Tekster. Benkemonstre

Transkript

1 12 Tekster Benkemonstre Det er et yrende liv rundt meg. Naturen kribler. Alle menneskene skal noe. Alle som en er travle og har steder å dra til; de har viktige møter og de treffer hjertevenner de har hatt lenge, helt siden barndommen. De ler, kaster hodet energisk bakover og skravler uten stans. Noen prater i mobiltelefonen, andre veiver med armene, gangen deres er rask og munter, eller slentrende og bekymringsløs. Det er bare én som sitter stille og alene, og det er meg. Ingen tar notis av meg her jeg sitter i en park under et digert tre som kaster lange, tunge skygger. Jeg har mørke solbriller på. Benken jeg sitter på er uttørket og slitt, og noen spisse fliser stikker rett opp. Hvis jeg flytter på meg, risikerer jeg å få en flis rett inn i låret. Jeg liker ikke denne benken, men jeg blir likevel sittende. I dag tok jeg på meg et skjørt. Det er jo tross alt midt på sommeren og gradestokken viser tjuefire grader. Likevel fryser jeg. Jeg er isende kald og jeg føler jeg må nyse. Jeg setter meg alltid i skyggen, selv om jeg fryser. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det. Andre mennesker sitter i sola og myser mot de varme strålene. Hvis jeg gjør det, begynner jeg å gråte. Når øynene mine blir varme, pipler tårene automatisk fram og renner i tynne striper nedover kinnet mitt. Jeg ser ikke mot solen. Når hånden min stryker langs treverket på benken, kjenner jeg at jeg får gåsehud. Treverket minner meg om noe jeg ikke vet hva er. Disse uforklarlige følelsene. Jeg begriper ikke hvorfor jeg får slike følelser, ei heller hvor følelsene kommer fra. Jeg tenker bare at jeg skulle ha tatt på meg bukser og langgenser. Jeg skal jo likevel ingen steder. Bare sitte på en benk. Handle på butikken. Og så hjem igjen. Til en tom leilighet. For hvor skulle jeg gå? Jeg må gå hjem og lage mat og vaske en tallerken og et glass. Se på tv og vente på kvelden. Se på himmelen som farges rosa og oransje, og som aldri blir helt mørk nå 181

2 Kapittel 12 på sommeren. Disse lyse nettene på verdens ytterpunkt. Merkelige netter jeg nok aldri venner meg til. Noen ganger slår det meg at mørket er bedre. Den mørke, kalde vinteren. Jeg trenger ikke å gjemme meg, for da gjemmer alle andre seg også. Ingen kan se ensomheten min om vinteren. Nå er jeg redd noen kan få øye på den og begynne å snakke om den. Hvis noen peker på meg og hvisker, kommer jeg til å falle fra hverandre. Som et perlekjede som ryker så perlene spretter rundt på gulvet. Kanskje de tror jeg vil være alene og at jeg har det best med meg selv uten innblanding fra andre. Men jeg vil gjerne være sammen med noen. Jeg vet bare ikke hvordan man gjør det. Ingen har noensinne fortalt meg det. Jeg kan selv høre hvor merkelig dette lyder. Vet jeg ikke hvordan jeg skal være sammen med folk? Finne venner? Er jeg ikke riktig klok? Er jeg ikke vel bevart? Men jeg treffer ingen som lærer meg om hvordan man setter i gang. Hvordan man tar det første skrittet. Og i hvert fall ikke hvordan man tar det andre skrittet. Så jeg sitter her på denne benken. Kanskje det setter seg en annen person ved siden av meg som også er alene i verden. Som meg. Det er derfor vi har benker. Benkene er til for de ensomme. Men ingen hører ropene fra dem som sitter der. Håpefulle rop. Desperate, skjærende rop. De andre går uberørt forbi benkene. De formelig løper forbi benkene; de trenger ikke disse gamle, flisete benkemonstrene. De ser ikke at det sitter mennesker med hud, hjerte og hender på benkene. Nå kommer det en person mot benken. Mot meg. Mot min benk. Personen setter seg på benken, like ved siden av meg. Hjertet mitt hopper over et slag. Personen, en mann, åpner en sort skinnkoffert. Kroppen min føles nummen. Armene mine begynner å skjelve. Jeg handler på en plutselig innskytelse og reiser meg brått opp. Betyr det lykke eller ensomhet å sitte alene på en benk en vakker sommerdag? Det er ikke plass til to mennesker på denne benken. 182

3 Tekster Spørsmål til «Benkemonstre» 1. Fortell om kontrastene mellom jeg-personen og de andre. 2. Hvorfor tror du jeg-personen har solbriller på i skyggen? 3. Hva kan skje hvis jeg-personen flytter seg på benken? 4. Hvor mange grader er det? Hvordan føler jeg-personen seg i dette været? Hva forteller dette om jeg-personen? 5. Hva skjer hvis jeg-personen myser mot sola? Hvorfor tror du jeg-personen føler det slik? 6. Hva skal jeg-personen gjøre senere? 7. Hvordan føler jeg-personen seg hvis noen ser på henne og hvisker? 8. Jeg-personen sier at hun ikke vet hvordan hun skal ta det første skrittet. Hva menes med «det første skrittet» her? 9. Hvorfor hopper hjertet til jeg-personen over et slag? 10. Hvorfor sier jeg-personen at det ikke er plass til to mennesker på benken? 11. Hva er ensomhet? Hvem opplever ensomhet? Hvorfor kommer ensomheten, og når kommer den? 12. Noen mennesker er ensomme selv om andre forsøker å få kontakt med dem. Den ensomme personen åpner seg kanskje ikke opp. Hva kan være grunnene til dette? Hvorfor stenger noen mennesker seg inne, mens andre mennesker er åpne? Finn fram til ulike grunner! 183

4 Kapittel 12 Frisk og freidig Alt ordner seg, oppdraget er omsider i boks. Sjefen ringte i dag klokka ti og sa at han kunne reise til Thailand og dra i land kontrakten. Hans viktigste oppdrag så langt. Og dette er bare begynnelsen. Han kjenner hvordan det kribler i kroppen. Nå får han omsider lønn for strevet. Endelig er det hans tur. Alle de tunge ettermiddagene bøyd over datamaskinen tilhører nå fortiden. Rapporter. Telefoner. E-poster. Samtaler. Sene kvelder og søvnløse netter. Bekymringer og spørsmål. Halsbrann og klump i magen. Frykten for en uviss framtid. Dette skal ikke lenger prege hverdagen hans. Nå får han noe tilbake etter all jobbingen, og det i pose og sekk. Sjefen ser ham og gir ham akkurat de oppgavene han ønsker seg mest av alt. Nå går det bare én vei og det er oppover. Nå trenger han ikke å forsøke å muntre seg opp med å si at det er i motbakke det går oppover, bak skyene er himmelen alltid blå, etter regn kommer sol, osv. Nei! Han skyter av gårde som en rakett! Opp mot stjernehimmelen. Hjertet i brystet vil liksom sprenges. Energien bobler i kroppen. Hva er viktigst? Spennende jobbreiser eller å finne kjærligheten? 184

5 Tekster Klokka tre skal han i møte med sjefen for å planlegge og kanskje klekke ut noen flere gode ideer, men klokka er bare halv tre. Hva skal han gjøre mens han venter? Det kan virke dumt og overivrig å komme for tidlig. Han vil ikke trå feil. Den fødte forretningsmann kjenner sin besøkelsestid. Han myser mot sola og ser seg rundt. Sola skinner fra en skyfri himmel, barometeret kan stolt fortelle at det er tjuefire grader i dag, og det ligger en forfriskende bris i lufta. Deilig. Der ser han en benk. Han bestemmer seg for å sette seg ned på benken for å tenke gjennom til punkt og prikke hvordan han skal legge fram ideene sine for sjefen. I lett og ledig gange beveger han seg bortover plenen. En gedigen blodlønn liksom folder sine beskyttende vinger ut over benken. En ung kvinne med solbriller og skjørt sitter på benken. Han nikker kort mot henne idet han setter seg. I det samme flytter hun seg hurtig noen centimeter bort fra ham, selv om det er nok plass. Han hører hun sier «au», uten noen synlig grunn. Kvinnen har langt, kullsort hår som legger seg i store lokker nedover ryggen og armene hennes. Øynene kan han ikke se bak brillene, men han antar at de er store og mørke. Nesen er rett og munnen fyldig. Hun er en usedvanlig pen kvinne. Han plasserer stresskofferten på benken mellom dem. Han nøler et øyeblikk. Bør han åpne kofferten mens hun sitter der? Vil det forstyrre henne? Men den tanken glemmer han raskt. Møtet med sjefen er det viktigste nå. Kontrakten i Asia. De skal selge ventilasjonssystemer til ulike hoteller, og avtalen er nesten i havn. Og han skal være den som setter kronen på verket. Sjefen gir ham full tillit. Dette skal han klare! Han tar fram papirene og blar gjennom dem nok en gang. Jo da, han har kontroll. Klokka er ti over halv tre. Om ti minutter kan han gå bortover mot inngangspartiet til bygningen. Men han må ta det rolig i noen minutter til. Blikket hans glir over mot kvinnen. Hun ser stivt framfor seg. Biter seg i leppa. Han tenker at hun virker mystisk, ugjennomtrengelig, som en figur fra en gammel roman eller en fjern tid. Hun sitter helt rett i ryggen. Hun har noe forfinet over seg. Han skal akkurat til å spørre henne om hun har bodd lenge i Norge. I noen øyeblikk glemmer han alt om kontrakten. Men plutselig er det for sent. Den vakre kvinnen reiser seg brått og går. Han ser langt etter henne. Kvinnen beveger seg grasiøst bortover gresset, liksom nesten uten å berøre bakken. Før hun forsvinner rundt hjørnet, tenker han: Var hun virkelig? Seks minutter senere står han frisk og freidig utenfor døra til sjefens kontor. Han gnir seg i hendene. Dette kommer til å gå som fot i hose. Dette 185

6 Kapittel 12 blir ren plankekjøring. Bare barnemat. Peanuts. Han kaster et blikk mot speilet. Glatter på håret, retter på slipset, kremter, børster usynlig støv av buksa og stiller seg opp som en soldat i giv akt. Så sier han til seg selv: Thailand neste! Spørsmål til «Frisk og freidig» 1. Hvordan føler jeg-personen seg? Hvorfor føler han seg sånn? 2. Hvorfor sier jeg-personen at han omsider får lønn for strevet? 3. Hvorfor tror du jeg-personen har hatt klump i magen før? 4. Hva mener jeg-personen når han sier at han får i både pose og sekk? 5. Hva er en «motbakke»? Hva menes med uttrykket: «Det er i motbakke det går oppover»? 6. Hva mener jeg-personen når han sier at han skyter av gårde som en rakett? 7. Hvorfor vil ikke jeg-personen komme for tidlig til møtet med sjefen? 8. Hvordan er gangen til jeg-personen? Hva tror du det forteller om hans sinnsstemning? Hvordan kan gangen til en bekymret person være? 9. Hilser jeg-personen på kvinnen på benken? 10. Hvorfor sa kvinnen på benken «au»? 11. Hvordan beskriver jeg-personen kvinnen på benken? 12. Hvorfor nøler jeg-personen med å åpne kofferten på benken? Hvorfor åpner han den likevel? 13. Hvorfor glemmer jeg-personen alt om kontrakten et øyeblikk? 14. Hvilke uttrykk i teksten beskriver at jeg-personen har stor tro på at alt kommer til å gå veldig bra? 15. Hva gjør jeg-personen med håret? Hva gjør han med slipset og buksa? 16. Hvem identifiserer du deg mest med: jeg-personen i «Benkemonstre» eller jeg-personen i «Frisk og freidig»? Hvorfor? 186

