbeid i prosjekt- og styringsgruppe for å utvikle nye konsept og skape konsesus rundt tilrådingane 6

50 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv For å få fram eit realistisk og breitt bilete av nosituasjonen i dei tre destinasjonane er det nytta sekundærdata i form av statistisk materiale, rapportar, analyser og rekneskap. Ein har også gjennomført dybdeintervju med dei daglege leiararane og hatt både enkeltsamtaler med ulike aktørar og fellesmøte med mindre grupper av næringsaktørar. Det er gjennomført medlemsmøter i alle tre destinasjonane; Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen på Hotel Union den (i samband med generalforsamlinga) og på Norsk Fjordsenter , i Stryn Kulturhus , og på Rica Parken i Ålesund Ein har hatt diskusjonsmøter med mindre grupper av sentrale aktørar både i Loen og i Geiranger. Dei tre daglige leiarane har fylt ut ressursskjema for å gje ei samla oversikt over ressursbruk på dei ulike oppgåve administrasjon, prosjekt, vertskap, marknadsføring/sal, og kompetanseutvikling/kvalitetssikring og næringspolitikk. DL for Reisemål Stryn & Nordfjord og prosjektleiar har gjennomført eit informasjonsmøte med Nordfjordrådet. Det var også planlagt å halde informasjonsmøte med Sunnmøre regionråd, men det vart ikkje gjennomført grunna tidspress i regionrådet. I staden vart det delt ut informasjon til alle aktørane i Sunnmøre regionråd på ei av deira samlingar i Geiranger. Etter oppfordring frå medlemene har ein også gjennomført samtaler med den maritime klynga for å få kunnskap om korleis denne klynga arbeider og dra med erfaringar frå dei som kan nyttast i utviklinga av den regionale reiselivsklynga. Prosjektgruppa har jobba i arbeidsmøter og i telefonmøter når det ikkje har lete seg gjere å møtast. Styringsgruppa har vore orientert om framdrift og har hatt møter når faktorar skulle avklarast og vedtakast. 7

51 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 3. Analyse 3.1. Destinasjonsselskapa Dei tre destinasjonsselskapa som er med i denne samordningsprosessen er ulike på fleire måtar, i organisasjonsform, storleik/medlemer, omsetning og tal tilsette. I tabellen nedanfor er nøkkelinformasjon pr frå kvart selskap presentert. 3.2 Status i destinasjonane Destinasjonane har relativt like utviklingstrekk med omsyn til gjestedøgn. Nokre forskjellar er likevel å finne, og det kan sjå ut som om Destinasjon Ålesund & Sunnmøre dei siste åra har hatt best utvikling. Dette er det truleg fleire årsaker til, men den største og mest avgjerande faktoren er nok at reisemønsteret dei siste åra har dreia frå distrikt til by. I tabellane på neste side er dei viktigaste nøkkeltala for gjestedøgnutvikling presentert: 8

52 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Reisemål Stryn & Nordfjord Gjestedøgn Samlet marked. Overnattinger Samlet marked. Norske og utenlandske overnattinger Frå 2005 og fram til og med 2013 har RSN hatt ein ein liten oppgang i den norske marknaden med totalt 6 % men ein markant nedgang på utanlandske gjester med 25 %. Dei største variasjonane finn ein innan hytte/camping, medan hotell har vore relativt jamne. Losjiinntekt Hoteller. Losjiomsetning kr Inntekt per solgt og disponibelt hotellrom Kroner 9

53 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Kapasitetsutnytting for rom og senger Prosent Oppholdstid for nordmenn og utlendinger Hotellovernattinger etter formål Ved utrekning av losjiinntekt er det kun hotell som er med i grunnlaget. Hytter/camping er halde utanfor. For å måle vekst har ein brukt CAGR 1 som måleverdi. Den viser at i perioden frå 2005 tom 2013 har inntekta per selde rom i CAGR verdi (1,54 %) vore dårlegare enn gjennomsnittleg inflasjon i perioden (2,1 %). Kapasitetsutnyttinga for rom har gått ned med 3,8 % i perioden, med kapasitetsutnytta for senger har auka med 7 %. Opphaldstid har vore stabil i perioden med 1,5 døgn. 1 CAGR er eit nyttig mål på veksten av investeringane over fleire tidsperiodar, særskilt når verdien av investeringa har svinga mykje i løpet av den aktuelle tidsperoden.for å beregne CAGR, skriv begynnelsen verdi, sluttverdien og antall perioder investeringa har vakse. 10

54 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Gjestedøgn Samlet marked. Overnattinger Samlet marked. Norske og utenlandske overnattinger. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre har hatt ei formidabel auke i perioden 2005-tom Regionen har hatt ein solid auke på totalmarknaden på 58 %. Både tal gjestedøgn frå utlandet (+46 %) og Norge (+65 %) har auka i perioden. Losjiinntekt Hoteller. Losjiomsetning kr Inntekt per solgt og disponibelt hotellrom Kroner 11

55 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Kapasitetsutnytting for rom og senger Prosent Oppholdstid for nordmenn og utlendinger Netter Hotellovernattinger etter formål Trass i den store auka viser CAGR at inntekta per selde rom (1,15 %) er dårlegare enn gjennomsnittlig inflasjon (2,1) i perioden. Kapasitetsutnytting per rom har gått ned med 1,3 % medan kapasitetsutnytting per seng er gått opp med 6,5 % i perioden. Opphaldstid har auka litt. Figuren som beskriv segment viser at det er ein auke i ferie/fritid og yrkesreiser, medan kurs/konferanse er nokolunde stabil med små svingingar Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen 12

56 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Samlet marked. Overnattinger Samlet marked. Norske og utenlandske overnattinger Destinasjonen har hatt ein nokolunde stabil marknadssituasjon i perioden frå 2005 tom 2013, men ein liten auke på 3 %. Den norske marknaden har i tal gjestedøgn hatt ei fin auke med 44 %, medan utland har gått ned med 23 %. Hoteller. Losjiomsetning kr Inntekt per solgt og disponibelt hotellrom Kroner Kapasitetsutnytting for rom og senger Prosent Oppholdstid for nordmenn og utlendinger Netter Hotellovernattinger etter formål

57 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv I perioden 2005 tom 2013 har inntektsveksten etter CAGR verdi (1,93) vore dårlegare enn gjennomsnittlig inflasjon i perioden (2,1). Kapasitetsutnytting både på rom og senger har gått opp med hhv +0,6 % per rom og 1,1 % per seng. Opphaldstida har gått litt opp. Tal hotellovernatting har vore stabil på ferie/fritid, yrke litt opp medan kurs/konferanse har hatt ein liten nedgang. 14

58 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 3.3 Økonomiske nøkkeltal Ein viktig del av kartlegginga av status har vore å gå igjennom den økonomiske situasjonen i selskapa, og få fram oversikt over inntekter og utgifter Inntekter I figuren nedanfor er alle destinasjonsselskapa samla. Som figuren viser er kommunale tilskot og innbetaling frå medlemer dei viktigaste inntektskjeldene i selskapa. Det er viktig å peike på at selskapa er svært avhengig av det kommunale bidraget, og at det må vere eit mål å auke og dreie over på ei sterkare privat finansiering av arbeidsoppgåvene. 15

59 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Kostnader Oversikt over kostnader viser at ein stor kostnadsfaktor er knytt til lønn til både heiltid- og deltidstilsette (turistinformasjon). Det er viktig å peike på at store deler av løna knyter seg direkte til ulike oppgåver i selskapa; dei største er marknadsføring/sal og prosjekt. Dette viser ei oversikt over ressursbruken tydeleg. Figuren viser samla kostnader for alle destinasjonsselskapa Ressursfordeling Figuren viser samla ressursbruk for alle selskapa. Tala bak kolonnene er i årsverk, dvs. at på arbeidsoppgåve turistinformasjon/vertskapsoppgåver går det med samla 2,82 årsverk. Av figuren ser vi at vertskapsoppgåver er den arbeidsoppgåve som er mest ressurskrevjande. Mykje av dette er knytt til presse-/visningsturar og turistinformasjon. Ressursbruk knytt til turistinformasjon 16

60 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv er noko ein bør sjå nærare på og som prosjektgruppa har diskutert ein god del. Elles er ressursbruk knytt til rein administrasjon liten samla sett. Ein anna faktor det er viktig å kommentere er ressursbruk knytt til næringspolitikk og kompetanseheving. Dette er oppgåver som det kan sjå ut som blir viktigare for destinasjonsselskapa å prioritere i åra som kjem Oppsummering av status Med unntak av Destinasjon Ålesund & Sunnmøre som aukar i tal gjestedøgn, har dei andre destinasjonsselskapa på samla marknad anten status quo eller nedgang. I 2013 har alle destinasjonane ein nedgang på utland. Den norske marknaden er ein interessant marknad for dei tre destinasjonsselskapa; - nordmenn er på jakt etter natur og kulturopplevingar og dei veit kva det kostar å feriere i Norge. Samtidig er dette eit segment som er meir veravhengig enn segment frå utlandet, og dei bestiller ferien seint/er meir uføreseielege. Det blir derfor viktig å finne ein rett balanse mellom den norske og utanlandske marknaden for å spreie risiko. Alle selskapa driv økonomisk forsvarleg, men det er store forskjellar på selskapa i høve økonomiske musklar og handlerom. Det er stor skeivhet på inntektssida mellom offentleg og privat finansiering av selskapa, og ein er samla sett altfor avhengig av den offentlege medverknaden. Det er høg ressursbruk knytt til turistinformasjon, noko som eit framtidig nytt selskap bør sette søkjelys på, og utføre desse oppgåvene på ein meir effektiv måte. Det går forholdsvis lite ressursar til rein administrasjon av selskapa Påverknad av trendar Statusen i destinasjonsselskapa vert påverka av internasjonale og nasjonale trendar i reiselivsmarknaden. Og desse peikar på fleire faktorar; mellom anna veks byferiar meir enn reiser til distrikta. Dette heng ofte saman med tilgang til infrastruktur, då ein ser ei dreiing frå den lange feriereisa til hyppigare men kortare reiser. Ein ser at det vil bli fleire som reiser individuelt i åra som kjem, gruppereiser kjem ikkje til å vekse like kraftig. Cruisesegmentet vil vekse, sjølv om ein i i dette distrikta kan sjå ein liten nedgang i høve Temareiser, med fokus på aktivitet, bærekraft og læring vil i framtida vere med på å bestemme kor reisa skal gå. 17

61 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 3.4 Ringverknader Dei 23 kommunane som inngår i dei tre destinasjonane har ulike særtrekk og føresetnader for reiselivsutvikling. I nokre kommunar er reiselivsnæringa sentral, i andre nesten fråverande. I tabellane nedanfor har ein prøvt å synleggjere ringverknadane av reiselivsnæringa i destinasjonane. Reisemål Stryn & Nordfjord Samlet omsetning skapt av overnattingsturismen. Omsetning skapt av overnattingsturisme - per innbygger Mill. kroner Kroner. Omsetning skapt etter overnattingsmåte Prosent Den samla omsetninga skapt av reiseliv har auka med 161 mill. kr. dei siste 12 år i RSN. Per innbyggar betyr dette ei auke på kr ,-. Som ein ser er det hotell bidrar mest, både samla og med omsyn til vekst. 18

62 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Samlet omsetning skapt av overnattingsturismen Mill. kroner Omsetning skapt av overnattingsturisme - per innbygger Kroner Omsetning skapt etter overnattingsmåte Prosent. Regionen har hatt ein betydeleg vekst i samla omsetning skapt av reiselivsnæringa dei siste 12 åra, heile 463 mill. kr. Per innbyggar utgjer dette kr ,-. Som for Nordfjord er det hotella som står for veksten. 19

63 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen Samlet omsetning skapt av overnattingsturismen Mill. kroner Omsetning skapt av overnattingsturisme - per innbygger Kroner. Omsetning skapt etter overnattingsmåte Prosent. Også DGT har hatt ei auke i samla omsetning skapt av reiselivsnæringa dei siste 12 år på 80 mill. kr. Per innbyggar representerer dette ei auke på kr til heile per innbyggjar. 3.5 Reisemålsutvikling Eit destinasjonsselskap er eit organisert samarbeid mellom leverandørar og andre interessentar på eit reisemål. Overordna mål for selskapet er å sikre ei betre lønnsemd i næringslivet og auka verdiskaping for dei involverte lokalsamfunna. Destinasjonsselskapa bidreg til verdiskaping gjennom: Organisering Reisemålsutvikling Marknadsføring av reisemålet 20

64 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Den største utfordringa i dette biletet av oppgåver og nivå er tydelig; korleis sikre ein mest muleg rasjonell arbeidsfordeling mellom dei ulike reisemålsnivåa? Hovudoppgåvene, med sine mange deloppgåver, inneber at det er ei rekke oppgåver som blir sett på som relevante for reisemålsselskapa på fleire eller i verste fall; alle nivå. Deloppgåvene heng også saman på ein slik måte at selskapa lett kan bevege seg frå eit titaksområde til eit anna utan at det er uhensiktsmessig. I forhold til målet om størst mogleg verdiskaping, er det er langt ifrå ei optimal løysing at kvart reisemålsselskap lett tek tak i alle typer oppgåver som ser relevante. Utfordringane er knytt til ei prioritering av oppgåver som igjen er styrt av ressurstilgangen til selskapa, og kor ein meiner ein får mest igjen for innsatsen utifrå måla. Det siste er vanskeleg fordi prioriteringa ikkje alltid føl målet om mest muleg verdiskaping. Det er openbart ei betydelig utfordring både for reisemålsutvikling og marknadsføring av reisemåla at dei tre områdehierarkia ikkje harmonerer. Sjå figur nedanfor. Det er ein mismatch mellom dei som som har pengane (offentlege organ), dei som skal utføre opppgåvene (destinasjonsselskapa) og kundane (bedriftene). Dette kompliserer betydeleg, og er også ei utfordring i den nasjonale strukturdebatten som handlar om å finne optimal rolle- og ressursfordeling mellom Innovasjon Norge, landsdelsselskapa (Fjord Norge i dette tilfelle) og destinasjonsselskapa. Det er også viktig å finne ei god samarbeidsform på destinasjonsselskapsnivå med dei mange lokale stadorganisasjonane som har lokal nærings- og stadutvikling som hovudoppgåve for å effektivisere og optimalisere felles måloppnåing lokalt. 21

65 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 3.6 Modellar til diskusjon Som del av diskusjonen om ein ny modell for eit nytt selskap vart det lagt fram to ulike modellar som utgangspunkt for ein behovsdiskusjon blant reiselivsnæringa. Desse to vart presentert på arbeidsmøtet i Ålesund i april der bedrifter frå alle destinasjonane var invitert. Modell 1: Den første modellen, her kalla destinasjonsmodellen har følgjande føresetnader: Aktørmodell fokus på fyrtårn og konseptutvikling Kommunar har ansvar for vertskap og næringsutvikling Fokus på produkt og profilmarknadsføring Spreie produkt ut til kunde push-strategi 22

66 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Næringsaktørar betalar for sals- og marknadsføringstenester Landsdelsselskap og Innovasjon Norge har fokus på overordna profil- og sal/marknadsføring Bedrifter kanaliserer sine marknadsmidlar gjennom destinasjonsselskapet Modell 2: Den andre modellen, kalla Gøteborgmodellen har ein meir offentleg profil og har følgjande føringar: Demokratisk modell fokus på å utvikle heile regionen utifrå lokale fortrinn men med ei sterk kjerne; by/omland At kommunar er villig til å betale for vertskap og næringsutvikling fullt ut At ein har eit sterkt landsdelsselskap som er i stand til jobbe med sal, - vere ein kanal til kunden Pull-strategi overfor kunde og samarbeidspartnarar At destinasjonsselskapet kan tene på arrangement/event ha mulegheiter for eigen forretningsmodell At bedriftene er villig til å betale for «grunnlagsarbeidet» før salg Deltakarane på møtet i Ålesund vart delt inn i grupper og diskuterte grundig desse modellane oppimot kvarandre. Konklusjonen på denne diskusjonen vart ein modell som har element frå begge dei to føreslegne modellane i seg, men at hovudfokuset i eit framtidig nytt destinasjonsselskap skal vere marknadsføring og sal av reiselivsnæringa, fyrtårntenking og profil- og konseptutvikling på eit regionalt klyngenivå. 23

67 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 4 Anbefalingar frå styringsgruppa Prosjekt- og styringsgruppa har arbeidd seg igjennom alle relevante forhold knytt til ein framtidig samanslåing av dei tre involverte selskapa. Oppsummert vil ein her kome med dei anbefalingane som styringsgruppa har gjort med omsyn til dei 3 viktigaste områda; organisasjon, økonomi og val av forretningsmodell. Arbeidet har vore prega av gode diskusjonar og ideutvekslingar med basis i dagens status i selskapa. Gruppa har hatt sideblikk på det nasjonale strukturarbeidet og føringar som er lagt i dette arbeidet, men det er likevel lagt mest vekt på regionen og reiselivsaktørane sine behov, og kva ein har meint er dei viktigaste tiltaka for nå gruppa si målsetting med styrking av den regionale reiselivsklynga og auka verdiskaping. Reisemålsselskapa, både på landsdel- og regionnivå er pressa når det gjeld framtidig finansiering. Det er tydeleg at dagens regjering ikkje ønskjer så store generelle overføringar til reiselivsorganiseringa som tidlegare. Det er tøffare tider både for fylkeskommunar og kommunar, og dette vil vere tydeleg også i høve overføringar frå det offentlege til destinasjonsselskapa. I dette ligg det ei erkjenning av det faktum at sjølv om det ikkje blir vedteke å følgje dei anbefalingar som styringsgruppa her presenterer, så vil ikkje alternativet for desse tre destinasjonsselskapa vere å fortsette som før. Dei blir i framtida nøydde til å arbeide annleis, både med omsyn til ressursfordeling men også i forhold til ei sterkare effektivisering. Konkurransen i marknaden blir stadig skjerpa, og i tillegg til produkt med høg kvalitet, vil krav om berekraft og miljø, samfunnsansvar og kompetanseheving vere gjennomgåande. Det er naturleg at framtidas destinasjonsselskap spelar ei sentral rolle i dette arbeidet. 4.1 Forretningsmodell Forretningsmodellen som styringsgruppa har valt å tilrå er ein kombinasjon av dei to modellane som er presentert under kap. 3. Den overordna målsettinga i modellen er å oppnå heilårs verdiskaping. Ei satsing på heilårsprodukt, nye potensielle marknadssegment og dermed heilårsnæring vil sikre ei betre rekruttering til næringa og bidra til auka kompetanse og tilgang på tilsette med fagutdanning. Ved hjelp av arbeid med å utvikle profilen og konseptet for den samla regionen skal merkevare byggast og omdømmet styrkast. Berekraft skal vere ein gjennomgåande verdi i dette arbeidet. I figuren nedanfor har prosjektgruppa prøvt å få fram at modellen er 2-dimensjonal. Vertikalt er modellen delt inn i 3 verksemdsområde: 1) Marknadsføring og sal 2) Internkommunikasjon 3) Turistinformasjon / vertskapsoppgåver Samtidig er det lagt stor vekt på at ein gjennom alle verksemdsområda skal ha fokus på at alle tiltak anten skal ha ei salsutløysande effekt, eller ha sin bakgrunn i konsept og produktutvikling. På denne måten vil ein sikre at ein alltid beheld eit resultatfokus; anten i form av høgare sal og/eller ein kvalitetsauke. Dette gjeld også initiering av og gjennomføring av ulike prosjekt innanfor alle verksemdsområda. Prosjekt som destinasjonsselskapet anten kan gjennomføre i eigen regi, eller saman med enkeltbedrifter/klynger av bedrifter. T.d. er kurs/konferanse eit satsingsområde som vil 24

68 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv kunne utførast gjennom prosjekt saman med medlemsbedrifter som anten er etablerte, eller ønskjer å satse i dette segmentet. Arbeidet med marknadsføring og sal er delt inn i 2 underområde: Ferie/fritid og cruise. Ferie/fritid er igjen delt inn i temaområde som fell saman med NCE Tourism Fjord Norway sine satsingsområde: Ski/vinter, vandring, sykkel, fiske, padling/elvesport og arkitektur. Cruisearbeidet skal gjerast i tett samarbeid med dei ulike lokale cruisenettverka. For å ivareta dei kommunane som har den svakaste representasjonen av reiselivsbedrifter og i den samanheng kanskje har dei lågaste føresetnadene for å utvikle det vi i dag ser på som tradisjonelle reiselivsprodukt, skal ein utvikle geografiske konseptområde. Dette vil legge grunnlaget for å utvikle produkt som er basert på det enkelte området sine konkurransefortrinn. Kommunar med hovudvekt på andre næringar enn reiseliv kan utvikle interessante nye reiselivsprodukt saman med destinasjonsselskapet. I eit så stort området som 23 kommunar er det sentralt å ha ein god intern kommunikasjon. Denne avdelinga skal jobbe med nettverket i området og vere ein base for kunnskap og dialog. Det vil bli lagt vekt på å utvikle interne samhandlingsgrupper som t.d. hytte/campinggruppe som diskuterer og tek opp tema og utfordringar knytt til deira marknadssegment og konkurransesituasjon. Vidare vil ein ha ei gruppe med hotell og ei for aktivitetsbedrifter. Dette vil styrke samhaldet desse imellom trass i til dels store geografiske avstandar. Det siste verksemdsområdet, turistinformasjon og vertskap, skal ivareta oppgåvene knytt til booking, materielldistribusjon og drift av turistinformasjon m.a. Avdelinga skal vere eit sentralbord for dei besøkande. Prosjektgruppa har drøfta ulike idear til innovasjon og utvikling av denne avdelinga, og ønskjer å bidra til ei effektivisering her. 25

69 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 4.2 Organisasjonsform For alle tre destinasjonsselskapa har hovudfokuset vore å ivareta eigarane sine interesser i eit framtidig nytt selskap. Det har vore diskutert ulike alternative løysingar med avvikling av selskapa og etablering av heilt nytt selskap, samt fusjon/samanslåing av dagens selskap. Spørsmål knytt til fusjon mellom selskap med ulik organisasjonsform (AS og foreining), arbeidsgjevaransvar og rettigheiter for tilsette, har det vore nødvendig å få belyst frå juridisk hald. Styringsgruppa valde derfor å be om assistanse til dette arbeidet frå advokatfirmaet PWC. Ei oppsummering frå Gunnar Bøyum og PWC er vedlagt rapporten. Basert på grundige diskusjonar vil styringsgruppa tilrå følgjande organisering av eit framtidig nytt destinasjonsselskap: 1. Fusjon mellom DGT og RSN. Fusjonen vert gjennomført ved at heile den igangverande verksemda, saman med samlege eigedeler, rettigheiter og forpliktingar i DGT vert overført til RSN. Som vederlag i fusjonen mottar aksjonærane i DGT nye aksjar i RSN. 2. Simultant med fusjonsprosessen vert det beslutta ein kapitalauke i RSN etter reglane i aksjelova, kapittel 10. Kapitalauken vert retta mot DÅS, som nyttar nettoverdien på foreininga sine eigedeler og gjeld som eit aksjeinnskot i RSN. 3. Bokførte verdiar speglar bytteforholdet mellom selskapa: DÅS vil eige 46 % av aksjane i det felles selskapet, aksjonærane i DGT vil eige 15 % og aksjonærane i RSN vil eige 39 %. a. I fusjonsavtalen og vedtekter skal det utarbeidast gode køyrereglar som regulerer oppstarten til det nye selskapet utan å vere for kompliserte. 26

70 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Samtidig med fusjonsprosessen vil styret i DÅS tilrå overfor sitt årsmøte å løyse opp foreininga, og fordele foreininga sine nye aksjar i det nye felles destinasjonsselskapet etter ein fordelingsnøkkel som samsvarar med medlemsinnbetaling/stemmegiving i den opprinnelege foreininga Organisering Selskapet skal ha høg grad av spesialisering. I dette ligg det at dei tilsette skal ha ansvarsområde som dei skal ha høve til å utvikle spisskompetanse på. Ein skal vidareføre team-arbeidsmodellen, og med ei spisskompetanse-tilnærming vil selskapet i større grad ha komplementærkunnskap internt som vil vere med på å auke kvaliteten på tenestene til eigarar og medlemer. I figuren nedafor er det gjort eit framlegg til stillingar/arbeidsområde i det nye selskapet: T.d. kan ei prosjektstilling knytt til kurs/konferanse ligge under salsavdelinga. Andre typar prosjekt kan knytast eventuelt til andre verksemdsområde. Styringsgruppa tilrår at forretningskontor for det fusjonerte selskapet skal vere i Ålesund, med kontor i Stryn og Stranda/Norddal, der det blir opp til tidlegare Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS å bestemme kor det er mest hensiktsmessig å ha det nye kontoret. Ei god og riktig organisering av selskapet skal bidra til å realisere dei mål og fusjonsgevinstar som er synliggjort i pkt Ei vidareføring av team-arbeidsmodellen med vekt på spesialisering og utvikling av spisskompetanse vil seie at funksjonar og leiaroppgåver kan lokaliserast til dei ulike kontora uavhengig av betegnelse som forretningskontor / kontor. Det er styringsgruppa si anbefaling at dagleg leiar legg desse prinsippa til grunn i den vidare organiseringa av selskapet. Under handsaminga i styringsgruppa vart det lagt fram to alternativ til ovanståande avsnitt «Ei god og riktig.. i den vidare organiseringa av selskapet. Desse to alternativa var like med unntak av ordet kan i setninga: «Ei vidareføring av team-arbeidsmodellen med vekt på spesialisering og 27

71 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv utvikling av spisskompetanse vil seie at funksjonar og leiaroppgåver kan lokaliserast til dei ulike kontora uavhengig av betegnelse som forretningskontor / kontor.» Alternativ 2 gjekk ut på at ordet kan vart erstatta av ordet skal. Det vart stemt over desse to framlegga, og alternativet med bruk av ordet kan vart vedteke med 2 røyster hhv frå DÅS og DGT, mot 1 røyst frå RSN. Vidare vil styringsgruppa (i denne diskusjonen deltok kun styreleiarane for selskapa og dei daglege leiarar trådde ifrå) tilrå at Geir Steinar Vik, dagleg leiar i det største selskapet, vert dagleg leiar i det nye fusjonerte selskapet, og at dette vert innarbeidd i fusjonsplanen. Styringsgruppa tilrår at det blir utarbeida ein instruks for stillinga i samsvar med Aksjelova sin Instruksen skal reflektere bestemmelsane i fusjonsplanen og retningslinjer for den daglege leiaren fastsett av styret og eigarane i generalforsamling. For å skape balanse og ei god geografisk spreiing i leiinga av selskapet, meiner styringsgruppa det er hensiktsmessig at Reisemål Stryn og Nordfjord utnemner den første valde styreleiaren. Resterande styremedlemer vart foreslått likt fordelt trass i ulike eigardeler. Dette betyr 2 representantar frå kvar destinasjon, men slik at det selskapet som har styreleiar har eitt styremedlem i tillegg. Styringsgruppa tilrår at det blir utarbeida ein styreinstruks for styret i samsvar med Aksjelova sin Instruksen skal reflektere bestemmelsane i fusjonsplanen Gevinstar Dei viktigaste gevinstane ved fusjon kan summerast: Meir effektiv utnytting av økonomiske ressursar Auka økonomiske- og personalressursar til marknadsføring og sal Auka synleghet av regionen som reisemål nasjonalt og internasjonalt Marknadsføre heile regionen meir effektivt og samlande Fokus- og samarbeidsgrupper innan bla camping, hotell, aktivitet osb. Tettare på dei enkelte verksemdene Tilgang til profesjonell marknadsrådgjeving for den enkelte Spisskompetanse innan kvart fagområde Stort selskap med stor marknadspåverknad overfor Fjord Norge og Innovasjon Norge Tyngde i næringssaker overfor det politiske miljø Framtidsretta i ein marknad med stadig større konkurranse Det nye destinasjonsselskapet vil bli blant dei større selskapa i Norge. Det vil bli ein viktig samarbeidspartner både for Innovasjon Norge, Fjord Norge og turoperatørar/reiselivsaktørar frå innog utland. Selskapet vil ha ein storleik som gjer det til ein svært viktig aktør for eigarar og medlemsbedrifter, og selskapet vil utvilsomt vere med å sette agenda i Fjord Norge arbeidet. Dei samla personalressursane i selskapet vil gjere det muleg å bygge opp spisskompetanse innanfor marknadsføring og sal av opplevingsprodukt på vegne av medlemene. Ein reorganisering og spissing av arbeidsoppgåver vil frigjere ressursar til sterkare medverknad i prosjekt og såleis vere tettare på enkeltbedrifter og grupperingar av bedrifter etter behov. Storleiken på selskapet vil også bidra til at ein har fleire ressursar til å initiere prosjekt på vegne av og/eller saman med medlemsbedriftene. 28

72 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Ei tydelig digital satsing er ein del av forretningsmodellen og ønskje er at dette skal bidra til innovative og framtidsretta løysingar på alle kommunikasjonsflatene i selskapet, og mellom administrasjon og enkeltbedrifter. I tillegg til gevinstar knytt til å det å ha ein tydeleg sterkare marknadsføring- og salsorganisasjon, vil selskapet hente ut rasjonaliseringsgevinstar innanfor ein del administrative oppgåver og verktøy. Det viktigaste ved ein fusjon er likevel den meirverdien selskapa kan tilby medlemer og eigarar ved å ha fleire ressursar til rådvelde. 4.3 Økonomi Kommuneinnbetaling Alle selskapa har i dag 3-årige avtaler med kommunane og eitt-årige avtaler med medlemane. Dette skapar forutsigbarhet og mulegheiter for langsiktig arbeid for destinasjonsselskapa. I det nye selskapet er det ønskjeleg å utvide dei 3-årige avtalene til også å gjelde medlemmer. Dette blir det, som med dei andre faktorane, opp til det nye styret å avgjere saman med eigarane. I dag kjøper kommunane tenester av destinasjonsselskapa ut frå ulike avtalemodellar; frå meir eller mindre tilfeldige modellar til x kr. per innbyggjar. I ein ny modell må desse samordnast. Dette har vore eit svært vanskeleg arbeid for prosjekt- og styringsgruppa. For å gje eit nytt selskap ein best mogleg oppstart, har det i denne samanhengen vore eit mål for styringsgruppa å behalde dagens nivå på innbetaling frå kommunane så langt det let seg gjere. Det er likevel viktig å understreke at ein ønskjer å synleggjere ein samla effektiv ressursbruk i eit nytt selskap, og dette vil ein synleggjere over tid. Styringsgruppa ønskjer ein modell som speglar reiselivsnæringa i den enkelte kommune, då dette igjen vil samanfalle med marknadsføringsinnsats og potensiale for vekst og utvikling. Styringsgruppa tok derfor utgangspunkt i ein modell som er samansett av to deler: Tal innbyggjarar og reiselivsnæringa si betyding i den enkelte kommune. Modellen er sett saman slik: 1. Halvparten av samla innbetaling frå kommunane er basert på eit tal kroner per innbyggjar. 2. Den resterande halvparten er utrekna utifrå 3 faktorar: a. Tal reiselivsbedrifter i kommunen samanlikna med samla sum reiselivsbedrifter i det nye destinasjonsselskapet sitt nedslagsfelt b. Tal sysselsette i reiselivsnæringa i kommunen samanlikna med sum sysselsette i det nye destinasjonsselskapet sitt nedslagsfelt c. Tal omsetning i reiselivsnæringa i kommunen samanlikna med total omsetning i reiselivsnæringa i det nye destinasjonsselskapet sitt nedslagsfelt For pkt. 2 er tala henta inn frå SSB. Dei tre faktorane a. b. og c. utgjer så ein 1/3 kvar av den resterande halvpart av kommunane sin totale medverknad. I rekneeksempelet som er teke med her, har ein brukt kr. 18,- pr. innbyggjar. I tabellane har ein rekna om verdien av tal reiselivsbedrifter, verdi av omsetning og sysselsetting til kroner. Bakgrunnstal frå SSB er vedlagt rapporten. 29

73 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv Reiselivsnæring Reiselivsnæringa sin andel av Kommunen sin NY INNBETALING innbetaling pr Tal reiselivsbedrifter sin andel av oms sysselsettinga Totalt vekting Innbyggjar SUM TOTALT innbyggar Betalar i dag Vågsøy kommune , , , , , ,86 35, ,00 Selje kommune , , , , , ,74 43, ,00 Eid kommune , , , , , ,96 35, ,00 Hornindal kommune , , , , , ,63 47, ,00 Gloppen kommune , , , , , ,83 28, ,00 Stryn kommune , , , , , ,48 74, ,00 Ålesund Kommune , , , , , ,96 42, ,97 Vanylven kommune , , , , , ,71 23, ,02 Sande kommune , , , , , ,98 27, ,36 Herøy kommune , , , , , ,95 25, ,97 Ulstein kommune , , , , , ,90 33, ,92 Hareid kommune , , , , , ,21 23, ,71 Volda kommune , , , , , ,77 28, ,59 Ørsta kommune , , , , , ,22 33, ,36 Ørskog kommune , , , , , ,58 34, ,51 Norddal kommune , , , , , ,83 59, ,00 Stranda kommune , , , , , ,58 84, ,00 Stordal kommune 9 416, , , , , ,63 36, ,85 Sykkylven kommune , , , , , ,12 25, ,30 Skodje kommune , , , , , ,01 23, ,37 Sula kommune , , , , , ,03 21, ,01 Giske kommune , , , , , ,82 31, ,98 Haram kommune , , , , , ,25 27, ,84 SUM Kommunar , , , ,76 Det grøne feltet «Ny innbetaling» viser kva kommunane skal betale frå Det raude feltet viser kva dei betalar i dag. Den grøne kolonna i midten viser kva kommunen skal betale fordelt på tal innbyggjarar (det er då 18,- pr. innbyggjar + dei tre vektingane). Modellen gir store utslag for enkelte kommunar. Styringsgruppa vil derfor rå til at om konsekvensane blir for vanskelege frå 2016, så kan styret i det nye selskapet vurdere ein opptrappings- /nedtrappingsmodell. Basert på diskusjonen som har vore vil derfor styringsgruppa tilrå følgjande: I oppstartsåret 2015 blir innbetaling for kommunane som for 2014 med unntak av korreksjon for årets prisstigning, og innbyggjartal for dei kommunane der dette har vore praksis, og det er desse tala som ligg til grunn for budsjettet for Det vil likevel vere nødvendig å innføre ein modell som vert oppfatta som rettferdig og basert på faktorar som kan etterprøvast. Styringsgruppa vil anbefale det nye styret å bruke faktorar som nemnt i utrekningseksempelet, gjerne den modellen som no ligg til grunn. Styringsgruppa vil rå til at modellen vert justert kvart 3. år med ny statistikk frå SSB vedk. innbyggjartal, tal reiselivsbedrifter, sysselsettingstal i reiselivsnæringa og omsetning i reiselivsnæringa (alle tre for bransjekodane 55 og 56), og at denne føl same 3. års periode som avtalane med destinasjonsselskapet. Utover dette vert kommuneinnbetalinga kun justert årlig i samsvar med konsumprisindeksten. I tillegg til dette betalar dei kommunane som har turistinformasjon eit tillegg, etter avtale, for drift av kontoret til destinasjonsselskapet, så framt det er destinasjonsselskapet som driftar turistinformasjonskontoret Medlemsinnbetaling Som for kommuneinnbetaling er det ulike faktorar som ligg til grunn for innbetaling av medlemskontingent/serviceavgift. Styringsgruppa har diskutert fleire ulike modellar som kan ligge til grunn: 30

74 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv - Omsetnadsbasert - Kapasitetsbasert td. pr. rom, pr. hytte og pr. stol - Kronebeløp pr. gjestedøgn Styringsgruppa har valt å tilrå ein medlemsinnbetaling basert på ein kombinasjon av kr. per gjest for overnattingsverksemder, og ein fast sum knytt til omsetnad for alle andre typar verksemder. Følgjande satsar er lagt til grunn: OVERNATTING Pr. gjestedøgn Hotell, pensjonat, gjestgiveri Kr. 3 Hytter, husrom, vandrarheim, B&B Kr. 2 Camping Kr. 1,5 SPISERI Omsetnad Fast sum Opp til 3 mill 6000 Opp til 5 mill 7500 Opp til 7 mill 9500 Opp til 10 mill Over 10 mill AKTIVITET, ATTRAKSJON Omsetnad Fast sum Opp til 1 mill 3000 Opp til 2 mill 5000 Opp til 5 mill 6500 Opp til 10 mill Opp til 15 mill Opp til 20 mill Over 20 mill Spesialavtalar MUSEUM, KULTURINSTITUSJONAR Omsetnad Fast sum Opp til 5 mill 5000 Opp til 10 mill 7500 Over 10 mill HANDELSBEDRIFTER Omsetnad Fast sum Dagligvare, souvenirbutikkar Opp til 5 mill 4500 Opp til 10 mill 8500 Over 10 mill KJØPESENTER Tal utsal i senteret Fast sum Opp til Opp til Over For transportbedrifter (direkte og indirekte knytt til reiselivsnæringa) og øvrige bedrifter vil ein utarbeide spesialavtalar. Generelt sett vil dei fleste bedrifter i destinasjonsselskapet sitt nedslagsfelt nyte godt av destinasjonsmarknadsføringa, m.a. til rekruttering og identitetsarbeid. Minimums kontingent for næringsmedlemmar er kr 3000,-. Alle priser er eksklusiv meirverdiavgift. Alle prisar justerast årlig iht SSB s konsumprisindeks Budsjett Budsjettet som er lagt til grunn for 2015 ber preg av overgangsfasen som selskapet vil vere i i oppstartsåret. Inntektene er forsiktig budsjettert, m.a. er prosjektinntektene og andre inntekter 31

75 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv realistisk til lågt budsjettert fordi selskapet vil trenge dette året til å sette organisasjonen. Større prosjekt vil først bli sett i gang i INNTEKTER årig faste avtaler med kommunane Tilskot til turistinformasjonsdrift Tilskot frå fylkeskommunen Medlemskontingent/serviceavgift Grunnfinansiering 3-årig Anna finansiering SUM INNTEKTER KOSTNADER Marknadsføring mm Turistinformasjon/vertskap Administrasjon mm SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Namn I fusjonsplanen og i oppstartsfasen tek det nye selskapet namnet Visit Sunnmøre og Nordfjord AS. Val av endeleg namn skal gjennomførast i samsvar med ein merkevareprosess, der ein også ser på den overordna profilen og logoen til det nye selskapet. Det er ein fordel at det nye namnet som vert valt etter merkevareprosessen kan nyttast både som selskapsnamn og marknadsføringsnamn, slik at selskapet står fram med ein tydeleg bodskap. Vidare skal namnet så langt råd er synleggjere geografi og regionen sine komparative fortrinn, det skal ha ei webadresse/url som er langt på veg sjølvforklarande/lett å oppfatte og namnet må fungere på norsk og engelsk. 32

76 Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv 5 Framdriftsplan I høve fase I som no vert avslutta, har styringsgruppa lagt til grunn følgjande framdriftsplan: Oppgåver Dato Sluttrapport til handsaming i styra for destinasjonsselskapa Januar/februar 2015 Handsaming av innstillinga frå styra i generalforsamling i Mars/april destinasjonsselskapa. Utsending av fusjonsplan samsvarande med tilrådinga frå styringsgruppa Nytt selskap med regnskapsmessig virkning Nytt selskap i drift I tillegg til desse oppgåvene skal mange oppgåver løysast med omsyn til Organisasjon: Fordeling av arbeidsoppgåver mellom dei tilsette Etablering av kontor Igangsetting av profilarbeid og logo for nytt selskap Nordfjordeid, januar 2015 Vedlegg 33

77 FUSJONSPLAN FOR REISEMÅL STRYN & NORDFJORD AS (RSN) OG DESTINASJON GEIRANGERFJORD TROLLSTIGEN AS (DGT) OG RETTA EMISJON MOT DESTINASJON ÅLESUND OG SUMMMØRE FLI (DÅS) 11. mars

78 Denne fusjons- og emisjonsavtalen er inngått mellom: som overdragende aksjeselskap ved fusjonen: i. DESTINASJON GEIRANGERFJORD TROLLSTIGEN AS Adresse: 6216 Geiranger Kommune: Stranda Org nr: (heretter benevnt DGT ), som overtakende aksjeselskap ved fusjonen: ii. REISEMÅL STRYN & NORDFJORD AS Adresse: 6783 Stryn Kommune: Stryn Org nr: (heretter benevnt RSN eller Visit Sunnmøre & Nordfjord AS ), og retta emisjon mot: iii. DESTINASJON ÅLESUND OG SUNNMØRE FLI Adresse: 6002 Ålesund Kommune: Ålesund Org nr: (heretter benevnt DÅS ). 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Destinasjonsselskapene DÅS, RSN og DGT opprettet i 2014 en prosjektgruppe som har hatt som mandat å utrede muligheter for etablering av et nytt felles selskap. Styringsgruppa for prosjektet la fram rapporten «Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv» i januar I rapporten tilrår styringsgruppa blant annet en framtidig forretningsmodell for et nytt felles selskap som viderefører dagens aktiviteter i DÅS, RSN og DGT. Fra sammendraget i rapporten hitsettes følgende: «Eit stort nytt destinasjonsselskap på nordvestlandet vil ha mykje større påverknadskraft overfor alle typar samarbeidspartnarar. Ein vil kunne stille tyngde bak synlighet i Fjord Norge og Innovasjon Norge, og ein vil stille tyngde i lobbyverksemd og overfor det politiske miljø. Som ein reiselivsaktør vil selskapet kunne snakke med ei stemme som omfattar store og sentrale aktørar i reiselivssamanheng, både enkeltaktørar men også i forhold til storleiken på destinasjonselskapet; tal medlemer, tal kommunar, tal gjestedøgn og samla omsetnad. Organisatorisk vi selskapet kunne auke ressursbruken på sal og marknadsføring, og samtidig vil selskapet ha mykje større mulegheiter for å konkretisere arbeidsoppgåver og utvikle spisskompetanse. Dette vil heve kvaliteten på tenestene frå selskapet til alle involverte aktørar, og på sikt gje resultat til beste for den regionale reiselivsklynga. Både den 2

79 tematiserte og geografiske satsinga vil gjere til at fleire; både kommunar og reiselivsbedrifter, vil føle seg «sett» og marknadsført. Storleiken på selskapet vil også føre til at ein i større grad kan initiere utvikingsprosjekt til beste for grupper av kommunar og/eller grupper av medlemer. Sett i perspektiv av effektivisering vil selskapet samla sett redusere kostnader knytt til administrative funksjonar, bookingløysingar, medlemskontingentar m.m. Den største gevinsten vil likevel kome i form av at selskapet med ny organisering vil få gjort meir for same ressursbruken og med høgare kvalitet enn tidlegare. Lågare tilgang på offentleg finansiering, større fokus på prosjektfinansiering og auka krav både til effektivisering og spisskompetanse gjer at det er nødvendig med endringar innan det enkelte selskap, uavhengig av fusjon eller ei.» På dette grunnlaget er styrene DÅS, RSN og DGT enige om å foreslå for sine respektive årsmøte/generalforsamlinger at RSN og DGT fusjonerer etter reglene i aksjeloven kap 13, og at det gjennomføres en kapitalforhøyelse i det fusjonerte selskapet rettet mot DÅS. 2. FRAMGANGSMÅTE FOR FUSJONEN/KAPITALFORHØYELSEN Gjennomføringen av fusjonen/kapitalforhøyelsen foretas ved å anvende to ulike regelsett: RSN og DGT fusjoneres etter reglene i aksjeloven kapittel 13 og skattelovens regler om skattefri fusjon samt regnskapslovens bestemmelser. Fusjonen gjennomføres ved at hele den igangværende virksomheten bestående av samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i DGT overføres til RSN. Det vises til vedlagte fusjonsbalanse mellom disse selskapene. Som vederlag i fusjonen mottar aksjonærene i DGT nye aksjer i RSN. DGT slettes ved fusjonens ikrafttredelse. RSN fortsetter som selskap etter fusjonen med nytt foretaksnavn som skal være Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. Vedrørende forretningskommune, styre, daglig leder mv, jf nedenfor. Simultant med fusjonen mellom RSN og DGT, besluttes en kapitalforhøyelse i RSN etter reglene i aksjeloven kapittel 10. Kapitalforhøyelsen rettes mot DÅS, som benytter nettoverdien på foreningens eiendeler og gjeld som et aksjeinnskudd i RSN. Denne fusjonsplanen med vedlegg skal fremlegges for endelig vedtakelse av generalforsamlingene i DGT og RSN, samt av årsmøtet i DÅS. 3. FUSJONSVEDERLAGET OG EMISJONSKURSEN Fusjonsvederlaget ved fusjonen mellom RSN og DGT og emisjonskursen ved kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS er basert på at bokførte verdier reflekterer virkelig verdi på eiendeler og gjeld i de tre selskapene. Bokført egenkapital i de tre selskapene utgjorde pr : 3

80 Selskap Bokført egenkapital Prosent DGT ,26 % RSN ,62 % DÅS ,12 % Sum ,00 % Etter at fusjonen mellom RSN og DGT og emisjonen rettet mot DÅS er gjennomført vil eierskapet i det fusjonerte selskapet bestå av: Tidligere aksjonærer i RSN: 45,62 % Tidligere aksjonærer i DGT: 14,26 % DÅS: 40,12 % Rent teknisk må fusjonen mellom RSN og DGT besluttes etter reglene i aksjeloven kap 13, mens emisjonen rettet mot DÅS besluttes etter reglene i aksjeloven kap 10. I tabellen nedenfor er angitt hvordan eierskapet i det fusjonerte selskapet vil bli, dvs etter at fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS er gjennomført: Aksjer i RSN før fusjon Nye aksjer ved fusjon RSN og DGT Aksjer etter fusjon RSN og DGT Ved fusjonen mellom RSN og DGT utstedes fusjonsvederlaget ved at aksjekapitalen forhøyes fra NOK med NOK til NOK ved utstedelse av totalt nye aksjer pålydende NOK 10. Vederlagsaksjene fordeles på aksjonærene i DGT i forhold til eierskapet i DGT. Det skal ikke utstedes tilleggsvederlag ved fusjonen. Ved kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS forhøyes aksjekapitalen fra NOK med NOK til NOK ved utstedelse av totalt nye aksjer pålydende kr TIDSPUNKTER FOR GJENNOMFØRING 4.1. Selskapsrettslig ikrafttredelse av fusjonen mellom RSN og DGT En forutsetning for ikrafttredelse av fusjonen mellom RSN og DGT er at kreditorfristen på seks uker er utløpt og ingen kreditor har krevd innfrielse eller sikkerhetsstillelse etter reglene i aksjeloven, eller at slike kreditorinnsigelser er håndtert. Når denne forutsetningen er oppfylt, trer fusjonen selskapsrettslig i kraft når Foretaksregisteret har registrert innsendt melding om gjennomføring av fusjonen. Ved ikrafttredelse av fusjonen inntrer følgende virkninger: i. DGT er endelig oppløst og slettet. Nye aksjer ved emisjon mot DÅS Aksjer etter fusjon og emisjon Aksjekapital i fusjonert selskap Aksjonærer Prosent Prosent Pålydende Aksjonærer i RSN ,19 % ,62 % Aksjonærer i DGT ,81 % ,26 % Foreningen DÅS ,00 % ,12 % Sum ,00 % ,00 % ii. iii. RSN har endret navn til Visit Sunnmøre & Nordfjord AS Samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser tilhørende DGT er overført til Visit Sunnmøre & Nordfjord AS i samsvar med fusjonsplanens bestemmelser. 4

81 iv. Aksjekapitalen i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS er forhøyet. v. Aksjene i DGT er byttet om med aksjer i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS som fusjonsvederlag. Totalt utstedes nye aksjer i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. vi. vii. Vedtektene i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS er endret som angitt i fusjonsplanen. Andre virkninger som fastsatt i aksjeloven, lovgivningen for øvrig samt i fusjonsplanen Skattemessig gjennomføring av fusjonen mellom RSN og DGT Fusjonen skal gjennomføres med skattemessig virkning fra det tidspunkt som følger av skatteloven. Fusjonen skjer med skattemessig kontinuitet slik at Visit Sunnmøre & Nordfjord AS overtar de skattemessige posisjoner i tilknytning til de overførte eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra DGT. Fusjonen antas dermed ikke å utløse skattemessige konsekvenser Regnskapsmessig gjennomføring av fusjonen mellom RSN og DGT Fusjonen gjennomføres med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Alle transaksjoner, inntekter og kostnader knyttet til de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som Visit Sunnmøre & Nordfjord AS skal overta ved fusjonen, tilordnes fra dette tidspunkt RSN. Fusjonen skjer med regnskapsmessig kontinuitet slik at Visit Sunnmøre & Nordfjord AS viderefører regnskapsførte verdier av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som ved fusjonen overtas fra DGT Rettet emisjon mot DÅS Kapitalforhøyelsen i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS rettet mot DÅS besluttes på samme generalforsamling i RSN hvor fusjonen besluttes. Tegningen av aksjene og innbetalingen av aksjeinnskuddet (tingsinnskuddet) skal registreres i Foretaksregisteret senest samtidig med at fusjonen meldes gjennomført. Det forutsettes at aksjeinnskuddet (nettoverdien på eiendeler og gjeld i DÅS) overføres Visit Sunnmøre & Nordfjord AS med regnskapsmessig virkning fra 1. januar ADMINISTRATIVE FORHOLD 5.1. Firmanavn RSN skal ved fusjonen endre navn til Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. Partene er enige om at dette firmanavnet bare er ment å være midlertidig og at selskapets nye firmanavn skal legges fram for generalforsamlingen til godkjennelse snarest mulig etter at merkevareprosessen for det fusjonerte selskapet er avsluttet Forretningskontor og organisering Det foreslås at forretningskontoret for det fusjonerte selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS skal ligge i Ålesund. I tillegg skal det være kontor i Stryn, og enten i Stranda eller Norddal slik DGT bestemmer. En god og riktig organisering av selskapet skal bidra til å realisere de mål og fusjonsgevinster som er synliggjort i punkt i rapporten «Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv» (januar 2015). 5

82 Selskapet skal ha høy grad av spesialisering. I dette ligger det at de ansatte skal ha ansvarsområder som de skal ha mulighet for å utvikle spisskompetanse på. En skal videreføre team-arbeidsmodellen. Funksjoner og lederoppgaver skal lokaliseres til de ulike kontor uavhengig av betegnelse som forretningskontor/kontor. Styret og daglig leder skal legge disse prinsippene til grunn i den videre organiseringen av selskapet Styre Senest ved fusjonens ikraftsettelse skal styre i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS bestå av: styreleder oppnevnt av aksjonærene i RSN før fusjonen, 1 styrerepresentant oppnevnt av aksjonærene i RSN før fusjonen, 2 styrerepresentanter oppnevnt av aksjonærene i DGT før fusjonen, og 2 styrerepresentanter oppnevnt av DÅS/medlemmene i DÅS. Ved framtidige valg skal det tilstrebes at Visit Sunnmøre & Nordfjord AS har et styre med minst 2 representanter fra hvert av de tre fusjonerende selskapenes geografiske område, hvorav en av disse skal være selskapets styreleder. Vararepresentanter velges i den grad generalforsamlingen bestemmer dette. Generalforsamlingen velger hvert år en valgnemnd på 3 personer som til neste generalforsamling skal legge fram forslag på medlemmer til styreverv som står på valg. Det skal tilstrebes at valgnemnden består av ett medlem fra hvert av de tre fusjonerende selskapenes geografiske område. Styret i det fusjonerte selskapet skal sørge for at det blir utarbeidet en styreinstruks, jf aksjeloven I styreinstruksen skal inntas regler som reflekterer bestemmelser om administrative og andre forhold som er inntatt i fusjonsplanen og i rapporten "Fylkesoverskridende samordningsprosjekt for reiseliv" (januar 2015) Daglig leder Geir Steinar Vik, som er daglig leder for DÅS, skal vere daglig leder for det fusjonerte selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. Framtidig tilsettelse av daglig leder i selskapet foretas av styret. Styret i det fusjonerte selskapet skal sørge for at det blir utarbeidet en instruks for daglig leder, jf aksjeloven 6-13, 2. ledd. I instruksen skal inntas regler som reflekterer bestemmelser om administrative og andre forhold som er inntatt i fusjonsplanen og i rapporten "Fylkesoverskridende samordningsprosjekt for reiseliv" (januar 2015) Økonomi innbetaling fra kommunene I rapporten «Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv» er det gjort rede for modeller for hvordan kommunenes bidrag til Visit Sunnmøre & Nordfjord AS kan fastsettes. Den mest omtalte modellen regulerer kommunenes innbetaling/kontingent i forhold til antall innbyggere i kommunen og antall bedrifter/ antall ansatte/ omsetning hos reiselivsbedriftene i kommunen, jf rapportens punkt om kommuneinnbetaling. Modellen medfører store utslag i forhold til hva noen av kommunene innbetaler i dag. Det foreslås derfor, i tråd med rapporten, at for oppstartsåret 2015 skal innbetaling fra kommunene være som for 2014 korrigert for prisstigning og innbyggertall. Dersom konsekvensene blir for vanskelige etter 2015, kan styret i det nye selskapet vurdere en opptrappings-/nedtrappingsmodell. 6

83 Styret i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS må arbeide videre med de modeller som er omtalt i nevnte rapport for å etablere en egnet modell for innbetaling fra kommunene som blir oppfattet som rettferdig og basert på faktorer som kan etterprøves. En slik ny modell bør foreligge fra og med Økonomi innbetaling fra medlemmene Innbetaling av medlemskontingent/serviceavgift fra medlemsbedriftene skal baseres på en kombinasjon av kr pr gjest for overnattingsvirksomheter, og en fast sum i forhold til omsetning for alle andre typer virksomhet, jf punkt i rapporten «Fylkesoverskridande samordningsprosjekt for reiseliv». Det foreslås likevel at innbetalinger fra medlemmene i oppstartsåret 2015 skal være basert på samme prinsipp og grunnlag som var gjeldende for 2014, korrigert for prisstigning. Styret skal i løpet av 2015 utarbeide en standard samarbeidsavtale mellom Visit Sunnmøre & Nordfjord AS og den enkelte bedrift som ønsker å være tilknyttet destinasjonsselskapet, og som blir grunnlaget for innbetaling av medlemsavgift fra bedriftene. Det er ønskelig at det fusjonerte selskapet har aktive aksjonærer. Styret skal til den ordinære generalforsamlingen i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS i 2016 komme med et forslag til hvordan aksjer som innehas av passive aksjonærer skal kunne innløses eller overføres til aktive aksjonærer eller til selskapet. Blant annet skal styre vurdere i hvilken utstrekning generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å erverve egne aksjer i selskapet i henhold til aksjeloven regler. 6. SELSKAPSRETTSLIGE BESLUTNINGER 6.1. DGT beslutning om fusjon Det foreslås at generalforsamlingen i DGT treffer følgende beslutning: Fusjonsplanen datert 6. februar 2015 for fusjon mellom Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS og Reisemål Stryn & Nordfjord AS godkjennes. Dette innebærer at selskapet oppløses for fusjon med Reisemål Stryn & Nordfjord AS RSN fusjon med DGT Det foreslås at generalforsamlingen i RSN treffer følgende beslutning: Fusjonsplanen datert 11. mars 2015 for fusjon mellom Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS og Reisemål Stryn & Nordfjord AS godkjennes. Det foreslås videre at generalforsamlingen i RSN i anledning fusjonen treffer følgende vedtak om kapitalforhøyelse og vedtektsendring: i. Aksjekapitalen i RSN økes fra NOK med NOK til NOK ved utstedelse av nye aksjer hver pålydende NOK 10. ii. iii. iv. Kapitalforhøyelsen skjer til kurs på NOK 29,80 pr aksje. Dette vil si et totalt aksjeinnskudd på NOK , hvorav NOK er aksjekapital og NOK er overkurs. Aksjeinnskuddet gjøres opp ved at RSN overtar eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra DGT i henhold til fusjonsplanens bestemmelser. De nye aksjene tegnes av og tilfaller aksjeeierne i DGT. Aksjene anses tegnet ved at generalforsamlingen i DGT godkjenner fusjonsplanen. v. De nye aksjene skal ha fulle rettigheter, herunder rett til utbytte, fra tidspunktet for selskapsrettslig ikrafttredelse av fusjonen. 7

84 vi. vii. viii. RSN skal overta forvaltningen av DGT så snart fusjonsplanen er godkjent av alle selskapene som deltar i fusjonen. Utgiftene til kapitalforhøyelsen dekkes av det fusjonerte selskapet. Som følge av forhøyelsen av aksjekapitalen endres vedtektene 4 til å lyde: Selskapet sin aksjekapital er kr delt på aksjar à kr 10 og lydande på namn RSN - rettet emisjon mot DÅS På bakgrunn av forslaget om rettet emisjon mot DÅS, foreslås at generalforsamlingen i RSN treffer følgende beslutning: i. Aksjekapitalen økes fra med NOK til NOK ved utstedelse av nye aksjer pålydende NOK 10 pr aksje til tegningskurs NOK 29,80 pr. aksje. Samlet tegningsbeløp er NOK ii. De nye aksjene tegnes av foreningen Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, org nr iii. iv. De eksisterende aksjonærenes fortrinnsrett fravikes. Aksjene tegnes på særskilt tegningsblankett senest innen en måned etter generalforsamlingens beslutning. v. Aksjeinnskuddet skal gjøres opp ved at DÅS overdrar alle eiendeler og gjeld som framgår av foreningens balanse pr (tingsinnskuddet). Balansen følger som vedlegg til fusjonsplanen og er nærmere omtalt i særskilt redegjørelse for aksjeinnskuddet, jf aksjeloven 10-2 og 2-6. Innskuddet anses ytet ved at DÅS tegner seg for aksjene i RSN på særskilt tegningsdokument, og DÅS skal besørge tingsinnskuddet overdratt til selskapet snarest mulig etter aksjetegningen. For nærmere beskrivelse av innskuddet vises det til styrets redegjørelse om aksjeinnskuddet. vi. vii. viii. De nye aksjene gir rett til utbytte og rettigheter for øvrig fra og med kapitalforhøyelsens registrering i Foretaksregisteret. Utgiftene til kapitalforhøyelsen dekkes av selskapet. I anledning forslaget om kapitalforhøyelse foreslår styret at vedtektenes 4 endres og gis følgende ordlyd: Selskapet sin aksjekapital er kr delt på aksjar à kr 10 og lydande på namn DÅS aksjetegning i RSN Med grunnlag i forslaget om å fusjonere RSN, DGT og rettet emisjon mot DÅS, foreslås at årsmøtet i DÅS treffer følgende beslutning: Fusjonsplanen datert 11.mars 2015 for fusjon mellom Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS og Reisemål Stryn & Nordfjord AS, og rettet emisjon mot Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, godkjennes. Årsmøtet besluttet å tegne seg for aksjer i det fusjonerte selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS, forutsatt at fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS blir 8

85 gjennomført slik som forutsatt i fusjonsplanen. Aksjeinnskuddet består av nettoverdien på eiendeler og gjeld i DÅS slik verdien kommer fram i foreningens balanse pr VEDTEKTSBESTEMMELSER Med grunnlag i nødvendige endringer i RSN sine vedtekter vedrørende kapitalen i selskapet, jf overfor, og tilpassing til aktiviteten i det fusjonerte selskapet foreslås at selskapets vedtekter endres til å lyde slik som følger av utkast til vedtekter for Visit Sunnmøre & Nordfjord AS, jf vedlegg. Det skal særskilt bemerkes at det i forslaget til nye vedtekter er tatt inn at selskapet ikke skal ha som formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, med at eventuelle overskudd skal beholdes av selskapet for å fremme formålet. Ved en eventuell oppløsning av selskapet skal formuen henføres til offentlige eller private organisasjoner som forplikter seg til å forvalte midlene i samsvar med selskapets formålsbestemmelse. 8. VILKÅR FOR UTØVELSE AV AKSJEEIERRETTIGHETER Vederlagsaksjene som utstedes til aksjonærene i DGT gir rettigheter i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS fra tidspunktet for den selskapsrettslige ikrafttredelsen av fusjonen. Aksjeeierne i DGT vil umiddelbart etter at fusjonen selskapsrettslig har trådt i kraft, bli innført i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS si aksjeeierbok som eiere av vederlagsaksjene. For å bli registrert som eier av vederlagsaksjer i Visit Sunnmøre & Nordfjord AS må vedkommende være registrert som aksjeeier i DGT på tidspunktet for selskapsrettslig ikrafttredelse av fusjonen eller ha meldt og godtgjort sitt aksjeerverv i DGT overfor en av Partene. 9. FUSJONENS BETYDNING FOR ANSATTE Ansatte i RSN, DGT og DÅS påvirkes ikke av fusjonsbeslutningen og den rettede emisjonen i seg selv, og opprettholder sine ansettelsesforhold med uendrede lønnsvilkår og rettigheter. Hvorvidt en framtidig omorganisering i det fusjonerte selskapet vil medføre endringer for de ansatte må håndteres som egen sak. Alle ansatte i RSN, DGT og DÅS er informert om fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS og gitt anledning til å drøfte og uttale seg om sammenslåingen i samsvar med reglene i aksjeloven og arbeidsmiljøloven. 10. RÅDIGHETSBEGRENSNINGER Ingen av Partene skal fra inngåelsen av fusjonsplanen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS opptre i strid med bestemmelsene i planen. RSN, DGT og DÅS skal ikke uten at dette er avklart med alle parter beslutte eller foreta vesentlige investeringer, salg av virksomhet eller forandringer i sin virksomhet eller kapitalstruktur, utdelinger, eller andre disposisjoner som er av vesentlig betydning for sammenslåingen eller som faller utenfor rammen av ordinær drift. Disse begrensningene gjelder ikke handlinger som er forutsatt i fusjonsplanen, eller som er nødvendige for å gjennomføre fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS. 11. BETINGELSER FOR GJENNOMFØRING AV FUSJONEN/KAPITALFORHØYELSEN Gjennomføring av fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS skal være betinget av at: 9

86 i. Fusjonsplanen blir godkjent med nødvendig flertall i generalforsamlingene i RSN og DGT. ii. iii. iv. Kapitalforhøyelsen rettet mot DÅS blir godkjent med nødvendig flertall i generalforsamlingen i RSN Aksjetegningen i RSN med nettoverdien på foreningens eiendeler og gjeld som aksjeinnskudd, blir godkjent av årsmøtet i DÅS. Fristen for innsigelser fra kreditorene vedrørende fusjonen av RSN og DGT er utløpt, og forholdet til kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse, er avklart eller håndtert på annen måte i samsvar med aksjeloven. v. Det ikke frem til utløpet av kreditorfristen for fusjonen mellom RSN og DGT er inntrådt omstendigheter hos RSN, DGT eller DÅS som vesentlig endrer grunnlaget for fusjonen/kapitalforhøyelsen. vi. Melding om ikraftsettelse av fusjonen mellom RSN og DGT og kapitalforhøyelsen i RSN rettet mot DÅS, innsendes i samtidig for registrering i Brønnøysundregistrene. 11. ENDRINGER I FUSJONSPLANEN Partenes styrer skal i fellesskap, på vegne av de involverte selskapers generalforsamlinger, kunne foreta og gjennomføre mindre endringer i fusjonsplanen, forutsatt at endringene ikke er vesentlige og ikke er til skade for aksjonærene i noen av selskapene. Endringer i fusjonsplanen skal inngås skriftlig. 12. OFFENTLIGGJØRING OG KONFIDENSIALITET Inngåelsen av fusjonsplanen skal offentliggjøres gjennom utsendelse av felles pressemelding på slikt tidspunkt som avtales nærmere. 13. SPRÅK Selskapet skal ha nynorsk som målføre. 14. KOSTNADER Kostnadene i anledning fusjonen skal dekkes av det fusjonerte selskapet. Dersom fusjonen ikke blir gjennomført skal kostnadene deles mellom RSN, DGT og DÅS etter nærmere avtale mellom partene. 15. UTKAST TIL ÅPNINGSBALANSE Utkast til åpningsbalanse for RSN pr. 1. januar 2015 og 1. mars 2015 følger som vedlegg til denne fusjonsplanen og inngår som en integrert del av denne. 10

87 16. VEDLEGG Denne fusjonsplanen har følgende vedlegg: i. Gjeldende vedtekter for RSN ii. iii. iv. Gjeldende vedtekter for DGT Gjeldende vedtekter for DÅS Utkast til nye vedtekter for det fusjonerte selskapet Visit Sunnmøre & Nordfjord AS v. Siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for RSN vi. vii. viii. ix. Siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for DGT Siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for DÅS Utkast til åpningsbalanse for det fusjonerte selskapet Revisors bekreftelse av åpningsbalansen 11

88 16. SIGNATURER Geiranger, 11. mars 2015 Styret i Destinasjon Geirangerfjord-Trollstigen AS: Kjell Arvid Storeide Ellen Beate Wollen Einar Arne Aasestrand Styreleder Styremedlem Styremedlem Iris Marita Westerås Petter Melchior Ragnar Sigurd Elmar Lødøen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Stryn, 11. mars 2015 Styret i Reisemål Stryn & Nordfjord AS: Åge Starheim Sissel Loen Jens Brokmann Styreleder Styremedlem Styremedlem Thomas Christian Bickhardt Styremedlem Torunn Beate Skarstad Styremedlem Ålesund, 11. mars 2015 Styret i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre: Arne Aambakk Sven Erik Moe Anita Vadset Styreleder Nestleder Styremedlem Rune Hovde Geir Ove Vegsund Tor Hånde Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bodil Muren Voldsund Styremedlem 12

89 Vedtekter for Visit Sunnmøre & Nordfjord AS org nr Selskapet sitt namn er Visit Sunnmøre & Nordfjord AS. 2 Selskapet har forretningsadresse og kontor i Ålesund kommune. Selskapet skal i tillegg ha kontor i Stryn kommune og enten i Stranda kommune eller Norddal kommune. Funksjonar og leiaroppgåver skal lokaliserast til dei ulike kontora uavhengig av nemning som forretningskontor/kontor. 3 Selskapet sitt formål er å utføre marknadsaktivitetar og å stimulere til produktutvikling og å løyse andre fellesoppgåver for reiselivsnæringa i dei deltakande kommunane. Selskapet kan elles delta i forretningsmessig verksemd relatert til reiseliv. Selskapet skal ikkje ha som formål å skaffe aksjonærane økonomisk utbytte. Overskot skal nyttast til å fremme selskapets formål, enten ved at selskapet sjølv brukar midlane for å løyse sine oppgåver eller ved at selskapet gir støtte til andre aktørar som nyttar midlane i samsvar med formålet. 4 Selskapet sin kapital er kr delt på aksjar, à kr 10 og lydane på namn. 5 Selskapet skal ha eit styre på 6 medlemmer. Av desse skal ein vere styreleiar, som generalforsamlinga vel særskilt. Generalforsamlinga skal ved val av styre ta omsyn til at styret skal vere representert med to medlemmer (her også medrekna styreleiar) frå kvart av dei geografiske områda til Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Reisemål Stryn & Nordfjord og Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen før fusjonen av desse tre selskapa. Generalforsamlinga bestemmer om det skal veljast varamedlemmer til styret. Generalforsamlinga vel kvart år ei valnemnd på 3 personar som skal legge fram forslag på medlemmer til styreverv som er på val. Valnemnda skal vere samansett med eitt medlem frå kvart av dei geografiske områda til dei tre nemnde selskapa før fusjonen. Selskapet skal ha ein instruks for styre og dagleg leiar der fusjonsavtalen og føresetnadene for fusjonen mellom dei tre nemnde selskapa skal vere ivaretatt. Styreleiar og eit styremedlem i fellesskap teiknar selskapet. Styret kan tildele dagleg leiar prokura. 6 Ordinær generalforsamling skal haldast kvart år innan 30. juni. Innkalling til generalforsamlinga skal skje med minst 8 dagars varsel. Styret kan avgjere at generalforsamlinga skal haldast i andre av dei deltakande kommunane enn der forretningsstaden er. Den ordinære generalforsamlinga skal handsame: 1 Godkjenning av styret si årsmelding og årsrekneskap. 2 Val av styre og styreleiar, og eventuelt varamedlemmer. 3 Val av valkomité på 3 personer. 4 Andre saker som etter lov og vedtekter høyrer under generalforsamlinga. 7 Omsetting av aksjar i selskapet er avgrensa, såleis at aksjar ikkje kan seljast, overdragast eller pantsettast utan samtykke frå selskapet. Styre skal berre kunne godta aksjeovergangen dersom den nye aksjonæren samtidig med aksjeervervet forpliktar seg til å betale ein årleg kontingent til selskapet i tråd med selskapets generelle retningslinjer. 8 Selskapet kan oppløysast og avviklast i samsvar med aksjelova sine reglar. Ved ei eventuell oppløysing av selskapet skal formuen ikkje overførast til aksjonærane i selskapet, men overlatast til offentlige eller private organisasjonar som pliktar å forvalte midlane vidare i samsvar med selskapet sitt formål. 9 Elles vert det vist til den til ei kvar tid gjeldane aksjelovgiving. Dato:

90 Reisemål Stryn & Nordfjord AS Destinasjon Geirangerfjord - Trollstigen AS Utkast til fusjonsbalanse pr Reisemål Stryn & Destinasjon Kapitalforhøyelse Visit Sunnmøre Destinasjon Kapitalforhøyelse Visit Sunnmøre Nordfjord AS Geirangerfjord- RSN & Nordfjord AS Ålesund og retta emisjon & Nordfjord AS Trollstigen AS fusjon m/ DGT Åpningsbalanse Sunnmøre mot DÅS Balanse EIGENDELAR Anleggsmiddel Varige driftsmiddel Innredning Driftslausøyre, inventar, verktøy osv Sum varige driftsmiddel Finansielle anleggsmiddel Investeringar i aksjar og andelar Langsiktige fordringar Sum finansielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel Omløpsmiddel Varer Kundefordringar Andre fordringar Bankinnskot, kontantar med meir Sum omløpsmiddel SUM EIGENDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Aksjekapital Overkurs/annen innskutt eigenkapital Annan eigenkapital Sum eigenkapital Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjon Gjeld til selskap i same konsern Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldige offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EIGENKAPITAL OG GJELD mars 2015 Styret i Reisemål Stryn & Norfdfjord AS Åge Starheim Sissel Loen Thomas Bickhrdt Jens Brokmann Torunn Skarstad Marita Lindvik

91

92

93

94

95

96 Sak 26/15 Arkivsak nr: 15/266 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 36/15 Formannskapet /15 Kommunestyret KOMMUNESTYREVAL STEMMEGIVING EIN ELLER TO DAGAR Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Skodje kommunestyre vedtar å gjennomføre stemmegiving ved kommunestyrevalet 2015 på ein dag. SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: Det er kommunestyret, med tilslutting frå minst 1/3 av medlemmane, som avgjer om det skal vere val to dagar i kommunen, både søndag og måndag. VURDERING: Skodje kommune sin størrelse tilsei at det ikkje skal vere nødvendig å ha to valdagar. Kø blir unngått i størst muleg grad gjennom gode stemmegivingsrutinar i vallokalet, og også ved bruk av mange valkrinsar. Gjennomføring av val over to dagar inneber større kostnadar for kommunen. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre vedtar å gjennomføre stemmegiving ved kommunestyrevalet 2015 på ein dag.

97 Sak 27/15 Arkivsak nr: 15/265 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 37/15 Formannskapet /15 Kommunestyret KOMMUNESTYREVAL VAL AV RØYSTESTYRER - DELEGERING AV MYNDE TIL VALSTYRET Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Skodje kommunestyre vedtek å delegere myndigheita til å velje røystestyrer og blant desse leiar og nestleiar, til valstyret. Skodje kommunestyre vedtek å delegere myndigheita til å velje supplerande varamedlem ved behov til røystestyre til leiar og sekretær for valstyret. SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: I kvart vallokale i kommunen skal eit eige røystestyre leie gjennomføringa av valet på valdagen. Røystestyret skal ha minst tre medlem. Kommunestyret kan delegere til valstyret å oppnemne medlem til røystestyra herav også leiar og nestleiar. Vallova 4-2, sitat: «Foregår stemmegivningen på fleire steder i kommunen skal et stemmestyre med minst tre medlem administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.»

98 VURDERING: Rådmannen vil rå kommunestyret til å delegere oppnemning av røystestyrer til valstyret. Rådmannen vil rå kommunestyret til å delegere oppnemning av vara til røystestyrer til leiar og sekretær for valstyret. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre vedtek å delegere myndigheita til å velje røystestyrer og blant desse leiar og nestleiar, til valstyret. Skodje kommunestyre vedtek å delegere myndigheita til å velje vara til røystestyrer til leiar og sekretær for valstyret.

99 Sak 28/15 Arkivsak nr: 15/209 Arkiv: Sakshandsamar: Regine Bruteig Sak nr Utval Møtedato 42/15 Formannskapet /15 Kommunestyret WENCHE AKSELSEN - SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISK VERV Formannskapet Handsaming: Rådmannen sitt forslag til vedtak vart samrøystes vedtatt. Innstilling/vedtak: Formannskapet sitt framlegg til innstilling: Skodje kommunestyre vedtek følgjande: 1. Wenche Akselsen får fritak frå sitt politiske verv i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 2. Modolf Hareide overtek som leiar i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 3. Torunn Mølsæter overtek som nestleiar i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 4. Geir Morten Hokåsmoen overtek som fast medlem i Råd for personar med nedsett funksjonsevne SAKSDOKUMENT: Søknad frå Wenche Akselsen, datert (ikkje vedlagt) SAKSOPPLYSNINGAR: Wenche Akselsen søkjer i e-post av om fritak frå sitt verv som medlem i Råd for personar med nedsett funksjonevne i Skodje, då ho ikkje lenger er medlem i NFU. Kommunelova har følgjande reglar om fritak og nyval: 15 Uttreden. Suspensjon Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet opprykk og nyvalg 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt

100 varamedlem. [ ] VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre vedtek følgjande: 1. Wenche Akselsen får fritak frå sitt politiske verv i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 2. Modolf Hareide overtek som leiar i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 3. Torunn Mølsæter overtek som nestleiar i Råd for personar med nedsett funksjonsevne 4. Geir Morten Hokåsmoen overtek som fast medlem i Råd for personar med nedsett funksjonsevne

101 Sak 29/15 Arkivsak nr: 14/951 Arkiv: Sakshandsamar: Bente Glomset Vikhagen Sak nr Utval Møtedato 29/15 Kommunestyret KOMMUNEREFORM SAKSDOKUMENT: 1. Statusrapport i Skodje kommune ( Sjå spesielt SWOT-analysane i rapporten) 2. Bestilling på SWOT analyse gsutvalgets%20utredning%20av%20sas%20-%20signert.pdf 7. SAKSOPPLYSNINGAR: Vi viser til det pågående arbeidet med Regionkommune Sunnmøre. Vedlagt følger bestilling til kommunane om gjennomføring av SWOT-analyse av korleis kvar av kommunene vurderer ei regionkommune på områda: 1. Samfunnsutvikling 2 Tjenesteyting og myndighetsutøving 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Resultatene fra SWOT-analysene skal danne grunnlag for arbeidet i arbeidsgruppene og i styringsgruppa som er nedsett for prosjektet regionkommune på sunnmøre. I vedlegga det vert vist til ovanfor finn de informasjon som kan vere nyttig å setje seg inn i. Same informasjonen er tilgjengeleg på Ipad under mappa «kommunereform» I møtet vil kommunestyret bli oppdelt i grupper. Kvar gruppe skal fylle ut analysa kvar for seg, for så å leggje fram sine innspel i plenum. Arbeidsgruppa vil samordne innspela direkte i møtet, samt bidra til drøftingar undervegs basert på det faktagrunnlaget vi no har tilgjengeleg. Ungdomsråde, eldreråd og råd for funksjonshemma er og invitert til deltaking i møtet. Prosjektet regionkommune på sunnmøre skal ende opp med to sluttprodukt som skal leverast frå sittande til nytt kommunestyre hausten Det eine er ein sluttrapport med ei punktvis skisse over kva ein ønsker å skape i den nye kommuna. Det andre er ei enkel brosjyre retta mot innbyggjarane. Eit døme på korleis dette kan gjerast har vi frå SAS- kommunesamarbeidet mellom Sandefjord,Stokke og Andebu. ( Sjå vedlegg 5 og 6) Desse to produkta skal bli til gjennom drøftingar i arbeidsgruppene og i styringsgruppa for prosjektet. Ved å sjå nærmare på desse får de eit bilete av det prosjektet skal ende opp med.

102 Skodje kommune er og deltakarar i utgreiing av landkommunealternativet. Landkommuneprosjektet legg opp til ein liknande prosess, og vi ventar på ei bestilling på SWOT analyse også knytt til dette alternativet. Dersom denne bestillinga vert tilsendt kommunane innan kommunestyremøtet den 21. April, vil denne vert ettersendt representantane. SWOT- analyse for dette alternativet vil bli gjennomført i same møte. RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommune har gjennomført SWOT-analyse for: 1. Regionkommune på sunnmøre slik den ligg føre 2. Landkommune på nordre sunnmøre slik den ligg føre.

103 Rapport- kommunereform Ei drøfting av status i Skodje kommune Denne rapporten er utarbeidd av arbeidsgruppa for kommunereformprosess i Skodje kommune. Den er meint å skulle gje ei drøfting/ vurdering av status knytt til kommunen sine fire roller: 1.Tenesteprodusent, 2. Utøvar av mynde, 3. Demokratisk arena, 4.Samfunnsutviklar. Med bakgrunn i dette skal politisk nivå kunne danne seg eit bilde av «kvar vi er» før ein skal gjere seg opp ein meining om «kvar vi bør gå». Kortversjon av rapporten kan lesast ved å gå rett til oppsummeringa for kvart kapittel. [Velg dato]

104 Innhold Kvifor kommunereform?... 2 Lokal prosess i Skodje kommune... 4 Status- generelt for kommunane... 6 Status i Skodje kommune Tenesteyter:... 6 Fakta og drøfting: Utøving av mynde: Fakta og drøfting: Oppsummering : Samfunnsutviklar: Fakta og drøfting: Oppsummering: Demokratisk arena: Fakta og drøfting Oppsummering: Samla oversikt over vedlegg:

105 Kvifor kommunereform? Regjeringa ønskjer å flytte makt og ansvar til større og meir robuste kommunar. Målet er eit lokaldemokrati som kan ivareta velferd, samt sikre verdiskapning og trivsel. Kommunane må ha kraft til å møte dei utfordringane som venter. Det er utfordringar knyttt til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Utfordringa er og knytt til å utvikle regionar med vekstkraft. Dette krev samarbeid utover eksisterande kommunegrenser, og samordna planlegging på tvers av dagens strukturar. Kommunane vert no utfordra på å løfte blikket utover sine eigne grenser. Det er i dag ei auka forståing for at ein må stå samla for å skape ein attraktiv region for besøkjande, næringsliv og for innbyggjarar. Kvar enkelt kommune kan ikkje gjere dette åleine. Samordna planlegging i regionen vil vere avgjerande viktig for å skape vekstkraft i konkurranse med andre regionar i framtid. Stortinget har slutta seg til følgjande overordna mål for reforma som vil vere førande for kommunens arbeid: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilsapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrka lokaldemokrati 2

106 Kommunereformen er ein velferdsreform. Det handlar om betre velferdstenester der folk bur, no og i framtida; gode skular, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehagar for borna våre. Det handlar og om kva som skal til for å ta vare på dei innbyggjarane som treng det aller mest: Born som treng barnevernet, rusavhengige, menneske med psykiske helseutfordringar og dei som fell utanfor. Kommunereforma handlar og om ei betre organisering i område der både innbyggjarane og næringsliv dagleg kryssar fleire kommunegrenser, og der større kommunar vil kunne gi ein meir heilskapleg og god planlegging til det beste for innbyggjarane. Ekspertutvalet for kommunereform har sett opp ti kriterier for kommunane som alle kommunar må vurdere: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Omgrepet «robuste» kommunar har vore nytta I rapport- utkast «utfordringsnotat i samband med gjennomføring av kommunereforma» har følgjande punkt blitt peika ut som kjenneteikn på ein robust kommune: 1. Økonomisk soliditet/ handlingsrom 2. Tilstrekkelig mengde tenester 3. Kvalitative og likeverdige tenester 4. Profesjonalietet i forvaltninga 5. Utfordringskapasitet og utfordringsdyktighet 6. Utviklingskapasitet og utviklingsdyktighet 7. Arbeidsgiver attraktivitet 3

107 8. Variert næringsliv 9. Arbeidskraftsattraktivitet 10. Velfungerande lokaldemokrati 11. Sunn alderssamansetjing/ demografi 12. Velfungerande infrastruktur 13. Vi- kjensle 14. Innovativitet 15. Samarbeidsdyktige ( med andre delar av forvaltninga) Det er viktig å ha desse kritetia/ kjenneteikna med seg i tankane når ein les rapporten. Korleis vurderer du Skodje kommune sine føresetnadar for å vere robust i dag og i framtida. Kva for ny kommunestruktur vil eventuelt skape sikre/ skape ei framtidig robust kommune. Lokal prosess i Skodje kommune Følgjande milepelsplan er vedteken av Skodje kommune. Denne rapporten er lagt inn som aktivitet i 1. kvartal 2015 KOMMUNEREFORM 4.kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 1.kvartal kvartal Open fase Kommualt prosessvedtak 2 Vurderingsfase Dialogmøter / folkemøter med i samsvar med kommunikasjonsplan Utgreiing av status i eiga kommune- rapport til kommunestyret 4

108 Kva for alternative samanslåingar skal vi gå vidare med- effektar av alternativa Faktagrunnlag med mogelege alernativ overleverast til nytt kommunestyre 3. Oppløpsfase Intensjonsavtale med felles vedtak i aktuelle kommunar Dialogmøter og involvering i samsvar med kommunikasjonsplan ( ink innbyggjarundersøking) 4. Avgjerdsfase Kommunalt vedtak om ny struktur Dialogmøter og involvering i samsvar med kommunikasjonsplan 5. Gjennomføringsfase «Førebu» den nye kommunen gjeldande frå

109 Status- generelt for kommunane Dagens kommunar er svært ulike og har ulike utfordringar. Nokre kommunar opplever nedgang i folketal og arbeidsplassar, medan andre kommunar har utfordringar knytt til stor folketalsauke og samanvaksne tettstadar. Fellestrekket er at dei norske kommunane er generalistkommunar. Dette inneber at alle kommunar skal imøtekomme dei same krava når det gjelder tenester til innbyggjarane, planleggings- og utviklingsoppgåver i lokalsamfunnet, oppgåvene som utøvar av mynde og ivaretaking av demokratiske funksjonar uavhengig av innbyggjartal, busetjingsstruktur eller andre variasjonar. Status i Skodje kommune 1.Tenesteyter: Kommunen har ei viktig rolle som produsent av velferdstenester, og staten stiller krav til dei kommunale tenestane. Eit sentralt nasjonalt mål er at tenestane skal være likeverdige. Utjamning og likeverdige tenester mellom innbyggjarane og mellom geografiske område har vore eit sentralt mål i oppbygginga av velferdsstaten. Sektormyndighetene stiller generelt krav til god kvalitet i tenestene og at tilboda skal individuelt tilpassast. Kommunane har i dag ei brei og omfattande oppgåveportefølje, med ansvaret for sentrale velferdstenester som barnehagar, grunnskular, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester. Vidare har dei ansvar for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, kommunale vegar, lokalt miljøvern og renovasjon. Kommunane har og ansvaret for planlegging og tilrettelegging for bruk av areal i kommunane, som tilrettelegging for næringstomter og bustadbygging. Dei har og store forvaltningsoppgåver knytta til blant anna landbruk og handsaming av byggesaker. Kommunane har ansvar for store tenesteområde som eldreomsorg, skule og barnehage, samt små/spesialiserte tenesteområde som barnevern, pedagogisk-psykologiske tenester (PPT). 6

110 Døme på store tenesteområde: Helse- og omsorg; inkludert fastlegeordninga, sjukeheim og heimetenester, samt helsestasjon, grunnskole, skulefritidsordning, barnehage, sosiale tenester. Døme på spesialiserte/små tenesteområde: Spesialundervisning, pedagogisk-psykologisk teneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid, kulturskule, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek, veg, vann og avløp. Ei skjematisk vurdering av Skodje kommune sin tenesteproduksjon: STYRKER Nærhet mellom tilbyder og mottaker Rekruttering- sentral beliggenheit Korte avstandar til alle kvardagstenester for alle innbyggjarar God oversikt over behov Stor grad av delegasjon ka gje effektiv tenesteproduksjon SVAKHETER For «nært» mellom tilbyder og mottaker Små fagmiljø/ enkelte fagmiljø kan slite med å Utstrakt interkommunalt samarbeid Vanskeleg å tilby spesialiserte tenester når behov oppstår MULIGHETER Sentralisere tildeling av tenester i koordinerende eining / Skape «distanse», likeverdige tenester og effektiv ressursutnytting Liten kommune- raske avgjerder/ fleksible løysingar TRUSSLER Grendefokus Ulikt tenestetilbod til innbyggjarane innad i eigen kommune Svak styring av interkommunale samarbeid vanskeleggjer omstilling og tilpassing av tenesten 7

111 Fakta og drøfting: Skodje kommune er ei lita kommune både i areal og innbyggjartal. Slik sett vil det vere kort avstand mellom innbyggjarane og basistenestene, og kommunen har gode høve til å skaffe seg oversikt over innbyggjarane sine behov. Eit døme på dette er at ei kommune som Skodje, med så korte avstandar mellom grendene, likevel har eit desentralisert tenestetilbod. Skular og barnehagar så nært som mogeleg der folk bur gjer at vi fortsatt har fire skular, tre SFO, og fem barnehagar i Skodje kommune. Når det gjeld andre store tenesteområde, er det i større grad ei sentralisering, der td. Institusjon og omsorgstilbod for eldre er sentralisert, og framtidig planlagde tilbod innanfor området også legg opp til ei sentralisering. ( i den grad ein kan kalle dette sentralisering i kommune med så lite areal ) Likeverdige tenester mellom innbyggjarane er ei sentral målsetjing. Eit desentralisert struktur på skule, sfo og barnehage kan her vere ei utfordring. På den eine sida kan ein seie at strukturen ivaretek likeverdet mellom dei ulike geografiske områda i kommunen. På den andre sida vil innhaldet i tenesten ved ein liten skule/ SFo, kontra ein stor skule/sfo måtte utformast svært ulikt. Dette gjev utfordringar knytt til å sikre at tilbodet vert likeverdig for kvar enkelt barn. Skodje kommune har eit utstrakt samarbeid mellom dei ulike einingane. Dette omfattar kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling, samt kartlegging av behov for å sikre rett ressursfordeling. Ressursbruken knytt til dette omhandlar både møteplassar og utvikling av system og strukturar. Dette er naudsynt dersom innbyggjarane sine rettar til likeverdige tenestar skal sikrast. Det er eit krav i lovverket og frå sektormyndigheiter om at tenestene skal vere individuelt tilpassa. Dei som motek tenestane vil ha gode høve til å medverke i utforminga av tilbodet, og nye behov som oppstår vil raskt kunne fangast opp av kommunen. Dei statlege føringane/ detaljstyringa kan opplevast som ei innsnevring av handlingsrommet til lokal tilpassing for kommunane. Ressursane ein har tilgjengeleg, økonomisk og fagleg tilseier ofte at samordning er naudsynt for å kunne gje kvalitativt gode nok tenestar. Dialog og forventningsavklaring mellom kommune og innbyggjarar er ein føresetnad for at gapet mellom det ein ønskjer og det ein får ikkje vert opplevd som uakseptabelt. 8

112 Skodje kommune har utfordringar med å tilby det forventa tenestenivået innanfor individbaserte tenester i pleie og omsorg. Tildeling av tenester har vore desentralisert. Dette betyr at kvar eining( utøvaren av tenesten) har fatta vedtak om tildeling. Utfordringa med å både skulle tildele og å utøve er at det kan bli for «nært». I små kommunar kan dette vere ei utfordring. Ein skal både tildele og utøve tenester, ofte til menneske ein har eit personleg forhold til. For å sikre profesjonalitet og likeverdig tilbod til innbyggjarane har Skodje kommune vedteke å sentralisere tildeling av tenester til ei koordinerande eining. Dette er vanleg i større kommunar, men med bakrunn i dilemmaet som er nemnt ovanfor, kanskje like viktig i små kommunar, der tilstrekkeleg distanse mellom innbyggjar og tilsett kan vere ei utfordring. Tilstrekkeleg kapasitet til å gje innbyggjarane tenester dei har rett til er ei utfordring, også for Skodje kommune. Fleire av tenestene våre kan dimensjonerast gjennom god langsiktig planlegging, medan andre tenester må opprettast raskt med bakgrunn i nye behov som dukkar opp. Utviklinga peikar og mot at oppgåvene kommunen vert pålagd i aukande grad krev spisskompetanse. Samhandlingsreforma har bidrege til dette. Kommune får ansvar for å ta imot pasientar frå sjukehuset tidlegare i behandlingsforløpet. Dette krev auka kapasiet og kompetanse ved omsorgssenteret. Utviklinga syner og at vi i større grad må ta hand om menneske med samansette og komplekse behov. Dette kan td vere unge menneske med samansette vanskar knytt til rus, psykiatri eller andre utfordringar, som gjer at dei treng koordinerte tenester, inkludert hjelp til å meistre å bu i eigen bustad. Styrken til Skodje kommune er at vi raskt kan samle fagmiljøa i kommunen for å finne fleksible løysingar på ters av tenesteområde. På den andre sida vil ei større kommune i mange tilfelle ha eit breiare tenestespekter etablert, og nye tilfelle som dukkar opp kan på ein enklare måte inngå i dette. Demografisk utvikling Skodje kommunen har ein vekst som ikkje har same aldersprofil som mange av dei andre kommunane i fylket har kor veksten er høgst og dominerande i dei eldre aldersgruppene. Skodje har ein større andel born og unge, og ein mindre andel vaksne over 67 år, jamført med i fylket og resten av landet. I vår kommune utgjer andelen barn og unge under 18 år, meir enn 25 % av folketalet. Den store befolkningsveksten i kommunen medfører press på det 9

113 offentlege tenestetilbodet, arealbruken, offentleg infrastruktur og samferdsel. Langt på veg er utfordringa til Skodje å skalere tilbodet av offentlege tenester i takt med befolkningsveksten samstundes som kommunen må sjå utviklinga av eigne tilbod i relasjon til kva som skjer i regionen. Kompetanse, spesialisering og rekruttering Skodje kommune ligg sentralt plassert i regionen. Vi har stor innpendling til kommunen, og har god tilgang til arbeidskraft samanlikna med ein del andre småkommunar. Slik sett er ikkje den største utfordringa knytt til rekruttering. Utfordringsbiletet er likevel tydeleg. Vi har små fagmiljø innanfor spesialiserte tenester, og er i så måte svært sårbar dersom nokon sluttar. For å demme opp om dette har kommunen bevisst inngått ei rekke interkommunale samarbeid med nabokommunane. Større og meir robuste fagmiljø har vore hovudmotivasjonen for dette. Betre ressursutnytting har og vore ei grunngjeving for dei interkommunale samarbeida. I tillegg til interkommunale samarbeid er kommunen avhengig av å kjøpe tenester knytt til ulike oppgåver. Dette kan omhandle juridisk rådgjeving, bestillarkompetanse knytt til anbod, prosjektleiing knytt til investeringsprosjekt ol. Generalistkommunen slik den er utforma i dag krev at dei fleste kommunar må kjøpe slike tenester. I mange høve kan dette også vere ein fornuftig måte å løyse oppgåvene på. Behovet for kompetansen er kanskje tidsavgrensa og knytt til konkrete situasjonar eller prosjekt. Å ha juridisk spisskompetanse innan for det spekter av særlovgjeving som kommunane har ansvar for vil vere ei utfordring også for dei største kommunane. Interkommunalt tenestesamarbeid I samband med kommunereforma har den auka graden av interkommunale samarbeid blitt omtalt som ein strategi for oppgåveløysing som svekkjer lokaldemokratiet. Vi har i dag 428 kommunar som alle er generalistkommunar, noko som inneber at alle har det same breie oppgåveansvaret og skal ivareta funksjonane som tenesteleverandør, samfunnsutviklar, myndigheitsutøvar og demokratisk arena. Kommunane er svært ulike med omsyn til mellom anna folketal, folketalsutvikling, avstandar og sentralitet og vil slik sett ha ulike føresetnadar for å fylle desse funksjonane. 10

114 Vedlagt ligg ei oversikt over dei interkommunale tenestesamarbeida Skodje kommune inngår i. Denne oversikta syner eit utstrakt samarbeid mellom sunnmørskommunane kring eit vidt spekter av oppgåver. Mange av samarbeida omfattar alle sunnmørskommunane. Andre tenester, som kan kallast «kvardagstenester», samarbeider vi med færre og meir nærliggjande kommunar om. ( Td PPT, barnevern, Nav) Det er kommunane Ørskog, Stordal, og Nordal vi har tradisjonar for å samarbeide med kring halvspesialiserte kvardagstenester. Interkommunale samarbeid har oppstått for å gjere kommunane rusta til å ivareta lovpålagde tenester med tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet. Regjeringa meiner at interkommunale samarbeid ikkje er ei fullgodt alternativ til større og meir robuste kommunar. Det medfører ei meir kompleks forvaltning, og svekker demokrati, transparens og kontroll ettersom viktige avgjerder vert flytta frå folkevalde organ til interkommunale samarbeid. Nokre av dei interkommunale samarbeida har folkevald styring, men det er utfordrande å sikre god nok informasjon tilbake til dei som skal fatte avgjerdene, kommunestyret. I vedlagt rapport «Utfordringsnotat i forbindelse med kommunereformen» s: 38, finn og meir informasjon om omfanget av interkommunale samarbeid på sunnmøre, samt ei drøfting av bakgrunnen/ motivasjonane for desse. Det vert og synt til forsking på kommunesamanslåing og korleis dette påverkar graden av interkommunale samarbeid. Økonomiske nøkkeltal Det langsiktige målet er at Skodje kommune sitt netto driftsresultat minst skal vere på 3%. Kommunen må gradvis styre frå eit negativt netto driftsresultat på 6% til eit positivt netto driftsresultet på 3%. Det vil seie ei årleg gjennomstnittlig resultatforbetring på 2.25% fram til Det ligg og i planen at disposisjonsfondet i perioden ikkje skal gå under 5 mill, for så i perioden fram til 2017 igjen begynne å vekse. God økonomistyring og rapportering, samt påliteleg sakshandsaming er naudsynt for å skaffe kontroll, formidle resultat fortløpande, samt gje tilstrekkeleg informasjon til å kunne fatte avgjerder som støttar opp om målet. For å kunne danne seg eit bilete av Skodje kommune sin økonomiske situasjon er følgjande økonomiske nøkkeltal relevante: 11

115 Økonomiske oversikter *) NETTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,6 % -0,3 % 1,0 % 2,1 % -0,1 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,1 % -2,4 % 1,3 % 0,1 % -1,3 % Utgående beholdning disposisjonsfond Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser Alle tal i tusen kroner *) Årsrekneskapen for 2014 er ikkje avslutta per dags dato. Tala som er gitt er difor mellombelse Tabellen over syner Skodje kommune sin utvikling av den økonomiske situasjonen med fokus på drift. Av netto driftsresultatet kan ein lese at ein på fire år har gått frå eit overskot på 8,2 million kroner til eit underskot på 4 million kroner i Perioden mellom 2010 og 2014 kan omtalast som varierande og indikerer ustabilitet i drifta grunna ytre høve. Og der ein ikkje har klart å endre drifssituasjonen ut frå disse endringane. Dei vesentlige ytre endringane har vore betydelig reduksjon i finansinntekter, ikkje lenger moglegheit til å bruke momskompensasjon frå investering i drift, samt svikt i skatteinngangen. Høve som påverkar kostnadsbilete har vore meir stabilt. Kommunen har ikkje hatt store/signifikante og «hurtige» endringar som har gitt store og uventa kostnader. Ser ein på brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene så har disse også utvikla seg til å verte negative. Same tabell syner også at kommunen sin eigenkapital i form av driftsfond har for perioden vorte vesentlig redusert. Dette peiker på og understreker kommunen sitt behov for å effektivisere drifta. Ein prosess som kommunen byrja på ved budsjettvedtaket for planperioden KOSTRA 12

116 FINANSIELLE NØKKELTAL Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Skodje 4,6-0,4 0,8 2,1 Kostragruppe 1 0,7 0,9 1,9 1,6 Møre og Romsdal 2,1 2,1 1,9 1,6 Landet uten Oslo 1,4 1,8 2,1 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Skodje 3,4-2,5 1,1 0,1 Kostragruppe 1 1,6 1,1 2,3 2,1 Møre og Romsdal 2,3 0,7 1,6 1,6 Landet uten Oslo 2,2 1,8 2,6 2,4 Frie inntekter i kroner per innbygger Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Skodje 198, ,8 193,2 Kostragruppe 1 181,6 193,8 193,9 204,3 Møre og Romsdal 184,9 198,4 201,1 208,6 Landet uten Oslo 183,2 192,6 194,6 202 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Skodje 30,4 35,4 28,2 20,6 Kostragruppe 1 18,8 18,8 14,9 15,3 Møre og Romsdal 17,3 15,9 15,7 15,8 Landet uten Oslo 17,6 16,3 14,5 14,7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Tabellen over er henta frå KOSTRA. Tala for 2014 var ikkje klare i skrivande stund. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, som er det som legg tettast opp til ein kontantstraum (avskrivingar er nulla ut), så syner denne at kommunen økonomisk sett presterer dårligare enn det som det er samanlikna med her (Kostragruppe 1, fylket og landet eks Oslo). Tala syner også Skodje kommunene sitt driftsresultat har svinga mykje meir enn øvrige. Dette kan sjåast på som «etterdønningar» etter finanskrisa i 2008/2009, og der Skodje kommunehar hatt og har utfordringar med å finne et nytt «stabilt» leie. 13

117 Når det gjelder inntektene så syner tabellen at Skodje kommune har frie inntekter omtrentlig på det jamne. «Myten» om at Skodje kommune er inntektsfattig er kanskje ikkje så haldbar som ein skulle tru. BARNEHAGER Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass Skodje 82 83,5 84,6 87,3 Kostragruppe 1 87, ,9 87,4 Møre og Romsdal 91,7 92,2 92,5 92,6 Landet uten Oslo 89,9 90,4 90,8 90,8 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Tabellen syner (for 2013) at Skodje kommune bruker noko meir enn Kostragruppe 1, og noko mindre enn Møre og Romsdal og landet. Det rette vil kanskje vere å seie at vi har eit utgiftsnivå på «det jamne». Det same kan også seiast om barnehagedekninga i kommunen. 14

118 GRUNNSKOLE Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Skodje 12,3 13,3 11,2 10,5 Kostragruppe 1 9,8 10,2 10,5 9,5 Møre og Romsdal 8,6 9 9,3 8,9 Landet uten Oslo 8,2 8,6 8,6 8,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss ( Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Skodje 12,2 13, ,8 Kostragruppe 1 13, ,1 13,1 Møre og Romsdal 14,2 14,1 14,2 14,2 Landet uten Oslo 14,7 14,5 14,6 14,3 På grunnskuleområder bruker Skodje kommune betydelig mindre enn kostragruppe 1. Men vi er stort sett på linje med fylket og landet. Andelen elevar som får spesialundervisning ser ut til å ligge litt høgre enn samanlikningsgrunnlaga. Gruppestørrelsen derimot ser ut til å vere meir på det jamne KOMMUNEHELSETJENESTEN Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Skodje 11,8 11,5 11,7 11,4 Kostragruppe ,1 10,5 10,7 Møre og Romsdal 10,1 9,7 10,5 10,7 Landet uten Oslo 9,6 9, ,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Skodje 8,6 9,1 8,9 4,7 Kostragruppe 1 8,8 8,8 8,9 9 Møre og Romsdal 8,2 7,9 8,4 8,3 Landet uten Oslo 8,7 8,6 8,8 8,9 15

119 Innafor kommunehelsetjenesten ser du til at Skodje kommune no er meir på nivå med samanlikningsgrunnlaga. Tidligare år har kommunen ligge over gjennomsnittet. På den andre sida så ser ein at legedekninga relativt sett er betre enn gjennomsnittet. Når det gjelder årsverk fysioterapi så må det vere ein registreringsfeil for Det er utenkelig at dette er redusert til 4,7 årsverk per innbyggarar. PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Skodje.. 57,6.... Kostragruppe Møre og Romsdal.. 60,9.... Landet uten Oslo.. 57,4.... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Skodje Kostragruppe 1 95,2 95,3 90,8 98,3 Møre og Romsdal 95,3 95,2 93,9 92,7 Landet uten Oslo 93,6 94,1 93,8 93,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Skodje 14,1 11,5 13,1 14,3 Kostragruppe 1 14,3 13,8 13,6 13,6 Møre og Romsdal 15,6 15,1 15,2 14,8 Landet uten Oslo 13,9 13,8 13,8 13,5 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Innafor pleie og omsorg så er det også rett at dei fleste indikatorane ligg innafor «normalen». Unntaket er korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Her ligg vi betydelig over alt anna vi kan samanlikne oss med. Viss dette er noko som stemmer, så gir det ein indikasjon på eit område som bør ettergåast med tanke på innsparing. 16

120 SOSIALTJENESTEN Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Skodje 3 2,7 2,6 2,5 Kostragruppe 1 3,4 3,5.... Møre og Romsdal 3,1 2,8.... Landet uten Oslo 3,8 3,7 3,6 3,8 Tabellen viser tydelig at sosialutbetalingar med vidare ligg langt under dei vi kan samanlikne oss med. BARNEVERNSTJENESTEN Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Skodje 7,2 8,3 6,8 5,8 Kostragruppe 1 5,7 6,3.. 6,2 Møre og Romsdal 4,8 5,2.. 5,3 Landet uten Oslo 4,5 4,7 4,8 4,8 Skodje kommune bruker mindre på barnevern enn det vi kan samanlikne oss med. På den andre sida så produserer ikkje barnevernet relativt sett mindre med tiltak. Dette kan indikere at barnevernet i Skodje kommune er effektive. ADMINISTRASJON OG STYRING Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Skodje Kostragruppe Møre og Romsdal Landet uten Oslo Sett i høve til Kostragruppe 1 så bruker kommunen vesentlig mindre på administrasjon og styring. Det er tilsette på rådhuset (rådmannens stab med tilhørande støtte/fellesfunksjoner) 17

121 som rapporterer på denne indikatoren. Ser ein det i høve til fylket og landet så er kommunen sine kostnader på dette området meir på det jamne. Økonomisk status for sunnmørskommunane kjem fram i kan 5.6 ( s 30) i rapport «Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføring av kommunereformen» Her kjem det fram korleis økonomisk status er i sunnmørskommunane med utgangspunkt i dei same nøkkeltala som er skissert over. Rapporten drøftar også kva som kan vere relevante beslutningskriterie knytt til økonomiområdet, når det gjeld kven en skal slå seg saman med. Målsetjing for ei kommune knytt til tenesteprosuksjon bør vere: -Ha tilstrekkeleg mengder tenester -Gje kvalitative og likeverdige tenester -Kunne utøve alle lovpålande tenester -Vere ein attraktiv arbeidsgjevar -Vere innovativ, og ha kapasitet til å møte utfordringar og utviklingskrav Tenestespekteret ei kommune har ansvar for et stort. Alt frå barnehage til byggjesakshandaming eller frå renovasjon til brannberedskap. For enkelte kjernetenester betyr lokal nærleik mykje, mens forandre tenester betyr effektivitet og tilgjengeligheit meir enn nærleik. Tryggleik for eit tilgjengeleg kjernetilbod vil nok vere viktig for innbyggjarane. Barnehagar, skular, eldreomsorg er kjernetenester dei fleste ønsker å ha i sitt nærmiljø. Det har tradisjonelt vore stor politisk vilje til å tilby slike tenester så nær innbyggjarane som mogeleg. Situasjonen i Skodje kommune er at vi i dag har samarbeid med omlandet kring eit spekter av infrastrukturtenester og spesialist og beredskapstenester. Dette tyder kanskje på at infrastrukturtenester som vann, renovasjon, vegvedlikehald, feiing ol, er lokalisering mindre viktig enn tilgangen? Forvaltningstenester som byggjesakshandsaming, tildeling av omsorgstenester, barnevern og Nav, er tenester Skodje kommune også har i nærmiljøet. Ved ei kommunesamanslåing er det naturleg at desse tenestene vert løyst i samarbeid med eit enno større omland. Dette kan medføre at dei ikkje lenger er lokalisert i Skodje. Spesialist og beredskapsteneseter som brann, redning, legevakt, rådgjeving innanfor næring osv, er tenester vi ikkje tilbyr lokalt. Auka kvalitet og rasjonell forvaltning av desse områda har kanskje vore viktigare enn lokalisering av desse tenestene? Kanskje vil ikkje ei større kommune medføre ei endring som innbyggjarane kjem til å merke noko av? 18

122 Økonomi og handlefridom: Kommunar på sunnmøre har ulik økonomisk soliditet og handlefridom. Nokon kommunar har lav lånegjeld, og eit netto driftsresultat som gjer at dei kan sette av midlar til framtidige investeringar eller uforutsette økonomiske forpliktingar. Den reelle handlefridomen er avhengig av investeringsbehovet. Forventa investeringsbehov i kommunane må difor kartleggast dersom den økonomiske situasjonen skal i kommunane skal kunne samanliknast. Andre faktorar som vedlikehaldsetterslep, eller andre «løynde» forpliktingar kan og tilsløre den reelle økonomiske statusen. Rapport- utkast «Utfordringsnotat i samband med kommunereforma pkt 5.6 seier noko om den økonomiske statusen i sunnmørskommunane og drøftar utfordinga med at økonomi skal vere eit beslutningskriterie for val av framtidig «partnar». Ei ny kommunane skal eksistere i fleire tiår. Dagens økonomiske situasjon er eit «augneblikksbilete», og det er viktig å drøfte kor tungt den skal vektast når det skal takast ei avgjerd med så langt perspektiv Den peikar og på den varsla gjennomgangen av inntektssystemet i samband med reforma. Dette er det viktig å merke seg då føringane tydar på at småkommunane ikkje lenger får særskilt kompensert for småkommuneulempene, og at det uansett vert press på kommuneøkonomien knytt til krav om nye tenester, kvalitetsstandarar, vekst og investeringsbehov. Viktige spørsmål: Vil ei kommunesamanslåing gjeit like bra/ bedre lokalt tenestetilbod? Kva for tenester er viktig for innbyggjarane å ha i nærmiljøet? Vil ei kommunesamanslåing oppretthalde/betre kvalitet i tenestane? Vil ei kommunesamanslåing betre Skodje kommune sin økonomiske handlefridom? I så fall: Kva for kommunar bør vi slå oss saman med for å oppretthalde/ betre situasjonen? 19

123 2. Utøving av mynde: Kommunen utøver mynde innanfor ei rekke saksfelt i medhald av lov. Kommunane kan td fatte vedtak om tildeling av tenester, krevje inn skattar og avgifter, gje løyve, fordele tilskot og gje bevillingar. Utøving av mynde kan vere retta mot enkeltindivid, bedrifter eller organisasjonar. Den mangfaldige oppgåveportefølja inneber at kommunen td fattar vedtak innanfor grunnopplæring, vedtak om tildelinga av sjukeheimsplass, vedtak om byggjeløyve, ulike tilskot, og fattar vedtak knytt til spesialiserte oppgåver som psykiske helsetenester og barnevern. Rolla som utøvar av mynde heng tett saman med rolla som tenesteutøvar. Tradisjonelt har kommunane handtert ansvar for utøving av mynde og tenesteutøvarrolla i same organisatoriske eining. Utøving av mynde er i denne samanheng å sjå på som utmåling av tenester til ein part i form av eit enkeltvedtak. Tenesteutøving er å yte den aktuelle tenesta i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Utøving av mynde inngår og som eit sentralt element i kommunen si rolle som samfunnsutviklar. Td. er utbyggjarar og grunneigarar avhengige av planvedtak og byggjeløyve frå kommunen. Gjennom effektiv og korrekt sakshandling kan kommunane leggje til rette for samfunns- og næringsutvikling. Lett tilgjengeleg informasjon og tilgjengelege sakshandsamarar frå kommunen, som gjev god rettleiing og har ein konstruktiv måte å møte innbyggjarar og næringsliv på er og sentralt. Kommunane må utøve mynde ut ifrå fagleg og politisk skjønn, men innanfor dei rammene lova gjev. Det er difor sentralt at kommunane tek vare på omsynet til innbyggjarane sin rettstryggleik ved utøving av mynde. Krava til rettstryggleik rettar seg både imot innhaldet i dei vedtaka som vert fatta, og mot prosessane knytt til desse. 20

124 Ei skjematisk vurdering av Skodje kommune som utøvar av mynde: STYRKER Nærhet mellom sakshandsamar og innbyggjar skaper forståing og fleksibilitet Rekruttering av spesialkompetanse- sentral beliggenheit Stabil arbeidsstyrke, lojale medarbeidarar MULIGHETER Sentralisere tildeling av tenester i koordinerende eining / Skape «distanse» Liten kommune- raske avgjerder/ fleksible løysingar Videreutvikle gode rutiner og system for utøving av mynde Betre leiar- og økonomikompetanse i einingane Betre helseplanlegging- rett teneste på rett nivå. Samarbeid/samordning i eit større geografisk område for overordna planverk. Betre politikaropplæring Større fokus på innbyggarinitiativ Møteplassar politikarar/planeining/innbyggarar/ næringsliv SVAKHETER For «nært» mellom sakshandsamar og innbyggjar, kommunestyrerepr og innbyggjarar For liten plankapasitet Små fagmiljø- sårbare Stor grad av interkommunale samarbeid/ kjøp av tenester TRUSSLER Ulikt tenestetilbod til innbyggjarane Svak styring av interkommunale samarbeid ( svekka lokaldemokrati) Svak økonomi Fleire oppgåver Meir overstyring i form av lovverk Redusert handlingsrom Sviktande politisk interesse Auka» avstand» mellom politiske organ og innbyggarane 21

125 Fakta og drøfting: Kapasitet og kompetanse til utøving av mynde- utfordringar? For å utøve mynde på forsvarleg måte har Skodje kommune ulike tiltak som sikrar innbyggjarane sine rettar. Skodje kommune har og gjeve koordinerande eining tildelingsansvar for tenester innan eldreomsorg, tenester til psykisk uviklingshemma, og elles tenester som er heimla i lovverk knytt til helse og omsorg. Skodje kommune nyttar ulike ordningar for å innhente juridisk kompetanse: -KS stiller juridisk rettleiing til disposisjon innan eit spekter af fagområde. Spesialt innan personalforvaltning vert KS nytta -Kjøp av tenester frå kommuneadvokat i Ålesund Innan barnevernlovgjeving har Skodje ein fast avtale om kjøp av denne kompetansen -Kjøp av juridisk kompetanse frå private retta mot enkeltsaker td knytt til plan og bygningslova - Juridisk kometanse gjor tilgjengeleg som del av abbonement på informasjonssystem. ( Td innan helse og omsorg) Omfanget av klager knytt til dei ulike forvaltningsområda Normal klagehandsaming etter forvaltninglova, er at kommuna fatta enkeltvedtak som går til brukaren. Deretter kan brukaren påklage vedtaket og saka går tilbake til kommunen. Vel kommunen å oppretthalde vedtaket går saka til Fylkesmannen som rette klageinnstans. Skodje kommune har motteke i alt 19 klagar i høve særlovgjevning i 2014 og alle sakene gjekk til Fylkesmannen for vidare handsaming. 22

126 EINING TAL LOVHEIMEL RESULTAT Skodje barneskule 10 Opplæringslova Prestemarka bu- og Helse- og 3 dagtilbod omsorgstjenestelova NAV Storfjorden (Skodje) 4 Lov om sosiale tjenester i NAV Teknisk 5 Plan og bygningslova Skodje ungdomsskule 15 Til saman 19 Opplæringslovastandpunktkarrakter 4 saker fekk kommunen/brukar delvis medhald, 2 saker fekk kommunen medhald og 4 saker fekk brukar medhald Ikkje ferdig handsama Kommunen fekk medhald i 3. 2 er ikkje avgjort Brukar fekk medhald i 3 av sakene Sakshandsamingstidene og kvaliteten på sakshandsaminga Kravet til kommunane er store. Kompleksiteten aukar parallelt med oppgåvemengda. Behovet for kompetente og robuste fagmiljø vert større og større. Større kommunar medfører større fagmiljø som er mindre sårbare enn for småkommunar med berre ein sakshandsamar per fagområde. Større kommunar kan medføre betre framdrift og kvalitet i sakshandsaminga. På den andre sida kan små kommunar handsame saker rasjonelt fordi kvar sakshandsamar har generell og brei erfaring med heile organisasjonen, Dette kan gje gode og heilskaplege løysingar i kvar enkelt sak. Sakshandsamingstida i Skodje kommune knytt til byggjesak er kort,( det er her vi har samanlikningstal). I tillegg til dei kvantitative KOSTRA samanlikningar får vi kvalitative tilbakemeldingar frå blant anna næringsliv om at kommunen er rasjonelltilgjengeleg og løysingsorientert i hansdaming av saker. Rutiner og system for utøving av mynde. Det har til saman vore 9 tilsyn i Skodje kommune i Dette kan vere alt frå avtalt meldte til uanmelde tilsyn. Skodje kommune har dei siste åra arbeidd aktivt med å videreutvikle system for internkontroll og heilskapleg styring. Dette inneber systematiske ROS- analysar for alle forvaltningsområde, iverksetjing av tiltak knytt til risikovurderingar, utarbeiding av rutiner og prosedyrer, og systematisk avvikshandsaming knytt til prosedyrene. Dette arbeidet 23

127 vil vere ein prosess der systemet stadig må vere i endring/ forbedring. Gjennom eigenvurdering, samt gjennom eksterne tilsyn vil ein kunne avdekke om systemet er godt nok. Kort oppsummering av tilsyn i 2014: Tema: Tvang og makt: Prestemarka bu- og dagtilbod hadde tilsyn innan området tvang og makt som er heimla i lov om helse- og omsorgstenester. Det vart avdekka to avvik: Avvik 1: Skodje kommune sikrar ikkje at brukarar til ei kvar tid får tenester i samsvar med gjeldande regleverk Avvik 2: Skodje kommune har sett i verk tiltak som inneheld bruk av tvang og makt overfor enkelte personar med psykisk utviklingshemming utan at lova sine krav om sakshandsaming er følgt Begge avvika er no lukka Tema: Brannvern: Prestemarka bu- og dagtilbod hadde vidare tilsyn innan brannvern. Ingen avvik Tema: Arbeidsmiljø Prestemarka hadde tilsyn frå arbeidstilsynet knytt til systematisk arbeid med arbeidsmiljø Ingen avvik Tema: Tildeling at teneste Lov om helse : SOMS hadde eit tilsyn knytt til enkeltbrukar i Ikkje avvik Tema: Godkjenning av barnehagar etter Lov om barnehagar: Det er gjennomført tilsyn etter barnehagelova i alle barnehagane i Det vart ikkje funne 24

128 noko avvik. Det vart også gjennomført tilsyn etter Forskrift om Miljøretta helsevern i samband med opning av nye barnehagar, her Prestemarka og Stette barnehage. Ikkje avvik Tema: Kommunen sitt systematiske arbeid med å sikre folkehelsearbeid i samsvar med Lov om folkehelse: Fylkesmannen gjennomførte tilsyn av folkehelsearbeidet i Skodje kommune. Tilsynet var gjennomført i perioden til Tilsynet var ein del av det første landsomfatande tilsynet med folkehelsearbeidet i kommunene som Fylkemennene gjennomførte etter oppdrag frå Statens helsetilsyn. Målsetjinga med tilsynet var å sjå til at kommunen har sett i verk eit arbeid for å få ei oversikt over helsetilstanden til innbyggjararne,og avklare dei faktorer som påverker helsetilstanden. Ingen avvik Tema: Kommunen si beredskapsplikt i samsvar med Forskrift om kommunal beredskapsplikt: Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med den kommunale beredskaplikten. Føremålet med tilsynet er å sjå til om Skodje kommune sitt arbeid med samfunnstrygleik og beredskap er i samsvar med aktuelle krav fastsett i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapplikt. Både dokumentgjennomgangen og tilsynsbesøket viste at Skodje kommune er medviten om oppgåver og ansvar for samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen har god forståing av status for beredskapsarbeidet også forbetringspotensialet. Dei fleste elementa i den kommunale beredskapsplikta er på plass og på overordna nivå er kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap godt forankra i kommuneplanen og planstrategien. 25

129 Kommunen står midt i ein større revisjon av beredskapsdokumentasjonen, og alt har ikkje heilt falle på plass enno. Arbeidet framstår som gjennomtenkt, systematisk, godt integrert og godt forankra. Arbeidet med heilskapleg ROS-analyse er sett i gang, men er ikkje ferdig. Kommunen sin beredskapsplan er ajourført i 2014, og tilfredsstiller dei fleste krava til innhald. Planen oppfyller ikkje kravet om plan for befolkningsvarsling. Planen har elles ein del å gå på med omsyn til forenkling, og samordning med anna beredskapsplanverk. Der er eit potensial for ei meir heilskapleg oversikt over beredskapsdokumentasjonen og oversikt over korleis kommunen skal arbeide (og arbeider) med samfunnstryggleik og beredskap. Dette er i ferd med å bli innarbeidd i årshjul og kvalitetssystem. Det vart funne to avvik: Avvik 1: Skodje kommune sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse oppfyller ikkje minimumskrava til innhald Avvik 2: Kommunen sin beredskapsplan omfattar ikkje plan for befolkningsvarsling Avvika vert lukka innan mai 2015 Tema: Skulen sitt systematiske arbeid med å sikre eit godt psykososialt skulemiljø i samsvar med Opplæringslova 9a: Det vart gjennomført eit oppfølgingstilsyn i 2014 etter at det vart gjennomført tilsyn i Tilsynet var knytt til 9a i Opplæringslova.( Elevane sin rett til eit psykososialt godt skulemiljø) Ingen avvik 26

130 Oppsummering : Målsetjing knytt til utøving av mynde bør vere knytt til: -Kvalitative og likeverdige tenester -Profesjonalietet i forvaltninga -Samarbeidsdyktige ( med andre delar av forvaltninga) Kommunane utøver mynde gjennom td. å tildele tenester, fatte vedtak om tenester, til innbyggjarane våre. Dette kan vere heimetenester, institusjonsplass, byggjeløyve, eller spesialpedagogisk undervisning. Det er eit mål at innbyggjarane skal få både tilpassa og likeverdig tildeling av tenester. Dette krev god kjennskap til lovverk og ei profesjonell skjønnsutøving. Skodje kommune arbeider aktivt med å sikre system for internkontroll og heilskapleg styring innanfor alle forvaltningsområde. Dette krev rett kompetanse, gode verktøy, og kapasitet. På den eine sida er dette ei utfordring i ein liten organisasjon, på den andre sida vil ein liten organisasjon gje gode høve til å avdekke svake punkt. I tillegg kan ein liten organisasjon gje betre høve til å implementere haldningar og system på ein enklare måte enn i store organisasjonar. Skodje kommune har ikkje ressursar og kapasitet til å ha spisskompetanse på alle felt tilsett i eigen organisasjon. Kommunen er avhengig av gode system for innhenting av denne kompetansen, slik det er skissert ovanfor. Samarbeid internt og med andre delar av forvaltninga er sentralt for å tilby rett teneste på rett nivå. Gjennom koordinerande eining vil dette strukturerast på ein betre måte enn tidlegare, og kommunen vil kunne framstå som lettare tilgjengeleg for andre delar av forvaltninga som vi er avhengig av tett kommunikasjon med. Viktig spørsmål: Er Skodje kommune ein robust utøvar av mynde i dag og i framtida? Kva for kommunestruktur vil eventuelt kunne sikre dette? 27

131 3. Samfunnsutviklar: Kommunenes rolle som samfunnsutviklar omhandla langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, stad- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i brei forstand. Rolla femnar vidare enn dei oppgåvene ei kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktørar i og utanfor eigen kommune. Kommunane skal gjennom planar og tiltak skape heilskapleg utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggjarane. Lovgrunnlaget er først og fremst plan- og bygningsloven, der kommunen si rolle som ansvarleg for arealdisponeringa innanfor kommunen sine grenser er heilt sentral. I tillegg kjem krav i særlovgjevinga, td, folkehelseloven og naturmangfoldloven. Det skal i planlegginga leggjast vekt på langsiktige løysingar, og konsekvensar for miljø og samfunn skal vurderast. Kommunestyret skal minst ein gong pr. valperiode og seinast innan utgangen av året etter konstituering utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi, jfr. plan- og bygningsloven Det er få formelle krav til ein planstrategi, men planstrategien må ta stilling til om kommuneplanen skal rullerast eller ikkje. I 10-1 heiter det at planstrategien bør omfatte ei drøfting av kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling, inkludert langsiktig arealbruk, miljøutfordringar, sektorame si verksemd, og ei vurdering av kommunen sine planbehov for valperioda. Vidare er kommunane pålagt å ha ein kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsplan og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen. Mykje av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på område der dei statlige føringane er avgrensa og den lokale fridomen stor. Kommunane har gjennom sin lokalkunnskap gode føresetnadar for å vere førstelinje for bedrifter, gründarar, samfunnsentreprenørar og ildsjeler. I dette arbeidet må kommunane ha god henvisningskompetanse, oversikt over kva dei ulike virkemiddelaktørane kan bidra med og 28

132 slik gi effektiv rettleiing til dei som treng det. I tillegg ligg det i denne rolla ei leiaroppgåve for kommunane gjennom å mobilisere, utløyse og støtte opp lokale initiativ innan td. stadutvikling, inkludering og omdømmebygging. I både små og store kommunar er samarbeid viktig i utøvinga av samfunnsutviklarrolla. Aktørar kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggjarar, lag og organisasjonar, næringsliv og kompetansemiljø, men og ulike aktørar på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medverknad, samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnarskap. Plan- og bygningsloven slår vidare fast at planlegging og vedtak skal sikre open informasjon, føreseibarheit, og medverknad for alle interessentar og myndigheter. Ei skjematisk vurdering av Skodje kommune si rolle som samfunnsutviklar: STYRKER Nærleik mellom sakshandsamar og innbyggjar skaper forståing og fleksibilitet Befolkningsveks Gode areal til bustadføremål og til næringsføremål og samferdsle. Gode samarbeidspartar med gjennomføringsevne SVAKHETER For «nært» mellom sakshandsamar og innbyggjar, kommunestyrerepr og innbyggjarar For stor ressursbruk på planstrategi Sårbart med små fagmiljø Ikkje rom for spisskompetanse i fagmiljøa Bukommune, ( lite arbeidsplassar)- sårbar for det som skjer i næringslivet i omkringliggande kommunar MULIGHETER Liten kommune- raske avgjerder/ fleksible løysingar Gode regionale planprosessar som skaper samordna og heilskapleg samfunnsutvikling Bidra til vekst og utvikling av arbeidsplassar gjennom å regulere areal til føremålet Betre kontakt med næringslivet og utdanningsinstitusjonane TRUSSLER Næringsliv møter ulikt planregime kommunar i same region Manglande samordna planlegging kan hindre heilskapleg utvikling og vekstkraft både i eigen kommune og i regionen Liten kommune med storbyproblem (barnevern) Betre planprosessar m.involvering av innbyggarane Ta i bruk off./private utgreiingar om samfunnstilhøve Betre politikaropplæring med fokus på samfunnsspørsmål/samfunnsutvikling 29

133 Fakta og drøfting: Kva utfordringar står kommunane framføre i dag med tanke på å fremje ei langsiktig og heilskapleg utvikling, både kvar for seg og for regionen, og Kva oppgåver og utfordringar krev felles løysingar på tvers av kommunegrensene? Kommunane har eit samla ansvar for å til rette leggje for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Både bustadbygging, handelsetablering, plassering av offentlege funksjonar og transportbehov må sjåast i samanheng, og krev ofte felles løysingar på tvers av kommunegrensene. Saman skal kommunane sikre ei heilskapleg ivaretaking av areal- og transportinteresser tilpassa klima- og miljøomsyn. Eit viktig spørsmål er om vi i dag har samarbeidsformer som sikrar slik heilskapstenking, eller om kommunegrensene slik dei er i dag er til hinder for å finne løysingar til det beste for regionen. Sunnmørsregionen er ein «komprimert» region, og innbyggjarar og næringsliv forflyttar seg på kryss og tvers av fleire kommunegrenser. Eit av argumenta for at dagens kommunegrenser ikkje er hensiktsmessige er at innbyggjarane i dag i større grad enn tidlegare gjer seg nytte at arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn der dei bur. Kommunegrensene betyr stadig mindre i dagleglivet. I Rapport «utfordringsnotat til gjennomføring av kommunereforma» kap 5.2 s 21 finn ein ei utgreiing av omgrep som Bu- og arbeidsmarknadsregionar og arbeids-bu og service- regionar. «Funksjonelle samfunnsutviklingsområde» har vore eit mykje nytta omgrep i kommunereformprosessen. Dette peikar på behovet for samordna planlegging som sikrar at regionen er attraktiv å etablere seg i/ vere i både for innbyggjarar og for næringsliv. Situasjonen i kommunane når det gjeld folketalsutvikling, næringsutvikling og sysselsetjing? Sunnmørsregionen har hatt ei positiv befolkningstalsutvikling siden 2001 med rundt 10 % økning siden 2001 (SSB). I samme periode har regionen hatt ei sterk sysselsettingsvekst. Rundt nye arbeidsplassar har blitt etablert sidan Tal frå SSB syner at regionen har ei netto utpendling ut av regionen, noko som inneber att det er fleire som bur i regionen enn tal på arbeidsplasser i regionen. 30

134 Fylkesstatistikken 2014 syner at det er Skodje kommune, saman med Sula og Giske, som har fylket sin sterkaste folketalsvekst målt i høve til folketalet. Pr har Skodje kommune 4387 innbyggarar. Frå 2013 til 2014 har Skodje kommune hatt en auke i folketall på 2,5 %. Møre og Romsdal hadde i tilsvarande periode ein vekst på 0.8 %, då landsgjennomsnittet elles låg på 1,1 %. Befolkningsframskrivingane til SSB er basert på historiske ratar for flytting, fødde, døde og inn- og utvandring. Desse speglar difor den gode veksten som Skodje har hatt dei seinare åra. Sjølv om det i seg sjølv representerer ein form usikkerheit er det likevel ikkje noko som skulle tilsei at veksten i Skodje ikkje vil fortsette, heller tvert om. Tilgangen på arbeidsmarknaden i Ålesund og kring gjer Skodje attraktiv som bustadkommune, og kommunen har ein vekst som ikkje har same aldersprofil som mange av dei andre kommunane i fylket har kor veksten er høgst og dominerande i dei eldre aldersgruppene. Skodje har ein større andel born og unge, og ein mindre andel vaksne over 67 år, jamført med i fylket og resten av landet. I vår kommune utgjer andelen barn og unge under 18 år, meir enn 25 % av folketalet. Den store befolkningsveksten i kommunen medfører press på det offentlege tenestetilbodet, arealbruken, offentleg infrastruktur og samferdsel. Langt på veg er utfordringa til Skodje å skalere tilbodet av offentlege tenester i takt med befolkningsveksten samstundes som kommunen må sjå utviklinga av eigne tilbod i relasjon til kva som skjer i regionen Skodje kjem godt ut, samanlikna med dei andre kommunane i fylket, om ein ser på andelen kvinner blant dei unge vaksne i kommunen. Utdanningsnivået i Skodje har stige dei seinare år, og samla prosentandel med høgare utdanning(2013) er no oppe i 24 %. Dette talet er noko lågaree enn fylket samla, som har 24.3 % % av innbyggarane i Skodje bur i tettstad og bustadbygginga har vært jamt høg sidan % av innbyggarane er innvandrarar, jamfør Møre og Romsdal fylke som har eit gjennomsnittstal på innvandringa på 10.5% (og landet samla 14.9 %). Ved siste registrering var det 606 personar som pendla inn til arbeid i Skodje kommune, og 1478 av innbyggarane i Skodje som pendla ut til arbeid i andre kommunar. Oversikt over pendlarstraumen til og frå Ålesund, syner at om lag 882 reiser ut til arbeidsstad i Ålesund kommune, og 273 reiser inn til Skodje frå Ålesund. Elles ser vi at hovudtyngda av øvrige pendlarar, reiser til arbeid m.a. i Haram og Ørskog. Arbeidsledigheita i august 2014 låg på 31

135 mellom % i Skodje kommune og er dermed omtrent likt med gjennomsnittstalet i fylket. Ser ein på flytte- og pendlarmønsteret til Skodje ser ein at Skodje langt på veg er integrert i Ålesund. Ein god indikator på dette er som sagt det faktum at det er fleire frå Skodje som arbeider i Ålesund enn i eigen kommune. Det er eit variert næringsliv i kommunen. Tilgjengelege arbeidsplassar og gode butilbod, er grunnleggande faktorar for vekst og velferd. Mange aktørar tek del i denne tilrettelegginga, der kommunen har eit særskilt ansvar i høve til tilrettelegging av infrastruktur, byggetomter og rådgjeving. Skodje kommune har dei siste åra mista ein del arbeidsplassar, då større verksemder er lagt ned, eller har flytta drifta til andre delar av regionen. Denne trenden kan snu, då vi ser at større verksemder med mange tilsette no m.a. etablerer seg innanfor det nye næringsområdet på Digernes. Skodje kommune er ein av dei største arbeidsgjevarane i kommunen. Tilgangen på kompetent arbeidskraft, særskilt innanfor dei store sektorane som helse, skule og barnehage, er viktig i åra framover. Utviklinga av eiget sentrum er spesielt viktig for dei innbyggjargruppene som er minst mobile, dei yngre og dei eldre. Balansegangen mellom kva innbyggjarane ønskjer lokalt og kva roller og funksjonar dei får tilfredsstilt i regionen er viktig. Oppsummering: Målsetjingar knytt til å verrte ei «robust» kommune i eit samfunnsutviklingsperspektiv bør vere: -Variert næringsliv -Sunn alderssamansetjing/ demografi -Velfungerande infrastruktur - gode samarbeidsevne med andre aktørar/ forvaltningsnivå Meir samordna samfunnsutvikling er eitt av hovudmåla med kommunereforma. Både bustadbygging, handelsetablering, plassering av offentlege funksjonar og transportbehov må sjåast i samanheng, og krev ofte felles løysingar på tvers av kommunegrensene. Saman skal kommunane sikre ei heilskapleg ivaretaking av areal- og transportinteresser tilpassa klima- og miljøomsyn. Eit viktig spørsmål er om vi i dag har samarbeidsformer som sikrar slik heilskapstenking, eller om kommunegrensene slik dei er i dag er til hinder for å finne 32

136 løysingar til det beste for regionen. Verdiskaping er nødvendig dersom regionen skal vere levedyktig. Vi er avhengig av at arbeidsplassar vert skapt og oppretthaldt på sunnmøre. For at næringslivet skal velje sunnmøre må dei blant anna evne å rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette krev at regionen har ulike kvalitetar som urbanitet, god infrastruktur, gode bumiljø, og gjerne komplementære arbeidsplassar. Dette krev at kommuane i regionen utviklar sine kvalitetar og fortrinn til det beste for regionen. Alle kan ikkje ha alt, og det må vere ei forståing for at positiv samfunnsutvikling ikkje skjer ved å kjempe interne kampar, men å stå samla i konkurransen mot andre regionar/ andre land. For næringslivet vil større kommunar kunne medføre meir heilskap i bedrifa si planlegging, då dei ikkje må forholde seg til ulike planregimer i ein og same region. På den andre sida uttrykkjer aktørar i næringslivet av små kommunar er fleksible og løysingsorienterte i si haldning, noko dei er avhengig av for å kunne gjennomføre. Ser ein på flytte- og pendlarmønsteret til Skodje ser ein at Skodje langt på veg er integrert i Ålesund. Ein god indikator på dette er som sagt det faktum at det er fleire frå Skodje som arbeider i Ålesund enn i eigen kommune. Sunnmørsregionen er ein «komprimert» region, og innbyggjarar og næringsliv forflyttar seg på kryss og tvers av fleire kommunegrenser. Eit av argumenta for at dagens kommunegrenser ikkje er hensiktsmessige er at innbyggjarane i dag i større grad enn tidlegare gjer seg nytte at arbeidsplassar, handels- og tenestetilbod i eit vidare område enn der dei bur. Kommunegrensene betyr stadig mindre i dagleglivet. I Rapport- «utfordringsnotat til gjennomføring av kommunereforma» kap 5.2 s 21 finn ein ei utgreiing av omgrep som Bu- og arbeidsmarknadsregionar og arbeids-bu og service- regionar. «Funksjonelle samfunnsutviklingsområde» har vore eit mykje nytta omgrep i kommunereformprosessen. Dette peikar på behovet for samordna planlegging som sikrar at regionen er attraktiv å etablere seg i/ vere i både for innbyggjarar og for næringsliv. Korleis er status i dag knytt til samordna og heilskapleg planlegging til det beste for regionen? Vil ein kommunestruktur knytt til dei funksjonelle samfunnsutviklingsområda, eller buog arbeidsmarknadsregionane fremme samordna planlegging og regional vekst? 33

137 4. Demokratisk arena: Kommunane i Norge er sterkt knytt til demokratiske verdiar og ein demokratisk tradisjon. I over 170 år har innbyggjarane lokalt hatt høve til å velje sine folkevalde organ i kommunanekommunestyra. Kommunane si demokratiske rolle har blitt viktigare ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygd opp rundt kommunen som ansvarleg for viktige delar av offentlege fellesytingar. Kommunane sikrar innbyggjarane betre innverknad over eigen kvardag. At innbyggjarane har høve til å sjølv velje sine lokale politiske leiarar og å stille dei til ansvar for deira innsats er ein del av kjerna i heile vårt demokratiske system. Kommunen si leiing må ta omsyn til kva innbyggjarane meiner om kommunen som demokratisk organ, om dei tenestane kommunen tilbyr og korleis pengane vert prioritert nytta. Dette kan vere ein spore til effektivitet i den enkelte kommune. Det klassiske verdigrunnlaget for eit lokalt sjølvstyre er demokrati, fridom og effektivitet. Dette er verdiar som heng saman. Den kommunale fridomen til lokal politikkutforming opnar for lokal tilpassing, effektiv utnytting av ressursane og gjer det meiningsfullt å ta del i lokalpolitiske prosessar Demokrati handlar og om å skape arenaer for deltaking og meiningsytring mellom val. I tillegg til det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av formar for deltaking som omfattar politisk diskusjon inngå i kommunen si rolle som demokratisk arena. Dette føreset eit aktivt organisasjonsliv, så vel som ei oppegåande lokal presse. Nyare former for deltaking er kommunal tilrettelegging for brukarmedverknad og brukarstyring, samt tilrettelegging for betre å fange opp innbyggjarinitiativ. I tillegg til dette utgjer dei meir spontane formene for deltaking, som underskriftsaksjonar, relasjonspleiing av mediesamfunnet, direkte aksjonar, digitale sosiale nettverk, partnarskap, ulik grad av profesjonell kontakt og henvendingar til politikarane, også ein viktig del av den lokale politiske arenaen. 34

138 SWOT-analyse: Kommunen som demokratisk arena STYRKER SVAKHETER Liten kommune- kort avstand mellom innbyggjar og lokalpolitikar skaper påverknadskraft God representasjon (mange politikarar i høve folketal) Opne møte i alle organ Fokus på strateg-rolla Gjennomongåande representasjon gir oversikt MULIGHETER Skape gode arena for dialog mellom tenestemottakarar, innbyggjarar og næringsliv Gode høve for aktiv deltaking i lokalpolitikken Gode høve for deltaking i frivillige organisasjonar Større fokus på innbyggarinitiativ Møteplassar politikarar/planeining/innbyggarar/ næringsliv Strateg- gir høve til langsiktig tenking og overordna målsetting Små organisasjonar gir kort veg til makt for den som vil Vanskeleg å rekruttere til politikken «Lite handlingsrom» i lokalpolitikken Utstrakt interkommunale samarbeidskonstellasjonar Mindre plass for fag/sakspolitikaren Fag/saksfokus kan hindre overordna tenking Gjennomgåande representasjon og manglande underutval gir meir makt til færre TRUSSLER Svekka demokrati og styring av interkommunale samarbeid/ selskap Liten kommune- nærleik mellom lokalpolitikar og innbyggjar - kan vere belastande Sviktande politisk interesse Auka» avstand» mellom politiske organ og innbyggarane Små organisasjonar kan verke ekskluderande fordi alle må rekne med å ha ei aktiv rolle Rekrutteringa kan avta, då engasjement for lokalpolitikk ikkje alltid startar med strategifokuset. 35

139 Fakta og drøfting: Korleis er lokaldemokratiet organisert i dag, og kva deltakingsformer er etablert? Skodje kommune har kommunestyre med 21 representantar. Utfrå folketal kan vi ha mellom Formannskapet består av 7 medlemmar. Det vart utvida frå 5 til 7 ved valet i Dette var gjort ut i frå eit ønskje om både å spegle den høvesvise samansetjinga i kommunestyret, men også for å gje rom for at alle parti er representert også i formannskapet. Det faste planutvalet består av 7 medlemmar. Planutvalets arbeid vart før valet i 2011 vedteke å skulle leggast til formannskapet. Etter valet i 2011 vart det vedteke å oppretthalde eit eige utval. Det vart utvida frå 5 til 7 medlemmar. Grunngjevinga for det var den same som for samansetjinga av formannskapet. Planarbeidet sin status og ønske om at alle parti skal ha høve til å vere orientert og oppdatert samstundes, var viktige argument i denne avgjerda. Underutvala for helse og sosial, oppvekst, kultur, miljø og energi vart nedlagde frå hausten Skodje har dei lovpålagde organa Edreråd og Råd for funksjonshemma, i tillegg til Ungdomsråd. Likeins er det Samarbeidsutval ved kvar skule og barnehage. I tillegg er det oppretta samarbeidsutval/brukarutval for bebuarar ved Prestemarka og ved Skodje Omsorgssenter. Deltakingsformer som til ulike tider og ulike saker vert nytta er: Konsultasjon: innbyggjarundersøkjingar, brukarundersøkjingar Dialog: folkemøte, høyringar, brukarmøter, e-dialog Dagsordensetjande: idédugnad, innbyggjerinitiativ Korleis er rekrutteringa og engasjementet for å drive politisk arbeid? Mange har vore med i fleire periodar. Nokre heilt attende til seint 70-tall og tidleg 80-tall. Dette vitnar om stor slitestyrke og langvarig engasjement. Men vi ser også at nokre kjem inn med stort pågongsmot, men forsvinn fort etter ein periode. Utskifting treng ikkje å sjåast på som noko problem og det er bra med ein kombinasjon av erfarne og nyrekrutterte i kommunestyret. Det kan og sjåast på som ein fordel at mange av kommunen sine innbyggjarar får prøvd seg som kommunestyrerepresentantar og med det få innsikt i og forståing for utfordringane i lokalpolitikken. 36

140 Ved sist val kom det inn i Skodje inn 9 nye faste representantar i kommunestyret. 5 av desse var nye i politisk samanheng. Sett i høve til landsgjennomsnittet er det mindre utskifting i Skodje enn i resten av landet. Utskiftinga i norske kommunestyre er nokså stor nesten to tredjedelar av dei folkevalde vert bytta ut ved kvart val. Noko eintydig konklusjon på kvifor vi har lågare utskifting er vanskeleg å trekke for Skodje sin del. På den eine sida kan det vere at politikarane har stor tillit og at veljarane difor vil ha mindre utskifting. På den andre sida kan det vere at det er vanskeleg å få nye til å kome med i lokalpolitikken. Kva parti er representert og korleis er aktiviteten i partiorganisasjonane? Skodje har ikkje hatt krinslister. Kristeleg folkeparti kom attende etter ein periode utan liste. Representasjon etter valet i 2011: Frp 5 Høgre 4 Senterpartiet 4 Arbeiderpartiet 4 Kfr 2 Venstre 2 Korleis er valdeltakinga og det lokalpolitiske engasjementet? I Skodje var det ved siste kommunestyre- og fylkestingsval 3027 røysteføre. Valdeltakinga var på 62,45% i Skodje, medan det for Møre og Romsdal var 63,6%. Går vi attende til 1995 ser vi at valdeltakinga for Skodje var på 62,7%, medan snittet i Møre og Romsdal var på 61%. Samanliknar vi med oppslutninga i Stortingsvala, var valdeltakinga td i 2001 på 76,6% og i 2013 på 76,8. Korleis er den lokalpolitiske styringa - overordna styring eller detaljstyring? Den politiske styringa av Skodje er ei overordna styring. Det er med heimel i kommunelova utarbeidd eit detaljert delegeringsreglement som gir rådmannen fullmakt til å gjere vedtak i 37

141 enkeltsaker eller type saker av ikkje-prinsippiell betydning. Dette gjeld personalsaker, der rådmannen kan opprette, legge ned og tilsetje i alle stillingar, så lenge endringane ikkje er i konflikt med mål og prioriteringar i kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett eller andre politiske vedtak eller endringane ikkje er av prinsipiell betydning. Innan budsjettarbeidet har rådmannen td fullmakt til å disponere beløp innan vedteken ramme for kvart ansvarsområde, ta opp lån og godkjenne lånevilkår på lån som kommunestyret har vedteke etter kommunelova 50, justere opp ein utgiftspost innan drifts- eller investeringsbudsjettet, dersom det skjer ved bruk av midlar som tidlegare har vore avsett til formålet. I tillegg har rådmannen delegert mynde etter ei rekkje særlover. Det faste planutvalet skal gjennomføre den kommunale planlegginga i medhald av pbl. 3-3, jfr. Pbl kap 10, 11 og 12. Det faste planutvalet har mynde til å gjere vedtak om dispensasjon i medhald av pbl. kap. 19 og til å legge ned bygge- og deleforbod i medhald av pbl. kap. 13. Større kommunar kan få tildelt størrre oppgåver. Dersom kommunane si rolle som samfunnsutviklar vert meir reell, vil dette kunne styrke lokaldemokratiet i den forstand at innbyggjarane får større høve til å påverke i viktige saker. Større kommunar kan på den andre sida medføre redusert identitet til kommunen, og til motivasjonen til å delta i lokalpolitikken. Styringsstrukturane kan vere med på å forsterke eller forhindre dette. Dette vert ein viktig del av debatten i ein fase der uike alternativ skal konsekvensutgreiast. Korleis er tilhøvet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Demokratisk styre har fleire sider, og vi kan for innbyggjarane definere fire dimensjonar som god demokratisk styring skal ivareta: påliteleg som seier noko om tillit til at folkevalde er redelege og til korleis styringsorgana fungerer ansvarleggjering som seier noko om innbyggjarane sitt høve til å følgje med i politikken og stille dei styrande til ansvar borgarnærleik som seier noko om innbygjarane sitt høve til å delta i og påverke politikken 38

142 effektivitet -som seier noko om kommunen si evne til å levere tenester i samsvar med innbyggjarane sine behov, samt dei folkevalde si evne til å styre kommunen. For dei folkevalde sin del er det ein femte dimensjon: rolletrivsel som seier noko om i kva grad dei folkevalde opplever at dei har gode høve til å utøverolla som folkevald. Delegering er ein måte å lette arbeidsbelastinga til politikarane på og kan difor grunngjevast med ønskje om effektivisering. Delegering av mynde er imidlertid ikkje uproblematisk. Retten til å ta avgjerder på vegne av fellesskapet er gitt av veljarane ved val, og det er viktig at dei folkevalde har kontroll med dei avgjerdene dei har delegert bort. Målstyring er sett på som viktig i under dimensjonen ansvarleggjering. For dei fleste vil målstyring først og fremst føre til effektivitet, i tydinga styringseffektivitet. Det vert opplevd som effektivt og hensiktsmessig at politikarane fattar overordna avgjerder om mål, rammer og overlet enkeltvedtak til rådmann/fagtilsette i kommuneadministrasjonen. Men både delegering og målstyring er ei utfordring langs den femte dimensjonen, rolletrivsel. Det er vanskelegare å utøve ombodsrolla når ein berre skal fatte overordna og strategiske avgjerder. Saksflyten i Skodje vert styrt av årshjul der vi har tidsplan for dei store sakene verksemdsplan, årsmelding og rekneskap, økonomi- og budsjettarbeidet. I tillegg er vedteken planstrategi med på å synleggjere kva planar kommunen til ei kvar tid har og kva planar som skal rullerast i perioden. Det vert kontinuerleg arbeidd for å gjere saksdokumenta betre. Det kan vere å finne gode strukturar for kva som skal vere i med av faste vurderingskriterier i sakene, samt kva og kor mykje informasjon som heller kan vere knytta til saka som vedlegg, framfor å vere ein del av saksframlegget. Det er med på å gjere kvardagen for lokalpolitikarane lettare. Noko som er naudsynt sidan det kun er ordføraren som er heiltidspolitikar i Skodje. I tillegg er varaordførar frikjøpt tilsvarande 7% «stilling». 39

143 Oppsummering: Eitt av hovudmåla med kommunereforma er å sikre eit velfungerande lokaldemolrati. Vi har lite data til å vurdere korleis innbyggjarane oppfattar demokratiet i Skodje. Vi kan legge til grunn den siste innbyggjarundersøkjinga i samband med komunereforma og valdeltakinga dei siste åra. Valdeltakinga i Skodje har ved kommune- og fylkestingsvala vore stabil, ser vi td på 1995 hadde vi 62,7%, medan deltakinga i 2011 var 62,45%. Samanliknar vi oss med gjennomsnittet i fylket, hadde vi i 1995 høgre valdeltaking, medan vi i 2011 hadde lågare deltaking. Veljarane nyttar høvet til å gjere dei tillatne endringane på stemmesetelen, noko som også er ein måte å gi tilbakemelding på kven dei vil ha til å styre kommunen. Variasjonane er små, men det kan vere ein tendens til at engasjementet går ned, utan at vi kan peike på konkrete årsaker til det. Resultatet frå innbyggjarundersøkjinga syner at innbyggjarane har tiltru til at den politiske styring er bra. Berre 9% trudde at styringa ville verte betre med ei større kommune, medan 11% trudde det ville verte dårlegare. I Skodje var det signifikant høgre andel som trudde det vart uendra, sett i høve til resten av Sunnmøre. Når det gjeld innbyggjarmedverknad meiner berre 2% at det vert betre i ei større kommune. Det er ut i frå dette mogeleg å seie at borgarnærleiken, innbyggjarane sitt høve til å delta i og påverke dei politiske prosessane, er god i Skodje. Vår evne til å levere tenester til innbyggjarane har vore målt ved fleire høve. Undersøkinga i samband med kommunereforma gir ingen indikasjon på at innbyggjarane er misnøgde med tenestene som vert levert. Det er ikkje venta at tenestene vert betre med anna kommunestorleik. Andre brukarundersøkingar har og vist at tenestene er jamt over gode. Effektiviteten skal også målast opp mot å levere det som innbyggjarane har behov for av tenester. Vi manglar gode nok verkty til å definere kva som er godt nok og kva nivå som er det rette for nokre av tenestene. Det er også tenester vi ser at vi skulle ha prioritert, og som innbyggjarane etterspør, men som vi ikkje har funne økonomisk rom for. Mest nøgde er innbyggjarane når det gjeld VAR-området og byggjesakshandsaminga. 40

144 Med stor grad av delegering og overordna målstyring er det utfordrande å vere politikar når det kjem ned til å definere kva tenester vi skal levere og kva målsetjingar vi skal ha for dei ulike tenesteområda. Som strategar er det mange detaljar som vi skulle hatt kunnskap om og oversikt over, som vi ikkje har tid til å setje oss grundig nok inn i. Med underutval/fagutval ville det vere større høve til å sjå på detaljar. For nokre vil det kanskje vere meir interessant og skape større engasjement. Denne perioden har vi hatt fokus på å snu den økonomiske utviklinga, frå å tære på reservane til å igjen drive i balanse. Dette har vore naudsynt arbeid, men for mange kan dette vere tungt å stå i. Det er ikkje mykje handlingsrom i dette bildet. Målet er at med ein økonomi i balanse, vil det igjen skape handlingsrom for politikarane til å prioritere nye investeringar og tiltak som innbyggjarane etterspør. Viktige spørsmål: Har Skodje eit velfungerande lokaldemokrati? Kva for kommunestruktur og styringsstrukturar i ei eventuell ny kommune vil kunne sikre at lokaldemokratiet vert ivareteke/ styrka? Samla oversikt over vedlegg: 1. Rapport- utkast «Utfordringsnotat knytt til gjennomføring av kommunereform» 2. Kommunebilete 3. Innbyggjarundersøking- Skodje kommune 4. Innbyggjarundersøking for sunnmøre knytt til kommunereform 5. Interkommunale samarreid i Skodje kommune 41

145 BESTILLING TIL DELTAKARKOMMUNANE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE Analyse av ny kommune på Sunnmøre på områda: 1. Samfunnsutviklar 2. Tenesteytar og utøvar av mynde 3. Demokratisk arena 4. Økonomi Innspel frå deltakarkommunane vil danne grunnlag for drøftingar i styringsgruppa (ordførarane i deltakarkommunane). Drøftingane i styringsgruppa vil bli oppsummert i eit punktvis rammeverk/skisse for korleis den nye kommunen kan realiserast. Grunnlaget vil bli overlevert kommunane og som grunnlag for vidare behandling. Frist for innsending av SWOT-analyser til regionrådet: 24. april. Side 1