Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Valstyret Innkalling til møte i Valstyret Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.14:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 12/2009 PS 13/2009 PS 14/2009 PS 15/2009 PS 16/2009 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Invitasjon i forsøk med røysterett for 16 åringar Orientering om kyrkjevala i knytt til Stortingsvalet Informasjon om tilrettelegging ved Stortingsvalet og Sametingsvalet Side 2

3 Side 3

4 PS 12/2009 Godkjenning av innkalling PS 13/2009 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 4

5 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 2008/1530 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Invitasjon i forsøk med røysterett for 16 åringar Utval Møtedato Utvalssak Valstyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling frå administrasjonssjefen. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunal- og Regionaldepartementet inviterer kommunane i skriv av 14. april 2009, (vedlagt) til å søkje om deltaking i eit forsøk med røysterett for 16- (17) årige ved kommuneval. Vurdering: Forsøket skal i utgangspunktet berre gjelde kommunevalet i Bakgrunn, heimelsgrunnlag og kriterium for å kome med, går fram av invitasjonsbrevet. Vurderingar om kommunen skal sende ein slik søknad, er i hovudsak knytt til politiske spørsmål. Ein eventuell søknad må m.a. dokumentere at ein lokalt har ein medviten politikk på aktivt å trekke ungdom med i politisk arbeid eller annan medverknad i kommunale, politiske prosessar. Valstyret kan vurdere det slik at kommunen ikkje har særlege ønskje om å sende ein slik søknad i saka no. Valstyret kan også kome til motsett konklusjon, og at det er fleirtal for å sende ein slik søknad. Då bør Valstyret oppnemne ei politisk redaksjonskomite som får i oppdrag å konsultere dei politiske partia i kommunen, og på det grunnlaget formulere søknaden. Særutskrift til: Side 5

6 Vedlegg: 1 Invitasjon til å delta i forsøk med røysterett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valåret Side 6

7 DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden Kommunane Sakenr, 7/f 3^ ^ APRa 2009 VESTNES KOMMUNE Dykkar ref Vår ref 08/ DV Dato 1 It P PR 2009 Invitasjon til å delta i forsøk med røysterett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valåret Kommunal- og regionaldepartementet vil med dette invitera kommunane til å søkja om å delta i forsøk med røysterett for 16-åringar. Bakgrunn I samband med handsaminga av St.meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati slutta Stortinget seg til regjeringa sitt forslag om at det skal gjennomførast forsøk med røysterett ved kommunestyreval for ungdom som fyller 16 år i valåret (jf. Innst. S. nr. 163 ( )). Heimelsgrunnlaget Forsøket vert heimla i vallova 15-1 som opnar for forsøk med å halda val på andre måtar enn det som går fram av lova elles. Omfanget av forsøket Forsøket skal i utgangspunktet berre gjelda kommunestyrevalet i Forsøket skal prøva ut røysterett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valåret, og som elles fyller dei andre krava til røysterett ved kommunevalet, jf vallova 2-2. Det vert i forsøket ikkje opna for endringar i valbarheitsalderen. Det vil såleis i desse forsøka ikkje vera samsvar mellom stemmerettsalderen og valbarheitsalderen. Kriteria ved utveljing av kommunar Ved utveljing av kommunar som skal delta vil det verta lagt vekt på følgjande: Det vert teke sikte på at både store, mellomstore og små kommunar skal delta. Det vert lagt vekt på geografisk spreiing slik at alle landsdelar er representerte. Postadresse : Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse : Akersg. 59, Telefon: , Telefaks: Org.nr.: Side 7

8 Variasjon i den politiske samansetjinga av kommunestyret, dvs at ein bør streva etter at det vert ei spreiing av kommunar etter kva politisk farge som dominerer i kommunestyret. Her vil ein ta utgangspunkt i ordføraren sitt parti. Både kommunar i distrikta og kommunar i sentrale strøk bør delta. Variasjon i alderssamansetninga, målt som del av befolkninga som er under 30 år. Kommunal- og regionaldepartementet vil også vurdera i kva grad kommunen i søknaden greier å synleggjera at han har ein medviten politikk på aktivt å trekkja ungdom med i politisk arbeid eller annan medverknad i kommunale politiske prosessar. På denne bakgrunnen er det viktig at kommunen i sin søknad opplyser om tilhøve knytt til desse kriteria. Det vil vera til hjelp når departementet skal ta stilling til kva kommunar som skal delta. Kommunar som allereie har søkt Dei kommunane som allereie har søkt om å få delta i forsøket vert bedne om, dersom det er naudsynt, å senda inn supplerande opplysningar i høve til dei nemnde utveljingskriteria. Evaluering Forsøket vil verta evaluert. Det er derfor ein føresetnad for å få delta at kommunen stiller seg velviljug til å gje opplysningar som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluera forsøket. Frist for å søkja Fristen for å søkja vert sett til 1. juli Eg vil ynskja dykk lykke til med arbeidet med søknaden. Med helsing Side 2 Side 8

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 2008/1530 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Orientering om kyrkjevala i knytt til Stortingsvalet Utval Møtedato Utvalssak Valstyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes Valstyre tek orienteringa og oppmodinga frå dei to statsrådane i saka til vitande, og ber stemmestyreleiinga i valkrinsane om å ta initiativ til lokal dialog og lokalt samarbeid med dei ansvarlege for avviklinga av kyrkjevala i krinsane. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Statsrådane i Kommunal- og Regionaldepartementet og i Kyrkje- og Kulturdepartementet orienterer og oppmoder kommunane v/ valstyra i vedlagte brev av 27. april Vurdering: Hovudbodskapen frå statsrådane gjeld bakgrunnen for dei føreståande kyrkjevala og ønskjet om lokal dialog og samhandling når ein også skal avvikle Valtinget for Stortingsvalet Oppmodinga gjeld særleg areal- og bygningsmessig samarbeid, og det kan ligge godt til rette for både dialog og slikt samarbeid i krinsane i Vestnes kommune. Ein skal likevel vere merksam på faren for forvirring og samanblanding av vala, og difor er det heller ikkje aktuelt å avvikle dei to vala i same vallokale. Men felles bruk av parkeringsareal, bygningar og eventuelt også inngangsparti (kan med fordel søkjast unngått) bør gå greitt med litt planlegging og logistikk. Kommunaldepartementet har utdjupa dette temaet i skriv til kommunane av (Vedlegg 2) Side 9

10 Særutskrift til: Stemmestyra Vedlegg: 1 Orientering om kirkevalgene i KRD-orientering om kyrkjevala i 2009 Side 10

11 Det kongelige kommunal - og regionaldepartement Det kongelige kultur - og kirkedepartement Kommunene v/valgstyret Saksnr. 2 9 APR VESTNES KOMMUNE Deres ref Vår ref Dato 2 7 APR 2009 Orientering om kirkevalgene i 2009 Med bakgrunn i avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget av 10. april 2008 om det framtidige forholdet mellom stat og kirke, er det igangsatt en demokratireform i Den norske kirke. Avtalen forutsetter blant annet at kirkevalg skal gjennomføres samtidig med andre offentlige valg, første gang samtidig med høstens stortingsvalg (13.) og 14. september. Kirkemøtet har vedtatt særskilte regler for de kirkelige valgene høsten 2009, og de kirkelige organene har selv ansvar for forberedelse og gjennomføring av valgene. Mer informasjon om kirkevalgene i 2009 kan finnes på Den norske kirkes valgsider på Internett: Kultur- og kirkedepartementet har lagt fram en odelstingsproposisjon for Stortinget med forslag om en lovendring som skal gi hjemmel for at de kirkelige valgene kan gjennomføres i tråd med Kirkemøtets opplegg. Samtidig er det lagt fram en stortingsproposisjon med forslag om en tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2009 til lokal, regional og sentral gjennomføring av reformen. Både Ot.prp. nr. 34 ( ) Om lov om endringer i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke og St.prp. nr. 39 ( ) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kultur- og kirkedepartementet (demokratireformen i Den norske kirke) kan finnes på Kultur- og kirkedepartementets nettsider ( Vi vil oppfordre valgstyrene i kommunene til samarbeid med menighetsrådet (som er valgstyre for kirkevalgene) om tilrettelegging for kirkevalgene. Dialog og samarbeid er en forutsetning for å finne fram til konkrete løsninger som kan fungere best mulig ut fra Side 11

12 de lokale forutsetningene. Vi vil utrykke en felles forventning om at en forsøker å legge de kirkelige valgene i tilknytning til valglokalene ved stortingsvalget, for eksempel i samme bygning eller bygningskompleks eller i umiddelbar nærhet, men tydelig adskilt fra stortingsvalget. For øvrig antar vi kommunene gir en viss praktisk bistand under gjennomføringen av de kirkelige valgene i 2009, blant annet ved utlån av valglokaler. Av hensyn til velgerne er det viktig at valgstyret påser at det ikke oppstår uklarheter eller sammenblanding av stortingsvalget og de kirkelige valgene. Kommunal- og regionaldepartementet vil i et eget brev til alle landets valgstyrer orientere nærmere om tilrettelegging og samarbeid ved de to valgene lokalt. Lykke til med forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg og kirkevalg i 2009! Med hilsen d Meltveit Kleppa Trond Giske kommunal- og regionalminister kultur- og kirkeminister Kopi: Fylkeskommunene Fylkesmennene Kirkerådet Side 12

13 Orientering om kirkevalget regjeringen.no Side 13 Page 1 of Du er her: regjeringen.no / Kommunal- og regionaldepart... / Valgportalen: valg.no / For valgmedarbeidere / Orientering om kirkevalget 2009 Brev, publisert Kommunene v/valgstyret Deres ref. Vår ref. Dato 08/ SDA Orientering om kirkevalget 2009 For valgmedarbeidere De politiske partiene på Stortinget inngikk 10. april 2008 avtale om det fremtidige forholdet mellom stat og kirke. Som et ledd i denne reformen skal kirkelige valg holdes samtidig med høstens stortings- og sametingsvalg. Vi viser til felles brev datert 27. april 2009 fra statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Trond Giske med oppfordring til lokalt samarbeid ved avvikling av kirkevalget. Departementet vil i dette brevet informere generelt om gjennomføringen av kirkevalget og forholdet til gjennomføringen av stortings- og sametingsvalget. Det er nytt av året at kirkelige valg skal avholdes samtidig med stortingsvalg og sametingsvalg. Tidligere har disse valgene vært avviklet til ulik tid. Regelverket for kirkevalget Kirkevalget reguleres av regler fastsatt av Kirkerådet med hjemmel i kirkeloven. Kirkerådet har i sitt rundskriv nr til lokale kirkelige organer redegjort nærmere for hovedelementene i den ordningen de legger opp til. Rundskrivet er tilgjengelig på Den norske kirkens nettsider: Her finnes også en veileder om valget, beregnet på kirkens valgmedarbeidere. Kirkevalget 2009 er en fellesbetegnelse på to valg: Valg til menighetsråd (lokalt) og til bispedømmeråd (regionalt). Bispedømmerådene utgjør i sin tur Kirkemøtet (nasjonalt). Ansvaret for gjennomføringen av kirkevalget Kirkerådet har ansvaret for regelverket for kirkevalget. De har også det generelle ansvaret for informasjon om kirkevalget fra sentralt hold til velgerne. Menighetsrådene har ansvar for gjennomføringen av valget på lokalt nivå. Menighetsrådet skal fungere som valgstyre, og har i den egenskap ansvaret for at kirkevalget blir gjennomført i samsvar med regelverket. De bestemmer steder for stemmegivning, oppnevner valgfunksjonærer, skaffer utstyr/materiell og sørger for at valget blir gjennomført, i tillegg til å sørge for opptelling av stemmesedler. Tiden for stemmegivning ved kirkevalget Kirkevalg skal gjennomføres samtidig med stortingsvalget 14. september over hele landet. Det enkelte menighetsråd kan vedta at det lokalt skal avholdes valg også søndag 13. september. Det er en forutsetning at kirkevalget finner sted samtidig med stortingsvalget. Kirkerådet mener det er rimelig å forstå dette som samme dag og samme åpningstid i valglokaler til stortingsvalget. Det skal være mulig å avgi forhåndsstemme til kirkevalget i perioden 10. august 11. september. Forhåndsstemmegivningen kan finne sted etter gudstjenester i forhåndsstemmeperioden, og der menighetsrådene bestemmer. Det vil således ikke være aktuelt med forhåndsstemmegivning i tilknytning til forhåndsstemmegivningen til stortingsvalget. Sted for stemmegivning ved kirkevalget Menighetsrådet fastsetter hvor stemmegivningen skal foregå ut fra lokale forhold og muligheter. Kirkevalget skal etter regelverket finne sted i umiddelbar nærhet av kommunens valglokaler, dersom dette lar seg gjennomføre. Det er naturlig at kommunen stiller lokaler til disposisjon til avholdelse av kirkevalg. Der kirken ligger i umiddelbar nærhet av valglokalet, vil det være naturlig å benytte kirken eller et annet kirkelig lokale, men dette er det opp til

14 Orientering om kirkevalget regjeringen.no Side 14 Page 2 of det enkelte menighetsråd å ta stilling til. Dersom kapasitetsmessige årsaker tilsier det, kan det være aktuelt å etablere færre valglokaler til kirkevalget enn ved stortingsvalget. Det kan derfor forekomme at det ikke vil være anledning til å avgi stemme til kirkevalget i umiddelbar nærhet av samtlige valglokaler der det foregår stemmegivning til stortingsvalget. Et viktig vilkår for at lokalet kan legges i umiddelbar nærhet til valglokaler som benyttes ved stortingsvalget, er at det inngås et samarbeid mellom menighetsrådene og valgstyrene for stortingsvalget. Mange steder foregår stortingsvalget i kommunale bygninger eller lokaler, så som rådhus og skoler. Der det er naturlig og ikke noe er til hinder for det kan de kirkelige valgene søkes lagt til samme sted som stortingsvalget, det vil si i samme bygning eller bygningskompleks, men tydelig atskilt fra stortingsvalget. Tenkelige løsninger i slike tilfelle kan være at man har felles inngang til valglokalene, men atskilte rom der stemmegivningen foregår. Som hovedregel vil vi ikke anbefale at stemmegivning til kirkevalget legges til samme rom, med mindre dette skulle være spesielt egnet, for eksempel i en stor gymsal. Dersom man finner at det kan avgis stemme til begge valg i samme rom, må dette innredes slik at man unngår sammenblanding. Rommet må være så stort at man kan avgi stemme til hvert valg uten at det oppstår praktiske vanskeligheter. Det må være separate avlukker og stemmestyrebord, og stemmesedlene for hvert valg må legges ut på en slik måte at det ikke oppstår fare for sammenblanding. Rommet må være utstyrt med klar og tydelig informasjon til velgerne. Det må være forskjellige personer som utfører oppgaver i forbindelse med de to valgene. Både menighetsrådet og valgstyret/stemmestyret må påse at det ikke oppstår uklarheter eller sammenblanding av stortingsvalget og de kirkelige valgene. Stemmerett og valgkort Stemmerett ved kirkevalget har medlemmer av Den norske kirke. Stemmerettsalderen er 15 år. Kirkerådet sender ut egne valgkort til alle stemmeberettigede ved kirkevalget. De opplyser at valgkortene til kirkevalget produseres på en slik måte at de vil skille seg klart ut fra valgkortene til stortingsvalget, og at de vil bli sendt ut i løpet av uke 32. Valgkortene vil bli sendt ut i en pakke sammen med annen informasjon om kirkevalget. Det er viktig at de som tar i mot stemmer sikrer at det ikke skjer en sammenblanding av valgkortene, på en slik måte at velger gjør feil som kan få betydning for vedkommendes stemmegivning. Dersom velger kun har med seg valgkort til kirkevalget når vedkommende skal stemme ved stortingsvalget, må det skrives ut duplikatvalgkort etter ordinære prosedyrer. Husk at valgkort ikke er vilkår for å få avgitt stemme ved stortingsvalget. Samarbeid mellom kommunenes valgmyndigheter og menighetsrådene Det er forutsatt at gjennomføringen av kirkevalget ikke skal berøre organer og administrativt personell som deltar ved forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget og sametingsvalget, på en slik måte at avviklingen av disse valgene blir vanskeliggjort. Selv om kommunene formelt sett ikke er forpliktet til å bistå ved gjennomføringen av kirkevalget, vil departementet tilrå at man har et samarbeid med menighetsrådene, slik at det nye valget kan bli gjennomført på en best mulig måte. Kommunene bør følgelig søke å yte praktisk bistand, men på en slik måte at dette ikke går ut over gjennomføringen av stortingsvalget. Det er viktig å finne fram til gode konkrete løsninger som kan sikre en best mulig gjennomføring av begge valg, sett hen til lokale forhold. Det er samtidig viktig å være klar over at stemmestyrer og valgfunksjonærer til stortingsvalget ikke bør bli tillagt oppgaver ved kirkevalget. Dersom kommunene ønsker å bistå med personell til mottak av stemmer til kirkevalget, bør man peke ut andre personer enn de som har tilsvarende oppgaver ved stortingsvalget. Kommunene vil kunne stille valgurner og stemmeavlukker til disposisjon for menighetsrådene, dersom dette kan gjøres uten at det skaper vansker for avviklingen av stortingsvalget. Når det gjelder den praktiske avviklingen av valgene, bør man legge opp til ordninger som har hensynet til velgerne i fokus, slik at forholdene legges best mulig til rette for disse. Dette tilsier at man bør tilstrebe å medvirke til at valglokalene til kirkevalget kan legges i tilknytning til valglokalene for stortingsvalget. På den måten kan velgerne avgi stemme både til stortingsvalget og kirkevalget uten altfor store praktiske vansker. Det er likevel en forutsetning at de to valgene holdes klart adskilt fra hverandre og ikke blandes sammen. Det er viktig at det etableres gode rutiner lokalt for en god gjennomføring av begge valgene. Dette betyr blant annet at det må gis god opplæring og informasjon til stemmestyrene og til de som tar i mot stemmer til kirkevalget. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Marianne Riise seniorrådgiver Kopi: Fylkesmennene Fylkeskommunene Kultur- og kirkedepartementet

15 Orientering om kirkevalget regjeringen.no Side 15 Page 3 of Kirkerådet

16 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 2008/1530 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Informasjon om tilrettelegging ved Stortingsvalet og Sametingsvalet Utval Møtedato Utvalssak Valstyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Valstyret tek orienteringa i saka til vitande, og ber om at leiinga i dei lokale stemmestyra også blir orientert. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunal- og Regionaldepartementet informerer kommunane v/ Valstyra om aktuelle valtema i vedlagte skriv av 20. april 2009 Vurdering: KRD informerer i saka om m.a. Manntal Legitimasjonsutfordringar Opningstider, tilgjenge og tilrettelegging av vallokala Om bretting av stemmesetlar på Valtinget Særutskrift til: Vedlegg: 1 Stortingsval og Sametingsvalet tilrettelegging Side 16

17 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Kommunene v/valgstyret ^^ ^., g/i^- 3^ VESTNES KOMMUNE Deresref Vår ref 08/ Ø Dato 2 T APR 2009 Stortings- og sametingsvalget Tilrettelegging Innledning Vi håper dere alle er godt i gang med forberedelsene til høstens valg. I dette brevet ønsker departementet å fokusere på forhold som er viktige ved tilgjengelighet og god tilrettelegging for stemmegivning. Vi vil også minne om kravet til legitimasjon. Men først litt informasjon om manntallet foran høstens valg. Om utarbeidelse av manntall For valget i 2009 har departementet inngått samarbeid med Skattedirektoratet for å sikre statlig levering, oppdatering og distribusjon av rådata til manntallet etter skjæringsdatoen 30. juni. Formålet med arbeidet er å sikre at en får bedre kontroll rundt manntallsproduksjonen. Skattedirektoratet vil vederlagsfritt levere rådata til utarbeidelse av manntallet til den enkelte kommune via deres leverandør av valgsystem og/eller leverandør av manntall. Leverandør av valgdatasystem vil bearbeide rådata til manntall for den enkelte kommune. Departementet vil understreke at alle kommunene selv må inngå avtale med en leverandør slik at kommunen får levert rådata, inklusive oppdateringer etter skjæringsdatoen, til utarbeidelse av manntall. Utgiftene som knytter seg til bearbeidelse og oppdatering av manntallet må som tidligere betales av den enkelte kommune. Hvor ofte kommunene ønsker manntallet oppdatert, om det skal skje elektronisk eller på papir osv., er forhold kommunene selv må avklare med den leverandøren kommunen har inngått avtale med. Postadresse : Kontoradresse : Telefon * Kommunalavdelingen Saksbehandler: Postboks 8112 Dep Akersg / Telefaks: Marianne Riise 0032 OSLO Org. nr.: Side 17

18 Krav til legitimasjon Ved valget i 2007 ble det for første gang innført krav til at velger som var ukjent for stemmemottaker måtte legitimere seg. Departementet vil også ved dette valget legge vekt på å informere om kravet til legitimasjon. I tillegg er det viktig at kommunen selv informerer sine velgere. Legitimasjonskravet og tiltak ble diskutert i departementets lovproposisjon som ble lagt frem for Stortinget nå i vår, jf. Ot.prp.nr. 32 ( ) om endringer i valgloven. Vi ber dere særlig å vurdere: - Sammensetning av stemmestyrene. Vi vil oppfordre kommunen til å sette sammen stemmestyrene på en slik måte at medlemmene representerer ulike miljøer av folk fra alle deler av kommunen der det er naturlig. Slik er det større sannsynlighet for gjenkjenning av velger. Aktuelt kan være stemmestyrer med personer som arbeider på servicetorg, i sosialtjeneste og flyktningetjeneste mv. Informasjon til sosialkontoret i kommunen slik at de kan vurdere økonomisk stønad til legitimasjon. Etablere en ordning for utstedelse av midlertidig gratis legitimasjon. Kjøre velgeren hjem for å hente legitimasjon. Dersom stemmemottaker ikke kjenner velgeren, skal vedkommende vise legitimasjon. En annen person i lokalet kan ikke gå god for velgers identitet. Et unntak fra dette gjelder ved institusjonsstemmegivning, der en ansatt kan bekrefte velgers identitet. Har ukjent velger ikke legitimasjon, skal stemmestyret ikke ta i mot stemme fra vedkommende. Velger må henvises til å komme tilbake senere med legitimasjon. Eksempel på legitimasjon kan være pass, førerkort, bankkort med bilde. Valgloven stiller ikke krav til hva slags legitimasjon som kan brukes. Legitimasjonspapirer som inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde, vil i utgangspunktet være tilstrekkelig for å dokumentere hvem velgeren er. Stemmemottakeren må likevel i hvert enkelt tilfelle vurdere "kvaliteten" på legitimasjonen. Hjemmelagde legitimasjoner kan for eksempel ikke sies å være en tilstrekkelig legitimasjon. Det er et viktig prinsipp at flest mulig får benyttet stemmeretten sin. Samtidig skal prinsippet om en velger - en stemme ivaretas. Det er derfor viktig å utvise godt skjønn ved vurderingen av om den foreviste legitimasjonen er tilstrekkelig dokumentasjon på velgerens identitet. Det er den enkelte stemmemottaker som skal vurdere og føle seg trygg på at det er rett person som avgir stemme. Etter departementets vurdering må utgangspunktet være at så lenge legitimasjonen gir et troverdig inntrykk, så har velgeren oppfylt sin legitimasjonsplikt. Så lenge stemmemottakeren ser at det er rette vedkommende en står overfor, vil dette også Side 2 Side 18

19 gjelde selv om legitimasjonen har gått ut på dato. Velgeren skal da få lov til å avgi stemme. Tilgjengelighet og tilrettelegging for stemmegivning Det er viktig at kommunene er bevisste på ansvaret for å sikre at valglokalene er lett tilgjengelige for alle velgerne og legger til rette så godt det lar seg gjøre. Viktige stikkord her er valg av sted for stemmegivning og innredning/tilrettelegging inne i selve lokalet. Valg av stemmelokale -forhåndsstemmegivning Stemmegivningen skal legges til egnede og tilgjengelige lokaler. Valglokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller buss-stopp nær valglokalet, om det er trafikknutepunkt, sted der mange ferdes etc. Vi oppfordrer kommunene til å tenke nytt og kreativt når det gjelder sted for forhåndsstemmegivning. Et svært viktig hensyn å ivareta er tilgjengelighet for kommunens innbyggere. Evalueringen fra valget i 2007 viser at mange kommuner alt har tatt i bruk alternative lokaler. Aktuelle lokaler, ut over de lovbestemte (helse- og sosialinstitusjoner og hjemme), kan være: bibliotek, NAV kontor, bank, borettslag, sosialkontor, hjemmesykepleie, nærbutikk, kjøpesenter, skoler, universitet, høgskoler, hotell, valgbuss, valgbåt og legeskyssbåt. Når kommunen tilrettelegger for stemmegivning er det viktig at lokalet som skal brukes til selve stemmegivningen ikke bærer preg av salgsvirksomhet eller forhold som virker forstyrrende på valghandlingen. På kjøpesenter er det mulig å organisere dette for eksempel i et eget rom i kjøpesenteret eller i egne brakker rett utenfor. Gå gjerne i dialog med aktuelt senter. Utforming av valglokaler -forhånds- og valgtingsstemmegivning Vi minner om kravet til at alle velgere skal kunne ta seg inn i valglokalet uten å måtte be om hjelp. Det skal foreligge særlige grunner dersom dette kravet fravikes. Det skal være mulig blant annet for funksjonshemmede å delta ved valg på lik linje med andre velgere. Dersom det ikke finnes lokaler i kommunen som er egnet også for funksjonshemmede, oppfordrer departementet valgstyrene til å sette i verk tiltak som gjør lokalene tilgjengelige for denne velgergruppen. Har ikke lokalet adkomst for rullestol, bør rullestolsrampe settes opp. Er dette ikke mulig, bør kommunen vurdere å benytte andre lokaler. Det er viktig at kommunene ved selve utformingen inne i valglokalet legger vekt på tilrettelegging for alle grupper velgere. Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Side 3 Side 19

20 Inne i valglokalet må kommunen sørge for gode lysforhold og at det er ordnede og ryddige forhold der. For å sikre hensynet til rullestolbrukere kan stemmesedlene for eksempel legges på et eller flere avskjermede bord i lokalet. Et annet alternativ kan være at stemmestyret deler ut sett med alle stemmesedlene til velgere som av ulike årsaker vil ha problemer med å bruke stemmesedler som er lagt ut i stemmeavlukket. Norges Blindeforbund har anbefalt at kommunene benytter stemmeavlukker som blir merket med lapper med punktskrift for blinde og stor skrift for svaksynte. Helsedirektoratet v/deltasenteret har utarbeidet en veileder for valgstyrer og valgmedarbeidere "Tilgjengelighet til valg. Veileder til kommunene". Dette heftet inneholder informasjon og sjekklister om tilrettelegging for valg for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Veilederen er sendt alle kommuner, men den kan også hentes fra Helsedirektoratets nettside, eller på departementets hjemmeside. Departementet oppfordrer kommunene til å samarbeide med representanter for ulike brukergrupper og få råd fra mennesker med nedsett funksjonsevne, ved planlegging av valggjennomføringen. Etter en evaluering av valget i 2009 vil departementet se nærmere på om valgloven bør legge sterkere føringer for hvor og når det skal være mulig å forhåndsstemme. Åpningstider Ved forhåndstemmegivning Evalueringen viser at åpningstiden ved mottak av forhåndsstemmer stort sett fulgte kommunens arbeidstid. Spørsmålet er om dette ga god nok tilgjengelighet. For å sikre god deltagelse er det kanskje også her grunn til å tenke nytt. Departementet mener det er viktig at velgerne får mulighet til å stemme når det passer for dem. I en travel hverdag kan det være vanskelig å finne tid til å stemme. Særlig kan det være vanskelig dersom valglokalet ikke er tilgjengelig etter arbeidstid. Kommunene bør av den grunn vurdere åpningstidene nøye, blant annet muligheten til å holde åpent lenger utover kvelden enn det som har vært praksis til nå. Departementet mener at det kan være grunn til å vurdere å ha langåpent minst en dag i uken i hele forhåndstemmeperioden, kanskje hver dag siste uken før valget. Siste fredag før valgdagen kan det likevel, av hensyn til å få stemmene frem i tide, være grunn til å stenge tidligere. Dette må vurderes lokalt. Kommunene bør også vurdere å holde åpent på lørdager. På valgtinget Også når det gjelder åpningstider på valgdagen kan det være grunn til å vurdere endringer i tidligere praksis. Handlingsmønster endres med tiden og vi lever i en travel hverdag. Velgere bør ha god anledning til å avgi stemme på valgdagen. Evalueringen etter valget i 2007 viste at kun 5 % av kommunene som svarte på evalueringen, åpnet valglokalene før klokken Vi oppfordrer kommunene til å vurdere å åpne lokalene Side 4 Side 20

21 tidligere. For enkelte velgergrupper kan det for eksempel være formålstjenlig at lokalene åpner kl om morgenen. Lengre åpningstider vil kunne være med på å gjøre valglokalene mer tilgjengelige for velgerne, og føre til at velgerne finner bedre rom for å kunne stemme. Bretting av stemmeseddel på valgtinget Som kjent ble stemmeseddelkonvolutten fjernet ved stemmegivning på valgtinget i Velgeren skal etter dagens regler brette sammen stemmeseddelen før velgeren går ut av avlukket, slik at det ikke er mulig å se hva vedkommende har stemt. Prinsippet om hemmelig valg er grunnleggende i en demokratisk valgordning, og innebærer at valgmyndighetene er forpliktet til å legge forholdene til rette for at velger kan avgi stemme slik at stemmegivningen blir hemmelig. Hemmelig valg vil si at velgeren må kunne stemme usett, uforstyrret og fortrolig. Hva den enkelte stemmer, er personlig og privat i motsetning til åpent og offentlig. Det kan se ut til at logistikken og gjennomføringen i valglokalene noen steder ikke har vært helt i samsvar med kravet til god tilrettelegging for hemmelig stemmegivning. Dette gjelder særlig hvordan manglende bretting av stemmeseddelen blir håndtert, og rutiner for stempling av stemmeseddel. Det er stemmestyret som har ansvar for å sikre og se til at velgerne kommer ut av avlukket med stemmeseddelen korrekt brettet. Dersom velgeren ikke har brettet seddelen korrekt, må vedkommende vises inn i avlukket igjen. Enkelte velgere vil ikke bry seg om at andre ser hva de har stemt. Det er likevel viktig at alle blir vist tilbake til avlukket. Ingen i valglokalet skal ha mulighet til å kontrollere at velgeren har stemt på en bestemt valgliste. Likeledes skal velgeren ikke ha mulighet til å kunne «bevise» at han eller hun har stemt som «avtalt». For å kunne sikre dette må seddelen være brettet korrekt når velgeren kommer ut av avlukket. Denne framgangsmåten skal hindre kjøp og salg av stemmer. I tillegg kreves det gode rutiner rundt stempling av stemmeseddelen før den blir lagt ned i urnen. Internasjonale regler (The Code of Good Practice in Electoral Matters), som ofte benyttes som referanse når internasjonale valgobservatører vurderer valgsystem i ulike land, fastsetter i art. 35 at : «The voter should collect his or her ballot paper and no one else should touch it from that point on.» Departementet mener at det er mulig å sikre dette kravet dersom en går frem slik at velgeren legger den sammenbrettede stemmeseddelen på bordet til stemmestyret og holder fast i den mens seddelen blir stemplet, uten at den som stempler er fysisk i kontakt med seddelen. Kommunen kan også velge en løsning der velgeren selv Side 5 Side 21

22 stempler seddelen før den legges i urnen. Det er i alle tilfelle viktig at en valgfunksjonær kontrollerer handlingen. Departementet vil ellers understreke at stemmestyret ikke skal kontrollere fysisk at velgeren bare har en stemmeseddel i hånden. Er det åpenbart at velgeren har brukt en annen stemmeseddel som omslag, må valgfunksjonæren gjøre velgeren oppmerksom på dette. I alle valglokaler bør det finnes informasjon om hvordan stemmeseddelen skal brettes. Den samme informasjonen bør en ha i avlukkene, i tillegg til at det bør skrives på selve stemmeseddelen. Departementet trykker opp plakater som kan brukes i valglokalene. Mer informasjon finnes på departementets nettsider Vi oppfordrer de som ennå ikke har gjort det til å abonnere på vårt nyhetsvarsel. Lykke til med valgforberedelsene! Med hilsen s j ikitzzi tter F. Gravdahl ^e.. ) vdelingsdirektør Marianne seniorrådgiver Kopi: Fylkeskommunene og fylkesmennene Side 6 Side 22