Forfall: Navn Funksjon Representerer Arnhild Holstad ORD NAAP Geir Olav Knappe MEDL NAV

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 12:00 til 14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Amund Lein Varaordfører NAH Frode Båtnes Medlem NAAP Olav Skaret Medlem NAAP Siv Grav Medlem NAAP Hilmar Klingen Medlem NAAP Gunn Aina Holvik Medlem NASP Per Olav Mork Medlem NAKRF Kjersti Tommelstad Medlem NASV Stein Tore Wolff Medlem NAFRP Forfall: Navn Funksjon Representerer Arnhild Holstad ORD NAAP Geir Olav Knappe MEDL NAV Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Venke Heimdal Arnhild Holstad NAAP Mona Fossland Geir Olav Knappe NASV Etter dette var det 11 representanter til stede Valg av settevaraordfører: Olav Skaret Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnar Lien Tine Nermark Johnsen Stilling Rådmann møtesekretær Merknader Ingen merknader til innkalling og sakliste

2 Underskrift: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Amund Lein/sign. Olav Skaret/sign. Frode Båtnes/sign. Siv Grav/sign. Venke Heimdal/sign. Hilmar Klingen/sign. Gunn Aina Holvik/sign. Per Olav Mork/sign. Mona Fossland/sign. Kjersti Tommelstad/sign. Stein Tore Wolff/sign.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 5/16 PS 6/16 PS 7/16 Innhold Forslag til innretning på havbruksfondet - Høring Regulering av festeavgift for gravsted i Namsos kommune Trøndelagsutredningen - Høring PS 5/16 Forslag til innretning på havbruksfondet - Høring Rådmannens innstilling: Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokumentet og omforent forslag til høringsuttalelse fra Nettverket for kyst og fjordkommuner og Sjømat Norge, avgir Namsos kommune følgende høringsuttalelse til forslag til innretning på havbruksfondet: 1) Namsos Kommune mener prinsipielt at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepteres det at 20% av vederlaget går til staten. 2) Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet. Dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at dette gir en rettferdig fordeling, vil ordning være enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag. 3) En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av nytildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. 4) Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. 4) Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkorting av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Midlene som utbetales til kommunene må defineres som helt frie inntekter og kunne benyttes til både drifts og investeringsoppgaver i kommunene.

4 5) Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. 6) Det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. 7) Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. Namsos Kommune har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet, og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal ) Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at disse lokalsamfunnene gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetting og bosetting. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene så kan videreutvikle gode tilbud, og legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. Behandling i Namsos formannskap Kjersti Tommelstad fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av SV: 9) Kommuner som har branngater og eller nasjonale laksefjorder bør tilgodeses med kompenserende tiltak Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av formannskapet Tommelstads tilleggsforslag enstemmig vedtatt av formannskapet Vedtak i Namsos formannskap Med utgangspunkt i vurderinger foretatt i høringsdokumentet og omforent forslag til høringsuttalelse fra Nettverket for kyst og fjordkommuner og Sjømat Norge, avgir Namsos kommune følgende høringsuttalelse til forslag til innretning på havbruksfondet: 1) Namsos Kommune mener prinsipielt at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepteres det at 20% av vederlaget går til staten. 2) Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet. Dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at dette gir en rettferdig fordeling, vil ordning være enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag. 3) En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av nytildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et

5 insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. 4) Det er nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. 4) Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkorting av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Midlene som utbetales til kommunene må defineres som helt frie inntekter og kunne benyttes til både drifts og investeringsoppgaver i kommunene. 5) Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. 6) Det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. 7) Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. Namsos Kommune har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet, og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal ) Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er viktig at disse lokalsamfunnene gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetting og bosetting. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene så kan videreutvikle gode tilbud, og legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. 9) Kommuner som har branngater og eller nasjonale laksefjorder bør tilgodeses med kompenserende tiltak Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyre til formannskap pkt. 4.5 PS 6/16 Regulering av festeavgift for gravsted i Namsos kommune Rådmannens innstilling Namsos kommune vedtar festavgift for graver i Namsos med virkning fra : Område/kommune Festeavgift per år Festeperiode Festeavgift for 10 års-perioden (kr) (år) Namsos 150,- 10 Enkeltplass: kr ,-/ 10 år. Dobbelplass: kr ,-/ 10 år.

6 Hjemmel for vedtaket er: Gravferdslovens 21 Behandling i Namsos formannskap Kjersti Tommelstad ba om at saken videresendes til kommunestyret Votering: Rådmannens innstilling fikk 10 stemmer, 1 stemte imot (Wolff) som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Namsos kommune vedtar festavgift for graver i Namsos med virkning fra : Område/kommune Festeavgift per år Festeperiode Festeavgift for 10 års-perioden (kr) (år) Namsos 150,- 10 Enkeltplass: kr ,-/ 10 år. Dobbelplass: kr ,-/ 10 år. Hjemmel for vedtaket er: Gravferdslovens 21 PS 7/16 Trøndelagsutredningen - Høring Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyre til formannskap pkt. 4.5 Behandling i Namsos formannskap Olav Skaret fremmet følgende forslag på vegne av AP, H, KRF, SP, SV og FRP: Namsos formannskap gir følgende uttalelse om Trøndelagsutredninga og intensjonsplanen mellom Sør- og Nord-Trøndelag: Det forutsettes at Trøndelag ved eventuell sammenslåing blir tilført nye oppgaver som vil styrke regionen (Trøndelag). Hvis det besluttes sammenslåing, støtter Namsos kommune at det søkes om nye oppgaver etter forsøkslova. Det forutsettes at intensjonsplanens forslag til funksjonsfordeling mellom Sør- og Nord- Trøndelag gjennomføres, og at Steinkjer ikke blir svekket som administrasjonsby. Namsos kommune ber om at det settes varighetsgaranti («fredningstid») for dette på minst 20 år. Namsos kommune støtter at Trøndelag styres etter formannskapsprinsippet. Vi stiller spørsmål ved om det er riktig å skille den administrative og politiske ledelsen, men for oss er det viktigst å beholde administrativ ledelse og kraft i Steinkjer. Regional utvikling må ivaretas minst like godt som i eksisterende fylkeskommuner. Godt utviklingsarbeid forutsetter gode rammevilkår, aktiv og rask håndtering av utfordringer og muligheter samt at politisk og administrativ tilstedeværelse er «tett på» i hele regionen.

7 Alle regioner i Trøndelag må utvikles og styrkes gjennom tiltak og virkemidler fra regionalt og statlig nivå, som bidrar til å ta i bruk og utnytte naturressurser og motvirker fraflytting. Naturressursene ligger i og verdiskapninga i Trøndelag skjer i distriktene. For oss som bor i Namdalen vil det ha stor betydning at et eventuelt nytt fylke/region får en balansert utvikling. Dessuten at regionale/statlige instanser som i dag ligger i Namdalen; sykehuset, flyplassene, høgskolen/universitetet, tingretten mfl. blir styrket. Det er viktig å ivareta et godt tilbud i videregående skoler. Skolene er betydelige arbeidsplasser i sine respektive områder og er dessuten viktige samfunns- og kompetanseaktører. Dette er spesielt viktig i sårbare, spredtbygde deler av regionen ikke minst i Namdalen. Samferdsel/infrastruktur i en så stor region må styrkes. Ikke minst må distrikts- og næringshensyn tillegges vesentlig vekt. For Namdalen er de viktigste tiltakene - Vedlikehold og videreutvikling av fylkesvegnettet - Bedre «lakseveg» fra Ytre Namdal til E6 (Fv Fv 17 - Fv 775) - God mobil- og bredbåndsdekning - Ivaretakelse og utvikling av flyplassene i Rørvik og Namsos - Opprusting av E6 Grong-Nordlandsgrensa - Opprettholde tilbringertjenesten i distriktet - Elektrifisering av Nordlandsbanen forlengelse av Trønderbanen til Grong - Utvikling av havner Kulturinstitusjoner- og tiltak med Nord-Trøndelag som virkeområde og med fylkeskommunen og/eller kommuner i Nord-Trøndelag som eiere, må videreføres innenfor sitt geografisk tiltenkte område og primært etter dagens mandat. Styrking av Trondheim som nasjonal «motor» innen teknologi og høykompetanse (teknologihovedstad) er vesentlig for hele Trøndelag. Trondheims samspill og samvirke med resten av Trøndelag er også en forutsetning for utvikling i resten av regionen. Godt samspill mellom NTNU og Nord Universitet er helt avgjørende for god utvikling i Trøndelag. Fortrinnene med å ha to universitet må utnyttes. For oss er desentraliserte campus vesentlig. Namsos kommune er bekymret for at en rekke instanser/organisasjoner som i dag er organisert på fylkesnivå, kan komme til å beslutte regional organisering i samsvar med det geografiske området for en ny region Trøndelag. Vi kan ikke se at frivillighetens framtid og utfordringer er drøftet i utredninga. Det er viktig med balansert utvikling også innenfor frivilligheten. Deres tilstedeværelse i Nord-Trøndelag i dag representerer viktig nærhet, kompetanse og forankring som kan forsvinne ved regionalisering men som selvsagt for en del instanser/organisasjoner kan være vitaliserende/styrkende. Kjersti Tommelstad fremmet følgende forslag på vegne av SV: Tillegg i pkt 4: Vi tror regionen er bedre tjent med at både administrativ og politisk ledelse samles i Steinkjer. Kjersti Tommelstad fremmet følgende forslag på vegne av SV og V: Forlaget tar utgangspunkt i region Namdal og har følgende endringer og tillegg. Punkt om samferdsel endringer fra SV og V Første innrykk - Videreutvikling av fylkesveinettet internt i Namdalen. Fv 769 mellom Namsos og Nærøy, Fv 777 med bru til Jøa, Fv 760 fra Namsos til Grong og Fv 17 mellom Namsos og Namdalseid er alle av svært stor betydning. Nytt innrykk

