FATTIGE BARN INGEN ADGANG SIDE 8. Givende jobb som verge 14 Familievennlig arbeidsliv 18 Tett på deltakerne 36 Giftalarm 54

Transkript

1 Forsidefoto: Tomas Södergren/Mira/Samfoto < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON FATTIGE BARN INGEN ADGANG SIDE 8 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Givende jobb som verge 14 Familievennlig arbeidsliv 18 Tett på deltakerne 36 Giftalarm 54 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Adgang forbudt for fattige 14 Fast holdepunkt i ny tilværelse 18 Et familievennlig arbeidsliv? 20 PORTRETTET: Full oversikt 26 HMS-arbeid virker KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Stilfull siste reis 46 Store utfordringer skranten økonomi 54 Giftalarm Foto: Inge Ove Tysnes FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Sekretærer ønsker kompetanseheving 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Israels bosettinger, Obamas vilje 56 Oss 58 Kryssord 62 JOBBLIV: Tråd gjennom livet Foto: Torill Funderud Hverdagslig hjelper Omsorgsarbeider Tom Lindberg er hjelpeverge for enslige, mindreårige asylsøkere, blant annet Ali Hassani. Den tidligere pengeforvalteren har fått et annet perspektiv på det livet vi lever her i landet. Og dess uten en stor porsjon varme fra de nye, unge vennene sine. 14 > Sykehussekretærer AS På mange sykehus opplever sekretærene nedkjæringer. Samtidig setter sykehusene skrivetjenestene ut til private firmaer. Fagbladet har besøkt Documed, som skriver sykehusjournaler i rekordfart. Hvordan tjener de penger på sekretærtjenestene? 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 2/2010

3 LEDER Foto: Werner Juvik TEMA Fagforbundets finansminister Elin Veimo har vært tillitsvalgt i over 30 år. Hun holder god oversikt over tall og bøter og rett og vrang. Nå skal hun holde orden på en milliard kroner, og det kan føre til mye nystrøket tøy i heimen. 20 > Foto: Inger Marie Grini Noe må gjøres Det er ikke så ofte jeg er enig med Kristelig Folkeparti. Men nå har partiet fremmet et såkalt representantforslag til Stortinget som inviterer til en tverrpolitisk nasjonal dugnad mot fattigdom, og særlig mot barnefattigdom. Forslagene til tiltak er mange og konkrete, blant andre: Statlig minstenorm for sosialhjelpssatser. Barnetrygd og kontantstøtte skal holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp. Fritak for egenandeler for helsetjenester og maksimalsats for foreldrebetaling i barnehager. Styrking av tiltak for barn og unge i større bysamfunn. Fornuftige forslag; vi kunne nesten tro at de er tatt «Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det?» Utestengt og ensom Line Hinrichsen Sjøberg (20) fikk ikke være med å spille fotball som barn. Hun var mer enn god nok, men familien hadde ikke råd. Sammen med fire andre ungdommer er hun en viktig bidragsyter i ei ny bok om «Barnefattigdom». 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no rett ut av Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram. I Norge er det barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn som topper fattigdomsstatistikken, fulgt av barn i ene - forsørgerfamilier. Høyt på lista finner vi også barn og unge med psykiske problemer eller som har foreldre med psykiske lidelser. Problemet er størst i byene, og aller størst er det på Oslos østkant. Jeg antar at norske politikere er enige om at noe må gjøres. Det er vel ingen som for alvor ønsker at barn skal vokse opp i fattigdom? Det harmonerer i tilfelle verken med FNs barnekonvensjon eller Bibelens budskap. Ja da, jeg vet at det foregår et politisk spill på Stortinget, og jeg vet at alle konsekvenser må utredes før lovendringer foretas. Men av og til blir jeg så lei av alle forbehold og taktikerier at jeg får lyst til å være litt naiv og spørre: Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det? Hvorfor kan politikerne ikke rope et gledesstrålende ja, og ta imot forslaget fra KrF med åpne armer? Så lenge det er slik at noen barn ikke har samme mulighet og rett som andre til en god oppvekst, forbeholder jeg meg retten til å anklage politikerne med barnslig og engasjert harme, nekte å la meg stoppe av avstemningstekniske og politiske finurligheter og kreve at det blir gjort noe med saken. Nå. Med én gang. KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR Fagbladet 2/2010 < 3

