Friluftsliv for alle?

Transkript

1 Tuva Broch // Kirsti Pedersen Gurholdt Friluftsliv for alle? FRIVILLIG ORGANISERING OG AKTIVITETSFREMMENDE ARBEID FOR BARN OG UNGE MED FORSKJELLIG ETNISK BAKGRUNN

2 FRILUFTSLIV FOR ALLE? Frivillig organisering og aktivitetsfremmende arbeid for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn Tuva Broch og Kirsti Pedersen Gurholt 2011

3 FORORD Stimulering til deltakelse i friluftsliv har de siste 20 årene vært definert som en offentlig målsetting og en av flere hovedoppgaver for landets 20 interkommunale friluftsråd organisert gjennom Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) startet tidlig med å arrangere friluftslivsaktiviteter i skolen i form av kurs og tilbud for barn og unge, lærere og aktivitetsledere, og medvirket i utviklingen av FLs konsept Læring i friluft. De siste 10 årene har friluftslivsaktiviteter for barn og unge med tilknytning til etniske minoriteter kommet i forgrunnen. Arbeidet med å sammenstille, bearbeide og drøfte OOFs erfaringer fra aktivitetsstimulerende friluftslivstiltak rettet mot barn og unge med ulik etnisk bakgrunn, er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning med tilskudd fra OOF og Friluftslivets fellesorganisasjon. Arbeidets siktemål har vært tosidig: Andre friluftsråd, organisasjoner og kommuner skal kunne dra nytte av erfaringer, kompetanse og kunnskap som OOF har utviklet og arbeidet skal gi OOF grunnlag for å utvikle nye kunnskapsbaserte strategier og aktivitetstiltak. Sosialantropolog Tuva Broch har vært ansvarlig for å systematisere data om gjennomførte aktiviteter, deltakere, samarbeidspartnere og organiseringsformer. Hun har bearbeidet erfaringer og refleksjoner til en allment tilgjengelig rapport. Arbeidet er utført våren 2011, i nært samarbeid med ansatte i OOF og Kirsti Gurholt Pedersen, nestleder i OOFs styre fra 2010 og professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole. Pedersen Gurholt har hatt hovedansvaret for utformingen av rapporten, den historiske innledningen og oppsummeringen og er ansvarlig for rapportens faglige kvalitet. Hun har ikke vært personlig involvert i OOFs aktivitetsarbeid. Det er mange som har bidratt til rapporten: deltakere, aktivitetsledere, ansatte i OOF og andre friluftsråd, tillitsvalgte i OOF og offentlig ansatte. En stor takk til alle. Ansatte i OOF har vært behjelpelig med å fremskaffe historisk dokumentasjon og kontakt med aktivitetsledere, deltakere og tillitsvalgte i samarbeidsorganisasjoner. En særlig takk til kontoransvarlig Truls Bjerke for verdifull informasjon, refleksjon og detaljkunnskaper. Oslo, 30. august 2011 Hans-Petter Aas Styreleder i Oslo og Omland Friluftsråd

4 Utgitt av: Oslo og Omland Friluftsråd Storgata 28 Postboks 8896, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks: ISBN: Trykkeri: ilas Layout/Design: LOUD AND CLEAR Publikasjonen kan siteres fritt etter vanlige regler for kildehenvisning etter lov om opphavsrett. Forside bilde: Karl Gustav Meyer. Øvrige bilder er fra og OOFs arkiv. Alle bilder har samtykke fra fotograf og fotograferte (eventuelt foreldre).

5 INNHOLD AKTIVITETSSTIMULERENDE FRILUFTSLIVSARBEID... 1 NASJONALE FØRINGER... 1 REGIONALE INITIATIV OG ERFARINGER... 3 RAPPORTENS MÅL OG METODER... 4 EN NY RETNING TAR FORM: BARN OG UNGE UT I MARKA PILOTPROSJEKT VIDEREFØRING OG AVLEGGERE MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING I NATUREN FRILUFTSLIV, INTEGRERING OG INKLUDERING FRILUFTSORDBOKA PILOTPROSJEKT PROSJEKTGJENNOMFØRING VIDEREFØRING OG AVLEGGERE FRILUFTLIVSKVALITET PROSJEKTGJENNOMFØRING VIETNAMESISK NETTVERK MINORITETSKULTURELLE PRAKTIKANTER HOS FRIGO ERFARINGER OG VURDERINGER OSLO SPORTSKLUBB TUSEN PAKISTANERE I SKOGEN MED PAKISTANSK KVINNEFORENING PÅ TUR ERFARINGER: REKRUTTERING, VEILEDNING, ORGANISERING NATUREN SOM MØTEPLASS FOR ULIKE KULTURER BÆRUM KOMMUNES FLYKTNINGTEAM FRILUFTSLIV OG FAMLILIELIV PÅ LANGÅRA OSLO VOKSENOPPLÆRING FRILUFTSLIV FOR ALLE? ORGANISERING, SAMARBEID OG ERFARINGER REKRUTTERING AV MÅLGRUPPER NATUROPPLEVELSER OG MILJØFORSTÅELSE - INKLUDERING OG LIVSKVALITET BEHOV FOR FORUTSIGBARHET OG KONTINUITET VEIER VIDERE REFERANSER... I FORKORTELSER... II VEDLEGG: 1: GJENNOMGANG AV AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE VED OOF FRA III 2: FINANSIERING OG ANTALL DETAGERE VIII

6 Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger, bedre helse, økt livskvalitet og bærekraftig utvikling (DN 1991, s.3)