8 - Styrke kollektivtilbudet til lands og til vanns for å få et rutetilbud som imøtekommer pendlernes behov. Kjersti Tommelstad fremmet følgende tilleggspunkt på vegne av SV Namsos kommune ønsker at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Per Olav Mork fremmet følgende tilleggspunkt på vegne av KRF: Ved etablering av ny region må det sikres en forvaltning av tannhelsetjenesten i regionen med høy kompetent tannlegefaglig ledelse og stabilitet i tilgangen på tannhelsetjenester. Venke Heimdal fremmet følgende forslag: 1. Spørsmålet om en sammenslåing av fylkene er en av mange strukturprosesser som pågår med hensyn til organisering av ulike offentlige forvaltning og tjenesteledd i samfunnet. Timingen i de samlede prosessene som nå foregår er langt fra optimale. Det er usikkerhet knyttet til rammebetingelsene for både kommunene og fylkeskommunene. 2. Oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat må være på plass før man tar stilling til en sammenslåing, 3. Det er viktig av man får garantier for at kravene fra Region Namdal blir innfridd før man fatter vedtak om sammenslåing Votering: 1. Skarets fellesforslag kulepunkt 1-4 enstemmig vedtatt av formannskapet 2. Tommelstads tilleggsforslag i kulepunkt 4 fikk 6 stemmer, 5 stemte imot 3. Skarets fellesforslag kulepunkt 5-8 enstemmig vedtatt av formannskapet 4. Ved alternativ votering mellom Skarets fellesforslag i kulepunkt 9. første strekpunkt og Tommelstads alternative forslag, fikk Tommelstads forslag 10 stemmer, fellesforslaget fikk 1 stemme Skarets fellesforslag kulepunkt 9, strekpunkt 2-8 enstemmig vedtatt av formannskapet Tommelstads tilleggsforslag i kulepunkt 9 (strekpunkt 9) enstemmig vedtatt av formannskapet 5. Skarets fellesforslag kulepunkt enstemmig vedtatt av formannskapet 6. Tommelstads tilleggsforslag (kulepunkt 14 om folkeavstemming) fikk 6 stemmer, 5 stemte imot 7. Morks tilleggsforslag enstemmig vedtatt av formannskapet 8. Heimdals tilleggsforslag 1 fikk 7 stemmer, 4 stemte imot 9. Heimdals tilleggsforslag 2 fikk 4 stemmer, 7 stemte imot 10. Heimdals tilleggsforslag 3 fikk 2 stemmer, 9 stemte imot

9 Vedtak i Namsos formannskap Namsos formannskap gir følgende uttalelse om Trøndelagsutredninga og intensjonsplanen mellom Sør- og Nord-Trøndelag: Det forutsettes at Trøndelag ved eventuell sammenslåing blir tilført nye oppgaver som vil styrke regionen (Trøndelag). Hvis det besluttes sammenslåing, støtter Namsos kommune at det søkes om nye oppgaver etter forsøkslova. Det forutsettes at intensjonsplanens forslag til funksjonsfordeling mellom Sør- og Nord- Trøndelag gjennomføres, og at Steinkjer ikke blir svekket som administrasjonsby. Namsos kommune ber om at det settes varighetsgaranti («fredningstid») for dette på minst 20 år. Namsos kommune støtter at Trøndelag styres etter formannskapsprinsippet. Vi stiller spørsmål ved om det er riktig å skille den administrative og politiske ledelsen, men for oss er det viktigst å beholde administrativ ledelse og kraft i Steinkjer. Vi tror regionen er bedre tjent med at både administrativ og politisk ledelse samles i Steinkjer. Regional utvikling må ivaretas minst like godt som i eksisterende fylkeskommuner. Godt utviklingsarbeid forutsetter gode rammevilkår, aktiv og rask håndtering av utfordringer og muligheter samt at politisk og administrativ tilstedeværelse er «tett på» i hele regionen. Alle regioner i Trøndelag må utvikles og styrkes gjennom tiltak og virkemidler fra regionalt og statlig nivå, som bidrar til å ta i bruk og utnytte naturressurser og motvirker fraflytting. Naturressursene ligger i og verdiskapninga i Trøndelag skjer i distriktene. For oss som bor i Namdalen vil det ha stor betydning at et eventuelt nytt fylke/region får en balansert utvikling. Dessuten at regionale/statlige instanser som i dag ligger i Namdalen; sykehuset, flyplassene, høgskolen/universitetet, tingretten mfl. blir styrket. Det er viktig å ivareta et godt tilbud i videregående skoler. Skolene er betydelige arbeidsplasser i sine respektive områder og er dessuten viktige samfunns- og kompetanseaktører. Dette er spesielt viktig i sårbare, spredtbygde deler av regionen ikke minst i Namdalen. Samferdsel/infrastruktur i en så stor region må styrkes. Ikke minst må distrikts- og næringshensyn tillegges vesentlig vekt. For Namdalen er de viktigste tiltakene - Videreutvikling av fylkesveinettet internt i Namdalen. Fv 769 mellom Namsos og Nærøy, Fv 777 med bru til Jøa, Fv 760 fra Namsos til Grong og Fv 17 mellom Namsos og Namdalseid er alle av svært stor betydning. - Bedre «lakseveg» fra Ytre Namdal til E6 (Fv Fv 17 - Fv 775) - God mobil- og bredbåndsdekning - Ivaretakelse og utvikling av flyplassene i Rørvik og Namsos - Opprusting av E6 Grong-Nordlandsgrensa - Opprettholde tilbringertjenesten i distriktet - Elektrifisering av Nordlandsbanen forlengelse av Trønderbanen til Grong - Utvikling av havner - Styrke kollektivtilbudet til lands og til vanns for å få et rutetilbud som imøtekommer pendlernes behov. Kulturinstitusjoner- og tiltak med Nord-Trøndelag som virkeområde og med fylkeskommunen og/eller kommuner i Nord-Trøndelag som eiere, må videreføres innenfor sitt geografisk tiltenkte område og primært etter dagens mandat. Styrking av Trondheim som nasjonal «motor» innen teknologi og høykompetanse (teknologihovedstad) er vesentlig for hele Trøndelag. Trondheims samspill og samvirke med resten av Trøndelag er også en forutsetning for utvikling i resten av regionen.

10 Godt samspill mellom NTNU og Nord Universitet er helt avgjørende for god utvikling i Trøndelag. Fortrinnene med å ha to universitet må utnyttes. For oss er desentraliserte campus vesentlig. Namsos kommune er bekymret for at en rekke instanser/organisasjoner som i dag er organisert på fylkesnivå, kan komme til å beslutte regional organisering i samsvar med det geografiske området for en ny region Trøndelag. Vi kan ikke se at frivillighetens framtid og utfordringer er drøftet i utredninga. Det er viktig med balansert utvikling også innenfor frivilligheten. Deres tilstedeværelse i Nord-Trøndelag i dag representerer viktig nærhet, kompetanse og forankring som kan forsvinne ved regionalisering men som selvsagt for en del instanser/organisasjoner kan være vitaliserende/styrkende. Namsos kommune ønsker at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Ved etablering av ny region må det sikres en forvaltning av tannhelsetjenesten i regionen med høy kompetent tannlegefaglig ledelse og stabilitet i tilgangen på tannhelsetjenester Spørsmålet om en sammenslåing av fylkene er en av mange strukturprosesser som pågår med hensyn til organisering av ulike offentlige forvaltning og tjenesteledd i samfunnet. Timingen i de samlede prosessene som nå foregår er langt fra optimale. Det er usikkerhet knyttet til rammebetingelsene for både kommunene og fylkeskommunene. Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyre til formannskap pkt. 4.5