Nutec RAPPORT FRA FUDT ARBEIDSSEMINAR. Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon. Utd IMED. Kjemisk og mikrobieh forurensing i hyperbare.

Transkript

1 Karin Jakolsen, NEJTEC Utarbeidet av Catrhie AhEén, SINTEF UNIMEI) og kammere Utd IMED a Nutec SINTEF UNIMED Rapport nr. STF-23A NUTEC Rappon nr Scøact av FUDT (Saga Peuoleum. Ncr Hydro. Oljcdircktoratct. Stabil) og Nonkc Shell 11. desember 1991 OLjcdirckwratet Stavanger RAPPORT FRA FUDT ARBEIDSSEMINAR Prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon Kjemisk og mikrobieh forurensing i hyperbare

2 BØrre Å. BØrretzen. Tegnet av Kåre øien. Tegning på forside er kopiert fra Den store boken om dykking av

3 Nye forskrifter for bemmannete undervannsoperasjoner PROGRAM trådte kraft I. januar Hensikten med dette arbeids seminaret er å bedre dykkeindustriens muligheter for å Kjemisk forurensiug tilpasseloppfylle de nye forskriftene, spesielt mhp. kapitlene , og kap Generell innføring i tokslkologi i forbindelse med Seminaret er rettet mot personell som har ansvar for metningsdykklng ved Tore Syversen. planlegging og gjennomføring av bemannete undervanns Gruppearbeid operasjoner, herunder også kammeroperatører og dykkere. Deltakerne blir delt i grupper som vil få utdelt Emne: Kjemisk forurensing I FUDT-prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø formålet med prosjektet å utvikle metoder og prosedyrer for - Toksikologi er Kort kaffepause. aktuelle oppgaver med hensyn til kjemisk forurensing innen metnlngsdykklng. å kontrollere det kjemiske miljø i hyperbare dykkesystemer Gjennomgang av oppgavene. I tillegg vil man fremskaffe data om toksiske effekter av kontaminanter ved hyperbare forhold. Vi vil i dette Lunch seminaret først gi en innføring I generell toksikologi. Dette vil være viktig bakgrunnskunnskap for å diskutere seg fram Mikrobiell forurensing og rengjøring til løsninger på gruppeoppgaven. Gruppeoppgavene vil ta utgangspunkt I realistiske situasjoner i metningsdykklng Kort Introduksjon om mikrobiell forurensing Emne: Mikrobiell forurensing 1 rengjøring og desinfeksjon metningskammer ved Catrine Ahlén. I FUDT-prosjektet Bakterlologi inngår delaktiviteten Eksisterende prosedyrer, rengjøring I bokammer. deslufeksjon I hyperbare miljø. Formålet med denne del- Presentert av dykkeselskaper. aktiviteten er å finne egnede produkter og prosedyrer for rengjøring og desinfeksjon I inetningskammere. Rengjøring! Eksisterende prosedyrer, rengjøring av personlig desinfeksjon er et svært viktig ledd for forebygging av dykkeutstyr. Presentert av dykkeselskaper. Isifeksjoner. Den praktiske gjennonaføringen av rengjoringen er av avgjørende betydning for sluttresultatet. Målet med Kort kaffepause. denne delen av arbeidsseniinaret er å diskutere de prose dyrer og erfaringer Innen dette feltet som finnes laos de Arbeidsdlskusjon om rengjøring av bokammer og ulike dykkeselskapene. Det er et uttrykt ønske fra FUDT at personlig dykkeutstyr. Diskusjonen skal munne ut arbeidssenaluaret skal kunne gi felles retningslinjer for reugj oring/desinfeksj on i hyperbare metningskamnaer. I en anbefaling på prosedyrer. Beregnet avslutning kl I

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Side INNLEDNING 2 BAKGRUNN 3 3 REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPENE PÅ KJEMISK ARBEIDSMILJ ARBEIDSOPPGAVE I - VOND LUKT ARBEIDSOPPGAVE 2- PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV TEKNISKEIHYGIENISKE FORHOLD I OPERASJON ARBEIDSOPPGAVE 3- PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV TEKNINSK FORHOLD UNDER MOBILISERING 10 4 RENGJ0RING/DESINFEKSJON I OPERASJONELLE METMNGSKAMMER OPPSUMERJNG AV SEMINARET MHT RENGJ0RING/DESINFEKSJON I METNINGSKAMMERE 18 5 EVALUERING AV ARBEIDSSEMINAR 20 VEDLEGG A - DELTAKERLISTE \TEDLEGG B - AKTUELLE PARAGRAFER I OLJE DIREKTORATETSREGELVERK VEDLEGG C - VEDLEGG D - EVALUERINGSSKJEMA BRUKERVEILEDNING NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ

5 Kjemisk og milcrobiell forurensning i hyperbare kammer. Prosedyrer for ren (Karin oljeindustrien var godt representert. En deltakerliste er vedlagt (vedlegg A). toksikologi INNLEDNING 2 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJJEAJ Deltakerne ble delt i 5 arbeidsgrupper (inndelingen er vist på deltakeroversikten i en time. Etter gruppearbeidet, presenterte hver gruppe det de hadde kommet frem toratets regelverk (Kap , Kap , og Kap. 5, se vedlegg B). Deretter Seminaret åpnet ved at 3. A. Ask gikk igjennom de aktuelle paragrafene i Oljedirek Den 11. des ble det arrangert et arbeidsseminar i Oljedirektoratet med tittel gjøringring/desinfeksjon.. 29 personer var påmeldt foruten delprosjektlederne for Denne er beskrevet i kap. 5. Jakobsen). Totalt 26 personer deltok i arbeidsseminaret. B&ie dykkeindustrien og Bakteriologi (Catrme Ahlén) og Kjemisk arbeidsmiljø - vedlegg A), og hver arbeidsgruppe fikk utdelt en oppgave som de skulle arbeide med ga T. Syversen en generell innføring i toksikologi i forbindelse med metningsdykking. til. Et kort referat av arbeidsgruppenes resultater er gitt i kap. 3. Andre halvdel av en brukerveiledning for rengjøringldesinfeksjon av operasjonelle metningskammer. dette er gitt i kap. 4. Som resultat av andre halvdel av seminaret kom man frem til Deltagerne på seminaret ble bedt om å evaluere seminaret. Resultatene fra denne seminaret, etter lunsj, ble brukt til mikrobiell forurensning og rengjøring. Referat fra evalueringen er gitt i kap. 6.

6 arbeidet med innenfor de fleste dykkerselskap. De fleste dykkeoperatører har i dag Hvert selskap har sine egne prosedyrer. 2 BAKGRUNN 3 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ et arbeidsseminar om rengjøring/desinfeksjon i metningskammer. Hensikten med Et arbeidsseminar over to dager var planlagt å holdes 5-6. november 1991, der man retningslinjer for rengjøring/desinfeksjon for hyperbare miljø. Det foreslåtte Problematikken omkring rengjøring/desinfeksjon i memingskammere har det vært delte seminaret mellom rengjøring i kammer og rengjøring av personlig dykkerutstyr. Fem dykkeselskap ble invitert til å delta aktivt på seminaret: Stolt Nielsen Seaway A/S dokumenterte prosedyrer for rengjøringldesinfeksjon i metningskammerkompleks. seminaret var å utbytte erfaringer fra dette arbeidsområdet og om mulig finne felles I et prosjektforslag til FUDT 1991, stilt fra Comex Norge ajs, ble det foreslått å holde kammere. I tillegg ble de bedt om å legge frem eventuelle prosedyrer for rengjø arbeidsseminaret ble lagt inn som en delaktivitet under FUDT-bakteriologi. ring/desinfeksjon av personlig dykkeutstyr. om å legge frem prosedyrer som var aktuelle for rengjøring/desinfeksjon i metnings (SNS), Subsea Dolphin, Oceaneering, Rockwater og Comex. Hvert selskap ble bedt Nye praktiske prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon i metningskammere var dykkeoperatørene, ble prosedyrer tilsendt fra Subsea Dolphin. Disse prosedyrene viste utarbeidet i samarbeid mellom Stolt Nielsen Seaway og SINTEF og disse var tatt i bruk ombord på SNS dykkerskip i De samme prosedyrene ble i løpet av også utenfor FUDT. Følgende oljeselskaper ble søkt om tilleggsfinansiering: Phillips, Gjennomføring av arbeidsseminaret forutsatte tilleggsflnansiering fra oljeselskaper Elf Aquitaine, Mobil Expl.,BP og Norske Shell. I tillegg ble Økonomisk støtte søkt fra sommeren 1991 også utprøvet ved Rockwater Norge A/S. Ved siden av disse to seg å være identiske med de tidligere nevnte prosedyrene.

7 samarbeid med FUDT Kjemisk arbeidsmiljø. Rapportering fra seminaret vil også bli gjort fra Kjemisk arbeidsmiljø, slik at denne deirapport kun vil omhandle bakteriologi - RengjØring/desinfeksjon i hyperbare meiningskammere. delen 4 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ OLF. Tilleggsbevilgning ble gitt fra Norske Shell. På bakgrunn av at de samme prosedyrer stort sett var benyttet hos selskapene, og at interessen for tilleggsfinansiering fra selskaper utenom FUDT var liten, ble det opprinnelig planlagte seminaret erstattet med et mindre seminar som ble holdt i

8 forslag til prosedyrer hvordan et dykkerselskap vil håndtere problemer når det oppstår vond lukt i dykkersystemet: rapportering (hvordan og 3.1 ARBEIDSOPPGAVE i - LUKT ettertid. - for for VOND 3 REFERAT FRA ARBEISGRUPPENE PÅ KJEMISK ARBEIDSMILJ0 5 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ Gruppen kom opp med flytdiagram som viste rapporteringsveier og forslag til hva som Tabell I Rapportering og tiltak. Rapporteringen kan oppsummeres som vist i tabell I. skal gjøres kortsiktige og langsiktige tiltak. FORM: Muntlig Skriftlig Oppgavetekst: En eller flere dykkere registrerer vond lukt i et kammer/idokke. Lag TILTAK: Akutte tiltak Langsiktige korrektive tiltak INFORMASJON: Første informasjon Rapportering hvem), hva skal gjøres evt. av hvem umiddelbart. episoder kan utvilde seg i å løse problemer - å hindre at liknende

9 KAMMEROPERATØR LEDER RAPPORTERING DYKKER DYKKELEDER / / / / / DYKKESJEF

10 FJERN KUDEN ANALYSER A1OSFERDE 0K AKUTT TILTAK RAPPORTERT UVELLJKVALM I NEI DEDEKTER KifDEN JA GÅ PÅ BIBS 1 KILDEN FUNNET 0K I ANALYSER ATMOSFEEDE BYTf NEI EVAKUERER TIL < AOSFERDE < ANNET SYSTEM AVB1BS NORMAL SITUASJON

11 fl LANGSIKTIGE TILTAK ANALYSE 1% RENGJØRING TILDEKK MELDING GASSPRØVER AKSJON

12 e 3.2 ARBEIDSOPPGAVE 2 - PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV TEKNIS KE/HYGJENISKE FORHOLD I OPERASJON Oppgavetekst: Hvilke krav bør settes til dykkerselskapet for å kunne håndtere tekniske / hygieniske forhold i dykkersystemet for å tilfredsstille OD s regelverk under operasjon? Stikkord: prosedyrer, logging, rap portering, kompetanse. Krav til prosedyrer Målsetting for prosedyrene: - Hindre milcrobiologisk kontaxninering. - Hindre kjemisk kontaminering. - Oppfylle myndighetenes krav (18, 59, 87, 88). Kartlegge aktuelle parametre (arbeidsforhold) ved operasjon (f.eks. bunnforhold, arbeidets art, verktøy, dybde, gassblanding, varighet etc.) Lister over materialer som ikke bør/skal brukes i dykkersystemer. Evt. også lister over tillatt utstyr/materialer. Mulige forurensningskilder: - Identifisere kilde - Isolere kilde - Beskytte dykker Logging I datainnsamling Verifisering av miljøparametre: - gassanalyse, overvåkning, (prøvetaking) - frekvens av analyser/prøvetaking Materialer/utstyr som går inn i kammer Hendelser av f.eks. lukt, hodepine etc. NUTEC, 1. juli 1992p rapp. KJ/EAJ

13 avvik erfaring aktivitetsnivå (til OD) Kjenne prosedyrer og loggerutiner Rapportering (implementlogg) Kompetanse 10 Oppgavetekst: Hvilke krav bør settes til dykkerselskapet for å kunne håndtere KE/HYGIENISKE FORHOLD UNDER MOBILISERING 3.3 ARBEIDSOPPGAVE 3 - PROSEDYRER FOR HÅNDTERING AV TEKNIS Intemkontroll Tilfredsstille OD s regelverk Identifisere mangler og få rettet på disse - Et - Et - Et system (testsystem) som sier at kammersystemet er 0K før det blir tatt i bruk. - Dokumentasjon NTJTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ den påfølgende operasjon. fra gassieverandør på at gassen tilfredsstiller de krav som er satt for system som dokumenterer løpende vedlikehold / vedlikeholdsprosedyrer. siste 12 mnd). Hva er gjort, når, hva ble brukt, datablader. Krav til dokumentasjon sering? Stikkoni: Prosedyrer, logging, kompetanse. system som beskriver alle inngrep og/eller endringer i dykkersystemet (f.eks. de hvis nødvendig. Er alt utført i henhold til prosedyrer (vasking/desinfisering f.eks.). Verifisering av utført arbeid, av materialer som er brukt. Samle data evt. analyser regelverk under vedlikehold før dykkeperiode og påfølgende mobili tekniske / hygieniske forhold i dykkersystemet for å tilfredsstille OD s

