MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 Hå kommune MØTEINNKALLING Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl 18:00 Kommunestyret Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 015/11 Godkjenning av møteprotokoll 016/11 Årsrapport for Hå kommune /11 Årsregnskap 2010 Hå kommune 018/11 Jæren Everk kommunalt foretak i Hå - årsrapport og årsregnskap /11 Sirevåg havn i Hå KF - årsregnskap /11 Garantiramme for lån etter lov om sosiale tjenester for år /11 Eierstrategi overfor Lyse energi AS 022/11 Startlån for videre tildeling /11 Innløsing av grunn til gang- og sykkelveg fv 144 Odland - Mæland - Reguleringsplan 1060, godkjent i kommunestyret /11 Etablering av vinmonopol Varhaug, Terje Mjåtveit ordførar Gruppemøta for partia blir haldne til følgjande tider: RÅDHUSET: AP måndag kl Sp måndag kl Krf måndag kl FrP måndag kl H måndag kl BIBLIOTEKET NÆRBØ: SV måndag kl Næ.l. måndag kl 19.00

2 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 015/11 Kommunestyret Saksbehandlar: Tove H Lende Sak - journalpost: 11/901-11/9629 Godkjenning av møteprotokoll Vedlagt følgjer møteprotokoll frå møte Vedlegg: 1 Møteprotokoll frå møte

3 Hå kommune MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 18: Medlemmer: Nl - Terje Mjåtveit (Ordførar) Sp - Magnar Mattingsdal (Varaordførar) A - Trine-Jannike M Rovik (Medlem) Frp - Svein Arve Nygård (Medlem) H - Mons Skrettingland (Medlem) H - Mindor Jelsa (Medlem) KrF - Steinar Ånestad (Medlem) KrF - Liv Lende Olsen (Medlem) KrF - Jonas Skrettingland (Medlem) KrF - Stein Aarsland (Medlem) KrF - Njål Stokka (Medlem) KrF - Laurits Stokkeland (Medlem) Nl - Tor Henrik Søiland (Medlem) Nl - Trond Knutsen (Medlem) Nl - Tor Rune Gudmestad (Medlem) Nl - Marianne Bjorland (Medlem) Nl - Reid Skjærpe (Medlem) Nl - Henrik Lode (Medlem) Nl - Ellen Marie Harbo (Medlem) Nl - Kurt Ove Høyland (Medlem) Sp - Ågot Kvåle Vold (Medlem) Sp - Tobias Aanestad (Medlem) SV - Odd Øverby (Medlem) Uavh - Bente-Olen Sirevåg (Medlem) Varamedlemmer: A - Brit Ånestad (Varamedlem) Frp - Eli Irene Nygård (Varamedlem) KrF - Per Åge Skretting (Varamedlem) Nl - Gabriel L. Bø (Varamedlem) Nl - Else Berit Salte (Varamedlem) Nl - Hanne-Mette Gudmestad (Varamedlem) Sp - Maria H. Gudmestad (Varamedlem) H - Reidar Håland (Varamedlem) Frå administrasjonen møtte: Rådmann og sekretær

4 Forfall: A - Aage Haver (Medlem) Frp - Paul Skretting (Medlem) KrF - Magnus G. Vold (Medlem) Nl - Signe Lende Skeie (Medlem) Nl - Grete Hove Vikedal (Medlem) Nl - Gro Elisabeth N. Reime (Medlem) Sp - Kari Nord-Varhaug (Medlem) H - Elin Hetland Mong (Medlem) Frp - Mikal Skibstad (Medlem) Varamedlem var ikkje innkalla pga forfall ikkje var meldt. Av 33 medlemmer møtte: 24. Totalt frammøtte: 32 Uavh - Bente-Olen Sirevåg (Medlem) fekk permisjon og gjekk frå møtet under behandling av sak 011/11. Dermed møtte 31 røysteføre medlemmer resten av møtet. Innkalling: Godkjent Sakliste: Mons Skrettingland viste til merknaden sin frå forrige kommunestyremøte og etterlyste saka: Forstudier overordna vegnett Nærbø og Brusand Stokkelandsmarka. Rådmannen svara at saka, som blei behandla i kommuneplanutvalet, kjem til behandling i neste kommunestyremøte. NB! Sjå Eventuelt. Steinar Ånestad etterlyste saka som han bad om i forrige kommunestyremøte om: Den politiske styringsstrukturen. Rådmannen svara. Saklista blei godkjent med desse merknadane. Merknader: Ingen Behandla saker: 010/11-014/11 Underskrifter:

5 Saksliste Sak nr. Sakstittel 010/11 Godkjenning av møteprotokoll 011/11 Forvaltningsrevisjonsrapport: Attraktiv arbeidsgivar 012/11 Kontrollutvalet si årsmelding for /11 Kontrollutvalget - Årsplan 014/11 Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner

6 010/11: Godkjenning av møteprotokoll Kommunestyret Møtebehandling: Samrøystes vedtak. KS-010/11 Vedtak: Møteprotokoll frå møte blei godkjent. 011/11: Forvaltningsrevisjonsrapport: Attraktiv arbeidsgivar Kontrollutvalet si tilråding: Kommunestyret i Hå tar rapporten Attraktiv arbeidsgivar til etterretning. Kommunen må sikra at alle tilsette får tilbod om årleg medarbeidarsamtale i tråd med kommunens eigne rutinar. Rapporten vert oversendt rådmannen for vidare oppfølging av rapportens anbefalingar. Rådmannen bes om å rapportera til kontrollutvalet korleis desse er følgt opp ca 6 mnd etter at rapporten er behandla i kommunestyret Kommunestyret Møtebehandling: Magnar Mattingsdal fremja forlag om at kulepunkt 2 og 3 i kontrollutvalet si tilråding skulle utgå. Laurits Stokkeland fremja følgjande forslag til kulepunkt 2 og 3: Kommunen må sikra at alle tilsette får tilbod om årleg medarbeidarsamtale i tråd med kommunens eigne rutinar. Rådmannen bes om å rapportera til kontrollutvalet korleis dette er følgt opp ca 6 mnd etter at rapporten er behandla i kommunestyret. Rapporten vert oversendt rådmannen for vidare oppfølging av rapportens anbefalinger. Det blei først røysta over Magnar Mattingsdal sitt forslag som fekk 16 røyster (Sp 4, Frp 2, Nl 10 TM, THS, GLB, TK, TRG, EBS, RS, HL, EMH, KOH) og blei vedtatt, pga av at det var 31 røysteføre medlemmer til stades. Dermed blei det ikkje røysta over Laurits Stokkeland sitt forslag eller kontrollutvalet si tilråding. KS-011/11 Vedtak: Kommunestyret i Hå tar rapporten Attraktiv arbeidsgivar til etterretning. 012/11: Kontrollutvalet si årsmelding for Kommunestyret Møtebehandling: Kontrollutvalet si tilråding blei samrøystes vedtatt.

7 KS-012/11 Vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalet si årsmelding til orientering. 013/11: Kontrollutvalget - Årsplan Kommunestyret Møtebehandling: Kontrollutvalet si tilråding blei samrøystes vedtatt. KS-013/11 Vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalet sin årsplan for 2011 til orientering. 014/11: Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomner Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. KS-014/11 Vedtak: Forslag til ny forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar vert godkjent med tillegg av 5 f, g og h, jf kommunestyresak 08/11.

8 Spørsmål: Tor Rune Gudmestad stilte spørsmål om utviding av barnehage på Vigre. Etterlyste behandling av saka i utval for opplæring og kultur samt dei trafikkale forholda ved skulen. Rådmann v/kommunalsjef Ragnvald Riis svara. Eventuelt: Ordføraren orienterte om henvendelse om å løyva pengar til katastrofen i Japan. Kommunestyret slutta seg til å løyva kr til Røde Kors, merka katastrofen i Japan. Summen blir dekka av konto Rådmann v/kommunalsjef Rolf Einar Ree orienterte om saka som Mons Skrettingland etterlyste om: Forstudier overordna vegnett Nærbø og Brusand Stokkelandsmarka jf merknad til saklista. Spørsmålet vil bli innarbeida i og behandla saman med planprogram for revidert kommuneplan. Side 6 av 6

9 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 002/11 Brukarrådet /11 Hå seniorråd /11 Utval for tekniske saker og næring /11 AU (arbeidsutvalet) i ungdomsrådet /11 Utval for opplæring og kultur /11 Utval for helse- og sosialsaker /11 Partsamansett utval /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Lars Kolnes Sak - journalpost: 11/594-11/6161 Årsrapport for Hå kommune 2010 Rådmannen si innstilling: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir godkjent Utval for tekniske saker og næring Møtebehandling: Aage Haver fremja følgjande forslag: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til etterretning. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Aage Haver sitt forslag, blei Aage Haver sitt forslag vedtatt med 9 mot 0 røyster. UTN-050/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til etterretning Brukarrådet Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. BR-002/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir godkjent Utval for opplæring og kultur

10 Møtebehandling: Ellen Marie Harbo fremja følgjande forslag: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til orientering. Ellen Marie Harbo sitt forslag blei samrøystes vedtatt. UOK-012/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til orientering Utval for helse- og sosialsaker Møtebehandling: Else Berit Salte fremja følgjande forslag: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 tas til orientering. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Else Berit Salte sitt forslag, blei Else Berit Salte sitt forslag vedtatt med 9 mot 0 røyster. UHS-022/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 tas til orientering Hå seniorråd Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes godkjent. SEN-002/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir godkjent Partsamansett utval Møtebehandling: Fagforeiningane la fram sine synspunkt til årsrapport for Hå kommune Formannskapet Møtebehandling: Trine-Jannike M Rovik fremja følgjande forslag: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til etterretning. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Trine-Jannike M Rovik sitt forslag, blei Trine-Jannike M Rovik sitt forslag vedtatt med 7 mot 2 røyster. Ågot Kvåle Vold og Magnar Mattingsdal FS-030/11 Tilråding: Årsrapport for Hå kommune for år 2010 blir tatt til etterretning.