7 AKTIVITETSSTIMULERENDE FRILUFTSLIVSARBEID NASJONALE FØRINGER 1986 er et merkeår i friluftslivets politiske historie. Miljøverndepartementet (MD) legger frem den første nasjonale meldingen for friluftslivspolitikken. Gjennom St.meld. nr. 40 ( ) Om friluftsliv fremhever regjeringen at den ser det som eit viktig mål å styrkje friluftslivet som ein naturvennleg fritidsaktivitet som fremjar helsa og skapar trivsel. Og for å fremja tryggleik og ferdselskultur vil ein leggje auka vekt på å stimulere til friluftsliv gjennom rettleiing, opplæring og informasjon (MD 1986, s.6-7). Dette er nye politiske mål som uttrykker en erkjennelse av at det eksisterer et økende behov for systematisk og organisert opplæring i friluftsliv. Behov som forventes å bli sterkere på grunn av markerte samfunnsendringer frem mot tusenårsskiftet. Stortingsmeldingen innebærer en utvidelse av det friluftslivspolitiske arbeidsfeltet. For å realisere de nye målene vil Miljøverndepartementet utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og interkommunale friluftsråd (MD 1986). Etter initiativ fra den gang nyetablerte Friluftsrådenes Landsforbund (FL stiftet 1986) og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO stiftet 1989), følger Direktoratet for naturforvaltning (DN) opp med å utarbeide en 10- årig handlingsplan kalt Friluftsliv mot år 2000 (DN 1991). Planen formulerer praktiske, resultatorienterte tiltak for å stimulere til mer aktivitet og definerer blant annet Barn i natur og Friluftsliv i skolen som nasjonale satsingsområder. Prioriteringene blir begrunnet i en generell nasjonal satsing for å bedre barns oppvekstvilkår. DN viser også til St.meld.nr. 46 ( ) Miljø og utvikling (MD 1988) og oppsummerer: Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger, bedre helse, økt livskvalitet og bærekraftig utvikling (DN 1991, s.3). Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er landets nest eldste og nest største friluftsråd; en paraplyorganisasjon og et samarbeids- og kompetanseorgan for friluftsliv med nitten kommuner, to fylkeskommuner og 40 frilufts- og naturvernorganisasjoner som medlemmer. Virkefeltet spenner over 1700 km 2 skogområder i landets tettest befolkede område med formål, i følge vedtektene ( 1): å arbeide for at alle skal kunne drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Siden stiftelsen i 1936 har det å sikre og bevare Oslomarka for friluftslivet sikre stier og turveier og utarbeide en hovedplan for fredning av de viktigste friluftsarealer, vært rådets uttalte hovedsaker (OOF 1937, s.5). I tråd med utvidelsene i den nasjonale friluftspolitikken, utvikler OOF i løpet av 1990-tallet aktiviteter med vekt på barn og unges læring gjennom friluftsliv til et nytt virkefelt. En direkte foranledning er etableringen av FL og DNs handlingsplan for iverksetting av nye virkemidler for å realisere stortingsmeldingens intensjoner. I den forbindelse drøfter FLs styre Utvikling av friluftsrådenes rolle og oppgaver og vedtar (1991) at det er viktig å stimulere friluftsrådene til å ta del i arbeidet med stimulerings- og motivasjonstiltak, og disponerer avsatte midler til [ ] Oslo og Omland Friluftsråd (Skolefritidsordning) med inntil kr (FL 2011, s.10). Vedtaket representerer én viktig referanse for OOFs utvikling av arbeid med aktiviteter og organisert opplæring i friluftsliv og dokumenterer OOFs vilje til å ta ansvar for nye samfunnsoppgaver. Det viser også tiltakenes generelt beskjedne økonomiske rammer. I første omgang blir rekruttering av uorganiserte barn og unge et hovedmål gjennom aktivitetstilbud knyttet til skolefritidsordningen og skolehverdagen. Senere utvikles en strategi for å heve kompetansen i friluftsliv blant lærere og ansatte i barnehager. Kombinert med bygging av nettverk, nye samarbeidspartnere og flere finansieringsmuligheter, retter OOF frem mot tusenårsskiftet oppmerksomheten mot barn og unge med ulik etnisk bakgrunn. Ofte mot barn og unge som lever i familier som har en utfordrende sosial situasjon med begrenset fartstid i og kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. Valget av målgrupper har 1

8 også sammenheng med organisasjonsinterne forhold. Grupper i befolkningen med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er sjelden medlem i OOFs medlemsorganisasjoner eller deltar i organisasjonenes aktiviteter og organisasjonsvirksomhet. Tiltaksarbeid rettet mot disse nye målgruppene representerer dermed ikke en kilde til konflikt med medlemsorganisasjonenes interesser. Ti år etter den første nasjonale friluftslivsmeldingen befester oppfølgeren, St.meld.nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet at alle barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv (MD 2001, s.10). Fremveksten av eit fleirkulturelt samfunn blir her omtalt som en av hovedlinjene i samfunnsutviklingen som representerer utfordringer, men også muligheter for friluftslivet særlig i de store byene. Mer reisevirksomhet og bredere kontakt med andre kulturer bidrar også til å gjøre norsk kultur mer mangfoldig. Samtidig øker prosentandelen i befolkningen med annen etnisk bakgrunn. Stadig flere kommer fra andre verdensdeler enn Europa: frå kulturar med lita eller ingen orientering mot fritidsaktivitetar i natur. Mange av dei har likevel eit forhold til haustingsaktivitetar, som t. d. fiske, jakt og soppsanking. Såleis representerer friluftsliv ein mogeleg inngangsport til det norske samfunnet for fleire av desse gruppene (MD 2001, s.21). Stortingsmeldingen trekker blant annet frem OOFs arbeid for beboere på flyktninge- og asylmottak som et positivt eksempel på hvordan deltakelse i friluftsliv kan gi kjennskap til bruk av naturen til rekreasjon og kunnskap om korleis det sosiale liv utfaldar seg omkring dette (MD 2001, s.87). Hovedintensjonen med rapporten Friluftsliv for alle? er nettopp å bidra med kunnskap om vilkårene for og betydninger av arbeidet med å stimulere til økt aktivitet blant etniske minoriteter ved å systematisere tiltak, prosjekter og erfaringer OOF har utviklet i perioden Som regionalt friluftsråd er OOF bindeledd mellom og kompetanseinstans for fylkeskommunal og kommunal BOKS 8.7 FRILFTSLIVSAKTIVITET FOR BEBUARAR VED FLYKTNING-/ASYLMOTTAK Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er eitt av 16 interkommunale friluftsråd i Noreg. OOF vart etablert i 1936 og har etter det arbeidd kontinuerleg med naturvern- og miljøspørsmål. Eitt av OOF sine hovudmål er å fremje det enkle, naturnære friluftsliv, spesielt overfor grupper av befolkninga som vanlegvis ikkje deltek i dette. OOF ønskte med aktivitetane å auke flyktningar og asylsøkjarar sin kjennskap til og bruk av naturen som arena for rekreasjon og om korleis det sosiale liv utfaldar seg omkring dette. Målgruppa for prosjektet har vore barn og unge som bur på flyktning/asylmottak i Austlandsområdet og personale som arbeider ved mottaka. Aktivitetane kan sjåast på både som opplæring i naturforståing og som eit positivt element i ein elles vanskeleg kvardagssituasjon. Forståinga av eit godt miljø blir danna m. a. gjennom friluftsaktivitetar og aktiv bruk av naturen på eit tidleg stadium. Den tradisjonelle norske friluftskulturen har vore viktig for denne forståinga. Aktivitetane medverkar i så måte til å auke kjennskapen til det norske samfunn og vil dermed vere ein viktig del av ein integreringsprosess. Aktivitetane blir gjennomførde på følgjande måte: Vi har delt barn og unge ved mottaka inn i fire aldersgrupper: 5 7 år, 8 11 år, år og år. Desse blir inviterte til å delta i årstidsrelaterte friluftsaktvitetar. I samband med aktivitetane for dei to yngste gruppene, inviterer vi òg foreldre/føresette til å delta. Vidare har personale som arbeider med barn og unge på dei aktuelle mottaka vore invitert til å delta under gjennomføringa. For å gjennomføre prosjektet, har OOF utvikla ei rekkje modular med friluftsaktivitetar relatert til forskjellige naturscenarium og årstider. Disse modulane kan nyttast enkeltvis eller kombinert med kvarandre. Dei er utforma på ein fleksibel måte, slik at dei kan tilpassast forskjellige mål- og aldersgrupper. Modulane omfattar følgjande: * Fisketur * Vinteraktivitetar (ski, skøyter etc.) * Bær-/sopptur * Bondegard * Fjelltur * Skog og mark * Innsjø * Sjøen/fjæra Gjennomføringa har vore finansiert av Utlendingsdirektoratet og OOF (MD 2001, s.87) 2

9 Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernholdninger, bedre helse, økt livskvalitet og bærekraftig utvikling. (DN 1991, s.3) forvaltning og frivillige organisasjoner innen saksfeltet friluftsliv i Osloregionen. Bindeleddsfunksjonen speiles i styrets og årsmøtets sammensetning og i rådets vedtekter og handlingsplaner. Erfaringsrapporten beskriver hvordan rådet gjennom kunnskap, engasjement og nettverksbygging, og finansiering fra en rekke offentlige tilskuddsordninger og private kilder, har arbeidet for å utvikle levende friluftslivstradisjoner til et organisert lærings- og mestringsorientert samt inkluderende praksisfelt. OOFs aktivitetsarbeid er utviklet regionalt, men må sees i lys av nasjonalt definerte mål og virkemidler. Også etableringen av nye organisasjoner som FL og FRIFO har hatt betydning. Det er ikke snakk om et enkelt rettlinjet forhold der OOF (eller andre organisasjoner) søker å realisere nasjonale målsettinger gjennom praktiske tiltak. Det kan like gjerne være snakk om et samspill, der initiativ organisasjonene tar, senere omformes til nasjonal politikk. OOFs aktivitetsarbeid kan med andre ord leses som et eksempel på hvordan nasjonalt definerte friluftslivspolitiske målsettinger og regionale virkemidler utvikles i et vekselspill mellom frivillige organisasjoner, kommuner og engasjerte enkeltpersoners innsats, ofte over lang tid. Praktisk politikk blir til gjennom enkeltpersoners og gruppers engasjement, dialog og samhandling der en snapper opp ideer fra mange hold med sikte på å løse det som til enhver tid blir oppfattet som konkrete utfordringer og behov. Hvilke praktiske tiltak, strategier og samarbeidsrelasjoner som blir utviklet, samt hva slags effekter, erfaringer og kunnskaper som skapes, inngår i et komplekst samspill. Ikke sjelden er det vanskelig og tidkrevende, kanskje umulig, å spore hvor ideene og initiativene kommer fra. Det har heller ikke vært rapportens intensjoner. REGIONALE INITIATIV OG ERFARINGER OOFs årsberetninger viser at rådet allerede i 1988 gjennomfører temadager ved en videregående skole i Oslo. Bakgrunnen er en henvendelse fra engasjerte elever som ønsker kunnskap om den omstridte Markasaken. 1 Året etter vurderer OOF å utvide rådets arbeid til å omfatte barn og unges forhold til naturen etter forespørsler fra flere medlemsorganisasjoner som mener det er behov for bedre og mer systematisk opplæring. Begrunnelsene bygger OOF blant annet på undersøkelser som viser at særlig barn og unge bruker Marka mindre enn før. Flere kilder fremhever barn og unges forhold til natur og friluftsliv som et tema i tiden. Likevel er bare et fåtall friluftslivsorganisasjoner opptatt av barn og natur, utover Skiforeningens barneskiskoler og speidernes tropper. Mens Naturvernforbundet i Oslo og Akershus tar initiativ til å engasjere barn og unge for naturvern, er friluftsliv i ferd med å etableres som skole- og studiefag. Gjennomgangen av OOFs årsrapporter og andre styringsdokumenter, samt samtaler med ansatte og tidligere styremedlemmer, viser at begrunnelsene for å rette oppmerksomheten mot friluftsliv for barn og unge, var mange og sammensatte. Blant annet hevdet styret at vern av Marka er avhengig av at folk viser interesse for og bruker Marka regelmessig. Meldinger om at færre barn og unge bruker marka, oppfattet styret som et faresignal. Dessuten, om barn og unge ikke lærer å bruke marka, men heller engasjerer seg i urbane ungdomskulturer, vil landets friluftslivstradisjoner ikke bli ført videre til nye generasjoner. Videre synes den grønne bølgen fra 1970-tallet å ta en urban vending. Miljøengasjement og miljødebatt blir heller rettet mot avfall og klimagasser enn mot naturkontakt og naturopplevelser gjennom friluftsliv. Også 1. Regjeringen ved Miljøverndepartementet kom med et endelig forslag til en avgrensning av Marka. Forslaget utgjorde, i følge OOF, en lite tilfredsstillende avslutning på rådets 50-årige kamp for sikring av Markas grenser og kvaliteter. 3

10 i skolen, hevdes det, blir miljøundervisningen mer rettet mot fysisk miljø, ph-verdier og kildesortering enn mot praktisk kunnskap som å tenne bål og å kunne bruke nære naturområder. De milde vintrene på slutten av 1980-tallet gir også grunnlag for uro. Tradisjonelle skiferdigheter ser ut til å gå tapt. Dette er bekymringer OOFs styremedlemmer deler med andre, blant annet foreldre, pedagoger og politikere som i løpet av og 1980-tallet har arbeidet for å sette friluftsliv og naturvern på skolenes dagsorden (Repp 1993; Halvorsen 1993; Gurholt 2008). Økende behov for formell og systematisk opplæring settes i sammenheng med markerte samfunnsendringer som oppfattes å redusere barn og unges muligheter for naturkontakt i det daglige. Dermed reduseres også mulighetene for å utvikle kunnskaper om ferdsel og overlevelse i natur. Også stortingsmeldingene om friluftsliv legger vekt på hvordan økende urbanisering, sentralisering og kulturell globalisering, endringer i næringsstruktur, velstandsutvikling, utdanningsnivå, utvikling i kvinnerolla, nye familieformer, eldrebølge og eit flerkulturelt samfunn, skaper nye vilkår for naturkontakt og formidling av friluftslivstradisjoner. Samtidig skapes det behov for nyorientering og nyskaping (MD 1986, 2001; DN 1991). OOFs styre beslutter i 1990 å sette i gang en planleggingsprosess som involverer fagpersoner så vel som medlemsorganisasjonene gjennom arbeidsseminarer og idédugnader. Intensjonen er å utvikle gode og engasjerende tiltak og skape mest mulig bredde i deltakelsen for å fange opp ulike innfallsvinkler og ideer til videre arbeid med tilrettelegging for økt aktivitet for nye grupper. Deltakerne kommer fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, medlemskommuner og medlemsorganisasjoner som speiderne, Naturvernforbundet, Oslo og Omegn Turistforening, Oslo Fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Syklistenes Landsforening avd. Oslo og Skiforeningen, men også fra Skogvesenet, skoleverket og andre offentlige etater. Etter flere idédugnader arrangerer OOF i 1990 en høring. Styret beslutter deretter å konsentrere arbeidet om tre prosjekter og oppnevner tre tverrfaglige arbeidsgrupper. Etter videre diskusjoner blir følgende 2 prosjektideer iverksatt: 1. Produksjon av en Markakatalog for å informere om Markas mange aktivitets- og opplevelsesmuligheter. Katalogen får tittelen Eventyrskogen, publiseres i 1992 som OOFs bidrag til den nasjonale satsingen Friluftslivets år 1993 og spres til samtlige skoler i Oslo. 2. Prosjektet Barn og Unge Ut i Marka (BUUM) med hovedmål å initiere tiltak som vil engasjere barn og unge til å bruke marka. Aktivitetene bygger på prinsippet om det enkle friluftsliv - på grunnleggende ferdighetslæring og lavterskelaktiviteter som alle kan delta i, for å lære om og oppleve naturen. Naturvernforbundets drivkraft for frivillig barne- og ungdomsarbeid, Ulla Hahn, ansettes av OOF som prosjekt- og aktivitetsleder. Samtidig som idédugnader og arbeidsgrupper igangsettes, styrker OOF sin administrative stab med ansettelse av en ny medarbeider med kompetanse innen markedsføring og med ansvar for å utvikle prosjekter og søke om finansiering til offentlige myndigheter og mulige sponsorer i det private næringslivet. Avslagene er i begynnelsen mange. Den første støtten kommer i 1991 og OOFs barne- og ungdomsprosjekt kan igangsettes. RAPPORTENS MÅL OG METODER Ved årsskiftet 2010 har det aktivitetsstimulerende arbeidet fått et omfattende omfang. I Arbeidsprogrammet define- 4

11 Rapportens mål er: 1) å tydeliggjøre, sammenfatte og formidle erfaringer og kompetanse som arbeidet representerer, og 2) skape et kunnskapsgrunnlag for drøfting av strategier for rådets videre aktivitets- og helsefremmende arbeid. rer friluftsrådets styre det å lage en samlet oversikt over rådets prosjekter som en viktig arbeidsoppgave. Bakgrunnen er blant annet et opplevd behov for å oppsummere friluftsrådets aktivitetsarbeid rettet mot barn og unge med sikte på 1) å tydeliggjøre, sammenfatte og formidle erfaringer og kompetanse som arbeidet representerer, og 2) skape et kunnskapsgrunnlag for drøfting av strategier for rådets videre aktivitets- og helsefremmende arbeid. Dokumentasjonsarbeidet starter 5. januar 2011, i første omgang med en tidsramme på 3 måneder for å gjennomgå OOFs prosjekt- og årsrapporter. Parallelt søker OOF midler fra DN for å kunne belyse bredden og dybden i erfaringer og kunnskap som tiltaksarbeidet har generert. Etter at DN i mars 2011 beslutter å støtte erfaringsprosjektet Friluftsliv for alle?, blir også enkeltpersoners erfaringer fra deltakelse i prosjektene inkludert. For å oppnå mest mulig bredde, dybde og gyldig grunnlag for analysene (innen prosjektets begrensede rammer), er ulike metodiske tilnærminger benyttet. Alle prosjektplaner og -rapporter, evalueringsrapporter, kursmateriell, deltakerlister og OOFs årsrapporter er systematisk gjennomgått. Dette skriftlige kildematerialet er bærende i rapporten. I tillegg er et utvalg tidligere styremedlemmer og ansatte i OOF, sentrale initiativtakere og aktivitetsledere for de ulike prosjekter, samt prosjektdeltakere - til sammen 35 personer, intervjuet, enkeltvis og i mindre samtalegrupper. Tilnærmingsmåten gir innsikt i tenkemåter, erfaringer, kunnskaper og effekter som igangsettere, aktivitetsledere og deltakere har og har hatt. Også samarbeidspartnere som har stått på siden av aktivitetene, og som på ulike måter har bidratt med for eksempel kunnskap, ideer og rekruttering av deltakere, har vært informanter. Sistnevnte representerer et mer distansert perspektiv som bidrar med erfaringer og refleksjoner som skaper et helhetlig bilde av OOFs aktivitetsfremmende arbeid og hvilke målbare og kvalitative effekter og ringvirkninger som er skapt. Så langt det har vært mulig, er resultatene oppsummert også i form av målbare (tallfestede) effekter. Erfaringsrapporten legger dermed vekt på 2 dimensjoner: 1. Kvalitative effekter: Beskrivelser av aktivitetsarbeidets utvikling og rammer, og av erfaringer, opplevelser, refleksjoner og ringvirkninger i form av nettverksbygging, idéspredning, samarbeidsmodeller og ny kunnskap. Kvalitative effekter er i hovedsak basert på OOFs prosjektrapporter og subjektive beskrivelser gitt av et utvalg aktivitetsledere og deltakere. Disse effektene uttrykkes også som opplevelsesglimt og minner fra turer, beskrivelser av ny kunnskap, inkludering i nye sosiale nettverk, etablering av vennskap eller ny språkkompetanse. Også former for samarbeid mellom organisasjoner, institusjoner, kommuner og enkeltindivider blir belyst. 2. Kvantitative effekter: OOFs aktivitetstilbud er gitt et tallmessig uttrykk i form av antall prosjekter, antall deltakere og økonomiske rammer En vurdering av hvorvidt OOF har evnet å rekruttere de definerte målgrupper; enkeltpersoner som ikke allerede er aktive i organisert idrett eller friluftsliv og hva som skal til for å nå prioriterte (uorganiserte) grupper av barn og unge med tilknytning til etniske minoriteter, drøftes i den sammenfattende oppsummeringen. Hvorvidt den type prosjekter som her er beskrevet, skaper varig deltakelse eller utøvelse av friluftsliv, er et krevende spørsmål. Blant annet fordi alle tiltak og prosjekter som er igangsatt, er basert på frivillighet og er tidsbegrensede. Dessuten, erfaringsrapportens ressurser gir ikke rom for 5

12 Hopper den hvis jeg tar på den? 6

13 å oppspore, utvelge og oppsøke et representativt utvalg av det konglomerat av deltakere som her har vært involvert. St.meld.nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet etterlyser forskningsbasert kunnskap på to områder: Kunnskap som kan legitimere friluftsliv som et offentlig satsingsområde og kunnskap som kan bidra til å løse faglige utfordringer i forvaltning og samfunn. Erfaringsrapporten har et siktemål ut over det legitimerende perspektivet, ved å ville presentere et kritisk, kunnskapsutviklende og fornyende perspektiv, der deltakererfaringer, deltakermedvirkning og dialog er sentrale begrep og intensjoner. Disse blir inkludert og belyst i den grad rapportens rammer tillater det. I hvert av hovedprosjektene som beskrives inngår flere delprosjekter og enkelttiltak (se prosjektkart s. 7, 8 og vedlegg 1) rettet mot individuelle deltakere i ulike målgrupper. Rapporten går dypere inn i et utvalg av prosjektene for å belyse så konkret som mulig hovedlinjer, erfaringer og effekter av det samlede aktivitetsarbeidet. I begrenset grad blir de mål, strategier og effekter som OOFs arbeid har resultert i, drøftet i lys av relevant faglitteratur, rapporter, tidsskrifts- og avisartikler. Rapporten legger dessuten liten vekt på detaljerte økonomiske forhold, ut over de samlede kostnadsrammer som kommer frem gjennom årsregnskapene (se vedlegg 2). I hovedsak er begreper som OOF har anvendt i sine års- og aktivitetsrapporter benyttet, uten at vi har funnet plass til å drøfte disse inngående ut fra faglige perspektiv. Arbeidet med rapporten er avsluttet

14 Prosjektkartene presenterer utviklingen i OOFs arbeid med barn og unge gjennom hovedprosjektene: Aktiviteter for barn og unge generelt, Barn og Unge Ut i Marka, med oppstart i 1991, og aktiviteter for etniske minoriteter, Miljøforståelse gjennom tverrkulturell samhandling, med oppstart i Venstre kolonne viser videreføringer og videreutviklinger av hovedprosjektene, mens høyre kolonne viser avleggerprosjekter som gjennomføres parallelt med hovedprosjektene. For mer informasjon enn oppstartsår og prosjektnavn, se vedlegg 1 og BARN OG UNGE UT I MARKA VIDEREUTVIKLING AV BUUM AVLEGGERE 1994 BINNA: BARN I NATUR NETTVERKSARBEID HOLDES INSPIRASJONS- OG ETTERUTDANNINGSKURS 1993 AKTIVITETSPROSJEKT I LJANSELVA 1995 BARNEHAGER OG FERIEOPPLEGG INKLUDERES 1995 PROSJEKT HESTEHOV NATURVETTENE 1996 NATUREN SOM LÆREBOK 1998 HUNDREMETERSKOGEN GRENSELØSSKOLE 1998 NATUREN SOM LEKEPLASS OG NATUREN SOM KLASSEROM 2001 FRILUFTSLIV FOR BARN OG UNGE MED FUNKSJONSHEMNINGER 2002 NATUREN SOM LEKEPLASS/KLASSEROM, NÅ; BARNEHAGE I FRILUFT OG LÆRING I FRILUFT 2004 PROSJEKT SKAUTRAVERNE 2003 AKTIV LÆRING I FRILUFT 2005 UT, LEK OG LÆR 2006 FRITIDSKLUBBER (FRIK) 2007 BLI BEDRE KJENT PROSJEKTET 2009 DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN 2009 NATURLOS; FORUM FOR FRILUFTSLIV I SKOLEN 8

15 MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING VIDEREFØRING AVLEGGERE 1999 TILTAK RETTET MOT BEBOERE I FLYKTNINGE - ASYLMOTTAK FRILUFTSKVALITET (VIETNAMESISK NETTVERK OG MINORITETS- KULTURELLE PRAKTIKANTER HOS FRILUFTSSENTERET I GAMLE OSLO) 2000 SOMALSK UNGDOM PÅ TUR OG PAKISTANSKE FAMILIEGRUPPER FRILUFTSLIVSAKTIVITETER FOR INVANDRERKVINNER NATUREN SOM MØTEPLASS MELLOM ULIKE KULTURER 2003 AKTIVITETER I SAMARBEID MED OSLO SPORTSKLUBB OG PRIMÆRMEDISINSK VERKSTED, KIRKENS BYMISJON (LANGÅRA OG SKIDAGER FOR OSLO VOKSENOPPLÆRING) 2009 PROSJEKT DØRÅPNER 9

16 Ut i verden på egne ben... 10

17 EN NY RETNING TAR FORM: BARN OG UNGE UT I MARKA De første tildelingsbrevene med øremerkede midler til friluftslivsarbeid med barn og unge kommer fra Direktoratet for naturforvaltning, Friluftsrådenes Landsforbund, Miljøverndepartementet, Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Midlene er relativt likelig fordelt mellom de tre sektorene natur/miljø, kultur og utdanning, og utgjør til sammen ca. kr ,-. Tildelingsbrevene viser at OOF leder an i et nytt, viktig og anerkjent satsningsområde innen organisert friluftsliv, som det uttrykkes positive forventninger til. Prosjektet får tittelen: Barn og Unge ut i Marka (BUUM). I OOF planlegges og formes aktivitetene etter den såkalte miljøtrappa, etter hvert kjent som Kjerringrokktrappa (Halvorsen 1993). Tilnærmingen legger vekt på at opplæring i friluftsliv er trinnvis og bør følge en progresjon, som går fra 1) å være i og bli glad i naturen, 2) å bli kjent med, oppleve og oppdage naturens mangfold, 3) å forstå og oppdage sammenhenger i naturen, 4) et ønske om å ville påvirke og medvirke til å ta vare på naturen, til 5) å utvikle vilje og evne til å ta ansvar for fremtiden via holdningsdannelse. Tilnærmingen kan også uttrykkes slik: Et nært forhold mellom barn og natur i tidlig alder, vil bety større innsats i miljøvernsammenheng når barna blir voksne. Miljøtrappa kommer senere til blant annet å danne grunnlag for tenkningen omkring aktiviteter og læring i stortingsmeldingen om friluftsliv som utarbeides mot slutten av 1990-tallet (MD 2001). Friluftslivspedagogikk som bygger på miljøtrappa oppfattes av OOF og andre (for eksempel Halvorsen 1993) å stå i motsetning til det de oppfatter som en urban dreining i natur- og miljøpedagogikken. Kritikken legger vekt på at den fremvoksende, såkalt urbane trenden, søker å skape varig miljøengasjement ved å rette oppmerksomheten mot avfall, ph-verdier og klimagasser. Det er å starte opplæringen i gal ende eller på et abstrakt nivå, på toppen av miljøtrappa. Resultatet vil være at barn og unge ikke gis muligheter til å tilegne seg det personlige erfaringsgrunnlaget, som tilhengerne av miljøtrappa fremhever er nødvendige forutsetninger for å utvikle et varig miljøengasjement. Dermed forankres ikke elevenes miljøbevissthet i tilstrekkelig grad i den enkeltes erfaringer. Gjennom sin satsing ønsker OOF eksplisitt å bidra til at miljøtrappa bringes inn i skolen og barneoppdragelsen og fremholder at alle trinnene må gjennomgås i riktig rekkefølge. Kort sagt: Praktiske erfaringer er nødvendige forutsetninger for holdningsdannelse. Parallelt med at OOF starter pilotprosjektet BUUM, gjennomføres en rekke prosjekter i norske skoler og barnehager (Repp 1993), blant annet Kjerringrokkprosjektet ved 7 barnehager i Vennesla kommune, barnehageåret (Halvorsen 1993). Felles for mange av prosjektene er en erfaringspedagogisk tilnærming (Gurholt 2010). Interessen for miljøtrappa, Ta ansvar for framtida Påvirke og medvirke Oppdage sammenheng Oppdage mangfold Være i naturen og bli glad i den MD 2001: Fig 3.5 Holdninger utvikles 11

18 eller Kjerringrokktrappa i Halvorsens terminologi, viser at OOF er orientert mot samtidens friluftspedagogiske ideer og debatter. Ideen om at grunnlaget for livsvaner, som å ferdes i natur, skapes i barneårene, støttes av en rekke forskere, blant andre Nabhan og Trimble (1994), Louv (2005), Odden (2008), MD (2008) og mange flere. Teoretisk kan denne typen læringspyramider diskuteres, både når det gjelder opphav og anvendelse (Hernes og Letrud 2009). I OOFs praksis har imidlertid modellen bidratt til å gi planleggingsarbeidet og gjennomføringen av aktivitetstiltak mål, innhold og struktur. PILOTPROSJEKT Et resultat av idédugnadene og planleggingsfasen er at OOF utvikler samarbeid med flere av sine medlemsorganisasjoner, Oslo og Omegn Turistforening, Oslo fylkeslag av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Syklistenes landsforbund, Skiforeningen og Oslo Røde Kors. Dette viser seg å være en fruktbar strategi. Samarbeidet sikrer prosjektet aktivitetsledere som er kunnskapsrike, engasjerte og svært godt kvalifiserte formidlere innen sine spesialområder. I tillegg har de inngående kjennskap til Marka og nærområdene rundt Oslo. Pilotprosjektet BUUM får et to-delt siktemål: 1) å gi unge jenter og gutter grunnleggende kunnskaper om friluftsliv og relevante naturaktiviteter, og 2) utvide prosjektet til å omfatte SFO ved flere skoler i regionen. OOF utarbeider et informasjonsskriv som presenterer prosjektets mål og innhold, og inviterer alle skoler i Oslo til å delta. Vestli skole viser umiddelbar interesse. Ledelsen der er allerede i gang med å utarbeide ideer for mer aktiv bruk av skolens nærområder i undervisningen. Pilotprosjektet starter opp skoleåret ved skolens skolefritidsordning (SFO) med aktiviteter for 2. og 3. klassinger en gang i uken, som OOF organiserer i samarbeid med en SFO-ansatt. OOF arrangerer et orienteringsmøte med foreldre, barn og ansatte, hvor ukeplaner og utstyrslister for de planlagte turdager presenteres. Aktivitetene er lagt opp slik at barna skal bli trygge når de er ute i skog og mark, og samtidig få oppleve, iaktta og bli glad i naturen. Inspirert av miljøtrappa ønsker OOF å skape erfaringer som oppfattes som nødvendige for å kunne utvikle forståelse for sammenhenger i naturen og skape positive holdninger til å ta vare på natur og miljø. For å nå målsettingene legger OOF vekt på at elevene skal være med å foreslå idéer og bestemme hvordan turdagene legges opp. Turene består av aktiviteter som gir barna muligheter til å utforske omgivelsenes naturgrunnlag og kulturhistorie. For eksempel blir historien om kjeltringen Ole P. Høiland sentral på turer som foregår i hans område. Høiland er kjent for en rekke innbrudd i Christiania på 1800-tallet, blant annet av Norges Bank i Flere ganger blir han fengslet. Like mange ganger klarer han å rømme. Et av hans skjulesteder skal ha vært en hule i Lillomarka, som barna skulle finne. Etterpå ble det tent bål og grillet pølser, og barna fikk fortelle om sine inntrykk og opplevelser. Eksempelet illustrerer et perspektiv som siden har vært bærende i OOFs arbeid med barn og unge. Aktivitetene kombinerer fysisk aktivitet og grunnleggende ferdigheter i ferdsel ute med oppdagelsesferder der natur- og kulturerfaringer, sosialt samvær og miljøbevissthet er sentrale verdier. For å kompensere for fysiske forskjeller mellom barna, blir det lagt vekt på å presentere oppgaver som alle kan mestre. Mens noen er godt vant med å gå i skog og mark, sliter andre i ulendt terreng og blir grinete. Vektleggingen av opplevelser, oppdagelser og historier skaper engasjement. Å følge stier kombinert med avstikkere utenfor allfarvei, for å lytte, titte på fugler, insekter og dyrespor, bidrar til å avpasse tempoet og gjøre turene tilgjengelige og spennende for alle. Fotturer i ulendt skogsterreng viser tydelig barnas utvikling, og gir også barna god tid til å observere omgivelsene. 12

19 Vektleggingen av opplevelser, oppdagelser og historier skaper engasjement. Å følge stier kombinert med avstikkere utenfor allfarvei, for å lytte, titte på fugler, insekter og dyrespor, bidrar til å avpasse tempoet og gjøre turene tilgjengelige og spennende for alle. Turer og opplevelser kan også bidra til å utfordre og i enkelte tilfeller forandre personlige preferanser. En aktivitetsleder forteller fra en fisketur han husker godt: Barna fikk hver sin gren fra et tre som det ble festet snøre, dupp og krok til. Dagens fangst var to små abbor. Barna fokuserte ikke på at de hadde fått små eller få fisk. Det som preget stemning og samtale var at de hadde fått fisk. Neste tema for aktivitetsdag, noen dager senere, var tilberedning av mat. I og med at fiskefangsten var liten, tok aktivitetslederne med seg to store laks. Barna fikk være med å sløye og studere innvoller. Magesekken ble sprettet opp for å undersøke hva laksen hadde spist. Ved tilberedning, var det bred enighet om at fisk var ÆSJ. En av ungene som hadde utmerket seg som litt ekstra tøff, bestemte seg for å smake på en liten bit. Han puttet den i munnen med en grimase, så utbrøt han overrasket Det var jo godt jo. Etter det tok det ikke lang tid før all fisken var fortært, og en gjeng blide og mette unger hadde funnet ut at fisk ikke var så verst likevel. Eksempelet illustrerer også hvordan samhold, deltakelse og gruppedynamikk kan bidra i læringsprosesser. VIDEREFØRING OG AVLEGGERE BUUM-pilotprosjekt avsluttes i februar 1992, og har åpenbart imøtekommet et behov. Blant annet er antallet barn som ønsker å delta, høyere enn det antallet turlederne kan ta med seg. Målet om at prosjektet bør videreføres og utvides til å omfatte flere skoler, bekreftes. Blant annet er det rimelig å anta at det omfattende organisasjonsinterne forarbeidet som ble gjennomført i 1990, med kartlegging, idédugnader og bred involvering av mulige samarbeidspartnere og bidragsytere med forskjellig alder og faglig bakgrunn, skapte et inkluderende samarbeidsklima. Dette bidro til å gi prosjektet en god start med intern og ekstern oppslutning. Gjennomføringen av prosjektet bidro i følge av enkelte deltakende organisasjoner til å styrke samarbeidet mellom OOF og medlemsorganisasjonene. Grunnlaget for prosjektets videreføring og videreutvikling i OOFs regi var dermed lagt. Med finansiering fra DN, FL, Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet starter pilotprosjektets videreføring våren 1993 ved samme navn (BUUM). Opplegget følger samme prinsipper som tidligere, med aktiviteter for skoler og SFO-er, nå i samarbeid med Årvoll og Tonsenhagen skoler. Også samarbeidsmodellen oppfattes som vellykket og videreføres, dels med nye partnere; Syklistenes landsforening, Oslo Orienteringskrets, Oslo Fylkeslag av NJFF, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Norsk Ornitologisk Forening. Organisasjonene viser stor vilje og interesse i å gripe de muligheter prosjektet gir til å spre sine aktiviteter og kunnskaper til nye grupper. Ved oppstart av BUUM ansettes Ulla Hahn som faglig ressurs. Gjennom frivillig arbeid i NOA har Hahn (1992) utarbeidet katalogen Marka Maur, som inneholder forslag til turstier og aktiviteter der hensikten er å inspirere barnefamilier til å benytte Markas nærområder. Sammen med en mindre spørreundersøkelse som OOF gjennomfører (1992), viser erfaringene med Marka Maur at også lærere har behov for ideer til aktivitetsopplegg. Det fremkommer klare ønsker om skreddersydde kurs for lærere. OOF retter prosjektarbeidet inn mot skolering av lærere, slik at de kan fortsette naturopplæringen av egne elever. Et behov som senere bekreftes mange ganger i møter med elever, lærere og SFO-ledere. I løpet av høsten 1993 dannes friluftsgrupper på Kampen, Tøyen, Huseby og Munkerud skoler i forbindelse med Ljanselvaprosjektet. 2 OOF utvider sitt kontaktnett til Skogsvesenet og Nyttevekstforeningen, og designer et klatreopplegg for barn og unge, samt innleder samarbeid 2. Et FL-prosjekt i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd og OOF. Målgruppa var barn og unge, men også familier og eldre. Tematurer ble arrangert for barnehager, SFO og ferieklubber. I 1993 deltok ca. 230 barn på turene i prosjektområdet Ljanselva. 13