14 gen av dykkersystemet. - Leder - Kvalifisert - Helsetjenesten har en viktig rolle - må gi konsise ordre, beskrivelser, vurdere forhold, Kompetanse tilgang på ressurser. 11 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ personell ved prøvetaking. vil ha kompetanse og bør trekkes inn i vedlikehold og mobiliserin

15 Innledningvis ble det fra SINTEF gjennomgått status mht kjennskap til mikrobiell kammere. En oppsummering av dette føste innlegg er gjort nedenfor: 4 RENGJØRING/DESINFEKSJON I OPERASJONELLE METNINGSKAMMER 12 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ avforurensing og spredning. enkelte mikroorganismer. partialtrykk av oksygen. Der begrensede arealet i et metningskammer bidrar til potensielle mikrobiologiske forurensing. Dette er ikke mulig å få gjennomført i P. aeruginosa og andre Gram-negative stavbakterier hører normalt ikke til i metningskammere forekommer enkelte typer av infeksjoner hyppigere enn hva som kontaminasjon i operasjonelle metningskammersystemer. Det ble også gitt en kort kontaminasjon og spredning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. I operasjonelle introduksjon mht muligheter for redusering av milcrobiell kontaminasjon i metnings overalt der vann er tilstede. Klimaet i merningskammere er ofte både fuktig og varmt, RengjØring/desinfeksjon er av stor viktighet for å kunne redusere risikoen for mikroorganismer. I operasjonelle metningskammere er i tillegg en rekke andre omgivelsesfioraen i tørt klima. Disse trives best i fuktige og varme klima, og finnes slik at det her er ekstra vanskelig å holde miljøet fritt fra kontaminasjon av slike ansamlinger av organisk materiale, og dette bidrar til Økt vekst og overleve Ise for biologisk særegne parametre som trykk, andre pustegasser enn luft og forhøyet normalt ses i befolkningen, og dette gjelder særlig hudinfeksjoner årsaket av Gramnegative stavbakrerier, og da fremst Pseudomonas aeruginosa. Denne spredning av mikroorganismer kan i utgangspunktet bero på flere ting: Total uttørring av kammersystemer vil være det mest optimale for å redusere den kammere under trykk, slik at man her må benytte kjemiske produkter for bekempelse Mikrobiell forurensing av vannet, mikrobiell forurensing av desinfeksjonsproduktet, Effektivt renhold vanskeliggjøres av det begrensede arealet i et metningskaminer, og det er ofte påvist spredning av mikroorganismer somfølge av rengjøring/desinfeksjon.

16 av helseattest sjoner) ubehag (ytre og indre øre) Etter SINTEFs redogjørelse fulgte et innlegg fra helsetjenesten ved Stolt Nielsen ikke egnete desinfeksjonsprodukter og uheldige prosedyrer og/eller rutiner for den 13 - øreinfeksjoner - Andre hudinfeksjoner - Bakteriell - Dykkeren - Generelle - Smerter, - Kroniske - Kronisk hørselskade - Tap - Tap - Operasjonelle - Stopp NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KT/EAJ Konsekvenser for selskapet: Konsekvenser for dykkerne: kronisk bærer gjort i nedenfor: Det er av stor betydning at man har gode nok prosedyrer, at prosedyrene blir fulgt Problemer knyttet til Pseudomonas aeruginosa: praktiske gjennomføringen av rengjøringen/desinfeksjonen. De rengjørings- og desinfeksjonsprosedyrer som benyttes av SNS ble skjematisk og at man har lagt inn regelmessige kontroller med effekt av rengjøringen. Seaway v/bjørn Pedersen som dels omhandlet infeksjonsproblemer, især ytre oppvekst uten infeksjoner øregangsinfeksjoner, og betydningen av disse både for dykkerne og for selskapet og infeksjoner, resistente stammer dels prosedyrer for rengjøring/desinfeksjon. En oppsummering av dette innlegget er i operasjonen (fartøyene blir liggende brakk) forsinkelser (tar tid å erstatte syk dykker) av lønn ( kr pr år) infeksjonsproblemer- andre mikrober: (,nave-tarm, lufiveis og sårinfek

17 seminar. ter 30 min, mer ut spyling og tørking Fre/cvens Metode Frekvens Metode På trykk På overflaten fremstilt som følger: Rengjøring/desinfeksjon i kammere under trykk resp. i kammere ved overflaten Kammer lx pr uke Engangskluter lx pr mnd Høytrykk spyler skittent kom middido, drenerer 14 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ Det kjemiske desinfeksjonsmiddel som i hovedsak har vært benyttet intill helt nylig Utdrag fra diskusjonen som fulgte: er Panacide M. Et alternativt produkt, Tego 103G er under utprøving. De foreviste prosedyrer var de samme benyttes av de fleste andre dykkerselskap som ring/desinfeksjon og tørking av kammersystemene på overflaten. Høytrykkspyling er diskusjon, annet enn ut fra hvilke krav og hvilke muligheter som finnes for rengjø var representert på dette - forsøkt med godt resultat. Detsamme gjelder bruk av byggtørk med avfuktingsaggregat, som vesentlig vil forkorte tiden for uttørring av kammere. Det ble også påpekt Dørk (ikke Når kammer Heller på vas- hver 3. uke som over Inn/ut sluse Hver gang noe Dusjhette, Når kammer Når transfer Tas ut av dusjslange vaskes vaskes kammeret Transfer 2x pr uke Engangskluter hver 3.uke som over under) vaskes kemiddel Ven Vask, toilett Etter bruk Heller desinf.- som over Prosedyrene ble derfor ikke formål for noen

18 - Manglende - Dykkerne diskutert. Slik desinfeksjon er kjent fra for eks. fiskeoppdrett og behandling av sjøvann dykker. som injeksjonsvann for oljeproduksjon. Når det gjelder UV-desinfeksjon av sjøvann LST og en en viktigheten av å benytte andre desinfeksjonsmidler enn de man normalt benytter i med henblikk på bruk for mennesker er dette ikke funnet å være undersøkt. 15 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ I praksis blir det gjerne avvik fra fastlagte prosedyrer. Fra kammeroperatørsiden oppleves ofte følgende problemer i forbindelse med rengjøring i kammere: kammer under tiykk, da dette vil redusere risikoen for utvilcling av resistente mikrobestammer i dykkermiljøet. UV-desinfeksjon av sjøvann til dykkerdrakt ble rengjøring/desinfeksjon. En kort oppsummering av hans innlegg er gjort nedenfor: LST/kammeroperatør har ansvar for planlegging og forberedelser av rengjøring! desinfeksjon i kammere. 3. Nakkestad, SNS, representerte denne gruppens syn på - Liten plass å utføre arbeidet på slitne To presentasjoner ble gjort fra operasjonelt dykkepersoneil innen SNS - motivasjon hos dykkerne

19 - Dykicerne - Selve - Rengjøringen - I - Enkelte informasjon motivere dykkerne tidsramme til dykkeren slik at også han kan velge tidspunkt - Gi - Gjennom gunstig tidspunkt for rengjøring, gjerne fleksibilitet - Velg - Forenkle Han foreslo følgende tiltak. prosesser og utrustninger så mye som mulig etterpå. 16 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ personlig dykkerutstyr omhandlet mer i detalj, men denne delen vil bli tatt med i kammere. Han har dykket operasjonelt i 8-9 r. I hans inlegg ble også rengjøring av Dykkeren J Jenssen, SNS ga dykkernes bilde av rengjøring/desinfeksjon i metnings inngående kjennskap både til mulighetene for bakterievekst i slike systemer og Økonomiske konsekvenser både for egen og for selskapets del hvis man ikke tar de avbrekk i dykkingen de, slik at det ikke blir elcsrraarbeid vaskejobben er tung har en positiv holdning til rengjøringen innlegg mht kammerrengjøring er gjort nedenfor: nødvenndige forholdsregler. V I diskusjon en som fulgte på hans innlegg ble det spurt om hvordan det er med utarbeidelsen av prosedyier for personlig dykkerutstyr. En oppsummering av hans kunnskaper og opplæring i rengjøring for dykkere. Det ble svart at dykkerne har perioder med kontinuerlig dykking har dykkerne mer enn nok å konsentrere seg md legges inn som en egen aktivitet innenfor 12 timers arbeidsperio - Betydelig bedre metoder i dag sammenlignet med før. Man slipper holde på å vaske med MØkkete klarer og vann, uten kan jobbe med rene engangskluter. Det føles rent om, slik at rengjøring i slike perioder kun blir gjort hvis det tilfeldigvis blir et konstruksjonsdetaljer bidrar til å dempe motivasjon for å drive med rengjøring, for eks: toalett- og dusj-konstruksjon. Ved spyling i toalettet kommer

20 I diskusjonen etterpå ble det påtalt at man ombord på enkelte skip har dusjkabinett, ned bak toalettet og ned under dørken. Ved dusjing renner alt vann ned under drenage er svært Ønskelig. dørken og blir liggende og skvulpe i hele kammerets lengde. Dusjkabinett eller egen vann opp under lokker og blir hengende til lokker åpnes. Ved åpning renner vannet 17 - Stort - Viktig - Viktig - Rutiner - Problemer - Er NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ Først ut var Subsea Dolphin, der T Smith redegjorde for de prosedyrer som er benyttet innenfor dette selskapet. Oppsummering av hans innlegg: Problemet med flere påfølgende øregangsinfeksjoner ble også diskutert. Behandling av gjennom veggen og ned under dørken. I den påfølgende diskusjonen ble først dykkerens adferd nevnt som et ledd i utvildling Vi fikk også en presentasjon fra to andre dykkerselskap, Subsea Dolphin og Comex. men at disse ikke er tette i veggene. Veggene er sveiset sammen på midten, infeksjon vil derfor kunne være noe større direkte etter en slik behandling. sveisefugene faller fra hverandre og man får her en betydelig lekasje av dusjvann ut besvart. Problemet med forurenset dusjvann ble påpeket, da dette faktisk kan føre til av øreinfeksjoner. Det ble spurt om hva som lå i ordet adferd, men dette ble ikke at dykkere kan få Øregangsinfeksjon pga hyppig dusjing i P. aeruginosa -infisert vann. negativt påvirke den normale forsvarsfloraen i Øret. Risikoen for en ny Øregangs øregangsinfeksjoner med bredspektrete antibiotika som GentamycinlPolymyxin vil også det forskjeller i disposisjon for Øregangsinfeksjoner? med Øregangsinfeksjoner vesentlig mindre inshore enn offshore vedrørende Øregangsinfeksjoner nui innskjerpes med motivasjon til dykkerne utenfra, for eks. god varm kaffe og kaker etc. at man passet på og hadde overoppsynet sett samme prosedyrer som tidligere beskrevet

21 selskapene gjelder de kjemiske produkter som blir benyttet. Her benyttets grønnsåpe seminaret OPPSUMMERING AV SEMINARET MHT RENGJ0RINGIDESINFEKSJON I NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ planlagt å ferdigstilles i første halvår Comex var representert av S Modahi, som gjorde rede for benyttetde prosedyrer, både for personlig hygiene og for kammerrengjøring. Prosedyrene for kammerrengjøring i bruk som rengjørings/desinfeksjonsmiddel også i dette selskapet i nær fremtid. benytter ikke engangsutstyr for vask. Andre forskjeller mellom Comex og de øvrige som er i bruk ved Comex er i mangt lik de tidligere beskrevne prosedyrer, men man med rapporteringen av de arbeider som pågår mht personlig dykkerutstyr og som er dykkerutstyr diskutert, denne del av arbeidsseminaret vil bli rapportert i forbindelse Med dette var arbeidsdiskusjonene om rengjøring/desinfeksjon i metningskammer METNINGSKAMMERE: toalett desinfiseres etter rengjøring med 70% sprit (steriswabs). Tego 103G vil bli tatt som hovedrengjøringsmiddel. Enkelte deler i våtkammeret, som vask, kraner, dusj og ferdig. I tillegg til rengjøring i kammer ble også rengjøring/desinfeksjon av personlig unødige kilder til kontaminasjon inne i miljøet. De mest uheldige konstrukjonsdetaljene bør utbedres snarest, slik at man ikke får forenkler og forbedrer rengjøring/desinfeksjon i miljøet Metoder for rengjøring/desinfeksjon bør være så enkle som mulig og engangsutstyr metningskammere. Disse er allerede tilgodesett hos de selskap som deltok på dette Visse minimumskrav må kunne stilles for rengjøring/desinfeksjon i operasjonelle tiltak mot kontaminasjon, spredning og infeksjoner fra mikroorganismer Det var ingen uenighet om viktigheten av rengjøringfdesinfeksjon som forebyggende

22 mht tidspunkt for gjennomføring bør gis ring/desinfeksjon/uttørring på overflaten skal fastlegges 19 Rengjøringldesinfeksjon bør planlegges i dykkemes arbeidstid, og en fleksibilitet Man er nødt å ta noen Økonomiske hensyn når frekvens av rengjø En brukerveiledning for rengjøringldesinfeksjon er utarbeidet. Se vedlegg D. NUTEC, 1. juli 1992p rapp. KJ/EAJ