4 NYTT < TRUER MED HØYERE RENTE Finansminister Sigbjørn Johnsen mener at renta vil øke dramatisk dersom Norge ikke klarer å holde igjen på bruken av oljepenger. Da vil vi få et særnorsk rentenivå mye høyere enn våre konkurrenter, sier han til Avisenes Nyhetsbyrå. < MANGE BEKYMRET FOR INNEKLIMAET Antall henvendelser om inneklima øker voldsomt. Inneklima og luftforurensning antas å være to viktige årsaker til den voldsomme økningen i forekomsten av astma, allergi og eksem, ifølge Norges astma- og allergiforbund. < HUMANITÆRE BEVILGNINGER Fagforbundet i Sandefjord gir til humanitære formål. Norsk Folkehjelp får kroner, SOS-barnebyer kroner og årets tv-aksjon 5000 kroner. En god slump av overskuddet for 2009 er bevilget humanitære formål. < PENGER FRA NARVIK TIL HAITI På sitt årsmøte vedtok Fagforbundet Narvik å gi kroner i kata - strofehjelp til Haiti. Med sine omkring 2000 medlemmer er Fag - forbundet Narvik en av Nord-Norges største fagforeninger. < KREVER HØYERE LEDIGHETSTRYGD Høyere arbeidsløshetstrygd blir et viktig krav fra Fellesforbundet, ikke i tariffoppgjøret, men til statsbudsjettet Mange har trodd at forbundet ville kreve å heve dagpengene til 80 prosent i vårens oppgjør, men dette kommer i stedet inn mot neste års statsbudsjett. < POSTJOURNALER PÅ NETT I løpet av året vil både stat og kommuner trolig ha postjournaler tilgjengelig på nett. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet planlegger lanseringen i februar, etter en rekke forsinkelser. Dermed vil folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. Fornøyd med velferdskommunen Om lag sju av ti innbyggere er fornøyd med kvaliteten på kommunale tjenester. Men seks av ti mener det offentlige sløser. Innbyggerne i Norge er godt fornøyd med kvaliteten på offentlige tjenester, men over halvparten er kritiske til ressursbruken, viser regjeringens innbyggerunder - søkelse. I undersøkelsen, som er den største i sitt slag, sier innbyggere sin mening om en rekke kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester. Ulike karakterer Mest tilfreds er innbyggerne med fastlegen og folkebiblioteket, tett etterfulgt av vinmonopolet, sykehus og høyskole, grunnskole, universitet og videregående opplæring. Barnehage og brannvesenet kommer også godt fra det. Skolefritidsordning, fagskoler og kollektivtransport i fylkene skorer midt på treet. Deretter kommer hjemmesykepleie, NSB, sykehjem og omsorgsboliger/aldershjem. Minst fornøyd er innbyggerne med hjemmehjelp, Buf-etat, plan- og bygningsetat, kemneren, sosial - tjenesten og Nav. Jeg er veldig glad for at innbyggerne er så fornøyd med både lokale og statlige tjenestetilbud. Nesseby har lagt ned verne - tjenesten ved helsesenteret i kommunen, sier hovedverneombud og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Atle Larsen. I begynnelsen av februar var det personalmøte ved helsesenteret i Nesseby, og Larsen ønsket å være til stede da institusjonen for tiden er uten verneombud. KAN BLI BEDRE: Fastlegen, folkebibliotek og utdanning rangerer høyest når innbyggerne i Norge sier sin mening om offentlige tjenester. Minst fornøyd er folk med bygningsetaten, kemneren og Nav. Dette viser at offentlige tjeneste - ytere jevnt over gjør en god jobb med å sikre kvalitet og brukerretting av sine tjenester. Samtidig avdekker undersøkelsen at flere sektorer og virksomheter har for - bedringspotensial, sier fornyings - minister Rigmor Aasrud. Sløsing med ressurser Undersøkelsen avdekker også at mange syns det er vanskelig å komme fram til rett person i Han ble imidlertid nektet å delta på møtet. Han forteller til avisen Ságat at ifølge ledelsen i kommunen er det bestemt at samtaler med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud heretter kun skal skje på rådmannsnivå. Jeg får som hovedverne - ombud ikke lenger lov til å ha kontakt med ansatte ved helsesenteret, sier Larsen til Ságat. forvaltningen, og mer enn halv - parten mener det offentlige sløser med ressursene. Undersøkelsen er gjennomført av Synnovate på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Del to av innbyggerundersøkelsen blir gjennomført i 1. halvår Alle data og grafer fra undersøkelsen kan lastes ned fra Tekst: MONICA SCHANCHE Hovedverneombud fikk ikke møte de ansatte Det er oppsiktsvekkende og lovstridig at et hovedverneombud ikke får innpass på en arbeidsplass, sier leder for Fagforbundets kompetansesenteret i Tromsø, Ole Gustav Haavold. Rådmann Stian Lindgård av - viser kritikken og sier at arbeids - giver har oppfordret arbeids - takerne til å velge et nytt verne - ombud. PF Illustrasjonsfoto: Monica Schanche 4 < Fagbladet 2/2010

5 NYTT Samfunnsrefsere på offensiven Fagbevegelsens radikale folkeopplyser, Manifest senter for samfunnsanalyse, slåss ikke bare mot angrep på sykelønna. Snart avholder de konferanse om morgendagens arbeidsliv. Vi ønsker at folk skal komme med hverdagsnære eksempler fra arbeidslivet. Vi ønsker en talerstol for folk med faktiske og selvopplevde historier, ikke bare masse forskere, sier Ingrid Wergeland, leder i Manifest senter for samfunnsanalyse. Manifest mener hardhendt omstilling, nedbemanning og profittfokus har skapt et ubalansert arbeidsliv. Spesielt ønsker de å bekjempe en arbeidslivspolitikk som tar utgangspunkt i mistillit til medmennesker. Vi vil vise at det går an å skape et bedre arbeidsliv. Derfor framhever vi virksomheter som lykkes med kvalitet og omstilling, arbeidsplasser som bygger på gjensidighet, respekt og økt innflytelse, forteller Wergeland. Konferansen foregår i Oslo den 3. mars. Fra Mandal kommer personer som skal forklare hvordan kommunen senket sykefraværet ved å åpne opp for fri adgang til egenmelding, med andre ord 365 egenmeldinger i året. Blant innlederne er også fabrikkarbeidere fra Tine Heimdal, som vil fortelle om hvordan de klarte å øke produktiviteten samtidig med at de fikk seks timers arbeidsdag. Manifest senter for samfunnsanalyse er i rask vekst, og har akkurat rundet 120 fagforeninger som abonnerer på deres publikasjoner. Rundt 500 deltakere har allerede meldt seg på konferansen. Tekst: VEGARD VELLE ARRANGØR: Vi vil vise at det går an å skape et bedre arbeidsliv, sier Ingrid Wergeland, leder i Manifest senter for samfunnsanalyse unge i LO LO har medlemmer under 30 år, et betydelig antall i forhold til nær LO-organiserte, men fortsatt lavt i forhold til det totale antall sysselsatte og studenter og elever under 30 år. Vi øker antall medlemmer under 30 år, men samtidig har antall sysselsatte i samme aldersgrupper økt, forteller Kristian Tangen, sekretær i LO med ungdomsarbeid som ansvarsområde. I mars samles ungdomsansvarlige i LO og forbundene sammen med LOs sentrale ungdomsutvalg for å gjennomgå siste års arbeid ut fra vedtakene på fjorårets LOkongress. Da skal det også utarbeides en plan for det fremtidige arbeidet. Forventninger I tillegg kommer en rapport, utarbeidet av Fafo, om hva studenter Foto: Ole Morten Melgård UNG I LO: LO har medlemmer under 30 år, men potensialet er mye større, sier sekretær Kristian Tangen, ungdomsansvarlig i LO. ønsker av LO og hvorfor studenter organiserer seg. Ut fra signalene vi har fått, vil dette bli en interessant under - søkelse, forteller Kristian Tangen, som mener at LOs og forbundenes aktive engasjement overfor ungdom i arbeid og utdanning nå bærer frukter. Organisasjonsprosenten er høy blant profesjonsstudenter, men lav blant øvrige studenter. Dette gjenspeiles også i oppslutningen om LO blant akademikere. Over yrkesaktive i Norge har høyere utdanning, det vil si over 30 prosent. Bare ca. ti prosent av disse er medlemmer i LO-forbund. Flertall av kvinner Nær halvparten av all norsk ungdom velger høyere utdanning etter videregående skole, og stadig flere voksne arbeidstakere tar etter- og videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå. LO og forbundene har opprettet et utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning, og det er vedtatt et eget forsknings - politisk program. En forsknings- og utviklingskonferanse arrangeres annet hvert år, i tillegg til LOs årlige utdanningskonferanse. Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no Vanunu til Norge? Den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu varslet verdenssamfunnet om Israels utvikling av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen. Han fikk 18 års fengselsstraff, og er etter soningen fratatt sin ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Utenriksdepartementet sier han oppfyller vilkårene for asyl, og nå ønsker mange i norsk fagbevegelse å få Vanunu til Norge. Blant underskriverne på en støtteliste er hele Fagforbundets ledelse. PF Første kvinnelige LO Stat-leder Etter over 70 år med menn på toppen, tar Tone Rønoldtangen 1. april over som leder i LO Stat. Hun kommer fra Norsk Tjenestemannslag (NTL). Med seg på laget får hun nestleder Eivind Gran. Også han er medlem av NTL, men har vært forbundssekretær i Musikernes Fellesorganisasjon. PF Fagbladet 2/2010 < 5