20 med Bydel 6 - Gamle Oslo. I 1994 arrangerer OOF 6 veiledningskurs og inspirasjonsseminar for 97 lærere. Det blir organisert friluftsgrupper på 11 skoler, der 162 barn deltar. Barn i Natur Nettverksarbeid (BINNA) etableres som et annerledes og nytt tilbud, for å imøtekomme et uttrykt behov for erfaringsutveksling mellom SFO-ene. BINNA blir et kontaktledd mellom SFO, skoler, flere organisasjoner og bydeler. Det første året arrangerer BIN- NA 4 møter og gir ut 4 nettverkshefter med ideer og tips for aktivt friluftsliv i skolen. Parallelt arbeider OOF for å inkludere naturoppdragelse og friluftslivsaktiviteter for barn og unge som tema i forskjellige planer som kommuner og bydelsadministrasjonene arbeider med. Påvirkningen skjer i form av uttalelser, informasjonsskriv og anbefalinger. Samtidig arbeides det med å sikre samarbeidet med kommunene, for å utvikle et økonomisk grunnlag og skape organisatorisk forankring for videreføring av aktivitetsarbeidet. Prosjektets formål utvikles til å omfatte arbeid med å stimulere til faste opplegg for enkelt naturnært friluftsliv og gode naturopplevelser i SFO og skolehverdagen. OOFs mål på sikt er at SFO og skolene selv skal kunne ta ansvar for aktivitetsoppleggene. Lærerseminar, prosjekt BUUM. 14

21 Når brukerne ønsker å fortsette aktivitetene i egen regi, er det for OOF en bekreftelse på at prosjektene har positive ringvirkninger. Friluftslivsaktivitetene organisert av OOF blir utvidet til å omfatte barnehager og barns aktiviteter i ferier, under prosjektnavnet Friluftsliv for barn og Ferieopplegg. I løpet av 1995 igangsettes friluftsgrupper ved 12 skoler og barnehager, og det gjennomføres friluftsdager i sommer-, vinter- og høstferiene ved 7 forskjellige SFO-er. Totalt deltar 290 barn i OOFs aktiviteter. Av de 19 SFO/barnehager der OOF har grupper eller ferieopplegg, uttrykker 5 ønske om å videreføre samarbeidet. Et flertall ønsker altså å fortsette arbeidet på egenhånd. 2 av SFO-ene som ønsker å fortsette i egen regi, hevder de mangler kvalifiserte ledere. De fleste SFO/barnehager som mottar tilbudet, beholder dette som et fast tilbud. For å imøtekomme behovet for veiledning og samtidig nå ut til flere barn i skolen, endrer OOF strategi og velger å målrette innsatsen innen fire områder: 1) gjennomføre aktivitetstilbud for grupper av elever på nye skoler, 2) følge opp grupper OOF allerede har arbeidet med, 3) arrangere inspirasjonsseminar for ansatte i SFO og skoler og 4) bygge opp et kartotek over aktiviteter, aktuelle steder og relevante kontakter for skolene, som sikrer videreføring av arbeidet med natur- og friluftsaktiviteter for barn og unge i skolenes regi. Med prosjektet Naturen som lærebok velger OOF i 1996 å dreie hovedinnsatsen bort fra aktiviteter som kan oppfattes å være sammenfallende og dermed konkurrerende med medlemsorganisasjonenes tilbud. Dette innebærer at OOF ikke lenger vil igangsette arrangementer som er åpne for alle, og at omfanget av friluftsgrupper og ferieopplegg reduseres. Året etter retter OOF aktiviteten mot skoler i Oslo og Akershus med utgangspunkt i den nye læreplanen for grunnskolen, L-97, som forplikter lærere til å inkludere natur og friluftsliv i undervisningen mer enn tidligere. Dreiningen fra aktivitetstilbud for barn mot opplæring av lærere og ledere, er et tiltak for å sikre videreføringen av oppstartede prosjekter, og dermed bidra til å realisere BOKS 8.4 NATUREN SOM LÆREBOK Dette er eit prosjekt i utvikling og på vandring i regi av Oslo og Omland Friluftsråd Målet med prosjektet «Naturen som lærebok» er meir og betre uteaktivitet i grunnskulen. Prosjektet vart først gjennomført i Bærum kommune i , og det var Bærum kommune som sjølv tok initiativet til prosjektet. Med miniseminar på kvar enkelt barneskule, etablering av to naturskular, opne seminar og klassevegleiing, vart det sett fokus på undervisning ute og potensialet i nærmiljøa. 24 barneskular og 4 ungdomsskular deltok, noko som svarar til miniseminar for omtrent lærarar. På dei opne seminara deltok i tillegg 68 lærarar og på klassevegleiingane omtrent 330 elevar. Med erfaringane i ryggsekken vandra prosjektet vidare til nabokommunen Asker i I mellomtida hadde den nye læreplanen (L-97) og 6-årsreforma komme i grunnskolen, og Askerskulane var fullt i gang med uteundervisninga i nærmiljøet. Med samme mål vart metodane endra; fokus vart sett på progresjon i uteskulearbeidet. Med utgangspunkt i L-97 vart det utarbeidd ein ideperm for natur- og miljøfag, kunst og handverk og kroppsøving for klasse med aktivitetar tilpassa nærmiljøa. Gjennom seminar i nærmiljøa rundt skulane vart innhaldet i permen presentert og godt motteke. Fleire ønskte progresjon i uteskulearbeidet og i 2000 gjer prosjektet ein stopp i Furuset bydel i Oslo. Sjølv med Marka som næraste nabo, er ikkje alle skulane så heldige at dei kan velgje og vrake i grøne nærmiljø. Men mange har nokre tre og busker, ein park, eit lite bekkefar eller ein knaus i nærleiken. Med idepermen som utgangspunkt blir det viktigaste å sjå høva i dei nærmiljøa som er der, slik at uteskule kan blir ein del av det daglege arbeidet ved skulane. Gjennom eit samarbeid mellom Oslo og Omland Friluftsråd, Salten Friluftsråd, Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd og Oslofjordens Friluftsråd og med støtte frå Direktoratet for naturforvaltning blir idepermen utvida til seks fag (matematikk, samfunnsfag og heimkunnskap i tillegg til ei utvida utgåve av dei tidlegare nemnde faga) og temaorientert undervisning. Med meir enn 250 idear til utaktivitet etter progresjonen i L-97 legg prosjektet ut på ny vandring, og det står att å sjå kor det stansar neste gong. I juli år 2000 vart den ferdige permen «Læring i friluft» gitt ut i regi av Friluftsrådenes Landsforbund (MD 2001, s.83). 15

22 Oppdagelsesferd med tittekikkert, prosjekt BUUM. 16

23 OOF tilbyr: 1) Etterutdanningskurs for lærere, SFO og barnehageansatte, 2) Veiled ning av skoleklasser om natur og miljø, 3) Ferieklubber for barn, 4) Natur- og friluftsinformasjon og 5) Utvikler 5 idéhefter i serien Opplev naturen med barn og annet undervisningsmateriell. målet om mer friluftsliv for alle barn og unge i skoler, SFO-er og barnehager. Uten engasjerte og kunnskapsrike aktivitetsledere og kurslærere hadde dette arbeidet ikke vært mulig å utvikle og videreføre. I 2000 samles aktivitetsarbeidets erfaringer og kunnskapsutvikling i en fastere form, kalt Læring i friluft. Denne samlingen med undervisningsopplegg for lærere er utviklet av OOF i samarbeid med andre friluftsråd og FL, og fremheves blant annet som et godt eksempel til etterfølgelse, i St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. BUUM er et eksempel på en dynamisk prosjektorganisering som kontinuerlig genererer nye initiativ. Ideer oppstår, behov avdekkes og uttrykkes, nye samarbeidspartnere og prosjekter etableres og finansieringskilder søkes. De overordnede mål er hele tiden å iverksette tiltak rettet mot barn og unge som kan skape varig interesse for natur og friluftsliv, og som kan integreres og forankres i skoler, SFO-er, barnehager og offentlige handlingsplaner gjennom utvikling av læreres kompetanse og annen informasjonsvirksomhet. I 2002 videreføres for eksempel Naturen som lekeplass og klasserom, gjennom prosjektene Barnehage i friluft og Læring i friluft. I 2003 starter Aktiv Læring i friluft med mål om å bidra til bedret fysisk og psykisk helse for alle innbyggere i Akershus fylke, finansiert av Akershus fylkeskommunes handlingsplan for folkehelse. Samme år igangsettes Fritidsklubber (FRIK) på Rykkin, Dønski og Helset. FRIK fungerer som en friluftsklubb på ettermiddager for barn i alderen 9-12 år som faller utenfor annen organisert aktivitet. OOF stiller opp en kveld i uken på hvert sted, hvorav syv turkvelder og to teorikvelder. Til tross for varierende fremmøte med 1-17 deltakere pr. tur, ønsker OOF å utvide prosjektet til Oslo. Resultatet i 2009 viser en oppslutning på 170 deltakere. I tillegg er det arrangert mange flere tiltak enn de som er presentert her. En fullstendig oversikt over parallelle prosjekter, avleggere av hovedsatsningene, og antall deltakere, er samlet i vedlegg 1 og 2. Det aktivitetsstimulerende arbeidet gir også positive interne ringvirkninger innad OOF. Samarbeid mellom OOF og medlemsorganisasjonene er allerede nevnt. Nettverksbygging og intern kompetanseoppbygging, flere ansatte i deltidsstillinger, rekruttering av yngre, nyutdannede medarbeidere som senere ansettes i andre friluftslivsorganisasjoner og offentlige etater, bør også fremheves. Aktivitetsarbeidet får en tydeligere plass i OOFs årsberetninger, etter 1995 under overskriften Friluftsliv for barn og annet stimuleringsarbeid, i langtidsprogram og handlingsplaner, og i utadrettet informasjonsmateriell og kursopplegg som Læring i friluft. Aktiviteter for barn og unge uten spesielle hensyn til kulturell bakgrunn fortsetter og utvides i lys av ulike handlingsplaner, lærerplaner og stortingsmeldinger også i årene som kommer. Samtidig dreier OOF satsningen mot integrering og inkludering av barn og unge med ulik etnisk bakgrunn. 17

24 Morgentrim, Langåra

25 MILJØFORSTÅELSE GJENNOM TVERRKULTURELL SAMHANDLING I NATUREN FRILUFTSLIV, INTEGRERING OG INKLUDERING Landets 20 interkommunale friluftsråd opererer i et politisk skjæringsfelt mellom fylkeskommunale og kommunale oppgaver og frivillige organisasjoners interesser. Gjennom FL er friluftsrådene også tett knyttet til realisering av offentlige politiske målsettinger. Frem mot årtusenskiftet blir spørsmål om hvordan ulike grupper av innvandrere kan bli bedre integrert i det norske samfunnet, påtrengende. Blant annet blir vinterklima og vinterkultur oppfattet å være utfordringer som hindrer innvandreres inkludering i det norske samfunnet. Mange erfarer at vinter med snø, kulde og korte dager, og skiaktiviteter og annen lek utendørs, er fremmed. Erkjennelsen øker: Innvandrere har behov for å lære om norsk kultur og hverdagsliv gjennom deltakelse på ulike samfunnsområder. Tilbud innen friluftsliv oppfattes å gi innvandrere muligheter til å lære å mestre kulde, is, snø og norsk natur. Samtidig kan de tilegne seg kunnskap om norsk hverdagsliv og bedre sine språkkunnskaper. Stortingsmelding nr. 17 Om innvandring og det flerkulturelle Norge ( ) legger til grunn at et flerkulturelt samfunn må bygges på åpenhet og dialog, samhandling og nyskapning (KAD 1997: pkt. 1.1). Meldingen slår blant annet fast at skolen er en viktig arena for å formidle informasjon gjennom dialog og inkluderende samhandling mellom barn og ungdom med ulik kulturell tilhørighet. I skoleåret er det omlag minoritetsspråklige elever i Norge. I Oslo finner vi ca. 36 prosent av disse. Minoritetsspråklige elever utgjør mer enn 25 prosent av Osloskolenes totale elevtall (KAD 1997: pkt ). Statistikken viser at andelen innvandrere er ujevnt fordelt mellom Oslos bydeler. Konsentrasjonen av ikkevestlige innvandrere er i 1995 størst i indre øst og i drabantbyer i nord-øst og sør-øst i byen. Ved siden av ulike former for språkopplæring integrert i undervisningen, fremhever stortingsmeldingen at det er behov for at skoler og kommuner arbeider for å utvikle nye samarbeidsformer og tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på opplæringen for elevene. Stortingsmeldingen fremhever også det kulturelle perspektivet på alle samfunnsområder som et viktig virkemiddel for integrering. I OOF oppleves et behov for nyorientering når det gjelder målgrupper, aktiviteter og prosjekter. Blant annet har engasjementet i bydel Gamle Oslo, og ved flere skoler og barnehager, gitt OOF erfaringer med hvordan høy innvandrerandel virker inn på undervisningen. En dreining i aktivitetsarbeidet mot etniske minoriteter vil dessuten imøtekomme et internt ønske om å unngå prosjekter som kan konkurrere med medlemsorganisasjonenes aktivitetstilbud. Samtidig imøtekommes nasjonale mål. Integrasjon, inkludering og livssituasjonen for innvandrere, og spørsmålet om hvordan friluftsliv kan tilrettelegges og hva deltakelse i friluftsliv kan bidra med, er et tema i tiden som OOF engasjerer seg i. I 1997 oppretter styret en referansegruppe bestående av syv personer med forskjellig spesialkompetanse og ansvarsområder: 1) Stein Austveg, representant for Oslo og Omegn Turistforening og lektor ved Høgskolen i Oslo med migrasjonspedagogikk som spesialområde, får ansvar for faglig kvalitetssikring, 2) Victoria Rweikiza fra Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) får ansvar for nettverksbygging med innvandrernes organisasjoner, 3) FRIGO bidrar med erfaringer fra liknende tiltak representert ved Mehrdad Ganji, 4) Hege B. Sheriff er ansvarlig for Skiforeningens arbeid for barn, 5) Ingrid Nesheim fra Verdens Naturfond (WWF Norge) har erfaringer fra organisasjonens Prosjekt Villmark, 6) prosjektleder Truls Bjerke, OOF, med erfaring innen kontakt - og kommunikasjonsarbeid og initiativtaker til prosjektet og 7) Asbjørn Olsen, styremedlem i OOF og senere generalsekretær. I dialog med referansegruppa og noen av OOFs største medlemsorganisasjoner, utvikler OOF et prosjekt der hensikten er å stimulere personer med minoritetskul- 19