FYLKESMANNEN I NORDLAND

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORDLAND IA, Saksbehandler og innvalgstelefon Vår dato Vår referanse Hege Rasmussen, /4210 E-post: hra@fmno.no Deres dato Deres ref Vår arkivkode Avinor AS att: Lufthavnsjef Mo i Rana Lufthavn Postboks GARDERMOEN Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Mo i Rana lufthavn - Rossvoll Vi viser til søknad om utslippstillatelse for Mo i Rana lufthavn datert Vi viser også til brev av 22. desember 2000 fra Miljøverndepartementet (MD), hvor Fylkesmannen bla er delegert myndighet til å konsesjonsbehandle lufthavnenes bruk av avsiningskjemikalier mv. Delegeringen omfatter også utslipp fra brannøvingsplasser. Øvrig forurensning fra flyplassen er regulert gjennom Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av kap 5 Grenseverdier for støy og kap 7 Lokal luftkvalitet. Vi beklager at det grunnet stor saksmengde ikke har vært mulig for oss å behandle saken innen rimelig tid. Vedtak Med medhold i lov av 13. mars 1981 nr 6 om vern motforurensninger og om avfall (forurensningsloven ) 11 og 16 gis Avinor AS tillatelse til utslipp av glykol fra avising av fly og formiat/ acetat fra avising av rullebane. Tillatelsen omfatter også bruk av brannovingsfeltet med inntil 16 øvinger per år til og med utgangen av Tillatelsen er basert på opplysninger gitt i søknad datert Tillatelsen gjelder fra dags dato. Det forutsettes at Fylkesmannen får tilsendt opplysninger om vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Tillatelsen kan endres med hjemmel i forurensningslovens omgjøringsregler i 18. Vilkår til tillatelsen er gitt i vedlegg. Statens hus Miljøvernavdelingen Postadresse: 8002 Bodø Postadresse: som Statens hus Kontoradresse: Moloveien 10 Kontoradresse: som Statens hus Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Elektronisk postadresse postmottak@fm-no. stat. no Internett-adresse no/nordland

2 Side 2 av 8 Tillatelsen gjelder utslipp av baneavisingsvæsker basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil kg/sesong og utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil kg/sesong, tilsvarende inntil liter 100 % glykol per sesong, samt bruk av brannøvingsfeltet med inntil 16 øvinger per år til og med utgangen av Frister for tiltak Avinor AS plikter å oversende årsrapport over forbruk av avisingskjemikalier til Fylkesmannen å rlig innen 1. juli, jf vilkår 7.2. Første rapport skal være oss i hende innen 1. juli Bakgrunn Avinor AS (tidligere Luftfartsverket) søker i brev datert 11. oktober 2002 Fylkesmannen i Nordland om utslippstillatelse for fly- og baneavisingskjemikalier, samt dispensasjon til å opprettholde og benytte eksisterende brannøvingsfelt tilknyttet lufthavnen. Søknaden omfatter utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et oksygenforbruk på ca 17 tonn, dvs inntil liter 100% glykol per sesong, og utslipp av baneavisingskjemikalier tilsvarende er oksygenforbruk på 9 tonn per sesong, dvs en organisk belastning tilsvarende et forbruk på ca 4,3 tonn urea. Bruken av brannøvingsfeltet gjelder i praksis for 16 øvinger per år med slukking av brann i jetfuel med vann, skum og pulver. Jordforsk og Aquateam har utarbeidet en rapport datert 7. mars 2001 om miljøforhold relatert til bruk av avisingskjemikalier ved Mo i Rana lufthavn. Søknaden har vært til offentlig høring jf forskrift om begrensning av forurensning 36-5 og Rana kommune er tilskrevet i brev datert med anmodning om uttalelse. Søknaden har vært tatt opp i kommunens Miljø-, plan- og ressursutvalg. Fylkesmannen mottok kommunens uttalelse i brev datert De har gitt følgende uttalelse: Rana kommune ønsker prinsipielt ikke ytterligere forurensning i området hvor Mo i Rana lufthavn er lokalisert. Kommunen ber derfor Luftfartsverket om å legge substitusjonsprinsippet til grunnfor sin virksomhet, slik at det hele tiden etterstreves å finne jamstilte produkter som gir minst mulig forurensning. Fylkesmannen bør også oppfordre til dette i utslippstillatelsen. Tiltak for fjerning av lokalfylling ved hovedutløpet for flyavisningskjemikaliene må gjennomføres før utslippstillatelse gis, for å forhindre utlekking av tungmetaller/ andre miljøgifter til Langvassåga som følge av påvirkning fra surt vann fra Mo i Rana lufthavn. Rana kommune ønsker at det stilles krav til Luftfartsverket om gjennomføring av de tiltak som er beskrevet i søknaden (gjødsling og tilsåing), for åfå høyest mulig nedbrytningskapasitet i forhold til bruk av avisningskjemikaliene.

