Årsrapport 2014 Stort program energi / ENERGIX ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Stort program energi / ENERGIX ( ) Året 2014 ENERGIX er Forskningsrådets viktigste virkemiddel for å stimulere til grønn vekst og omstilling av energisystemet. ENERGIX har bidratt til en betydelig mobilisering av næringslivet, både i energibransjen og hos leverandørbedriftene. ENERGIX tildelte over 500 mill. kroner til nye prosjekter i 2014 Gjennom de store utlysningene bevilget ENERGIX totalt 455 mill. kroner til nye prosjekter. Dette fordelte seg på 101 mill. kroner til forskerprosjekter, 217 mill. kroner til kompetanseprosjekter for næringslivet og 137 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. I tillegg til dette bevilget ENERGIX 27,5 mill. kroner for å utløse grensesprengende innovasjonsprosjekter fra næringslivet. Fire spennende prosjekter ble valgt ut i Det ble også tildelt midler til norsk medvirkning på EU-arenaen, IEA-nettverk og ERA-NET prosjekter. Prosjekter for 298 mill. kroner ble avsluttet og rapportert. ENERGIX har nå 286 aktive prosjekter De tematiske målene til ENERGIX er bærekraftig utnyttelse og effektiv bruk av nasjonale fornybare energiressurser, reduksjon av norske og globale klimagassutslipp, og sikring av nasjonal forsyningssikkerhet i lys av økende integrasjon og internasjonalisering av energisystemet. De strukturelle målene er å styrke innovasjon i næringslivet på områder hvor aktører i Norge har spesielle fortrinn og å utvikle norske forskningsmiljøer på de prioriterte områdene. I mer enn 80 % av prosjektene deltar næringslivet enten som partner i kompetanseprosjekt eller som prosjektleder i innovasjonsprosjekt. I tillegg består porteføljen av ca. 20 % forskerprosjekter for samfunnsvitenskapelige problemstillinger og framtidige muligheter. Prosjektene i ENERGIX har gitt resultater og mobilisert næringslivet Viktige kompetansebyggingsprosjekter på energisystem-feltet ble fullført innen kraftelektronikk, omforming av vindkraft, bærekraftig nettutvikling og styring av leveringssikkerhet både i plan- og driftsfasen. Både Eltek og ABB er eksempler på aktører med prosjekter som førte til et stort antall patentsøknader som skal bidra til å sikre fremtidig konkurransekraft på miljøvennlig teknologi. De har utviklet prinsipper og løsninger for fremtidig nettariffering, og modeller for systemovervåkning, -styring og kontroll for å ivareta fremtidens muligheter. ENERGIX bidrar til at næring, forvaltning og forskning sammen etablerer kunnskaps- og teknologiplattformer innen biogass. Prosjekter som har arbeidet med bruk av biorest til gjødsel ble avsluttet i 2014, og nye ble startet innen prosessforbedring. Generelt er aktiviteten voksende og nye anlegg planlegges, bl.a. et kombinert avfall- og gjødselanlegg i Vestfold. Det er dermed lagt et godt grunnlag for at ENERGIX kan bidra til å realisere Biogass-strategien som ble lagt fram i oktober. Gjennom et ENERGIX-prosjekt har Oshaug Metall og Scana Steel utviklet en ny støpemetode som kutter energiforbruket ved å redusere materialbehovet til en brøkdel. Dette prosjektet har stort potensiale. En bedrift som tar i bruk metoden kan redusere smeltekostnadene med ca. 35 % samtidig som produksjonskapasiteten kan økes med over 50 %.

2 En annen spennende bedrift er Seatower. Denne bedriften har etter flere FoU prosjekter i RENERGI/ENERGIX installert en pilot for sitt gravitasjonsfundament, Seatower Cranefree utenfor Normandie i Frankrike. Seatower er i god posisjon til å levere tilsvarende fundamenter til vindturbinene som skal settes opp i 2017 av EDF Energie Nouvelle. Sammen med sine samarbeidspartnere håper de å kunne ta en stor andel av det voksende vindmarkedet i Europa. Bedriften SES (Seaweed Energy Solutions) har med bidrag fra ENERGIX bygget kompetanse på anlegg, produksjon, høsting og lagring av tare. Med basis i denne kompetansen fikk SES i 2014 støtte fra Miljøteknologiprogrammet i Innovasjon Norge til å etablere pilotanlegg. Dermed legges det et solid grunnlag for framtidig satsing på tare til bioraffinering og energi bygget på ny kunnskap, og på norsk næringslivs erfaring og kompetanse fra havbruksnæringen. ENERGIX vektlegger internasjonalt forskningssamarbeid Målet med dette er å følge opp Regjeringens EU-strategi og bidra til at norske FoU-miljøer og problemstillinger blir en del av kunnskapsutviklingen innenfor det europeiske energiforskningsfeltet. Det ble brukt ca. 25 mill. kroner til dette i 2014 gjennom medvirkningsordningen, ERA-NET, toppfinansiering av FCH-JU og andre stimuleringsmidler. ENERGIX vektlegger formidling Forskere og bedrifter som mottar midler fra ENERGIX hadde høy publiserings- og formidlingsaktivitet i Programmet arrangerte en vellykket Energiforskningskonferanse i 2014 med over 300 deltakere, der forsknings- og innovasjonspolitikk ble diskutert og spennende forskningsresultater presentert. 2

3 Programmets overordnede mål/formål ENERGIX er et 10-årig forskningsprogram med start i Programmet skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet. Viktige delmål for programmet er: - Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene - Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp - God nasjonal forsyningssikkerhet - Styrking av innovasjon i næringslivet - Videreutvikling av norske forskningsmiljøer Programmet dekker det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, og retter sin innsats mot følgende temaområder: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester og lagring Smartnett og komponenter Energibruk og konvertering Bygg Industri Hydrogen Biodrivstoff Batteri Nye energikonsepter På alle områdene er kunnskap om miljøvirkninger viktig. ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og vil være et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21. ENERGIX vil legge til rette for bredde i forskningen, slik at nye, gode ideer og konsepter kan bli utviklet. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner. Programstyret for ENERGIX består av: - Styreleder Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA - Birte Holst Jørgensen, Visedirektør DTU - Øyvind Leistad, Avdelingsdirektør Enova - Jan Bråten, Sjefsøkonom Statnett - Per Ola Ulseth, Prosjektleder Faveo - Kathrine Fog, Direktør Norsk Hydro ASA - Knut Hove, Professor NMBU - Hilde J. Venvik, Professor NTNU - Signe Nybø, Forskningssjef NINA (vara) - Petter Støa, Forskningsdirektør SINTEF (vara) - Astrid Stavseng, OED (Observatør) 3

4 Innhold Året Programmets overordnede mål/formål... 3 Innhold... 4 Økonomi og prosjektomfang - oversikt... 5 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer... 5 Nøkkeltall, Måltall kvinner Resultatindikatorer, 2014 (2013 i parentes)... 7 Internasjonalt samarbeid Viktigste aktiviteter i Utlysning og bevilgning av prosjekter... 9 Forskningsfaglig... 9 Utvikling av porteføljen til ENERGIX i Fornybar produksjon Energisystem Energibruk og konvertering Energipolitikk, økonomi og samfunn Bærekraft Nye energikonsepter Internasjonale stimuleringsmidler Kommunikasjons- og formidlingstiltak Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Driftsrelaterte aktiviteter: Oppfølgning av handlingsplan Habilitet i søknadsbehandlingen Høydepunkter, resultater og funn Spennende prosjekteksempler fra Intern del av årsrapporten (skal ikke legges ut på nettet)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Saker styret er spesielt opptatt av:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Viktige erfaringer fra ENERGIX-styrets arbeid i 2014:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Langtidsbudsjett... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4

5 Økonomi og prosjektomfang - oversikt Disponibelt budsjett i 2014: 538 mill. kroner (inkl. overførte midler fra 2013) Forbruk i 2014: 317 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2014: OED: 234 mill. kroner, SD: 32,1 mill. kroner, LMD: 38,7 mill. kroner, KLD: 23,4 mill. kroner, NFD: 23,7 mill. kroner, KD: 10 mill. kroner og Forskingsfondet: 12 mill. kroner. Antall og type prosjekter i 2014: ENERGIX hadde 286 prosjekter i 2014, fordelt på følgende søknadstyper (tallene viser antall prosjekter/samlet revidert budsjett for disse prosjektene i 2014): Innovasjonsprosjekter (81/140 mill. kroner), Kompetanseprosjekter (57/116 mill. kroner), Forskerprosjekter (36/45 mill. kroner), Forprosjekter (56/12 mill. kroner), Annet (17/13 mill. kroner). Programmets budsjett og finansieringskilder har etter Klimaforliket vært stabilt. Forbruket i 2014 er noe redusert sammenliknet med tall fra ENERGIX i Dette skyldes overgangen mellom RENERGI til ENERGIX og at det ble satt i gang færre prosjekter de siste årene før overgangen. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer ENERGIX utviklet i 2013 en metodikk for å katalogisere alle prosjektene i porteføljen i forhold til programmets mål. Dette ble gjort for å ha god kontroll på porteføljens utvikling og sikre at porteføljen bidrar til å nå programmets mål. Delmålene for programmet er: 1. Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene 2. Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp 3. God nasjonal forsyningssikkerhet 4. Styrking av innovasjon i næringslivet 5. Videreutvikling av norske forskningsmiljøer Figur 1 viser prosjektenes bidrag til ENERGIX hovedmål i mill. kroner. Den dyprøde fargen viser porteføljen før den siste tildelingen, mens den lyse rødfargen indikerer effekten av tildelingen i Figuren indikerer at ENERGIX har en prosjektportefølje som bidrar til måloppnåelse for alle de 5 delmålene til programmet. 5

6 mill. kroner Fig.1 - Nye og løpende prosjekter - bidrag til hovedmål Nye Løpende En viktig føring i programplanen er at "ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og være et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21". Dette var også et viktig premiss for utlysningen av kompetanseprosjekt og forskerprosjekt. Utlysningen for kompetanseprosjekt var åpen for alle hovedtemaene i programplanen, men noen spesifikke forskningsområder hadde prioritet. Valget av disse emnene var basert på en porteføljevurdering, samt et ønske om å styrke og konsentrere forskningsaktiviteten i tråd med overordnede strategier som Energi 21, EUs forskningsprioriteringer etc. For forskerprosjekter var utlysningen i utgangspunktet lukket og det ble kun åpnet for utvalgte temaer i henhold til prioriteringene over. ENERGIX vil legge til rette for bredde i forskningen, slik at nye, gode ideer og konsepter kan bli utviklet. ENERGIX gjennomførte derfor i 2014 en pilotutlysning for å stimulere til nye FoU-prosjekter på energifeltet. Utlysningen var rettet mot næringslivet, med mål om å få på plass 2-4 grensesprengende prosjekter med høy risiko og med høyt potensiale. Målet var også å få testet ut noen nye metoder i søknadsbehandling og i bruk av kriterier. Responsen fra næringslivet var god, og flere bedrifter rapporterte at utlysningen stimulerte til nye ideer. Utlysningen resulterte i fire nye spennende prosjekter i porteføljen med nye aktører for programmet. Programmet dekker det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, og retter sin innsats mot temaområdene i ENERGIX-figuren. Porteføljen fra RENERGI er en del av porteføljen til ENERGIX og flere av disse prosjektene ble avsluttet i Prosjektene hadde mange spennende resultater fra områder som spenner over hele tematikken til programmet. Les mer i prosjekteksemplene bakerst i årsrapporten. For å arbeide systematisk med måloppnåelse for det strategiske og operative arbeidet har ENERGIX en handlingsplan der det er utviklet et målhierarki med treårsmål som programmet arbeider mot. Disse treårsmålene er å betrakte som arbeidsmål som vil tjene som indikatorer på at de riktige grepene tas for å nå programmets mål. Handlingsmålene brukes videre aktivt som styrings- og rapporteringsredskap i dialogen mellom administrasjonen og programstyret. Arbeidet her er beskrevet i kapittelet "Driftsrelaterte aktiviteter; oppfølgning av handlingsplanen" og viser at ENERGIX arbeider systematisk for å sikre god måloppnåelse og ivareta faglige utfordringer. 6

7 Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: 286 prosjekter totalt, hvorav 91 nye i 2014 Dr.gradsstipendiater: 48 årsverk, hvorav 41 prosent er kvinner Postdoktorstipendiater: 31 årsverk, hvorav 23 prosent er kvinner Prosjektledere: 286 prosjektledere, hvorav litt under 30 prosent er kvinner Antall prosjekter i programmets portefølje har en liten nedgang sammenliknet med tidligere år. Dette er en ettervirkning fra at det i sluttfasen av RENERGI ble satt i gang noe færre prosjekter enn i "normalår". Måltall kvinner ENERGIX har 40 % kvinnelige stipendiater i sin portefølje. Nivået har holdt seg stabilt de siste årene, og anses som tilfredsstillende. Andelen er mindre når det gjelder postdoktor-årsverk. Dette kan henge sammen med at det generelt er flere menn som går videre til postdok.- stillinger. Litt under 30 % av ENERGIXs prosjekter har en kvinnelig prosjektleder. Dette er en økning fra 2011, hvor antall kvinnelige prosjektledere var litt over 22 %. Som et ledd i arbeidet med å rekruttere flere kvinner, har ENERGIX lagt til en føring i sine utlysninger som angir at der prosjekter har lik vurdering skal kvinnelig prosjektleder prioriteres. Det er ikke satt spesifikke måltall for kvinneandeler i ENERGIXs prosjektportefølje, men 40 % er en generell føring som programmet ønsker å strekke seg etter. Resultatindikatorer, 2014 (2013 i parentes) Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 201 (278) Publisert artikkel i antologi 18 (77) Publiserte monografier 18 (30) Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 1093 (1211) Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 181 (112) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 701 (238) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 48 (48) Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 14 (16) Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 17 (23) Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 8 (11) Søkte patenter 11 (18) Inngåtte lisensieringskontrakter 1 (2) Nye foretak som følge av prosjektet 1 (1) Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 7 (10) Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 23 (25) Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 8 (15) Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 15 (6) 7

8 Med resultatindikatorene forsøker Forskningsrådet å få dokumentasjon som sier noe om prosjektene er på vei til å skape gode og nyttige resultater. Vitenskapelig publikasjon viser at forskningen som gjøres er original og av høy kvalitet, og indikatorene patenter, produkter osv. viser at det skapes løsninger som næringslivet vil ta i bruk. Totalt sett har ENERGIX sine prosjekter rapportert om høy aktivitet i Sammenliknet med 2013 har oppslag i massemedia og populærvitenskapelige publikasjoner gått kraftig opp mens det er en nedgang i produksjon av vitenskapelige artikler. Forbruket i 2014 er noe redusert sammenliknet med tall fra ENERGIX i Dette skyldes i stor grad noe mindre igangsatte prosjekter i sluttfasen av RENERGI i overgangen til ENERGIX, og kan være årsaken til noe lavere antall tellekanter. I henhold til programmets mål om å kommunisere forskningsresultater har ENERGIXprosjektene i 2014 rapportert om nær 1100 populærvitenskapelige artikler og foredrag/deltakelser på konferanser og møter. Videre rapporterer prosjektene om til sammen 701 oppslag i massemedia. Det er ingen tvil om at prosjektene har hatt høyt aktivitetsnivå, og at de har gjort en god jobb med å formidle de funn og resultater de har fått frem. Internasjonalt samarbeid 2014 Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert i ENERGIX, og inngår i flertallet av ordinære forsker- og kompetanseprosjekter. Hovedinnsatsen er rettet mot medvirkning, posisjonering og deltagelse i EUs rammeprogram Horisont 2020 (H2020). De direkte bidragene fra programmet til deltagelse i samarbeidsprogrammer i regi av EU har også blitt økt, og flere tiltak har blitt satt inn for å øke samarbeidet med land utenom EU. ENERGIX har i flere år hatt Medvirkningsordningen (MVO) for å stimulere til at norske forskningsmiljøer deltar i strategiske fora i EU. Ordningen har vist seg svært nyttig, og bidratt til at norske aktører er med sentralt og har en god påvirkning på prioriteringer i arbeidsprogrammet for H2020. Programmet har i flere år bidratt med midler til ERA-NET og ERA- NET Pluss prosjekter. I løpet av 2014 har programmet besluttet å bidra med midler til deltagelse i to nye ERA-NET Cofund prosjekter innenfor de to temaene Smart Grids og Smart Cities and Communities. Prosjektsøknader vil bli behandlet og avgjort i Det er også besluttet å bidra med midler fra ENERGIX i samarbeid med NANO2021 til deltagelse i ERA- NET Materials. På grunn av dårligere finansieringsbetingelser i Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (et Joint Technology Initiative) har ENERGIX i flere år gitt tilleggsbevilgninger til institutter som får innvilget prosjekter her. Norske forskningsmiljøer deltar i en rekke samarbeidsprogrammer under IEA ("Implementing Agreements"), delvis finansiert av ENERGIX. Ledelse og deltagelse i oppstart av slike prosjekter kan også støttes under MVO. Utenom EU og IEA har programmet i samarbeid med INDNOR gjennomført en utlysning av forskerprosjekter, hvor ENERGIX støtter de norske, og indiske myndigheter de indiske forskerne. Norge er invitert av JST i Japan til å delta i direkte prosjektsamarbeid innenfor fagområdet energisystem. Det skal arrangeres en "Energy Science Week" i Tokyo i mai 2015, og planlegging startet høsten Samarbeid med USA fremmes ofte i forskningsprosjekter, men programmet søker også å delta i Transatlantic Science Week og andre arrangementer. Energi var ikke tema i TSW i 2014, men vil inngå i TSW Forskningsrådet har i 2014 samarbeidet med SIU for å etablere en ny ordning for internasjonalt samarbeid i partnerskap (INTPART). ENERGIX har satt av midler til dette for å fremme slike partnerskap innen energi. Fra tidligere har programmet erfaring med institusjonssamarbeid med kinesiske forskningsmiljøer gjennom nettverksstøtte og fellesutlysninger. 8

9 Viktigste aktiviteter i 2014 I det følgende gis en oversikt over de viktigste aktivitetene i ENERGIX i Spesielt er det lagt vekt på å vise frem porteføljens utvikling og det strategiske arbeidet for å oppfylle handlingsplanen. Utlysning og bevilgning av prosjekter Hovedoppgaven til ENERGIX er å sikre at midlene programmet har til disposisjon bevilges til de beste prosjektene. ENERGIX har således i 2014 hatt utlysninger til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter, pilotutlysning til Nye Konsepter, internasjonale aktiviteter og totalt bevilget over 500 mill. kroner. Dette er detaljert beskrevet i kapittelet «Forskningsfaglig». Forskningsfaglig ENERGIX hadde andre driftsår i 2014 med utlysninger og tildelinger på over 500 mill. kroner. Totalt bevilget ENERGIX 455 mill. kroner til de store utlysningene. Dette fordeler seg på 101 mill. kroner til forskerprosjekter, 217 mill. kroner til kompetanseprosjekter for næringslivet og 137 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. ENERGIX lyste også ut midler til nye grensesprengende konsepter fra næringslivet. Hensikten var å utløse flere grensesprengende innovasjonsprosjekter fra næringslivet med høyere støttegrad slik at det offentlige kunne være en større risikoavlaster. Det ble bevilget 27,5 mill. kroner til 4 spennende prosjekter. For å bidra til internasjonalt samarbeid ble det også tildelt midler til medvirkning på EUarenaen og IEA-nettverk samt ERA-NET prosjekter. Programmet var også med og finansierte midler til prosjekter som kan øke interesse for realfag gjennom programmet PROFORSK. Utvikling av porteføljen til ENERGIX i 2014 Porteføljen til ENERGIX er organisert som i figuren under: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester og lagring Smartnett og komponenter Energibruk og konvertering Bygg Industri Hydrogen Biodrivstoff Batteri Nye energikonsepter Figuren under illustrerer effekten av året tildeling på de ulike temaområdene. Utviklingen av porteføljen til ENERGIX er deretter beskrevet for hvert av områdene under figurene. På alle områdene er kunnskap om miljøvirkninger viktig. 9

10 Fornybar produksjon Fornybar produksjon fordeler seg på fire undertemaer: Bioenergi/annen varme, Solenergi, Vannkraft og Vindenergi/Havenergi. I 2014 bestod porteføljen på fornybar produksjon av 61 prosjekter fordelt som 10 forskerprosjekter, 34 innovasjonsprosjekter, 16 kompetanseprosjekter og 1 annen. Produksjon av fornybar energi er et næringstungt område og innovasjonsprosjektene dominerer porteføljen. Kompetanseprosjektene dekker temaer som er viktig for bransjen. Forskerprosjektene er dominert av materialforskning, særlig innen solceller. Utlysning for Kompetanseprosjekter og Forskerprosjekter hadde søknadsfrist i september. De fleste undertemaene hadde særskilte føringer og prioriteringer på de forskjellige undertemaene. Det var god respons på utlysningen og 40 søknader ble sendt inn til fristen fordelt på 19 kompetanseprosjekter og 21 forskerprosjekter. I styremøte i desember 2014 ble det bevilget støtte til 10 nye prosjekter innen fornybar produksjon, 3 innen bioenergi og annen varme, 3 innen solelektrisk, 3 innen vannkraft og 1 innen vindenergi. Utlysning for Innovasjonsprosjekter hadde søknadsfrist i oktober. Det ble mottatt 22 søknader, noe som var lavere enn forventet. På styremøte i desember ble det bevilget støtte til 10 nye prosjekter, 4 innen bioenergi og annen varme, 1 innen solelektrisk, 2 innen vannkraft og 3 innen hav og vindenergi. ENERGIX bidrar til at næring, forvaltning og forskning sammen etablerer kunnskaps- og teknologiplattformer innen biogass. Prosjekter som har arbeidet med bruk av biorest til gjødsel ble avsluttet i 2014, og nye ble startet innen prosessforbedring. Generelt er aktiviteten voksende og nye anlegg planlegges, bl.a. et kombinert avfall- og gjødselanlegg i Vestfold. Det er dermed lagt et godt grunnlag for at ENERGIX kan bidra til å realisere Biogass-strategien som ble lagt fram i oktober. Bedriften SES (Seaweed Energy Solutions) har med bidrag fra ENERGIX bygget kompetanse på anlegg, produksjon, høsting og lagring. SES fikk i 2014 støtte fra Miljøteknologiprogrammet til å etablere pilotanlegg, og dermed legges det et solid grunnlag for framtidig satsing på tare til bioraffinering og energi bygget på ny kunnskap, og erfaring fra havbruk. Seatower har etter flere FoU prosjekter i RENERGI/ENERGIX installert en pilot av sitt gravitasjonsfundament, Seatower Cranefree utenfor Normandie i Frankrike. Seatower er i en 10

11 god posisjon til å levere tilsvarende fundamenter til vindturbinene som skal settes opp i 2017 av EDF Energie Nouvelle. Sammen med sine samarbeidspartnere håper de å kunne ta en stor andel av det voksende vindmarkedet i Europa. Energisystem Energisystemporteføljen er delt i smartnett, balansekraft og integrasjon, men kan også deles i en infrastrukturdel og en konkurranseutsatt del. Infrastrukturdelen omfatter FoU-tiltak vedrørende det monopolregulerte energisystemet som skal understøtte ønsket brukerfunksjonalitet på en standardisert måte både med hensyn til teknologi og rammebetingelser innenfor det samkjørende Europeiske energisystemet. Den konkurranseutsatte delen omfatter FoU vedrørende energitjenester, komponenter og løsninger som skal til for å realisere og utnytte den standardiserte infrastrukturen. I 2014 omfattet porteføljen ca. 60 % smartnett og komponenter, 25 balansekraft og resten integrasjon. I forhold til FoU-utfordringene vurderes dette som en balansert fordeling tematisk sett. Det var bare 3 % forskerprosjekter og omtrent lik fordeling mellom KPN og IPN. Forskerprosjektandelen ble ansett som noe lav, mens fordelingen mellom IPN og KPN syntes rimelig. Utlysningene var åpne innenfor rammene av aktuelle veikart og resulterte i et godt utvalg av meget sterke søknader der de fleste av de avslåtte søknadene var støtteverdige. Det ble bevilget midler til fem nye KPN-prosjekter som omfattet tema innen kraftelektronikk, vern, balansekraft og bærekraft og åtte nye IPN-prosjekter hvorav to innen systemmodeller, to på kableteknologi, to på drift- og utvikling av smarte nett og de øvrige på systemkomponenter. Tolv prosjekter ble avsluttet i Både Eltek og ABB avsluttet prosjekter som førte til et stort antall patentsøknader som skal bidra til å sikre fremtidig konkurransekraft med miljøvennlig teknologi. Det ble utviklet prinsipper og løsninger for fremtidig nettariffering, og modeller for systemovervåkning, -styring og kontroll ble satt bedre i stand til å ivareta fremtidens muligheter. Arbeidet med å etablere et system for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponenter ble også avsluttet. Viktige kompetansebyggingsprosjekter ble avsluttet innen kraftelektronikk, omforming av vindkraft, bærekraftig nettutvikling og styring av leveringssikkerhet både i plan- og driftsfasen. Ett prosjekt ble terminert på grunn av at konsortiet ikke klarte å bli enige om en avtale. Energibruk og konvertering Energibruk og konvertering fordeler seg på de fem undertemaene: Energibruk bygg, Energibruk industri, Biodrivstoff, Hydrogen og Batteri. Porteføljen har i 2014 bestått av 86 prosjekter fordelt på 38 innovasjonsprosjekter, 35 kompetanseprosjekter og 13 forskerprosjekter. Energibruk og konvertering er en sammensatt portefølje av prosjekter, de fleste innen teknologi. Mange av temaene adresserer relativt lange utviklingsløp mot et framtidig marked, dette gjelder særlig for hydrogen og biodrivstoff (som i hovedsak handler om andregenerasjons biodrivstoff). Innen Energibruk bygg, Energibruk industri og Batteri er markedene i større grad klare til å implementere løsningene som utvikles. Den samlede porteføljen har en betydelig næringsdeltakelse ved at nesten 80 % av prosjektene er i form av innovasjonsprosjekter som styres av bedrifter eller kompetanseprosjekter hvor en gruppe bedrifter bidrar i finansieringen. Gjennom et ENERGIX-prosjekt har Oshaug Metall og Scana Steel utviklet en ny støpemetode som kutter energiforbruket ved å redusere materialbehovet til en brøkdel. For en bedrift som tar i bruk metoden, kan smeltekostnadene reduseres med ca. 35 %, og samtidig økes produksjonskapasiteten med over 50 %. 11

12 Det var to utlysninger i Den første var på kompetanseprosjekter og forskerprosjekter og hadde søknadsfrist i september. Den andre var på innovasjonsprosjekter og hadde frist i oktober. Kompetanseprosjektene og innovasjonsprosjektene var åpne for alle temaer definert i ENERGIX' programplan. Forskerprosjekter åpnet for smarte byer og tettsteder inn mot byggtemaet, andregenerasjons biodrivstoff og materialprosjekter rettet mot mer effektive batteriløsninger. Samlet sett var det god respons på utlysningene som ble behandlet høsten 2014, med 54 mottatte søknader. Særlig på forskerprosjekter innen biodrivstoff og batteri, var det mange søknader. I programstyremøtet i desember ble det bevilget støtte til 13 nye prosjekter. Hydrogenområdet fikk bare et beskjedent påfyll av ny aktivitet, mens resten av bevilgningen var relativt jevnt fordelt på de fire øvrige delområdene. På området Bygg, var det riktig nok ingen av de fem forskerprosjektsøknadene på det utlyste området "Smarte byer og tettsteder" som nådde opp i konkurransen, men denne delporteføljen fikk likevel et godt påfyll av ny aktivitet ved at det bevilget støtte til to nye innovasjonsprosjekter og to nye kompetanseprosjekter. Energipolitikk, økonomi og samfunn Den samfunnsvitenskapelige prosjektporteføljen utgjorde i 2014 om lag 9 % av aktivitetene i ENERGIX. Porteføljen bestod ved starten av 2014 av 18 prosjekter fordelt som 11 forskerprosjekter, fem kompetanseprosjekter, ett innovasjonsprosjekt og ett doktorgradsprosjekt. Økonomisk støtte til disse prosjektene summerte seg til vel 45 mill. kroner i I 2014 ble det i utlysningen av forsker- og kompetanseprosjekter bedt om prosjekter innenfor temaene langsiktig forsyningssikkerhet, smarte byer og tettsteder og bærekraft. Det kom inn mange søknader innenfor temaene forsyningssikkerhet og bærekraft, mens det var færre søknader innenfor teamet smarte byer og tettsteder. For kompetanseprosjekter ble det også åpnet for prosjekter innenfor temaet klimavennlig transport. Her ble det ikke mottatt noen søknader. I utlysningen for forskerprosjekter og kompetanseprosjekter for næringslivet kom det inn 24 søknader på fagområdet energipolitikk, økonomi og samfunn. Av disse var 18 forskerprosjekter og 6 kompetanseprosjekter. I tillegg kom det inn 3 innovasjonsprosjekter. Det er et mål at forskningen har høy næringsrelevans. I praksis gjøres dette ved å forsøke å øke antall kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter for næringslivet. Denne strategien var delvis vellykket i Andelen kompetanseprosjekter blant søknadene er noe lavere enn i fjor (ned fra 28 % til 22 %), mens andelen innovasjonsprosjekter gikk opp. Imidlertid er det så få prosjekter at små endringer gir store prosentuelle utslag. Sluttresultatet var at 8 samfunnsvitenskapelige prosjekter fikk innvilget støtte. Det ble bevilget 3 kompetanseprosjekter, 4 forskerprosjekter og ett innovasjonsprosjekt. Flere av forskerprosjektene hadde imidlertid samarbeidspartnere fra næringslivet. Bevilgningen utgjorde 70 mill. kroner til utbetaling i perioden 2015 til 2018, noe som tilsvarer en suksessrate for søkerne på 25 %. Totalt sett ble porteføljen tilført 8 prosjekter i 2014, mens 7 prosjekter på dette fagområdet ble avsluttet. Selv om antallet prosjekter er nesten stabilt betyr årets tildeling at midler som er tildelt til samfunnsfaglig energiforskning øker fra 45 mill. kroner i perioden til 92 mill. kroner i En viktig årsak til den store økningen er også at det ble gitt en liten bevilgning i foregående år. Dermed er mange prosjekter i sluttfasen, og har kun midler for 1-2 år igjen, mens nye prosjekter har finansiering for 4 år. 12

13 De avsluttede prosjektene spenner over en bred tematikk. Forskere har gjennom prosjekter i porteføljen for eksempel bidratt med kunnskap knyttet til hva slags virkemidler som utløser energisparing hos huseiere, effekten av installasjon av smarte målere og display, kunnskap om hvorfor noen kommuner velger å investere i energisparing. Et prosjekt med fokus på EU har sett på EUS energi og klimapolitikk og hvordan noen sentrale medlemsland og Norge har respondert på klima- og energipakken. Et stort prosjekt som har videreutviklet livsløpsanalyser for fornybar energiproduksjon ble også avsluttet. Prosjektet finner at fornybar energi har langt lavere miljøpåvirkning enn før lagt til grunn, også på andre utslipp enn klimagasser når man sammenlikner med fossil energiproduksjon. Bærekraft Økt utbygging av fornybar energi vil kreve mange ulike former for naturinngrep. Derfor står bærekraft sentralt i ENERGIX. Relevant forskning på bærekraftig omstilling av energisystemet vil kreve gode dialoger om utfordringer og muligheter mellom miljø- og energiforvaltning, næringsliv og forskning. Forskningsrådet arrangerte derfor i mars 2014 en møteplass med og mellom de mest sentrale aktørene, og basert på sentrale innspill fulgte ENERGIX opp med å prioritere bærekraft i utlysningen for Resultatet ble nye tverrfaglige prosjekter innen fornybar energi som bioenergi og vannkraft, naturvitenskap, livsløpsanalyser og samfunnsvitenskap. Nye energikonsepter ENERGIX har nå hatt to utlysninger innenfor temaet "Nye konsepter". Utlysningen i 2013 var rettet mot forskermiljøene og ga følgende fire prosjekter: - Membrane free liquid metal batteries for grid scale energy storage, Ole Kjos Sintef materialer og kjemi, Trondheim - Novel photoelectrocatalytic concepts for conversion of water, carbon dioxide, and nitrogen to fuels and chemicals, Truls Nordby Universitetet i Oslo - Integrated micro power for condition-monitoring in energy production facilities, Einar Halvorsen Høgskolen i Vestfold - Efficient exploitation of the sun with intermediate band gap in silicon carbide, Ole Martin Løvik Sintef materialer og kjemi, Oslo Alle disse fire prosjektene ble etablert og kom over i aktiv fase i løpet av høsten Disse prosjektene har milepæler som skal vurderes etter rundt to år, det første av prosjektene skal ha sin milepælsvurdering sommeren I 2014 har ENERGIX hatt en tilsvarende utlysning mot næringslivet. Denne resulterte i at programstyret i september 2014 vedtok støtte til følgende fire prosjekter: - Økt nettkapasitet for elbil-lading gjennom smart styring av fleksibilitet, esmart Systems AS - Smart Energy Storage Enabler, Eltek AS - Energibespartende katode for aluminiumsindustrien, Hydro Aluminium - The EnSol semitransparent PV Epi cell, Ensol AS Prosjektene jobbet høsten 2014 med etablering av kontrakt og igangsetting av prosjekt. Våren 2015 er alle prosjektene i gang med selve forskningsarbeidet. Internasjonale stimuleringsmidler ENERGIX har flere virkemidler for spesielt å stimulere til internasjonal aktivitet. Målsetning og løpende prosjekter er beskrevet under. 13

14 Medvirkningsordningen ENERGIX har i flere år hatt Medvirkningsordningen (MVO) for å stimulere til at norske forskningsmiljøer deltar i strategiske fora i EU. Programmet hadde utlysning for medvirkningsordningen med søknadsfrist i oktober i Målsetningene for utlysningene er at ENERGIX ønsker å bidra til at norske prioriteringer og forskningsagenda bedre ivaretas i det strategiske arbeidet som foregår på EU-arenaen relatert til SET-planen (Strategic Energy Technology Plan) og i IEAs teknologinettverk. Ordningen Støtte til medvirkning i strategiske prosesser inn mot EU og IEA skal derfor være et incentiv for: - koordinering av norske aktører inn mot strategiske prosesser - norske aktørers deltagelse i relevante EU/IEA-fora for å fremme norske prioriteringer og forskningsagenda. Gjennom denne ordningen tilbys støtte til medvirkning i følgende fora: - Strategiske SET-Plan relevante fora som EUs teknologiplattformer, «public-privatepartnerships» og lignende - «Joint Programme» (JP) under European Energy Research Alliance (EERA) - International Energy Agency (IEA) teknologinettverk Det ble tildelt prosjekter for 10,1 mill. kroner i treårsperioden ERA-NET Programmet gir støtte til norsk deltagelse i flere ERA-NET og ERA-NET Pluss prosjekter og et etablert nettverk for samarbeid med en gruppe universiteter i Japan. Dette er: - CONCERT-Japan fra totalt 1,5 mill. kroner - New INDIGO fra totalt 3,2 mill. kroner - Smart Grid ERA-NET totalt 4,3 mill. kroner - ERA-NET Cofund Smart Grid Smart Grid totalt 9,9 mill. kroner - ERA-NET Cofund Smart Cities and Communities totalt 9,9 mill. kroner - ERA-NET Cofund Materials totalt 3 mill. kroner FCH-JU Det er bevilget tilleggsstøtte til forskningsmiljøer som får tildelt prosjekter i EUs randsoneaktivitet Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking, siden støtten her er vesentlig lavere enn i EUs rammeprogram på 19,7 mill. for Kommunikasjons- og formidlingstiltak ENERGIX bruker kommunikasjon som strategisk verktøy for å støtte opp under arbeidet med å nå programmets mål, spesielt gjennom virkemidler som konferanser, seminarer, programnettsider, nyhetsbrev, sosiale medier og tradisjonelt mediearbeid. Møteplasser: I 2014 arrangerte ENERGIX flere større møteplasser: "Energiforskningskonferansen 2014 Grensesprengende Energi" ble arrangert i mai på Kino Victoria i Oslo. Se detaljer i beskrivelsen av prioriterte prosjekter. Faglig seminar "Status på Stratos" ble arrangert i oktober der representanter for departementer og forvaltning fikk grundig informasjon om resultater og funn fra ENERGIX. De fikk også utdelt oppdaterte fakta-ark med eksempler på forskningsprosjekter fra programmets portefølje. ENERGIX arrangerte også flere søkerseminarer rundt om i landet for utvalgte temaområder. Se detaljer i beskrivelsen av prioriterte prosjekter. 14

15 I tillegg bidro representanter for ENERGIX med foredrag og stands på konferanser og stands i inn- og utland. Programnettsider for ENERGIX: Programnettsidenes hovedmålgruppe er søkere til ENERGIX. Sekundærmålgruppen er myndighetene som følger forskning på fornybar energi. Dette er i tråd med det som praktiseres i Forskningsrådets øvrige store programmer. Produksjonen på nettsidene var relativt jevn i 2014, med litt over en publisert sak annenhver uke og ekstra aktivitet rundt de store utlysningene og energiforskningskonferansen. Hovedvekten av saker er informasjon fra programmet (utlysninger, tildelinger, nye virkemidler etc.) og temasaker som trekker frem utviklingen og relevante prosjekteksempler fra programmets temaområder. I tråd med Forskningsrådets føringer er det lagt mer vekt på søknadsrettet informasjon og trappet ned på antallet formidlingssaker fra prosjektene. Statistikken for besøkstallene viser at det er størst interesse for nyhetssakene om utlysninger og tildelinger i tillegg til Energiforskningskonferansen. Nyhetsbrev: I 2014 sendte ENERGIX ut 7 elektroniske nyhetsbrev til ca abonnenter. Av alle Forskningsrådets programmer, har ENERGIX flest abonnenter på sine nyhetsbrev. Den største gruppen er institutter, departementsansatte, universiteter og høyskoler. Mange næringsaktører og næringsrelaterte organisasjoner abonnerer også, i tillegg til privatpersoner. Innholdet i nyhetsbrevene er en oppsummering av nyhetssakene og arrangementene fra programnettsidene og er laget med samme målgruppe i tankene. Sosiale medier: ENERGIX benytter seg av Forskningsrådets kanaler i sosiale medier. I hovedsak dreier dette seg om Twitter, som har vist seg å ha størst gjennomslag for energinyheter, men i større og større grad LinkedIn og til en viss grad også facebook. Forskningsrådet har et bredere nedslagsfelt i sosiale medier enn det programsidene har, og de sakene man tenker seg kan ha bred appell er også distribuert i disse kanalene. Energiforskningskonferansen hadde sin egen hashtag "#energi14" som ble brukt både i forkant av og under konferansen. ENERGIX eksperimenterte også med å oppsøke diskusjonsgrupper for energispørsmål på LinkedIn for å samle innspill til debatten i Energiforskningskonferansen, som resulterte i stor aktivitet og mange innspill med tilsvarende økt oppmerksomhet for konferansen. Mediesaker: ENERGIX har samarbeidet med prosjektlederne i forskningsprosjektene for å finne frem til gode historier og hjelpe dem å formidle disse til media. I tillegg har vi gått bredt ut med nyheter om tildeling av midler til både nasjonale og lokale medier. Størst oppmerksomhet fikk den samlede tildelingen av midler i desember og "nye konsepter grensesprengende forskning i næringslivet". Prosjektene med grensesprengende forskning ble bl.a. fanget opp av Teknisk Ukeblad i tillegg til flere andre medier, inkludert fagmedia og lokalmedier. Før desembertildelingen ble det bevisst prioritert å rette seg mot næringslivsmedier i tråd med målet om å mobilisere flere aktører i næringslivet til å søke midler. Dette resulterte i en sak i Dagens Næringsliv i tillegg til fagmedier og lokale/regionale aviser i områder der enkelte av bedriftene som ble tildelt midler har virksomhet. 15

16 Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Som et ledd i arbeidet med å rekruttere flere kvinner, har ENERGIX lagt til en føring i sine utlysninger som angir at der prosjekter har lik vurdering skal kvinnelig prosjektleder prioriteres. Det er ikke satt spesifikke måltall for kvinneandeler i ENERGIX' prosjektportefølje, men 40 % er en generell føring som programmet ønsker å strekke seg etter. Driftsrelaterte aktiviteter: Oppfølgning av handlingsplan For å få et godt verktøy for det strategiske og operative arbeidet har programmet utviklet en handlingsplan. I handlingsplanen er aktivitetene strukturert i 3 områder: 1) Strategisk arbeid, 2) Programadministrasjon og 3) Møteplasser og kommunikasjon. For å sikre måloppnåelse for ENERGIX er det i handlingsplanen også utviklet et målhierarki der det er utarbeidet treårsmål som programmet arbeider mot. Disse treårsmålene er å betrakte som arbeidsmål som vil tjene som indikatorer på at de riktige tingene gjøres for å nå programmets mål. Handlingsmålene brukes aktivt som styrings- og rapporteringsredskap i dialogen mellom administrasjonen og programstyret. Handlingsmålene er: 1. Strategisk arbeid. Om 3 år skal ENERGIX ha oppnådd: A. Fremvise en portefølje som viser at vi er på rett vei til å nå programmets mål: i. Nytt porteføljestyringsverktøy ii. Gode strategiprosesser i forkant av utlysninger iii. Gode beslutnings- og evalueringsprosesser B. Ha mobilisert næringslivet. Indikatorer: i. Fortsatt 40% av midlene til næringslivet IPN ii. Økning i antall nye aktører C. Begrunnet arbeidsdeling mellom programmet og aktiviteter i regi av EU innen felles områder. D. Samsvar mellom økonomiske rammer og programmets ambisjoner. 2. Programadministrasjon. Om 3 år skal ENERGIX ha oppnådd: A. Tettere prosjektoppfølging. Utviklet velfungerende verktøy og prosesser for oppfølging av enkeltprosjekter B. Ha etablert Nye konsepter som et anerkjent og velfungerende virkemiddel i. Felles forståelse mellom forskningsmiljøene og programmet hva vi ønsker å oppnå med ii. nye konsepter Format og kriterier som gjør Nye konsepter egnet også for næringslivet C. Ha på plass en god pool med referees og god arbeidsdeling i evalueringsarbeidet 3. Møteplasser og kommunikasjon. Om 3 år skal ENERGIX ha oppnådd: A. Temaområdene skal være synliggjort og fungere som egne enheter samtidig som helheten er tydelig B. Ha mobilisert et antall helt nye aktører for å nå programmets mål C. Forskningsresultater fra programmets prosjekter kommunisert til allmennheten og myndigheter som premissgiver for dialog og debatt. D. Ha gode møteplasser som sikrer god dialog mellom aktørene og programmet Basert på disse målene har ENERGIX i 2014 organisert arbeidet som ikke er direkte relatert til de store utlysningene og søknadsbehandling, i prosjekter. Disse prosjektene var i 2014: i. Nye konsepter for næringslivet (handlingsmål 1B, 2B, 3B ) ii. Mobiliseringsaktivitet for næringslivet (handlingsmål 1B, 3B) iii. Energiforskingskonferansen (handlingsmål 3B, 3C, 3D) iv. Internasjonalt samarbeid (handlingsmål 1C) v. Tettere prosjektoppfølging (handlingsmål 2B) De fire prosjektene som ENERGIX har prioritert i 2014 er kort beskrevet under: 16

17 Nye konsepter helt nytt virkemiddel (handlingsmål 2B) Programplanen har som klar ambisjon at ENERGIX skal ha en systematisk innsats for å få frem helt nye ideer, konsepter og miljøer innen energifeltet. Punktet ble tatt inn i programplanen etter blant annet at evalueringen av RENERGI og Technopolis-evalueringen av Forskningsrådet som trakk frem behovet for mer systematisk innsats for å få fram nye ideer og miljøer. ENERGIX gjennomførte i 2014 en pilotutlysning rettet mot næringslivet, med mål om å støtte 2-4 spennende og grensesprengende prosjekter med høy risiko og med høyt potensiale. Målet var også å teste ut nye metoder i søknadsbehandling og i bruk av kriterier. Kriterier og søknadsbehandlingsopplegg bygget på de erfaringer ENERGIX hadde fra 2013-utlysningen av Nye Konsepter som var rettet mot forskermiljøene. Hovedtrekk i utlysningen mot næringslivet var: - Søkerne skulle legge opp til et prosjekt med etterprøvbare milepæler som kan vurderes av søker og Forskningsrådet samlet. Alle prosjekter vil bli fulgt opp med årlige oppfølgingsmøter og fokus i disse møtene vil også være å sikre at prosjektene parallelt med FoU-prosjektet jobber videre med forretningsideer og planer for realisering. - Søknadsbehandlingen ble delt i to trinn. I trinn 1 ble alle søknader vurdert opp mot kriteriesettet. Ut fra denne vurderingen ble det valgt ut en gruppe søknader som gikk videre til trinn 2. - Trinn 2 av søknadsbehandlingen var behandling i et generalistpanel med bred erfaring fra mange sider av energiforsking og innovasjon innen sektoren. Finalistene ble invitert til å presentere sine søknader for panelet, og panelet kunne stille spørsmål til søkerne. - Programstyret hadde det endelige vedtaket for hvilke prosjekter som skulle få bevilgning, administrasjonen laget innstilling basert på finalepanelets vurderinger samt de administrative kriteriene i utlysningen. Totalt mottok ENERGIX 13 søknader til denne utlysningen. 5 søknader gikk videre til trinn 2 og 4 av disse søknadene fikk innvilget finansiering. ENERGIX utarbeidet utlysning, nye kriterier, ny mal for prosjektbeskrivelse og nytt opplegg for søknadsbehandlingen. Det ble det lagt stor vekt på å ivareta alle viktige generelle prinsipper i søknadsbehandling, som likebehandling, åpenhet om kriterier og søknadsbehandling og gode tilbakemeldinger til søkerne. Erfaringene fra de ulike grepene som ble gjennomført i pilotutlysningen var i hovedsak positive, og er oppsummert som er presentert for programstyret. Mobiliseringsaktivitet for næringslivet (handlingsmål 1B, 3B) At norsk næringsliv klarer å ta markedsandeler er en forutsetning for at norske myndigheter vil prioritere FoUoD høyt. Programmets rolle er sentral for å vise koblingen mellom norsk forskningskompetanse, globale trender og hvilke muligheter dette gir for næringslivet. Næringslivet investerer mindre i FoU enn samfunnet trenger av mange grunner som blant annet kortsiktig bunnlinje, rammevilkår, finanskrise o.a. Statens ansvar er å kompensere for dette. Et av delmålene til ENERGIX er styrking av innovasjonen i næringslivet. Dette er fulgt opp i handlingsplanen til ENERGIX ved hjelpemål og indikatorer for å iverksette relevante aktiviteter. Indikatorene her er at 40 % av porteføljen til ENERGIX skal være innovasjonsprosjekter i næringslivet, og at vi skal ha en økning i antall nye aktører. I 2013 ble det gjennomført et arbeid for å strukturere mobiliseringsaktiviteten som ble identifisert til tre strategier, og dette arbeidet er fulgt opp i Til utlysningen kom det inn 57 søknader og dette er en liten oppgang fra året før, da programmet mottok 54 søknader. ENERGIX har i 2014 gjennomført flere aktiviteter for å 17

18 mobilisere næringslivet både til å delta i kompetanseprosjekter men også lede innovasjonsprosjekter. En del av denne innsatsen vil man nødvendigvis ikke se i årets utlysning, men er en del av et lengre målrettet løp. Det er likevel gledelig å se en liten vekst i antall innovasjonsprosjekter samt at kvaliteten var svært god i mange av søknadene som kom inn. 18

19 I det følgende beskrives de forskjellige aktørgruppene med tilhørende strategier for mobilisering: Strategi 1 lykkes internasjonalt Karakterisert av: Høy forskningskompetanse og lav FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor norsk suksess er avhengig av internasjonal suksess. Mobiliseringen vil derfor handle primært om å bidra til at forsknings og næringsaktørene styrker sin posisjon hos de viktigste internasjonale aktørene. Virkemidler: internasjonal synlighet, nettverkspleie og alliansebygging og internasjonal prosjektfinansiering (EU prosjekter). Aktivitet: - Toppfinansiering av FCH-JU Hydrogen og lukket for forskerprosjekter. Vi har gode fagmiljøer men lite næringsliv i Norge. Strategi 2 vekst i nisjer Karakterisert av: Høy forskningskompetanse og høy FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor det er stort vekstpotensial innen markedsnisjer. Mobiliseringen vil handle om å knytte våre virkemidler tett opp mot virkemidlene til innovasjon Norge. Tilby nye virkemidler som "Sømløst virkemiddelapparat", Nye energikonsepter mot næringslivet - hvor aktørene kan øke sine muligheter gjennom å tilby helt nye løsninger som markedet ikke inneholder i dag. Aktivitet: - Nye konsepter for næringslivet er gjennomført (videre omtalt under eget punkt) - Saksbehandlerseminar og møter for å utveksle informasjon om aktørene er gjennomført med virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Enova og Transnova. Strategi 3 høy oppmerksomhet Karakterisert av: Lavere forskningskompetanse og lav FoU-intensitet i norsk næringsliv Strategi: Dette er teknologiområder hvor norsk suksess er avhengig av større oppmerksomhet på FoU for å øke volumet og kvaliteten. Virkemidlene vil være informasjon, forprosjekt og støtte til utvikling av søknader, tilbakemelding på prosjektskisser og styrking av FoU i næringsklynger. Aktivitet: - 6 søkerseminar rettet mot bygg, industri, batteri og biodrivstoff er gjennomført - rettede møter med mange aktører er gjennomført - Energiforskningskonferansen 2014 ble rettet mot næringslivet (videre omtalt under eget punkt) Kort om søkeseminar; Bioenergi og batteri Det var svært få søknader siste IPN runde, bare en søknad på hvert av områdene biodrivstoff og batterier. Ingen nådde opp. Det var derfor behov for å gå aktivt ut for å motivere, informere og inspirere. Formålet var tredelt; å formidle hva som skjer i forskningsmiljøene, å formidle hva som skjer i bedriftene og å formidle hva som hva vi kan tilby. Målgruppen var i tillegg til forskningsmiljøene bedrifter innen 1) bioenergifeltet hvor det ble samlet sammen en liste på omkring 120 bedriftskontakter og 2) batterisegmentet hvor det ble samlet en liste på ca. 30 bedriftskontakter. De sentrale kontaktpersonene i forskningsmiljøene arrangerte og koordinerte møtene sammen med Forskningsrådet. PFI i Trondheim og SINTEF / UMB i Oslo satte opp programforslag 19

20 organiserte samlingene og satte sammen invitasjonslistene til bedriftene og koordinerte deltagelsen fra institusjonene slik at forholdet mellom forskere og bedriftsfolk skulle bli mest mulig balansert. Møtene var: 1. Trondheim bioenergi mars 22 deltagere 50/50 brukere/forskere 2. Oslo bioenergi mars 25 deltagere litt overvekt forskere 3. Oslo batterier mars 30 deltagere litt overvekt industri Arrangementene var positive opplevelser for deltagerne, det var mye dynamikk, folk sluttet kontakter og gjorde avtaler om videre møter. Nye aktører deltok og mange aktører kjente ikke til hverandre. Det kom tilbakemelding om at det er viktig for forskerne å høre hva bedriftene driver med og at dette burde bli fast hvert år. Energiforskingskonferansen (handlingsmål 3B, 3C, 3D) Energiforskningskonferansen 2014 Grensesprengende Energi hadde mål om å trekke 300 deltakere, hvorav minst 20 % skulle være rene næringslivsaktører (altså ikke inkludert institutter o.l.). Målgruppene var (i prioritert rekkefølge): 1. Næringslivet 2. FoU-miljøene 3. Forvaltingen Programmet la opp til en kombinasjon av internasjonale key-notes, presentasjoner fra industri og FoU-sektor. På slutten av konferansen ble det arrangert parallellsesjoner med ENERGIX, FME, Energi21 og nettselskapene der bl.a. en egen rapport om nettselskapenes FoU-strategi og et dokument om FME-enes rolle og fremtid i energilandskapet ble lagt frem. Konferansen ble fulltegnet, med ca. 35 % rene næringslivsaktører. De internasjonale foredragsholderne Michael Liebreich og Mariana Mazzucato fikk tilført viktige nye tanker til den norske debatten om hvilke mekanismer som mest effektivt stimulerer grønn vekst og hvordan staten kan ta en rolle som entreprenør for å bringe frem nye løsninger og teknologier. Både foredragsholderne og ideene deres ble brukt videre i andre konferanser i løpet av året. I tillegg til å spre forskningsresultater som dette, og andre resultater fra programmets prosjekter, var et mål for konferansen å skape en god møteplass for aktørene. I tilbakemeldingsskjemaet fikk både det faglige innholdet og programmet som helhet svært gode tilbakemeldinger. Det ble også vurdert som en god møteplass for kontakt mellom aktørene (både næringsliv og FoU-miljøer). Et forbedringspunkt som ble trukket fram i evalueringen var at noen gjerne skulle ønske seg enda bedre tid til å snakke med representanter fra Forskningsrådet. I 2015 vil det bli lagt opp til at det skal bli lettere for deltakerne å finne spesifikke representanter fra Forskningsrådet de ønsker å snakke med i løpet av konferansen. 20

21 Internasjonalt samarbeid 2014 (handlingsmål 1C) Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert i ENERGIX og aktiviteten her er beskrevet tidligere under avsnittet som heter Internasjonalt samarbeid. Tettere prosjektoppfølging (handlingsmål 2B) I forbindelse med overgangen fra RENERGI til ENERGIX var en av tilbakemeldingene til det kommende programstyret at prosjektoppfølgingen burde være tettere. Forskningsrådet har ved Damvad i 2013 gjennomført en evaluering av kompetanseprosjekter som prosjekttype. Denne evalueringen anbefaler at Forskningsrådet i større grad deltar i kompetanseprosjekter som blant annet aktiv kunnskapsbygger og bidrar til å gjøre god prosjektledelse til et fag. Programmet har på bakgrunn av dette prioritert følgende aktiviteter i 2014 utover det som er Forskningsrådets generelle krav: - Gjennomføre et årlig oppstartsseminar for prosjektledere og prosjektansvarlige for innovasjonsprosjekter, kompetanseprosjekter og forskerprosjekter - Gjennomføre egne oppstartmøter med innovasjonsprosjektene og for de store kompetanseprosjektene og noen utvalgte forskerprosjekt - Gjennomføre oppstartmøter med de fire nye prosjektene innen "Nye konsepter for næringslivet" - I pilotutlysningen "Nye konsepter for forskningsmiljø" blir milepæler fulgt opp med årlige møter - Kontraktsfeste midtveisevaluering i de største kompetanseprosjektene - Arbeidet grundigere med populærvitenskapelig sammendrag fra alle prosjekt - Gitt tilbakemelding til prosjektene ved avslutning. Dette har blitt godt mottatt av prosjektlederne ENERGIX arbeider også tett med Enova og Innovasjon Norge gjennom miljøteknologiordningen. Intensjonen med dette samarbeidet er å bidra til at markedet opplever et så sømløst virkemiddelapparat innen energi og miljøteknologi som mulig. Samarbeidsgruppen har gjennomført en rekke aktiviteter i 2014: - Felles saksbehandlerseminar - Felles rekrutteringsløp mot byggenæringen med presentasjoner på en rekke møteplasser - Felles innsikt i hverandres porteføljer slik at potensielle søkere blir ledet til riktig adresse - Felles deltakelse på en rekke seminarer - Innspill til utvikling av hverandres virkemidler og kommunikasjon I tillegg til aktivitetene beskrevet over har det blitt gjennomført 7 programstyremøter i tillegg til et styreutvalgsmøte i forbindelse med nye konsepter. Habilitet i søknadsbehandlingen For å sikre et habilt og beslutningsdyktig programstyre i ENERGIX deles prosjektsøknadene inn etter aktuelle temaområder og prosjektbevilgningene vedtas innenfor disse områdene. Styremedlemmer som er inhabile på en søknad innenfor et temaområde fratrer behandlingen av alle søknader innenfor det samme tema. Det er vanlig at ett eller flere styremedlemmer er inhabile innen hvert område. I 2014 var det minst 4 habile styremedlemmer i hvert temaområde, og styret var dermed habilt i samtlige beslutningssaker. ENERGIX har ikke hatt behov for settemedlemmer. 21

22 Tabell 1. Habilitet ved styrebehandling av søknader til ENERGIX Utlysning styrebehandlet Pilotutlysning Nye konsepter Utlysning av FP, KPN og IPN Søknadsfrist og Antall søknader Søknader behandlet av Programstyret Søknader med registrert 3 73 inhabilitet Antall inhabile 1 2-5* styremedlemmer Settemedlemmer 0 0 *Variasjonene i antall inhabile styremedlemmer reflekterer inndelingen av søknadene i temaområder beskrevet i avsnittet over. 22

23 mill. kroner Høydepunkter, resultater og funn 2014 var et svært aktivt år for ENERGIX med flere mobiliseringsarrangement, store utlysninger, utlysning av nye energikonsepter for næringslivet og utlysning av internasjonale stimuleringsmidler som beskrevet tidligere. ENERGIX utviklet første året av programmet en metodikk for å karakterisere alle prosjektene i porteføljen i forhold til programmets mål. Dette ble gjort for å ha god kontroll på porteføljens utvikling og sikre at porteføljen bidrar til å nå programmets mål. Delmålene for programmet er: 1. Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene 2. Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp 3. God nasjonal forsyningssikkerhet 4. Styrking av innovasjon i næringslivet 5. Videreutvikling av norske forskningsmiljøer Figuren under viser prosjektenes bidrag til ENERGIX sine hovedmål målt i økonomisk volum Den dyprøde fargen viser porteføljen før den siste tildelingen, mens den lyse rødfargen indikerer effekten av tildelingen i Figuren indikerer at ENERGIX har en prosjektportefølje som bidrar til måloppnåelse for alle de 5 delmålene til programmet Fig.1 - Nye og løpende prosjekter - bidrag til hovedmål Nye Løpende Dette analyseverktøyet vil benyttes strategisk også i det framtidige arbeidet, for å sikre at prosjektporteføljen bidrar til å utvikle kunnskap og løsninger i henhold til programmets mål. Det er ikke et mål i seg selv at porteføljen skal være like stor per delmål. Verktøyet skal brukes til å ha et bevisst forhold til hvordan effekten av tildelinger gjenspeiler seg i forhold til måloppnåelse. En viktig føring i programplanen er at "ENERGIX skal realisere energi- og næringspolitiske mål og være et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21". Dette var også et viktig premiss for utlysningen av kompetanseprosjekt og forskerprosjekt. Utlysningen for kompetanseprosjekt var åpen for alle hovedtemaene i programplanen, men noen spesifikke forskningsområder hadde prioritet. Valget av disse emnene var basert på en porteføljevurdering, samt et ønske om å styrke og konsentrere forskningsaktiviteten i tråd med overordnede strategier som Energi21, EUs forskningsprioriteringer etc. For forskerprosjekter var utlysningen i utgangspunktet lukket og det ble kun åpnet for utvalgte temaer i henhold til prioriteringene over. 23

24 Programmet dekker det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, og retter sin innsats mot temaområdene i ENERGIX-figuren. Porteføljen fra RENERGI er en del av porteføljen til ENERGIX og flere av disse prosjektene ble avsluttet i Prosjektene hadde mange spennende resultater fra områder som spenner over hele tematikken til programmet. Noen aktuelle prosjekteksempler fra 2014 er trukket fram i avsnittet under. Spennende prosjekteksempler fra 2014 Bedre leveringskvalitet i kraftforsyningen Kraftsystemet endres når et stort antall ikke-regulerbare produsenter av fornybar energi knyttes til kraftnettet, for eksempel vindparker. Mange produksjonssteder krever lange overføringskabler, noe som har en ugunstig virkning når nettoperatørene skal kople om i kraftnettet. Ved omkopling vil kablene gi forstyrrelser i nettspenningen i form av såkalte høyfrekvente transiente overspenninger. Slik støy øker også på grunn av bruk av kraftelektronikkomformere i industrianlegg. Den transiente støyen medfører flere feil på utstyr i nettet, spesielt i krafttransformatorer. Feilene kan føre til utfall, noe som belaster forbrukerne med kostnader og andre ubeleiligheter. I tillegg påføres nettselskapene kostnader som nettkundene til syvende og sist må dekke inn. Transient støy i kraftnettet er et økende problem for så vel netteierne som sluttbrukerne. Foto: Atle Abelsen. Prosjekt nr I prosjektet «Electromagnetic transients in future power systems» har Sintef Energi siden 2011 jobbet med å forbedre modellene som kan forutsi transienter i nettet. Prosjektet har bred internasjonal deltakelse. Sintef og det øvrige elektrotekniske miljøet i forskningsinstitusjoner, akademia og industri har fra før en svært høy kompetanse på dette området, og prosjektet bidrar til å oppdatere denne kompetansen og holder den i den absolutte verdensklassen. Sintef sitter også med ledelsen i en arbeidsgruppe i den internasjonale høyspentorganisasjonen CIGRÉ som jobber med de samme problemstillingene. Tilbake til klimavennlig gass Da gassen svovelhexafluorid (SF 6 ) ble introdusert som isolasjons- og slukkemedium i mellom- og høyspenningsbrytere på midten av 1950-tallet, ble det regnet som et stort gjennombrudd for både høyere sikkerhet og lavere kostnader. Bare i Norge står det mange tusen brytere med SF 6 -gass som gjør jobben til punkt og prikke. Problemet er at SF 6 siden den gang har vist seg å være hele ganger sterkere som klimagass enn CO 2. EU har derfor satt fabrikantene av slikt utstyr under press, for å få dem til å utvikle alternativer. Per i dag er det to realistiske alternativer. Det ene er luftisolerte brytere, som det også finnes mange av på markedet for nye anlegg, og bryteranlegg som bruker CO 2 som isolasjons- og slukkemedium. Utfordringen er å gjøre bryterne like kompakte og sikre som en SF 6 -bryter, spesielt når gamle bryteranleggene skal skiftes ut. ABB er en av produsentene som har gjort store fremskritt, men som fremdeles har et stykke igjen før de har et fullverdig alternativ klar. Gjennom støtte fra blant andre Forskningsrådet studerer de de fysiske prosessene og materialteknologiske mulighetene i detalj. På det grunnlaget utvikler de en design som tilfredsstiller markedets krav. Målet er å komme fram til modeller som er så kompakte at man bare kan bytte ut innmaten og beholde bekledningen til dagens SF 6 -brytere, samtidig som bryterne skal være like effektive, sikre og rimelige som de som erstattes. 24

25 Teknologisenteret til ABB PP MV i Skien er global leder i teknologiutvikling for bryteranlegg. Brytere som utvikles der blir satt i produksjon verden over. Dette prosjektet er dermed med på å finansiere en kompetanseoppbygging som er med på å sikre Norge en plass i førersetet på denne type teknologiutvikling. Bryteranlegget i kiosken til høyre med gassen SF 6 er kompakt og svært sikker, men veldig lite klimavennlig. Foto: ABB. Prosjekt nr Utslippene fra personbiler kan kuttes med % Det mest effektive klimatiltaket i transportsektoren er å bruke engangsavgiften på personbiler. Den kan stimulere til en overgang fra bensin- og dieselbiler til elbiler og hybridbiler. Bedre kollektivtilbud, køprising og dyrere drivstoff betyr mye mindre for klimaet. Dette er det mest slående funnet i det store TEMPO-prosjektet som har vært ledet av transportøkonomisk institutt og har hatt en rekke brukerpartnere fra transportsektoren og myndighetene. Det fem år lange prosjektet ble avsluttet i år. Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, moms, bompenger og fergeavgifter. Selv om disse fordelene etter hvert skulle fases ut, vil myndighetene ved hjelp av engangsavgiften kunne vri bilsalget stadig lenger i retning av lav- og nullutslippsbiler. Prosjektet har beregnet at det er mulig å oppnå % kutt i utslippene i perioden Ved å gå over til lavutslippsbiler bryter Norge koblingen mellom klimagassutslipp og bilbruk. Forskerne ble overrasket over hvor lite bedre kollektivtransport i byene og køprising betyr som klimatiltak. Men de understreker at disse tiltakene er viktige for det lokale miljøet. Nordmenns flyreiser påvirker klimaet omtrent like mye som personbilene, når alle utenlandsreisene tas med. Men skal noe gjøres her, må internasjonale regler for interkontinentale reiser komme på plass, f.eks. i form av kvotehandel. På godssiden framstår overflytting til jernbane som den mest lovende strategien. Et relativt enkelt, men effektivt tiltak vil være å bygge et nytt, 25 km langt jernbanespor mellom Halden og Strömstad, med tilknytning til Bohusbanan. Flere elbiler og hybridbiler er det mest effektive klimatiltaket. Foto: Claude R. Olsen. Prosjekt nummer:

26 Jordvarmen skal utnyttes Dypt under føttene våre finnes store mengder uutnyttet ren energi. Norge er et foregangsland innen grunn geotermisk energi med bruk av varmepumper, og vi har noen av verdens største anlegg for oppvarming med geobrønner. Totalt produserer disse energibrønnene om lag 1,3 TWh varme. En rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har konkludert med at grunn geotermisk energi kan benyttes til oppvarming og kjøling av alle norske bygninger. Derimot er ikke Norge blant landene som har de beste forutsetningene for å utnytte dyp geotermisk energi, det vil si jordvarme fra dyp fra 400 meter til flere tusen meter. Imidlertid kan mye norsk kompetanse og teknologi som er utviklet for petroleumsvirksomhet og vannkraft, overføres til geotermisk virksomhet og gi grunnlag for nye arbeidsplasser og eksport av norske løsninger. Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) har beregnet at produksjonen globalt kan økes til 1400 TWh dyp geotermisk varme og 1600 TWh dyp geotermisk kraft innen Skisse over det geotermiske anlegget til Postterminalen i Lørenskog, med 90 brønner på 200 meter og 4 MW effekt. Illustrasjon: Posten. Prosjekt nummer: , , Sirdalsbedriften Norhard AS bygger på kompetase fra offshoreindustrien, og har utviklet boreteknologi for tunneler i vannkraftanlegg som bedriften nå utvikler for blant annet geotermisk energi. Målet er å redusere borekostnadene til 25 % av dagens kostnad ved en fullelektrisk operasjon. Sintef leder et prosjekt som utvikler design av nytt og vesentlig mer kostnadseffektivt boreutstyr og system for dype geotermiske brønner i hardt fjell. Ren bioenergi kan dyrkes i havet Utenfor norskekysten finnes store mengder råmateriale til klimavennlig drivstoff for biler og busser. Kultivering av marine råvarer til energi og andre formål kan bli en ny, norsk vekstnæring. «Grønt» har lenge vært merkelappen på miljøog klimavennlige produkter. I fremtiden vil vi kanskje si «blått» om det samme. For potensialet er stort for å dyrke marine råvarer som kan anvendes til energi, fiskefôr og ernæring. Verdiskaping basert på marine alger i Norge er i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» anslått til 40 mrd. kroner årlig i Storskala dyrking av marine råstoffer vil også ha positive miljøeffekter, og prosessering til energiformål kan bidra til å løse klimautfordringer. Fra forsøk med taredyrking utenfor Florø. Foto: Sintef Fiskeri og havbruk. Prosjekt nummer: , , , Det mest aktuelle marine råstoffet for ny verdiskaping i Norge er tareplanten der halvparten kan anvendes til energi. Men dette er såpass dårlig betalt at man må bruke resten av taren til andre formål, som fôr og høykostprodukter. 26