11 Bakgrunn for saka: Saka blir lagt fram for råd og utval med tilråding om at det ber formannskapet leggja fram saka for kommunestyret. Årsrapporten er trykt i eige hefte. Vedlegg: 1 Årsrapport 2010

12 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 031/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Harald Berglie Sak - journalpost: 11/780-11/8956 Årsregnskap 2010 Hå kommune Rådmannen si innstilling: 1. Årsregnskapet 2010 med netto driftsresultat på kr ,26 og et ikke-disponert netto driftsresultat på kr ,46 godkjennes. 2. Ikke-disponert driftsresultat (overskuddet) legges til Investeringsfond ( ) Formannskapet Møtebehandling: Paul Skretting fremja følgjande forslag til nytt punkt 2: Kr 2,0 mill avsettes til fond for forskuttering av tippemidler til bygging av ballbinger etter godkjente søknader fra lag og organisasjoner. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Paul Skretting sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 8 mot 1 røyst. Paul Skretting FS-031/11 Tilråding: 1. Årsregnskapet 2010 med netto driftsresultat på kr ,26 og et ikke-disponert netto driftsresultat på kr ,46 godkjennes. 2. Ikke-disponert driftsresultat (overskuddet) legges til Investeringsfond ( ). Bakgrunn for saka: Årsberetning/årsrapport blir lagt fram i egen sak parallelt med denne saken. Mer detaljert tallinformasjon vedr. årsregnskapet er trykket opp i eget hefte og sendes til kommunestyrets medlemmer. Det er også trykt opp noen eksemplar av det fullstendige regnskapet. Interesserte kan få disse ved å henvende seg til økonomiseksjonen. Detaljert regnskap er også lagt ut på Internett. Formannskapet skal gi innstilling til kommunestyret om årsregnskapet og disponeringen av årets overskudd. Revisjonsberetningen og kopi av kontrollutvalgets uttalelser skal foreligge før formannskapet avgir innstilling. Revisjonsberetningen ligger ved her. Det foreligger ren revisjonsberetning. Revisjonen utarbeider også årsoppgjørsnotat som og følger vedlagt. Kontrollutvalget har hatt årsregnskapet og årsmeldingen til behandling Kontrollutvalgets uttalelse ligger også ved.

13 Når det gjelder disponeringen av overskuddet, anbefaler rådmannen at dette legges til et eget Investeringsfond ( ) for i tråd med tildligere års praksis å inngå i finansieringen av investeringsprogrammet for neste års budsjett (2012). Vedlegg: 1 Revisors beretning 2 Årsoppgjørsnotat 3 Vedtak og saksinnstilling i Kontrollutvalgssak 10/2011

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 032/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Harald Berglie Sak - journalpost: 09/ /8939 Jæren Everk kommunalt foretak i Hå - årsrapport og årsregnskap 2010 Rådmannen si innstilling: 1. Årsregnskap 2010 for Jæren Everk kommunalt foretak i Hå blir godkjent. 2. Årsoppgjørsdisposisjoner: Årets overskudd - kr ,87 - tillegges egenkapital Formannskapet Møtebehandling: Paul Skretting fremja følgjande forslag til punkt 2: Årsoppgjørsdisposisjoner: 5,5 mill kr tilbakeføres til abonnentene i form av lavere leie. Resterende av årets overskudd tillegges egenkapital. Rådmannen si innstilling punkt 1 blei samrøystes vedtatt. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling punkt 2 og Paul Skretting sitt forslag, blei rådmannen si innstilling vedtatt med 7 mot 2 røyster. Paul Skretting og Elin Hetland Mong FS-032/11Tilråding: 1. Årsregnskap 2010 for Jæren Everk kommunalt foretak i Hå blir godkjent. 2. Årsoppgjørsdisposisjoner: Årets overskudd - kr ,87 - tillegges egenkapital Bakgrunn for saka: Formannskapet skal som økonomi- og planutvalg gi innstilling til kommunestyret vedrørende disponeringen av resultatet i foretaket. Det foreligger ren revisjonsberetning. Everket står foran større investeringsoppgaver framover, bl.a innføring av avanserte måle- og styringssystem (AMS). Det vurderes også kapitalutvidelse i Jæren Fjernvarme. På denne bakgrunn er rådmannen enig i at det for 2010 ikke utbetales utbytte fra everket til kommunen. Kontrollutvalget behandlet saken i møte

27 Kontrollutvalget hadde ingen merknader til årsregnskap og årsmelding ut over det som går fram av revisors årsoppgjørsresultat og revisjonsmelding. Everkstyret har gitt innstilling som vist i forslag til vedtak. Rådmannen tilrår formannskapet å slutte seg til innstillingen. Vedlegg: 1 Årsrapport m/ årsregnskap Revisors beretning 3 Vedtak og saksinnstilling i Kontrollutvalgssak 10/2011

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 033/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Harald Berglie Sak - journalpost: 09/ /8921 Sirevåg havn i Hå KF - årsregnskap 2010 Rådmannen si innstilling: Årsregnskap 2010 blir godkjent Formannskapet Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. FS-033/11 Tilråding: Årsregnskap 2010 blir godkjent. Bakgrunn for saka: Formannskapet skal som økonomi- og planutvalg gi innstilling i saker til kommunestyret vedrørende disponeringen av det økonomiske resultatet i selskapet. Kontrollutvalget behandlet saken i møte Utskrift fra kontrollutvalgets møtebok følger vedlagt. Rådmannen har som havnesjef fremmet forslag til formannskapet som havnestyre sitt møte om å godkjenne regnskapet. Det foreligger ren revisjonsberetning. Siden regnskapet er gjort opp i 0, er det ikke forslag om årsoppgjørsdisposisjoner. Utskrift fra havnestyrets møtebok følger vedlagt sammen med revisjonsberetningen. Vedlegg: 1 Vedtak og saksinnstilling Kontrollutvalgssak 10/ Revisors beretning 3 Vedtak og saksinnstilling i Havnestyresak 02/2011 Årsregnskap og årsberetning

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 025/11 Utval for helse- og sosialsaker /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: John Josdal Sak - journalpost: 10/763-11/6876 Garantiramme for lån etter lov om sosiale tjenester for år 2011 Rådmannen si innstilling: 1. Rammen for kommunal garanti etter lov om sosiale tjenester blir satt til kr ,- for år Innenfor en yter ramme på kr ,- kan den enkelte garanti ikkje overstige kr ,- 3. Garanti for hvert enkelt lån kan ikkje gis for lengre enn 8 år. 4. Når en garanti må innfris etter krav fra långiver, skal det gjøres vedtak om dette på hovedskyldneren. Beløpet skal utbetales som sosialhjelp til å innfri garantiansvaret. Dersom kravet overstiger kr ,- skal saken fremlegges for rådmannen, som avgjør om kravet mot hovedskyldner skal fortsette, ettergis eller hvilke vilkår som skal gjelde for tilbakebetaling, og hvilke renter som eventuelt skal påløpe Utval for helse- og sosialsaker Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UHS-025/11 Tilråding: 1. Rammen for kommunal garanti etter lov om sosiale tjenester blir satt til kr ,- for år Innenfor en ytre ramme på kr ,- kan den enkelte garanti ikkje overstige kr ,- 3. Garanti for hvert enkelt lån kan ikkje gis for lengre enn 8 år. 4. Når en garanti må innfris etter krav fra långiver, skal det gjøres vedtak om dette på hovedskyldneren. Beløpet skal utbetales som sosialhjelp til å innfri garantiansvaret. Dersom kravet overstiger kr ,- skal saken fremlegges for rådmannen, som avgjør om kravet mot hovedskyldner skal fortsette, ettergis eller hvilke vilkår som skal gjelde for tilbakebetaling, og hvilke renter som eventuelt skal påløpe Formannskapet Møtebehandling: Utval for helse- og sosialsaker si tilråding blei samrøystes vedtatt.

63 FS-025/11 Tilråding: 1. Rammen for kommunal garanti etter lov om sosiale tjenester blir satt til kr ,- for år Innenfor en ytre ramme på kr ,- kan den enkelte garanti ikkje overstige kr ,- 3. Garanti for hvert enkelt lån kan ikkje gis for lengre enn 8 år. 4. Når en garanti må innfris etter krav fra långiver, skal det gjøres vedtak om dette på hovedskyldneren. Beløpet skal utbetales som sosialhjelp til å innfri garantiansvaret. Dersom kravet overstiger kr ,- skal saken fremlegges for rådmannen, som avgjør om kravet mot hovedskyldner skal fortsette, ettergis eller hvilke vilkår som skal gjelde for tilbakebetaling, og hvilke renter som eventuelt skal påløpe. Bakgrunn for saka: Saken gjelder fastsetting av ramme for kommunal garanti etter lov om sosiale tjenester. Etter kommuneloven paragraf 51, skal kommunestyret hvert år godkjenne rammen for garantier gitt av kommunen som private lån til klienter. Kommunal garanti for lån er en hjelpeform som kan nyttes ved søknad om økonomisk hjelp med sikte på å gjøre personen selvhjulpen, jmf. Lov om sosiale tjenester paragraf 4-1 og 5-4. Det er også en hjelpeform som kan nyttes for personer som søker hjelp etter lov om frivillig eller tvungen gjeldsordning av 17 juli 1992 nr 99 paragraf 1-5. Vurdering: Ved å gi kommunal garanti for lån i bank, blir behandlinga av lånet overlatt til institusjoner som har kunnskaper og rutiner for slikt. Ved forhandlinger om gjeldsordninger kan en få til store avskrivninger av gjelden dersom klienten har anledning til å få lån som kan betale deler av gjelden kontant. Garantien kan også benyttes til toppfinansiering av egen bolig for klienter som er i stand til å betjene boliggjelden, men som ikkje har muligheter til å skaffe den nødvendige sikkerhet for et topplån. Det er tidligere gitt en garantiramme på kr ,- pr år. Fra og med 1992 til var det gitt garantier for tilsammen kr ,-. Løpende garantier pr var på kr ,-. Fra ordninga startet i 1992 og frem til har vi måtte innfri garantier på til saman kr ,-. Dette utgjør ca 5,7% av totale garantier gitt i denne perioden. I 2004 hadde en et tap på kr ,- der det ble inngått avtale om nedbetaling. I 2005 hadde en et tap på kr ,-. Rådmannen går inn for at garantirammen for år 2011 blir satt til kr ,-

64 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 029/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Harald Berglie Sak - journalpost: 09/ /7834 Eierstrategi overfor Lyse energi AS Rådmannen si innstilling: Hå godkjenner eierstrategi overfor Lyse AS datert 01. mars Formannskapet Møtebehandling: Magnar Mattingsdal fremja følgjane forslag: Punkt 1 siste avsnitt Eierstrategi: Dersom andre eiere (kommuner) ønsker å redusere eller avslutte sitt eierskap, vil Hå kommune vurdere å bruke sin forkjøpsrett for å auke sin eierandel i Lyse Energi AS Magnar Mattingsdal sitt forsalg blei samrøystes vedtatt. Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. FS-029/11 Tilråding: Hå godkjenner eierstrategi overfor Lyse AS datert 01. mars 2011 med følgjande tillegg: Punkt 1 siste avsnitt Eierstrategi: Dersom andre eiere (kommuner) ønsker å redusere eller avslutte sitt eierskap, vil Hå kommune vurdere å bruke sin forkjøpsrett for å auke sin eierandel i Lyse Energi AS Bakgrunn for saka: 1. HVA SAKEN GJELDER I 2007 ble det gjennomført en selskapskontroll av Lyse Energi AS. I rapporten fra selskapskontrollen ble det anbefalt at eierkommunene utformer en eierstrategi overfor selskapet. Flere eierkommuner har også vedtatt at det skal utarbeides selskapsspesifikke eierstrategier for selskap som inngår i kommunens eierportefølje. I juni-september 2010 behandlet eierkommunene Styrets melding til eierne Rådmennene i den regionale eierskapsgruppen hadde i den sammenheng utarbeidet en felles sak der det ble bebudet at forslag til felles eierstrategi overfor Lyse Energi AS ville bli fremmet i løpet av høsten Den regionale eierskapsgruppen består av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Time, Randaberg, Klepp, Hå og Gjesdal samt Rogaland fylkeskommune.

65 Eierkommunene behandlet første utkast til felles eierstrategi i perioden desember februar Hå formannskap behandlet saken den Formålet med den politiske behandlingen var å innhente innspill til utkastet. Formannskapet ba om at utkastet ferdigstilles og sendes ut til samtlige eierkommuner for endelig godkjenning. Rådmennene har søkt å inkorporere innspillene i det foreliggende forslaget til eierstrategi. Det er av stor betydning for strategiens funksjon at den er et omforent styringsdokument blant eierkommunene. Det har således ikke vært mulig å inkorporere samtlige innspill i eierstrategien. Rådmannen fremmer herved forslag til felles eierstrategi overfor Lyse Energi AS for endelig behandling i kommunestyret. 2. ARBEIDSPROSESS Den regionale eierskapsgruppen har tatt initiativ til å utarbeide et utkast til eierstrategi overfor Lyse Energi AS på bakgrunn av de ovennevnte anbefalingene og vedtakene i eierkommunene. Mandatet til gruppen tilsier at forslaget til eierstrategi skal bygge på gjeldende styringsdokumenter. Gruppen anser det ikke som formålstjenelig å foreta endringer i disse dokumentene. Utkast til eierstrategi er således utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende vedtekter og aksjonæravtale, Styrets melding til eierne (2007/2010), saker som har vært drøftet på eiermøter samt prinsipper og retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse som er vedtatt i den enkelte eierkommune. Jær-kommunene har tidligere igangsatt et arbeid med å utforme en eierstrategi overfor Lyse Energi AS. Dette arbeidet er inkorporert i det foreliggende forslaget til eierstrategi. Den regionale eierskapsgruppen har avholdt tre arbeidsmøter med administrasjonen i selskapet. På det første møtet ble selskapets struktur, forretningsområder og fremtidsutsikter drøftet. Det andre møtet omhandlet styringssystemer og risiko. Det siste møtet hadde til hensikt å avklare prinsipielle forhold knyttet til selskapets kjernevirksomhet, utforming av utbyttereguleringsfond/-prognose i tråd med gjeldende lovgivning samt selskapets risikostyring. Arbeidsmøtene har gitt viktige kunnskapsbidrag. Første utkast til eierstrategi ble politisk behandlet i eierkommunene representert i den regionale eierskapsgruppen i perioden desember 2010 til februar Denne behandlingen hadde til hensikt å innhente innspill til det første utkastet. Hå formannskap behandlet saken den som sak 126/10 Forslag til kommunenes eierstrategi overfor Lyse Energi AS. Formannskapet fattet slikt vedtak; Formannskapet i Hå kommune ber om at foreliggende forslag til kommunenes eierstrategi overfor Lyse Energi AS klargjøres for utsendelse og endelig godkjenning i de 16 eierkommunene i selskapet. Flere av eierkommunene har vedtatt flere endrings- og oversendelsesforslag. Rådmennene har søkt å inkorporere innspillene i det foreliggende forslaget til eierstrategi. Det er av stor betydning for strategiens funksjon at den er et omforent styringsdokument blant eierkommunene. Det har således ikke vært mulig å inkorporere samtlige innspill i eierstrategien. Utkast til eierstrategi overfor Lyse Energi AS er sendt ut på høring til eierkommunene som ikke er representert i den regionale eierskapsgruppen. Rådmennene har ikke mottatt merknader fra de aktuelle kommunene. Det foreliggende forslaget til felles eierstrategi overfor Lyse Energi AS er sendt ut til samtlige eierkommuner for endelig behandling i de respektive by-/kommunestyrene.

66 3. FORSLAG TIL EIERSTRATEGI - STRUKTUR Eierstrategien overfor Lyse Energi AS skal være et operativt styringsdokument i eieroppfølgingen av selskapet. Eierstrategien supplerer selskapets aksjonæravtale og vedtekter. I eierstrategien tas det utgangspunkt i følgende perspektiver/hovedmålsettinger; aktivt eierskap, tydelig eierskap samt forutsigbart og langsiktig eierskap. Hovedmålsettingene brytes videre ned i ulike delmål og tiltak. Det foreliggende forslaget til eierstrategi består av følgende hovedelement; 1. Innledning Kapittel 1 inneholder en omtale av Lyse-konsernet og en redegjørelse for eierstrategiens funksjon. 2. Hå kommune skal være en aktiv eier I kapittel 2 blir det redegjort for hvordan eierkommunene skal utøve en aktiv eierstyring. Hå kommune skal være en aktiv eier; - gjennom en aktiv deltakelse i selskapets eierorgan - gjennom å ta initiativ til å avholde eiermøter - gjennom å innkalle til kontaktmøter - gjennom å sette Lyse på den politiske dagsorden - gjennom å anvende Lyse som samarbeidspartner 3. Hå kommune skal være en tydelig eier I kapittel 3 blir det redegjort for hvordan eierkommunene skal være tydelig eiere. Hå kommune skal være en tydelig eier; - gjennom åpenhet knyttet til kommunens eierstyring - gjennom å uttrykke motivasjonen for eierskapet i Lyse - gjennom å definere Lyses kjernevirksomhet - gjennom å uttrykke forventninger til avkastning/utbytte - gjennom å uttrykke forventninger til verdiskapning og samfunnsnytte - gjennom å uttrykke forventninger til Lyses forretningsdrift - gjennom å uttrykke forventninger til Lyses risikoeksponering - gjennom å stille krav til styreforsikring - gjennom å stille krav til likebehandling av aksjonærene 4. Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier I kapittel 4 blir det redegjort for hvordan eierne kan legge til rette for forutsigbarhet og langsiktighet i utøvelsen av eierskapet. Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier; - gjennom å fastsette retningslinjer for styresammensetning - gjennom å fastsette retningslinjer for sammensetning av bedriftsforsamlingen - gjennom å utvikle og revidere en langsiktig eierstrategi 5. Vedlegg I vedleggene presenteres en oversikt over aksjonærene og konsernstrukturen. Det gis også en oversikt over ulike styringsdokumenter. 6. RÅDMANNENS VURDERING Det er av stor betydning for eierstrategiens funksjon at den er et omforent styringsdokument blant eierkommunene. Det vil være lettere for eierkommunene å utøve eierstyring overfor Lyse Energi AS med utgangspunkt i en felles eierstrategi. Det vil likeledes være lettere for selskapet å forholde seg til entydige styringssignaler fra eierne gjennom en felles eierstrategi. Utkast til felles eierstrategi overfor Lyse Energi AS er sendt ut på høring til samtlige eierkommuner. Rådmennene har søkt å inkorporere innspillene i det foreliggende forslaget til