3 Side 3 av 8 Når det gjelder Ranelva og Langvassåga vil kommunen presisere at også ørretbestanden ovenfor Reinforsen gir grunnlag for betydelige rekreasjonsinteresser i området, og er en viktig ressursfor rekreasjon for befolkningen i området. Rana kommune ønsker ikke at brannøvingsfeltet medfører forurensning i området, og ber om at utslippstillatelsen gir klare føringer om når forholdene rundt denne aktiviteten skal være avklart. I tillegg oversender Rana kommune opplysninger om de forhold som er relevante, som informasjon om planstatus, avløp mv, slik Fylkesmannens miljøvernavdeling ber om i sitt brev. Vedlagt kommunens uttalelse er kopi av reguleringsplan Røssvollhei, der det fremgår at aktivitetene i det aktuelle området er i tråd med reguleringsformålene. Avinor kommenterer kommunens uttalelse i brev datert : Substitusjonsprinsippet Det kan opplyses at Avinor legger til grunn substitusjonsprinsippet ved anskaffelse av avisingskjemikalier. Prinsippet ble sist benyttet da vi inngikk rammeavtale for innkjøp av baneavisingskjemikalier for perioden Videre kan det tilføyes at Avinor har pålagt flyselskapene å oppfylle substitusjonsplikten ved anskaffelse av nye flyavisingskjemikalier. 2. Lokal fylling i ravineområdet ved Langvassåga Rana kommune har bedt om at utslippstillatelse ikke gis før en lokalfylling i ravineområdet, sørfor Langvassåga er fjernet, bla pga faren for utlekking av tungmetaller fra skrapet i fyllingen. Avinor er kjent med at det finnes en slik lokalfylling i ravineområdet der det også finnes et drensrør hvor deler av det glykolholdige overvannet har utløp. Fyllingen ligger ikke inne på Avinors eiendom, og representerer en forurensning fra tiden da Rana kommune var eier av Mo i Rana lufthavn. Etter det vi har grunn til å tro, har fyllingen sammenheng med motorcrossbanen ved nordøstsiden av lufthavna. Den aktuelle fyllingen ble observert i fm. vår kartlegging av forurenset grunn i området, forutfor vår overtakelse av lufthavna fra kommunen i Som følge av at fyllingen lå utenfor lufthavnområdet, fant vi, den gang, ikke grunn til å gjøre ytterligere registreringer av denne forurensningen. Med bakgrunn i at fyllingen stammer fra kommunens tid som eier av lufthavna, mener vi det vil være urimelig hvis Avinor skal pålegges å rydde opp i en forurensning som både ligger utenfor egen eiendom og som sannsynligvis er mer forurensende enn det forurensningen fra det glykolholdige overvannet i ravineområdet representerer. 3. Gjødslings- og såingstiltak Avinor har en egeninteresse i å begrense forbruket av avisingskjemikalier. De nye kjemikaliene, som vi har bidratt til utviklingen av, er svært kostbare. Videre

4 Side 4 av 8 kan det også tilføyes at baneavisingskjemikaliene som er i bruk på våre lufthavner ikke inneholder giftige tilsetningsstoffer. Behovet for eventuelle oppfølgende gjødslings- og såingstiltak vil bli vurdert fortløpende. 4. Brannøving Det foreligger fortsatt ingen avklaring i spørsmålet om det vil bli aktuelt å anlegge et nytt brannøvingsfelt på Mo i Rana lufthavn. Saken er under utredning i Avinor Hovedkontoret. Vi er imidlertid innforstått med at det eksisterende feltet har en begrenset levetid sett i relasjon til gjeldende krav til utslipp i grunnen og at det vil være Avinors ansvar å sørgefor opprydding dersom dette blir nødvendig. Ansvar for forurensningen følger imidlertid Forurensningsloven. For Avinor er det viktig å kunne opprettholde bruken av det eksisterende feltet, på dispensasjon, uten å bli pålagt nye tiltak i den korte tiden som gjenstår i ft. en avklaring i spørsmålet om hvor brannøvingene for Mo i Rana lufthavn i fremtiden skal bli avholdt. 5. Avsluttende kommentarer Avinor har merket seg at kommunen ikke ønsker at forurensning fra flyplassaktiviteten skal kunne ende opp i Langvassåga. Til dette kan det tilføyes at vi har en løpende vurdering av behovet for å gjennomføre eventuelle oppsamlingstiltak på de enkelte lufthavnene der slike anlegg ikkefinnes. Generelt er slike anlegg svært kostbare. Dersom Avinor i fremtiden blir pålagt å gjennomføre oppsamlingstiltakpå de mellomstore og mindre regionale lufthavnene i landet, vil det, på generelt grunnlag, også kunne være aktuelt å vurdere stenging av de berørte lufthavnene, på dager da det normalt vil måtte foregå avising, fremfor å gjennomføre kostbare oppsamlingstiltak/løsninger. Jordforsk /Aquateam konkluderer i sin rapport med at baneavisingskjemikaliene vil spres i hele rullebanens lengde og hoveddelen antas å infiltrere inntil 10 meter fra banekant. Kjemikaliene vil sannsynligvis brytes ned naturlig innenfor lufthavnområdet. Kjemikalier som ikke brytes ned i grunnen vil drenere til elva Langvassåga. Kjemikaliene fra banens nordre del vil delvis renne via bekken der lufthavnens overvannsledning munner ut. Flyavisingsvæske drenerer via overvannsledningen til en ravine som munner ut i bekken med utløp i Langvassåga. Det antas at elva ikke vil påvirkes av utslipp av avisingsvæske tilsvarende antatt maksimalforbruk. Bekken som mottar overvann fra flyavisingsområdet kan betraktes som del av et rensesystem med spredning, fortynning og nedbryting av avisingsmidler, og ikke en resipient med vannkvalitetsmål. Det er etter Jordforsk/Aquateams vurdering ikke behov for tiltak i tilknytning til flyeller baneavisingen ved Mo i Rana lufthavn. Vurderingene bygger på at antatt maksimalforbruk på 30 tonn formiat, 10 tonn acetat eller 5 tonn urea per sesong, samt et forventet normalforbruk glykol på 4 tonn per år og et maksimalt forbruk på 7,3 tonn glykol per år. Imidlertid anbefaler de at avfallsfyllingen ved hovedutløpet i ravinen bør fjernes ut i fra faren for utlekking av metaller, og faren for at den inviterer til videre forsøpling av området.

5 Side 5 av 8 Vurdering og begrunnelse Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, har ikke tidligere hatt tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avisingskjemikalier fra fly og rullebane. Forurensingslovens 11 gir anledning til å gi tillatelse til virksomheter som kan medføre forurensning, og Fylkesmannen har funnet grunn til å gi Avinor AS tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier fra fly og rullebane på visse vilkår. For å gi Avinor frihet til å velge mellom ulike leverandører knyttes tillatelsen opp mot organisk belastning og avisingskjemikalienes innhold av giftige tilsetningsstoffer, og ikke mot bestemte produkter. Baneavising Bruk av baneavisingskjemikalier er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. For perioden er det inngått rammeavtale for det formiatbaserte Safeway KF HOT og det acetatbaserte Clearway 6S til baneavising. Baneavisingskjemikaliene fordeler seg jevnt i rullebanens lengderetning, de spres til begge banesidene og følger for det meste smeltevannet ved børsting av banen. Det følger også noe kjemikalier med snø som brøytes og freses bort og fordeles inntil 30 meter fra banen. Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i grunnen langs baneskulderen. Om lag 50 % av de brukte avisingskjemikaliene antas å spres i en sone med 10 meters bredde langs rullebanen. De resterende delene spres over et betydelig større område. Kjemikalier som ikke brytes ned i grunnen drenerer mot Langvassåga, dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens overvannet fra nordre del delvis vil infiltrere i grunnen og delvis vil renne til bekk med utløp i Langvassåga. Flyavising Av sikkerhetsmessige årsaker må fly være fri for is og snø når de tar av. Flyene avises etter behov, etter anmodning fra piloten. Ved Røssvoll lufthavn benyttes Kilfrost type I (DF)-væske til flyavising. Sesongen 1998/1999 ble det benyttet flyavisingsvæske tilsvarende et totalforbruk på ca 9500 liter 100% glykol. Avisingsvæsker består i hovedsak av glykol, vann, flammehemmere og korrosjonshibitatorer. Enkelte av tilsetningsstoffene er giftige, men disse er i så små mengder at de ikke er merkepliktige. Sesongen 2001/2002 ble det tatt i bruk nye typer avisingsvæsker med noe lavere giftighet enn de som har vært benyttet tidligere. Flyene avises med glykol på en egen oppstillingsplattform foran terminalbygget. Det antas at inntil 90 % av glykolen renner av flyene på oppstillingsplassen sammen med smeltet snø. Flyavisingsvæsken vil derfra dels ende i snødeponiene, og dels renne

6 Side 6 av 8 via rister og sluk til overvannsledningen med utløp i ravinen. Det antas at ca 5% av glykolen vil følge brøytesnø til snødeponiene. Resipientvurdering Både glykol og baneavisingskjemikalier basert på formiat og acetat er lett nedbrytbare under tilstrekkelig tilgang på oksygen. Ved begrenset oksygentilgang kan det bla dannes illeluktende merkaptaner og svovelforbindelser under nedbryting av glykol. Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæskene kan i følge Aquateam/Jordforsks rapport være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare. I søknaden fra Avinor fremgår at tilsetningsstoffet S3 vil bli holdt tilbake i jordsmonnet og delvis brytes ned på området innenfor lufthavnen. S4 vil følge overvannet, men forventede maksimalkonsentrasjonen av både S4 og S3 i Langvassåga vil være langt lavere enn det som kan forventes å gi eventuelle miljøeffekter. Det er senere opplyst at tilsetningsstoffene S4 og S8 nå er fjernet fra avisingsvæsken og at innholdet av S3 i væskene som benyttes nå er redusert til ca 1/5 av det som er lagt til grunn i Aquateam/Jordforsks vurderinger. Ved Røssvoll kan en fordoble dagens forbruk av avisingskjemikalier før en overskrider nedbrytingskapasiteten i området. S3 vil være den begrensende faktor i vurderingen av miljøskade fra avisingskjemikalier her. Vi har merket oss at det ikke finnes sertifiserte flyavisingsvæsker på markedet uten giftige tilsetningsstoffer. Innholdet av disse er imidlertid kraftig redusert og det arbeides kontinuerlig internasjonalt for å fjerne disse stoffene. Avinor forholder seg til substitusjonsplikten, og stiller krav til flyselskapene om innkjøp av de miljømessig minst skadelige avisingsvæskene. Langvassåga er et av Nordlands største og viktigste laks- og sjøørretsvassdrag. Like ved lufthavnen ligger Helgeland Avfallsforedlings (HAF) regionale avfallsdeponi. Det er gjennomført et undersøkelsesprogram for Langvassåga i regi av HAF. Analyseresultatene nedstrøms lufthavnen viser så langt meget god vannkvalitet (jf SFTs klassifiseringssystem). Grunnen under og langs flyplassen består i hovedsak av grus- og steinmasser på morene. Infiltrasjonsarealene er delvis gressbevokst. På bakgrunn av at det ikke er knyttet særlige miljømål eller naturverdier til flyplassområdet legger Fylkesmannen til grunn at jordsmonn/avsetninger og bekkefar i området rundt flyplassen kan betraktes som et eget rensemedium. Kostnadene ved bygging og drift av eget oppsamlingssystem og drift av renseanlegg vil trolig være betydelige, og de forurensningsmessige ulempene vil neppe være store nok til å kreve oppsamling og rensing av avisingskjemikaliene ved Mo i Rana lufthavn. Det vises i denne forbindelse til Avinors uttalelse der det fremgår at dersom dette blir krevd oppsamling av avisingskjemikalier på mellomstore og mindre regionale lufthavner, vil det bli vurdert å stenge de berørte lufthavnene på dager det normalt vil måtte foregå avisingsaktiviteter. Urea bidrar med tilførsel av nitrogengjødsel og nedbrytingen av urea krever store mengder oksygen. Fylkesmannen ser det derfor som uaktuelt å gi tillatelse til å benytte urea til avising av rullebanen ved Mo i Rana lufthavn.

7 Side 7 av 8 Slik Fylkesmannen ser det vil det være svært viktig å motvirke at kjemikalier fra flyog baneavising når grunnvannet og slippes ut i Langvassåga. Vi er derfor enige med Rana kommune i at kantområdet langs rullebanen bør tilsås og gjødsles for å optimalisere grunnens nedbrytningskapasitet. Jordforsk/Aquateam konkluderer i sin rapport med at nedbrytingskapasiteten i grunnen rundt flyplassen vil være 10 ganger høyere ved gjødsling og tilsåing enn ved ingen tiltak. Uten tiltak vil omsøkt utslippsmengde omtrent tilsvare nedbrytingskapasiteten. At kantområdene tilsås og gjødsles vil dermed være en forutsetning for å opprettholde omsøkte utslippsramme. Det fremgår også av søknaden at Avinor er innstilt på å videreføre gjødsling og tilsåing langs rullebanekantene. Avinor søker om tillatelse til bruk av baneavisingskjemikalier tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk på inntil kg/sesong. Det er også søkt om et maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalier tilsvarende et oksygenforbruk på kg/sesong tilsvarende ca liter 100% glykol. Ut fra hensynet til flysikkerheten og vurderingene til Aquateam/Jordforsk finner ikke Fylkemannen grunnlag for å redusere omsøkt ramme i tillatelsen. Det vises også til vilkårene og den generelle substitusjonsplikten i produktkontrolloven og begrensningsforskriften. Brannsving Fylkesmannen har ingen vesentlige innvedninger til at tillatelsen også omfatter bruk av eksiterende brannøvingsplass med inntil 16 øvinger per år til og med 31. desember Det antas at bruken medfører beskjeden ulempe for berørte naboer når det gjelder utslipp av sot og støv til luft. Det forutsettes at brannøvingen skjer på område med fast dekke og at eventuelle rester og spill av jetfuel og lignende samles opp og håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Avfallsfylling Fylkesmannen har merket seg kommunens uttalelse om at avfallsfyllingen i ravineområdet ved utløpet må fjernes før utslippstillatelse gis. Avinor sier i sine merknader til uttalelsen at fyllingen ligger utenfor lufthavnens eiendom, og har opprinnelse fra den tiden da Rana kommune sto for driften av lufthavnen. Jordforsk/Aquateam konkluderer i sin rapport med at avfallsfyllinga bør fjernes pga fare for utlekking av metaller som løses ut ved kontakt med surt sigevann fra lufthavnen. Vi gjør oppmerksom på at det er kommunen som er forurensningsmyndighet i forsøplingssaker, og som dermed er rette myndighet for å gi et evt pålegg om fjerning av avfallsfyllingen i ravinen. Fylkesmannen ønsker derfor ikke å berøre dette nærmere her. Generelt De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser for utslipp til vann er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at virksomhetens forurensninger isolert sett er uønsket, og at virksomheten plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensing unngås, jf. forurensingsloven 7. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen.

8 Side 8 av 8 Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensingen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Saksopplysninger og klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 BODØ. Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Oddlaug Elle i1 tsen (e.f.) seksjonsleder, ege asmussen avdelingsingeniør Vedlegg: 1 Tillatelsens vilkår Kopi: Avinor Nordland Olav V gate 56/ Bodø Rana kommune Postboks Moi Rana Mo i Rana lufthavn Røssvoll 8615 Skonseng

9 Fylkesmannen i Nordland : Utsli stillatelse for Mo i Rana lufthavn Bedrift : Avinor AS Gitt dato : Lokalitet: Mo i Rana lufthavn - Røssvoll Endret dato: Beliggenhet: Rana kommune Tillatelsens vilkår Lufthavnen plikter å drive virksomheten i samsvar med vilkårene gitt her. For enkelte vilkår er det fastsatt gjennomføringsfrister. Vilkårene er inndelt i følgende kapitler: 1. Tillatelsens ramme 2. Generelle vilkår 3. Utslipp til vann 4. Kjemikalier 5. Avfall 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7. Videre undersøkelser og utredninger 8. Internkontroll, målinger, rapporteringer 9. Generelle vilkår 1. Tillatelsens ramme Tillatelsen gjelder utslipp fra bruk av kjemiske avisingsmidler for rullebane og fly. Tillatelsen gjelder også drift av brannøvingsplassen til og med 31. desember 2005 med inntil 16 øvinger i året. 2. Generelle vilkår All forurensning fra virksomheten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter virksomheten å redusere de så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder uslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grener for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske.

10 Utslippstillatelse for Mo i Rana lufthavn Tillatelsens vilkår 3. Utslipp til vann 3.2. Avising av fly Det kan benyttes glykolholdig avisingsvæske for fly tilsvarende inntil liter 100% glykol og et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på kg 02 per sesong Avising av rullebanen Det tillates brukt avisingskjemikalier på rullebane, taksebaner og oppstillingsplass for fly basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk kjemisk oksygenforbruk på inntil kg 02/sesong Tilsåing og gjødsling Kantarealer langs rullebanen skal gjødsles og tilsåes i tilstrekkelig bredde med stedegne arter som egner seg til nedbryting/rensing av avisingskjemikalier Brannøving Brannøving skal skje på område med fast dekke, og eventuelle rester og spill av jetfuel og lignende skal samles opp og håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. 4. Kjemikalier Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent ihht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert ihht EN 45000, kan benyttes til uttesting. Virksomheten plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 7.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf produktkontrolloven 3a. Virksomheten skal så langt som mulig benytte de mest miljøvennlige tilsetningsstoffene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere benyttede tilsetningsstoffer. Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier som benyttes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. 5. Avfall 5.2. Generelle betingelser Lufthavnen skal i størst mulig grad minimere dannelsen av avfall som følge av sin virksomhet. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes redusert mest mulig. Alternativt skal avfallet søkes gjenbrukt eller utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

11 Utslippstillatelse for Mo i Rana lufthavn Tillatelsens vilkår Avfall skal ikke dumpes, graves ned eller brennes med mindre særskilt tillatelse er gitt. Alt avfall skal lagres på en slik måte at det ikke er skjemmende for omgivelsene eller fører til fare for lukt, avrenning eller annen forurensning. Avfallet skal ikke lagres unødig før det sorteres og videresendes for gjenvinning eller sluttdisponering Farlig avfall Farlig avfall skal håndteres i samsvar med Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kap 11 Farlig avfall. Farlig avfall skal leveres årlig til godkjent mottak eller innsamler. Farlig avfall som lagres i påvente av levering eller henting skal være merket slik at avfallet kan identifiseres. Lagerområdet skal ha fast dekke og sikres slik at det ikke fører til avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lagret skal være sikret mot avdamping av forurensing til luft, og være sikret mot adgang for uvedkommende, jf avfallsforskriftens kap Forbruks- og produksjonsavfall Forbruksavfall og produksjonsavfall, unntatt avfall som tillates gjenvunnet internt, skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelig mottaks- og gjenvinnings muligheter for sortert avfall. For øvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra Fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 6.2. Miljørisikovurdering Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på virksomhetens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på lufthavnens område som utenfor. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf punkt Risikoreduserende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes Forebyggende tiltak Virksomheten skal ha en plan over forebyggende tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse. Fylkesmannen kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen Beredskap Virksomheten skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan iii

12 Utslippstillatelse for Mo i Rana lufthavn Tillatelsens vilkår som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for fylkesmannen på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd. Slike avtaler skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen Varsling Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til Forskrift om varsling av akuttforurensing eller fare for akuttforurensing, av 9. juli Øvelser Beredskapen mot akutt forurensning skal øves ved fastsatte mellomrom. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen. 7. Videre undersøkelser og utredninger 7.2. Resipientundersøkelse/-vurdering Dersom det skulle vise seg at det oppstår uønskede miljøpåvirkninger som kan skyldes lufthavnens virksomhet kan Fylkesmannen stille krav om utredninger for å klarlegge årsak, virkning og eventuelle tiltak. Virksomheten kan bli pålagt nærmere kartlegging eller overvåking av berørte resipienter for eksempel målinger av avisingskjemikalier, nedbrytningsprodukter av disse, samt tilsetningsstoffer i grunn og grunnvann i aktuelle områder på og eventuelt i nærheten av flyplassen. Målingene skal gjennomføres både i og utenfor avisingssesong. 8. Internkontroll, målinger, rapporteringer 8.2. Internkontroll Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) trådte i kraft I henhold til internkontrollforskriften, som blant annet er hjemlet i forurensningsloven 52 b, skal bedriften ha en internkontroll som sikrer etterlevelse av lover og forskrifter, herunder også vilkårene som er gitt i denne tillatelse. Virksomheten plikter å holde internkontrollsystemet oppdatert Egenrapportering Hvert år skal virksomheten utarbeide en rapport over forbruk av avisingskjemikalier i henhold til krav i utslippstillatelsen. Rapporten skal også inneholde vurdering av tilstand og behov for eventuell overvåking/målinger av bekkefar med utslipp av avisingskjemikalier til Langvassåga. Rapporten skal oversendes Fylkesmannen årlig innen 1. juli Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskifting av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jf 19 i forurensingsloven. iv

13 Utslippstillatelse for Mo i Rana lufthavn Tillatelsens vilkår 9. Generelle vilkår 9.2. Eierskifte Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til Fylkesmannen senest innen 1 måned. Det samme gjelder ved navneendring Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier mv tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf avfallsforskriften). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt Inspeksjoner Virksomheten pliktet å la representanter for forurensningsmyndigheten bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid. eller de disse 9.5. Forholdet til andre myndigheter Denne tillatelsen begrenser ikke den myndighet andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige myndigheter har ihht annet lovverk. v