23 personer har svart, men ikke alle har besvart samtlige spørsmålene. Svarene på kursevalueringen var meget positive. Evalueringen ble gitt ved at diverse spørsmål skulle besvares ved å gi karakter fra 1 til 5, hvor 5 var høyeste skår. 15 I vedlegg C er vist spøffeskjema som ble brukt til evaluering av arbeidsseminaret. 5 EVALUERING AV ARBEIDSSEMINAR 20 NUTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ karakter 4 eller 5 på alle spørsmål Spørsmålet om dialogen mellom kursdeltakerne På evalueringen fikk vi konkretet forslag til forbedringer. Noen av disse var: ønske På første spørsmål om vurdering av kurset har 11 svart totalt, 7 personer ga karakter om kompendium, holde deltakerantallet på et minimum, positivt at et bredt spekter av 4, 3 ga karakter 5 og i ga 3 i karakter. Med unntak av i til 3 personer har alle gitt og instruktørene er gitt svært høye karakterer (10 ga karakter 5, 3 ga 4 og 2 ga 3). Vår konklusjon er at arbeidsseminaret var meget vellykket. Både prosjektet en form for informasjonsspredning som vi vil bygge videre på. Prosjektet fikk industrien er med og at deres erfaringer blir tatt hensyn til, klarere målsetning osv. gjennom dette seminaret god kontakt og tilbakemelding fra industrien. (arrangørene) og deltakerne er fornøyd med det vi fikk ut av seminaret. Dette er klart

24 VEDLEGG A DELTAKERLISTE NTJTEC, 1. juli 1992 p rapp. KJ/EAJ

25 Gunnar Møllegård Eif Aquitaine Subsea superv. 3 3 Tor Svein Slaake Eif Aquitaine Subsea superv. i 2 Ansvarig: Catrine Ahlén, SINTEF og Karin Jakobsen, NUTEC NAVN SELSKAP STILLING GRUP OPP- INN Trond Hansen Eif Aquitaine Subsea superv. 2 i -PE GAVE LEGG Stein I. Modal ComexlSana Bedr.lege 4 2 X I HYPERBARE KAMMER KJEMISK OG MIKROBIELL FORURENSING Tom Smith Subsea Dolphin Tilsynssjef 3 3 X e DELTAKERLISTE FUDT ARBEIDSSEMINAR 11. DESEMBER 1991 Helen Padbury NUTEC Forsker Erik Evensen Statoil Sr. ing dykk 4 2 Tore Syversen NUTEC Avd.dir/forsk X Jan Morten Ertsaas Statoil Sr. ing dykk 5 3 Jon Jenssen SINTEF-UNIMED Forsker 2 i Per Løvstuhagen Philips Petroleum Sr. ing QA 3 3 Eyolf Assersen Oceaneering Div. manager 4 2 David Cook Norske Shell i 2 Johonny Jenssen Stolt-Nielsen Seaway Dykker 3 3 X Jens Smith-Sivertsen Statoil Bedr.lege 2 i Jan P. Waage Sana Bedr. lege i 2 John Arne Ask Oljedirektoratet Overing. X Arve Bang Norsk Hydro Bedr. lege 3 3 Jahn E. Nakkestad Stolt-Nielsen Seaway LST/dykk/led 2 i X Robert Fauskanger Stolt-Nielsen Seaway Div. serv. ing 5 3 Catrin Ahlén SINTEF-UNIMED Forsker 2 i X Margit Berg Saga Petroleum Bedriftssykepl. 5 3 Bjørn Pedersen Stolt-Nielsen Seaway Avd. leder i 2 X Susan Ferguson Rockwater Sykepleier 4 2 Rune Pettersen NUTEC Div.superint. 5 3 Karin Jakobsen NUTEC Forsker X

26 e NTJTEC, 1. juli 1992p rapp. KJIEAJ AKTUELLE PARAGRAFER I OLJEDIREKTORATETS REGELVERK VEDLEGG B

27 r fon.itsigbare forhold. Pariialtrvkk av komponenrene som utgjør pustegassen, skal forsyning slike forhold underlegges en spesiell vurdering. Når anerkjente normer eller annen dokumentasjon er Til 87 Kjente normer. ( ri skal ligge under de øvre grensene som er gitt i aner -: rurensing TJ. Pustegass gjøre en fase for personale. Bestemmelsen angir indirekte at sjon med andre materialer eller gasser ikke er skadelige un kombinasjoner av materialer, gasser og mineraler kan ut tilgjengelig, bør de brukes som rettesnor for materialvalg. 5% Det skal kun benyttes materialer som alene eller i kombina Bruk av materialer mik.robiologisk tilfredsstillende kvalitet. til enhver tid stilles av helsemyndighetene. mer for hygieniske forhold. \ perasjoner. Hygieniske forhold holdes innenfor sikre grenser ved systematiske tiltak. 59 Bruk av materialer 18 Til 18 skal sikres forsvarlig næringsmiddel. herunder dnkkevanns Næringsmiddel- og drikkevannsforsyning Det skal så langt mulig legges til grunn anerkjente nor enhold av anlegg og utstyr ved bemannede undervans Det skal være et system for personlig hygiene og forsvarlig Personale som deltar i bemannede undervannsoperasjoner. Ved metningsdyk.king skal dykkemes ernænng og væs i pustegassen skal holdes på lavest mulig nivå. kebalanse gis spesiell oppmerksomhet. Produksjon, behandling og frambud av nænngsmiddel. Varmt vann til oppvarming av dykker i sjøen skal ha drikkevann om bord. - mot forurensing og ellers ha samme kvalitet som det øvrige Drikkevannet i karnrene skal være like godt beskyttet herunder drikkevann, skal være i samsvar med de krav som Næringsmiddellovgivningen er samlet i Offentlige be stemmelser om produksjon. frambud mv av næringsmidler (Fabritius, siste utgave). Helsedirektoratet har (per mars næringsmiddelhygiene i petroleumsvirksomheten. tilsyn med de hygieniske forholdene. særlig aktsomhet. Slike midler skal være vurdert av dykke dekke behovet for adekvat næringstilførsel og tilfredsstil medisinsk faglig ansvarlig lege for de blir tatt i bruk. midleries hygieniske beskaffenhet og deres egnethet til å Dykkemedisinsk faglig ansvarlig lege har ansvar for å føre i et system med stor grad av resirkulasjon skal det vises Bestemmelsens krav til forsvarlighet gjelder både nænngs lende væskebalanse under metningsdykking. 1989) under utarbeidelse nye forskrifter om omgivelses- og Ved valg og bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler Næringsmiddei. og drikkevannsforsyning Hygieniske forhold Bestemmelsen henspillerpå forhold der materialvalg og Til 88

28 generell ekstrapolering av overfiatenormene. Ideelt sett bur Bestemmelsen understreker betydningen av internkontroll internasjonale selskaper ofte er basert på behovene for do forurensing i hyperbare kamre, baseres disse normene på en Til 55 som er involvert i den bemannede undervannsoperasjonen. som har utviklet seg i industrien. Pustegass Ingen kommentar. Teknisk og operasjonell informasjon skal være i henhold Operasjonsprosedyrene skal være tilgjengelige for alle og kvalitetssikring. til norsk lov. Da teknisk og operasjonell dokumentasjon fra le, some parts of this documentation may not be compatibie No comment. Til 56 based on the needs for documentation on a worldwide sca Re Section 56 Re Section 58 Re Section 59 the manuals in the implementation of the present regula tions. site. and quality assurance. tion are met. Sjekklister Check lists Til 57 This provision underlines the importance of internal control Technical and operational information shall be in accor tional doumentation from international companies often is with Norwegian laws and regulations. Parts which are not j mumsbetingelser for å kunne starte en operasjon, kriterier -- for avbrytelse og nødprosedyrer. Operation logbook gulations, minimum requirements i order to commence an dance with Norwegian legislation. As technical and opera according to the present regulations shall be taken out of 39 per ved hyperbare forhold for hvert enkelt stoff. seg om situasjonen på arbeidsstedet. dykkerne kan iakttas, og at operasjonsledelsen kan orientere king eller hurtig visuell identifisering av personale som C Det bør forefinnes utstyr som rnuliggjør visuell overvå umiddelbart før starten av operasjonen. jengelig og omfatte kontrollen av utstyret og personalet dersøke hendelsesforløpet fra begynnelse til slutt. Normalt Opptak bør være av en slik lengde at en eventuelt kan un Opptak under operasjon Til 58 Det vises ellers til 55 med kommentarer. sjekklister i lufifart. ner. Det kan i denne sammenhengen vises til bruken av Det kreves opptak av kommunikasjonen under operasjon. vil dette bety at opptak fra de siste 12 timene bør være tilg ning av en sikker operasjon. ene er til stede for igangsetting, gjennomføring og avslut tasjonen og være et hjelpemiddel som sikrer at forutsetning omfatte emner både fra normal operasjon og nødssituasjo Sjekklister skal være en del av den operasjonelle dokumen Sjekklistene bør ha en enkel og oversiktlig form og bør Operasjonslogg oppholder seg under vann. Det er ikke et absolutt krav at alle dykkere som arbeider under vann, skal overvåkes med anses likevel som vesentlig i sikkerhetssarnmenheng at for eksempel fjemstyrte farkoster med videokameraer. Det Oljedirektoratet har ikke selv utarbeidet normer for puste Generell orientering Til 59 dokumentasjon for fastsetting av administrative normer for de disse formene fastsettes ut fra toksikologiske egenska kumentasjon på verdensbasis, er kan hende deler av denne dokumentasjonen ikke forenlig med norske lover og for Ettersom det for tiden foreligger svært lite toksikologisk gassens sammensetning, men baserer seg på den praksisen skj-ifter. Deler som ikke er etter denne forskriften. skal tas ut av manualene når forskriften anvendes. Dokumentstyring Check lists are to be a part of the operational documenta tion and shall be an aid to ensure that the preconditions for operation, criteria for suspension and emergency procedures. The operational procedures shall be accessible to all persons involved in the manned underwater operation. rence may be made to the use ofcheck lists in aviation. well as from emergency situations. In this connection refe initiation, implementation and termination of a safe opera has based its requirements on the practice established by the industry itself. examination of the course of events from start to finish. form and should include items from normal operations as equipment and personnel prior to the commencement of the hours should be available and should include the check of tation. Recordings should be of sufficient Iength to allow an Recordings are required of comrnunication during an oper operation. There should be equipment to enable visual monitoring Normally this will mean that recordings from the last 12 or rapid visual identification of personnel under water. It is however not an absolute requirement that all divers wor heless it is considered an important safety factor to be able king below surface shall be monitored for instance with remote control vessels equipped with video cameras. Nevert general extrapolation of the surface standards. ldeally these standards should be defined on the basis of to watch the divers, and to enable the operation manage ment to receive information about the situation at the work The Norwegian Petroleum Directorate has not established its own standards for the composition of breathing gas, but tion for stipulating administrative standards for contamina tion in hyperbaric chambers, these standards are based on a Check lists should have a simple and straightforward Reference is further made to Section 55 with comments. As there is currently very littie toxicological documenta Recordings during operations General orientation Documentation Re Section 55 Breathing gas Re Section 57

29 40 hyperbare kamre gis som partialtrykk av gassen eller darn sisterer. (mgjm arbeidstilsynets administrative norm for 8-timers eksponer fingerregel (jf referanse I). C 24-timers gjennomsnittsverdi. Normene for forurensing i ing er 25 ppm. Normen for hyperbare kamre er 8.ibar som individual substance. Generally, administrative standards for coricamination in hour exposure time the values of the Directorate of Labour posure Limit - STEL), In the case of the substance ammonia the following ex pulated irrespective of the length of the saturation period. Measurings in hyperbaric chambers are related to these standards by giving the concentration as the 24 hour mean Inspection are applied uncorrected (cf. reference 1 and 3). value. In the case of hyperbaric work operations with an 8 toxicological properties in hyperbaric conditions for each og av hudopptak vises det til referanse I. Generelt gis administrative normer for forurensing i hy perbare kamre (i enheten ibar) som 1/3 av Direktoratet for sentrasjon over en 15-minutters periode. For stoffet ainmo For stoffer der ACGIH (jf referanse 2 nedenfor) har angitt en korttidsnorm (Short Term Exposure Limit - konsentrasjonen som 24-timers gjennomsnittsverdi. For hy er i hyperbart kammer relateres til disse normene ved å angi arbeidstilsynets 8-timers norm (i enheten ppm). Disse formene gis uavhengig av metningsperiodens lengde. Måling 8-timers norm for uspesifisert sveiserøyk ved hyperbar sveising settes til 5 milligram per kubikkmeter (mglmfl) (If referanse 1,2og3). arbeidstilsynets overskridelsesfaktorer, som en tommel perbare arbeidsoperasjoner med 8-timers eksponeringstid benyttes Direktoratet for arbeidstilsynets verdier ukorrigert hyperbare kamre blir 35 I.lbar. Normer gitt som takverdi må (jf referanse I og 3). For stoffet ammoniakk fås eksempelvis: Direktoratet for niakk fås eksempelvis: ACGIHs korttidsnortn på 35 ppm benyttes den som administrativ norm for maksimum kon ikke overskrides selv i korte perioder (jf referanse 1). For medfører at normen for maksimum korttidskonsentrasjon i stoffer uten STEL eller takverdi benyttes Direktoratet for verdien av en damp være avtakende ved konstant partial trykk av dampen. Ved økende dyp, og dermed økende totaltrykk, vil ppm pen i pbar (10 pbar = I Pa), uavhengig av dyp og tocaltrykk. toratets sikkerhetsmelding nummer 2/85, Administrative normer for karbonmonoksyd i pustegass ved dykking. For stoffene karbondioksyd (CO CO2 benyttes Direktoratet for arbeidstilsynets 8-timers (CO) gjøres unntak fra den generelle regelen om å benytte norm på 5000 ppm uten korreksjon for lengre oppholdstid; det vil si enc0 utarbeidet Administrative normer for karbonmonoksyd i pustegass ved dykking, jf tabellen. beregnet som 24-timers gjennomsnittsverdi (jf referanse I og 3 nedenfor). Korttidsnorm (15 minutter) for CO, er 1/3 av Direktoratet for arbeidstilsynets 8-timers form. For For administrativ norm for CO vises det til Oljedirek og veiledning om farer ved karbonmonoksyd i pustegass, tbar (jfreferanse 3). en generelt bør prøve å holde konsentrasjonen av karbon pustirjg av de oppsatte konsentrasjonene, presiseres det at monoksyd så lav som mulig, uansett hvilke normer som ek For vurdering av kombinasjonsvirkningen av flere stoffer Oljedirektoratet har, for å gi dykkeindustrien informasjon Til tross for at alvorlige skader normalt ikke oppstår ved 2-norm på 5000 j.ibar for hyper bare kajnre, Karbonmonoksyd Karbondioksyd 2) og karbonmonoksyd STEL). faetors of the Directorate of Labour lnspection should be used as a rule of thumb (cf. reference I). = I Pa), irrespective of depth and total pressure. With incre ven as partial pressure of the gas or vapour in pbar (10 libar ppm value of a vapour will be decreasing at constant partial asing depth, and consequently increasing total pressure, the pressure of the vapour. dard for maximum concentration over a 15 minute period. below) has indicated a short term standard (Short Term Ex hout correction for stays of Longer duration; i.e. a CO2 stan dard of 5000 libar for hyperbaric chambers. calculated as a of 35 ppm means that the standard for maximum short term In the case of the substance animonia the following examp concentration in hyperbaric chambers will be 35.lbar. Stan le is given as illustration: The ACGIH short term standard dards given as upper limit values must not be exceeded even for short periods of time (cf. reference I). In the case of substances without STEL or upper limit value the excess substances and of skin absorption. cf. reference I. bour Inspection (in the unit ppm). These standards are sti of the 8-hour standard stipulated by the Directorate of La hyperbaric chambers (in the unit libar) are stipulated as 1/3 rule of 1/3 of the 8 hour standard of the Directorate of La In the case of the substances carbon dioxide (CO,) and car bon monoxide (CO), exception is made from the general torate of Labour [nspection, 5000 ppm, shall be used wit bour lnspection. For CO, the 8 hour standard of the Direc 24 hour mean value (cf. references I and 3 below). The short term standard (15 minutes) for CO, is libar (cf. reference 3). 3) (cf. references 1. 2 and 3). hyperbaric welding shall be 5 milligram per cubic meter to hyperbaric chambers is 8 l.tbar as a 24 hour average. The le to an 8 hour exposure is 25 ppm. The standard applicable ample is given as illustration: The administrative standard stipulated by the Directorate of Labour Inspection applicab standards for contamination in hyperbaric chambers is gi zed that efforts should be made in general to keep the con ce is made to the Norwegian Petroleum Directorate s Safety With regard to the administrative standard for CO. referen Report No. 2/85. Administrative standards for carbon mo noxide in breathing gas during diving. breathing gas, the Norwegian Petroleum Directorate has ving industry concerning hazards of carbon monoxide in prepared Administrative standards for carbon monoxide in breathing gas during diving, cf. the table. Despite the fact that serious injuries normally do not oc cur from breathing the given concentrations, ir is emphasi In the case of substances where ACGIH (cf. reference 2 For the assessment of the combination effect of several The 8 hour standard for unspecified welding smoke from In order to provide information and guidance to the di [his is applied as administrative stan Carbon monoxide Carbon dioxide

30 der. C to low concentrations of carbon monoxide for longer penc Mulige kilder for karbonmonoksyd ved denne typen forgifining. personale ha kjennskap til symptomene på og førstehjelp fredsstillende ved dykk til større dyp. Som eksempel kan d) ved å produseres i kroppen og frigis ved utånding c) ved å være til stede i gassen fra fabrikant a) ved bruk av omfvllingspumper. kompressorer og liknende Carbon monoxide may be introduced into the breathing gas exhaling Normally the gas manufacturers guarantee that the gas con b) dunng hyperbaric welding in various ways: a) by using booster pumps, compressors and similar Possible sources of carbon monoxide For all manned underwater operations where high con forventes høye konsentrasjoner av karbonmonoksyd, bør alt Ved alle bemannede undervannsoperasjoner der det kan 41 Ytterlige pusting av karbonmonoksyd kan føre til koma. kramper. respirasjorisstans og død. Ved høye konsentrasjo nevnes at en gass med et innhold av 0.8 ppm karbonmonok syd vil overskride den administrative normen for kontinuer også karbonmonoksyd virke direkte på andre celler i krop lig eksponenng dypere enn 240 meter. Karbonmonoksyd kan tilføres pustegassen på ulike måter: rende viten, men det er behov for ytterligere forskning for å fastslå med større nøyaktighet hvilken virkning karbonmo pen og nedsette deres evne til å nyttiggjøre seg oksygen. sere blodets evne til å transportere oksygen. i tillegg vil Pusting av gass som inneholder karbonmonoksyd vil redu Hodepine, irritabilitet, forvirring, slapphet. synsforstyr reiser, kvalme, oppkast og bevisstloshet. der mer enn i ppm karbonmonoksyd, hvilket ikke er til Normalt garanterer gassfabrikantene at gassen ikke innehol at bevisstløshet kan inntreffe øyeblikkelig og uten forvarsel. ner av karbonmonoksyd vil opptak i blodet foregå så raskt (20 kpa). Det foreligger forholdsvis god dokumentasjon om den positive virkningen av forhøyet partialtrykk av oksygen De normene som er satt opp i tabellen, er basert på nåvæ av arbeidsmiljøet. Normene er fastsatt ut fra medisinske. normen for karbonmonoksyd tillates derfor justert opp i samsvar med økningen av oksygentrykket. noksyd har i et hyperbart miljø. tekniske og økonomiske vurderinger. Denne forhøyelsen av normen er imidlertid ikke tillatt ved kontinuerlig eksponering, grunnet mangelfull viten om på en atmosfære der oksygen har et partialtrykk på 0.2 bar De administrative normene for karbonmonoksyd er basert ved akutt karbonmonoksydforgiftning. Den administrative karbonmonoksyd er 100 prosent. Dette betyr at en ikke kan kompensere for en økning i partialtrykket av oksygen til mer enn 0,4 bar (40 kpa). virkningen av forhøyet oksygentrykk når en eksponeres for lave konsentrasjoner av karbonmonoksyd over lengre perio Pusting av karbonmonoksyd kan gi følgende symptomer: b) ved hyperbar sveising De administrative norrnene er ment nyttet ved vurdering Den maksimale justeringen av 8-timers normen for Symptomer på karbonmonoksydforgiftriing Virkning av oksygenets partialtrykk Kommentarer til tabellen Breathing carbon monoxide may cause the following symptoms: Headache, irritability, confusion, weakness, Further breathing of carbon monoxide may lead to coma, cranips, respiratory arrest and death. When concentrations of carbon monoxide are high, absorption into the blood will given for illustration: A gas containing 0.8 ppm carbon mo not satisfactory for diving at great depths. An exarnple is tent of carbon monoxide does not exceed i ppm. which is noxide will exceed the administrative standard for continu happen so quickly that unconsciousness may occur immedi ately and without prior warning. ous exposure at depths below 240 meters. The breathing of gas containing carbon monoxide will reduce the ability of the blood to transport oxygen. Furtherrnore, car The standards listed in the table are based on current know ledge, but further research is needed in order to establish the body and will reduce their ability to make use of oxygen. bon monoxide will also have a direct efl ect on other ceils in sight distortion, nausea, vomit and unconsciousness. hyperbaric environment. centration of carbon monoxide at a lowest possible level, ir respective of the existing standards. with greater accuracy the effects of carbon monoxide in a the evaluation of the working environment. The stand.ards have been stipulated based on an appraisal of medical, technical and economic factors. aid measures required in the case of this type of poisoning. sonnel should be familiar with the symptoms of and ihe first centrations of carbon monoxide may be expected, all per Maximum adjustment of the 8 hour standard for carbon monoxide is ioo percent. This means that it is not possible on an atmosphere where oxygen represents a partial pressu The administrative standards of carbon monoxide are based re of 0.2 bar (20 kpa). Relatively solid docurnentation ex oxygen in cases of acute carbon monoxide toxication. The during continuous exposure, due to insufficient knowledge of the effects of increased oxygen pressure during exposure ists of the positive effects of increased partial pressure of administrative standard for carbon monoxide is therefore allowed to be adjusted upwards in accordance with the mc rease of the oxygen pressure. ods of time. gen exceeding 0.4 bar (40 kpa). This increase of the standard is however not allowed to compensate for an increase in the partial pressure of oy c) through being in the gas from the manufacturer d) by being produced in the body and discharged dunng The administrative standards are intended to be used in Symptoms of carbon monoxide toxication Partial pressure effects of the oxygen Comments to the table

31 42 Nødssituasjoner I tabellen nedenfor er det også fastsatt en administrativ norm for en nødssituasjon. Dylckeanlegget eller sveise habitatet bør være konstruert slik at det i en nødssituasjon kan holde partialtrykket av karbonmonoksyd under 50 jibar (5,0 Pa) i innåndingsgassen. Dette kan gjøres ved installer ing av innebygget pustesystem ( BIBS ), rensesystem, sik kerhetssoner eller liknende. I innåndingsgassen skal det maksimale partialtrykket av karbonmonoksyd ikke over skndes i minimum 24 timer eller inntil dykkerne er bereg net reddet. Emergency situations The table below also contains an administrative standard for an emergency situation. The diving plant or the welding facility habitat should be designed to be able to keep the partial pressure of carbon monoxide below 50 jibar (0.5 Pa) in the inhalation gas during an emergency. This may be achieved by installation of a self-contained breathing system ( BIBS ), a purification system, safety zones or si milar. The maximum partial pressure of carbon monoxide in the inhalation gas shall not be exceeded for a duration of minimum 24 hours or until the time when the divers are ex pected to be rescued. Konsentrasjon i omgivende gass Det er også fastsatt en administrativ norm for omgivende atmosfære. Selv om dykkerne puster fra separat gassforsy ning, det vil si maske, må partialtrykket av karbon- monok syd i gassen som omgir dykkerne. ikke under noen omsten dighet bli høyere enn 1000 I.ibar (100 Pa) når oksygentryk ket P0, er lik 0,2 bar. Denne grensen er satt fordi en tar hensyn til at det kan forekomme lekkasjer. at masken tas av i korte perioder og så videre. Concentration in abmient gas An administrative standard for ambient atmosphere has si milarly been stipulated. Even if the divers breathe from a separate gas source, i.e. a mask, the partial pressure of car bon monoxide in the gas surrounding the divers must not under any circumstances exceed 1000 j.ibar (100 Pa) when the oxygen pressure P0 been set taking into consideration the possibility of leakage, that the mask may be taken off for short periods etc. 2 is equal to 0.2 bar. This limit has Gjennomsnittsverdier og takverdier Den administrative normen for karbonmonoksyd i omgi vende gass er en takverdi. Normalt er normen for en 15-mi nutters karbonmonoksydeksponering en gjennomsnittsver di. men siden det er vanskelig å beregne et gjennomsnitt over bare IS minutter under en bemannet undervannsopera sjon, bør denne normen betraktes som en takverdi. De res terende normene er gjennomsnittsverdier for eksponer ingsperioden. Mean values and upper limit values The administrative standard for carbon monoxide in ambient gas is an upper limit value. Normally the standard for a 15 minute carbon monoxide exposure is a mean value, but as it is difficult to calculate a mean value over a penod ofonly 15 minutes during a manned underwater operation. this stan dard should be taken as an upper limit value. The remaining standards are mean values for the exposure period. AdmintrIiv Varighet Gnan. Maksimal Korreksjoaas. Type admim. norm for av ekspo- Itende verdi faktor for sorativ form karbon- nenng form Po, o 0,4 oksyentrvkk monoksvd I: Po bor bor Pustgass Kominaerlig 20 labao 20 labar Ingen Justering Gjennomsnitt arbeid eller Tillatt hvtlesilua sjon klokka. 2 timer 25 abor 50 pbar Admimsteativ Gjennomsmn kammer. non,nvpo-,/x000 sveisehabitot mv Il toner 35 Jibar 70 pbar Administrativ Gjennoansniu nmsn=po./ minutter 50 abar IX) pbar Administrativ Gjennomsrnit riorm=po-)4lj Orit rivende gass når Administrativ Tak dykker I(XXI pkas 2) gbar vovm=po,1200 bnmkn pusteutvtyt i Pusiegass Ingen ekspo neds- nenng plan- Administeajin Gjennomsnitt situasjon lagt, men 50 gbar 00 pbar norm=po./4j330 nødsyslem må være sirksornt minimum 24 timer Admi,aburtive Doriea, Rask Masamum Coreertio. Type at standard for at standard value focior For adsai carbota espooare norm Po monaxide I: Poj 0.2 bor prrmulre standard bar 2 v 0.4 onygef strotine Breathmng gav Coutinuos 20 abar 20 pbar Slo adjasimcnt Average at snork or Permitted inrest situalmon in 2 hours 25 gbar 50 abar Administrative Average kr11. chamber. siandard=po,jx)xi0 welding habmmat etc. 8 hourv 35 pbar 70 pbar Administrative Anrrage viaridard=po J57lX) IS minutes 50 at,ux 100 thor Administrative Aserage staitdard=pn.j41x83 Ambieni gav olsen dtver Administrative IJppen is uving IIXXI thor 2(80) ybar siandard=po J200 breathing Irmim appatotus Brealbing Slo gav in enposurt Administrative Average emergrttcy plaatned S0pbar 00 pbar standard=poj4(80) situation bot system mo be ortive for min. 24 houns Tabellen viser grenveverdien for Co ved varterende ekspooet-mngstid og o7-innhold Eventuelt oksygeninnholdl Time mable shows limit valaes for Co varying with enposarn time md 0 content (OsYgen content ifappl.l