6 NYTT < UENIGE OM VINDMØLLER Karmøy kommune planlegger å bygge vindmøller på Storøy, men nabokommunen Haugesund forsøker å stoppe prosjektet og har fremmet en innsigelse mot reguleringsplanen. Partene har vært i meklingsmøte, men ble ikke enige. < LIKER IKKE PRISØKNING Ruter har økt prisene på kollektivtransport i Oslo og Akershus. Det liker Natur og Ungdom dårlig. Dette blir å gå helt feil vei, og det gjør det vanskeligere for ungdom og studenter å etablere gode og miljøvennlige reisevaner, sier leder Ola Elvevold til Nettavisen. < ROGALAND FÅR PSYKEBIL Stavanger skal få en egen psykiatriambulanse en ambulanse som er tilrettelagt for personer med enten somatiske eller psykiske lidelser. Psykisk syke pasienter blir ellers ofte hentet av politiet. Helse Bergen har hatt en slik ambulanse i fire år. < FÆRRE OMKOM I ARBEIDSULYKKER 42 personer omkom som følge av arbeidsulykker i Det er en betydelig nedgang i forhold til fore - gående år da det ble registrert 51 dødsulykker. < PERMISJON FOR Å PLEIE FORELDRE Like før jul vedtok regjeringen at arbeidstakere skal få rett til ti dagers permisjon for å gi nødvendig omsorg til nære voksne pårørende. Avtalebrudd i Klæbu Klæbu kommune brøt hoved avtalen da sykehjemmet ble satt ut på anbud uten drøfting med de tillitsvalgte. Det blir slått fast i en felles protokoll mellom KS og Fagforbundet. Klæbu kommune blir irettesatt av sin egen interesseorganisasjon KS og Fagforbundet som påpeker klare brudd på hovedavtalen da driften av sykehjemmet ble satt ut på anbud. Da formannskapet vedtok å utrede mulig konkurranseutsetting, skulle kommunen gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte før saken ble vedtatt i kommunestyret i desember Det ble ikke gjort i riktig orden eller tid, slår protokollen fast. Partene påpeker også at arbeidstakernes organisasjoner ikke var invitert til å være med på kravspesifikasjon på hva som gjelder for å drive et sykehjem. Foto: Trond Isaksen Ingvar Sund Må skjerpe seg KS og Fagforbundet setter ikke fram krav om at anbudsprosessen skal gjøres om. Men Klæbu kommune oppfordres til å gå i gjennom rutinene sine for kontakt med de tillits - valgte. «Det er naturlig at kommunen innfører faste rutiner for informasjon og drøfting med de tillits - valgte,» heter det blant annet. Vi hadde håpet på en protokoll som sa «rykk tilbake til start». Men når prosessen var kommet så langt, skal det mye til for å få den reversert. Det positive er at det nå er gjort klarere hva vi har krav på når det gjelder drøftinger med administrasjonen, sier hovedtillitsvalgt Ingvar Sund. Vil ha egen regi Ingvar Sund er opptatt av at avtaleverket blir ivaretatt når en eventuell ny driver er på plass. Kommunen har selv lagt inn et egenregitilbud. Det er utarbeidet i et samarbeid mellom enhetsleder, tillitsvalgte og rådmannsstab, pluss ekstern hjelp for å jobbe fram tilbudet. Anbudsprosessen har vært en dyr affære for kommunen, mener Sund. Politikerne har tidligere uttalt at sykehjemmet ikke skal privatiseres for enhver pris. Hvis de ser at det ikke er så mye å hente ved anbud, håper jeg de vil la driften foregå i egen regi. Det er ikke for sent å snu, sier Ingvar Sund. Tekst: MONICA SCHANCHE < RØYKING FORBUDT Fra og med 1. juni blir det forbudt for kommunalt ansatte i Østre Toten å røyke på kommunens eiendom i arbeidstida også utendørs. < HELSE FONNA BEST Ingen sykehus har så mange kvinner i ledelsen som Helse Fonna, hvor sju av ti ledere er kvinner, viser en undersøkelse fagbladet Sykepleien har gjort. I gjennomsnitt er det færre enn fire av ti kvinner i sykehus - ledelsene. Fagforbundet i kvinnepanelet Karianne Sten Karlsrud, omsorgsarbeider og styremedlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, har fått en plass i kvinnepanelet som likestillingsminister Audun Lysbakken har opprettet. Panelet med 25 kvinner skal komme med innspill i likestillingspolitikken. Noe av det viktigste i likestillingsarbeidet er likelønnsspørsmålet. Det er ikke rettferdig at norske kvinner tjener 85 prosent av det norske menn tjener. Denne lønnsforskjellen er opplagt også en av grunnene til at fedre tar ut så lite foreldrepermisjon. Fedre må få bedre permisjonsrettigheter, mener Sten Karlsrud. Tekst: ANDERS HAMRE SVEEN Økt pensjonistkontingent Etter ønske fra pensjonistkonferansen i 2009 har Fagforbundets landsstyre vedtatt å heve pensjonistkontingenten fra 300 til 400 kroner pr. år, med virkning fra 1. januar Dette er den første kontin - gentøkningen siden Fagforbundet ble etablert med egen pensjonistorganisering. Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg har tidligere gitt uttrykk for at det ønsker en ordning med indeksregulering av kontin - genten. Da unngår pensjonistmedlemmene større kontingentøkninger i framtida. Landsstyret har derfor også vedtatt en årlig indeksregulering av kontingenten. KK 6 < Fagbladet 2/2010

7 JANS HJØRNE Stockmanns Hammer Kjenner du noen som gjennom å utvise personlig mot har avdekket ulovlige eller kritikkverdige forhold i arbeidslivet? Da kan det hende de fortjener å bli nominert til prisen Stockmanns Hammer. Prisen ble opprettet av Stiftelsen Byggfag i Formålet er å verne om og styrke ytringsfriheten i arbeidslivet i Norge. Initiativet til prisen ble tatt etter at polske Da Håkon Endresen døde i oktober i fjor, vel 96 år gammel, var det en av våre store veteraner som gikk bort. Ikke bare som forbundskontorleder i det gamle Norsk Kommuneforbund (NKF), men også i en videre LOsammenheng var Håkon en av pionerene som bygde opp fag - organisasjonen på Sør-Vestlandet. Til langt inn i etterkrigstida var mesteparten av Vest-Agder og store deler av Rogaland en ren brakkmark når det gjaldt fag - organisering. Der var Håkon en nybrottsmann, ikke minst når det gjaldt å få opprettet tariff - avtaler i de dårlig organiserte småkommunene det var så mange av før den store kommunesammenslåingen midt på 1960-tallet. Som de fleste på hans alder i Stavanger der han vokste opp, gikk Håkon rett fra skolebenken og ut i arbeidslivet som 14-åring. Han fikk tidlig brynt seg som tillitsvalgt i hermetikkindustrien, med krevende oppgaver under en av de lengste og hardeste arbeidskonfliktene i 1930-årene. Senere utdannet han seg som brannmann, og han ble en høyt respektert tillitsvalgt for de kommuneansatte i byen. bygningsarbeidere sto fram og avslørte ulovlige arbeidskontrakter. Byggebransjen er spesielt nevnt i vedtektene, men juryleder, advokat Rune Berg, understreker at det er mulig å foreslå kandidater fra alle deler av norsk arbeidsliv. Prisen er på kroner og en hammer Stockmanns Hammer. Forslag sendes til Stiftelsen Byggfag: stiftelsen@byggfag.org KK Minneord om Håkon Sverre Endresen Håkon Sverre Endresen Fra Håkon ble fagorganisert i 1935, hadde han uavbrutt tillitsverv i fagbevegelsen. Da han på NKFs landsmøte i 1958 ble valgt til den første lederen av forbundets regionkontor på Sør-Vestlandet, hadde han samtidig 18 tillitsverv i fagbevegelsen, i kooperasjonen, i Arbeiderpartiet, i bystyret og formannskap. Fra da av viet han all sin tid til arbeidet for de kommuneansattes interesser, som forbundskontorleder til han ble pensjonert i I hele landsdelen var Håkon Endresen viden kjent for sin politiske innsats, og respektert som et dypt samfunnsengasjert og ansvarsfullt menneske. Fagforbundet har mistet en god kamerat av den gamle garde. JAN DAVIDSEN Ja takk, begge deler Likelønn og kvinnelønn er i søkelyset som aldri før. Likelønnskommisjonens forslag om tre milliarder kroner til en likelønns - pott for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner menn, har skapt heftig debatt. Noen forbund mener de har rett til pengene til sine kvinnegrupper, mens regjeringen i Soria Moria 2 ber partene i tarifforhandlingene om å komme til enighet om hvordan pengene skal fordeles. Fagforbundet har mer enn åtti prosent kvinner, mange av dem er lavlønte. Forbundet har en bred tilnærming til spørs - målet om likelønn, og vil ha uttelling i dette opp - gjøret og mer langsiktige tiltak som både hever lønna og utjevner lønnsgapet mellom kvinner og menn. Veien til likelønn er sammensatt, og i LOs åtte punkter for likelønn foreslås flere gode tiltak. Forslaget om å utvide foreldre - permisjonen til 52 uker er viktig. Det samme er forslaget om å styrke retten til heltid gjennom lovendringer og likestilling «Fagforbundet skal kreve real - lønnsutvikling og økt kjøpekraft med sosial profil til alle medlemmer.» av tredelt turnus og sammenliknbart hel - kontinuerlig skiftarbeid i forhold til arbeidstid. Vi trenger økte rammer til grupper i offentlig sektor som har blitt hengende etter i lønns - utviklingen. Vi skal ikke glemme at tariffoppgjøret er mer enn likelønn. Fagforbundet skal kreve real - lønns utvikling og økt kjøpekraft med sosial profil til alle medlemmer. I tariffoppgjøret i 2008 fikk vi inn formuleringer om uttelling for tilleggs- og spesialutdanning i noen av tariff områdene våre. Tillitsvalgte arbeider hardt for at medlemmenes kompetanse gir lønnsmessig uttelling. Det er derfor fortsatt mye det må tas fatt i her. I tillegg skal vi kreve sentrale lønnstiltak i tråd med lokalapparatets prioriteringer. Vi ser også at en økning av ubekvemstillegg, som for eksempel kvelds- og nattillegg, vil løfte mange av medlemmene våre lønnsmessig, både de kvinne - dominerte yrkesgruppene i pleie- og omsorgssektoren og andre grupper med uregelmessig arbeidstid. Oppgjøret i 2010 blir spesielt, slik alle tidligere oppgjør også har vært. Vi skal komme igjennom oppgjøret med krav som er godt forankret i medlemsmassen. Og vi har streikevilje om nødvendig. Vi ser fram til vårens vakreste eventyr. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 2/2010 < 7

8 TEMA BARNEFATTIGDOM UTESTENGT: Line Hinrichsen Sjøberg (20) elsket fotball, men fikk ikke være med på fotballlaget som barn. Jeg så ikke på meg selv som fattig før de andre barna begynte å mobbe meg for det, forteller Line Hinrichsen Sjøberg. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI Adgang forbudt for < BARNEFATTIGDOM I NORGE Mange tusen norske barn får ikke delta i sport og fritidsaktiviteter fordi foreldrene har dårlig råd. En ny bok forteller hvordan det er å være et fattig barn i et rikt land. Å være annerledes Line vokste opp i Skien sammen med moren og to eldre søsken. Hun var en aktiv guttejente som elsket å bygge hytte i skogen og å henge rundt på fotballbanen sammen med store - broren. De første årene på skolen var hun populær blant guttene fordi hun var morsom og ikke lekte med Barbiedukker som de andre jentene. Hun var flittig og flink i timene norske barn lever under fattigdomsgrensen (dvs. at familieinntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i samfunnet). Det er flere enn for ti år siden. 37 prosent av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. Barnefattigdommen i Norge er liten sammenliknet med andre land i Europa. Mens 4,6 % av alle norske barn opplever fattigdom, er gjennomsnittet i OECD-landene 12,4 %. Kilder: Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009 Men så forandret alt seg. Barna begynte å legge merke til at hun gikk i klær hun hadde arvet fra broren. At hun ikke hadde egen sykkel. At hun ikke hadde tursko når de var på klasseturer. Da hele klassen skulle på leirskole i sjette, var Line den eneste som ikke fikk være med. Da gikk det for alvor opp for henne. De hadde ikke råd. De var annerledes. Line, som nå er 20 år, er en av fem ungdommer som forteller sin historie i boka Barnefattigdom som kom ut rett før jul. Boka er resultatet av et samarbeid mellom Redd Barna og Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, og den er redigert av Fafoforsker Tone Fløtten. Doblet på ti år Det fantes ikke noen samlet oversikt over kunnskapen om barnefattigdom i Norge. Inntil for ti år siden var ikke barnefattigdom engang noe tema her i landet. Det skyldes nok i stor grad at vi har lite fattigdom sammenliknet med andre land, sier Tone Fløtten. Hva vil det si å vokse opp i fattigdom i et av verdens rikeste land? Å være fattig i Norge handler ikke nødvendigvis om å mangle mat, klær eller tak over hodet. Fattigdom er relativt. Fattigdom er manglende mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Inntekt er et vanlig mål på fattigdom. Når en families inntekt er mindre enn 60 prosent av medianinntekten, er det vanlig å definere familien som fattig. Ut fra dette bor det fattige barn i Norge. Det er flere enn for ti år siden. Stengt ute Line elsket fotball. Hennes største ønske var å få spille på klubblaget. Hun gikk i femte klasse og sparte alt hun klarte av penger. Hun plukket blomster og solgt pene, små buketter. Hun luftet hundene i nabolaget og ringte på hos gamle damer og spurte om de trengte hjelp med noe. Etter halvannet år hadde hun nok til å kjøpe fotballsko og Beckham-trøye. Stolt og full av forventning troppet hun opp på trening. Hun var klar. Endelig skulle hun få vise hva hun kunne. Så fikk jeg bare beskjed om at < 8 < Fagbladet 2/2010

9 fattige

10 TEMA BARNEFATTIGDOM «Barn er verdensmestere i å skjule fattigdom.» Marianne Borgen, Redd Barna laget var fullt. Jeg skjønte det ikke helt, for det blir jo aldri fullt på et sånt lag. Jeg tror det handlet om at jeg ikke var bra nok. Ikke i fotball, for jeg kunne rundspilt dem alle sammen. Det handlet om at jeg hadde lavere rang enn de andre. At jeg ikke var en del av gjengen. Det var sårt. Sosiale goder For å komme nærmere en forståelse av hva barnefattigdom i Norge egentlig er, har Tone Fløtten og Novaforskeren Axel West Pedersen gjort en undersøkelse av hvilke goder folk flest anser som nødvendige for å vokse opp i det norske samfunnet. De listet opp goder som utenlandsferier, egen mobiltelefon, sykkel og nye klær, og ba folk krysse av for hva de mener alle norske barn over ti år burde ha råd til. Aktiviteter scorer høyt. Godt over 90 prosent mener at alle barn for eksempel bør ha råd til å delta i organiserte fritidsaktiviteter og til å gå i bursdager. Jeg syns der er interessant at sosiale goder vektlegges så sterkt. At barna kan delta i aktiviteter, ses på som viktigere enn materielle goder. Utenlandsferier, for eksempel, kommer langt ned på listen over hva folk mener er nødvendig, sier Fløtten. Fritid koster Samtidig viser undersøkelsen at 15 prosent av barna ikke deltar i organi- 10 < Fagbladet 2/2010

11 BARNEFATTIGDOM TEMA Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård, Samfoto Flere og flere barn i Norge lever under fattigdomsgrensen barn lever i familier der inntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Kilde: Statistisk sentralbyrå mulig å delta uten at det koster skjorta, sier Tone Fløtten. serte fritidsaktiviteter. Rundt 3 prosent oppgir økonomi som årsak til at de ikke deltar. En firedel av barna i lavinntektsfamilier deltar ikke i organiserte aktiviteter i det hele tatt. Vi vet jo at det er en del barn som ikke deltar i fritidsaktiviteter, og vi vet at fattige barn og barn fra innvandrerfamilier deltar mindre enn andre. Det som er viktig nå, er å sørge for at de barna som ønsker det, får være med. At vi har en politikk som gjør det Søkte dårlige venner Line rørte aldri fotballskoene igjen. Hun satt mye hjemme, trøstespiste og ble ganske stor. Det hjalp ikke akkurat på mobbingen. Så gikk hun ut og fant andre venner. Venner som drev med hærverk og pøbelstreker, og som tok henne imot som den hun var. Økonomi burde ikke være noe hinder for at barn kan drive med fritidsaktiviteter, sier Line i dag. Nå bor hun på hybel og klarer å ta vare på seg selv og to katter. Det er to år siden hun fikk livet sitt på riktig kjøl igjen, og hun er på god vei til å fullføre grunnkurs i byggfag. Det er alltid noen barn som ikke har råd til å være med på aktiviteter, og da må skolen eller kommunen bidra. Hvis ikke, blir ungene sittende hjemme og har lettere for å havne i miljøer hvor de gjør dumme ting. Sosial inkludering Akkurat dét er både forskerne og politikerne også klar over. I regjeringens tiltaksplan mot fattigdom fra 2006 står «Fattigdom er man - glende mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.» Tone Fløtten, Fafo-forsker det at «det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng». < Fagbladet 2/2010 < 11

