Bli med på NSOs 75-årsjubileum! Møt NSOs nye styreleder. Tyveri er dagligdags for yrkessjåfører. Hvem skal ringe 1-1-3? k le. b p. ip p.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli med på NSOs 75-årsjubileum! Møt NSOs nye styreleder. Tyveri er dagligdags for yrkessjåfører. Hvem skal ringe 1-1-3? k le. b p. ip p."

Transkript

1 k le mu k lyk e k lek asj e as su tsl ip p e ksp los jo n fall uly kke f ø rst eh jel p b ere ds ka p Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd in du st ri ve rn n bra n g Nasjonal d ugnad Bli med på NSOs 75-årsjubileum! Møt NSOs nye styreleder 6 Tyveri er dagligdags for yrkessjåfører 25 Hvem skal ringe 1-1-3? 27

2 2 leder En viktig investering Bak en dyktig industrivernleder og en kvalifisert beredskapstropp, ligger det mange timer med øving og hard jobbing. En industrivernleder er derfor avhengig av å få støtte og midler fra ledelsen. Noen bedrifter har kanskje merket misnøye fra ledels en, som mener man ikke trenger industrivern: «Hva skal man med industrivern? Brannvesenet og ambulansen er jo uansett raskt på plass». Selv om bedriften deres ligger fem meter fra brannstasjonen, så kan dere risikere at brannvesenet er ute på et annet oppdrag på andre siden av byen og ikke har mulighet til å hjelpe, hvis alarmen går hos dere. Hvis dere har risiko for brann på anlegget, gjør dere klokt i å ruste opp de ansette slik at de kan slukke brannen på egenhånd, og hvert fall ha kontroll helt til brannvesenet og politiet kommer. Og hvis det brenner på et sted det er vanskelig å komme til eller det er en uoversiktlig situasjon, er det fint dersom noen av innsatspersonellet har brukt røykdykkerutstyr før. Da kan industrivernet og brann vesenet samarbeide for å på best mulig måte redde skad ede personer og materiell. Styreleder i NSO Linda L. Aase oppfordrer i denne utgaven av Sikkerhet andre ledere til å tenke på HMS i fordelingen av ressurser: «Ulykker koster, og det koster mye mer å være etterpåklok», sier hun. Det er mye sannhet i dette. Det er jo til både ledelsen, bedriften og de «Hva vil en personskade eller i verste fall et menneskeliv, koste?» ansattes fordel at de er så godt forberedt som mulig. Og dersom dere faller inn under forskrift om industrivern er ledelsen lovpålagt å bidra til at industrivernet er forsvarlig og effektivt i stand til å begrense konsekvensene de uønskede hendelsene kan få. Det kan kanskje virke unødvendig å bruke tusener av kroner på kurs, opplæring og utstyr, men hvis det skulle skje en ulykke, hvor mye vil nedstenging av anlegget over en periode koste? Eller hvor mye «koster» det å få skadet omdømmet? Og hva vil en personskade eller i verste fall et menneske liv, koste? Ønsker du som industrivernleder å få mer ressurser til beredskapsgruppa? Ta det opp med leder og verneombud eller tillitsvalgt i bedriften! Legg gjerne fram risikoene og de uønskede hendelsene dere har kartlagt, og legg fram hva de ønsker og trenger av utstyr, opplæring og ressurser. Det er dere som lever og jobber tettest på disse utfordringene. Og spør gjerne oss i NSO om råd dersom dere er usikre på noe. Sikkerhet for 30 år siden IndustrI vern-nytt Nr Tilfluktsrom på Herøya «Norsk Hydro a.s., Porsgrunn Fabrikker, har nylig fullført arbeidene med et stort tilfluktsrom i fjell. Tilflukts rommet ble påbegynt i 60-årene, da tunnelen ble sprengt og sikringsarbeidene foretatt. Tunnelen strekker seg fra kaiområdet i syd og frem til hovedporten, en lengde på over 500 meter med en bredde på 5 meter. Tilfluktsromtunnelen dekker med sine forskjellige nedganger det sentrale fabrikkområde på Herøya, med plass for personer. I tillegg har bedriften en rekke tilfluktsrom i betong og noen eldre tilfluktsrom i fjell.»

3 innhold 3 Nr Årgang 59 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand veien 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 28. april. Utgivelsesplan 2013 nr. manusfrist kommer i posten jan uke mars uke april uke aug uke sept uke okt uke 47 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter 6 Styreleder Linda L. Aasen ber sjefen lytte til industrivernlederen 10 Standardisering av brannbekledning i NSO-fokus 12 NSO mener 13 Jubileums seminar i år 14 Hendelser på NSO-kurs hittil 17 Spørrespalten: Må vi ha grunnkurs? 18 To «døde» under ammoniakklekkasje 19 Ny håndbok i brannetterforskning 20 Klar for øvelse i september? NSR-sidene 23 Leder: Sommerutfordringer 24 Frokostseminarer om kriminalitet 25 Økende kriminalitet mot transportbransjen 26 Utfordringer med privateid utstyr 27 Skadelappen: Ring

4 4 produktnyheter Sikker informasjonsutveksling Dataprogrammet TransMobile 7 er knutepunktet for sikker utveksling av informasjon mellom AMK- sentralen og ambulansen, og 110-sentralen til ambulanser og brannbiler. All kommunika sjon foregår i sanntid, slik at sentralen har kontinuerlig oversikt over alle tilgjengelige ressurser og deres status. TransMobile 7 bygger på moderne teknologi. I utformingen av brukergrensesnittet er det fokusert på brukervennlighet, og at riktig informasjon er lett tilgjengelig til enhver tid. For mer informasjon, se locus.no Varmende termoteppe Blizzard overlevelsesprodukter er anbefalt som førstevalg for å redusere tap av varme for pasienter. Produktene lages som tepper, soveposer og jakker. Blizzard-materialet består av en folie med hele tre lag og har interne sømmer med tråder som skaper isolerende lommer med luft i teppet. Det innerste laget består av en varmereflekterende sølvfolie som også har små hull til ventila sjon av fukt og damp inn til lag nummer to. Lag to består av en gjennomsiktig plastfolie sydd med ett «trekkspill-mønster» som er helt tett og skaper en dampsperre. Ytterlaget er i en synlig oransje farge og er helt vind- og vanntett. Summen av disse tre lagene gjør at produktene varmer til svarende en meget god høstsovepose. Alle som arbeider med pasienter pre-hospitalt, ambulanse tjenester, industri vern i HMSberedskap, hjelpekorps, fjellredningsgrupper og Forsvaret har bruk for termotepper. For mer informasjon, se mediqnorge.no