67 eierstrategi. Forsøket på å utvikle et omforet styringsdokument har medført at det ikke har vært mulig å inkorporere samtlige innspill i eierstrategien. Det foreliggende forslaget til eierstrategi er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som er vedtatt i den enkelte eierkommune samt vedtektene og aksjonæravtalen for Lyse Energi AS. Eierstrategien er således basert gjeldende på styringsdokumenter og etablerte prinsipper for eierstyring. Utbytteforventningen som framgår av eierstrategien samsvarer med avklaringene foretatt i eiermøtet den 07. oktober I strategien uttrykkes forventninger om et høyt og stabilt utbytte. Rådmannen er tilfreds med at utbytteprognosen skal være rullerende og at behandlingen av denne nå er formalisert. Rådmannen er av den oppfatning at det foreliggende forslaget til eierstrategi er et enkelt, konkret og målrettet dokumentet. Eierstrategien bidrar i seg selv til å skape åpenhet knyttet til kommunenes eierstyring av Lyse Energi AS. I strategien legges det videre til grunn at eierkommunene skal utøve eierstyring i tråd med prinsippet om meroffentlighet. Det forutsettes samtidig at Lyse praktiserer åpenhet knyttet til hele konsernets virksomhet. Rådmannen fremmer herved forslag til felles eierstrategi overfor Lyse Energi AS for endelig godkjenning av kommunestyret. Dokumentets prinsipielle og strategiske karakter tilsier at det skal endelig behandles av de respektive by-/kommunestyrene. Det tas sikte på at eierstrategien vil behandles i eierkommunene i løpet av 1. tertial 2011 Vedlegg: 1 Eierstrategi - Lyse Energi AS

68 mars 2011 [HÅ KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] [Vedtatt av Hå kommunestyre den Følgende aksjonærer har sluttet seg til eierstrategien: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Randaberg kommune, Gjesdal kommune, Klepp kommune og Hå kommune ].

69 Innhold 1. Innledning Hå kommune skal være en aktiv eier Hå kommune skal være en tydelig eier Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier Vedlegg Aksjonæroversikt Dokumenter som regulerer kommunenes eierstyring og selskapets virksomhet Konsernstruktur

70 1. Innledning Lyse-konsernet Lyse Energi AS 1 ble stiftet 17. juni Lyse ble etablert etter en fusjon mellom flere energiselskap 2 i Sør-Rogaland. Lyse er i dag et industrikonsern med virksomhet innenfor forretningsområdene energi og bredbånd. Den markedsjusterte bruttoverdien av Lyse ble i 2010 anslått til å ligge i størrelsesorden kr milliarder. Konsernet har ca 850 ansatte 3. Selskapets formål er å 4 ; Skape verdier for kundene, eierne og samfunnet Sørge for en sikker og rasjonell energiforsyning til selskapets kunder Være en kundeorientert, konkurransedyktig aktør og en attraktiv samarbeidspartner Kunne tilby kundeløsninger som gir kunden valgfrihet og mulighet for effektive og miljøvennlige energiløsninger Delta i næringsutvikling og næringsvirksomhet med relevans til kjernevirksomhetene, enten selv eller i samarbeid med andre, gjennom etablering, aksjekjøp, sammenslutning m.v. Lyses kjernevirksomhet har i overkant av 100 år vært produksjon og distribusjon av kraft. Lyse har til sammen 11 heleide vannkraftverk. I tillegg eier Lyse et termisk kraftverk basert på overopphetet damp fra avfallsforbrenning. I 2009 var Lyse landets sjette største vannkraftprodusent. Lyse er også landets sjette største elnett-selskap. Lyse forestår også energiproduksjon og -distribusjon basert på andre energikilder. Forretningsområdet energi omfatter engasjement innenfor naturgass, biogass, vindkraft, fjernvarme og kjøling. Energivirksomheten forestås av de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS. Lyse-konsernet har også eierandeler i Jørpeland Kraft AS (67 %) og Skangass AS (67 %). Lyse er videre landets ledende selskap innenfor fiberbasert bredbånd. Lyse bygger ut infrastruktur og leverer innholdstjenester gjennom merkevaren Altibox. Det leveres internett, tv, telefoni, mobiltelefon og alarm gjennom fibernettet. Altibox som er utviklet av Lyse-konsernet, er et samarbeid mellom 35 partnere i Norge og 6 partnere i Danmark. Ved utgangen av 2009 hadde Altibox AS aktive fiberkunder, hvorav Lyse-kunder. Bredbåndsvirksomheten forestås av Altibox AS, bredbåndspartner-delen i Lyse AS, Lyse Fibernett AS, Lyse Fiberinvest AS, Viken Fibernett AS, Altibox Danmark AS, Lyse IT, NorAlarm AS (92 %) og Østfold Fibernett AS (62 %). Virksomheten forestås videre av de tilknyttede selskapene Skagerak Fibernett AS (34 %), Hadeland og Ringerike Bredbånd AS (34 %) og Dalane Breiband AS (31 %). Kommunalt eierskap Lyse er heleid av 16 kommuner i Sør-Rogaland. I følge 6 i vedtektene er det kun kommuner og Lyse Kraft DA som kan være aksjonærer i selskapet. Det er videre vedtektsfestet at de øvrige aksjonærene skal ha forkjøpsrett ved salg eller annen avhendelse av aksjer. 1 Lyse Energi AS vil i de følgende kapitlene benevnes som Lyse. 2 Stavanger Energi AS, Sandnes Energi AS, Sola Energi AS, Time Energi AS, Ryfylke Energi DA mv. 3 Antall ansatte per Formålet angis i 3 i vedtektene. Innledning 3

71 Lyse forvalter betydelige verdier på vegne av fellesskapet, herunder lokale naturressurser. Anleggene for vannkraftproduksjon utgjør de vesentligste verdiene. Infrastruktur for strøm, gass, varme og fiber utgjør også betydelige verdier i tillegg til eierandelene i tilknyttede selskaper. Lyse-konsernet skal videre skape verdier for eierne, kundene og samfunnet. En betydelig andel av verdiskapningen fra produksjonsvirksomheten tilbakeføres til samfunnet i form av skatter og avgifter. I tillegg blir om lag 10 % av produksjonsvolumet fra kraftproduksjonen tilbakeført til kommuner og fylkeskommuner i form av konsesjonskraft. En andel av verdiskapningen tilbakeføres til eierne i form av utbytte samt renter og avdrag på ansvarlige lån. Lyse støtter også ulike samfunnsnyttige formål. Selskapet er også en viktig aktør innen regional næringsutvikling. Lyse bidrar til verdiskapningen i regionen gjennom utbygging av effektiv og miljøvennlig infrastruktur innen telekommunikasjon og energi. Lyses virksomhet er kompetanseintensiv. Selskapet bidrar således til å tiltrekke og beholde kompetanse i regionen. Selskapet er følgelig en viktig samfunnsaktør i regionen. Det kommunale eierskapet vil bidra til å sikre at Lyse forblir en viktig aktør i regionen også i framtiden. Eierkommunene vil påse at eierskapet forvaltes til det beste for eierne, selskapet, kundene og samfunnet generelt. Eierkommunene kan påvirke balansepunktet mellom selskapets og de øvrige interessentenes interesser gjennom å utøve en aktiv eierstyring overfor selskapet. Utformingen av en eierstrategi vil bidra til å sikre at kommunene realiserer målsettingene med eierskapet i Lyse. Eierstrategi Eierstrategien skal bidra til å styrke og tydeliggjøre Hå kommunes eierstyring av Lyse. Eierstrategien vil bl.a. fastsette rammene for kommunenes eierstyring og uttrykke forventninger til selskapets virksomhet. Selskapets styrende organ og den enkelte eierkommune har ansvaret for å operasjonalisere strategien. Rogaland Revisjon IKS utførte i 2007 en selskapskontroll av Lyse på vegne av kontrollutvalgene i eierkommunene. Revisjonen anbefalte i rapporten fra selskapskontrollen at eierkommunene utformer en eierstrategi overfor Lyse. KS har utarbeidet 19 anbefalinger for godt eierskap og selskapsledelse. KS anbefaler også at kommuner utformer eierstrategier overfor kommunale selskap. Flere av eierkommunene i Lyse har videre vedtatt at det skal utformes selskapsspesifikke eierstrategeier for selskapene som inngår i kommunens eierportefølje. Rådmennene i eierkommunene har tatt initiativ til å utarbeide et utkast til eierstrategi overfor Lyse på bakgrunn av de ovennevnte anbefalingene og vedtakene i eierkommunene. Arbeidet er ledet av den interkommunale eierskapsgruppen 5 som har koordinert arbeidet med de resterende eierkommunene. Representanter fra administrasjonen i Lyse har også vært involvert i prosessen. Utkastet fremmes for de respektive by- og kommunestyrene for endelig godkjenning. Hå kommune har en målsetting om å være en aktiv, tydelig, forutsigbar og langsiktig eier av Lyse. De følgende kapitlene vil redegjøre nærmere for hvordan Hå kommune skal utøve eierstyring i tråd med de aktuelle perspektivene. 5 Den interkommunale eierskapsgruppen består av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Gjesdal og Hå, samt Rogaland fylkeskommune. Innledning 4

72 2. Hå kommune skal være en aktiv eier Hå kommune skal være en aktiv eier gjennom; - en aktiv deltakelse i selskapets eierorgan Kommunens eierstyring skal utøves gjennom selskapets eierorgan. Eierkommunene utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen. Innkalling, saksliste og saksdokumenter til selskapets eierorgan skal oversendes kommunen uten ugrunnet opphold og ikke senere enn 21 dager i forkant av møtet. Kommunens representanter i eierorganet skal avklare/drøfte saker av uvanlig art eller stor strategisk betydning med relevant politisk organ i forkant av eierorganets behandling av saken. Hå kommune kan ved behov kreve at en bestemt sak behandles på ordinær generalforsamling, jf aksjelovens Hå kommune kan videre kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling når kommunen anser det som nødvendig at en spesifikk sak behandles av eierorganet, jf aksjelovens 5-6. Hå kommune kan om nødvendig også fremme forslag om granskning på generalforsamlingen, jf Generalforsamlingen skal imidlertid ikke treffe beslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning, jf å ta initiativ til å avholde eiermøter Hå kommune kan ta initiativ til å innkalle samtlige aksjonærer til et eiermøte hvis det er behov for en uformell drøfting av en bestemt sak. Selskapets ledelse kan også innkalles til eiermøtet når aksjonærene oppfatter dette som formålstjenelig for behandlingen av saken. Styret i Lyse kan også ta initiativ til å innkalle aksjonærene til eiermøter når selskapet anser det som hensiktsmessig å foreta en uformell drøfting av aktuelle saker. - å innkalle til kontaktmøter Hå kommune kan ta initiativ til å avholde kontaktmøter mellom Lyse og relevant politisk organ i kommunen. Kontaktmøtene skal sikre tilfredsstillende informasjonsutveksling mellom selskapet og kommunen. Lyse kan også ta initiativ til å avholde kontaktmøter med de enkelte aksjonærene. Kontaktmøtene og eiermøtene skal ikke undergrave eierorganets funksjon. En sentral forutsetning for kontaktmøter/eiermøter er at den konkrete eierstyringen skal utøves av eierorganet. Aksjonærene skal likebehandles når det avholdes kontaktmøter/eiermøter. Hå kommune skal være en aktiv eier 5

73 - å sette Lyse på den politiske dagsorden Rådmannen skal hvert år informere kommunestyret/bystyret om selskapets utvikling, nøkkeltall, selskapets evaluering av omdømme, viktige hendelser siste år mv. Denne rapporteringen kan utføres gjennom egen resultatrapportering, eierskapsmeldingen eller ved å legge fram selskapets årsberetning/ årsregnskap. Kommunestyret/bystyret vil videre ha anledning til å behandle kommunens eierskap i Lyse ved jevnlige revideringer av eierstrategien overfor selskapet. Kommunestyret/bystyret vil også behandle enkeltsaker hvor selskapet er part når den aktuelle saken inngår i kommunestyrets/bystyrets myndighetsområde eller er av stor strategisk og/eller prinsipiell betydning. Kommunens utvalg for eierstrategier eller annet relevant politisk organ vil også behandle aktuelle saker som angår selskapet. Rådmannen skal legge til rette for den politiske eierstyring av selskapet. - å anvende Lyse som samarbeidspartner Lyse er heleid av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Det kommunale eierskapet legger til rette for at kommunene kan anvende selskapet aktivt som et virkemiddel i implementeringen av regionale strategier. Det kommunale eierskapet i Lyse bidrar også til å sikre at viktig kompetanse beholdes i regionen. Aksjonærene kan benytte Lyse som et virkemiddel, herunder nyttegjøre seg av selskapets kompetanse, ved å involvere selskapet i ulike porsjekter/samarbeid. Lyse kan delta i prosjekter/samarbeid som er initiert av enkeltaksjonærer, men da på et forretningsmessig grunnlag. Lyse og eierkommunene skal med utgangspunkt i felles mål og strategier arbeide for å fremme regionens interesser innenfor saksområder som forsyningssikkerhet, hjemfallsinstituttet mv. Hå kommune skal være en aktiv eier 6

74 3. Hå kommune skal være en tydelig eier Hå kommune skal være en tydelig eier gjennom; - åpenhet knyttet til kommunens eierstyring Det skal være åpenhet knyttet til kommunes eierstyring basert på prinsippet om meroffentlighet. Hå kommune forutsetter også at Lyse praktiserer åpenhet knyttet til konsernets virksomhet. - å uttrykke motivasjonen for eierskapet i Lyse Hå kommunens eierskap i Lyse kan karakteriseres som både finansielt og industrielt motivert. 6 Disse definisjonene kan imidlertid anses som ytterpunkter. Hå kommunes motivasjon for eierskapet i Lyse kan følgelig defineres som et balansepunkt mellom finansielt og industrielt eierskap. Hå kommune forventer et høyt og forutsigbart utbytte fra Lyse. Hå kommune ønsker samtidig å sikre en kapitalisering av selskapet som muliggjør en langsiktig videreutvikling av Lyse som en regional vekstmotor. - å definere Lyses kjernevirksomhet Selskapets vedtektsfestede formål fastsetter den ytre rammen for selskapets virksomhet. Selskapets virksomhet endrer kontinuerlig karakter på bakgrunn av endringer i rammevilkår, markedsforhold, teknologisk utvikling mv. Det vil således være hensiktsmessig at aksjonærene spesifiserer selskapets formål ved å definere hva som anses for å være selskapets kjernevirksomhet. Hå kommune legger til grunn at Lyse skal være et industrikonsern med kjernevirksomhet innenfor foretningsområdene energi og bredbånd. Eierkommunene er særlig opptatt av at Lyse skal sørge for en sikker, miljøvennlig og rasjonell energiforsyning til selskapets kunder i eierkommunene. Lyses energiproduksjon omfatter per i dag hovedsakelig produksjon av vannkraft. Selskapet forestår imidlertid også energiproduksjon med utgangspunkt i andre energikilder. Lyses engasjement i de ulike energikildene skal være gjenstand for en grundig vurdering av miljømessige, samfunnsøkonomiske og 6 Et rendyrket finansielt eierskap kjennetegnes ved en ensidig målsetting om å oppnå størst mulig avkastning av den investerte kapitalen. En videreføring av eierskapet vil således avhenge av risikoen og den forventede avkastningen forbundet med investeringen. Aksjonærene vil som regel innta en passiv eierrolle. Et rendyrket industrielt eierskap kjennetegnes derimot av en aktiv eierstyring. Selskapet vil ofte anvendes som et virkemiddel for å sikre lokal kompetanse, næringsutvikling og sysselsetting. Aksjonærene har en bevisst holdning til selskapets organisering, virksomhet, strategi mv. som uttrykkes overfor selskapets ledelse gjennom eierorganet. Hå kommune skal være en tydelig eier 7

75 bedriftsøkonomiske aspekter. Lyse skal sørge for effektiv distribusjon og god forsyningssikkerhet i selskapets forsyningsområde. Som det fremkommer ovenfor inngår forretningsområdet bredbånd i Lyses kjernevirksomhet. Lyse kan forestå utbygging av infrastruktur i form av fibernett samt tilby ulike innholdstjenester. Lyse skal videre søke å realisere eventuelle positive synergieffekter som oppstår i krysningsfeltet mellom forretningsområdende energi og bredbånd. Hå kommune forutsetter at Lyses virksomhet innenfor både eksisterende og nyutviklede forretningsområder vil generere en positiv avkastning. - å uttrykke forventninger til avkastning/utbytte All virksomhet i konsernet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Virksomheten skal ta sikte på å gi eierkommunene en avkastning ved årlig utbytte, renter og avdrag på ansvarlige lån samt verdiøkning på aksjene i selskapet, som til sammen er minst like god som alternativ plassering med tilsvarende risiko. Hå kommune forventer et høyt og forutsigbart utbytte fra Lyse. Utbyttepolitikken vil påvirke kapitaliseringen av selskapet. Hå kommune ønsker å sikre en effektiv kapitalisering av Lyse gjennom å balansere kravet om et høyt utbytte med selskapets behov for kapital til å utvikle virksomheten i tråd med gjeldende eier- og forretningsstrategi. Dette vil kunne lede til en høy verdiskapning som igjen vil muliggjøre at selskapet kan utdele et høyt utbytte på lang sikt. Utbyttepolitikken skal skape forutsigbarhet både for eierne og selskapet. Forutsigbarhet oppnås ved at styret hvert år i oktober forelegger eierne en rullert treårig utbytteprognose basert på selskapets reviderte langtidsprognose og situasjonen for utbyttereguleringsfondet. Generalforsamlingen vedtar årets utbytte og eventuell overføring til utbyttereguleringsfondet etter forslag fra styret og uttalelse fra bedriftsforsamlingen. Årlig utbytte skal utdeles i tråd med kapittel 8 i aksjeloven samt bestemmelsene i aksjonæravtalen. Det skal avsettes midler til et utbyttereguleringsfond for å muliggjøre utdeling av utbytte i tråd med utbytteplanen. Dersom måltallene som fremgår av 13.1 i selskapsavtalen er oppfylt kan det avsettes midler til utbyttereguleringsfondet utover det som skal utdeles i utbytte det aktuelle året i henhold til utbytteplanen, jf 13.2 i selskapsavtalen. Fondet skal være stort nok til å kunne kompensere for moderate svingninger i resultatet. Overføringer til utbyttereguleringsfondet skal justeres i henhold til fondets relative størrelse samt usikkerheten knyttet til selskapets resultatprognoser. Aksjonærene skal videre nedsette en arbeidsgruppe for kommunevalgperioden som skal vurdere behovet for å opprette nye ansvarlige lån. Lyse skal presentere en verdivurdering av konsernet i forbindelse med fremleggingen av styrets melding til eierne. - å uttrykke forventninger til verdiskapning og samfunnsnytte Lyse skal skape verdier for eierne og samfunnet gjennom kjernevirksomheten. Lyse skal videre bidra til økt verdiskapning i regionen gjennom en aktiv og langsiktig næringsutvikling med tilknytning til kjernevirksomheten. Lyse skal også bidra til økt verdiskapning gjennom å tilby samfunnsnyttige og kundeorienterte tjenester samt utbygging av effektiv og miljøvennlige infrastruktur. Lyse skal være en regional vekstmotor. Hå kommune skal være en tydelig eier 8

76 - å uttrykke forventninger til Lyses forretningsdrift Lyse forvalter betydelige verdier på vegne av eierkommunene. Bruttoverdien av Lyse ble i 2010 anslått til ca milliarder kroner. Lyse er således en viktig samfunnsaktør som skal skape verdier for kundene, eierne og samfunnet. Eierkommunene forventer at verdiene skapes på en samfunnsansvarlig måte. Samfunnsansvar skal være en integrert del av konsernets virksomhet. Lyse kan utøve samfunnsansvar gjennom en sunn forretningsdrift som medfører høy verdiskapning og sysselsetting. Begrepet samfunnsansvar omfatter imidlertid også andre sider ved Lyses forretningsførsel, herunder hvordan selskapets virksomhet påvirker omverden. Aksjonærer, kunder, ansatte og andre interessenter vil forvente at selskapets virksomhet foregår på en måte som er etisk, miljømessig og sosialt forsvarlig. En høy etisk standard er også avgjørende for selskapet omdømme. For et selskap som forvalter store verdier på vegne av fellesskapet er det særskilt viktig å ha tillitt blant interessentene. Eierkommunene forventer at Lyse; - Utarbeider og følge opp etiske retningslinjer. - Utarbeider samfunnsregnskap. - Rapporterer i tråd med bærekraftig-utvikling prinsippet, herunder at selskapet integrerer økonomisk, miljømessig og sosial rapportering. - å utrykke forventninger til selskapets risikoeksponering Lyse skal i henhold til formålet skape verdier for kundene, eierne og samfunnet. Eierkommunene forventer at selskapet skaper verdiene med utgangspunkt i en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat. Lyse skal således ikke foreta disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes forventninger til utbyttenivå. Lyse skal heller ikke foreta disposisjoner som reduserer selskapets evne til å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet eller selskapets posisjon og ansvar i den regionale utviklingen. Investeringer knyttet til forretningsområder som ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet skal være gjenstand for en særskilt risikovurdering. Den akseptable risikoen forbundet med et engasjement vil være lavere når engasjementet ikke er direkte relatert til selskapets kjernevirksomhet. Medlemmene i bedriftsforsamlingen skal på vegne av aksjonærene vurdere risikoen forbundet med investeringer av et betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser. - å stille krav til styreforsikring Hå kommune forventer at Lyse tegner styreforsikring på vegne av medlemmene av konsernstyret. Styreforsikringen skal minimum dekke et eventuelt økonomisk ansvar som følge av uaktsom adferd som har voldt skade for selskapet, aksjonærene eller andre, jf aksjeloven å stille krav til likebehandling av aksjonærene Likebehandling av aksjonærene skal være et grunnleggende prinsipp. Transaksjoner mellom Lyse og enkeltaksjonærer skal følgelig gjennomføres på et forretningsmessig grunnlag. Da Lyse ble etablert ble forholdet mellom store og små aksjonærer i utøvelsen av aksjonærenes eierskap særlig vurdert. Flertallskravet knyttet til generalforsamlingens behandling av vedtektsendringer er således forsterket ved at det i tillegg til 2/3 flertall kreves tilslutning fra minst fem aksjonærer. Hå kommune skal være en tydelig eier 9

77 4. Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier gjennom; - å fastsette retningslinjer for styresammensetning Aksjonærene har et ansvar for å sikre at det oppnevnes et styre som har kompetanse, kapasitet og mangfold ut i fra selskapets egenart. Generalforsamlingen skal annethvert år oppnevne en valgkomité bestående av fem medlemmer. Valgkomiteens arbeid skal bygge på prinsippet om likebehandling av eierne. Komiteens sammensetning bør reflektere eierinteressene i konsernet. Valgkomiteen skal fremme innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av styre, herunder leder og nestleder. Komiteens innstilling skal begrunnes. Valgkomiteen skal utarbeide innstillingen i tråd med følgende kriterier; - Styret skal som kollegium ha erfaring og kompetanse innen følgende områder; Bransjekunnskap, herunder kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen samt kunnskap om konkurrerende virksomheter. Kunnskap om selskapets virksomhet, herunder formål, organisering, historie, forretningsområder, strategi mv. Spesialkompetanse og erfaring innen områder som juss, økonomi/finans/regnskap, risikostyring, markedsføring eller tekniske fag. Kunnskap og erfaring innen offentlig forvaltning. Erfaring knyttet til styrearbeid Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til organisasjonsmessige endringsprosesser. - Styret skal sammensettes i tråd med gjeldende lovkrav, herunder kommunelovens krav om kjønnsrepresentasjon i kommunalt heleide aksjeselskap, aksjelovens bestemmelser om styresammensetning mv. Styret skal videre sammensettes i tråd med bestemmelsene i aksjonæravtalen. Fordeler ved representasjon fra den politiske ledelsen i eierkommunene skal vurderes opp mot forvaltningslovens regler om habilitet, jf endringene i fvl. 6 første ledd bokstav e, som trer i kraft 01. november Rekruttering fra administrasjonen i eierkommunene skal tilsvarende vurderes opp mot forvaltningslovens regler om habilitet. Medlem av konsernstyre eller bedriftsforsamling skal ikke være fullmektig på generalforsamlingen i Lyse Energi AS. Konsernstyret bør heller ikke sitte i styret til datterselskap siden konsernstyret utgjør generalforsamlingen i datterselskap. Dette for å sikre generalforsamlingens kontrollfunksjon overfor styret. Generalforsamlingen i datterselskapene har ansvar for å oppnevne styremedlemmer som innehar kompetanse, erfaring og kapasitet til å lede selskapene som et profesjonelt organ. Hå kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier 10

78 Styret har et selvstendig ansvar for å iverksette tiltak for å videreutvikle egen kompetanse. Styret skal også årlig evaluere eget arbeid og kompetanse. - å fastsette retningslinjer for sammensetning av bedriftsforsamlingen Bedriftsforsamlingen ivaretar flere sentrale funksjoner i selskapet. Hå kommune skal oppnevne medlemmer som har kompetanse og kapasitet til å ivareta aksjonærfellesskapets interesser. Kompetansekravene som er gjeldende ved oppnevning av styremedlemmer skal være retningsgivende ved oppnevning av medlemmer til bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal videre sammensettes i tråd med gjeldende lovkrav og bestemmelsene i aksjonæravtalen. Oppnevnelse av sentrale politikere eller administrative ledere fra eierkommunene skal vurderes opp mot habilitetsreglene i forvaltningsloven. Bedriftsforsamlingen oppnevner styret, herunder styrets leder. De aksjonæroppnevnte medlemmene av bedriftsforsamlingen vil således være eiernes representanter ved styrevalg. Bedriftsforsamlingen skal videre føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Bedriftsforsamlingen skal også treffe avgjørelser i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Bedriftsforsamlingen skal innenfor rammen av asal i større grad involveres i strategiprosesser, og det må følgelig legges opp til dette i bedriftsforsamlingens dagsorden. Styret skal således anvende bedriftsforsamlingen aktivt til drøfting av saker som er strategisk viktige for selskapet og aksjonærene. Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret i hvilken som helst sak, jf asal nr 5. - å utvikle og revidere en langsiktig eierstrategi Hå kommune skal bidra til å skape forutsigbarhet for Lyse og de andre aksjonærene ved å utøve kommunens eierstyring i tråd med en langsiktig eierstrategi overfor selskapet. Eierstrategien skal revideres minimum én gang hver kommunevalgperiode. Dette vil være korresponderende med styrets melding til eierne, som således får funksjon som innspill til revisjon av eierstrategien. 11

79 5. Vedlegg 5.1 Aksjonæroversikt Lyse Energi AS er heleid av 16 kommuner i Sør-Rogaland. I henhold til vedtektene er det kun kommuner som kan være aksjonærer i selskapet. Det er videre vedtektsfestet at de øvrige aksjonærene skal ha forkjøpsrett ved salg eller annen avhendelse av aksjer. Alle aksjene tilhører samme aksjeklasse. Stavanger kommune er største aksjonær med en aksjepost på 43,676 %. Følgende kommuner er aksjonærer i selskapet; Aksjonærer Andel aksjer i prosent Stavanger 43,676 Sandnes 19,531 Sola 8,741 Time 5,832 Klepp 4,229 Hå 3,785 Randaberg 3,279 Eigersund 2,951 Strand 2,532 Rennesøy 1,150 Hjelmeland 0,994 Gjesdal 0,933 Finnøy 0,909 Lund 0,713 Bjerkreim 0,512 Kvitsøy 0, Dokumenter som regulerer kommunenes eierstyring og selskapets virksomhet Vedtekter Vedtektene for Lyse Energi AS ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling den 26. november Vedtektene er siden endret på ekstraordinær generalforsamling den 15. januar Vedtektene angir selskapets formål og innehar bestemmelser om bl.a. sammensetning og myndighet til selskapets styrende organ. Aksjonæravtale Vedtektene er supplert av en aksjonæravtale som regulerer forholdet mellom aksjonærene. Avtalen ble signert den 17. juni Aksjonæravtalen regulerer bl.a. vilkårene for ansvarlig lånekapital og disponering av overskudd. Vedlegg 12

80 Eierstrategi overfor Lyse Energi AS Kommunenes eierstyring av Lyse reguleres av aksjeloven. Kommunenes eierstyring reguleres videre av den til enhver tid gjeldende eierstrategien overfor Lyse. Eierstrategien uttrykker også eiernes mål, forventninger og strategier for selskapets virksomhet. Eierstrategien skal revideres minimum én gang i kommunevalgperioden. Overordnede prinsipper for eierstyring Flere av eierkommunene har vedtatt overordnede prinsipper for eierstyring. Prinsipper er gjeldende for samtlige selskaper som inngår i den enkelte kommunes eierportefølje. Prinsippene regulerer kommunens eierstyring og uttrykker forventninger til selskapenes virksomhet. De overordnede prinsippene er som regel basert på ulike anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance), herunder Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), Statens prinsipper for godt eierskap mv. Styrets melding til eierne Generalforsamlingen vedtok i 2007 at det én gang i kommunevalgperioden skal foretas en bred rapportering fra selskapet til eierne. Denne rapporteringen er foretatt i 2007 og 2010 gjennom styrets melding til eierne. I denne meldingen presenteres bl.a. gjeldende styreinstruks samt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse vedtatt av konsernstyret. 5.3 Konsernstruktur Lyse Energi AS Energi Marked Infrastruktur Telekommunikasjon Lyse Produksjon AS Lyse AS Lyse Infra AS Altibox AS Lyse Handel AS Lyse Fibernett AS Lyse Elnett AS Lyse Fiberinvest AS Lyse Neo AS Lyse IT AS Skangass AS Noralarm AS Lyse Energi AS Lyse Energi AS er morselskapet i Lyse-konsernet. Selskapets viktigste oppgave er å ivareta eierrollen i hel- og deleide datterselskap som inngår i Lyse-konsernet. Morselskapet organiserer på vegen av konsernet fellesfunksjoner knyttet til økonomi, organisasjon, sikkerhet, teknologi, kommunikasjon og samfunnsansvar. Aksjonærenes eierstyring utøves gjennom morselskapets eierorgan. Vedlegg 13

81 Lyse Elnett AS, Lyse Infra AS og Lyse AS Lyse Elnett AS eier og har det overordnede driftsansvaret for all elnettvirksomhet i Lyses konsesjonsområde. Virksomhet er monopolbasert og er underlagt særskilt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lyse Infra AS forestår all virksomhet knyttet til utbygging, drift og vedlikehold i konsernet. Lyse AS inngår alle avtaler med konsernets kunder, besvarer henvendelser fra kunder og står for fakturering. Foretningsområdene energi og bredbånd Konsernets forretningsområder er hovedsakelig energi og bredbånd. Figuren ovenfor gir en oversikt over de ulike hel- og deleide datterselskapene som opererer innenfor de to forretningsområdene. Lyse Energi AS og datterselskapene har også eierandeler i en rekke tilknyttede selskaper. Datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Eierandel Lyse Elnett AS 100,00 % Lyse Sentralnett AS 100,00 % Lyse AS 100,00 % Lyse Handel AS 100,00 % Lyse Produksjon AS 100,00 % Lyse Neo AS 100,00 % Altibox AS 100,00 % Lyse Infra AS 100,00 % Lyse Fiberinvest AS 100,00 % Lyse Fibernett AS 100,00 % Forus Energigjenvinning AS 100,00 % Altibox Danmark A/S 100,00 % Viken Fibernett AS 100,00 % NorAlarm AS 90,30 % Nordic LNG AS 80,2 % Østfold Fibernett AS 72,20 % Jørpeland Kraft AS 67,67 % Skangass AS 67,10 % Hå Biopark AS 50,00 % Jæren Fjernvarme AS 49,00% Forus Energigjenvinning KS 44,44 % Forus Energigjenvinning 2 AS 43,00% Sira Kvina Kraftselskap DA 41,10 % Norwegian Hard Rock Drilling AS 39,05% Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 34,00 % Skagerak Fibernett AS 34,00 % Energiparken AS 33,33 % Dalane Breiband AS 33,33 % Vici Ventus Technology AS 33,33% Risavika Gas Centre AS 25,00 % Angle Wind AS 19,87% Ulla-Førre verkene 17,96 % Tabell 1 - Oppdatert pr Vedlegg 14

82 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 026/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Trygve Reinertsen Sak - journalpost: 09/116-11/6536 Startlån for videre tildeling 2011 Rådmannen si innstilling: Saken tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Terje Mjåtveit fremja følgjande forslag: Rammen for startlån vert auka med kr 5 mill. Ved alternativ røysting mellom rådmannen si innstilling og Terje Mjåtveit sitt forslag, blei Terje Mjåtveit sitt forslag vedtatt med 8 mot 1 røyst. Paul Skretting FS-026/11 Tilråding: Rammen for startlån vert auka med kr 5 mill. Bakgrunn for saka: Kommunen tar årlig opp startlån i Husbanken for videre tildeling til økonomisk vanskeligstilte, unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere og andre vanskeligstilte husstander. Vedlagte oversikt viser utlån, låneopptak, ubrukte lånemidler pr.31.12, ektraordinære innbetalingar og lånegjeld kr Utlån Låneopptak * Ubrukt mdl/ overtrekk E.o.innbet Lånegjeld * *5.000 ekstraordinært tatt opp i slutten av 2010, men ble først utbetalt jan Som oversikten viser så har lånegjelden for startlån nesten blitt fordoblet i løpet av siste 5 år, på tross av betydelig andel av ekstraordinære innbetalinger.

83 Fra 2009 ble det en kraftig økning i søknader og utbetalinger av startlån. Det ble totalt utbetalt 23.mill.kr. i løpet av 2009 og 20.mill.kr. i 2010 (kommunen stoppet tildelingene av nye startlån fra mai 2010, da en gikk tom for midler) Etterspørselen har fortsatt å øke i 2011, og det er allerede tildelt hele årets midler før utløp av 1.kvartal. Vurdering: Hå kommunestyre vedtok i 2009 å øke lånerammen for startlån fra 10 mill.kr. til 15 mill.kr. Rådmannen vil ikke anbefale at det søkes om ytterligere startlån i Alternativt kan formannskapet vedta å sende saken videre til kommunestyret med forslag om å øke låneopptaket ytterligere for inneværende år. Rentenivået befinner seg fortsatt på et historisk lavt nivå. Det er ventet at rentenivået skal opp. Det er rimelig å anta at en renteoppgang vil medføre en korreksjon i boligprisene. Deler av sikkerheten for startlånene vil da falle bort ettersom startlån er høyrisikolån med lavest prioritet. Rådmannen mener at kommunen derfor bør være varsom med å ta på seg ytterligere risiko med utbetaling av startlån utover rammen av det kommunestyret allerede har vedtatt. Motsatt kan det argumenteres med at kommunen med startlån stimulerer til vekst både i forhold til målgruppen og for næringslivet (bygg- og anlegg). Dette vil ha mindre betydning i jærregionen som har høy sysselsetting og etterspørsel. Dette er også situasjonen i Hå.

84 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 027/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandlar: Trygve Reinertsen Sak - journalpost: 09/ /6959 Innløsing av grunn til gang- og sykkelveg fv 144 Odland - Mæland - Reguleringsplan 1060, godkjent i kommunestyret Rådmannen si innstilling: Hå kommune eksproprierer areal som, i henhold til reguleringsplan 1060 for for gang- og sykkelveg langs fv. 144, parsell Odland Mæland, medgår til gang- og sykkelvegen. Vedtak om ekspropriasjon blir fattet etter hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 16 jf Formannskapet Møtebehandling: Rådmannen si innstilling blei vedtatt med 7 mot 2 røyster. Magnus G. Vold og Paul Skretting FS-027/11 Tilråding: Hå kommune eksproprierer areal som, i henhold til reguleringsplan 1060 for for gang- og sykkelveg langs fv. 144, parsell Odland Mæland, medgår til gang- og sykkelvegen. Vedtak om ekspropriasjon blir fattet etter hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 16 jf Bakgrunn for saka: Reguleringsplan 1060 datert ble godkjent i kommunestyret Formannskapet godkjente i møte , sak 40/08 avtaler om innløsing av grunn til gang- og sykkelvegen. Under opparbeidelse av gang- og sykkelvegen oppsto tvist mellom to berørte grunneiere og Hå kommune. Grunneiernes påstand er at Hå kommune har tatt i bruk større areal enn det inngåtte avtaler ga adgang til. I forbindelse med tvisten fremmet grunneiernes advokat varsel om søksmål mot kommunen i Det ble samme år gjennomført rettsmegling mellom partene med sikte på å komme frem til en utenomrettslig løsning.

85 Partene kom til enighet om rettsforlik Oppsummert innebærer rettsforliket at tidligere inngåtte avtaler om grunnerverv er bortfalt. Konsekvensen vil da være at kommunen må starte på ny og gjennomføre grunnervervet som en ekspropriasjonssak. På bakgrunn av rettsforliket sendte rådmannen grunneierne forhåndsvarsel om ekspropriasjon. Merknader til forhåndsvarselet datert følger vedlagt saken. Kommunens tilsvar datert følger vedlagt. Vurdering: Rådmannen ber kommunestyret om å fatte vedtak om ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan Vedlegg: 1 Vedrørende gang- og sykkelvei Odland - Mæland 2 Forespurt dokumentasjon 3 Merknader til forhåndsvarsel om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter fra Jarle Waldelands og Egil Roald Odlands eiendommer langs FV 144 til gjennomføring av reguleringsplan Parsell Odland - Mæland 4 Brev fra rådmannen datert 1. november Rettsmeklingsprotokoll 6 Reguleringsplan 1060

86 ADVOKATENE TENGS-PEDERSEN mfl. M.N.A. Hå kommune Rådmannen Postboks VARHAUG I kontorfellesskao: Advokat K. Tengs-Pedersen Advokat Svein Ueland Advokat K. Holst Sæther (H) Advokat Nils H. Birkeland Advokat Kjersti Jæger Advokat Helene Aasberg Advokat Fredrik Undheim Advokat Morten Søyland (H) = Møterett ved Høyesterett Deres ref.: Vår ref: /g Sandnes, 22. februar 2011 Unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5 VEDRØRENDE GANG- OG SYKKELVEI ODLAND MÆLAND./. Jeg viser til telefonsamtale og vedlegger kopi av mitt brev til advokat Eliassen av i dag. Av en eller annen merkverdig grunn er brevet fra kommunen m/bilag ikke mottatt hit før i dag. Jeg har gitt grunneierne en frist på 14 dager til å komme med ytterligere merknader. Deretter bør saken snarest fremlegges for kommunestyret for endelig ekspropriasj onsvedtak. Med hilsen Vedlegg Svein Ueland advokat Postadresse: Besøksadresse: Postboks 363 Sentrum Vågsgaten SANDNES Intemett: Tlf.: Faks.: Mobil: Advokat Svein Ueland Driftskonto: Klientkonto: Org.nr.: NO MVA

87 Advokat Sveinung Eliassen Postboks SANDNES ADVOKATENE TENGS-PEDERSEN m.fl. M.N.A. I kontorfellesskap: Advokat K. Tengs-Pedersen Advokat Svein Ueland (H) Advokat K. Holst Sæther (1-1) Advokat Nils Il. Birkeland Advokat Kjersti Jæger Advokat Helene Aasberg Advokat Fredrik Undheim Advokat Morten Søyland (H) = Møterett ved Høyesterett Deres ref.: Vår ref.: Sandnes, 22. februar 2011 VEDRORENDE EKSPROPRIASJON FV 144, REGULERINGSPLAN 1060, PARSELL ODLAND MÆLAND Jeg viser til tidligere kontakt i tilknytning til ovennevnte sak. Kommunen har bedt meg besvare Deres henvendelse av Jeg kan ikke unngå å bemerke at det alt vesentligste av de dokumenter De nå etterlyser tidligere er oversendt, bl.a. i tilknytning til prosessen for Jæren tingrett. Deres klienter har videre brukt ualminnelig mye tid på å gjennomgå den kommunale saksbehandling og besitter selvsagt alle dokumenter i saken. Jeg kan således ikke se at det tjener verken saken eller Deres klienter at man til stadighet skal oversende opplysninger som vitterlig er kjent. Dersom Deres klienter mener planen lider av saksbehandlingsfeil, bør man i såfall i det minste forsøke å konkretisere dette. Frem til dags dato, herunder i tilknytning til prosessen for Jæren tingrett, har man til stadighet fått fremsatt påstander om at planen var ugyldig pga. saksbehandlingsfeil. Til dags dato foreligger ingen konkrete holdepunkter utover en slik påstand../. Jeg vedlegger allikevel utskrift av de dokumenter som etterlyses. Herunder vil det fremgå at planoppstart er kunngjort i lokalpressen Stavanger Aftenblad/ Jærbladet, samt at det i tillegg foreligger skriftlig informasjon til grunneierne. Som dokumentene viser er grunneierne videre tilskrevet etter at kommunestyret vedtok planen. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 363 Sentrum Vågsgaten SANDNES Internett: Tlf.: Faks.: Mobil: Advokat Svein Ueland Driftskonto: Klientkonto: Org.nr.: NO MVA

88 ADVOKATENE TENGS-PEDERSEN m Dersom det hadde vært noen innsigelser mot planen, er det noe merkverdig at dette ikke ble fremsatt på dette tidspunkt. Hertil minner jeg om at partene sogar deretter har vært i reelle forhandlinger om grunnavståelse, og hvor reguleringsplanen jo vitterlig var det sentrale dokument. Vedrørende unkt B: Plankartet er produsert i digital form, men ved den politiske behandlingen er planen skrevet ut på papir i målestokk 1:2000. Det faktum at planen foreligger i digital form innebærer at den kan vises/skrives ut i valgfri målestokk alt etter formålet med dokumentet. Nøyaktigheten er av en slik grad at det ut fra plandata kan produseres bl.a. stikningsdata for veiopparbeiding. Reguleringsplanen gir følaelia eksakte arenser for det aktuelle reguleringrfnrmål (trafikkareal) ng gir fullgodt grunnlag til at det kan fattes ekspropriasjonsvedtak. Det fremsettes påstander om at planen skal være beheftet med innholdsmangler som gjør den ubrukelig som grunnlag for ekspropriasjon. Også her fremsettes en åpenbart ubegrunnet påstand som det er umulig å forholde seg til. Vedrørende unkt C: Reguleringsplanen viser skråningsutslag/fyllingsutslag langs gang- og sykkelvei. På reguleringsplanen er dette vist som "annen veigrunn". Jeg minner for øvrig om at dersom det er nødvendig av hensyn til gjennomføring av en reguleringsplan, kan kommunen utvide ekspropriasjonen til å gjelde bl.a. veiskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet. Jeg noterer at man problematiserer at det skal være vedlagt et utsnitt av reguleringsplanen. Dette er selvsagt gjort under henvisning til at det kun er deler av reguleringsplanen som berører Deres klients eiendom. Hvilke deler av dette refererer seg til, har man nå diskutert i over 2 år, og det blir da meningsløst å kreve ytterligere kartutsnitt. Saken fremlegges nå for kommunestyret med anmodning om at man treffer ekspropriasjonsvedtak med hjemmel i reguleringsplanen. Kommunestyret kan selvsagt ikke ta stilling til detaljer i en eventuell gjennomføring av planen. Eventuelle justeringer/eiendomsgrenser m.m. er forhold som vil bli avklart i tilknytning til den senere skjønnsprosess. Saken oversendes nå kommunestyret for endelig vedtak.

89 ADVOKATENE TENGS-PEDERSEN m.fl. -3- Dersom De ønsker å inngi ytterligere merknader før endelig vedtak treffes, ber jeg om at merknader er kommunen i hende senest 14 dager etter mottakelsen av herværende brev. Med hilsen Kopi: Hå kommune Svein Ueland advokat

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109 Jarle Waldeland Kyrkj eveien Vigrestad Varhaug 1. november 2010 Egil Roald Odland Kyrkj eveien Varhaug VEDRØRENDE FORHÅNDSVARSEL OM EKSPROPRIASJON REGULERINGSPLAN 2060 GANG- OG SYKKELVEI LANGS FV 144, PARSELL ODLAND-MÆLAND Det vises til inngått rettsforlik ved Jæren tingrett hvor det ble inngått avtale om at kommunen skal igangsette ekspropriasjonssak til erverv av nødvendig grunn i henhold til reguleringsplan For ordens skyld varsles herved at administrasjonen i Hå kommune vil be kommunestyret om å fatte vedtak om ekspropriasjon for gjennomføring av nevnte plan. Ekspropriasjonen vil da omfatte erverv av nødvendig grunn og rettigheter av Deres eiendom for gjennomføring av reguleringsplanen til sitt formål. Eiendomsinngrepet er skissert på vedlagte utsnitt av reguleringsplanen. Ekspropriasjon vil skje med hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 16, jf Vedtaket om ekspropriasjon innebærer at erstatning fastsettes ved rettslig skjønn. Kommunen vil begjære skjønn senest 4 måneder etter at ekspropriasjonsvedtaket er endelig. Eventuelle merknader bes innsendt Hå kommune v/rådmannen senest 14 dager etter at De har mottatt herværende ekspropriasjonsvarsel. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at De etter å ha mottatt varsel om ekspropriasjon ikke har anledning til å råde rettslig over eiendommen uten ekspropriasjonssøkerens samtykke, ei heller foreta disposisjoner som vanskeliggjør eller fordyrer gjennomføring av ekspropriasj onstiltaket, jf. oreigningslovens 28. Varhaug, 1. november 2010 Hå kommune Rådmannen

110

111

112

113

114 Privat veg I Landbruksområde BLANDET FORMÅL (PBL 25 1.Iedd nr.2) Almennyttigformål Planens begrensning Regulert senterlinje Formålsgrense A. B. C. D. E. F. Arlik M 1: 2000 PLANEN ER REV1DERT AV: PLANEN ER UTARBE1DET AV: REVIDERINGER ROBERT TSKHOVREBOV Ks 1;46 j/6*.oco /<''T SIGN Kommunestyretsvedtak /..1)3.0 94/2.,04 DATO 41/o P6 A--3" 58/å5 SAKSNR Koordinatsystem: NIGOAkse I, 1948, Gauss Kruger Kartgrunnlag FKB-B (fotografert 1994) Ekvidistanse 1 m, Planen er utformet etter Miljøvernedepartementetsin veileder av november 2001 /"../1 Frisiktlinje i vegkryss RbPåskrift STREKSIMBOLER MV. Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gamgs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 29, e>3. o gangs behandling i det faste utvalget for plansaker SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN-OG BYGNINGSLOVEN: t SPESIALOMRÅDER (PBL eddnr.6 OFFENTLIGE FRIOMRÅDER (PBL 25 1 ledd nr. 4) ' Gang-/sykkelveg Annen veggrunn 1.11 BYGGEOMRÅDER (PBL ledd nr.1) TEIKNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFØREMAL OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL eddnr. 3) -_ j Kjøreveg [ PLAN NR: 1060 REGULERINGSPLAN FOR GANG-OGSYKKELVEG LANGS Fv.144 PARSELL ODLAND- MÆLAND HA KOMMUNE Varhaåg kirke km