KVARTÆRE AVLEIRINGER I ØSTFOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVARTÆRE AVLEIRINGER I ØSTFOLD"

Transkript

1 PRIS KR Nr. 91 KVARTÆRE AVLEIRINGER I ØSTFOLD AV J. REKSTAD MED 3 TEKSTFIGUREB OG ENGLISH SUMMARY <=oo KRISTIANIA 1922 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

2 I Paréei Sunnan - Qronø NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 91. KVARTÆRE AVLEIRINGER I ØSTFOLD AV J. REKSTAD MED 3 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY oqo I KRISTIANIA 1922 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. NOaGKLSTA t SrdAtf&SJOMALB!3UOTEKAVD. V6QSTYRCT / RANA POSTBOKS k<3-301 MO

3 lae kvartære avleiringer i Østfold har været undersøkt av *-* en rekke forskere, av hvilke særlig kan nevnes Keilhau, Sars, Kjerulf, Brøgger, Vogt, Bjørlykke, Øyen. Brøgger har i sitt store verk, Nivåforandringer i Kristianiafeltet gitt en sammenstilling av det, som forelå for 20 år siden, da dette arbeide blev utgin. Senere har Bjørlykke l, Øyen 2 og forfatteren 3 ydet bidrag til forståelsen av Østfolds kvartærhistorie. I det følgende skal meddeles nogen iakttagelser som er gjort, efterat arbeidet med kartbladet Eidsberg var avsluttet, innen den østlige del av Østfold, over kvartære forhold. 1 Bjørlykke, Om ra'ernes bygning (N. G. U. nr. 43, 1905). Lidt om Aas Morænen (Tidskrift f. det norske Landbruk 1900). Havler og Moræne (N. Geolog. Tidsskrift. 111, 2, 1914). 2 Øyen, Kvartærstudier i den sydøstlige del av vort land (Vidensk. selsk. skr. nr. 2, 1908). Kvartærgeologiske streiftog omkring in. del av Bundefj. (Arch. f. mat. og naturv. B, 30, 1909). Portlandia arctica Gray from the Ra-Glacial Period near Fredriks hald (Vidensk. selsk. forn. f. 1911). Nogle bemerkninger om Ra-perioden i Norge (Norsk Geol. Tids skrift. B, 2, 1911). The Quaternary Section of Kilebu (Vidensk. selsk. skr. nr. 8, 1912). Some Clay Deposits in the South-Eastern Part of Norway (Vidensk. selsk. forh. f. 1913). 3 Rekstad, Et profil fra de løse masser ved Fredrikshald (N. Geol. Tidsskr. B. 1, 1907). En mytilus-fauna under morenemasser (N. G. U. nr. 61, 1913). De geologiske forhold innen rektangelkartet Eidsbergs område (N. G. U. nr. 88, 1921).

4 4 Overflate-forhold. Landets overflate på østsiden av Kristianiafjorden er ku pert; men her optreder ingen større høider. De høieste punkter innen Østfold fylke er Linnekleppen (327 m.) på grensen mel lem Rakkestad og Aremark prestegjeld og Haukenesfjell i Rømskogen (329 m). Innen den del av Akershus fylke, som støter til Østfold, på østsiden av Kristianiafjorden når de største høider op til omkring 350 meter over havflaten. Man har på østsiden av Kristianiafjorden et kupert land skap, hvor forskjellen i høide mellem toppene av kollene og bunnen av innsenkningene holder sig mellem 100 og 200 meter. Dog har, som vi senere skal se, isens bevegelse under siste avsnitt av istiden været kjennelig påvirket av terrengformene. Herav må vi slutte, at isdekket ikke kan ha hatt nogen stor mektighet, den gang de skuringsstriper innrissedes, som vi fin ner paa bergene her.» Is-skuringen. Tidligere hadde man kun faa iakttagelser over skuringens retning i Østfold. Fra mine reiser har jeg et betydelig antall observasjoner over skuringen. De, som faller innnen kartbladet Eidsbergs område, har jeg medtatt i beskrivelsen til den revi derte utgave av dette kartblad. På den her vedføiede kartskisse er mine målinger av skuringens retning innen Østfold og de tilstøtende deler av Akershus fylke avsatt. Videre er her avsatt de skuringsstriper som finnes på Hørbyes l og Rørdams karter. Isen har, som skuringen viser, innen Østfold hovedsakelig beveget sig i syd sydvestlig retning mot Kristianiafjordens bas seng. En lignende retning har også isens bevegelse hatt innen de tilstøtende deler av Sverige, i Bohus len, Dalsland og Vermland (se De Geers oversiktskart fra 1910). Hvor man har kryssende skuring, er det yngre sett striper avbøiet mere i sydlig til syd sydøstlig retning. De er sterkere påvirket av terrengformene. Man har nemlig i denne egn et fremtredende system av innsenkninger, hvis lengderetning går i) hørbye, Observations sur les phénoménes d'érosion en Norvége.

5 5 mot syd sydøst. Stripenes retning viser, at isen for det meste har beveget sig tvers over disse innsenkninger. De må derfor være eldre enn siste istid, og antagelig av meget høi alder. De står i sammenheng med bergbygningen; ti strøkets retning og sprekkesystem går i samme retning som disse innsenkninger. Morener. I Østfold ligger der en rekke endemorener, hvis lengde retning er så noget nær loddrett på skuringen eller omtrent sydøstlig-nordvestlig. Mest fremtredende blandt disse er den endemorene-rekke, man har kalt Raet. Den kan følges op igjen nem hele Østfold. Fra Dalsland i Sverige kommer den inn over riksgrensen ved sydenden av Boksjø og strekker sig her frå gjennem Østfold opover til Moss. På vestsiden av Kristi aniafjorden forsetter den nedover gjennem Vestfold. Foran Raet og likeløpende med det har man en rekke endemorener fra Kornsjø ved riksgrensen opover til Onsøy vestenfor Glomma. Jernbanelinjen følger denne morenerekke mellem Kornsjø og Aspedammen. Den betegner israndens beliggenhet noget tidligere enn Ratiden. Innenfor Raet ligger der spredt et stort antall ende morener (se den vedføiede kartskisse). De må markere isran dens skrittvise tilbakegang, og de har i det vesentlige en lig nende lengderetning som Raet; men da de ligger spredt med tildels betydelige mellemrum, er det ofte usikkert, hvorledes de skal forbindes, når man vil stille sammen dem, som er samtidige. Det er nok så, at isranden i stor utstrekning må ha været nogenlunde loddrett på skuringsstripenes retning. Men terrengets ujevnheter har bevirket endringer i israndens forløp. Hvor en bretunge, f. eks. har skutt sig frem efter en dalsenkning, vil skuringen langs dens sider gå parallell med isranden. I de dypere innsenkninger vil bretungene, under forøvrig like forhold, ha gått lengere frem. De samtidige mo rener kan derfor ikke finnes ved skjematisk å søke dem langs en linje loddrett på skuringen. Nu er det nok så, at Østfold danner et små-kupert landskap med lave koller og ikke syn derlig dype innsenkninger; men dog kan man merke, at også

6 6

7 7 S5 **<*!> gr /-SV *% =c' S C~V) ft 4- '3 J 'V>^<*"'"'--- 0 fl I i_2 ~P\ A / +Sai Q U a: J» t* E 2 3>o. o 2 '«0 S \ \»?< / " N ' ** ( i. \**<* 1 * j ++.* * * e St «I I.li* 10 io "Spee o u-i - OJ 70 h 5;^ 0 * «* * t/1 <u c c W) o W) c 'c "S co caj c 5 Ja! co en a CL) _ o S CL> c (L> *> 2 o C/) r/j [a bh E

8 8 her de forholdsvis små ujevnheter i terrenget har øvet innflytelse på isens bevegelse. Den første mere fremtredende morene rekke innenfor Raet har man i Ås og Kråkstad prestegjeld fra Drøbak til Hobølelva, og innenfor den igjen rekken Nordby Ski samt morenene foran Mjærsjø og Lyseren. Østenfor er der et åpent rum. Først østenfor Glomma kommer der igjen ende morener. Det blir noget usikkert, hvorledes forbindelsen her skal søkes. Kjerulf (Udsigten) forbinder morenen Ås Kråkstad med den store morene Mona, som ligger mellem Slitu og My sen, og videre østover med morenen ved Elgeton i Hærland, medens Øyen l forbinder morenen Ås Kråkstad med den ved sydenden av Øieren og de lengere mot øst i Rødenes. Hans morene-rekke får et mere østlig forløp enn Kjerulfs. Morene-rekken Drøbak Ås Kråkstad må være samtidig med Svelvik-morenen. Derom er alle enige, som har undersøkt morenene i det sydlige Norge. Mona, den største endemorene i indre Østfold, må høre til denne rekke. Såvel dens størrelse som dens beliggenhet taler herfor. Retningen fra Ås Kråkstad til Mona blir så noget nær loddrett på skuringen og likeløpende med Raet. I grusmassenes mektighet og i.deres beskaffenhet kan Mona sidestilles med Svelvik-morenen. Av denne har Brøg ger i ~Nivåforandringer" gitt en beskrivelse, hvortil kan hen vises. Moreneryggen Mona strekker sig fra veikrysset ved Kon gerud til Momarken op for Mysen. Den har en lengde av omtrent 4 km. med retning NV SO. Ryggen hever sig meter over landet på innersiden og meter over det på dens ytterside. Det høieste av moreneryggen når, if. det nye topografiske kart, op til 214 m. o. h., og den marine grense for den senglaciale senkning ligger her omkring 190 meter. Det meste av den er, som den fremtredende lagning og sor tering av gruset viser, avsatt i vann (se fig. 2 og 3). Her er svære masser av grus. Mektigheten i grustaket mellem Østereng og Brødremoen er minst meter. Det må derfor avbygges i to nivåer. Antagelig går mektigheten av grusmassene på nogen steder op til 100 meter. Foruten at 1 Øyen, Nogle bemerkninger om Ra-perioden i Norge.

9 9 Fig. 2. Profil fra grustaket ved Østereng, visende skrå lagning i sydsiden «av Mona, Fig. 3. Profil fra grustaket ved Østereng, visende, hvorledes grovere og finere grus veksler i lagene. Tilvenstre og ved foten sees en del av de utsorterte blokker.

10 enabnrejn har hat grustak her, har man herfrå fåt grus til de rotse utbygninger av vankraften i Gloma, som ved Kykels dur,ved Vama og ved Solbergfosen. revorge og finere grus veksler i lagene, som vanlig i mo enerr av dene karakter. Lagene har fal utover i syd syd iltsevg retning. Gruset i Mona ineholder ike få store blok rek.blandt dise såes enkelte av nordmarkit og av porfyr, osm må stame fra Kristianiafeltet. De må antagelig, efter negnirukssretning å døme, være komet fra egnen omkring ladruh, hvor sådane bergarter fines i fast berg. Herfrå er deført i sydlig retning mot nordenden av Øieren og så langs eneds baseng nedover mot Østfold. evd Høitorp og ved Opsal har man langs foten av Opsal esånen sone morenegrus, som står i samenheng med Mona, ogved Mysen er der et litet moreneparti. Man har et snit i edt i et grustak ved veikryset sydøst for skolen i Mysen. eneromn her består av grus med ike få store bloker. Blandt sidesåes kun grunfjelsbergarter. Også her viser gruset i eneromn nogen lagning, men ike så fremtredende som ved neomerdørb. Portlandialeiret liger over morenen ved Mysen. redivemot sydøst i dete morenebeltes retning har man rdnimemorenepartier ved Hærland, ved Elgeton og ved Ørje s(e kartskisen). elemm Raet og reken Drøbak Mona liger der, som etraktviser, nogen spredte morener. Av dise skal enkelte :selatmo sevdyst for Mysen liger gården Folkenborg, hvor Håkon øsnokåhner født. Den liger på en rund haug av morene surg, der som en ø stiker op av portlandialeiret. Jernbanen ahr hat grustak i morenen her. Gruset viser også her lagning emd lagene falende i sydvestlig retning. Det ineholder ike fåstore bloker. Blandt dise såes også bloker av nordmarkit ogav porfyr. Sandholdig leir, hørende til portlandia-nivået, lig egr i skrå lag opover sidene av morenehaugen. robmørtgkirke i Eidsberg prestegjeld liger på topen av enstor morenemase, som antagelig må være avsat samtidig med eneromn ved Folkenborg. Her kunde ike ses lagning i grus enekat; men gruset er ganske rent for leir, hvilket tyder på, 01