5 produktnyheter 5 Ryggbåre enkel i bruk Harthwell CombiCarrierII er en kombinert ryggbåre og backboard som er enkel å bruke til alle typer redningsaksjoner. Denne båren kan deles på langs og har solid og enkelt låse system. Harthwell CombiCarrierII leveres med fire festebelter, og er tilpasset alle typer hodestøtter. Den unike delingen på båren gjør det enkelt å plassere pasienten på båren i ulike redningsaksjoner. Det er integrerte festepinner i hver side av båren for å feste de fire beltene enkelt og raskt. Belt ene har carabinkrok-fester og er enkle å montere på båren og pasient en. Båren er enkel å rengjøre og krever ingen form for vedlikehold. Pasient en kan forbli im mobilisert på båren under røntgen og CT-under søkelser. For mer informasjon, se snogg.no Limfritt plaster SOFT 1 er et blodabsorberende, hudvennlig, tverrelastisk og limfritt plaster som gir stor bevegelighet over ledd. SOFT1 limfritt plaster er selvheftende og fester ikke til hud, hår eller sår. SOFT1 limfritt plaster hefter selv om hud en er skitten eller våt. For mer informasjon, se snogg.no Smidige beskyttelseshansker Med tynne, smidige og behagelige hansker på hendene hele dagen, blir beskyttelsen bedre. TEGERA PROs beskyttelseshansker legger ikke begrensninger på arbeidet, men gjør det lettere og sikrere. Modellen TEGERA 9146 er laget i slitesterkt Microthan +, fôret og har god plass for bevegelighet i håndleddet. Med TEGERA hansker holder du deg alltid tørr og varm på hend ene. For mer informasjon, se ejendals.com Lette, men røffe arbeidssko Sievi Roller lavsko er blitt en suksess for Sievi fra første dag. Det er en av markedets letteste sko grunnet valg av kompositt i tåhette, myk spikertramp, ekte skinn og høykvalitet i de tekniske materialer. Låsmekanismen er godt likt grunnet enkelheten samt tilpasningen til den enkelte brukers fot. Modellen er i tillegg helt metallfri. Med Sievis unike såleblanding, FlexStep, får brukeren en optimal støtdemping gjennom en tøff arbeids dag på harde gulv og underlag. Denne støtdempingen holder gjennom skoens hele levetid. Sievi Roller High skolett, «storebror» til den lave, er også en populær modell. Den eneste forskjellen på disse modellene er at Roller High leveres med stålspikertramp. For mer informasjon, se sievi.com Sievi Roller lavsko gir optimal støtdemping. Sievi Roller High skolett har de samme egenskapene som lavskoen, men leveres med stål-spikertramp i stedet for med myk spikertramp.

6 6 ny styreleder Ber sjefer lytte til industri Ulykker koster mye mer enn investeringer i industrivern, mener fersk styreleder i NSO, Linda L. Aase Tekst: Karoline K. Åbyholm Linda L. Aase er en travel dame. Med opp mot 100 reisedøgn i året, jobben som Senior Vice president i Rolls-Royce Marine AS kombinert med styreledervervet i NSO har hun nok å fylle tiden sin med. Sikkerhet møter henne i Bergen sentrum en ettermiddag i mars. Hun smiler mye og snakker entusiastisk om jobben sin, styrevervet i NSO og industri vern. Jeg startet i min nåværende stilling for snart et år siden, og jeg har nå ansvar for Rolls-Royce Offshore Systems, som blant annet inkluderer skipsdesigndelen i Ulsteinvik «Det å gjøre risiko vurderinger, planlegge beredskap og være føre-var er viktig» og Ålesund, og PES Power Electrical Systems i Godvik i Bergen. Siden den delen av bedrift en jeg har ansvar for ikke har industri vern, jobber jeg ikke direkte med industri vern til daglig. Men selv om vi ikke har krav om industri vern, har vi bered skapsplan. HMS kommer alltid først, forteller hun. Ett lag Linda har sittet i NSOs styre siden

7 ny styreleder 7 Linda har hatt flere lederstillinger, og har bidratt med mye kunnskap i NSOs styre. Foto: Karoline K. Åbyholm Selv om nyvalgt styreleder i NSO, Linda L. Aase (t.v.), ikke jobber direkte med industri vern i dag, er meste parten av arbeidserfaringen hennes fra produksjonsbedrifter. Deriblant Rolls-Royce sitt støp eri på Hordvikneset, hvor hun tok over lederjobben etter Rigmor Fardal i Linda ble dermed tredje kvinne på rad i lederjobben i den mannsdominerte bedriften. Foto: Vidar Langeland/Bergensavisen Styret NSO Styret i Næringslivets sikkerhets organisasjon oppnevnes av styret i Næringslivets Hovedorganisasjon. Styret har per 23. april 2013 følg ende sammensetning: Styreleder: Linda L. Aase Senior Vice president, Rolls- Royce Marine AS Nestleder: Christen Grønvold- Hansen, administrerende direktør, Sødra Cell Tofte AS Styremedlemmer: Trygve Østmo direktør, Norsk Industri Knut Eckhoff fabrikkdirektør, Lilleborg as Lisbeth Svendsen fabrikkdirektør, Nortura Sarpsborg Varamedlemmer: Øystein S. Lohne sikkerhetssjef, Xstrata Nikkel verk AS Karin Loftsgaard HMS-sjef, Xellia Pharmaceuticals AS Eirik Lohne daglig leder, Bertel O. Steen Bergen AS vern lederne 2008, hvorav de siste to årene som nestleder. Hun tok over som styreleder i Det å bli valgt til leder ser jeg på som en positiv utfordring. Det er spennende å kunne følge opp strategi ene vi har lagt føringer for i styret i forbindelse med den nye forskriften, sier hun. Linda sier at styret først og fremst skal fungerer som en sparringspartner for NSO. Det viktigste for meg som styreleder er at styret må bidra til å utvikle strategier for NSO, og sikre at NSO får virke slik som man mener er optimalt innenfor de rammene som er. Hun mener det er viktig at NSO fortsetter å være synlige ute i virksomhetene, både gjennom kurs og tilsyn. Det at NSO har blitt oppfattet som synlige, tror jeg har vært en av styrkene deres. Det er gjensidig respekt mellom NSO og virksomhetene for arbeidet som utøves. Jeg har selv hatt ansvar for produksjonsbedrifter som har hatt NSO på besøk, og det er alltid en positiv setting fordi man er ydmyke på begge sider. Vi i NSO jobber jo for samme sak som virksomheten, nemlig bedriftens og de ansattes sikkerhet! Ja, her er det ikke noen som sitter på sin høye hest og skal diktere hvordan ting skal gjøres. Her spiller vi på ett lag hvor vi skal utfylle hverandre, sier Linda. Må høre på bedriftene Linda mener det er viktig for både styret og NSO å høre hva de som jobber med bered skap, mener. u

8 8 ny styreleder Jo nærmere vi kan være dem som utøver jobben, og lytter til hva de har å si og hva de har av erfaring, er både styret og NSO i en mye bedre posisjon til å utøve sine oppgaver, sier hun, og legger til at det er viktig å hjelpe industri vern ledere å gjøre risikovurderinger. Med den nye forskriften må man ved hver enkelt bedrift ta ansvar for risikovurderingene selv. NSOs oppgave er å rettlede og veilede bedriftene så de holder seg innenfor rammene i forskriften og de regelverk som gjelder. Men den praktiske delen, det er det ingen som er bedre på enn de ute i bedriftene. Smiler av sin første jobb Arna-jenta Linda flyttet til Trondheim for å studere, og ble sivilingeniør innen materialteknikk i I Trondheim fikk hun også sin første jobb, som hun har smilt av mange ganger. Jeg fikk jobb som teknisk sjef ved Mandal Stål. Der kom jeg, en helt nyutdannet, ung jente og skulle være teknisk sjef. De tok godt imot meg, men de må ha jo smilt litt. Teknisk sett var jeg kvalifisert, men når man kommer rett fra høyskolen er man ikke utdannet leder, verken i teori eller praksis. Etter noen år flyttet hun hjem igjen, og jobbet innenfor offshoreindustrien noen år før hun i 2004 fikk jobb i Rolls-Royce og siden har hun blitt der. I Rolls-Royce har jeg mange muligheter til å utvikle meg, både som leder og faglig sett, sier Linda. HMS førsteprioritet Viktigheten av HMS og sikkerhet har Linda med seg fra oljebransjen. HMS er prioritet nummer én innenfor oljeindustrien, og det har vært utrolig nyttig å ta med meg inn i Rolls-Royce. Selv om vi ikke er pålagt å ha industri vern i forretningsenheten jeg jobber nå, har jeg tidligere hatt direkte ansvar for industriverntjenesten. Hun sier at Rolls- Royce ønsker å opprettholde en høy HMS-standard på alle sine produksjonsanlegg. Det å gjøre risiko vurderinger, planlegge beredskap og være føre-var er viktig. Alle fabrikkene i Norge er underlagt krav om industri vern, så vi ønsker også en god standard på dette på våre utenlandske fabrikker. Det er viktig at HMS-standarden er på det rette nivået, og da er bered skapen en svært viktig del av det, sier Linda. Forebyggende investering Selv om Linda ikke jobber direkte med industri vern nå, er mesteparten av arbeidserfaringen hennes fra produksjonsbedrifter. «Min erfaring med industrivernledere er at de ikke roper for høyt, og at de er veldig nøkterne og ærlige» Da var jeg direkte involvert, og var med på å planlegge øvelser og jobbe tett med industri vern leder. Jeg var også med på å legge til rette for øvelser med brannvesenet og lokalmiljøet. Hva har du å si til ledere der ute som kanskje ikke synes industri vern og bered skap er viktig å bruke tid og penger på? Som bedriftsleder ville jeg hørt på dem som er tettest på og som ser risikobildet, også ville jeg gjort vurdering på ressursfordelinger ut ifra det. Min erfaring med industrivernledere er at de ikke roper for høyt, og at de er veldig nøkterne og ærlige. Ulykker koster, og det koster mye mer å være etterpåklok, sier Linda. Hun mener et godt industri vern er avhengig av gode ressurser. Man må ha opplæring, godt utstyr og gode samarbeidspartnere rundt seg. Jeg mener industri vern er en forebyggende investering man må se svært nøye på, dersom man velger noe vekk. Godt hjemme-team De få gangene Linda har fri, kommer hun seg gjerne ut i fjellet. Det å gå tur i fjellet gjør jeg så ofte jeg har mulighet, både alene og med barna. Når man går ute i

9 ny styreleder 9 Linda er født i Bergen, og etter noen år med studier i Trondheim og jobbet offshore, flyttet hun hjem. Hun er spesielt glad i at byen ligger nærme skog og mark. Jeg går tur i fjellet, enten alene eller med barna, så ofte jeg har mulighet, sier den spreke firebarnsmoren. Foto: Karoline K. Åbyholm natur en kan man snakke om nesten alt, det faller mye lettere. Og med fire jenter i alderen 12 til 22 år, har Linda nok å gjøre på hjemmefronten. Jeg tror nok hemmeligheten hjemme er at jeg er veldig strukturert. Jeg har en mann som er brannmann, og de dagene han har døgnvakter prøver jeg å unngå å reise. For meg er det viktig å prioritere å være sammen med familien min når jeg får anledning til det, sier Linda. Pleier du å ta med deg leder- og sjefsrollen hjem? Noen ganger, men da får jeg klar beskjed om at jeg ikke er på jobb! Fordelen med å ha en jobb som jeg har, er at jeg får veldig selvstendige barn. Jeg føler vi har et godt demokrati hjemme, og at jeg og mannen min er et bra team. Men det er et spesielt bånd mellom mor og døtre, og det er noen ting mannen min dessverre ikke kan bidra med, smiler Linda. Fem kjappe Hva er din beste egenskap? Jeg er veldig målrettet, men samtidig lydhør og ydmyk overfor andres innspill og kunnskaper. Hva gjør deg sint? Det er ikke så mye som gjør meg sint, men dersom noen behandler barna mine eller noen av mine nærmeste urettferdig blir jeg forbanna. Hvem beundrer du? Den nærmeste familien min. De er der for meg, og vi støtter hverandre uansett. Hva tenker du når du hører ordet «bered skap»? Da tenker jeg å ha kontroll på egen risiko, og være i forkant. Hvor er du om ti år? Jeg er fortsatt interessert i å utvikle meg selv og bli utfordret. Jeg håper jeg fortsatt har god helse, at barna mine har etablert seg, at jeg fortsatt har mange gode venner, at jeg har en harmonisk tilværelse der jeg fortsatt kan være til nytte for noen.

10 10 brannutstyr Standardisering av brannbekledning Det er viktig å huske at standarder er minimumskrav, sier Dag Skaseth i Norsk Standard. Tekst: Lars Brenden, Brannmannen Den kanskje mest kjente standarden for brannmateriell er EN 469 og gjelder vernetøy for brannmannskap. Denne standarden har vært jevnlig revidert, sist i I dag har vi fått to nivåer på brannbekledning, hvor det høyeste nivået er beregnet for bruk til røykdykking. Det laveste nivået er noe tynnere og kan brukes av andre som ikke skal jobbe innvendig, sier Dag Skaseth, oppnevnt av Norsk Standard som deltaker i det europeiske arbeidet. Balansegang Man kan tro at en verne bekledning med høyest tenkelige beskyttelse på alle måter vil være det optimale. Skaseth er ikke enig. Vi kan tenke oss at alle egenskaper skal være topp, men det vil bety en bekledning som vil være nærmest umulig å bruke fordi den vil være stor, tung og varm. Derfor blir det en balansegang hvor blant annet funksjonalitet, komfort og varmemotstand veies, sier han. Minimumskrav Målet er at minimumskravene sikres slik at bekledningen skal tåle en middels overtenning. Dag Skaseth arbeider i Oslo Brann- og redningsetat og sitter i styret i Norsk brannmannsforum i Fagforbundet, et av medlemmene i Norsk Standard. Med flere nivåer på bekledning, blir det også mulig å velge den bekledning som passer best til funksjonen eller oppgaven som skal ut føres. Det kan bety at man kan ha en lettere utryknings jakke for et befal enn for en røykdykker. Standarden er minimumskrav. Det er fullt mulig å kreve noe som er bedre dersom behovet er påvist gjennom en risiko vurdering som skal ligge til grunn for all anskaffelse av verneutstyr. Vi skal til enhver tid risikovurdere den enkelte oppgave vi skal utføre. Skal vi ikke eksponeres for høy temperatur er det uhensiktsmessig å jobbe med slangeutlegg i full røykdykkerbekledning, påpeker Skaseth og forteller at det også kan være direkte farlig. Farlig med feil utstyr En svensk brannmann døde for noen år siden da han ble satt i røykdykkerinnsats etter å ha jobbet lenge på gata i røykdykker bekledning. Dødsårsaken hans var over opp - heting og det ble anbefalt at man tenker på riktig bekledning i forhold til oppgaven. Derfor kan en redningsdress være god nok beskyttelse ved arbeid i gata, ved skogbrann eller på trafikk ulykker. Dressen tåler flamme og er mer komfortabel å jobbe i ved mange av de oppgavene vi utfører. Redningsdressen, som Dag Skaseth var opphavet til, er nå under utarbeidelse som egen standard i EU-systemet. Harmonisere kravene Det europeiske godkjenningssystemet er delt inn i tekniske komiteer, der én tar for seg all slags vernebekledning. Under komiteen ligger arbeidsgrupper, der en jobber med vernebekledning ved varme arbeider. En lignende oppbygning er det for annen type brannutstyr som hjelmer, hansk er og støvler. Noe av utfor dringen er å harmonisere utstyrskravene slik at de tåler lik belastning. Derfor ble det opprettet en felles komité for brannutstyr, hvor brukere og representanter fra produsenter og testinstitutt er tilstede, og som kommer med innspill til de respektive tekniske komiteene om harmonisering, sier Skaseth som deltar også i dette arbeidet. Merking står også på agendaen. Det er en utfordring å få et merkesystem som brukeren forstår. Symbolet og EN-nummeret er for så vidt greit, men alle de andre kodene er umulig for brukeren å forstå. Her er det en jobb å gjøre, avslutter Skaseth.

11 brannutstyr 11 For utrykningsbekledning gjelder en rekke krav til design, membran, flamme- og varmemotstand, materialstyrke, overflate og motstand mot både kjemikalier i væskeform og vann. Det europeiske godkjenningssystemet jobber med å harmonisere utstyrskravene slik at de tåler lik belastning. Det har vært høye krav til utrykningsklær mens hjelmer ble testet på bare 50 grader. Redningsdress er et godt alternativ til brannmannsbekledning ved mange typer oppdrag. Denne artikkelen stod opprinnelig i Brannmannen nr. 6/2012. Teksten er redigert noe av NSO. Brannutstyr Standarder for brannutstyr: EN 469 Brannbekledning EN 443 Brannhjelmer EN 659 Brannhansker EN Brannstøvler EN 137 Pusteutstyr Felles er at alt skal tåle tilnærmet den samme belastningen som du kan bli utsatt for i en «normal» overtenning uten at du skal få varige eller livstruende skader. Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon. Stiftet i 2003, men har røtter tilbake til Medlemmer: bedrifter, organisasjoner, myndigheter m.fl. Er medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Utvikler stand arder på de fleste områder i samfunnet, bortsett fra innenfor tele og elektro. Norsk Standard Standarder bidrar til systematisering innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet. Norsk Standard utgis av Standard Norge. En standard er et dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ. En standard: utarbeides etter initiativ fra interessegrupper gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester regulerer for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, produksjonsprosesser og tjenester er ofte frivillig å bruke gir mer detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, nasjonale lover og forskrifter. Alle standarder har en identifikasjon bestående av en bokstavkode som forteller hvor standarden er utviklet, og et tall. 95 % av de nye norske standardene har europeisk opphav. NS = Norge EN = Europa ISO = internasjonalt

12 12 NSO mener Bli med oss i NSO på feiringen! Industrivernet feirer 75 år Den 30. september 1938 sendte Norges Industriforbund et rundskriv til sine medlemmer og tilbød organisasjonsmessig bistand til oppbygging av bedriftenes sivile luftvern. Rundskrivet dannet utgangspunktet for organisering av bedriftenes egenbeskyttelse. Vi, bedriftene og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, kan i år se tilbake på 75 års virksomhet. Mye har skjedd på disse 75 årene, men tanken og ideen om å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom å organisere et industrivern klare til å møte arbeidsulykker, branner og utslipp på egen arbeidsplass, har hele tiden ligget bak. Ordningen med at industri bedrifter av en viss størrelse skal ha en egen integrert beredskapsorganisasjon som er kjent på ulykkesstedet, utstyrt og øvet på ulykkesstedet, er unik. Så vidt vi kjenner til er Norge det eneste landet i verden som har dette fastsatt ved lov og forskrift. Lønnsom investering For oss i NSO er det viktig å rette søkelyset mot alt det gode beredskapsarbeidet som er lagt ned ute i bedriftene gjennom 75 år. Det er på alle måter bedriftenes jubileumsår. Arbeidet med beredskap har vært og er både utfordrende og krevende, og som alltid avhengig av ildsjeler og tillitsmenn og -kvinner som yter noe utover daglige arbeidsoppgaver. Gjennom disse 75 årene har det vært mange som har vist stort engasjement, både av enkeltpersoner og bedrifter hvor ledelsen har hatt forståelse for industrivernets betydning. Utgiftene til industrivern bæres jo i dag som tidligere i sin helhet av den enkelte bedrift, og det er i hovedsak akseptert at industrivernet er en lønnsom investering som gir gevinst i form av rask og effektiv innsats som begrenser skader. Gjennom årene har det vært mange eksempler på at industrivernet har vist seg tilliten verdig. Gjennom rask og målrettet innsats er skadeomfanget redusert betydelig. Det gjelder ikke bare inne på bedriftens avgrensede område, men også utover eget ansvarsområde. Det kanskje mest kjente og dramatiske eksemplet på dette er den tragiske brannen på hotell Caledonien i Kristiansand i En brann hvor flere røykdykkere fra industrivernet var i innsats sammen med det kommunale brannvesen. Feiring Vi ønsker å markere jubileet på flere måter. Den viktigste markeringen skjer de to siste ukene i september. Her vil vi invitere alle industrivernpliktige virksomheter til å delta i en aksjon rettet mot øvels er og hvor NSO vil besøke flest mulige bedrifter. Vi vil runde det hele av gjennom et litt annerledes Fagseminar. Denne gangen gjennomført på nye Scandic Hotell på Fornebu. Håper du vil delta. Det er du som er hedersgjesten og som skal feires!

13 i NSO-fokus 13 Jubileums seminar i år Hold av des ember. NSOs fagseminar har blitt arrangert på Rica Park Hotell i Sandefjord i en årrekke, men vi gjør et unntak i år. I anledning NSOs 75-årsjubileum i september legger vi Fagseminaret til hovedstadsområdet, nærmere bestemt Scandic Hotel Fornebu. Hotellet ligger rett utenfor Oslo, og det er lett å komme til både fra Garder moen og Oslo sentrum. Seminaret går over to dager, tirsdag 3. og onsdag 4. desember, så hold av datoene allerede nå! Påmelding til Fagseminaret vil bli tilgjengelig på i løpet av høsten. Følg med på nettsidene våre og i Sikkerhet for mer informasjon. Og du abonnerer vel allerede på nyhetsbrevet fra NSO? NSO «Kjempefornøyd! Hadde med meg fem medlemmer av industrivernet, som ikke har vært der før. Det var en fin vitaminsprøyte sa de! Håper at jeg får anledning å komme neste år også! Du bygger deg et fint nettverk på sånne samlinger!» «Generelt velsmurt og interessant arrangement, som vanlig.» «Deltok for første gang på fagseminaret og det frister med gjentakelse.» Deltakere ved Fagseminaret 2012 På fagseminaret får du både høre interessante foredrag og sjansen til å teste utstyr til industrivernet hos leverandører i utstillingsområdet. Foto: Karoline K. Åbyholm Entusiasme for beredskap i Agder I april inviterte Fylkesmannen i Vest-Agder til foredrag og diskusjon om beredskap og samordning i agderfylkene. Rundt 170 personer med ulike oppgaver innenfor beredskap, meldte sin deltakelse. Blant disse var det nærmere 20 industrivernere fra et titalls bedrifter i Austog Vest-Agder. Fylkesmann Ann-Kristin Olsen åpnet og avsluttet konferansen, der industrivernbedriftene var representert ved Øystein Støle Lohne, tidligere industrivernleder ved Xstrata (Falconbridge), nå styremedlem i NSO. Politi, brannvesen, ambulansetjeneste, kommunene, Sivilforsvaret, forsvaret, frivillige organisasjoner alle var der. Vi kan selvsagt ikke dekke innholdet i alle foredragene, men har lyst til å dele et lite fyndord fra StormP, som brannsjefen i Brann- og redningsetaten Jan Røilid muntret forsamlingen med: «Ulykker de er verst når de kommer uventet». Fylkesmannens beredskapsavdeling, Sivilforsvaret og Kristiansand kommune hadde laget et innholdsrikt arrangement i Kilden kulturhus, og oppslutningen må ha vært en flott belønning for arbeidet! NSO Noen av industrivernrepresentantene som hadde funnet veien til beredskapskonferanse i Kristiansands nye storstue, kulturhuset Kilden: Bak f.v.: Jan Torger Nilsen (Elkem), Kjell Wennerberg (Xstrata Nikkelverk), Henning Berge (Saint Gobain), Jon Kenneth Evensen (Vestas Casting). Foran f.v.: Arne Lindekleiv (Xstrata) og Karl Tore Nilsen (Hennig Olsen Is A/S). Foto: Harald J. Bergmann

14 14 hendelser Brann hos Statoil Kårstø Viktig å ha en godt trent gruppe som kan håndtere slike situasjoner, sier industrivernleder. Natt til lørdag 9. februar kl. 03:22 kom det alarm fra en flammedetektor i Statpipe-anlegget inn til hovedkontrollrommet på Statoil Kårstø. Meldingen var «åpen flamme», og uteoperatøren ble kontaktet i henhold til prosedyre «sjekk og verifiser». Uteoperatøren satte på en brannvannsmonitor rettet mot skadested og trakk seg deretter ut av området. Mistet deler av fingeren i ulykke Ingen personskader Parallelt med dette aktiviserte hovedkontrollrommet nødavstengn ing for deler av prosessanlegget og industrivernet ble omgående mobilisert. Brannen ble bekreftet slukket kl. 04:45, men har trolig blitt slukket tidligere enn dette, sier industrivernleder Thomas Johan Brekke. Andrelinjeberedskap demobiliserte kl. 12 påfølgende dag, og normalisering av anlegget startet. Brannen medførte ingen personskader og minimale materielle skader. Det er satt ned en egen uavhengig gruppe som skal evaluere hendelsen. Meget alvorlig Åpen ild i et gassprosesseringsanlegg som Kårstø ansees som meget alvorlig, men beredskapsmessig ble denne hendelsen håndtert meget profesjonelt og dyktig. Hendelsen er nok et bevis på hvor viktig det er å ha en godt trent bered skaps gruppe som kan håndtere slike krevende situasjoner raskt og effektivt, sier Brekke. NSO En ansatt ved Konsmo fabrikker i Audnedal kommune i Vest-Agder måtte hentes med ambulanse etter arbeid med listesag onsdag 3. april. Både politi og ambulanse rykket ut etter melding om ulykken. Det går forholdsvis bra med den skadde, men han mistet dessverre 3 4 cm av pekefingeren. Industrivernets førstehjelpsgruppe var i sving med å bistå den skadde før sykebilen kom, forteller industrivernleder Simon Node vik. NSO Gasslekkasje på Industrivernet fikk raskt kontroll over situasjonen. Lørdag 23. februar var det en gasslekkasje på Statoils produksjonsanlegg på Melkøya i Hammerfest. Lekkasjen oppstod under oppstart av anlegget inne i den såkalte kuldeboksen, der utstyret for den kaldeste delen av prosessen er samlet. Industrivernets første og andre linje i beredskapsorganisasjonen ble mønstret i henhold til instruks. Det ble utført trippelvarsling og sendt ut varsler til tredjelinje og Petroleumstilsynet, forteller industrivernleder Hilde Furuholt Valle. Til sammen ble 32 personer evakuert da det indre anlegget måtte tømmes for mennesker. Vi hadde personellkontroll etter kort tid. Lekkasjen var ikke særlig stor, og kom raskt under kontroll, sier Valle. NSO Kårstø År Konsmo

15 hendelser 15 Melkøya Melkøya dalstangen Fjellhamar Klemte armene i stablemaskin Mandag 25. mars fikk en person klemt begge armene i en stablemaskin hos Hydro Aluminium AS Årdalstangen. Politiet fikk melding om hendelsen like etter klokka 11. Industrivernet var i aksjon med ambulansen vår. Den skadde har brudd i venstre arm og klemskade i høyre arm. Personen ble operert uka etter påske, forteller industrivernleder Roy Arild Schultz. NSO Industrivern og brannvesen fikk raskt kontroll over brannen hos Icopal. Asfaltbrann hos Icopal Brannen førte til kraftig røykutvikling. Onsdag 3. april kl. 8:50 gikk brannalarmen hos Icopal på Fjellhamar i Akershus. Brannvesenet kom raskt på stedet og ble orientert om situasjonen slik at rett slukkemetode ble valgt. Kontroll etter en time Industrivernet hjalp til med slangeutlegg og forsyning av skum. Industrivernet fulgte vanlige prosedyrer, og situasjon var under kontroll etter cirka en time. Det ble organisert vakthold og overvåkning av åstedet. Brannvesenet hadde hoved ansvar fram til kl. 15:30. Foto: Icopal. Deretter overtok bedriftens egne mannskaper vakthold fram til neste morgen, skriver industrivernleder ved Icopal Kjell Fløttum i innsatsrapporten. Innsatsgruppen I tillegg til industrivernleder bestod innsatsgruppen av Ronny Tollefsbøl (innsatsleder), Arnt Egil Aune, Lasse Skjærstad og Harald Sivertsen. Trond Lunner og Eirik Kristiansen bistod med teknisk støtte, mens Magnar Olsen, Kjell Blindheim og Oddbjørn Bergersen stod for orden og sikring. NSO

16 16 i NSO-fokus Godt arbeid i bedriftene 30 bedrifter i Rogaland fikk tilsyn av NSO i løpet av to uker i april. Halvparten av bedriftene har fått tilbakemeldinger om å gjøre en bedre jobb for å sikre et robust industri vern. Kvalifikasjoner Åtte medarbeidere fra NSO deltok i aksjonen hvor det ble kontrollert om personellet i industri vernet er kvalifisert og øvd for å håndtere de uønskede hendelsene som kan skje ved bedriften. Sju bedrifter må gjøre tiltak for å sikre at øvelser blir gjennomført regel messig. Seks virksom heter manglet selve grunnmuren i arbeidet for å sikre et robust industri vern, nemlig oversikt over hvilke u ønskede hendelser som kan inntreffe. Kan rettes raskt NSOs hovedinntrykk etter aksjonen er at det skjer mye godt industrivern arbeid i bedriftene. Begrunnelsene for avvik som er registrert er forskjellige. For noen bedrifter kan avvik rettes opp på kort tid og et robust industri vern kan raskt sikres. Av de 30 besøkte virksomhetene var det kun én virksomhet som kommer til å bli fulgt opp ytterligere på grunn av store mangler innenfor alle kontrollerte områder. NSO Fullt på SIMKAT SIMKAT-kurset i april hadde hele 20 deltakere! Takk til deltakerne for godt gjennomført kurs: Brunvoll AS: Espen Tangen Esso Norge AS, avd. Slagen: Thomas Skadal Hydro Aluminium Karmøy: Jan Axel Roness Lantmännen Unibake Norway AS: David Johnson og Eirin Skovly LKAB Norge AS: Nils-Petter Olsen og Håkon Pettersen Flere smekkfulle kurs. Med flere fulle kurs er informasjonssjef Harald J. Bergmann fornøyd med oppslutningen om NSOs kurstilbud så langt i vår. Begge SIMKAT-kursene har hatt sprengt kapasitet. Foreløpig har vi ledige plasser på høstkursene, så det er fortsatt mulig å få gjennomført SIMKAT i år, sier Bergmann. Mer risikovurdering NSOs endagskurs i risikovurdering og industri vernforskriften har vært svært populære. I tilbakemeldingene fra deltakerne gir ni av ti uttrykk for at de syntes kursene var nyttige. Disse endagskursene er spesielt rettet mot dem som er usikre på organisering av industri vern, eller som kanskje er «ferske i Nortura BA Sarpsborg: Andre Heie og Einar Trebekk Sibelco Nordic AS avd. Stjernøy: Finn Arne Larsen og Tormod Onarheim Statoil: Elisabet Moe og Trude Sleire Xstrata Nikkelverk AS: Nils Arild Frigstad, Jon Fredrik Granly, Frode Kjelstad Larsen, Martin Storm Larsen, Øyvind Larsen og Kjell Støle- Hansen Gruppearbeid er en viktig del av endagskursene til NSO. Her fra kurs i risikovurdering på Gardermoen 10. april. Foto: Steinar Farstad 175 på NSO-kurs hittil faget», sier Bergmann. Han oppfordrer samtidig dem som kan noe, men som vil lære mer om risikovurdering til å delta på todagerskurset «Risikovurdering i praksis». Neste kurs holdes i Asker mai, i tillegg til kurs i september og november. Flere kurs på høsten Endagskursene er blitt holdt både på Gardermoen og i Sarpsborg. Etter en samling i Mo i Rana i juni, tar kursene sommerferie til september. Da kan man melde seg på kurs i Stavanger, Gardermoen, Sandefjord eller i Trondheim. Ved å holde kursene rundt omkring i landet håper vi at det er flere bedrifter som kan delta, eller at bedriften har anledning til å sende flere, sier Bergmann. NSO

17 Spørrespalten 17 På NSOs SIMKAT-kurs får deltakerne blant annet øve på opptreden på skadested. Foto: Karoline K. Åbyholm Må vi ha grunnkurs? Vi har tre nye i industrivernet. Må disse ha noen form for grunnkurs? Forskriften stiller krav om at innsatspersonellet skal ha kvalifikasjoner for å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser, men den sier ikke noe om hvordan man skaffer seg disse kvalifikasjonene. Alle innsatsmannskapene må ha noen grunnleggende kunnskaper innen både brannvern og førstehjelp. Dette kan man få ved for eksempel å ta et grunnkurs. Aktuelle temaer for grunnkurs vil normalt være: Varsling Beredskapsplan Opptreden på skadested Brannvern: brannteori, slokkemidler og brannbekjempelse Førstehjelp ffhjerte- lungeredning ffstans av blødninger ffbehandling av sirkulasjonssvikt ffvurdering av bevisstløse ffhode- nakke- og ryggskader ffakutt sykdom fftransport av syke og skadde Dersom det grunnkurset du ser for deg inneholder disse temaene, vil dere være dekket når det gjelder de grunnleggende kvalifikasjonene som ditt innsatspersonell må ha. Det du i tillegg må sørge for er at dine innsatsmannskaper blir kvalifisert også i de særbehovene dere har. Hvilke særbehov dette er, vil oversikten over uønskede hend elser vise. Særbehov vil for eksempel kunne være behandling av person med store brannskader, brann i kjemikalier, kjemiske reaksjoner, brann i metaller, ekspo nering av farlige kjemikalier. Kvalifikasjoner kan man få også på annen måte enn ved kurs. Har du innsatspersonell som er aktive i Røde Kors, Norsk Folkehjelp, deltids brannvesen eller lignende, så er disse sannsynligvis langt på vei kvalifisert til å gå i innsats ved en uønsket hendelse i virksomheten. De trenger kanskje bare påfyll på henholdsvis brannvern og førstehjelp. Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send spørsmål til Godtgjøring ved øvelser I alle år har NHO og LO hatt en avtale om at industrivernpersonell skal avlønnes med sin vanlige time lønn ved deltakelse i øvelser i arbeidstiden. Ved øvelser utenom ordinær arbeids tid har det alltid vært forskjellige lokale avtaler: Noen har hatt sin vanlige timelønn, andre har hatt overtidsgodtgjøring mens noen har lagt godtgjøringen i en felles pott for å arrangere et sosialt tiltak. Dersom det ikke er enighet innen bedriften om hva slags godtgjøring industrivernpersonellet skal ha ved øvelser utenom ordinær arbeidstid, har NHO og LO inngått en avtale om en minimumssats. Fra 1. april 2013 er denne satsen kr 175,38 pr time. NSO Christian Bendz er tilbake i NSO Halvannet år etter at Christian Bendz forlot NSO, var han tilbake høsten Med nye ansvarsoppgaver internt vil Christian igjen bli å se på kurs, tilsyn og andre myndighetsoppgaver. Det er noe som heter borte bra, men hjemme best. Akkurat det føler jeg ved å være tilbake i NSO, sier han. Christian er utdannet siviløkonom, har jobbet i mange år innen IT-bransjen og sikkerhetsbransjen. I tillegg kan han vise til operativ erfaring fra stort kommunalt brannvesen. NSO

18 18 øvelse Kjell Istad ble «reddet» og grovvasket av helsepersonell som måtte ha vernedrakt og gassmaske. Svein Godager (t.h.) fra Sjukehuset i Volda gir Kjell Istad instruksjoner på hvordan han skal spille skadet. Øvingsutvalet på Sunnmøre var observatører under øvelsen. Fra venstre: Ronald Alnes fra Sivilforsvaret, Leif Arne Valderhaug som er leder av Øvingsutvalet, Åge Henriksen fra brannvesenet og Janne Garnes Nilsen fra politiet. To «døde» under ammoniakk Det ble dramatisk da industrivernet ved Tine Ørsta hadde fullskalaøvelse. Tekst: Karoline K. Åbyholm Torsdag 31. januar gikk alarmen ved Tine Meieriet Ørsta. Meldingen var ammoniakkutslipp, og det ble meldt om ni savnede. Under øvelsen deltok 19 fra Tines industrivern. I tillegg stilte også brannvesen, ambulansetjenesten og politi. Industriverngruppen møtte opp og var klare til innsats innen åtte minutter. Gruppen var engasjert og aktiv gjennom hele øvelsen. Det var et godt samarbeid mellom industri vernet og det ytre hjelpeapparatet. Det er veldig viktig og lærerikt for industrivernet å øve sammen med nødetatene, skriver industrivern leder Audum Aam i øvelsesrapporten. Uanmeldt øvelse Tine Ørstas ansatte stilte opp som markører. I tillegg ble det brukt to dukker som skulle simulere to omkommende. Fem av markørene ble kjørt til Volda sjukehus uanmeldt, for å teste beredskapen der. Avdelingsleder på Volda sjukehus, Britt Juvkam, forteller til Møre Avis at det var en realistisk og nyttig øvelse for sykehuspersonellet. Ved gassutslipp stenger vi dørene til sykehuset slik at pasienter som er mindre skadde og som har kommet seg til sykehuset selv, ikke skal gå rundt og forgifte andre. Denne gangen kom de inn før vi fikk stengt dørene, sier Juvkam. Bedre kommunikasjon Av forbedringspunkter har flere av observatørene kommentert at oppropet under industrivernets fremmøte ikke fungerte optimalt. At kommunikasjonen og bruk av

19 ny håndbok personer fra Tine Ørstas industrivern deltok på øvelsen i tillegg til brannvesen, ambulanse og politi. Foto: Tine Ørsta Alle andre foto: Heidi Sporstøl/Avisa Møre lekkasje Tine Ørsta Meieri med 60 ansatte. Er en kapittel 3-bedrift med forsterket kjemikalievern. Produserer ost. Anlegget tar mot 25,9 millioner liter kumelk og 2,7 millionar liter geitemelk. radioer kunne vært bedre, blir også trukket frem. Øvelse i kommunikasjon og bruk av radiosendere er noe vi kommer til å bruke i senere øvels er. Til neste gang må vi også tenke på å gi ledig industrivernpersonell andre oppgaver hvis det trengs, sier industrivernleder Aam. Ny håndbok i brannetterforskning Nå kommer den nye håndboka i brannetterforskning. Et solid verk på nesten 600 sider med over 400 fargebilder, 40 fargeillustrasjoner og en rekke tabeller, huskelister og sjekklister. Håndboken kan kjøpes hos Norsk brannvernforening. Tilleggs-DVD Boka er primært ment for politiet og medlemmer av regionale etterforskningsgrupper som bistår politiet, men egner seg også godt for de som interesserer seg for brannteknikk og brannfysikk generelt. Som et tillegg til boken utgis det også en egen DVD. Denne inneholder videoer, bildeserier som viser ulike branntekniske feno men og hvordan gjenstander og materialer brenner, forskningsrapporter, sentrale dokumenter fra blant annet riksadvokaten, sjekklister som man kan fylle ut ved avhør og studier av arnested med mer. Bildeserien viser et typisk forløp for brann i container. Denne problematikken er aktuell for både næringsliv og private hjem. Forsøket er utført i samarbeid med Kripos og Larvik brannvesen. Foto: Thor Kr. Adolfsen/ Norsk brannvernforening Boken vil være nyttig for alle som vil studere branner i både næringsliv, offentlig virksomhet og private hjem. Støtte I tillegg til en betydelig egeninnsats fra Norsk brannvernforening har følgende støttet utgivelsen økonomisk: Finans Norge, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for byggkvalitet, Politidirektoratet og Landbrukets brannvernkomité. Det har tatt cirka tre år å lage boka. Tidligere direktør på SINTEF NBL as, Kjell Schmidt Peder sen, har vært redaktør. For mer informasjon, kontakt ansvarlig utgiver Thor Kr. Adolfsen i Norsk brannvernforening: NSO

20 jubileumsøvelse 20 Klar for øvelse i september? Industrivern i 75 år dét er verdt en storstilt feiring! Tekst: Harald J. Bergmann I forrige nummer av Sikkerhet skrev vi at det i år er 75 år siden ideen om egenbeskyttelse i industrien ble unnfanget. Den gang var det krigstrusselen fra Europa som fikk framsynte industriledere til å org anisere sivilforsvarsavdelinger inne i bedriftene. Historien viser at flere av dem gjorde en stor innsats for å hjelpe skadde, spesielt i forbindelse med allierte flyangrep mot krigs viktig industri. Industrivernavdelingene ble akseptert av tyskerne, da de også var trente i å slokke branner og redde verdier. Lite visste de at stillingen som industrivernleder mange steder var et skalkeskjul for motstandsfolk. bombefly eller arbeidsulykker derfor er det behov for en egen bered skap, et industrivern. Viktig med øvelser NSO ønsker å feire at ideen om Fra krig til HMS I dag er situasjonen endret. Den egenbeskyttelse fyller 75 år i høst, gangen var industrivern kun inn og vi inviterer herved alle industri rettet mot krigs trusler, mens det vernbedriftene til å være med å markere dette ved å i dag er det en del «I alle de 75 årene arr angere en øvelse av bedriftens totale HMS-arbeid. Den som er gått, har de to siste ukene i september uke 38 gangen var ordninregelmessige og 39. Da håper vi gen frivillig, mens øvelser vært et dere invit erer lokale den i dag er nedfelt i lov og forskrift. kjennetegn på god medier så allmennheten kan få lære Likevel er grunn beredskap» hvilken viktig rolle tanken den samme. I en industri bedrift befinner det industrivernet har. Vi tror mange i seg mange mennesk er på et be- nærmiljøet vil like å bli bedre kjent grenset område, og de er ut- med bedriften og dens sikkerhetsarsatt for risiko enten det er beid.

21 jubileumsøvelse 21 Påmelding til jubileumsøvelsen Vi håper å ha klart påmeldingsskjema for jubileumsøvelsen i løpet av juni. Påmeldingsfristen går ut 1. september. Alle øvelser skal evalueres, og evalueringen må leveres innen en uke etter gjennomført øvelse. Ditt industrivern er del av en 75 år lang stolt historie siden 1938 har industrivernet effektivt beskyttet folk og bedrifter mot skader. I 1966 var industrivernet og sivilforsvaret viktige i slukkingen av en brann i Essos tankanlegg i Trondheim. Foto: Monrad Kjellby/Trondheim byarkiv Betydningen av øvelse kan ikke vurderes høyt nok. I alle de 75 årene som er gått, har regelmessige øvelser vært et kjennetegn på god beredskap. Hva er da mer naturlig for dere som skal jubilere, enn å slå et slag for øvelser! Hold deg oppdatert Utover våren og sommeren vil det jevnlig komme ny informasjon om NSOs jubileumskampanje. Du kan også laste ned et eget hefte om øvelser under «Faghefter» på nso.no. Den sikreste måten å holde seg oppdatert på er å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev (øverst til høyre på nettstedet). u Øvelser er alfa og omega i industrivernet. Også små industrivern bør øve ofte og NSO håper å få med både store og små virksomheter på øvelsene i uke 38 og 39. Vinn premier! NSO ønsker å få så mange bedrifter som mulig til å gjennomføre en øvelse i forbindelse med 75-års jubileet. Derfor setter vi opp noen premier som trekkes blant dem som gjennomfører, uavhengig av hvor enkel eller omfattende øvels en er. 1. premie: En NSO-er for en dag En fagmedarbeider fra NSO kommer til din bedrift, og du kan bruke vedkommende til det du trenger assistanse til. For eksempel planlegging av øvelser, vurdering av beredskapsplan, opplæring i risikovurdering osv. NSO tar selv reise- og oppholdskostnader. Det eneste vi ikke kan tilby er tjenester som kommer i konflikt med tilsynsrollen vår. 2. premie: Et gratis NSO-kurs etter eget valg Har du vært på SIMKAT og mener en av dine kolleger burde ha dette? Dersom dere blir trukket ut, kan du sende vedkommende på kurs uten kursavgift. Eller hva med Risikovurdering i praksis eller Fagseminar? Valget er deres! Hvor mange «premier» av hvert slag vi setter opp, avhenger av deltakelsen. Øvelsesukene er 38 og 39. Tenk på forhånd Når du skal melde på din bedrift, er det noen opplysninger du må ha klare og som du kan tenke gjennom allerede nå: Når skal øvelsen gjennomføres: dag og tidspunkt? Omtrent hvor mange fra industrivernet antar du kommer til å delta? Hva er tema og mål for øvelsen? Er det en del-øvelse, eller er det hele innsatsfasen som skal øves? Informasjon på epost Vi kommer også til å spørre om hvordan dere stiller dere til å invitere beredskapsetatene, lokalmedia og eventuelt NSO til å overvære øvelsen. Alle industrivernledere vil få en epost med lenke til et spesielt nettsted der påmeldingen må gjøres. Vi har vel din epostadresse? Samarbeid Noen bedrifter samarbeider om industrivernet. De har blant annet felles innsatsgruppe og innsatsleder. NSO ønsker at begge, eller alle hvis det er flere, registrerer seg som deltakere i jubileums øvelsen, så lenge tema for øvelsen er relevant for den enkelte. Da kan dere eventuelt «dele» innsatspersonellet innbyrdes slik at ikke tellingen etterpå viser for mange deltakere. u