7 Tekster Noe fint og noe trist ved alt Frostrøyken hviler over landskapet. De tunge bartrærne og de snødekte greinene lener seg inntil hverandre. De står imot ensomheten ved å søke trøst og ly hos hverandre. Trærne ser sorte og gamle ut. Som om de har stått der bestandig. Som om de har betraktet menneskenes trauste gang i evig tid. Bakken er dypfrossen og naturen fåmælt. Midtvinters i en avsides bygd i Norge. En liten gruppe mennesker står ved et veikryss og venter på en forsinket buss. Ingen snakker. Noen vandrer fram og tilbake, mens andre tripper rundt omkring. Atter andre står helt stille og tviholder på veska som de holder presset inntil magen. De stirrer ned mot bakken. Frostrøyk, pust, snufsing. Et og annet host. Ingen ord. Så kommer bussen. Tre ord faller: Endelig! Så bra! Menneskene, igjen ordløse, stiger stive inn i bussen. Jeg går sist inn. Personen foran meg sier til bussjåføren: «Du er forsinket igjen». Bussjåføren mumler et svar jeg ikke forstår og vinker passasjerene hastig inn i bussen. Kortmaskinen virker ikke. Bare gå inn, sier sjåføren. Tydelig irritert. Han ser opp i speilet og kjører av gårde før jeg og en eldre kvinne har fått satt oss ned. Det er nesten fullt på bussen, så folk må sitte ved siden av hverandre. De har ikke noe valg når bussen er full. Den eldre kvinnen setter seg ved siden av meg. Hun har to fulle handleposer med seg. En sellerikvast stikker opp fra posen. Plutselig bremser bussen brått. En bil foran bussen bråbremset og bussen klarte å stoppe akkurat i tide. Sjåføren skriker noe. Jeg forstår ikke ordene denne gangen heller, men jeg forstår likevel. Varene til den eldre kvinnen faller ut på gulvet. Epler og pærer ruller rundt. Poteter, lomper, kjeks og sjokolade. Kefir og rugbrød. Brunost og rødbeter på glass. Alt sammen flyter rundt, under en barnevogn og mellom to kofferter som står plassert i midtgangen. Jeg reiser meg, samler sammen tingene og gir henne posene. Det er da jeg ser blikket hennes og kartet av rynker som er tegnet opp i ansiktet hennes. Kartet forteller at hun har reist langt og lenge. En hvileløs vandring. Så åpner ansiktet seg og blir til et smil. Den sjeldne typen smil. Tankene mine vandrer til min stakkars gamle mor. Min mor med sjalet lett over håret, de trette, men kjærlige øynene. De sterke, lange fingrene som griper tak i ting og ordner opp overalt hvor hun ferdes. Øynene til den eldre kvinnen på bussen er fylt til randen av tårer. Hun fanger hendene mine fast i sine. Hun sier ingenting, men munnen beveger seg. Jeg kjenner noe rotere inni meg. 187

8 Kapittel 12 Så trykker damen på stoppknappen. Hun skal av. Hvordan skal denne skrøpelige gamle kvinnen komme seg hjem. Alene? Med to tunge poser? På glattisen i mørket med tungt lass? Tenk hvis hun sklir og faller? Hvem vil da komme henne til unnsetning? Her er det jo ingen. Uten å tenke, som på en innskytelse som kommer fra et sted dypt inni meg, hopper jeg av sammen med henne. Jeg skal egentlig videre. Neste buss kommer ikke før om en time. Kona der hjemme venter på meg. Hun gråt i telefonen og sa at hun ville hjem. At hun ikke holdt ut mer i dette mørke, kalde landet hvor ingen snakker til henne. Det hjelper ikke å si så mye når hun blir sånn. Det beste er å klappe henne på ryggen, gi henne en kopp te og småprate om andre ting. Så roer hun seg. Jeg må hjem og roe kona, hun sitter hjemme med tårene og minnene. Men nå er jeg her, midt i svarte skogen, med en gammel dame og to handleposer. Jeg strekker ut hendene mine. Hendene mine sier: La meg ta posene. La meg hjelpe deg. Hun smiler. I det samme blir jeg nesten redd for å berøre henne. Hun er så liten, så lett og spinkel. Nesten gjennomsiktig. Vil hun løse seg opp og vips forsvinne, hvis jeg kommer nær henne? Vi beveger oss sakte bortover veien. Plutselig, som om noen hadde trykket på en knapp, begynner hun å snakke. Ordene renner ut av henne, som på en pengemaskin med gevinst. Ordene faller som små klirr i den stille vinterkvelden. Hun forteller meg at hun bor oppe i bakken og til venstre i en liten selveierleilighet. Hun har fire barn og ti barnebarn. Én datter bor i Bergen og jobber som advokatfullmektig, én sønn bor i Canada og jobber som medisinsk forsker, en annen datter tar etterutdannelse i fysioterapi i Tyskland. Og så har hun en annen sønn som på en måte er borte. Han er rusmisbruker og går inn og ut av institusjoner. Denne sønnen har ikke barn, men de tre andre har flere barn. Barna går på skole og jobber og er overalt, de også. Innimellom får hun besøk. Kanskje skal de se hverandre til jul. Men livet har flest hverdager og kvinnen bor alene. Hun sukker. Jeg blir stille. En tom tristhet velter innover meg. Jeg kan ikke gi henne noen gode svar. Jeg støtter henne opp bakken. Det er speilglatt, men jeg har lært meg å gå på isen nå. Dessuten har jeg begynt å bruke brodder. Omsider står vi framme ved hennes inngang. Jeg gir henne posene og skal til å snu. Da stopper hun meg. Igjen blir hun ordløs. Men blikket taler. Jeg forstår hva hun sier. Jeg svarer: Bare hyggelig og ha en fin kveld. 188

9 Tekster «De tunge bartrærne og de snødekte greinene lener seg inntil hverandre. De står imot ensomheten ved å søke trøst og ly hos hverandre.» Jeg går sakte nedover mot busstoppet igjen. Går det an å være glad og trist på samme tid? Det er førti minutter til neste buss kommer. Jeg skulle ha vært hjemme nå. Kona ringer. Stemmen er gråtkvalt. Hvor er du? Hvorfor kommer du ikke? Hva skjer? Hun snakker veldig fort når hun er lei seg. Ordene slår imot meg. Det er vanskelig å skyte inn et ord. Men jeg sier at jeg snart kommer hjem. At jeg bare ble litt forsinket. Alene blir jeg stående og vente på bussen. En kvinnelig maler fra Mexico sa en gang at det er noe fint og noe trist ved alt. Kunstneren var veldig syk og lå til sengs store deler av livet sitt. Hun malte sin smerte for verden. Jeg tror jeg forstår hva hun mente med det hun sa. Spørsmål til «Noe fint og noe trist ved alt» 1. Beskriv naturen i teksten. 2. Hva gjør menneskene på busstoppet? 3. Hvordan kan vi forstå at bussjåføren er i dårlig humør? 189

10 Kapittel Hvorfor bråbremser bussen? 5. Hva skjer når bussen bråbremser? 6. Hvorfor begynner jeg-personen å tenke på sin mor? 7. Hva betyr det når jeg-personen sier at han kjenner noe rotere inni seg? 8. Hvorfor hopper jeg-personen plutselig av bussen? Var det planlagt? 9. Hva forteller den eldre damen om familien sin? 10. Hva gjør kona til jeg-personen hjemme? 11. Hvordan pleier jeg-personen å reagere når kona blir trist? 12. Hvorfor spør personen seg: Går det an å være trist og glad på samme tid? Føler han seg glad og trist samtidig? Hvorfor gjør han eventuelt det? 13. Hva handler teksten om? Vokabular til kapittel 12: «Tekster» Vokabular fra teksten: Sagt med andre ord: Oversatt til ditt språk: atter andre avsides (adj.) bartre (n) (trær trærne) berøre (v2) blikket glir (ureg.) over boble (v1) bris (m) brodd (m) brå (adj.) børste av (v1) noen andre øde; langt borte fra tettbygde steder/byer tre med nåler istedenfor blader ta på øynene ser fra et sted til et annet bruse vind metallplater med pigger under skoene som man bruker når det er glatt ute rask; plutselig pusse ren og glatt 190

11 Tekster den fødte forretningsmann det går (ureg.) som fot i hose det slår (ureg.) meg diger (adj.) dra (ureg.) i land en kontrakt ei (adv.) ferdes (ferdes ferdes har ferdes) flis (m/f) folde (v1) ut forfinet (adj.) forfriskende (adj.) formelig (adj.) freidig (adj.) frisk (adj.) frostrøyk (m) fyldig (adj.) rand (m/f) forretningsmann som gjør alt riktig det går veldig bra; det er enkelt og problemfritt det får meg til å tenke på; en idé/tanke kommer plutselig i hodet mitt kjempestor fullføre en kontrakt; inngå en avtale ikke reise splint av tre; liten tynn del (som ei nål) av tre brette/legge ut kultivert; raffinert; feminin oppkvikkende; noe som gir ny energi nesten frekk; optimistisk; frimodig her: energisk tåke som danner seg over vann når temperaturen i lufta er lavere enn i vannet rund; tykk kant 191

12 Kapittel 12 få (ureg.) i pose og sekk få lønn for strevet fåmælt (adj.) gang (m) gange (m) gedigen (adj.) gevinst (m) gjennomsiktig (adj.) glatte (v1) på gni (ureg., v4) seg i hendene gradestokk (m) gråtkvalt (adj.) gåsehud (m/f) halsbrann (m) hastig (adj.) hjertet sprenges (sprenges sprengtes har sprengtes) holde (ureg.) ut få alt man ønsker seg, både det ene og det andre få betaling for et tungt arbeid man har gjort som snakker lite her: utvikling det å gå veldig stor premie som du kan se gjennom; transparent gjøre slett og fin (slik at det ikke krøller seg) massere hendene som et tegn på at man er fornøyd termometer (som måler temperaturen) stemme som er utydelig på grunn av gråt nuppet hud man får når man fryser eller føler noe spesielt svie i halsen og i spiserøret (på grunn av sure oppstøt fra magen) rask hjertet er så fylt av følelser at det vil «eksplodere» orke; klare; tåle 192

13 Tekster hvileløs (adj.) i tide ikke være (ureg.) riktig klok ikke være vel bevart innblanding (m/f) inngangsparti (n) innskytelse (m) kefir (m) kjenne (v2) sin besøkelsestid klekke (v1) ut ideer klirr (n) klump i magen komme (ureg.) nær komme til unnsetning kremte (v1) krible (v1) kvast (m) rastløs; finner ingen ro tidsnok (slik at man rekker det man skal) ikke være veldig smart; mangle fornuft og kontroll ikke være fornuftig når andre begynner å spørre deg om private ting (uten at du ønsker det), er det en innblanding område foran en dør plutselig tanke en type «sur» og tykk melk vite hvordan man skal utnytte en situasjon godt; slå til på det rette tidspunktet komme på nye ideer lyd som kommer når for eksempel en mynt faller ned uttrykk for at man er nervøs eller føler seg urolig berøre; ta på hjelpe rense stemmen klø, prikke; her: være i bevegelse del av plante; bukett 193

14 Kapittel 12 lass (n) lene (v2) seg lett og ledig (adj.) lokk (m) ly (n) løse (v2) seg opp minne (v1, v2) om monster (n) (monstre monstrene) motbakke (m) mumle (v1) munter (adj.) muntre (v1) seg opp myse (v2) nummen (adj.) nyse (v2, ureg.) nøle (v2) omsider (adv.) oppdrag (n) stor mengde støtte seg avslappet og ubekymret del av hår på hodet (som er litt buet eller krøllet) beskyttelse forsvinne (for eksempel sukker som kommer i vann, løser seg opp); gå fra hverandre få en til å huske noe uhyre; noe kjempestort (som man er redd for) bakke som går oppover snakke lavt og uforståelig i godt humør; glad gjøre seg selv glad knipe øynene sammen; nesten lukke øynene når man ser mot skarpt lys lammet; følelsesløs støte luft plutselig ut av munn og nese betenke seg; være i tvil og tenke seg om flere ganger endelig; til slutt jobboppgave 194

15 Tekster ordne (v1) opp overivrig (adj.) peanuts perlekjede (n) piple (v1) fram plankekjøring (m) prege (v1) rette (v1) på roe (v1) seg rotere (v2) rug (m) rulle (v1) rundt rusmisbruker (m) ryke (ureg.) rynke (m/f) rødbete (m/f) se (ureg.) stivt framfor seg finne ut av ting; rydde opp i problemer altfor ivrig; altfor entusiastisk enkelt; ikke vanskelig smykke satt sammen av perler (små kuler) komme fram litt etter litt (eventuelt dråpe for dråpe) noe som er svært enkelt karakterisere gjøre rett bli rolig dreie rundt sin egen akse grov type kornsort trille rundt person som bruker narkotika eller drikker for mye alkohol her: å bli ødelagt (tråden på perlekjedet blir ødelagt) skrukker eller «spor» man får i ansiktet når man blir eldre grønnsaksrot med rød farge se rett fram uten å flytte blikket 195

16 Kapittel 12 sette (ureg.) kronen på verket sjal (n) skjelve (ureg.) skjærende (adj.) skli (ureg.) skravle (v1) skrøpelig (adj.) skygge (m) skyte (ureg.) av gårde skyte inn et ord slag (n) slentrende (adj.) slitt (adj.) snufsing (m/f) spinkel (adj.) spiss (adj.) sprette (ureg.) rundt stirre (v1) strak (adj.) stripe (m/f) gjøre noe ferdig på en flott måte skjerf; tøystykke riste; bevege seg her: en vond, skarp lyd gli å snakke mye svak; uten krefter; som lett kan gå i stykker område uten sollys her: å gå fort framover; å ha god og rask framgang snakke til en person som snakker uten stans her: sammentrekning av hjertet avslappet gange noe som er brukt mye det man gjør når man trekker luft inn gjennom nesa veldig tynn; mager skarp; noe du kan stikke deg på hoppe rundt se stivt og intensivt på noe rett smalt felt som skiller seg ut 196

17 Tekster stryke (ureg.) støtte (v1) stå (ureg.) imot sukke (v1) ta (ureg.) notis av til punkt og prikke tillit (m) traust (adj.) trippe (v1) trå (ureg.) feil tviholde (ureg.) på uberørt (adj.) ugjennomtrengelig (adj.) uttørket (adj.) vandre (v1) veive (v1) velte (v1) være (ureg.) i boks være i havn yrende (adj.) liv her: berøre; ta på her: holde oppe ikke kapitulere; ikke gi etter trekke pusten dypt inn og slippe den hørbart ut legge merke til ifølge reglene tiltro; å kunne stole på solid; som du kan stole på og som er kjent gå med korte, lette skritt her: gå fram på gal måte holde veldig godt fast på her: følelsesmessig upåvirket komplisert; vanskelig å forstå som er veldig tørr gå (rolig) svinge her: strømme i stor mengde være klar; være ferdig være ferdig med noe intenst liv; masse liv 197

18

19 13 Ulv! Ulv! Gutten som ropte ulv Det var en gang en gjetergutt som voktet sauene for folk i landsbyen. Hver morgen samlet han sammen sauene og drev dem ut på beite, og hver kveld samlet han dem igjen og drev dem tilbake til landsbyen. Noen dager kunne det være fint der oppe i fjellskråningen, og tiden gikk unna. Men andre dager kjedet han seg. En dag fant han på noe å more seg med. Av full hals tok han til å rope: «Ulven kommer! Det er en ulv som vil ta sauene!» Da folk i landsbyen hørte dette, slapp de alt de hadde i hendene og kom løpende alt de orket. De ville hjelpe til med å jage bort den blodtørstige ulven. Men snart oppdaget de at det jo ikke var noen ulv. Alt de fant var gjetergutten som lo så tårene trillet. Gjetergutten prøvde det samme påfunnet flere ganger, og hver gang kom folkene fra landsbyen farende til for å hjelpe ham mot ulven. Men så, sent en kveld, akkurat idet gutten skulle til å samle sauene for hjemturen, kom ulven virkelig. Gutten merket det først på sauene, for de ble så urolige og gav seg til å breke noe voldsomt. Like etter kunne han skimte en lang, grå skygge som nærmet seg flokken gjennom tussmørket. Nå var gutten ordentlig redd, for ulven så sint, stor og farlig ut, og alt han hadde å slåss med var gjeterstaven. Livende redd begynte han å rope så høyt han kunne: «Ulven kommer! Det er en ulv som vil ta sauene!» Men denne gang kom det ingen folk styrtende fra landsbyen for å hjelpe ham. En og annen så opp da de hørte ropene, men de fleste bare ristet på hodet og sa til hverandre: «Nei, den går ikke lenger! Han har narret oss med det der én gang for mye!» Før gutten klarte å hente hjelp, hadde ulven tatt hele saueflokken. Fra Æsops fabler 199

20 Kapittel 13 Hva kan vi lære av fabelen om gutten, ulven og sauene? Per og Kari snakker sammen om ulven Per: Nå har jammen ulven vært på tokt igjen blant sauene! Den fryktelige ulven har drept en sau hos nabobonden. Jeg lurer på hva vi egentlig skal med denne ulven? Den forårsaker bare problemer, både for bønder og mennesker! Kari: Men kjære Per, vi mennesker kan jo ikke gjøre oss til herre over naturen og sette spørsmålstegn ved hvorfor enkelte dyrearter eksisterer. Hvis man fjerner en dyreart, forrykker man balansen i naturen, og dette får katastrofale konsekvenser for stedets opprinnelige dyrearter. Utryddelse av en dyreart kan for eksempel føre til at planteetere og gnagere formerer seg i altfor stort antall. Når de er unaturlig mange, kan de komme til å både beite ned skog og spre sykdommer. Per: Men ulven spiser jo opp elgen! Kari: Det er sant at ulven først og fremst spiser elg, men ulven anses for å være skogens renovatør. For når ulven tar elg, blir elgen tvunget til å bli 200

21 Ulv! Ulv! sterkere og raskere. Da må ulven på sin side også bli sterkere og den må utvikle enda bedre jaktmetoder. Slik overlever de sterke individene og disse kan bringe arten videre. Dette konkurranseforholdet er positivt både for elg og ulv. Vi må ikke glemme at det er slik naturen har fungert siden tidenes morgen. Planteetere og rovdyr følger hverandre i utviklingen, og de kappes om å bli bedre enn motparten. I tillegg er ulven viktig for åtseletere og forskjellige fuglearter, fordi de får nødvendig mat fra de kadavrene som ulven legger igjen. Per: Du snakker så fint, men virkeligheten er annerledes for oss bønder som må leve med trusselen om ulven hengende over oss. Det er vi som må betale prisen, ikke dere dyreforkjempere. I tillegg har jeg hørt at ulven egentlig ikke er ekte ulv. Mange av ulvene er egentlig dyrehageulver som er blitt satt ut i naturen av sånne som deg. Kari: Påstanden om dyrehageulver er bare én av mange vandrehistorier om ulven. Det finnes ingen konkrete beviser for at ulven er satt ut. Derimot foreligger det mange forskningsresultater om ulven. Man har tatt DNAprøver fra samtlige ulvefamilier. I 2003 konkluderte forskerne med at de ulvene som i dag finnes i Norge og Sverige, stammer fra østlige ulvebestander fra Finland eller Russland. Per: Hm. Noen ganger får jeg følelsen av at disse forskerne er hemmelige ulveforkjempere, hele gjengen! Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor dere ikke kan innse at ulven er farlig for mennesker og at den ikke må få utfolde seg i nærheten av bebodde områder. Det er bare et tidsspørsmål før ulven dreper et barn! Mange mennesker som lever nær ulven, lever i frykt og usikkerhet. Dette skaper nervøsitet og redusert livskvalitet. Mennesket er tross alt viktigere enn ulven, og denne frykten burde være godt nok argument for å utrydde dette farlige dyret. Kari: Ulven er et rovdyr, ja, med både skarpe tenner og spisse klør, og i noen situasjoner kan den være farlig. Men alle dyr kan være farlige. Det gjelder både ville og tamme dyr. Statistikker verden over viser at for eksempel hunder, hester og kyr er blant de farligste dyrene vi har. Bare i USA dreper hunder ca personer hvert år, og hester dreper ca. 70 personer hvert år. Til sammenligning så er det de siste 100 årene i USA registrert ett dødsfall der ulv er ansvarlig. Her i Norge har norske hunder drept minst to barn de siste 20 årene og tusenvis av personer bites hvert år. «Skogens konge», elgen, er også ansvarlig for i gjennomsnitt to dødsfall per år, og forårsaker enorme skader i trafikken. De store kattedyrene, i tillegg til hai og bjørner, er også ansvarlige for en del dødsfall hvert år. Ulven, derimot, glimrer med sitt fravær på listene over de mest dødelige dyrene. 201

22 Kapittel 13 Per: Nå snakker du blant annet om elgen som et farlig dyr, men hvis utviklingen av ulvebestanden får lov til å fortsette, vil Norge være tom for elg om noen år. All elgjakt vil måtte avvikles! Kari: Det er fullstendig umulig å fylle skogen med ulv! Hvis man for eksempel hadde hatt tre ulveflokker i Trysil, ville hver av flokkene spise elg i året. Til sammen ville det da ha gått med opptil 390 elg. Det er såpass mye elg å ta av i utgangspunktet at vi faktisk har råd til å la ulven forsyne seg først. Det er tross alt det jakt handler om, å høste av naturens overskudd ikke å forstyrre naturens orden. Per: Alle dere rovdyrvernere og ulveelskere bor i byene og dere har et romantisert forhold til ulv. Dere vet faktisk fint lite om problemene vi bønder har med ulven. Dere har ingen forutsetning for å vite hvordan det føles å leve med rovdyr ute på bygda! Det er enkelt å sitte trygt og komfortabelt i en by og skrive flotte artikler om ulven, så lenge ulveproblemet ikke rammer dere. Men vi må betale prisen både økonomisk og psykisk. Kari: Rovdyrmotstanderne bor både i bygder og byer. Skillet går mer mellom den yngre og den eldre generasjonen enn mellom by og bygd. Den oppvoksende generasjonen er mye mer positiv til rovdyr sammenlignet med den eldre generasjonen. De eldre er jo vant til at det var lite ulv når de vokste opp, så nå når ulven er på tur tilbake, føler de frykt. Undersøkelser viser at spesielt eldre kvinner er de som frykter ulven mest. Per: Ja, akkurat. Og nå er det observert ulv i Østmarka, og da er det helt greit for deg at ulven får skremme eldre damer på spasertur. Kari: I februar og mars 2012 ble det observert ulv i nærheten av Oslo, og gjennom en navnekonkurranse ble ulvene kalt Fenris og Frøya. Noen uttrykte bekymring over å ha ulv så nær bebodde områder, men jevnt over var folk veldig positive. Ulven ble ønsket velkommen av byfolket. Per: Det er nå engang slik at hvis vi bønder skal klare å fortsette som bønder, så er vi avhengige av at vi kan slippe ut sauene våre på utmarksbeitene våre i sommerhalvåret. Bruken av dette beitet er en forutsetning for saueholdet i Norge. Hvis vi ikke kan fortsette å slippe ut sauene om sommeren, kan du bare glemme å få lammelåret på bordet i påska. Kari: Det som forundrer meg er at mennesker i de fleste andre deler av verden ser det som helt naturlig å vokte sine dyr. I andre kulturer er det helt absurd å tenke at man skal kunne slippe ut dyrene sine uten tilsyn, og forvente at staten gjennom lover og reguleringer skal gi beskyttelse mot 202

23 Ulv! Ulv! rovdyr. Naturen består jo blant annet av rovdyr, og man kan ikke endre balansen i naturen for å gjøre jordbruket mer lønnsomt. Per: Nå er du en liten stabukk, synes jeg. Du må forsøke å se situasjonen fra vår side også. På den ene siden vil folk beskytte ulven, men på den andre siden forventer de å få alle typer produkter ferske og fine på bordet til den samme prisen de er vant til. Folk må snart få øynene opp for vår situasjon også, hvis de fortsatt vil ha bønder i dette landet Ulv, varg, skrubb og gråbein Kjært barn har mange navn? Fakta om ulven Ulven er et hundelignende pattedyr som tilhører hundefamilien. Ulvens kropp er langstrakt og slank. Den har lange lemmer og en lang, busket hale. Labbene er runde og store. Hodet er smalt og snutepartiet er langt og spisst. Kjevene er kraftige og øynene er normalt gulbrune. Ørene står rett opp. Pelsen i ansiktet er strittende og dette gir hodet inntrykk av å være større enn det egentlig er. Normalt blir ulven ca cm høye. Den norske underarten har 203

24 Kapittel 13 en gjennomsnittsvekt på omtrent 40 kg som voksen, men det finnes underarter som veier både mer og mindre. I vill tilstand lever ulven ca. 3 4 år i Norge, men i fangenskap kan den bli rundt 16 år gammel. Ulver er sosiale rovpattedyr som hevder revir og danner større flokker eller mindre familiegrupper. Familiegruppene er en sosial struktur som oftest består av et ynglende par og deres avkom. I noen tilfeller kan det dannes større flokker som består av to eller tre familiegrupper. Når dyrene er ett eller to år gamle, forlater de gjerne flokken for å danne sin egen familiegruppe. Streifdyr som ikke er i slekt kan tas opp i en flokk, men dette skjer sjelden. De eneste langtidsmedlemmene i en flokk er foreldrene. Dominant konkurranse mellom ulver i samme flokk oppstår omtrent aldri. Ulveflokken fungerer som en enhet året rundt. Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men den kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller de kan jakte alene. Ulv kan overleve på ca. 1,6 1,7 kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25 kg i gjennomsnitt. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan faktisk gå dagevis mellom hvert måltid. Når dyrene først spiser, kan de fortære opp mot 9 10 kg i ett måltid. Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv. I Skandinavia er elg hovedbyttet for ulven, men den tar også rein, rådyr, sau, storfe, rødrev, bever og andre dyr. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør størstedelen av kostholdet, i tillegg til drektige elgkuer og eldre elgkuer. På verdensbasis utgjør den samlede bestanden av ulv i dag trolig omkring dyr. I Norden er bestanden trolig omkring dyr, hvorav de fleste ( dyr) lever i Finland. Den samlede bestanden i Norge (2010) var ifølge Norges Naturvernforbund på cirka dyr. Ulven har i de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt, og ulvedebatten har satt sinnene i kok hos mange. Stadig flere land vedtar vernetiltak for å sikre ulvens framtid, men politiske vedtak er ikke alltid nok. I forlengelsen av et stortingsvedtak fra 2004 vedtok man i juni 2011 det såkalte rovviltforliket. Dette vedtaket gir ulven et leveområde øst for Glomma opp til Rendalen, Østfold og Oslo og storparten av Akershus. Området kalles «Forvaltningsområde for ynglende ulv» eller «ulvesonen». Man tillater ikke etablering av revir utenfor dette området, men innenfor området skal ulven ifølge vedtaket ha prioritet. 204

25 Ulv! Ulv! Fenrisulven i norrøn mytologi Fenrisulven er en diger ulv som er sønn av Loke og Angerboda. Loke er en ås som i noen historier framstilles som en luring og en fiende, og i andre fortellinger som en som hjelper til. Angerboda er mor til Lokes barn, og omtales som mor til tre monstre. Søsknene til Fenrisulven er dødsgudinnen Hel og Midgardsormen. Sistnevnte er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden. Fenrisulven hadde også to halvsøsken som het Nare og Vale. En historie om Fenrisulven går slik: Da Fenrisulven skulle bindes, prøvde gudene først med lenken Løding, men denne lenken holdt ikke. Deretter prøvde de med lenken Drome, som var dobbelt så kraftig som Løding. Men det gikk ikke stort bedre. Da kom høvdingguden Odin, den mektigste og klokeste av alle gudene, på en glup idé. Odin sendte Frøyas tjener Skirne til noen dverger i Svartalvheimen for å få dem til å lage en lenke som var sterk nok. Lenken Gleipne ble laget av seks ting som ingen kunne finne: fiskens åndedrett, kvinneskjegg, fuglens spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter og bjørnens sener. Derfor finnes ikke disse tingene i dag heller. Tryllelenken Gleipne var tynn og myk som et silkesnøre, men likevel sterkere enn alle andre lenker. Nok en gang skulle æsene forsøke å fange Fenrisulven. De lokket ulven med seg ut på den lille øya Lyngve i sjøen Åmsvartne. De forsøkte å lure den med å si at dersom den ikke greide å ødelegge lenken Gleipne, ville dette bety at ulven var så svak at æsene ikke hadde noen grunn til å frykte ham. Da ville de følgelig slippe ham fri. Fenris fattet mistanke om at de forsøkte å lure ham, og krevde til gjengjeld at noen holdt hånden i kjeften hans som pant. Bare krigsguden Tyr, som rådet over hvem som skulle vinne i strid, torde dette. Tyr la høyrehånden i kjeften til Fenris, og gudene la Gleipne rundt Fenrisulven. Fenris forsøkte så å riste seg løs fra lenken. Men denne gangen ble lenken bare strammere og strammere, og den slet slettes ikke. På den måten mistet Tyr armen sin. Fenris glefset vilt etter gudene, men da stakk de et sverd inn i kjeften på ulven. Sverdet ble stående med spissen opp, slik at ulven umulig kunne slå kjeften sammen. Sikkelet hans begynte dermed å renne og ble til elven Vån. Det sies at når Ragnarok inntreffer vil Fenrisulven komme seg løs igjen. Ved Ragnarok det siste store slaget som vil føre til at gudene og verden går under vil Fenrisulven sluke Odin hel. Som hevn vil Vidar, sønnen til Odin, drepe ulven ved å sette foten sin i ulvens underkjeve. Med begge hender vil Vidar gripe overkjeven på ulven og slite i stykker ulvens munn. 205

26 Kapittel 13 Diskusjonsoppgaver 1. Gjengi argumentene i diskusjonen mellom Per og Kari. 2. Lag et skuespill hvor en person er Kari og en annen person er Per. 3. Hvem er du enig med? Per eller Kari? 4. Diskusjonen mellom Per og Kari viser litt av de ulike holdningene man har til ulven i Norge. Kjenner du til en lignende diskusjon fra ditt hjemland? Hvem passer på sauene i ditt hjemland? 5. Gi en fysisk beskrivelse av en ulv. 6. Hvordan lever ulven? 7. Hva er «ulvesonen»? 8. Presenter familien til Fenrisulven. 9. Hva var Løding, Drome og Gleipne? 10. Hva ble Gleipne laget av? 11. Hvordan narret gudene Fenrisulven? 12. Hvordan ble elven Vån til? 13. Hva vil skje når Ragnarok inntreffer, ifølge den norrøne myten? Skal mennesket kontrollere hvilke dyrearter som skal leve og hvilke som skal dø? 206

27 Ulv! Ulv! Vokabular til kapittel 13: «Ulv! Ulv!» Vokabular fra teksten: Sagt med andre ord: Oversatt til ditt språk: avkom (n) avvikle (v1) beite (v1) bestand (m) breke (v1, v2) busket (adj.) byttedyr (n) drektig (adj.) drive (ureg.) ut på beite dverg (m) fangenskap (n) fjerne (v1) forlik (n) formere (v2) seg forrykke (v1) forsyne (v2) seg forutsetning (m/f) forårsake (v1) unger; etterkommere få slutt på spise gress og lignende samlet antall dyr av en dyreart hunder bjeffer, katter mjauer og sauer breker med masse pels dyr som blir spist av andre dyr en kvinne blir gravid og et dyr blir drektig ta dyr ut for at de skal spise/være ute her: underjordisk skapning det å være fange (ikke være fri) ta bort kompromiss; avtale man inngår (til tross for uenighet) gi opphav til en ny generasjon forstyrre; ødelegge ta mat og drikke til seg selv betingelse; grunnlag være grunn til 207

28 Kapittel 13 føde (m) følgelig (adv.) gjeng (m) gjetergutt (m) glefse (v1) glimre (v1) med sitt fravær glup (adj.) gnager (m) gå (ureg.) under hevde (v1) revir høste (v1) i forlengelsen av jevnt over kappes om (kappes kaptes har kappes) kjeve (m) komme (ureg.) farende komme styrtende kosthold (n) lem (n) lokke (v1) luring (m) lønnsom (adj.) næring; mat altså; derfor; ergo gruppe gutt som passer på dyr som beiter prøve å bite raskt og aggressivt ikke være til stede smart pattedyr med lange, spisse fortenner (f.eks. rotte, mus og ekorn) forsvinne for alltid beskytte et område som et dyr oppfatter som sitt eget samle inn avling i etterkant av stort sett konkurrere del av ansiktet hvor tennene sitter komme løpende komme løpende mat kroppsdel kalle; rope til seg smart person som gir gevinst 208

29 Ulv! Ulv! omkranse (v1) orm (m) overskudd (n) pant (n) pattedyr (n) pote (m) påfunn (n) renovatør (m) romantisert (adj.) råde (v1, v2, v4) over samtlige (pron.) sene (m) sette (ureg.) sinnene i kok sikkel (n) skimte (v1) skremme (v2) skråning (m/f) slite (ureg.) sluke (v2) omslutte; slå ring rundt slange rest som er igjen når det andre er brukt garanti; eiendom som utleveres som sikkerhet for at et løfte innfris dyr som føder unger som de gir morsmelk dyrelabb; mennesker har føtter og kattene har poter idé; innfall en som rengjør/renser gjort altfor fin; idyllisert bestemme over alle vev som fester muskelen til beinet provosere; bringe fram reaksjoner spytt som siver ut av munnen se glimt av; se litt utydelig gjøre redd bakke rive i stykker; ødelegge svelge fort 209

30 Kapittel 13 snuteparti (n) snøre (n) stabukk (m) stamme (v1) fra storfe (n) streifdyr (n) strid (m) strittende (adj.) tam (adj.) tilsyn (n) tussmørke (n) utfolde (v1) seg utmark (m/f) utrydde (v1) utryddelse (m) vandrehistorie (m/f) vedta (ureg.) vernetiltak (n) ytterste delen av munnen og nesen på dyr snor; tynt tau person som har bestemte meninger ha sin opprinnelse store husdyr som kuer og okser dyr som dukker opp der det ikke hører hjemme kamp som står rett ut dyr som holdes som husdyr og som ikke er redd for mennesker overvåking; kontroll når det er skumring og halvmørkt, da er det tussmørke utvikle seg; la noe komme til uttrykk mark som tilhører en gård, men som ikke er dyrket få bort; eliminere eliminering; fjerning historie sprer seg fra person til person beslutte; fastsette bestemmelse man tar for å beskytte noe(n) 210

31 Ulv! Ulv! vill (adj.) vokte (v1) være (ureg.) på tokt ynglende (adj.) åndedrett (n) åtseleter (m) som lever i naturlig tilstand i naturen og er redd for mennesker holde vakt over; passe på være på jakt som får unger pust dyr som lever av kadavre 211