12 TEMA BARNEFATTIGDOM «Forskning viser at fattige barn også har lett for å bli fattige voksne.» Siden 2004 har staten bevilget tilskuddsmidler til et utvalg kommuner og bydeler med stor andel fattige barn. I 2008 ble det bevilget 26 millioner kroner til slike tiltak, fordelt på 51 kommuner. Pengene har blitt brukt til leksehjelp, støtte til kontingenter og utstyr, sommerleirer og familieturer. Noen kommuner har også opprettet egne utstyrsbanker i regi av idrettslagene, der familier kan låne utstyr til sportsaktiviteter for barna. Det meste av hjelpen blir kanalisert gjennom barnevernet og sosialkontorene. Spørsmålet er om den når fram til dem som trenger det mest. Skjuler fattigdom Barn er verdensmestere i å skjule fattigdom, sier Marianne Borgen, som er Redd Barnas programsjef i Norge. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier forteller kanskje ikke hjemme at de er invitert i bursdag, fordi de vet at de ikke har råd til presang. De spør ikke engang om lov til å få være med på klasseturen, de bare sier de har vondt i magen den dagen. De sier heller ikke noe om at de gjerne vil begynne i korpset eller på fotballen. Og da blir det heller ikke sendt noen søknad om tilskudd til kontingent. Spør barna I et samfunn der mer og mer av barnas aktiviteter er organisert gjennom skolefritidsordninger, idrettslag og kulturinstitusjoner, koster det i økende grad penger å leke med andre barn. Dermed fører fattigdommen til sosial eksklusjon, mener Borgen. Og derfor må til takene mot fattigdom ikke bare handle om å få foreldrene i arbeid, men også om å få barna i aktivitet. For å finne ut hvilke konsekvenser barna opplever av familiens fattigdom, er vi nødt til å begynne å lytte mer til barna selv, sier Borgen. De ansatte på Nav-kontorene må begynne å snakke med barna, ikke bare telle dem. De må spørre dem hva de mangler og hva de ønsker seg. De må ta barna på alvor og se på dem som fullverdige brukere av våre trygdeytelser, ikke bare som vedheng til sine foreldre. Når Marianne Borgen sier dette til ansatte på sosialkontorene, blir hun møtt med reaksjoner. Noen sier de UTFORDRING: Målet med boka «Barne - fattigdom» er å bidra til større forståelse og oppmerksomhet rundt denne økende utfordringen. Både forskere og fem fattige ungdommer er med på å sette temaet høyere på dagsorden. ikke er trent på å snakke med barn. Andre sier de vil skjerme barna fra familiens problemer. Det er helt misforstått. Man skjermer ikke barna ved ikke å ta dem på alvor. Man påfører dem en tilleggs - belastning. Barn er så lojale mot familien, at hvis vi ikke spør dem, får vi ikke vite noe. Disse barna står ikke og banker på døra til kulturskolen eller idrettslaget. De spør ikke hjemme engang de vet at pengene ikke fins. Lindrende tiltak Idretten og kulturlivet selv må også bli flinkere til å få med disse barna, mener Borgen. Man kan innføre kulturkort og stipender. Det er mye penger i idretten. Noen av disse pengene burde kanskje skyves nedover slik at man klarer å inkludere flere enn i dag. Lindrende tiltak, kaller Redd Barna dette. Det er tiltak som lindrer smerten ved å være fattig, men de fjerner ikke fattigdommen. Likevel er fritids - aktiviteter viktig også i et mer lang - siktig perspektiv, mener Tone Fløtten. Det å kunne delta i samfunnet gir ikke bare barna et bedre liv her og nå, det legger også grunnlaget for fram - tidig læring. Noe som kan gjøre det lettere å løfte disse barna ut av fattigdom når de blir voksne. For forskningen viser nemlig ikke bare at tallet på fattige barn i Norge har økt det siste tiåret. Den viser også at fattige barn har lett for å bli fattige voksne. Framtidsplaner Akkurat den statistikken har ikke Line tenkt til å bli en del av. Hun har framtidsplanene klare. 12 < Fagbladet 2/2010

13 BARNEFATTIGDOM TEMA ANSVARSFULL: Line flyttet hjemmefra som 17- åring og bor på hybel med kattene Shorty og Shane. Barndommen min har nok gjort meg tidlig voksen, tror hun. Først og fremst skal jeg komme meg gjennom skolen, få fagbrev, kjøpe meg bil og bygge mitt eget hus. Et skikkelig stilig hus. Når jeg har jobbet og tjent penger i noen år, har jeg lyst til å flytte til utlandet. Thailand, kanskje. Jeg var der på min eneste familieferie som barn og likte landet og menneskene. Der var det veldig mange fattige. Det hadde vært gøy å hjelpe til med å bygge skoler og barnehjem for dem. Å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Det er jo ikke noen vits i å sitte her hjemme i Norge og kjøpe stadig større tv-er og dyrere biler. Kilder Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009 Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort, Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen; Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge, Fafo-rapport 2009 Fagbladet 2/2010 < 13

14 Fast holdepunkt i ny til Tom Lindberg er hjelpeverge. Ali Hassani er 15 år og enslig, mindreårig asylsøker. Begge gir den andre et bedre liv. asylsøking og tenkt: Hva betyr dette for framtida for våre barn? Jeg har ikke sett det fra flyktningenes side. Det er en rekke problemstillinger vi i Norge ikke har tatt inn over oss, mener han nå. Tekst: TORILL FUNDERUD Foto: ERIK M. SUNDT Som yrkesaktiv arbeidet jeg med regnskap og pengeforvaltning. Nå har jeg et annet ståsted. Som verge blir jeg belønnet med takknemlighet, sier Tom Lindberg, som bare skulle ta en timeout for ni år siden, men som fortsatt nyter tilværelsen som «frikar». Engasjementet for andre ble nok vekket da barna mine begynte med idrett av for - skjellig slag. Jeg var vakt, med på dugnader og i heiagjenger. Men jeg har ikke vært den som har vært vidåpen overfor våre nye landsmenn. Jeg har sett på innvandring og Byråkratiets irrganger For halvannet år siden hørte Lindberg et radioinnslag der Utlendingsdirektoratet (UDI) ba folk melde seg til oppgaven som hjelpeverge for unge asylsøkere som kommer alene til Norge. Jeg tenkte: Det gjør jeg! Allerede da han tok kontakt, fikk Lindberg 14 < Fagbladet 2/2010

15 GIVENDE: Uten Tom hadde det blitt veldig vanskelig, sier 15 år gamle Ali Hassani. Tom Lindberg har vært hjelpeverge for ham i et års tid. Det innebærer en del jobbing og et nytt vennskap. værelse kjennskap til byråkratiets irrganger; det var ikke lett å komme i kontakt med rette vedkommende i UDI. Men han har aldri vært den som har gitt opp. Noen telefoner og dager senere, var han i gang. Nå har han vært hjelpeverge for 21 unge gutter. Viktig med tillit Den første ungdommen bor nå i Bodø, og vi har fremdeles kontakt. Jeg har akkurat bidratt til fornyelse av oppholdstillatelsen hans. Jeg må prøve å passe på sånt for alle sammen. Alt er notert i almanakken, sier han, og klapper lett på A-planen. Tom Lindberg bor i Lørenskog utenfor Oslo, og er dermed nær transittmottakene i østlandsområdet. Han reiser til Asker og Oslo for å ta imot nye asylsøkere. Når jeg møter dem for første gang, gjelder det å få kontakt og tillit. I lunsj - pausen på asylintervjuet pleier jeg å be tolken forklare at vi skal ta bagetten som vi pleier å få servert, med oss ut. Så går vi en tur i Oslo sentrum. Jeg viser dem opera - huset, går innom stortingsbygningen, ser opp mot slottet og returnerer forbi regjeringskvar talet. Sånne ting. Sikre korrekt behandling Når vi kommer tilbake, ber jeg tolken forklare hva vi har sett. De fleste går fra asylsøkeren sin i pausen, men jeg er sammen med min hele dagen, forklarer han, og tror begge parter har utbytte av det. Som verge skal han ikke være omsorgs - person, men sikre at barn og unge blir behandlet korrekt. Jeg sitter med dem hele dagen under asylintervjuet for å se til at tonen er god og spørsmålene relevante. Jeg har aldri vært nødt til å gripe inn på grunn av dårlig tolking eller for røff intervjuteknikk. De fleste intervjuerne fra UDI gjør en god jobb. Jeg passer på det juridiske, at asylsøkerne får den maten de trenger, nok klær og at de bor bra. Omsorgsarbeider Lindberg tror det er viktig for alle å finne arenaer å trives på. Jeg syns det er en meningsfylt måte å bruke tida på. Ingen blir rik på penger av dette, men å være verge gir meg så mye annet. Jeg har fått et annet perspektiv på det livet vi lever her i landet. Tidsbruken velger jeg selv. Det er opp til den enkelte verge hvor mye han eller hun engasjerer seg, men ingen får mer igjen enn de investerer. Nå har han også organisert seg som omsorgsarbeider i Fagforbundet. Jeg arbeider 22 prosent som miljøarbeider på en bolig for fire ungdommer fra Afghanistan og Somalia. Jeg føler at jeg har noe å tilføre ungdommene i en bosituasjon. Fortsatt gir det meg mye å se hvordan de tilpasser seg, forteller han engasjert. < FAKTA Verger for mindreårige asylbarn ivaretar barnas interesser hvis foreldrene er døde. Verger er med på asylintervjuet hos UDI, følger opp behandlingen av søknaden om oppholdstillatelse, og ser til at barnas rettigheter, som retten til skolegang og bolig, oppfylles. En verge har ikke direkte omsorgsoppgaver. Hjelpeverger oppnevnes hvis det er tvil om foreldrene lever eller ikke. De har samme oppgaver som verger, inntil foreldrenes status bekreftes. Overformynderiet i hver kommune velges for fire år av gangen. Overformynderiet forvalter blant annet umyndiges midler, og fører tilsyn med verger for mindreårige asylsøkere. Vergemålsloven ble opprettet i 1927, og retter seg mot mindreårige og mennesker som er umyndiggjort. En ny lov, tilpasset dagens situasjon, er på trappene. Rapporten fra advokatfirmaet Stabell og Co om forslaget til undersøkelse av unge asylsøkere kan du lese på Norsk Folkehjelps hjemmesider: Hvis du vil bli verge, kontakt overformynderiet i din kommune eller vergesekretariat i Norsk Folkehjelp: verge@npaid.org. Glad i Tom Ali Hassani (15) fra Afghanistan bor nå på Eidsvoll omsorgssenter og er glad for Toms engasjement. Først visste jeg ikke hva han skulle hjelpe meg med. Jeg visste ikke hva slags problemer jeg ville trenge hjelp til, sier Ali, og ler litt av det i dag. Tom sier at du gjør livet hans rikere. Hva betyr han for deg? Han gjør livet mitt tryggere. Han er verge bare for meg, ingen andre, her hvor jeg bor. Det er fint. Har jeg problemer og er lei meg, tenker jeg på Tom. Da trenger jeg ikke være redd. Han hjelper meg, sier Ali, som snart har vært ett år i Norge. Tom Lindbergs engasjement har skapt både undring og beundring i vennekretsen, men har ikke inspirert noen av dem til å bli verge. Han prøver heller ikke aktivt å verve andre. Nei, dette med å bli verge det må komme fra hjertet. < Fagbladet 2/2010 < 15

16 Foto: Erik M. Sundt STØTTER BARNA: Unge asylsøkere må få hjelpeverge helt fra ankomst til bosetting eller eventuell retur, mener Inger Sylvia Johannesson. Det må settes av tilstrekkelig med midler til en uavhengig, landsdekkende ordning for rekruttering, opplæring og oppfølging av kvalifiserte hjelpeverger helt fra ankomst til bosetting eller eventuell retur. Det er bare på denne måten vi kan sikre at barna får den støtten de trenger, uavhengig av hvor de bor, sier Johannesson. Alle barn har rett til kompetente verger Vi arbeider for en landsdekkende vergeordning slik at alle mindreårige asylsøkere skal sikres like god opp - følgning i nord som i sør. Slik er det ikke i dag Inger Sylvia Johannesson i vergesekretariatet i Norsk Folkehjelp mener det er for tilfeldig om mindreårige får hjelpeverge etter transittfasen. Det er ikke alltid barna får en ny verge når de sendes videre etter transittfasen til et nytt mottak, ofte i en annen del av landet. Og ikke alle vergene har fått like god opplæring, sier Johannesson. Ny vergemålslov Problemstillingene rundt mindreårige asylsøkere er relativt nye i historisk perspektiv, forklarer Johannesson. Vergemålsloven er fra 1927, og det var neppe noen asylsøkere i Norge den gang. Imidlertid er ny vergemålslov og lov om representasjon for enslige mindre - årige asylsøkere på trappene, sier hun. Norsk Folkehjelps vergesekretariatet mobiliserer hjelpeverger, holder vergekurs, følger opp vergene og driver vergevaktordning i Oslo-området. Organisasjonen jobber også politisk for å få satt viktige saker på dagsordenen. Bryter norsk lov Metoder for aldersvurdering er også satt på den politiske dagsordenen. Alders - vurdering foretas der myndighetene er usikre på om asylsøkerne er over eller under 18 år. Fra før benyttes undersøkelse av tenner og skjelett. I fjor høst ville myndighetene at denne skulle utvides til blant annet å gjelde en klinisk undersøkelse, inkludert en intimundersøkelse, sier Johannesson. Norsk Folkehjelp reagerte raskt og ba advokatfirmaet Stabell og Co gjøre en menneskerettslig vurdering av forslaget. Rapporten konkluderer blant annet med at forslaget om en rutinemessig under - søkelse av unge asylsøkeres kjønns - organer bryter med både norsk lov og med internasjonale menneskerettighets - konvensjoner. Norsk Folkehjelp har sendt rapporten til justisministeren, sammen med en anmodning om ikke å igangsette denne undersøkelsen, sier Inger Sylvia Johannesson. 16 < Fagbladet 2/2010

17 Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet. Har du godkjente røykvarslere? Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut. 2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE Før 1311,- NÅ! 983,- inkl. porto kr. 84,- (Deltronic PR 1211) Seriekoblede røykvarslere snakker sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen. 2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLERE MED BRANN- HEMMENDE SPRAY Før 631,- NÅ! 333,- inkl. porto kr. 84,- (Deltronic PS 1201) Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS. Kun for LO medlemmer Bestilles på:

18 FAMILIEVENNLIG: Det er en tragedie at vi i stadig større grad bare har plass i arbeidslivet til dem som kan gi 110 prosent. Vi må ha plass til alle, også dem som kan bidra litt, men som i dag sitter på sidelinja, mener statsråd Audun Lysbakken. Arbeidslivet i Norge er ikke familievennlig nok. Det er fremdeles mange hindringer som gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn, sier statsråd Audun Lysbakken. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE Jobb og barn lykkelig hand i hand? Ikke helt, mener statsråden, som i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet januar arrangerte konferansen Familievennlig arbeidsliv. Til stede var de ti største næringslivsorganisasjonene i Norge. Tema var: Hvordan kan bedrifter gjøre det enklere for ansatte av begge kjønn å kombinere arbeid med omsorg for barn og familie? Krav til næringslivet Vi vet at arbeidsgivere har ulike krav til mannlige og kvinnelige arbeidstakere. Det er sjokkerende hvor tradisjonelle forventningene er. Menn har i tillegg en tendens til å jobbe mer mens barna er små, mens kvinner prioriterer familie. Å svekke reglene i arbeidslivet, som overtidsbestemmelsene, vil derfor kunne bidra til å opprettholde tradisjonelle kjønnsrollemønstre, sier Lysbakken. Du er minister for barn og likestilling, og ikke næringsliv eller arbeid. Hva slags rolle kan du spille inn mot arbeidslivet? Vi kan bruke lovverk og politiske vedtak for å gi folk muligheter. Det ligger ofte frihetsbegrensning i tradisjon og forventninger, sier Lysbakken. Han vil gjerne utfordre næringslivet fra sin ministerposisjon, men også det offentlige vil føle hans vrede. Mange arbeidstakere, spesielt kvinner i kommunal sektor, sitter med små stillingsbrøker helt ned mot ti prosent. Det er umulig å planlegge livet med små barn når man sitter og venter ved telefonen og aldri vet når man må jobbe, sier Lysbakken. Arbeiderstyrte bedrifter som visjon Fikk du inntrykk av at næringslivet tok innspillene fra deg på alvor? Ja, næringslivet ser at deres ansatte må kunne kombinere en krevende jobb med familieliv. I mange bedrifter er det en stadig større erkjennelse av å måtte investere i at folk har det godt utenfor jobben, sier Lysbakken. Blir du ikke møtt med argumenter om «konkurranseevne» eller «verdiskapning»? Jo, det er klart. Men i Norge har vi gjennom mange år lagt til rette for at både mor og far kan jobbe. En god familiepolitikk med offentlig velferd i bunnen foreldrepenger, barnehageplass til alle, en rimelig og god skolefritidsordning gir norsk næringsliv et konkurransefortrinn, mener Lys - bakken. Ministeren ivrer for en større grad av medbestemmelse i arbeidslivet, ja, aller helst arbeiderstyrte bedrifter. Dette er en sosialistisk visjon og nøkkelverdien til trivsel. Det forundrer meg at ikke LO er mer på offensiven når det gjelder arbeidernes makt over egen hverdag, sier Lysbakken. Mens vi venter på ren arbeidermakt på arbeidsplassen, er Lysbakken svært begeistret for tiltak som såkalte ønsketurnuser, eller pusleturnuser, som Fagbladet skrev om i forrige nummer. Et familievennlig Men slike ordninger er i stor grad opp til den enkelte kommune og arbeidsplass, sier Lysbakken. Sekstimersdag i det fjerne? I innlegget du holdt nevner du ikke seks timers arbeidsdag, som jo ville vært opplagt for deg å snakke om i din andre rolle som SVs nestleder. Hvorfor ikke? Det er ikke denne regjeringens politikk å innføre sekstimersdag. Men det er riktig at det er et mål for SV. Politisk vilje er én ting, men det avgjørende er om fagbevegelsen er klar for å sette kravet om sekstimersdag over krav om penger og forbruk. Dette er en direkte utfordring til fagbevegelsen. En slik reform blir ikke vedtatt i regjeringen eller i Stortinget alene, sier Lysbakken. 18 < Fagbladet 2/2010

19 Gode signaler fra ministeren Audun Lysbakkens ønske om at fagbevegelsen må sterkere på banen når det gjelder sekstimersdagen, er svært gode signaler fra ministeren. Dette lover godt for et samarbeid, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet. arbeidsliv? Lysbakken har rett i at dagens arbeidsliv langt i fra er familievennlig nok. Åtte timers arbeidsdag ble innført i en tid der de fleste familier levde på én inntekt. Nå har vi nærmest doblet arbeids-styrken ved at begge parter er i arbeid. Det er på høy tid at arbeidsdagen tilpasses tiden vi lever i, sier Nord. Hun minner om at forbundsleder Jan Davidsen i fjor løftet sekstimersdagen opp som vår tids neste arbeidslivsreform. Det er på tide at vi tar ut økonomisk vekst i tid, i stedet for i økt forbruk. Dette vil ha positiv innvirkning på miljøet og skape et mer et bærekraftig samfunn, sier Nord. Hun viser til at pensjonsreformen krever at man både jobber fulltid og holder ut et langt arbeidsliv, noe som i større grad blir mulig for mange gjennom kortere arbeidsdag. Lysbakken har som minister tilgang til politiske virkemidler fra regjeringsposisjon som kan gjøre arbeidslivet mer familievennlig, sier Nord. Hun er glad for at også regjeringen ser betydningen av sterkere medvirkning fra ansatte på arbeidsplassene, noe Fagforbundet selv jobber med gjennom modellkommunemetoden og Kvalitetskommuneprogrammet. For at arbeidslivet skal bli familievennlig nok, må alt legges til rette rundt, som for eksempel god kollektivtransport, full barnehagedekning og en god skolefritidsordning, sier Mette Nord. Fagbladet 2/2010 < 19

20 PORTRETTET