11 atdet skulde være avsat i havet ved iskanten, hvor smelte nemørtsnave hindret leirets utfeling. evd gården Gjulum i Rakestad er der et stort grustak. rfrehåfår en stor del av bygden sin forsyning av grus og stø dnasep. Grusrygen her liger med lengderetning i brebeve neslegs retning. Gruset og sanden viser lagning. Over det rtdimeparti av rygen er lagene så noget nær horisontale; emn på bege sider går falet ut fra midten. Grusets bygning i rygen ved Gjulum ligner i det hele tat den, man finer i eneså;men grusmasen liger på lesiden av en bergknaus, der egarr op i nordøst for den. Jeg er derfor tilbøielig til å anse edn for en morene avsat i brebevegelsens retning (radialmo )ener.kort nordenfor linjen Drøbak Ås Mona liger morene ekern Frogn Nordby Ski. Foran Mjærsjøen og Lyseren liger edr betydelige morener, som efter sin beligenhet må antas å rævesamtidige med dene reke. Østenfor Gloma har vi neneromeved sydenden av Øieren, sønenfor Øgderen og på gebesider av Rødenesjøen, som synes å pase in i reken Ski. ofnedronr blir morenepartiene mere spredte. Isdeket enyss å ha været delt op i bretunger, som hver har avsat reneromedne,hvor de under avsmeltningen har stanset i nogen dit.under sådane forhold kan en bretunge ha avsat flere nirtenerom, en anen fære. Man kan derfor ike her med rekish% et stile samen de morener, som er danet samtidig. tears bygning. Keilhau opfatet Raet som danet i tevah.det skulde være en art strandvol, fremståt i overens slemetsemed Lyel's drifteori. lurejkf 1 ansa Raet for en morene, som bestod av ula degemaser. Når dise tildels viste lagning, var det kun en ningalmog i overflaten, fremkomet ved havets invirkning. J.H. L.Vogt 2 var vel den, som først hevdet, at Raet og de rdnae i havet avsate morener viser en art lagning. sidemorener liger med sin lengderetning nogenlunde erdoltpå skuringen, medens grusåsene, som optreder ine i tednal, følger skuringsretningen. 1 Kjerulf, Om skuringsmerker, glacialformationen og teraser (Univ. argorpm for 1870). 2 J. H. L. Vogt. Om istiden under det ved de lange norsk-finske endeeneromr markerede stadium (Det norske geogr. selskaps årb ). 1

12 eartog morenerekene i Østfold har for det meste en rat lagning. Oftest er lagene i dem skrå og diskordante. De ahr ine imelem linseformede partier, og ofte kiler lagene ut. esurgtveksler sterkt i grovere og finere i lagene, og dise har påden ytre side av morenevolene fal utover. I midten blir elaft mindre, tildels liger lagene her noget nær horisontale. Påden indre side av volene går falet ike sjelden inover omt breranden. Dog kan man også i nogen snit se falet gå evoturgjenem hele morenerygen. Dete er f. eks. tilfelet i edt snit, man har i Svelvikmorenen ut mot fjorden. elairetamti dise morener er i regelen renvasket for finere relednatseb.det består av sand og grus, vekslende grovere og erenif. Støre bloker optreder også, men i meget vekslende lat.de synes å være tilstede i noget støre mengde i den rdnie del av morenene og undertiden også ovenpå dem. Gru est og stenene er rulet og vanslit; men ike få av stenene esivr sig bare rundet og kantstøt, og på enkelte av dem ses edr skuringstriper. Bloker av Kristianiafeltets bergarter, por eryfr og nordmarkit fines i morenene i indre Østfold sålangt evotsør som til Trøgstad og Eidsberg. De fines således i mo enern ved sydenden av Øieren, i Mona og i morenen ved grobneklof. Dise må være ført sørover med istrømen efter nereiøs baseng og stame fra den nordlige del av Kristiania etleftomkring Hurdalen. Raets samenhengende og retlinjede ølrofpviser, at det må være avsat i havet. Iskanten er blit urbvather. Hade isranden endt på land, måte dens forløp hablit buktet. Istunger vilde ha skut sig lengere frem, hvor egnerettdanet insenkninger, og randen av isdeket truket isg noget tilbake, hvor koler raget op. Grusets eiendomelige ningalg viser også, at det er utfelt fra isranden i havet. Smel nemørtsnavete har frembragt så sterk bevegelse, at de renifebestandele er blit skylt bort. Av Raets retlinjede forløp akn vi også se, at isdefcket ike kan ha hat nogen stor mek ehgitteler nogen sterk bevegelse. Var det tilfelet, måte is egnutrha gåt lengere ut i havet efter insenkninger som Glom ams rene og Tistedalen, og Kristianiafjordens indre del være ilbtfylt av isen. Å angi isdekets mektighet er vanskelig; itredlkjener vi de klimatiske forhold under Raets danelse 21

13 tetilrof. Men landets senkning og terengforholdene her taler rof,at isdeket ved randen skulde hat en mektighet vekslende elemm 50 og et par hundrede meter. ksivielå1 har nylig påvist, at de store finske morenereker kslesuaplasahar en lignende bygning som Raet og vore øv girei havet avsate morener. De består av vasket grus og sand. nenetse i gruset er mere eler mindre avrundede. Diskordant gningalårks-er almindelig. Leiviskå antar dem for største de eln avsat i havet eler i opdemte sjøer. Materialet i dem er røftfrem, ineslutet i isen og avsat ved dens rand, eftersom egnintlemsn skred frem. dneågnaeden tid, som har gåt med til Raets danelse, har viher i landet ingen iaktagelser gjort. I Sverige derimot har DeGer ved sine kronologiske undersøkelser, basert på tel nilgav leirlagene, vist, at der er medgåt til avsetningen av evhrav de to morenereker i Melem-Sverige, som svarer til deto ra-reker hos os, omtrent 20 år. Og isens tilbaketog evorlandet melem morenerekene har krevet omtrent 30 år. stlaå gik der 70 år, fra isranden lå utenfor den ytre more ekeren, til den kom inenfor den indre reke. Ved sine un eslekøsredr i Finland har Sauramo 2 funet for Salpauselka, atisranden har stanset ved den ytre reke i 25 år og ved edn indre i 183 år. Tilbaketoget melem morenerekene har everkt251 år. Det blir altså 659 år, fra isranden lå utenfor rtyesalpauselka, til den hade truket sig tilbake inenfor erdni.dete viser en ganske god overenstemelse melem netatlusere fra Sverige og Finland. Men dise tal kan ike etunvidere overføres på forholdene hos os. I Sverige og i nalnifd er de to morenereker av nogenlunde same dimen enojsni Norge derimot er den ytre ra-reke betydelig mindre enden indre, kun sydligst, nær grensen mot Sverige blir de toreker av lignende størelse. Vimå derfor anta, at isranden i vort land gjorde en noget regnele stans ved den indre reke en ved den ytre. 1 Leiviskå, Der Salpauselka, Fenia, B. 41, Sauramo, Geochronologische Studien iber die spatglaziale Zeit in Suddnalnif,Fenia, B. 41,

14 .rekolbtylf rediveer der forskjel i avstanden melem morenerekene. elemm de to ryge Salpauselka i Finland holder avstanden isg i 13 2 km., og i Sverige er avstanden melem de to mo ekerenerr km., medens den i Østfold kun er 5 7 km. ahr der nu i Norge medgåt nogenlunde same tid for isran nedstilbakegang melem morenerekene, må den årlige reces ojsnher ha været mindre en i Sverige og i Finland. I Norge eroverflaten mere kupert og stiger raskere. Dete kan tale for enmindre rask tilbakegang av isranden. emn i hvert fal må lengden av den tid, isranden har stan est ved vore ra-reker, være tal av nogenlunde same stør slere som det, der er funet i Sverige og i Finland, om det kie netop er 70 eler 659 år. Det er f. eks. ike rimelig, atdet skulde være mindre en 50 år eler mere en 10 år. 41 ekolbrav et stort tal forskjelige bergarter fines spredt omi Østfold. Letest kjenelig er de, som stamer fra Kristiania tetlef. Inenfor Raet fines bloker av Kristiania-bergarter øst evortil Trøgstad og Eidsberg. Dete har alerede Keilhau 1 tatkai. Han fant en blok av rombeprfyr ved Mysen og en olbkav Kristianiafeltets granit ved veien melem Eidsberg og senedør.det lengste mot øst, jeg har kunet fine Kristiania etragrebr i morenene i indre Østfold, er ved Mysen og Folken robgi Eidsberg prestegjeld. Blokene her må være ført av ierbs med den istrøm, som er komet efter Øierens baseng, ogsom har gåt sydover mot Raet ved Sarpsborg. Noget senere, daisranden hade gåt tilbake, endte dene istrøm ved Mona i Eidsberg. Her liger, såvidt jeg kan se, østgrensen for de ekolbrav Kristiania-bergarter, som er ført av landis. Komer amn derimot utenfor Raet, blir blokenes utbredelse anderledes. ehr lå landet i Ratiden og senere senket under havets nivå, nedemsisen deket landet inenfor. ofnetur Raet finer man flytbloker av Kristiania-berg etrar nedover Østfold helt til riksgrensen, og i Sverige finer i Keilhau, Om landjordens stigning, Nyt Mag. f. naturv. B. 1,

15 .regnirielvavah amn dem nedeter Bohuslen. Her er de påvist op til den ma niregrense 1. I Danmark optreder flytbloker av Kristiania etragrebr i ike ringe tal i det nordlige og vestlige Jyland. ofnetur Raet er jeg best kjent på Hvaler og i Eningda nel.her er flytbloker av rombeporfyr og av nordmarkit ike endlejs.i Eningdalen er de funet ved Signebøen i 10 me retshøide over havflaten, ved Elgevatn i 120 m. og ved Dok etesrotri 180 m. dnak. min. frøken M. Johnson ved det Mineralogiske utitsnithar velviligen undersøkt mikroskopisk prøver av flyt nekolbe fra Eningdalen, og hun erklærer dem for utvetydige retragreb-ainaitsirk, hvilket også deres utsende makroskopisk elatr for. nekolbe fines i Eningdalen som i Sverige helt op til esnergn for den største senkning efter istiden. De svenske egoloegrantar, at dene bloktransport har foregåt ved drivis. ereds utbredelse går også i en ganske anen retning en den, egniruksn viser. Dene går nemlig i sydvestlig retning, medens nekolbe er ført i sydøstlig retning eler omtrent lodret på.negniruks ednur Ra-tiden og senere, da isdeket nåde med sin nardut i havet, kalvet isberg fra breranden, og de førtes med isn last av grus og stenbloker avsted, drevne av havstrøm og dniv, til de strandet eler smeltet op. Den antagelse, at flyt nekolbe her er transportert av drivis, synes derfor rimelig. 51 riel, avsat i havet under landets senkning, deker en otsrdel av terenget i Østfold. Tildels har leirlagene her be iledytg mektighet. De stamer fra den tid, isen enu deket edt meste av det av havet opragende land. Breisen skuret og erætt da på bergrunen. Det finere materiale av det, som edelåss sletes løs av isdekets underlag, førtes av smeltevanet uti havet og danet de mektige avleiringer av leir, vi finer eninde deler av vort land, som havet dengang deket. 1 De Ger, Beskrifning til kartbladet Strømstad med Koster, s. 57.

16 ofnetur Raet er Yoldia arctica karakterfosil i leiret, in ofnenrer det Portlandia lenticula og Arca glacialis. Brøger ahr studert Yoldiafaunaen på et stort antal steder utenfor Raet. PåId-sleten, sydøst for Fredrikshal har jeg hat anledning itl å se, at Yoldialeiret har stor utbredelse omkring Id kirke. nedeliger 18 m. o. h. Overflaten består her av fin sand av I2 meters mektighet. Under dene komer leir av betydelig ehgitkemt (over 10 meter). I det øvre parti av dete leir er ejksl almindelig. De arter som optreder er: idloyaarctica, store skaler. mocamacalcarea, talrik med store skaler. vacixasapholadis. osm Brøger i sit store arbeide for noget over tyve år edisn har påvist, var klimatet, dengang leiret med Yoldia arctica setasva,betydelig koldere, en da leiret inenfor Raet med idnaltropalenticula og Arca glacialis avsates. Men også port erielaidnalter utfelt i et koldt hav under arktiske forhold. Man enifr nemlig ike sjelden iskurte stener samen med skjel nelei dete leir. Herav kan vi se, det må være avsat iet vahsi.isberg har drevet om i det og utfelt sin last av sten og.surg erielaidnaltroptgår i indre Østfold op til omkring 180 etemr over havflaten. På østsiden av det sydlige av Øieren ogi syd for dene sjø daner det store flater i dene høide. tleknee steder går det enu noget høiere. Ved Haugen syd ofr Lyseren, ved Unås i Hobøl og ved Sandum i Spydeberg ågr det således op til 195 m. o. h. Lengere syd i distriktet, ovhrhevningen er mindre, når det ike så høit op. edn største senkning efter istiden har langs en linje fra ånusi Hobøl prestegjeld over mot Trøgstad og Rødenes været nertmot 20 meter. Retningen av dene linje er vestnordvest tsødystsø.sønenfor blir hevningen mindre. En reke skjel reknab, som jeg tidligere har beskrevet 1, viser hevningen her. evd Unås har man således en skjelbanke i 190 m. o. h., i i Rekstad, Geologiske forhold inen kartbladet Eidsbergs område, N. G. U. rn

17 TERYISDEVOH esåtårbsirn i Trøgstad i 194 m., ved Bergvatn på grenser» elemm Eidsberg og Rødenes i 184 m. Vistnok er de arter, som edertpori størst antal på dise steder og gir faunaen sit preg, etynkttil grunt van. Det er mytilus og balaner; men et dyp avs lo5 10 meter må vel havet ha hat, da de levet her. Hav ednatsn må altså her dengang ha været omkring 20 meter reiøheen nutidens. Karakteristisk for såvel dise som de revaleligende skjelbanker i Østfold er, at de ale kun dekes avet tynt lag av matjord. Ingen andre yngre avleiringer fines pnevoådem. Optreden av en art som blåskjelet i de øverste eknablejksr viser, at de må være avsat under mildere klima ksite forhold en portlandialeiret. Dete må, såvidt jeg kan se, etafpos som eldre en skjelbankene med mytilus. Var dise erdle,måte man vente å fine avleiringer fra portlandialeirets itd ovenpå dem. Havet stod nemlig i same høide under port terielaidnals avsetning som under de øverste skjelbankers dan eslen.dete er påvist av Brøger i Nivåforandringer, ogforholdene i Østfold viser det også. Ved søndre Sandum sevtfor sørenden av Øieren er således Portlandia lenticula enuft i leir optil 185 m. o. h., og dete går her op til 195 m. idnaltropaog mytilus kan vanskelg tenkes å ha levet her sam iditg og på omtrent same dyp. Når dise to arter i nutiden enifs inen same områder, holder portlandia sig altid på et røtse dyp, hvor havanet er koldt, medens mytilus lever i edt varmere overflatevan. 71 tednals senkning. evåsl de mektige avleiringer som klimatforandringen fra idnaltropatil mytilus viser, at landet en rum tid må ha holdt isg ved maksimum av senkning. Der måte også kreves tid til, atlandet skulde få forandre sin bevegelse fra synkende til sti edneg.senkningen stanset lit efter lit. Så intråte stilstand, ogder mate gå nogen tid, før den igjen gik over til stigning. regnele mot nordøst i Rømskogen og Setskogen liger de tsrevøe teraser i 20 meters høide. Man har teraser i dene diøhe på vestsiden av Rømsjøen, ved Mjermen og ved Seteren i Setskogen. Portlandialeiret går her op til 190 m. o. h. Hvis geronsgeol. Unders. No

18 un, som jeg mener, dise teraser er samtidige med de øverste ekremrefter senkningen sønenfor i Hobøl, i Spydeberg og i datsgørt, må den senglaciale marine grense over en støre ninkertsg her lige i nogenlunde same høide, 20 meter. regnele mot nordøst angir De Ger 1 den marine grense ved rebnetolrahcg i Sverige til 205 m. o. h. og ved Skoterud itl 208 meter. Avstanden fra 20 meters isobasen Hobøl Trøg enedør datsstil terasen ved Mjermen er 25 km. i nordøstlig ninterg og til Skoterud 60 km. På nordsiden av Venern og evotsevrtil riksgrensen går isobasene efter De Gers kart i iltsev-tsøg retning. nirkmog det inerste av Kristianiafjorden og på Romerike egilr et område, hvor senkningen har gåt op til 20 meter. ovhrstor den har været lengere mot nord ved Mjøsen, i Solør ogi det sydlige av Østerdalen er enu ike kjent. 81 reknablejks,avsate under landets hevning. I Østfold er der en reke skjelbanker, som er yngre en umiskammav senkning. Hovedmasen av skjelene i dise eknabrbestår av balaner og blåskjel. Derav kan vi se, de er asvat på grunt van. De dekes i regelen kun av et tynt lag drojtam.man opdager dem ofte ute i skogen, hvor et grantre erblåst om. Skjelmasen komer da frem under granens flate ort Et stort antal av dise forekomster fines beskrevet hos rass2 og hos Brøger 3. Øyen har behandlet dem ien reke regnildnahva. De skjelbanker, som liger inen kartbladet Eids grebs område, fines også omtalt i beskrivelsen 4 til den ny ut vageav dete kartblad. Derfor skal ike her gjentas, hvad der enifs i dise arbeider; men nedenfor skal nogen skjelfore etsmokr omtales, som jeg under mine reiser i Østfold har øtstpå, og som ike før er kjent. 1 De Ger, Sødra Sverige i senglacial tid, Sy. Geolog. Undersøkn., M. Sars, Om de i Norge forekomende fosile dyrelevninger fra kvar nedoirepræt,universitetsprogram for W. C. Brøger, Om de senglaciale og postglaciale nivåforandnger i tetlefainaitsirk, N. G. U. nr. 31, Rekstad, Eidsberg, N. G. U. nr. 8, 1921.

19 eninrektangelkartet Sarpsborgs område har jeg funet enskjelbanke i vestsiden av Rudsåsen (kartbladets nordre )dnar.banken liger melem Rudsås og Ulveåsen. På det i 1905 tredivere kartblad kales Rudsås for Slotås. Skjelmasen her okm frem under roten av et tre, som var blåst om. Banken egilr 145 m. o. h. (aneroidmåling), og her fantes følgende arter: unalabs porcatus, i mengde..sutanerc ulityms edulis, i mengde. mocamabaltica..aeraclac yma truncata. imonaaephipium. vacixasapholadis. A starte eliptica Brown. compresa. delapernula, et enkelt skal. nirotilarudis. esamlejksnliger i en insenkning med bergveger på enedis. De fune skjel lever ale, med undtagelse av Leda alunrep,på grunt van. Men av dene art fantes kun et enkelt laks. Vi må derfor anta banken avsat på ringe dyp (s lo )retem, eler da havet stod meter høiere en i nu nedit.brøger seter i Nivåforandringer den marine snergei dene egn til 175 m. o. h. Banken er da avsat under 41 21%stigning. tnertmo,midtveis melem Damholtet og Bjerkeholtet i ramerak prestegjeld, ved den østre kant av kartbladet Sarps robgfantes under roten av et vindfelt tre en skjelbanke. Føl dnege arter såes her: enalabr i mengde. ulityms edulis, i mengde. yma truncata. vacixasapholadis..acitcra 91

20 sgoåde her fune skjel lever ale på grunt van; vi kan ofredrsete dybden for bankens avsetning til s lo meter. emd aneroid bestemtes bankens høide til 165 meter. Hav eåvintunder dens danelse må da ha været meter evornutidens eler meget nær op under maksimum av senkning. evd Modalen (rektangelkartet Aremark), omtrent 1 km. sevdyst for grenserøis 25 er der en skjelbanke. Den liger i enåker like nordenfor husene, og den går helt op i overflaten, ukn deket av et tynt lag matjord. Den øvre kant av banken egilr efter måling 1 med aneroid 161 m. o. h. Følgende arter :setnaf enalabr i mengde ulityms edulis. mocamabaltica. yma truncata. vacixasapholadis. tedeer arter, som lever på grunt van. Dybden for ban neksavsetning kan derfor ike setes til mere en s lo meter. tedevil svare til et havnivå på meter over nutidens. edn øverste grense for senkningen her er ike kjent med sik tehrek; men antagelig må den lige ved ca. 190 meter. Avset egninnskulde da svare til / o av stigning. ilt lengere mot syd på kartbladet Aremark er der en knablejkseved Dema, som liger i øst for store Le, omtrent ievtdimsmelem dene sjø og riksgrensen. Også her går ban ekn helt op til overflaten. Skjelmasen består av et sterkt op søltsmulder av balaner og av Mytilus edulis. Banken liger 419 m. o. h. Påøstsiden av Aremarksjøen omtrent 3 /4 km. i nordøst ofr skystasjonen Fange er der ved Myren skjelbanker på to redets. Bege går de like op under matjordeket. Den lavere avdise liger 156 m. o. h. Her fantes: enalabr i mengde. ulityms edulis, talrik. tratsae eliptica Brown. i Med utgang fra store Le, hvis høide sates til 101 m. o. h. 02

21 mocamacalcarea..acitlab yma truncata, mest av f. udevalensis etcepnislandicus. vacixasapholadis. edn høiere banke liger 164 m. o. h. I dene fantes: enalabr i mengde. ulityms edulis. yma truncata. vacixasapholadis. eåvinvaht må ved dene bankes avsetning ha liget meter over nutidens. Heler ike her kjenes den marine snergemed sikerhet; men antagelig kan den setes til omkring 910 meter. På vestsiden av Asperen er der skjelbanker ved rågsådog ved øvre Østensvik i Aremark prestegjeld. Banken evd Åsgård liger vest for husene i 12 m. o. h. dnegløfearter fantes her: enalabr i mengde. ulityms edulis. yma truncata, tynskalet. vacixasapholadis. eknabnved øvre Østensvik liger i skogen vest for gården i 150 m. o. h. Skjelmasen går helt op under matjordeket. ehr fantes: enalabr i mengde og ulityms edulis. edn marine grense liger her ved ca. 175 meter. Den tsrøfeav dise banker er da avsat under 25 27% stigning, edn anen under 10 12%. eninden sydlige del av kartbladet Aremark liger der enskjelbanke ved veien fra Holmegil til Lund, et par hun derde meter nordvest for grenserøis nr. 7. Skjelmasen her åtsebrav et smulder av balaner og blåskjel. Dens høide over evaht er 150 meter. 12

22 Pådet sydlige av kartbladet Øymark er der en stor skjel knabe ved riksgrensen. Den liger på den svenske side, om nertt 20 meter øst for grensen og omtrent 60 meter syd for iørsnr. 28 (Hulbek røis). Banken går helt op til overflaten ukn deket av et tynt lag matjord. Efter måling med aneroid ågr den op til 171 m. o. h. ehr fantes: enalabr i mengde. ulityms edulis, talrik. mocamabaltica, Mya truncata. etcepnislandicus. vacixasapholadis. Defune arter lever ale på grunt van; banken må der ofr antas avsat på ca. 10 meters dyp. Den største senkning etfer istiden kan her setes til omkring 190 meter. Banken blir daavsat under 5% stigning eler nær op til den marine grense. ænr den østre rand på kartbladet Hvaler er der en skjel knabe i den østre dalside midt for gården Bråtene i Ening neladshered. Skjelmasen her, som er noget opblandet med dnas, går helt op til overflaten. Banken liger m. o. h. dnegløfearter fantes her: enalabr i stort antal. vacixasapholadis, talrik. yma truncata. inacina Banksi. tnodirtaborealis. ohportn clathratus. evd Prestebake, ike langt, herfrå, har De Ger en be slemetseav den marine grense til 165 meter. Banken er asvat på grunt van, antagelig på omkring 10 meters dyp. eknabner da avsat under en stigning av 15 20%. sgildysti Eningdalen er der en postglacial skjelbanke evd elven, som fra nora Bularen i Sverige flyter nordover itl bunen av Idefjorden. Banken liger kort nordenfor Holtet i m. o. h. Her fantes: 2

23 32 unalabs sp. lucananucleus. vacixasapholadis. elosn ensis, talrik. elcomitaovdta unicubm undatum uhcorts cinerarius. ednatsnavni elven var ved mit besøk høi. Under lavere natsnavdvil her sikerlig kune fines flere arter. neknabe i østre Østfold med balaner og blåskjel som etra-retkarakrliger fra den marine grense og ned til 25% av negningits. De stamer altså fra tiden nærmerst efter den tsrøtse senkning og svarer til Brøgers øvre myabanker. Der eri dise banker kun funet få arter, så det ike er let derav å slute til de klimatiske forhold under bankenes danelse. Mest sitsiretkarakker blåskjelet. Dete er funet i omtrent ale dise reknab. Dene art kan for tiden ike leve ved Spitsbergens tsyk. Der er for koldt for den. Derimot lever den ved Østfin kram, ved Island, Grønland og det nordlige Amerikas kyst. arehv må vi slute, at klimatet under bankenes avsetning kie kan ha været så koldt som Spitsbergens i nutiden. Men telejksålbs utbredelse i nutiden taler dog for, at de er avsat ednur et arktisk klimat. edn postglaciale banke i Eningdalen må, såvidt det kan ess av de fune arter, være avsat på et dyp av omkring 10 retem,det vil si under et havnivå 50 meter over nutidens. etfer bestemelsen av den marine grense ved Prestebake til 615 m. skulde det svare til 70% stigning. Tidligere har jeg everksebt 1 nogen skjelbanker fra Våler og Hobøl i indre Øst lofdmed østers som karakter-art. Dise banker viser sig av ast under en stigning av 61 75%. egørbr2 har beskrevet en reke yngre skjelbanker aertso(-og tapesbanker) fra de lavere deler av Østfold. På elavhrhar man flere banker hørende til dene grupe. 1 Rekstad, Eidsberg, s Brøger, Nivåforandringer.

24 M.Sars 1 har undersøkt en sådan ved plasen Ørnerede, nær vahsroknpå Kirkøy. Sars har her funet et stort tal av arter. osm Brøger har påvist, er dise banker avsat under iledytebg mildere klimatiske forhold en de høiere ligende emd balaner og blåskjel som karakteristiske arter. Under av egnintesn av de lavere ligende av dise banker har årets utarepmetledimr sansynligvis endog været over 2 grader uislecs høiere en i nutiden. 42 silgneh Sumary. ihtspaper is a contribution to the quaternary geology of hte south-eastern part of Norway. The district lies betwen the inaitsirkafjord and the Swedish frontier. The map, fig. 1, wohss the direction of the movement of ice during the last sahpe of the glaciation. It has moved in a south south-westerly oitceridn towards the basin of the Kristiania Fjord. Where nisorcg striae ocur, the younger of these have a more southerly tosouth-easterly direction. They are more afected than the edlor by the forms of relief. arevesl ridges of terminal moraines ocur in this district, ofwhich the Ra-ridge is best known. This ridge pases the eitnorfrfrom Dalsland in Sweden and stretches in a north lretse.wy direction trough Østfold to Mos at the Kristiania Fjord, ninurgparalel with the Ra here are several other moraine segdir. One of these lies outside the Ra, the others inside it. sehte terminal moraines were deposited from the ice border tniothe sea, and the gravel in them is therefore beded, se gifs2 and 3. hte greatest submersion of the land after the recesion of hte ice was metres deper than at present, greatest inthe north-eastern part of the district and decreasing towards tsew-htuos. Great mases of clay were deposited during this noisremed.the characteristic molusc of the clay outside the i M. Sars. Fosile dyrelevninger fra kvartærperioden, Univ. program f. 4681, s

25 Rais Yoldia arctica and inside of it the leading shels are idnaltropalenticula and Ar ca glacialis. Itmay be concluded from the fosils that the clay outside hte Ra were deposited during a colder climate than the clay disniethe Ra.. But the clay inside the Ra was also discharged tnioan Arctic sea. Both the shels and scoured stones found inthe clay prove this. nirudgthe last phase of the submersion shel banks were etisopedd with Mytilus edulis and Balanus as predominating scsulom.the apearance of a species such as Mytilus edulis evorpsthat the climate has grown somewhat milder. Several ehslbanks ocur here which were deposited during the up avaehlof the land. The fosils found in these show that the tamilce grew milder as the land rose. ehslbanks with Ostræa edulis as characteristic molusc agebn to be deposited as the land had risen metres, nad their deposition continued as the land rose. During this oirepdthe climate was somewhat milder than at present. distuoe the Ra, eratic blocks were transported during hte greatest submergence. Blocks of romben porphyr are aerpsdin a south-easterly direction trough Østfold of Norway nad Bohuslån of Sweden. They are suposed to have ben etropsnartd by drifting ice. 52

OG BOKSJØ J. REKSTAD. artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse. Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle. Avleiringene her er to

OG BOKSJØ J. REKSTAD. artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse. Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle. Avleiringene her er to EN OVERSIKT OVER DE KVARTÆRE AVLEIRINGER I GRENSE STRØKET, SOM OMFATTES AV KART BLADENE HVALER,AREMARK OG BOKSJØ AV J REKSTAD MED l KART artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse Iakttagelsene

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

EINERGREIN AV PREBOREAL ALDER FUNNET I ISRAND AVSETNING I EIDFJORD, VEST-NORGE. Noralf Rye1) Abstract.

EINERGREIN AV PREBOREAL ALDER FUNNET I ISRAND AVSETNING I EIDFJORD, VEST-NORGE. Noralf Rye1) Abstract. EINERGREIN AV PREBOREAL ALDER FUNNET I ISRAND AVSETNING I EIDFJORD, VEST-NORGE av Noralf Rye1) Abstract. In 1969 a branch of juniper (funiperus communis) was found in a sand-pit on the ice marginal delta

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5 Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE

KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 36 KALEDONSK TEKTONIKK I MIDT-NORGE On the Caledonides of Central Norway AV IVAR HERNES INNHOLD Abstract 157 Forord 157 Innledning 158 Regional oversikt 158 Trondhjemsfjordsynklinalen

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen over mikrofilmer i Riksarkivet ########## Utvalg: fra HF -0001 til HF -9999 Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen Filmnr Format Lnr Område Kilde Arkivref Periode

Detaljer

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse.

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse. 1 Innledning Lier kommune skriver i reguleringsbestemmelsene for tomtene, Plan ID 504-905-05-02, i paragraf 2-2-1 b at det skal dokumenteres at det for områdene BB1 og BB2 er tilfredsstillende geotekniske

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

LANDETS SENKNING I NUTIDEN PÅ SPITSBERGEN OG ØST-GRØNLAND

LANDETS SENKNING I NUTIDEN PÅ SPITSBERGEN OG ØST-GRØNLAND DET KONGE LIGE DEPARTEMENT FOR HANDEL, SJØFART, INDUSTRI, HÅNDVERK OG FISKERI NORGES SVALBARD OG ISHAVS-UNDERSØKELSER LEDER: ADOLF HOEL MEDDELELSE Nr. 15 LANDETS SENKNING I NUTIDEN PÅ SPITSBERGEN OG ØST-GRØNLAND

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Foredrag i Norsk geologisk forening 4. desember 1930. AV W. WERENSKIOLD ridtjof Nansen tok artium i 1880 og begynte straks å studere F naturfag, spesielt zoologi. Men det er

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fredlundskogen bofelleskap DOKUMENTKODE 416301 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vefsn kommune OPPDRAGSLEDER Roger Kristoffersen KONTAKTPERSON Finn Arne Johnsen SAKSBEHANDLER

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FEMTE BIND (AARGANGENE Hl18 OG 1919) KRISTIAN la l 920 I KOMMISSION HOS A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERIS FORLAG INDHOLD Side AHLMANN, H. W:SON: Geomorfologiske

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Fisketurrismeprosjektet i Østfold og Akershus

Fisketurrismeprosjektet i Østfold og Akershus Storgt.55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 Banknr.1050 05 11740 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Årsmelding 2008, fisketurismeprosjektet Fisketurrismeprosjektet i Østfold og Akershus

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Knut Ørn Bryn.

Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Knut Ørn Bryn. Fortsetter Horrsjøbergets sedimentserie inn i Norge? Av Knut Ørn Bryn. Med 3 tekstfigurer. Abstract. An erratic quartzitic boulder, rich in kyanite, was found at Storsjøen, N. Odal, Southern Norway. The

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI

SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI SUNNMØRES KVARTÆRGEOLOGI AV H. KALDHOL MED 35 TEKSTFIGURER, 2 DIAGRAII\ER OG l KART. Innledning. unnmøre finnes flere ganger omtalt i den kvartærgeologiske literatur; men det finnes ingen samlet bearbeidelse

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 86.M.08 TI LOJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH 11 E: (07) 59 49 2 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING Dato: 14.11.11 Saksnr: 2011/4392 Kommune: Lenvik, Troms Sted: Olderhamna, Finnsnes Sjøkart nr.: 83 Type sak: Søknad fra Kystverket angående

Detaljer

LERFALL I ÅRENE 1930-1932

LERFALL I ÅRENE 1930-1932 Nr. 140 f LERFALL I ÅRENE 1930-1932 AV GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG 13 TEKSTFIGURER I OSLO 1934 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Nordlandsbanen $. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 140. LERFALLIÅRENE

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Sykkelruter, skiløyper, turforslag, steder og nyheter fra Skiforeningen

Sykkelruter, skiløyper, turforslag, steder og nyheter fra Skiforeningen Markadatabasen på dine nettsider Side 1 Sykkelruter, skiløyper, turforslag, steder og nyheter fra Skiforeningen Visste du at du kan vise sykkelruter, turforslag og mye annet spennende innhold fra Markadatabasen

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

OM JORDARTEN KVABB OG DENS OPP TREDEN SYD FOR STORSJØEN I RENDALEN

OM JORDARTEN KVABB OG DENS OPP TREDEN SYD FOR STORSJØEN I RENDALEN NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 34 OM JORDARTEN KVABB OG DENS OPP TREDEN SYD FOR STORSJØEN I RENDALEN AV FREDRIK CHR. A. HUSEBY A b s t r a c t. In the valleys of Rendalen and Østerdalen there is a soil type

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

KØBENHAVN-OSLO. En mann på to hjul, den 9.9.09

KØBENHAVN-OSLO. En mann på to hjul, den 9.9.09 KØBENHAVN-OSLO En mann på to hjul, den 9.9.09 Trase: Køben.-Helsingør-Helsingborg- Gøteborg-Kungelv-Lilla Edet-Dals Ed- Nøssemark-grensen-Aremark-Ørje- Hemnes-Fetsund-Korsvoll. Distanse: 70.2 mil Løypa:

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr.10/6574 17.juni 2011 Registreringsrapport Reguleringsplan - Pentagon UMB Ås kommune David J. A. Hill Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Pentagon- UMB Innhold Landskap og kulturmiljø...

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer