At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56.

Transkript

1 FYLKESMANNEN I TROMS Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark / Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Nina Skjegstad / /600/N Avinor Tromsø lufthavn PB Tromsø UTSLIPPSTILLATELSE - TROMSØ LUFTHAVN I medhold av Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), 11, gis Avinor tillatelse til utslipp av fly- og baneavisingsvæske til Sandnessundet, Giæverbukta og Rottbogen I medhold av forurensningsloven 11 gis Avinor, Tromsø lufthavn, tillatelse til utslipp av liter 100 % glykol flyavisingsvæske per sesong, tilsvarende et KOF-forbruk på 400 tonn per sesong. Det gis i tillegg tillatelse til å benytte baneavisingskjemikalier tilsvarende et KOF-forbruk på 28 tonn per sesong. Det skal kun benyttes formiatbaserte produkt til baneavising. Grøntarealene rundt lufthavna skal holdes vegetert ved tilsåing og gjødsling. Dette inkluderer grøntarealene knyttet til reservedeponi for snø. Mengden deponert snø på reservedeponi må reduseres. Tiltaks- og tidsplan for å oppnå dette skal framlegges Fylkesmannen innen Undersøkelser av innhold av tilsetningsstoffer i dypvannet i Sandnessundet skal gjennomføres og rapporteres innen Resipientundersøkelse av dypvannet i Sandnessundet skal gjennomføres sammen med Tromsø kommune. Det skal videre i 2004 og 2005 gjennom-føres sedimentundersøkelser av gruntvanns- og fjæreområdene i Rottbogen og Giæverbukta, samt de mellomliggende fjæreområder ved Sandnessundet Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht. forurensningsloven 18. Endringer skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Telefon: Telefaks: Postadresse: Besøksadresse: E-postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Fylkeshuset, Strandvegen 13 postmottak@fm-tr.stat.no

2 Side 2 av 16 Tillatelsens ramme Tillatelsens ramme gjelder fra d.d. Tillatelsen gjelder utslipp av flyavisingsvæske på liter 100 % glykol, tilsvarende et KOF-forbruk på 400 tonn per sesong. Tillatelsen gjelder også utslipp av formiatbasert baneavisingsvæske tilsvarende et KOF-forbruk på 28 tonn per sesong. Frister Tiltak Frist Vilkår Undersøkelse av tilsetningsstoffer i Sandnessundets dypvann i og utenfor sesong Sedimentundersøkelse av gruntvannsresipienter / Deltakelse i Tromsø kommune sin resipientundersøkelse i Sandnessundet Utarbeiding av tiltaks- og tidsplan for reduksjon av drenering via bekk til Sandnessundet Årlig rapportering av sesongforbruk av fly- og baneavisingskjemikalier hvert år 7.2 Bakgrunn Lufthavnen har utslippstillatelse for brannøvingsfeltet, gitt av Fylkesmannen , sist endret , og for utslipp av flyavisingsvæske, gitt av Fylkesmannen Utslippene av baneavisingsvæske ved Tromsø lufthavn har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet etter forurensningsloven. Som underlag for søknaden har Jordforsk og Aquateam gjort en vurdering av de miljømessige forholdene, samt eventuelle behov for tiltak ved bruk av fly- og baneavisingsmidler ved lufthavnen 1). De miljømessige problemstillingene er knyttet opp mot den organiske belastningen kjemikaliene utgjør. For flyavisingskjemikaliene er også de giftige tilsetningsstoffene i væsken vurdert. Grunnen blir betraktet som et rensemedium for avisingskjemikaliene. Vurderingene innbefatter grunnens kapasitet til å bryte ned kjemikaliene, samt resipientenes tålegrense. På bakgrunn av forventet økning i forbruket av avisingskjemikalier, samt behov for å gjennomføre tiltak i tilknytning til dette, søkes det om utslippstillatelse for baneavisingsaktiviteten ved lufthavnen, samt utvidet utslippstillatelse for flyavisingen. Forventet økning i forbruket har både sammenheng med en prognostisert trafikkøkning over lufthavna, samt at Luftfartstilsynet de siste årene har foretatt en skjerping av regelverket som gjelder operative krav til flyoperasjoner generelt, bl.a. til rullebanedekkenes overflate og beskaffenhet. En utslippstillatelse for Tromsø lufthavn vil i hovedsak omfatte eksisterende forhold, og begrunnes med miljøvernmyndighetenes og Avinors behov for å regulere alle forurensende aktiviteter ved lufthavnen i en tillatelse. Søker ber Fylkesmannen vurdere å gi en felles utslippstillatelse for alle aktivitetene knyttet til fly- og baneavising, samt brannøvingsfeltet. 1 Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Tromsø lufthavn. Jordforsk rapport nr. 53/02 og Aquateam rapport 02/039 (2002).

3 Side 3 av 16 Søknaden Søknaden omfatter Utslipp av flyavisingsvæske, tilsvarende liter 100 % glykol per sesong, tilsvarende et KOF-forbruk på 400 tonn. Den forrige tillatelsen var på liter. Utslipp av baneavisingsvæske tilsvarende et årlig KOF-forbruk på 28 tonn per sesong. Maksimalt forbruk på 250 tonn handelsvare per sesong. Månedlig forbruk skal ikke overskride 50 tonn aktivt stoff. Det søkes om urenset utslipp, og søker baserer seg på at utslippenes innhold av potensielle miljøfarlige stoffer skal nedbrytes og fortynnes tilstrekkelig i jord og vann. Flyavisingskjemikaliene skal slippes via overvannssystem og grunn til grunne områder i Rottbogen, Giæverbukta og fjæreområdet mellom disse områdene (Sandnessundet grunt vann), samt dyputslipp (10 meter) ute i Sandnessundet. I rapporten vedlagt søknaden er miljøforhold relatert til bruk av ulike typer avisingsvæsker vurdert. Flyavisingsvæsken er basert på glykol, vann og noen tilsetningsstoffer, mens baneavisingsvæskene kan være basert på urea, acetat eller formiat. Alle gir forskjellig oksygenforbruk nedbrytningen; urea høyest og formiat lavest. Høringsuttalelser Søknaden ble sendt på høring til flere resultatenheter i Tromsø kommune; Vann og avløp, Forebyggende helsetjenester, Byutvikling og Miljørådgiver. Forebyggende helsetjenester har ingen merknader til søknaden. Vann og avløp har følgende merknader til søknaden fra Avinor: Vann og avløp er inne i en periode med opprydding og samling av kommunale kloakkutslipp i byområdet, og det blir stilt strenge krav til dokumentasjon av oppnådd rensegrad. Pga av manglende kunnskap om effekt av avisingsvæsker på renseprosessen av slammet, vil Tromsø kommune ikke kreve at utslippene av væskene kobles til det kommunale nettet. Dersom Avinor ønsker å koble avløpet av avisingsmidler til kommunens renseanlegg, vil det bli krevd dokumentasjon på hvilken virkning stoffene eventuelt har på driften av anlegget. Kommunen ønsker ikke utslipp til fjæra som skaper lukt, og anmoder om best mulig tilrettelegging av forholdene for å optimalisere nedbrytningsprosessene før utslippene når fjæra. Kommunen ønsker også at Avinor regelmessig skal dokumentere tilstanden på vannet som munner ut i fjæra. Ut fra hensyn til resipientforholdene anmoder kommunen om at avisingsvæsker med lavest mulig miljøbelastning benyttes. Med bakgrunn i innføring av EUs regelverk for utslipp av kommunalt avløp, med strengere krav til rensing og dokumentasjon, mener kommunen det også bør stilles tilsvarende krav til andre bidragsytere til utslipp. Kommunen v/ Vann og avløp ønsker at Avinor og kommunen samarbeider om kartlegging av resipientforholdene.

4 Side 4 av 16 Fylkesmannens begrunnelse Ved bruk av avisingsvæske, på fly eller bane, er det følgende miljømessige problemstillinger: 1 Utslipp av både glykol og formiater representerer et betydelig oksygenforbruk, avhengig av mengder. 2 Luktproblemer for omgivelsene dersom glykol nedbrytes anaerobt (uten oksygentilgang) under nedbrytningsprosessene, fordi det dannes merkaptaner som er meget luktsterke selv i lave konsentrasjoner. 3 Sammensetning og mengde av tilsetningsstoffene i avisingsvæsken, samt tilsetningsstoffenes toksiske virkning ved utslipp til vann. Vurdering av de aktuelle miljømessige problemer Oksygenforbruk i resipientene Baneavising Det er søkt om å benytte baneavisingsmidler tilsvarende et oksygenforbruk (KOF) på 28 tonn per sesong. Det er beregnet et maksimalforbruk av baneavisingskjemikalier under nedbrytning på 250 tonn handelsvare i form av enten urea, acetat eller formiat. Resipienter for utslipp av baneavisingskjemikalier fra Tromsø lufthavn er gruntvannsområder i Rottbogen, Giæverbukta og fjæreområdene mellom (Sandnessundet grunt vann). Fordelingen av avrenningen via grunn eller overvann til de ulike resipientene antas å være henholdsvis 75, 20 og 5 %. Alle gruntvannsområdene har begrenset kapasitet til å bryte ned tilført organisk materiale. Det er tidvis registrert store luktproblemer i fjæreområdene rundt lufthavna, noe som bl.a. kan skyldes utslipp av glykol og/eller baneavisingsvæsker som forårsaker oksygensvikt i gruntområdene. I søknaden stilles det spørsmål til om dette også kan skyldes utslipp av avløpsvann. Det går fram av søknaden at baneavisingskjemikalier som følger regn, brøytesnø eller smeltevann fra rullebanen som hovedregel vil infiltrere langs baneskulder. For ca. 90 % av rullebanen vil overvannet også kunne ha avrenning mot et overvannssystem som ligger i grøntområdet langs rullebanen. I søknaden er det antatt at 50 % av påførte baneavisingskjemikalier vil kunne drenere til inntakskummer og transporteres til resipient via overvannssystemet, og at ca. 50 % infiltreres i grunnen lags rullebanen. Her transporteres de i løsmasser ned til lokalt grunnvann og derfra videre til resipient. Det er beregnet at ca. 50 % av baneavisingskjemikaliene infiltrerer innenfor en bredde på 5 m på hver side av banen. Resterende baneavisingskjemikalier spres over en vesentlig større bredde. Grunnen langs rullebanen og flyoppstillingsområdet består av jord og løsmasser. Disse betraktes som rensemedium inntil kapasiteten for nedbrytning av avisingsmidler er nådd. Også myr og våtmark innenfor lufthavnområdet betraktes som deler av et rensesystem. For Tromsø lufthavn antas det at maksimal nedbrytningshastighet på grøntarealene langs rullebanen, gitt gjødsling og tett grasvegetasjon, er 0,6 kg KOF per m 2. Maksimal nedbrytningshastighet er for Tromsø lufthavn satt noe lavere enn for en del andre lufthavner på grunn av kaldt vinterklima og relativt tette løsmasser. Det går fram av søknaden at oppholdstiden i løsmasser vil være i størrelsesorden flere uker eller måneder og at belastningen derfor kan fordeles på hele sesongen.

5 Side 5 av 16 Av søknaden framgår beregninger som tyder på at maksimalt utslipp av baneavisingskjemikalier med overvann til Rottbogen og Giæverbukta kan forårsake oksygensvinn og påfølgende miljøproblemer ved bruk av urea og acetatholdige produkt. Dette forklares med at de beregnede BOF 5 -verdiene for maksimalt utslipp overstiger vannets normale innhold av løst oksygen på mg O 2 /l. Det går videre fram av søknaden at bruk av formiatholdig produkt vil være akseptabelt selv ved maksimalt uheldige omstendigheter. Det pekes likevel i søknaden på at dersom gruntvannsområdene skal være helt skjermet mot mulige miljøulemper eller skader, bør maksimalt sesongforbruk av formiat ikke overskride 79 tonn (aktivt stoff). Regnet i KOF utgjør dette 28 tonn, som også er total omsøkt mengde oksygenforbruk pga. baneavising. Dette forutsetter også at det både gjennomføres gjødsling og tilsåing av kantarealer. Uten slike tiltak vil det maksimalt kunne benyttes 13 tonn formiat (aktivt stoff). Ved et forbruk av 250 tonn handelsvare, hvor det forutsettes at 50 % infiltreres i grunn langs rullebanen, vil fordeling av mengder til de ulike resipientene være som satt opp i tabell 1. Tabell 1: Oversikt over drenering og fordeling av mengder som dreneres fra baneavising til de ulike resipientene per sesong. Oksygenforbruket er basert på tall oppgitt for produkt med lavest oksygenforbruk. Fordelingen mellom resipientene og for ulike typer banesavisingsmidler er basert på at Rottbogen mottar 75 % av avrenningen, Giæverbukta 25 % og Sandnessundet (grunt vann) 5 %. Tallene forutsetter at 50 % av benyttet avisingsvæske infiltreres i grunn. Resipient Tonn Tonn KOF (oksygenforbruk ved nedbrytning i grunn) handelsvare Urea Acetat Formiat Rottbogen (75 %) Giæverbukta (25 %) ,5 Sandnessundet (5 %) ,7 Sum ,2 Tabellen viser at det kun er ved bruk av formiatbaserte produkter for baneavising at man vil kunne holde seg innenfor de rammene av kjemisk oksygenforbruk som er omsøkt, og som ikke vil medføre uønskede miljøeffekter. Det forutsettes da gjødsling og tilsåing av kantsonene langs rullebanene slik at nedbrytningskapasiteten for formiatbaserte produkt økes fra 13 til 79 tonn KOF per sesong. En nedbrytningskapasitet på 79 tonn KOF per sesong forutsetter optimal gjødsling og tett vegetasjonsdekke. Optimal gjødsling og sparsom vegetasjon gir en nedbrytningskapasitet på 40 tonn KOF per sesong. Uten tiltak vil nedbrytningskapasiteten være 13 tonn KOF per sesong. Flyavising Det er søkt om å benytte inntil liter 100 % glykol per sesong. Flyavisingsvæskene består av glykol, vann og enkelte tilsetningsstoffer (bl.a. flammehemmere og korrosjonshindrende stoffer). Flyene avvises på egen plattform og overvann samles opp og føres i tett ledning til Sandnessundet. Utslippspunktet ligger 400 m ut i sundet på ca. 10 m dyp. Dette er regulert gjennom utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen I søknaden opplyses det om at en mindre mengde overvann har drenering mot en liten bekk som munner ut i Sandnessundet. Ved ekstremt store snømengder skyves noe snø over til grøntområdet utenfor plattformen. Avrenning herfra vil gå til gruntvannsområder ved Sandnessundet mellom Giæverbukta og Rottbogen via denne bekken. I tillegg til ordinær flyavising gjennomføres det også preventiv anti-icing ved flyoppstillingsplassen foran terminalbygget. Avrenning herfra går via kum og gammel overvannsledning til den samme bekken mot Sandnessundet.

6 Side 6 av 16 Når det gjelder utslippene fra avisingsplattformen er det i søknaden gjort følgende antagelser med hensyn til fordeling til de aktuelle resipienter: - 75 % samles opp fra plattform med dyputslipp til Sandnessundet - 5 % via lufthavnas overvannssystem til Rottbogen - 15 % ledes via bekk til grunt vann ved Sandnessundet - 5 % fordeles diffust ved taksing/avgang Avisingsvæskene brytes ned bakterielt under forbruk av store mengder oksygen. Den omsøkte mengden glykol ført til dyputslipp til Sandnessundet er i et maksimalår beregnet å utgjøre ca. 255 tonn KOF, noe som tilsvarer et kloakkutslipp på personekvivalenter (PE). Dette vil utgjøre ca. 1/3 av det kommunale kloakkutslippet som skal nå samles for hele vestsiden av Tromsøya. Det kommu-nale renseanlegget som skal ta imot dette avløpsvannet er dimensjonert for PE. I tillegg utgjør annen glykolavrenning et utslipp på 48 tonn KOF til grunt vann i Sandnessundet, 24 tonn KOF til Rottbogen og 1,7 tonn KOF til Giæverbukta. Tallene inkluderer både de-icing og anti-icing. Utslippstall for flyavising er gitt i tabell 2. Tabell 2: Oversikt over maksimal tilsførsel av organisk stoff fra flyavisingsmidler (de-icing og anti-icing) til resipientene ved Tromsø lufthavn. Resipienter Sandnessundet Rottbogen Sandnessundet Giæverbukta (dypt vann) (grunt vann) Glykol t/år ,5 1 KOF t/år ,7 BOF 5 t/år ,9 Når det gjelder dypvannet i Sandnessundet går det fram av søknaden at utslippene av glykol vil kunne forårsake miljøproblemer lokalt, men at det vil skje en rask fortynning av utslippet i vannmassene. De grunne områdene ved Sandnessundet mellom Rottbogen og Giæverbukta, samt Rottbogen ligger på grensen til å kunne bli negativt påvirket av bidraget fra glykolen i utslippsområdet. Det forventes ikke at utslippet av glykol til Giæverbukta vil forårsake miljøproblemer. I tråd med Avinors egne forslag til tiltak, setter fylkesmannen krav om at månedlig forbruk av ren glykol ikke skal overstige 50 tonn aktivt stoff, tilsvarende liter 100 % glykol. Luktulemper Den ulempen som er mest merkbar for omgivelsene ved bruk av glykol er en karakteristisk løklukt. Sterk lukt utvikles ved anaerob nedbrytning av glykol, og det dannes merkaptaner. Disse er svært luktsterke selv ved svært lave konsentrasjoner uten at oksygen er tilstede. Utover dette kan det ikke utelukkes at glykol som måtte nedbrytes bakterielt i fjæreområdene ved flyplassen kan bidra til den H 2 S-lukten (råtne egg) som til tider forekommer her. Luftfartsverket, Region Troms (nå Avinor), har hatt utslippstillatelse for flyavising siden I denne tiden har de hatt krav om oppsamling av flyavisingsvæsken og leding av denne i tette ledninger til sjø. Dette kravet vil fortsatt gjelde. Med bakgrunn i at utslippene fra lufthavna bidrar med en stor andel av de totale utslippene til Sandnessundet og strandområdene rundt, antar Fylkesmannen at denne avrenningen kan bidra

7 Side 7 av 16 vesentlig til dårlig lukt i strandområdene vest og nord for flyplassen. Vi benytter derfor føre var prinsippet, og finner det nødvendig å stille krav om at Avinor framlegger en tiltaksplan som skal redusere avrenningen til disse områdene. Tiltaksplanen skal spesielt håndtere drenering til bekk mot Sandnessundet fra anti-icing-området, samt behovet for reservedeponi for glykolholdig snø. Målet er å unngå framtidige lukt og eutrofiproblemer (uønsket algeoppblomstring og ytterligere økt organisk forråtning). Det vises også til vilkår pkt hvor det kreves rutiner for å hindre anaerobe forhold i overvannsledningen som skaper luktproblemer via kummer og sluker. Tilsetningsstoffer Det går fram av søknaden at det for tiden ikke finnes sertifiserte flyavisingsvæsker på markedet uten giftige tilsetningsstoffer. Det blir imidlertid opplyst om at tilsetningsstoffene forekommer i så lave konsentrasjoner at de ikke er merkepliktige. Tilsetningsstoffene som benyttes i avisingsvæskene ved Tromsø lufthavn inneholder tilsetningsstoffer kalt S3/S13 og S4. S3/S13 klassifiseres etter miljørisikosetning R51/53, og kan ha betydning ved utslipp, kan være bioakkumulerende, giftig, men bionedbrytbart over tid S4 klassifiseres etter miljørisikosetning R51/53, og kan ha betydning ved utslipp, giftig, ikke bioakkumulerende. Det er gjort en miljørisikovurdering av begge de ovennevnte flyavisingsvæskene. Det er beregnet PEC/PNEC 2 -verdier for tilsetningsstoffene ved maksimalt ukesforbruk, 10 gangers fortynning i resipienten og 10 % nedbrytning av tilsetningsstoff S3/S13 før stoffet når resipienten. For dypvannet i Sandnessundet får S3/S13 en PEC/PNEC > 1, dvs. det er en fare for toksisk virkning på organismene som lever i området ved utløpet av Sandnessundet (10 m dyp) på grunn av tilsetningsstoff. Det forventes imidlertid rask fortynning og nedbrytning i grøfter og rør, da stoffet er nedbrytbart og overflateaktivt. Den mengden som når resipienten vil være betydelig redusert. For at PEC/PNEC-forholdet skal være lavere enn 1 må utslippet fortynnes videre ca. 300 ganger og en slik fortynning vil skje i Sandnessundet i løpet av kort tid. S4 får en PEC/PNEC < 1, dvs. liten risiko for toksisk virkning på organismene i resipienten. For resipientene Rottbogen, Sandnessundet (grunt vann) og Giæverbukta vurderes risikoen for miljøskade som toksisk virkning på organismene i resipienten som liten eller ubetydelig for begge tilsetningsstoffene (PEC/PECN < 1 for S3/S13 og PEC/PECN < 0,01 for S4). For dypvannet i Sandnessundet tilsier miljørisikovurderingen av S3/S13 en fare for toksisk virkning på organismene som lever i området ved utløpet av Sandnessundet. Dette er imidlertid teoretisk beregnet, og med bakgrunn i at det kreves en 300 ganger fortynning etter utslipp til sjøen for å oppnå et PEC/PNEC-forhold lavere enn 1, finner Fylkesmannen det rimelig å be om en dokumentasjon på dette gjennom en praktisk undersøkelse av S3/S13 i vannsøylen. Det skal derfor gjennomføres en undersøkelse av konsentrasjoner av S3/S13 ved og rundt utslippspunktet for dypvannsutslippet, både i og utenfor sesongen for flyavising. Det 2 PEC/PNEC: Predictable effect consentration/predictable no effect consentration.

8 Side 8 av 16 skal tas et antall prøver som best mulig kartlegger fortynningseffekten. Rapport skal sendes Fylkesmannen innen Brukerinteresser Det går fram av søknaden at det er ingen grunnvanns- eller naturverninteresser til området, samt at rekreasjonsinteressene er små. Dette medfører ikke riktighet. Store deler av strandområdet vest for flyplassen er i Tromsø kommune sin kommuneplan regulert til friluftsformål. Dette aktualiserer behovet for å redusere utslippene gjennom den omtalte bekken til Sandnessundet, som drenerer gjennom friluftsområdet. At Tromsø kommune bygger renseanlegg i dette området reduserer ikke dette behovet, snarere tvert imot. Ellers er det et rikt fugleliv ved de grunne fjæreområdene langs Sandnessundet vest og sør for flyplassen. Totalvurdering av resipientene Til Sandnessundets dypvann slippes oppsamlet glykol fra flyavisingen, og omsøkt utslipp målt i oksygenforbruk (KOF) ved nedbrytning er 255 tonn. Utslippene av glykol til dypt vann i Sandnessundet vil i henhold til søknaden kunne forårsake lokale miljøproblemer, men fortynningseffekten antas å være stor. Mengden glykol som tilføres gruntområdet ved Sandnessundet via en mindre bekk fra området ved avisingsplattformen, antas imidlertid å være en årsak til lukt-ulemper. Problemet er i hovedsak knyttet til reservedeponi på grøntareal utenfor avisingsområdet, som benyttes i perioder med mye snø, samt til de- og anti-icing. Når det gjelder de ulike resipientenes kapasitet til nedbrytning og omsetning av organisk stoff, er det tidligere dokumentert at Sandnessundet har høy resipientkapasitet. Dette ble utredet i Luftfartsverkets utslippstillatelse fra Forurensningssituasjonen har ikke endret seg vesentlig siden da. Uslippene fra flyplassen må likevel sees i sammenheng med de øvrige utslipp til Sandnessundet, som i hovedsak er avløpsvann. Tromsø kommune er nå i ferd med å etablere renseanlegg på Langnes, og Fylkesmannen finner det derfor rimelig å stille krav om at Avinor skal delta på Tromsø kommune sin neste resipientundersøkelse i Sandnessundet. Tidspunkt for dette må avklares med kommunen. Når rapport fra kommunens resipientundersøkelse foreligger skal Avinor umiddelbart dokumentere overfor Fylkesmannen at virksomheten har deltatt. Både Rottbogen, Giæverbukta og gruntområdene ved Sandnessundet (ved munning av bekk) har begrenset resipientkapasitet. Det konkluderes i søknaden om at urea ikke bør benyttes, samt at acetat også vil medføre overbelastning av resipientene ved maksimale tilførsler. Kun formiat har et oksygenforbruk som ikke vil medføre uønsket belastning av resipientene. Forutsetningen for størst mulig nedbrytningskapasitet i løsmassene rundt lufthavnene er uansett at kantarealene gjødsles og holdes vegetert. Konklusjon Ut fra de tall som er lagt fram i søknaden vedrørende oksygenforbruk for de ulike avisingskjemikaliene, samt beregnet nedbrytningskapasitet for grunnen rundt lufthavna, kan det kun benyttes formiat til baneavising ved Tromsø lufthavn. Bruk av acetat reduserer marginene til å få uønskede effekter av tilførsler av organisk stoff til gruntområdene. Urea skal ikke benyttes. For å holde marginene størst mulig i forhold til risiko for uønskede effekter av bruk av baneavisingskjemikalier, selv ved kun bruk av formiatbaserte kjemikalier, settes det krav om at grøntarealene rundt lufthavna skal holdes vegetert ved tilsåing og gjødsling. I søknaden er det lagt fram forslag til målsettinger for de ulike resipientene, og for resipienten Sandnessundet grunt vann, er målet at Det skal ikke tilføres så mye organisk materiale ved

9 Side 9 av 16 avrenning til lufthavnen at det periodevis oppstår anaerobe forhold med tilhørende luktulemper. For å redusere problemet med eutrofiering og lukt i gruntområdet mot Sandnessundet settes det, i tråd med selskapets egne målsetninger, krav om at grøntarealet ved avisingsplattform (reservedeponi), samt kantene langs bekken som transporterer avrenning herfra og anti-icing området, holdes vegetert ved tilsåing og gjødsling. Det er imidlertid ikke dokumentert i søknaden at en vegetert randsone langs avisingsplattform og bekk er tilstrekkelig for å sikre at anaerob nedbrytning med tilhørende luktulemper ikke inntreffer. Det settes derfor krav om at det gjøres noe med deponiet for glykolholdig snø, samt at glykol etter anti-icing ikke føres til bekk som fører til Sandnessundet. Avinor skal derfor legge fram en plan for hvordan selskapet tenker å øke kapasiteten på det ordinære deponiet for å redusere behovet for å deponere snø på grøntarealet utenfor, samt å øke oppsamlingsgraden fra flyavisingsplattformen og anti-icing aktiviteten foran terminalbygget. En slik plan skal framlegges fylkesmannen innen Tidsplan for arbeidet skal vedlegges tiltaksplanen. Fylkesmannen setter videre krav om at alle de berørte gruntområdene skal overvåkes med hensyn til lukt og eutrofiering. I tråd med Avinors egne forslag til tiltak skal sedimentene i Rottbogen, Giæverbukta og det berørte grunnområdet ved Sandnessundet analyseres for organisk stoff, sulfider og glykol. Undersøkelsene skal i første omgang gjennomføres i løpet av sommeren 2004 og 2005, og på fjære sjø. Behov for videre undersøkelser i framtiden vil bli vurdert ut fra resultater framlagt de neste to årene. Når det gjelder dypvannet i Sandnessundet, skal Avinor gjennomføre en undersøkelse av reststoffer fra flyavisingsvæsken i dypvannet. Rapport skal framlegges Fylkesmannen innen Vedrørende resipientundersøkelser knyttet til fauna og organisk stoff skal Avinor delta på Tromsø kommune sine resipientundersøkelser med en andel som er rimelig i forhold til utslippsbidrag. Det er da rimelig at antall PE eller mengde KOF blir lagt til grunn for en fordelingsnøkkel. Erstatningsansvar Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap. 10. Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jfr. forurensningslovens 10, 2.ledd. Denne tillatelsen fritar ikke søkeren for innhenting av tillatelser for andre sider av virksomheten som eksempelvis indre miljø, brann- og eksplosjonsvern etc. I medhold av forurensningslovens 18 kan fylkesmannen oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. I alle tilfeller kan tillatelsen tilbakekalles eller endres når det er gått 10 år etter at den er gitt. Dersom det oppstår forsinkelser som medfører at tidsfristene overskrides, skal det uten opphold gis melding om dette til fylkesmannen. Ansvarsforhold/gebyr Fylkesmannen kan fastsette tvangsmulkt for å sikre at frister i denne tillatelsen overholdes, eller når eventuell overtredelse av vilkår i denne tillatelsen er oppdaget, jfr. forurensningslovens kap

10 Side 10 av 16 Klageadgang Tillatelsen kan påklages til SFT av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Trond Skotvold fylkesmiljøvernsjef Børge Holte seksjonsleder forurensning Vedlegg: Utslippstillatelsens vilkår. Kopi med vedlegg til: Tromsø kommune, Vann og avløp, PB 2513, 9272 Tromsø Tromsø kommune, Forebyggende helsetjenester, PB 605, 9256 Tromsø Tromsø kommune, Byutvikling, PB 174, 9252 Tromsø Tromsø kommune, Miljørådgiver, Rådhuset, 9299 Tromsø Avinor, store lufthavner, PB 8124 Dep., 0032 Oslo

11 Side 11 av 16 Utslippstillatelse datert: Referanse: 2003/ UTSLIPPSTILLATELSENS VILKÅR Bedriftsdata: Bedrift: Avinor Beliggenhet: Tromsø lufthavn Bransje: Andre tjenester tilknyttet lufttransport Kommune: Tromsø Postadr: 9269 Fylke: Troms Poststed: Tromsø Fylkesmannens referanse: Arkivkode Tillatelse gitt: Endringsnummer: Endret: 000 Fylkesmiljøvernsjef Seksjonssjef 1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen gjelder forhold knyttet til bruk, evt. oppsamling og utslipp av glykolbasert avisingsvæske ved avising av fly på flyoppstillingsområdet. Tillatelsen gjelder også for forhold knyttet til bruk og utslipp av baneavisingsvæske. 2. Generelle vilkår 2.1 All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, eksempelvis tilsetningsstoffer. 2.2 Den som har fått utslippstillatelse er ansvarlig for at virksomheten/anlegget vedlikeholdes og drives slik at utslippet til enhver tid er i samsvar med kravene i utslippstillatelsen. 2.3 Den som har fått utslippstillatelse plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene til enhver tid kontrollere virksomheten/anlegget jf forurensningslovens Hvis forurensningsmyndighetene finner det påkrevd, skal den som har fått utslippstillatelse medvirke eller bekoste overvåkingsundersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves jf forurensningslovens 51.

12 Side 12 av Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Bruk av avisningsvæske, mengdebegrensning. Utslippsgrensene er anført i tabellen nedenfor. Utslippsgrensen for årsutslipp (tonn/år), gjelder for sesongen september til mai hvert år. Avisingsvæske Liter/år KOF tonn/år Flyavising 100 % glykol Baneavising formiatbasert 28 Flyavising Det tillates at bedriften fører inntil liter 100 % glykol (tilsvarende 400 tonn KOFforbruk), pr avisingssesong, til resipientene (Sandnessundet, dypt og grunt vann, og Rottbogen). Utslippet kommer fra flyoppstillingsområdet eller fra egne avisingsplattformer. Maksimalt månedsforbruk skal ikke overskride liter 100 % glykol (50 tonn aktivt stoff). Baneavising Det tillates bruk av formiatbasert baneavisingsvæske tilsvarende et KOF-forbruk på 28 tonn per sesong. 3.2 Avisingsvæsken Dersom virksomheten i framtiden skal benytte andre typer avisingsvæske med tilsetningsstoffer enn oppgitt i søknad om utslippstillatelse, skal disse være vurdert av Statens forurensningstilsyn før den tas i bruk. 3.3 Forurensningsbegrensende tiltak For å sikre størst mulig marginer i forhold til risiko for uønskede effekter av utslippene, stilles det krav om at områdene rundt flyplassen tilsåes og gjødsles Avising av fly skal kun utføres på egen avisingsplattform med tett dekke hvor all brukt avisingsvæske skal samles opp All glykolholdig snø på avisingsplattformen skal samles på eget deponi med tett dekke slik at glykolholdig væske samles opp Ledninger og kummer skal oppfylle kravene til tetthet 3. Kravene til tetthet gjelder også for stikkledninger og påkoblinger 4. Det skal så langt som mulig benyttes standardisert ledningsmateriell 5. Ikke standardisert materiale kan benyttes om det tilfredsstiller kravene til tetthet, styrke og levetid. Produksjonen av betongrør, kumringer etc. skal være godkjent av Kontrollrådet for betongprodukter. Arbeidsledere som har ansvar for utføring av ledningsanlegg, skal ha gjennomgått anleggsdelen av ADK-opplæringen (ADK1). 3 TA-570, Veiledning ved bygging av ledningsanlegg for avløpsvann, pkt og TA-523, Retningslinjer for prosjektering, utførelse og kontroll av ledningsanlegg for avløpsvann, pkt TA-550, pkt

13 Side 13 av 16 Ledningsnett for oppsamlet væske mellom plattform og utslipp må holdes permanent tett. Rutiner for vedlikehold, herunder forebyggende vedlikehold må etableres for å sikre varig tetthet, herunder rutiner for å hindre at evt. anaerobe forhold i den ca meter lange overvannsledningen fra avisingsplattform til utslipp i sjø, skaper luktproblemer via kummer og sluk Overvann som inneholder olje skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter med retningslinjer 6. I følge retningslinjene skal overvann som inneholder olje passere sandfang og oljeutskiller før det blir ledet til transportsystemet for overvann. Med olje mener en i denne sammenheng motorolje, smøre-fett, white-spirit, bensin og lignende. Også overvann fra områder der det er fare for at det ofte kan forekomme store oljeforurensninger, skal passere sandfang/oljeutskiller. Liste over virksomheter på lufthavnområdet som kan føre med seg utslipp av oljeholdig avløpsvann skal alltid være oppdatert. Avløp fra oljeutskillere skal maksimalt inneholde 50 g olje per m 3 vann. Unntak fra dette er avløp fra oljeutskillere for vaskeplasser for biler. I avløp fra slike plasser er det tillatt med et innhold på inntil 100 g olje per m 3. Grenseverdier ovenfor skal måles på blandprøver sammensatt av minst 3 prøver tatt med 5 minutts mellomrom Utslippsledning for glykolholdig overvann skal føres ut i Sandnessundet på minimum 10 meters dyp, referert til vårjevndøgn spring lavvann (0-referanse sjøkart). Det tillates ikke andre utslipp eller overløp av glykolholdig overvann Virksomheten skal følge de vilkår for behandling av oljeholdig avløpsvann og sanitæravløpsvann som stilles av Tromsø kommune. 4. Kjemikalier og råstoffer Kjemikalier som benyttes på en slik måte at de kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 8.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jfr. produktkontrolloven pkt 3a. Bedriften skal så langt mulig benytte de mest miljøvennlige tilsetningsstoffene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at disse ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere benyttede tilsettingsstoffer. 6 Forskrifter om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler, fastsatt av Miljøverndepartementet

14 Side 14 av 16 Fylkesmannen skal også til en hver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier som benyttes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. 5. Avfall Alt avfall skal leveres godkjent avfallsmottak. Eventuelt avfall som omfattes av Forskrift om farlig avfall skal sorteres ut og leveres for seg til godkjent mottaker (for eksempel lysstoffrør, kjemikalier, maling etc.). Dette gjelder også kassert elektronisk og elektrisk utstyr. 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 6.1. Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet dersom dette ikke allerede er gjennomført. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt Risikoreduserende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften vurdere å iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes Beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for fylkesmannen på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd. Slike avtaler skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen. 7. Rapportering 7.1. Kontrollklasse Bedriften er plassert i kontrollklasse Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal årlig rapportere totalt sesongforbruk av avisingskjemikalier i henhold til krav i utslippstillatelsen. Rapporten skal sendes Fylkesmannen innen 1. august hvert år. Skjema for egenrapportering kan brukes.

15 Side 15 av Resipientundersøkelser og frister 8.1 Resipientundersøkelser Virksomheten skal gjennomføre en undersøkelse av innhold av tilsetningsstoffer fra flyavisingsvæsken i vannmassene i Sandnessundet i og utenom sesongen for flyavising. Fortynningseffekten skal dokumenteres. Rapport skal sendes Fylkesmannen innen Sedimentene i de berørte gruntområdene (Rottbogen, Giæverbukta og Sandnessundet) skal undersøkes i 2004 og 2005 med hensyn til organisk stoff, sulfider og glykol. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av sommeren og på fjære sjø. Rapport skal sendes Fylkesmannen innen og Videre behov for årlige undersøkelser vil bli vurdert ut fra resultatene som framkommer av årets og neste års undersøkelse. Virksomheten skal delta i Tromsø kommune sin førstkommende resipientundersøkelse av dypvannet i Sandnessundet. Denne skal i henhold til kommunens utslippstillatelse gjennomføres innen Tiltaks- og tidsplan Virksomheten skal framlegge for Fylkesmannen en plan for hvordan man tenker å løse problemet med underkapasitet på deponi for glykolholdig snø i snørike vintre. Planen skal også inneholde en redegjørelse for hvordan oppsamlingsgraden av flyavisingsvæske kan økes, med tanke på å unngå drenering av de- og anti-icingsvæske til bekk som drenerer til grunt vann ved Sandnesundet. En tiltaksplan med tidsplan skal sendes Fylkesmannen innen Internkontroll 9.1. Internkontroll Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og doku-mentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder også rapportering fra eventuelle beredskapsøvelser skal inngå i bedriftens internkontroll. Det skal dokumenteres at kravene i forurensningsloven kapittel 6 ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av bered-skapen. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. 10. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskifting av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jf. 19 i forurensningsloven. 11. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at eierskiftet kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningsloven 18.

16 Side 16 av Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksom-heten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt.