Litt fra sentrale budsjettområder:

Transkript

1 SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Litt fra sentrale budsjettområder: 1. Økonomiske hovedtall 2. Arbeidsmarkedspolitikk 3. Useriøsitet og økonomisk kriminalitet 4. Forskning 5. Næring, energi og miljø 6. Vekst i kommuneøkonomien fortsetter 7. Ny pensjonsbeskatning tilpasset pensjonsreformen og hovedoppgjøret i Sosialpolitiske tiltak 9. Helse og omsorg 10. Utdanning 11. Kultur Vedlegg: Strakskommentarer fra LO-lederen 5. oktober 2010

2 * * * Statsbudsjettet er sammen med nasjonalbudsjettet de viktigste styringsdokumenter for politiske prioriteringer og styring av økonomi og samfunn. Nasjonalbudsjettet (Stortingsmelding nr.1 for hver sesjon) er politikkens sentrale dokument for å beskrive utviklingen i norsk økonomi. I det følgende har vi i løpet av fremleggelsesdagen forsøkt å beskrive hovedtrekkene i det opplegget regjeringen presenterer. Her fanger en ikke opp alle enkeltheter i budsjettet, og det kan være temaer som i ettertid vil beskrives på andre måter enn det som her gjøres. Vi har i hovedsak måttet basere oss på regjeringens egen omtale av stoffet For ytterligere informasjon henviser vi til departementenes egne proposisjoner og pressemeldinger i tillegg til pressens brede omtale som ofte har høyere presisjonsnivå enn andre nyheter. Et blikk på situasjonen ute i Europa er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å føre en langsiktig økonomisk politikk og prioriterer hensynet til sysselsettingen, slik etterfølgende figur viser. Kilde: OECD Economic Outlook Mai 2010 Norge har klart seg enestående bra gjennom finanskrisa. Dette er imidlertid langt fra nok til at vi skal slappe av. Så sent som i september fikk vi igjen en øking i ledigheten. Dette understreker usikkerheten og at vi må være forberedt på at ledigheten kan øke framover. 1

3 1. ØKONOMISKE HOVEDTALL Oppsvinget i norsk økonomi etter finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget har fortsatt inn i 2010, men i et noe lavere tempo. Sammenliknet med utviklingen i mange andre industriland har veksten i norsk økonomi vært moderat de siste kvartalene. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at produksjonsnedgangen i kjølvannet av finanskrisen var klart mindre hos oss enn hos våre handelspartnere. Ifølge Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet for 2011 vil BNP for Fastlands- Norge vokse med 1,7 pst. i 2010 og 3,1 pst. i Sysselsettingen faller med knapt 0,2 pst. i år, men vokser med om lag ½ pst. neste år. Arbeidsledigheten ligger stabilt på rundt 3 ½ pst. som gjennomsnitt både i år og neste år. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2010 og Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 1,7 3,1 Konsum: - Privat konsum 2,8 3,5 - Offentlig konsum 2,7 2,1 Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge -4,0 3,3 - Oljeinvesteringer -3,8 6,0 Eksport: - tradisjonelle varer 5,1 4,9 Import: - tradisjonelle varer 5,7 5,1 Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting -0,2 0,6 - Arbeidsledighet (AKU) % 3,5 3,6 Priser og lønninger: - konsumpris 2,5 1,8 - lønnsvekst 3 ¼ 3 ¼ Veksten i privat konsum har avtatt betydelig i inneværende år, mens spareraten har gått markert opp i kjølvannet av finanskrisen og ligger nå klart høyere enn sitt historiske gjennomsnitt. Nasjonalbudsjettet for 2011 legger til grunn at privat konsum øker med 2¾ pst. i 2010 og 3½ pst. i Anslagene innebærer 2

4 at forbruksveksten tar seg klart opp gjennom andre halvår i år, for så å ligge på om lag sitt historiske gjennomsnitt gjennom neste år. Offentlig forbruk ventes å øke med 2,7 pst. i år og 2,1 pst. neste år. Både bedriftenes investeringer og petroleumsinvesteringer ventes å snu fra nedgang i år til oppgang neste år. Vekstimpulsene fra investeringssiden ventes dermed å forsterke seg i Det legges til grunn at aktiviteten hos handelspartnerne fortsetter å stige framover, men i et noe svakere tempo enn i første halvår i år. Veksten i BNP hos Norges handelspartnere anslås til om lag 3 pst. både i år og neste år, etter et fall på 3 pst. i Eksporten av tradisjonelle varer ventes å øke med om ag 5 pst. både i år og neste år. Driftsbalansen overfor utlandet vil fortsatt vise et overskudd på pst. av BNP både i inneværende år og neste år. Det legges beregningsteknisk til grunn at pengemarkedsrenten i gjennomsnitt vil være 2 ½ pst. i år og 3 ¼ pst. neste år. Lønnsveksten forutsettes å ligge på 3 ¼ pst. både i år og neste år. Det legges også til grunn en gjennomsnittlig råoljepris på 475 kroner pr. fat i år og 485 kroner pr. fat i

5 2. ARBEIDSMARKEDSPOLITIKK Arbeidsmarkedstiltak Det legges opp til et samlet tiltaksnivå på plasser i 2011, hvorav plasser rettes inn mot ledige og mot personer med nedsatt arbeidsevne. For inneværende år det til sammenlikning lagt opp til et gjennomsnittlig tiltaksnivå på plasser, hvorav plasser er rettet mot ledige. Det vises til at økt etterspørsel etter arbeidskraft trekker i retning av at tiltaksnivået kan reduseres noe. Samtidig er det viktig at bl.a. langtidsledige får tilstrekkelig bistand. Innenfor den samlede rammen for 2011 økes kvalifiseringsprogrammet med 200 plasser (til plasser). Styrking av fedres rett til foreldrepenger Regjeringen foreslår at stønadsperioden for foreldrepenger forlenges med én uke. Den totale perioden med foreldrepenger blir da 47 uker med 100 prosent dekning eller 57 uker med 80 prosent dekning. Den nye uken øremerkes far. Regjeringen foreslår videre at fedrekvoten blir utvidet med én uke innenfor gjeldende periode. Fedrekvoten utvides dermed fra 10 til 12 uker. Den delen av permisjonen som er til valgfri fordeling mellom foreldrene, blir én uke kortere enn i dag. Tolv ukers pappapermisjon foreslås innført der mor er uføretrygdet. En del fedre med egen opptjening kan per i dag ikke ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og heller ikke går ut i arbeid eller utdanning etter fødselen. Den utvidede rettigheten som foreslås må ses i sammenheng med at familiene der mor er uføretrygdet ikke kan tilpasse seg dagens regelverket ved at mor begynner å arbeide eller studere. Endringene skal gjelde for barn født eller adoptert fra og med 1. juli Dagpenger og permitteringsregelverk Foreldre- og svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger foreslås regnet med som arbeidsinntekt i kvalifiseringsgrunnlaget til dagpenger med virkning fra 1. januar Dette er for å bedre arbeidstakeres rettigheter med graviditet og fødsel. De midlertidige endringene i dagpenge- og permitteringsregelverket innført 1. halvår 2009 i forbindelse med finansuroen videreføres. Det innebærer fortsatt dagpengeperiode under permittering på 52 uker, arbeidsgiverperiode på fem 4

6 dager, i tillegg til at kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er 40 pst. Det vises til at usikkerheten om den videre utviklingen fortsatt er stor, selv om behovet for å benytte seg av permitteringer kan være i ferd med å avta. Særreglene for dagpengemottakere over 64 år foreslås fjernet med virkning fra 1. januar Særreglene beholdes imidlertid i en overgangsperiode på ett år for personer som per 1. januar 2011 mottar dagpenger, og som har fylt 63 år. Dagens særregler gjør det mulig i yttertilfeller å motta dagpenger i fem år (fra 62 til 67 år), mens en ifølge hovedregelen har mulighet til å motta dagpenger i to år. Opphevelsen og utfasingen av særreglene begrunnes bl.a. med at ordningen har redusert berettigelse når det blir en generell adgang til å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Departementet vil be Arbeids- og velferdsetaten sørge for at den gruppen som berøres, får tidlig og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. NAV Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning videreføres i all hovedsak i 2011, etter kraftig styrking i Det foreslås bevilget 8 mill. kroner knyttet til planleggingsarbeidet for IKT-modernisering i arbeids- og velferdsetaten. Rapporteringen fra Arbeids- og velferdsetaten viser at garantiene for ungdom år i arbeidsmarkedspolitikken har vært vanskelig å innfri. Departementet varsler at de i samarbeide med arbeids- og velferdsdirektoratet i 2011 vil gjennomgå garantiordningene med sikte på bedre innretning og gjennomføring. For å få en bedre forståelse knyttet til gjennomføringen av garantiordningen, og hva som kan gjøres for å sikre bedre måloppnåelse, har arbeidsdepartementet satt i gang et prosjekt som skal kartlegge arbeids- og velferdsetatens arbeid med oppfølgingsgarantien for ungdom år, og registreringsrutinene knyttet til oppfølgingsarbeidet. Departementet slutter seg til anbefalingen fra ekspertgruppen som avla rapporten Tiltak for å bedre Navs virkemåte i sommer, om at arbeids- og velferdsetaten utvikler en ny modell for ressursfordeling til fylkene. Departementet deler også ekspertgruppens vurdering av at det er ønskelig med en leder av NAV-kontorene. Departementet er innstilt på å drøfte med KS og Oslo kommune et forslag om å lovfeste at det skal være en leder med fullt faglig og administrativt ansvar ved NAV-kontorene. Ekspertgruppenes foreslåtte endringer i sykepengeforvaltningen er allerede igangsatt. Endringer i uføresaker er mer komplekst og må først prøves ut i mindre skala. Forslag som må utredes nærmere er sentralisering av barnebidragssaker, oppheving av ordningen med 5

7 forhåndsgodkjenning av utenlandsopphold ved sykemelding og endringer i regelverket for enslige forsørgere. Offensiv mot ufrivillig deltid Regjeringen bevilger 25 mill. kroner i 2011 som ledd i en treårig offensiv for å begrense ufrivillig deltid og bedre mulighetene for heltid. Bevilgningen skal gå til å finansiere tiltak og prosjekter som tar for seg organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter og forhold på den enkelte arbeidsplass. Det skal bl.a. skje gjennom forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere for å styrke deres mulighet til å komme seg over fra deltid til heltid. 6

8 3. USERIØSITET OG ØKONOMISK KRIMINALITET Regjeringen vil i 2011 fortsette arbeidet mot useriøsitet. Oppstartsbevilgningen i statsbudsjettet for 2010 for å få på plass en ordning med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen videreføres i budsjettet for Det er tidligere kommet til enighet om treparts bransjeprogrammer som et ledd i arbeidet for anstendige og seriøse arbeidsforhold. Renholdsbransjen skal være et pilotprosjekt for disse bransjeprogrammene. Et av de viktigste tiltakene vil være en godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til bransjesatsingen, som særlig skal benyttes til å utrede, etablere og håndheve en slik godkjennelsesordning. Kontroll og tilsyn I alt foreslås bevilget 427,5 mill. kroner til Arbeidstilsynet (drift). Dette er en reduksjon sammenlignet med året før. Dette begrunnes delvis med overføring av ansvar til luftfartstilsynet (-1,0 mill.) og delvis med generelle effektivitetstiltak (-1,1 mill.). Regjeringen foreslår nullvekst i driftsbudsjettet for Petroleumstilsynet. Økonomisk kriminalitet Regjeringen vil prioritere innsatsen mot økonomisk kriminalitet høyt. Finansdepartementet vil bidra til å etablere samarbeidstiltak innenfor analyse, kompetansebygging og operative tiltak mellom kontrolletatene, politiet og påtalemyndighetene. Justis- og politidepartementet og Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet våren Det vil i 2011 blir arbeidet med en styrking av hele merverdiavgiftskjeden, inklusive merverdiavgiftsregisteret og oppgavekontroll, for å stoppe svindel knyttet til merverdiavgiften. Regjeringen fortsetter den internasjonale innsatsen mot skatteparadiser. Kontrollerfaringer viser at det forekommer relativt mye skatte- og avgiftsunndragelser i bygg- og anleggsbransjen. Ett forslag som har vært vurdert er solidaransvar, som i dette tilfellet innebærer å gjøre oppdragsgiver ansvarlig for en oppdragstakers mulige framtidige svikt når det gjelder betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift knyttet til oppdraget. Finansdepartementet ønsker ikke å gå videre med dette forslaget. Skattedirektoratet og 7

9 Finansdepartementet vil arbeide videre for å finne andre hensiktsmessige tiltak for å begrense de useriøse forholdene i denne bransjen. Regjeringen vil fortsette å styrke virksomhetskontrollen gjennom toll- og avgiftsetaten. Helårsvirkningen av denne styrkingen utgjør 32 mill. kroner i Brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler er i dag et internasjonalt problem. De siste årene er grensekontrollen og arbeidet med valutakontroller styrket økonomisk, og prioriteringen av dette kontrollområdet videreføres i

10 4. FORSKNING Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer offentlige investeringer i forskning og utvikling, inkludert Skattefunn, på om lag 24,3 milliarder kroner, en nominell vekst på 550 millioner kroner fra saldert budsjett Dette tilsvarer 0,94 prosent av BNP. Forskningsfondet Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med ytterligere 3 milliarder, til totalt 80 milliarder kroner. Dersom renta holder seg på samme nivå som i dag, vil det nye kapitalinnskuddet gi en økt forskningsbevilgning fra og med 2012 på om lag 100 millioner kroner. Regjeringen foreslo i 2009 og 2010 å øremerke deler av avkastningen av kapitalen i Forskningsfondet til forskingsinfrastruktur. Dette vil i 2011 utgjøre 280 millioner kroner til forskningsutstyr, en økning på om lag 136 millioner fra FRIPRO En av hovedprioriteringene er å styrke innsatsen på den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning (FRIPRO fri prosjektstøtte til grunnforskning) gjennom Forskningsrådet med 60 millioner kroner, til totalt 470 millioner kroner. En styrking av denne arenaen har vært etterlyst av sektoren og var en av fire hovedprioriteringer i Forskningsrådets budsjettforslag for Utdanningsforskning Satsingen på utdanningsforskning styrkes med 65 millioner kroner, inkludert etablering av et nytt kunnskapssenter for utdanning. Polar og miljø Det foreslås å bruke minst 45 millioner kroner til et nytt program for polarforsking gjennom Norges forskningsråd. Satsingen skal ta vare på den kunnskapen og samarbeidet som Det internasjonale polaråret (IPY) har skapt. Det bevilges også 20 millioner kroner til Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforsking over Miljøverndepartementets budsjett. Basisbevilgningen til miljøforskningsinstituttene foreslås økt med 9,1 millioner kroner og de samlede bevilgningene til miljøforskning og miljøovervåking foreslås økt med 20,5 millioner kroner. Mat og marin Den samlede bevilgningen til marin forskning og innovasjon videreføres med i overkant av 1,4 milliarder kroner, mens bevilgningen til Matprogrammet og den næringsrettede matforskingen foreslås økt med 6 millioner kroner. 9

11 Næring Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) får 10 millioner ekstra, totalt 355,2 millioner kroner. FoU-kontrakter (IFU/OFU) i Innovasjon Norge får en økning på 20 millioner, til totalt 285 millioner kroner, til stimulering av utviklingssamarbeid mellom kundebedrifter eller offentlige virksomheter og en eller flere leverandørbedrifter. Både Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet kutter i sine bevilgninger til ordningen med nærings-ph.d., med henholdsvis 10 og 13,7 mill. kroner. Det har vist seg å være vanskelig å få mange nok kandidater til å søke på ordningen, og budsjettet har derfor mye ubrukte midler. Forskningsdrevet innovasjon I forskingsmeldingen Klima for forskning varslet regjeringen vurdering av en ny utlysingsrunde for Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Det foreslås nå at Forskningsrådet kan benytte deler av avkastningen fra Forskningsfondet til å etablere flere slike sentre. Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg budsjettert med 10 millioner kroner til et SFI for miljøteknologi. Energi Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 845 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor petroleum, energi og CO 2 -håndtering. Av dette går om lag 240 millioner kroner til petroleumsforskning, 430 millioner kroner til forskning knyttet til energi- og vannressurser og 176 millioner kroner til forskning når det gjelder CO 2 -håndtering. Samferdsel Det foreslås i alt 150,8 millioner kroner til samferdselsforskning, en reduksjon på 41,8 millioner kroner fra saldert budsjett i Herunder 78,5 millioner kroner til transportforskning og 72,3 millioner kroner til forskning innen telekommunikasjon. 10

12 5. NÆRING, ENERGI OG MILJØ Innovasjon og næringspolitikk Det foreslås satt av 1 474,1 mill. kroner til Innovasjon Norge (unntatt låneposter) over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for Dette er en liten nedgang fra saldert budsjett Endringene er først og fremst knyttet til nedskalering av tiltak som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, bl.a. er det en reduksjon i bevilgningene til nettverksprogrammer og administrasjon. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån i saldert budsjett 2010 på henholdsvis 2,5 og 0,5 mrd. kroner foreslås videreført i budsjettet for Midlene skal nyttes til innovasjon, internasjonalisering og profilering. GIEKs garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri, bevilgning til styrking av maritime næringer og reiselivssatsingen videreføres på nåværende nivå. Nordområdesatsingen styrkes noe. Samferdsel Bevilgningen til samferdsel samlet, herunder jernbanesatsingen, øker med 2,3 mrd kr til 29,4 mrd. kr. Satsingen på vei øker med vel 7 pst til vel 15 mrd.kr. Hovedsatsinger til jernbane er Oslo-Drammen og Vestfoldbanen. Oslo Ski startes opp, og Gevingåsen tunnel mellom Trondheim ag Stjørdal vil bli tatt i bruk høsten Belønningsordningen for kollektivtransport og gang- og sykkelveier økes med 300 millioner. Miljø Miljørettet bistand, jernbaneinvesteringer, og satsing på miljøteknologi, CO 2 - håndtering, fornybar energi og energieffektivisering står sentralt. De samlete miljøpolitiske satsingene i budsjettet er på 37,9 mrd, om lag på nivå med Tiltak mill kr Tiltak mot avskoging i uland Utvikling av ren energi i uland Jernbane m.v Miljøteknologi 167 CO 2 -håndtering vil Regjeringen foreslå øke støtten til forebygging og klimatilpasning i uland med om lag 335 mill. kroner. Det foreslås en styrking i perioden på 500 mill. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til fornybar energi i uland med 800 mill. kroner i Dette innebærer en dobling av dagens 11

13 innsats, og er en storsatsing som både skal bidra til mindre utslipp av klimagasser og til å bedre utviklingslandenes tilgang til energi. 425 mill. kroner skal gå til tiltak for å mobilisere selskaper til å investere i utbygging av ren kraftproduksjon i utviklingsland. Miljøteknologisatsingen i Norge prioriteres. Over Næringsdepartementets budsjett et foreslås en styrking i perioden på 500 mill. kroner til kommersialisering av miljøteknologi. Det nye programmet skal utnytte og supplere eksisterende virkemidler. En hoveddel av første års bevilgning, på 117 mill. kroner, foreslås derfor tilført den etablerte ordningen for miljøteknologi i Innovasjon Norge. I tillegg foreslås det å videreføre 140 mill. kroner til ordningen for miljøteknologi som ble etablert i Satsingen på energieffektivisering videreføres på nåværende nivå. 12

14 6. VEKSTEN I KOMMUNEØKONOMIEN FORTSETTER Barnehage, skole, pleie og omsorg og en rekke av de andre viktige velferdstjenestene drives av kommunene. Fra 2006 har det vært en kraftig økning i de kommunale rammene. Dette har både ført til at det er flere sysselsatte i kommunal velferdsproduksjon og forvaltning, og at de offentlige, kommunale investeringene i bygg og anlegg lå 35 pst. høyere i 2009 enn i I var gjennomsnittlig årlig aktivitetsvekst på 0,8 pst., fra 2006 til 2010 har den vært på 3,5 pst. Kilde: SSB (registerbaserte tall) Veksten fortsetter i Den reelle vekst i kommunesektorens samlede inntekter blir på 5,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1,7 pst mer enn i anslaget i for 2010 fra RNB10. 2,7 mrd kroner av veksten er vekst i frie inntekter, midler som kommunene fritt kan disponere. Inntektssystemet for kommunene legges om. En større del av kommunenes økonomi skal nå fordeles i rammetilskuddet, i mindre grad av lokale skatteinntekter. Andelen av inntekten som kommer fra skatteøret settes ned fra 45 pst. til 40 pst. I praksis vil det si at kommuner som har skatteinntekter under det nasjonale gjennomsnittet, vil få bedre økonomi. Dette gjelder ¾-deler av landets kommuner. Pengene hentes fra kommuner med skatteinntekter over gjennomsnittet. Oslo kompenseres for inntektstapet gjennom et eget tilskudd. Tilskuddet til barnehager vil fra neste år ikke lenger være øremerket, men gå inn i rammetilskuddet. Dette øker kommunenes handlefrihet, men gir dem også fullt ansvar for finansieringen av både offentlige og private barnehager. 13

15 Det kommunale barnevernet får et tilskudd på 240 mill. Midlene er øremerket nye stillinger og kompetanseheving. Tilskuddet skal gi 400 stillinger. I kommunesektoren er det et mål å sitte igjen med et driftsresultat på 3 pst., etter at driftsutgifter, og netto renter og avdrag er betalt. Dette resultatet brukes til å finansiere kommunale egeninvesteringer. I 2009 var netto driftsresultat på 3,0 pst, godt opp fra 0,4 pst i Endringen skyldes stor vekst i inntektene, lavere rentenivå, samt oppgang i finansmarkedet. I perioden har det gjennomsnittlige netto driftsresultatet vært på 2,8 pst av inntektene. Den største utfordringen i kommunesektoren er det høye tempoet i investeringene. Netto finansinvesteringer ligger i 2009 an til å bli -22 mrd., noe som betyr at det tas opp store lån. Den kommunale nettogjelden anslås til å ligge på 40 pst av inntektene, det dobbelte av nivået for ti år siden. Renteøkning vil altså gi betydelig utslag i kommuneøkonomien i årene framover. Gjennom de siste fire årene har regjeringen, KS og fagbevegelsen samarbeidet om Kvalitetskommuneprogrammet. Trepartssamarbeid i deltakerkommunene har gitt gode resultater innen kvalitetsutvikling og lavere sykefravær. Programmet er nå avsluttet, men i tråd med LOs ønsker varsler regjeringen at de vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å videreutvikle de gode erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet. 14

16 7. NY PENSJONSBESKATNING TILPASSET PENSJONSREFORMEN OG HOVEDOPPGJØRET I 2008 Alt i alt betyr løsningen at 60 pst. pensjonistene får skattelette, 10 pst får uendret skatt, mens 30 pst får økt skatt. I gjennomsnitt får AFP-pensjonister en skattelette på 4100 kr., alderspensjonister en skattelette på 2300 kr. Dette vil selvfølgelig variere med inntekten, men det er pensjonistene med de laveste inntektene som får de største lettelsene. Med dette videreføres store skattefordeler pensjonistene har i Norge sammenliknet med lønnstakeren, slik etterfølgende tabell viser. Samlet skattefordel for pensjon i 2011-kroner (beløp spart i direkte skatt) Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Enslig med enten kun pensjon eller lønn LO har fått gjennomslag for sitt ønske om å heve grensa for hvem som får skatteøkning. Med det nye forslaget vil alle med bare pensjonsinntekt, få skattelette eller uendret skatt hvis inntekten er under kr. I det opprinnelige høringsforslaget fra i vår var den grensa kr. Samtidig blir skatteøkningen lavere for alle med pensjonsinntekt opp til kr, mens de med høyere pensjoner får en noe høyere skatteøkning. Forslaget gir samla skatteletter til pensjonistene på 1,35 mrd. Forslaget går i korte trekk ut på å fjerne særfradraget for alder og skattebegrensningsregelen, og istedenfor innføre et skattefradrag for pensjonister som trappes ned med økt pensjonsinntekt, og trygdeavgiften for pensjon økes til 4,7%. Skatteløsningen viderefører virkningene for AFP fra hovedoppgjøret i LO fikk da gjennomslag for sitt krav om å sikre pensjonsnivået for de som måtte gå av ved 62 år, uten mulighet til arbeid ved siden av. Gjennom lov 19. februar 2010 nr. 5 (AFP-tilskuddsloven) er avtalen om AFP i privat sektor fra lønnsoppgjøret 2008 lovfestet. Tabellen viser virkningene av de foreslåtte endringene i skattereglene for det pensjonsnivå som var sentralt ved oppgjøret i 2008 (pensjonsuttak for en enslig ved 62 år etter jevn inntekt på 5 G i 40 år). Tabellen viser skatt og inntekt etter skatt på brutto pensjon på hhv kroner og kroner. Forslaget til nye skatteregler vil, som tabellen viser, i svært liten grad påvirke pensjon etter 15

17 skatt for en som ikke har annen inntekt enn pensjon. For personer med arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen vil endringen gi økt inntekt etter skatt. Skatt og disponibel inntekt med gjeldende regler og forslag til nye skatteregler for pensonsnivå som var sentralt ved oppgjøret i Kroner Brutto pensjon Skatt Inntekt etter skatt Gjeldende skatteregler kroner kroner Forslag til nye skatteregler kroner kroner Pensjonsuttak for en enslig ved 62 år etter jevn inntekt på 5 G i 40 år. Kilde: Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet. 16

18 8. SOSIALPOLITISKE TILTAK a) Tiltak mot fattigdom Kvalifiseringsprogrammet. Regjeringen foreslår å styrke Kvalifiseringsprogrammet. Ved utgangen av mai 2010 var det i underkant av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Det er lagt til grunn at det vil være om lag deltakere i gjennomsnitt i Bevilgningen til dekning av kommunenes merutgifter til programmet foreslås økt med om lag 65 mill. kroner i I tillegg legges det opp til en økning på 200 plasser til deltakere på kvalifiseringsprogrammet innenfor det samlede nivået for statlige arbeidsmarkedstiltak. Tiltak mot frafall i skolen Regjeringen foreslår videre at det i 2011 iverksettes en rekke tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, herunder tiltak for å forbedre kvaliteten på ungdomstrinnet, tilrettelegge overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring og øke yrkesrettingen av videregående opplæring. Samlet foreslås det å øke bevilgningen til tiltak for økt fullføring med 175 mill. kroner i Rusomsorgen For 2011 foreslår Regjeringen en økning på 100 mill. kroner. Innenfor økningen foreslås 70 mill. kroner benyttet til kommunale tjenester og 20 mill. kroner til tverrfaglig spesialisert behandling. I tillegg foreslås det at 5 mill. kroner benyttes til etablering av to nye rusmestringsenheter og 5 mill. kroner til forebyggende tiltak. Studenter med nedsatt funksjonsevne Regjeringen foreslår bevilgningsøkninger på 14,1 mill. kroner i 2011 i tilknytning til endringer i studiefinansieringsordningen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Barnevern Regjeringen foreslår et øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet til nye stillinger og enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt. Videre foreslås bevilgningen til det statlige barnevernet økt med 20 mill. kroner knyttet til en forventet økning i antall oppholdsdager i statlige barnevernstiltak. Bidragsforskotteringsordningen Bidragsforskotteringsordningen har som formål å sikre barn som ikke bor sammen med begge foreldrene et visst minstebeløp til dets underhold. 17

19 Fra 2011 foreslås endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, slik at reglene i økt grad blir innrettet mot de mest vanskeligstilte. Det foreslås å øke inntektsgrensen for rett til maksimalt forskott fra kr per år, til kr b) IA-avtalen For å bidra til en god gjennomføring av tiltakene det var enighet om i ny IAavtale, foreslår Regjeringen at det settes av 153 millioner kroner i 2011 til følgende nye tiltak: Dialogmøte 3 Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 79,5 millioner kroner for å følge opp forslag om etablering av nytt dialogmøte 3, tidligere oppfølging av sykmeldte, etablering av nytt sanksjonsregime, revidering av sykmeldingsblanketten og økt oppfølging fra arbeidslivssentrene. Sykmelders rolle I forbindelse med revidert budsjett for 2010 bevilget Regjeringen midler til utvikling av tiltak rettet mot sykmelders rolle. Utviklingsarbeidet videreføres i Det er i sum satt av 38 millioner kroner til slike tiltak. Det er videre satt av 23 millioner kroner for å kompensere for sykmelders økte deltakelse i dialogmøtene. Idebanken Regjeringen foreslår å styrke Idébanken Inkluderende arbeidsliv. Det er i sum satt av 12,5 millioner kroner til informasjonstiltak i c) Pensjon og korttidsytelser Med innføringen av nytt pensjonssystem fra 1. januar 2011 og muligheten for å arbeide uten avkorting i pensjonen fra 62 år, oppstår spørsmålet hvor lenge en kan motta kortidsytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Regjeringen foreslår følgende endringer fra 1. januar 2011 : Dagens samordningsregler mellom folketrygdens alderspensjon og korttidsytelsene oppheves. Dagens samordningsregler mellom AFP i privat sektor og folketrygdens korttidsytelser oppheves med virkning for ny AFP. For personer med rett til dagens AFP i offentlig eller privat sektor vil fortsatt dagens samordningsbestemmelser gjelde. Det stilles krav om at det foreligger et inntektsbortfall for å få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon etter fylte 62 år. Det betyr at en 18

20 må komme fra arbeid for å få tilgang til disse ytelsene. Personer som har sluttet å arbeide og har tatt ut alderspensjon vil ikke senere kunne gjøre krav på disse ytelsene. 19

21 9. HELSE OG OMSORG Totalt er budsjettforslaget for helse- og omsorgsdepartementet på 133,6 milliarder kroner, hvilket utgjør 13 prosent av de samlede utgiftene på statsbudsjettet for Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trer i kraft 1. januar Bevilgningen til reformen foreslås økt med 200 millioner, til totalt 580 millioner kroner. Kommunene vil kunne søke tilskudd til etablering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid fra en pott på totalt 145 millioner kroner. Til utvikling av samhandling innen psykisk helse og rus er det videreført 50 millioner kroner der sykehus og kommuner sammen kan søke. Det foreslås 44 millioner kroner til forskning på samhandling. Full sykehjemsdekning innen 2015 Regjeringen vil gi tilskudd til minst sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen utgangen av Målet er full sykehjemsdekning ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette innen Det foreslås 222 millioner kroner som investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i Dette kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter. For å sikre at alle kommuner som har behov for å bygge flere omsorgsplasser får mulighet til det, vil regjeringen endre investeringsordningen slik at fylkesmennenes prioriteringer av hvilke kommuner som skal få tilskudd avvikles. Regjeringen har satt seg mål om ytterligere årsverk i omsorgssektoren, i tillegg til de som ble lovet for fem år siden og som er innfridd. Økningen i årsverk utgjør en sentral del av Kompetanseløftet 2015, som ligger inne med en bevilgning på 266,8 millioner kroner i Sykehusdrift Det foreslås å styrke pasientbehandlingen med 970 millioner kroner, med vekt på økt kvalitet og reduserte ventetider. Det betyr at det legges til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 prosent på nasjonalt nivå i 2011, i forhold til anslått nivå for Det legges opp til en vekst i aktivitet innenfor ordningen poliklinisk virksomhet i offentlige helseforetak på om lag 4,5 prosent. Styrkingen omfatter 25 millioner kroner til et pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft i to helseforetak, og en utvidelse av tilbudet om nyfødtscreening på 15 millioner kroner. Den rødgrønne regjeringen har siden 2005 økt bevilgningene til pasientbehandling med i alt 9,1 milliarder kroner. 20

22 Nye sykehus Det foreslås 446 millioner kroner i lån til nye byggeprosjekter i Det settes av en øvre låneramme på 2,5 milliarder til nytt sykehus i Østfold (235 millioner kroner i 2011), 700 millioner til nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin ved Haukeland universitetssjukehus (108 millioner kroner i 2011), og 103 millioner kroner til ny barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Stavanger (utbetales i 2011). Tre andre prosjekter er allerede inne i låneordningen. 100 millioner kroner til rusfeltet Rusfeltet foreslås styrket med 100 millioner kroner, hvilket innebærer at økt innsatsen på rusfeltet med én milliard kroner siden Det foreslås blant annet 70 millioner til kommunalt rusarbeid og 5 millioner til to nye rusmestringsenheter i fengslene. Mer til tannhelse Det foreslås en økning på 29 millioner kroner til bedre tilgjengelighet til tannhelsetjenester. Totalt vil tilskuddet på tannhelsetjenestefeltet da utgjøre om lag 100 millioner kroner. Det satses på et kompetanseløft i sektoren, gjennom økt utdanning av tannpleiere, økt spesialistutdanning av tannleger, videre oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre, og oppbygging av kompetanseteam av psykolog og tannlege som kan utrede og behandle personer som har vært utsatt for tortur og overgrep eller har angst for tannbehandling. Det foreslås også 2 millioner kroner til etablering av en elektronisk prisopplysningstjeneste, slik at innbyggerne over nett kan sjekke prisene hos tannlegene. Egenandeler Egenandelstak 1 økes med 40 kroner, fra til kroner, tilsvarende 38 millioner kroner. Egenandelstak 2 holdes uendret på 2560 kroner. E-helse styrkes Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til e-helse med 50 millioner, til totalt 151 millioner kroner, herunder en økning på 31 millioner til Nasjonal strategi for elektronisk samhandling og 19 millioner til Norsk Helsenett SF. 56 millioner kroner blir videreført til ereseptprosjektet. 21

23 10. UTDANNING Regjeringen har valgt å prioritere utdanning med en økning på 4,4% i budsjettet for Regjeringens mål om å bygge 1000 nye studentboliger pr år videreføres, og opptakskapasiteten innen høyere utdanning øker med 2200 nye studieplasser. Barnehage Etter innføring av individuell rett til barnehageplass i 2009, foreslås det nye plasser i Satsningen retter seg nå mot kvalitetsutvikling. Det gjelder tiltak for læringsmiljøet i barnehagene, rekruttering av førskolelærere og videreutdanning for fagarbeidere. Med dette budsjettforslaget vil bevilgningene til barnehage har øk fra 13,5 til 28,6 milliarder under den rød-grønne regjeringen. Maksimalprisen beholdes uendret. Det innebærer at regjeringen har satt ned maksimalprisen med 31 prosent fra 2005 til og med Grunnutdanning Tilskuddene til kommunene økes med 350 millioner til videreføring av gratis leksehjelp og til timetallsutvidelsen for trinn som ble innført i Blant de øremerkede tiltakene i grunnopplæringen er det tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov som får en markant økning fra kr. 19 mill i saldert budsjett 2010 til kr. 29,5 i Rentekompensasjonsordningen for rehabilitering av og investering i skole og svømmeanlegg får en økt investeringsramme på to milliarder kroner i tråd med planene fra 2009-budsjettet. Gjennomføring i videregående opplæring - Ny GIV Regjeringen foreslår å bruke om lag 425 millioner kroner til tiltak for økt fullføring i videregående opplæring i 2011 der satsingen Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) blir foreslått styrket med 175 millioner kroner. Midlene skal blant annet benyttes til å styrke grunnleggende ferdigheter i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til etterutdanningstilbud for lærere på ungdomstrinnet og til å bedre yrkesrettingen av den videregående opplæringen. Lærlingtilskudd Det midlertidige tiltaket i tiltakspakken fra 2009 med økt tilskudd til lærebedrifter videreføres. Tilskuddet på 195 millioner kroner er på samme nivå som i 2010, og ligger inne i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Tilskuddet kan brukes slik fylkeskommunene finner det mest formåltjenelig for å stimulere 22

24 bedriftene til å videreføre eksisterende lærekontrakter og opprette nye læreplasser. Universitets- og høgskolesektoren Den reelle veksten for sektoren er på 3,6 prosent etter å ha tatt høyde for lønnsog prisstigning. Regjeringen prioriterer utdanningskapasitet innen lærerutdanning, realfag og teknologi, helse- og sosialfag, rettsvitenskap, samt noe midler til frie studieplasser. Kompetanseutvikling for lærere og personell i barnehager videreføres som del av kvalitetssatsningene. Lærerutdanningene får også en bedre plassering i finansieringssystemet som i 2014 medfører en styrking på ca. 114 millioner kroner med forventning om økt kvalitet i praksisopplæringen og en mer forskningsforankret utdanning. Studenter med redusert funksjonsevne får styrket studiefinansieringen med 14 millioner kroner. Studiestøtten for øvrig omlegges med lik utbetaling fordelt over 10 mnd i motsetning til dagens ordning der det gis et høyere tilskudd i begynnelsen av semesteret. Ferdigstilling av nybygg og opprusting av utstyr ved institusjoner foreslås med henholdsvis 1,1 milliarder kroner til nybygg og 469,7 millioner kroner til utstyr. Utdanningsforskningen gjennom Utdanning 2020 i Forskningsrådet med 11.millioner kroner og viderefører satsningen på praksisrettet utdanningsforskning i periode (PRAKUT). Voksnes læring Program for basiskompetanse i arbeidslivet opprettholdes på nivå etter revidert nasjonalbudsjett 2010 og det foreslås en bevilgning på 81,3 millioner kroner i tilskudd og 6 millioner for administrasjon av programmet til VOX. Studieforbundene for sine bevilgninger videreført på 2010-nivå. 23

25 11. KULTUR For 2011 foreslår Regjeringen samlede bevilgninger under Kulturdepartementet på millioner kroner. Dette er en økning på 655,8 millioner kroner, eller 8,4 prosent, fra saldert budsjett I 2005 gikk det rødgrønne regjeringsalternativet AP, SV og SP til valg på at det skulle gjennomføres et Kulturløft fram til De fleste av løftene er nå gjennomført, og Regjeringen viderefører satsingen gjennom et oppdatert Kulturløft, Kulturløftet II, for perioden Ett av målene for dette løftet er at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2011 er: 212,3 mill. kroner til ny merverdiavgiftskompensasjonsordning for frivillig sektor 60,0 mill. kroner til ny merverdiavgiftskompensasjonsordning ved bygging av idrettsanlegg 36,5 mill. kroner til tros- og livssynssamfunn 11,8 mill. kroner i økning til samfunns- og frivillighetstiltak 7,6 mill. kroner i økning til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m. I tillegg økes tilskuddet til kunstmuseene med 2,4 mill. kroner 48,1 mill. kroner i økning til musikk 101,6 mill. kroner i økning til teater, dans og opera 26,4 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek 52,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern 10,0 mill. kroner til nytt bygg til Aust-Agder kulturhistoriske senter 14,0 mill. kroner i økning til arkiv 5,1 mill. kroner i økning til nasjonale kulturbygg 21,5 mill. kroner i økning til dokumentar, fjernsynsdrama og kinofilm 4,0 mill. kroner i økning til regionale filmsentre 2,0 mill. kroner til innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene 3,0 mill. kroner i økning til kultur-, norgesfremme- og informasjonstiltak under Utenriksdepartementet 24

26 Vedlegg STRAKSKOMMENTAR FRA LO-LEDEREN Et blikk på situasjonen ute i Europa er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å føre en langsiktig økonomisk politikk og prioriterer hensynet til sysselsettingen. Jeg er trygg på at regjeringen sikter mot å holde ledigheten nede også i 2011, men viktige risikomomenter tilsier høy beredskap for en dårligere utvikling enn det som forutsettes i budsjettet. Norge har klart seg enestående bra gjennom finanskrisa. Dette er imidlertid langt fra nok til at vi skal slappe av. Så sent som i september fikk vi igjen en øking i ledigheten. Dette understreker usikkerheten og at vi må være forberedt på at ledigheten kan øke framover. Den økonomiske veksten i Norge er fortsatt lav. Og vi kan rammes negativt av den store usikkerheten og de store problemer mange land sliter med ute i verden. Vi må være obs på at den økte ledigheten er blitt delvis skjult ved at bedriftene holder på folk og at mange har trukket seg ut arbeidsmarkedet for en stund. Tilbakevending av innvandrere er også noe som kan bidra til at arbeidsledigheten holdes oppe selv om sysselsettingen øker. Derfor er det viktig å tenke beredskap. Vi må berede grunnen for å handle raskt om ledigheten begynner å stige. En bør ikke øke oljepengebruken nå, men ha håndfaste planer som kan iverksettes raskt med tanke på næringer som er utsatt. Og med tanke på igjen å bruke offentlig sektor særlig aktivt i konjunkturstyringen. Vi skal bruke 130 mrd oljepenger 2011, og det er bare tideler over hva Handlingsregelen mekanisk skulle tilsi. Vi må se nærmere på arbeidsmarkedstiltakene. Vi nærmer oss nå en nedgang i tiltakene på ca plasser i forhold til nivået fra i vår. Det kan fort vise seg å være vel snaut. Det er bra at kommuneøkonomien styrkes både for å sikre velferden og for å holde hjulene i gang. Satsingen på samferdsel er framtidsrettet; det samme kan vi si om offensiven for miljø og energi. Det er bra vi har en regjering som prioriterer velferd og likestilling framfor skattelette. 25

27 26