22 22 jubileumsøvelse Automatisk med på Nasjonal brannøvelse Norsk Brannvernforening samarbeider med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If om «Nasjo nal brannøvelse». Dette er en kampanje som går i hele september hvert år, og som retter seg mot både familier, barnehager, skoler, organisasjoner og bedrifter. Automatisk deltaker Merk deg at industrivernpliktige bedrift er som slutter opp om NSOs jubileumsøvelse, automatisk blir regnet som deltakere i Nasjonal brannøvelse, dersom brann er tema. De blir da med på trekningen av en hyggelig oppmerksomhet også i den kampanjen. Over øvelser i fjor Nasjonal brannøvelse arrangeres av Norsk brannvernforening, DSB og If og arrangeres i år for femte gang. Alle virksomheter og privatpersoner kan være med, og det er gratis å delta. I 2012 deltok totalt nesten personer, fordelt på flere enn brannøvelser. NSO Gleder seg til hver øvelse Alle de fire industrivernlederne ved Elkem-bedriftene i Kristiansand har bestemt seg for å bli med på øvingskampanjen NSO arrangerer i uke 38 og 39. De fire samarbeider tett om industrivern, og har blant annet felles utstyr og innsatspersonell. Den eneste utfordringen for dem blir å finne et øvingstema som er relevant for alle bedriftene. Det skal vi klare, ikke noe For mer informasjon om Brannvernuka, gå inn på brannvernuka.no. problem, sier industrivernleder ved Elkem Solar, Jan Torger Nilsen. Både brann og alvorlige personskader er uønskede hendelser for alle våre bedrifter. NSO Fra venstre: Jon Einar Heggland (Elkem AS Silicon Materials), Jan Torger Nilsen (Elkem Solar A/S), Petter Haugen (Elkem AS Technology) og Geir Hjemdahl (Elkem Carbon AS). Foto: Harald J. Bergmann Hva er en øvelse? Øvelse er all praktisk trening for å vedlikeholde eller heve kompe tanse nivået. Hensikten med å øve er i hovedsak å kontrollere om deltakeren har til egnet seg nødvendig kompetanse. Øvelser gir kunnskap om beredskapen fungerer som forutsatt, og vil fort avdekke områder der forbedringer er nødvendige. Mål for øvelsen Man bør fastsette mål for øvelsen før man starter. Målene for øvelsen skal danne grunnlaget for evalueringen, og evalueringen skal avdekke om vi kan utføre det vi må utføre i en reell situasjon. Er målet oppnåelig, relevant og kontrollerbart? Med et relevant mål menes at vi må øve mot det som er vurdert som en aktuell hendelse, eller uønsket hendelse som NSO kaller det. At et mål er kontrollerbart betyr at det må kunne vurderes med målbare størrelser som antall, tid, rekkefølge. Observatøren En god måte å avdekke avvik i forhold til fastsatte mål, er å benytte observatører. Observatøren må både gi ros og peke på det som må forbedres. Gale eller upresise handlinger som gjøres under øvelse, er ypperlige utgangspunkt for læring. Øvelsesrapport Hensikten med en øvelsesrapport er å dokumentere hva og hvem som ble øvet, og å sikre at forbedringspunkter blir fulgt opp. En øvelsesrapport inneholder blant annet tidspunkt, varighet, navn, mål, beskrivelse, forbedringspunkter, tidsfrister og ansvarlige for tiltak.

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte:

UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte: 1 UF-Norges Landsstyre har i perioden hatt følgende tillitsvalgte: LEDER: Ole Valen, UF-Oslo, politiet. Birgit Monsås, UF-Trondheim, politiet. (071204 040506). NESTLEDER: Birgit Monsås, UF-Trondheim, politiet.

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning Hvorfor ny håndbok? 1944 270 sider 1988 60 sider Håndbok i Formål: Øke rettssikkerheten. Øke oppklaringsprosenten. Få en mer pålitelig brannskadestatistikk. Øke interessen og kvaliteten på offentlig og

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

If Sikkerhetssenter. telefon 69 92 06 00. - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter

If Sikkerhetssenter. telefon 69 92 06 00. - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter If Sikkerhetssenter - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter Dette er en presentasjon av If Sikkerhetssenter og hvordan vi kan hjelpe din bedrift med kurs og oppbygging av kompetanse innen bl.a.

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 Styret har i 2013 bestått av: Leder Nestleder Vara Vara Utvalg og annet Revisor Ungdomsrepresentant Raftingutvalg SAR Materialforvalter Basseng Randsbølga Jonas Pettersen

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Kapp-elever på pilegrimsferd

Kapp-elever på pilegrimsferd Informasjon til hjemmene Kapp-elever på pilegrimsferd Med start på Hoffsvangen fulgte elevene pilegrimsleden gjennom prestegårdsskogen på Hoff, til gården Lie, videre leden til Apelsvoll, ned til Kapp

Detaljer

Tilsyn og tillit. 12 NSO mener

Tilsyn og tillit. 12 NSO mener 12 NSO mener På nesten alle våre tilsyn opplever vi en positiv innstilling til industrivernet, men dette er ikke nødvendigvis det samme som god praksis. Tilsyn og tillit En sentral og viktig del av oppgavene

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf: 916 27568

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 19.05.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik, leder

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim Felles opplæring Vår dato: 07.08.2007 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

Aktivitetshefte for små brannsjefer

Aktivitetshefte for små brannsjefer brannvernuka 2009 ktivitetshefte for små brannsjefer www.brannvernuka.no Hei! lle barn har brannøvelser i barnehagen og på skolen. De voksne har brannøvelser på jobb. Det er viktig at alle i familien vet

Detaljer

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12

Innhold. Kvalifikasjoner 10 Øvelser 11 Industrivernplikt eller ikke 11 Tilpasset beredskap 12 Årsrapport 2013 2 årsrapport 2013 Innhold Styrets rapport Styret i 2013 5 Styrets møter 5 Helse, miljø og sikkerhet i NSO 6 Tilsyn 6 Veiledning informasjon 6 Status for industri vern 7 Security Næringslivets

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Mislighold og konflikthåndtering

Mislighold og konflikthåndtering Mislighold og konflikthåndtering MISLIGHOLD Borettslagsloven har bestemmelser som omhandler andelseiernes mislighold av sine forpliktelser. Kurset vil belyse reglene med fokus på hvordan styret skal håndtere

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015 Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...side 2 2. Varsling...side 3 3. Arrangementsansvarlig...side

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 14, 2008 i Oslo Felles opplæring Vår dato: 07.01.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

ÅRSBERETNING 1999 / 2000.

ÅRSBERETNING 1999 / 2000. ÅRSBERETNING 1999 / 2000. (27/5-1999 - 28/2-2000) FELLESSKAP GIR KUNNSKAP OG TRYGGHET UF - Norges Landsstyre har følgende tillitsvalgte: LEDER: Lasse Hermansen, UF - Follo, luftambulansetjenesten. NESTLEDER:

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte

Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte 1 Referat Kretsstyremøte Gudbrandsdal krets av NSF Felles ledermøte Tid (dato, fra kl til kl): 24.11.2013 kl.17-20.00 Sted: Avab CAC Lillehammer Innkalt av (avd og person): Arnfinn Roel (Kretsleder) Ordstyrer:

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Brannvernuka 2009. Kampanjeinfo og forslag til aktiviteter. www.brannvernuka.no. Foto: Bergen brannvesen

Brannvernuka 2009. Kampanjeinfo og forslag til aktiviteter. www.brannvernuka.no. Foto: Bergen brannvesen Brannvernuka 2009 Kampanjeinfo og forslag til aktiviteter www.brannvernuka.no Foto: Bergen brannvesen (Foto: Kvinesdal brannvesen, Brannvernuka 2005) Innhold: Kort om kampanjen Side 2 Tema for Brannvernuka

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon:

Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon: Av og for folk i LAR - Stiftet November 2007 Vår visjon: prolar skal jobbe aktivt for at pasienter i LAR skal ha de beste forutsetninger til å kunne oppnå en god rehabilitering og få økt sin Medlemmer

Detaljer

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014

Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Fullskalaøvelse «Fondsbu» 6.mars 2014 Øvelsen eies av politiet. Denne gangen Vestoppland politidistrikt. Pål Erik Teigen var øvingsleder. Politiets øvelsesutvalg består av ; -Gudbrandsdal politidistrikt

Detaljer

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg

Invitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2008 i Tønsberg Felles opplæring Vår dato: 12.08.2008 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer