MØTEINNKALLING. Det skal takast bilete av kommunestyret og formannskapet frå 16:30-17:00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Det skal takast bilete av kommunestyret og formannskapet frå 16:30-17:00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/15 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar 23/15 13/794 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP 24/15 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for /15 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune 26/15 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." 27/15 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune 28/15 15/58 Søknad om skulegang i anna kommune 29/15 15/432 Søknad om å bli godkjend som typisk turistkommune YMSE Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

2 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtestad: Rådhuset Møtedato: Kl: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama 22/15 29/15 Harald N. Offerdal AP Sigrun Marit Dale AP Kari Maria R. Fjærestad AP Gudvin Steinar Haraldsson AP Aud Kari Isane SV Arnstein Menes SP Gunnvor Linde SP Gunnar Vervik SP Frode Bøthun KRF Anne Margrethe Kråvik KRF Råmund Nyhammer V Kari Bolstad V Lars Trygve Sæle H Siren Ese H Siv Midtbø Lidal H Kjetil Nesse H Einar Inge Målsnes H Ragnar U. Thue H Svein B. Nesse (i sak 28/15) Arne Abrahamsen, fungerande rådmann Kari Rønnestad, kommunalsjef for oppvekst og kultur Margrete Vie Myren, kommunalsjef for helse Søknad om å bli godkjend som typisk turistkommune vert handsama som ekstrasak 29/15. Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet. Balestrand, Side 1 av 9

3 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/15 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar 23/15 13/794 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP 24/15 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for /15 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune 26/15 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." 27/15 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune 28/15 15/58 Søknad om skulegang i anna kommune 29/15 15/432 Søknad om typisk turistkommune Side 2 av 9

4 Orienteringar og drøftingar: Innsende spørsmål frå representanten Kari Maria Rutle Fjærestad AP Ordføraren las opp administrasjonen sine svar på desse spørsmåla. Kommunereform Ordførar Harald N. Offerdal orienterte om status i arbeidet. Det vart særskild orientert om møte med kommunane Høyanger, Hyllestad og Balestrand. Det vart vidare orientert om planlagt møtemed Vik, Leikanger og Sogndal den 26. mai.. Sognebåten Ordførar Harald N. Offerdal orienterte om arbeidet for å behalde båten. Rettssak om skattlegging av heimfallsinntekter Ordførar Harald N. Offerdal orienterte om rettsaka.. Møte med Statens vegvesen Ordførar Harald N. Offerdal orienterte frå møtet. Side 3 av 9

5 22/15 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar Tilråding: Handsaming: Frode Bøthun Krf gjorde følgjande framlegg til vedtak: Det vert vist til Kulturdepartementet sitt forslag om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om heilagdagar og heilagdagsfred (heilagdagslova) 5 om sal frå faste utsalsstadar. Dette er synspunkt på departementet sitt primærforslag og på det andre forslaget, der avgjerdsmyndet vert lagt til den einskilde kommune. Balestrand kommune støttar ikkje endringane som er føreslegne, korkje primærforslaget eller sekundærforslaget. Balestrand kommune meiner det ikkje er trong for eller at det er føremålstenleg med liberaliseringar som legg til rette for meir søndagshandel utover det som er lovleg i dag. Balestrand kommune er ikkje einig i at tilbod og etterspurnad egnar seg betre enn lovverket til å regulere opningstidene. Balestrand kommune meiner det er viktig at regulering av opningstidene ikkje åleine vert avgjort av tilbod og etterspurnad. Ei vidareføring av dagens lovverk vil sikra at omsynet til søndagen som ein annleis dag, folk sin trong for ein felles kviledag, heilagdagsfreden og arbeidstakarane sin trong for ein fridag saman med vener og familie vert ivareteke. For mange er dette ein viktig del av kampen for rett til eit familieliv. I punkt i høyringsnotatet vert det peika på at nokre vil oppleve det som ei bør å måtte arbeide på søndagar. Varehandelen er stor og representerer over bedrifter med tilsette. Balestrand kommune meiner regjeringa sitt forslag er uheldig fordi det er mindre sannsynleg at alle desse arbeidstakarane vert sikra søndagsfri. Balestrand kommune fryktar at regjeringa sitt liberaliseringsforslag vil slå beina under mange av nærbutikkane i distrikta. For mange er marginane små. Dersom lokalbutikkane vert lagt ned, forsvinn samtidig ein viktig del av grunnlaget for busetnaden i lokalsamfunnet. Balestrand kommune meiner det er svært sannsynleg at regjeringa sitt forslag vil kunne føre til auka miljøbelastning fordi energiforbruket vil auke, og det vert fleire jobbreiser på søndagar. Når det gjeld departementet sitt sekundærforslag, det alternative forslaget til endringar i heilagdagslova, åtvarar vi mot denne løysinga ut frå ei vurdering av spørsmålet om søndagshandelen som ei nasjonal sak: Det er viktig at heile befolkninga i Noreg får behalde søndagen som annleis dag og i framtida. Balestrand kommune meiner det er naivt å tru at kommunane vil oppleve reell valfridom dersom avgjerdsmyndet vert lokalt. Marknadsmekanismane fungerer slik at konkurransesituasjonen raskt vil ta frå kommunane sjansen til å ta sjølvstendige avgjerder. Det vart røysta over dette framlegget. Vedtak: Det vert vist til Kulturdepartementet sitt forslag om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om heilagdagar og heilagdagsfred (heilagdagslova) 5 om sal frå faste utsalsstadar. Dette er synspunkt på departementet sitt primærforslag og på det andre forslaget, der avgjerdsmyndet vert lagt til den einskilde kommune. Balestrand kommune støttar ikkje endringane som er føreslegne, korkje primærforslaget eller sekundærforslaget. Balestrand kommune meiner det ikkje er trong for eller at det er Side 4 av 9

6 føremålstenleg med liberaliseringar som legg til rette for meir søndagshandel utover det som er lovleg i dag. Balestrand kommune er ikkje einig i at tilbod og etterspurnad egnar seg betre enn lovverket til å regulere opningstidene. Balestrand kommune meiner det er viktig at regulering av opningstidene ikkje åleine vert avgjort av tilbod og etterspurnad. Ei vidareføring av dagens lovverk vil sikra at omsynet til søndagen som ein annleis dag, folk sin trong for ein felles kviledag, heilagdagsfreden og arbeidstakarane sin trong for ein fridag saman med vener og familie vert ivareteke. For mange er dette ein viktig del av kampen for rett til eit familieliv. I punkt i høyringsnotatet vert det peika på at nokre vil oppleve det som ei bør å måtte arbeide på søndagar. Varehandelen er stor og representerer over bedrifter med tilsette. Balestrand kommune meiner regjeringa sitt forslag er uheldig fordi det er mindre sannsynleg at alle desse arbeidstakarane vert sikra søndagsfri. Balestrand kommune fryktar at regjeringa sitt liberaliseringsforslag vil slå beina under mange av nærbutikkane i distrikta. For mange er marginane små. Dersom lokalbutikkane vert lagt ned, forsvinn samtidig ein viktig del av grunnlaget for busetnaden i lokalsamfunnet. Balestrand kommune meiner det er svært sannsynleg at regjeringa sitt forslag vil kunne føre til auka miljøbelastning fordi energiforbruket vil auke, og det vert fleire jobbreiser på søndagar. Når det gjeld departementet sitt sekundærforslag, det alternative forslaget til endringar i heilagdagslova, åtvarar vi mot denne løysinga ut frå ei vurdering av spørsmålet om søndagshandelen som ei nasjonal sak: Det er viktig at heile befolkninga i Noreg får behalde søndagen som annleis dag og i framtida. Balestrand kommune meiner det er naivt å tru at kommunane vil oppleve reell valfridom dersom avgjerdsmyndet vert lokalt. Marknadsmekanismane fungerer slik at konkurransesituasjonen raskt vil ta frå kommunane sjansen til å ta sjølvstendige avgjerder. Samrøystes. 23/15 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP Tilråding: Formannskapet rår til at Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp vert vedtekne slik dei ligg føre. Handsaming: Samrøystes. Ordførar Harald N. Offerdal AP gjorde følgjande framlegg til vedtak: Side 5 av 9

7 Balestrand kommune vedtek Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp slik dei ligg føre. Det vart røysta over dette framlegget Vedtak: Balestrand kommune vedtek Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp slik dei ligg føre. Samrøystes. 24/15 Startlån og tilskot for vidaretildeling for 2015 Tilråding: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Samrøystes. Handsaming: Kommunestyret røysta over tilråding frå formannskapet Vedtak: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Samrøystes. 25/15 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune Tilråding: Balestrand kommune tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak utfrå dei tilrådingane som ligg føre. Handsaming: Aud Kari Isane SV gjorde følgjande framlegg til vedtak: Side 6 av 9

8 Balestrand kommunestyre tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak ut I frå dei tilrådingane som ligg føre. Tilrådingane skal konkretiserast ytterlegare med målformuleringar, tiltak, tidsplan, ansvarsfordeling, rutinar og oppfølging. Detter blir lagt fram som orientering i kommunestyret Kommunestyret røysta over dette framlegget: Vedtak: Balestrand kommunestyre tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak ut I frå dei tilrådingane som ligg føre. Tilrådingane skal konkretiserast ytterlegare med målformuleringar, tiltak, tidsplan, ansvarsfordeling, rutinar og oppfølging. Detter blir lagt fram som orientering i kommunestyret /15 Høyring - "Et NAV med muligheter." Tilråding: Balestrand kommune sluttar seg til rapporten slik den ligg føre. Handsaming: Kommunestyret røysta over tilråding frå formannskapet Vedtak: Balestrand kommune sluttar seg til rapporten slik den ligg føre. Samrøystes. 27/15 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune Tilråding: Kommunen kan ikkje sjå at innhaldet i det aktuelle vedtaket er i strid med opplæringslova. Kommunelova, forvaltningslova, folkehelselova, plan- og bygningslova inneheld ikkje reglar som direkte regulerer innhaldet i eit slikt vedtak. Handsaming: Arnstein Menes SP gjorde følgjande framlegg til vedtak på vegne av Senterpartiet og Venstre: 1. Balestrand kommunestyre finn at vedtaket i sak 20/15 vedrørande midlertidig nedlegging av Fjordtun og Nesse skule ikkje har kome til på lovleg vis jf. forvaltningslova 37 første ledd. 2. Kommunestyret ber om å få seg førelagt ei sak om vidareføring av skulane med dei endringar av driftsbudsjettet for 2015 som følgjer av dette. Det vart røysta alternativt over framlegget frå Senterpartiet og Venstre og tilrådinga frå rådmannen: Side 7 av 9

9 Vedtak: Kommunen kan ikkje sjå at innhaldet i det aktuelle vedtaket er i strid med opplæringslova. Kommunelova, forvaltningslova, folkehelselova, plan- og bygningslova inneheld ikkje reglar som direkte regulerer innhaldet i eit slikt vedtak. Vedteke (11 mot 6 røyster) 28/15 Søknad om skulegang i anna kommune Tilråding: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Nesse skule overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Nesse krins skal gå på skule. Handsaming: Representanten Gunvor Linde reiste spørsmål om ho som mor til ein av søkjarane var ugild. Ho gjekk frå medan det vart drøfta og røysta over spørsmålet om ugildskap. Gunnvor Linde er ugild. Samrøystes. Svein B. Nesse kom til som vararepresentant, og saka vart etter dette handsama. Kari Maria R. Fjærestad gjorde på vegne av Kristeleg Folkeparti, Høgre og Arbeidarpartiet følgjande framlegg til vedtak: Det vert vist til: 1. Vedtak om å mellombels flytte elevane frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter til Sagatun skule, 2. opplæringslova ledd og 3. saksutgreiing i sak 28/15 Det vert ikkje inngått avtale mellom Balestrand og Høyanger kommune om skulegang for elevar frå Balestrand kommune. Råmund Nyhammer gjorde på vegne av Venstre og Senterpartiet følgjande forslag til vedtak: Vert skuletilbodet ved Nesse skule nedlagt skal Balestrand kommune straks starte drøftingar med Høyanger kommune med det siktemålet å få til ein varig avtale om å la dei elevane frå Nesse krins som ynskjer det få gå på skule i Høyanger. Avtalen skal gjelde frå og med skuleåret 2015/16. Det vart først røysta over rådmannen sitt framlegg. Dette framlegget fekk ingen røyster og fall. Det vart røysta alternativt over framlegget frå Senterpartietog Venstre og framlegget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre og Arbeidarpartiet : Side 8 av 9

10 Vedtak: Det vert vist til: 1. Vedtak om å mellombels flytte elevane frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter til Sagatun skule, 2. opplæringslova ledd og 3. saksutgreiing i sak 28/15. Det vert ikkje inngått avtale mellom Balestrand og Høyanger kommune om skulegang for elevar frå Balestrand kommune. Vedteke (12 mot 5 røyster). 29/15 Søknad om å bli godkjend som typisk turistkommune Tilråding: Handsaming: Lars Trygve Sæle gjorde følgjande framlegg til vedtak: 1. Kommunestyret ber om at administrasjonen førebur søknad til fylkesmannen om at Balestrand kommune vert definert som typisk turistkommune. 2. Formannskapet vert delegert mynde til å handsame sak om søknaden Det vart røysta over dette framlegget Vedtak: 1. Kommunestyret ber om at administrasjonen førebur søknad til fylkesmannen om at Balestrand kommune vert definert som typisk turistkommune. 2. Formannskapet vert delegert mynde til å handsame sak om søknaden den Samrøystes Side 9 av 9

11 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Det skal takast bilete av kommunestyret og formannskapet frå 16:30-17:00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/15 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar 23/15 13/794 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP 24/15 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for /15 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune 26/15 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." 27/15 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune 28/15 15/58 Søknad om skulegang i anna kommune YMSE Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

12 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Det skal takast bilete av kommunestyret og formannskapet frå 16:30-17:00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 22/15 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar 23/15 13/794 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP 24/15 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for /15 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune 26/15 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." 27/15 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune 28/15 15/58 Søknad om skulegang i anna kommune YMSE Balestrand Harald N. Offerdal Ordførar

13 Sak 22/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 22/15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 029 Arkivsaknr.: 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar Vedlegg: Bakgrunn: Høyringsnotat frå Kulturdepartementet Framlegg om endringar i Helligdagslova for å tillate søndagsopne butikkar Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Regjeringa har lagt fram foramlegg til lovendiring i Helligdagslova. Framlegget er ute på høyring med frist Høyringsnotat følgjer vedlagt. VURDERING Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen. Rådmannen si tilråding:

14 Sak 23/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 5/15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaknr.: 13/794 Arkiv: M12 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP Vedlegg: Hovudplan vassforsyning og Hovudplan for avløp Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Målet med utarbeiding av hovudplanar for vassforsyning og avløp er mellom anna å få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan VA-området. Dette skal danne grunnlag for prioriteringar i samband med budsjett og økonomiplan. Hovudplanane skal og gje oversyn over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak, samt gje grunnlag for vurdering av finansiering og gebyrsatsar. Formannskapet vedtok i møte å legge planane ut på høyring. Ved utløp av høyringsfristen er det ikkje registrert innkomne merknader til planane. VURDERING Hovudplan vassforsyning. I tillegg til mindre utskifting av deler av ledningsnettet legg planen opp til sanering av den gamle vassledningen mellom Sande/Granlia og gml. Sagatun, ei strekning på ca 750m. Hovudplan avløp. I handlingsplanen for avløpsinvesteringar er hovudprosjekta oppgradering av renseanlegget og sanering/utbygging av avløpsløysingar sør for gml. Sagatun. Det vert elles vist til sjølve plandokumenta. Rådmannen si tilråding: Formannskapet rår til at Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp vert vedtekne slik dei ligg føre.

15 Sak 23/15 Handsaming i Formannskapet: Formannskapet røysta over rådmanen si tilråding. Tilråding etter handsaming i Formannskapet: Formannskapet rår til at Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp vert vedtekne slik dei ligg føre. Samrøystes.

16 Sak 24/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 32/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 251 Arkivsaknr.: 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for 2015 Vedlegg: Startlån 2015 Låneavtale saksnr.: Terminoversikt datert Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 50, 6. punkt. SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand kommune har søkt Husbanken om startlån til einskildpersonar i Husbanken har gitt tilsegn om lån på kroner. Rentevilkår: effektiv rente 2,309 pr. år. Nedbetalingsvilkår: Serielån, 5 års avdragsfritt og total lånetid 25 år. Startlån skal medverka til at personar med langvarige bustadfinansieringsproblem kan skaffa seg ein eigna bustad og behalda den. Unge i etablerarfasen er ikkje lenger i målgruppa. Dei som berre manglar nødvendig eigenkapital vert oppmoda til å spare. Unntak frå å spare gjeld barnefamiliar og husstandar med sosiale eller helsemessige utfordringar og som har trong for stabil bustad straks. Unntaket gjeld også husstandar som står i fare for å miste bustaden ved tvangssal. Det same gjeld husstandar som bur i kommunale bustadar. Lån frå Husbanken blir gitt som gjeldsbrevlån. Startlån frå kommunen skal sikrast med pant i bustaden eller adkomstdokument til bustaden. Kommunen har tapsrisikoen for dei første 25% av attståande hovudstol samt forfalne renter og omkostningar før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for eit eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Pr har kommune lån i Husbanken til vidare utlån på kroner. Ved årsskifte var det lånt ut kroner.

17 Sak 24/15 Oversyn over låneopptak dei siste åra: År Låneopptak Utlån Tal utlån 2012 kr kr kr kr kr kr VURDERING Rådmannen meiner at det er viktig at kommune har midlar til disposisjon til finansiell hjelp dersom nokon i målgruppa for startlån ynskjer kjøpe bustad. Av ubrukte lånemidlar pr er det att om lag kr til vidare utlån som ikkje er bunde opp i lånetilsegn. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Handsaming i Formannskapet: Formannskapet røysta over rådmanen si tilråding. Tilråding etter handsaming i Formannskapet: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Samrøystes.

18 Sak 25/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 25/15 Kommunestyret Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkiv: 216 Arkivsaknr.: 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Forvaltingsrevisjon helse og omsorg Notat frå helse og omsorg Kontrollutvalet vedtok i møte , sak 4/2014, å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon knytt til pleie og omsorg. Vedtaket var basert på plan for forvaltningsrevisjon som vart vedteken av kommunestyret i sak 65/12 ( ). Prosjektet Pleie og omsorg" er prosjekt nummer 1 i planen. Rapporten var oppe som drøftingssak i kommunestyret , og skulle vidare som sak i kommunestyret april 2015, men er flytta til møte SAKSOPPLYSNINGAR KMPG har hatt oppdraget med å gjennomføre forvaltningsrevisjonen, basert på deira tilbod av , godkjent av kommunestyret I vedlagte rapport har dei gått gjennom metode og datagrunnlag og gitt sine svar og tilrådingar. Ein viser til samandraget i rapporten, side 2 til 3, for ei kort oppsummering av hovudfunna. Elles består rapporten av 5 kapittel, der kapittel 1 er innleiing med omtale av metode og revisjonskriterium. Kapittel 2 og 3 er datagrunnlag. VURDERING Kontrollutvalet sin konklusjon: Kort oppsummert er revisjonen si tilråding fylgjande: Om økonomistyring og avvikshandtering: - For å forbetre grunnlaget for styring bør det innførast krav til meir detaljerte skildringar av oppståtte økonomiske avvik. Til dømes: årssaksvurdering, vurdering av tiltak, vurdering av verknad for resten av året. Einingsleiar bør ha ansvar for at dette vert ivaretatt. Om internkontroll, utarbeiding og samordning av rutinar - For å etablere større tryggleik for at "rett" tjenester vert tilbydt både i omfang og innhald bør rutinane kring tildeling av tenester formaliserast

19 Sak 25/15 - Ein må etablere tiltak for å kunne redusere overtidsbruk. Tiltaka bør ta omsyn til kjent årssaksproblematikk; ferieavvikling og fråvær av leiar/godkjennar - Ein må prioritere arbeidet me å rullere/sluttstille planverk då dette er vesentleg for organiseringa og innhaldet i tenesta. Når det gjeld samanlikning mot andre kommunar basert på KOSTRA-tal viser revisjonen til at Balestrand kommune har høge inntekter knytt til at kommunen var vertskommunen for institusjon. Desse inntektene er ikkje inntektsført på pleie og omsorg. Dersom vi korrigerer netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbyggar med å trekke ut desse inntektene viser rapporten at avviket mellom Balestrand kommune og KOSTRA-gruppe 6 er langt mindre enn ein kan få inntrykk av ved å sjå på KOSTRA-tala isolert. Balestrand kommune har likevel høgare kostnader til pleie og omsorg per innbyggar enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppa. Dette kan mellom anna ha samanheng med at kommunen har ein stor del av innbyggarar over 80 år på institusjon. Tabell på side 10 viser at 25,6 % av innbyggarane over 80 år er bebuarar på institusjon, mot snitt på 18,5 % for KOSTRA-gruppe 6. Når det gjeld internkontroll elles viser revisor til at det er svært positivt at kommunen skal innføra eit nytt internkontrollsystem. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak utfrå dei tilrådingane som ligg føre.

20 Sak 26/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 26/15 Kommunestyret Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkiv: X61 &13 Arkivsaknr.: 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." Vedlegg: Bakgrunn: Sluttrapport frå Ekspertgruppen Arbeids- og sosialdepartementet har sendt rapporten Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015" på høyring. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR I mandatet for ekspertgruppens arbeid heter det at: Formålet med gjennomgangen er å identifisere og foreslå tiltak slik at NAV-kontoret kan sikre bedre brukermedvirkning, gi gode brukeropplevelser og hjelpe flere fra trygd til arbeid med en effektiv ressursbruk. Det er videre et mål at NAV organiseres og driftes på en måte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene i arbeids- og velferdsforvaltningen går til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon. Rapporten kan lastast ned frå Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Sluttrapporten er delt inn i ein deskriptiv del, kapitla 3 til 6, og ein del med drøftingar og framlegg, kapitla 7-9. Kapittel 1 gir ei oppsummering av ekspertgruppa sitt framlegg til strategisk retning og trekkjer fram dei viktigaste framlegga i dei andre kapitla. I kapittel 2 står konklusjonane frå delrapporten. Ekspertgruppa peikar i kapittel 1 på at den strategiske retninga som er tilrådd må sjåast i samband med delrapporten. Også delrapporten kan lastast ned på Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Departementet ber om at høyringsinstansane i sine merknader er tydelege på kva del av rapporten fråsegna gjeld:

21 Sak 26/15 - Strategisk retning i fem hovudpunkt (kapittel 1) - Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) - Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 7-9) Høyringsfrist er 7. september VURDERING Dette er ein omfattande rapport og ein prøver her å gje eit oppsummerande bilete av denne. - Strategisk retning i fem hovudpunkt (kapittel 1) 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne - Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) «Samlet sett antyder ressurskartleggingene i NAV og rapporten fra AFI på at for lite ressurser settes av til å gi arbeidsgivere tilstrekkelig service. Dels er det lite ressurser til å håndtere forespørsler fra arbeidsgivere. NAV kontakter i liten grad arbeidsgivere for å møte eventuelle rekrutteringsbehov. Videre viser rapporten fra AFI at det er tilsvarende kapasitetsproblemer knyttet til å gi arbeidssøkere tilstrekkelig med formidlingstjenester. NAV kartlegger i liten grad arbeidsgivernes behov for arbeidskraft i sin tjenesteyting. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider årlige analyser av behovet, men det er få tegn på at en tilsvarende kartlegging utføres når den enkelte arbeidsgiver og representanter fra NAV er i kontakt.» «Samarbeidet mellom NAV og bemanningsbyråene har et uutnyttet potensial og må videreutvikles. Bemanningsbyråene bør brukes mer aktivt enn i dag, og ekspertgruppen anbefaler at det formaliseres et samarbeid som understøtter dette. Arbeidslivssenterne (ALS) har en betydelig kontaktflate ut mot arbeidsgivere, primært for å motvirke frafall fra arbeidslivet knyttet til sykefravær. 511 årsverk er satt av til innsatsen fra ALS ut mot arbeidsgivere. De ansatte i ALS besitter god kompetanse om arbeidsgivere og bedriftene. Samtidig gir NAV i noen sammenhenger utrykk for at arbeidslivskontakten i NAV er for svak, og denne bekymringen er, etter ekspertgruppens vurdering, basert på NAV-kontorenes manglende kontakt med arbeidsgivere og dårlig utbygde rekrutteringsbistand» «Gjennomgangen av NAVs organisering har vist at et flertall av NAV-lederne mener at samarbeidet mellom den statlige og den kommunale deler av kontoret alt i alt fungerer godt, men at det er et potensial for å utnytte ressursene bedre på tvers av statlige og kommunale skiller og at statlige og kommunale styringssystemer er lite integrert og enhetlig. Der fremkommer også at det er stor variasjon i størrelse på NAV-kontorene, og at man mange steder har valgt ulike typer samarbeidsmodeller for kunne tilby gode tjenester til brukerne.» - Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 7-9) «For ekspertgruppen er det viktig å peke på at verdien av NAVs tjenester når de bistår bruker med å komme i arbeid er knyttet til nettopp det å komme nærmere arbeid.»

22 Sak 26/15 «Hvert møte mellom bruker og NAV-kontoret bør på en eller annen måte hjelpe bruker nærmere arbeidsmarkedet, øke muligheten for at bruker går fra å være NAV-bruker til å klare seg selv og være selvforsørget.» «Gjennomføring av arbeidsrettede tiltak er ikke vellykket fordi NAV innfrir måltall for gjennomførte tiltak, men når bruker får avklart sitt forhold til arbeidsmarkedet, får mer kompetanse, større kontaktnett, får økt mestring, vist at hun duger, blir aktør i eget liv eller rett og slett får jobb.» «For ekspertgruppen kan det ikke sees på som et nederlag for bruker å få innvilget uføretrygd. Noen brukere er for syke til å jobbe. I slike tilfeller handler møtet mellom NAV og bruker om å avklare eventuell restarbeidsevne og vurdere deres rett til trygdeytelser. Det er derimot et nederlag om bruker innvilges uføretrygd uten å ha fått prøvd å komme tilbake i arbeid. Ekspertgruppen har derfor som utgangspunkt at mest mulig av tiden i et hvert NAV-kontor skal brukes i kontakt med bruker for å styrke bruker som arbeidssøker og i kontakt med arbeidsgiver for å øke mulighetene av en ansettelse eller tiltaksplass Dette følger av ekspertgruppens delrapport, hvor vi kom med forslag til tiltak for å flytte mest mulig at trygdespørsmålene ut av NAV-kontoret. De arbeidsrettede trygdeområdene kan en ikke fjerne fra NAV-kontoret. I denne rapporten er vi imidlertid opptatt av hvordan NAV kan gjøre en bedre innsats for å redusere sykefravær og øke overgangen til arbeid for dem med nedsatt arbeidsevne. Ekspertgruppen foreslår at det slås ned noen tydelige grensepæler og veivisere for samhandlingen mellom NAV og brukeren på veien tilbake til arbeid. Samtidig må det legges betydelig større vekt på å sikre at NAV-veiledere har kompetanse og handlingsrom slik at de kan tilpasse innstasen til brukers behov.» Administrasjonen har ikkje merknader til rapporten. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune sluttar seg til rapporten slik den ligg føre.

23 Sak 27/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 27/15 Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 030 &02 Arkivsaknr.: 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune Vedlegg: Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigerte tal Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Kommentar til møtepapira til kommunestyret Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Høyringsuttale til budsjettframlegg 2015 Frå Fjordane grendalag Svar :Endring av skulestruktur, Høyring Sogn og Fjordane Fylkeskommune Svar:Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Uttale til Budsjett 2015 frå FAU Sagatun skule Høyringsuttale på skulenedlegging Frå Sværefjorden bygdekvinnelag Endring av skulestruktur høyring Skulestruktur i Balestrand kommune høyring Høyring «Endring av skulestruktur» Frå Utdanningsforbundet i Balestrand Høyringsuttale, endring av krinsgrenser Frå Balestrand folkeakademi

24 Sak 27/15 Høyring om endring av skulestruktur Frå Balestrand pensjonistlag Lovlegkontroll av budsjett sak 70 / 40 manglande budsjettering av Uttale til endring av skulestruktur høyring Frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag Annonse Møte om å flytte elevar til sentrum Svar på brev frå Utdanningsforbundet Bakgrunn: Krav om lovlegkontroll av vedtak i Balestrand kommune Lovheimel: Kommunelova 47, 59 opplæringslova 8 1, forvaltingslova kap 7 SAKSOPPLYSNINGAR Rådmann har motteke brev om lovlegkontroll knytt til vedtak i kommunestyresak nr. 15/20 som gjeld mangel på prosess i høve nedlegginga av Nesse og Fjordtun skule, og sjølve vedtaket om midlertidig flytting av elevar frå desse to skulane til Sagatun skule. Brevet er innstempla den og mindretalet som framstiller lovlegkontroll syner til kommunelova 59 nr. 4a og 4c. Det er deira klare oppfatninga at krava til sakshandsaming i saka ikkje er oppfylt. Ved lovlegkontroll skal Fylkesmannen etter kommunelova 59 nr. 4 ta stilling til om: - avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd - innhaldet i avgjerda er lovleg - avgjerda har komme til på lovleg måte Dersom Fylkesmannen kjem til at vedtaket er ugyldig, opphevar han vedtaket. Samla sett har dei framlagde dokumenta opplyst saka og dei er bakgrunnen for det endelege vedtaket som vart gjort om overflytting den Nærare om argument i kravet om lovlegkontroll: Mindretalet si klage er knytt til mangel på prosess i høve nedlegging av Nesse og Fjordtun skular, sjølve vedtaket om midlertidig flytting av elevane frå desse to skulane til Sagatun skule og at det ikkje er gjeve ei vurdering av konsekvensane av ei slik flytting. Lovlegkontrollen er òg retta mot vedtak knytt til Balestrand kommune sine overordna styringsdokument og vedtak knytt til Budsjett Ein vel å framstille innhaldet i krav om lovlegkontroll i tre hovudpunkt: 1. Det vert vist til høyring av som Balestrand kommune sette i verk etter budsjettvedtaket den , om endring av skulestruktur. Ein meiner at kommunen i høyringsbrevet ikkje informerte høyringsinstansane på eit breitt nok

25 Sak 27/15 grunnlag om konsekvensane av vedtaket. Utgreiing var fråværande i høyringsbrevet og det vert konkretisert slik: - Berre eitt alternativ nedleggingsvedtaket er omtala - Konsekvensane for mottakarskulen er ikkje kartlagde - Fylgjene for skuleverket i kommunen ( til dømes nedbemanning) - Borna si reisetid og konsekvensane er ikkje nemnde - Borns beste er ikkje vurdert - Ingen kontradiksjon, der moglege argument vert vegne mot kvarandre - Moment som talar mot endringa er fråverande - Viktige samfunnsspørsmål er ikkje omtala og vurderte Punkta oppsummerer ein med å slå fast at Balestrand kommune planlegg å flytte elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter utan tilstrekkeleg utgreiing. 2. Kommunen har ikkje grunnlag for ei mellombels flytting av elevane frå Nesse og Fjordtun og ber om at vedtaket vert gjort om. Ein grunngjev det med at ein ikkje har dekning i budsjettvedtaket, kommunestyresak 70/14 for å hevde at det er mellombels nedlegging av skular og at ingenting i sjølve vedtaket tilseier mellombels løysing. Vidare vert det hevda at tabellane viser reduksjon tilsvarande full nedlegging i alle åra i økonomiplanen. Det vert vidare stadfesta i brevet at det viktigaste av alt er at mellombels nedlegging av skular ikkje eksisterer i lova og at valet til kommunen står mellom nedlegging og ikkje nedlegging. 3. I siste delen av brevet om lovlegkontroll tek ein opp framgangsmåtar i nedleggingssaker. Det vert hevda at ein ikkje ser samanhengen mellom overordna styringsdokument for kommunen og vedtak om flytting av elevar. Følgjande meiner ein bør leggast til grunn når skular eventuelt skal leggast ned: - Fastsetjing av skulestruktue må vere ein del av planprosessen knytt til kommuneplanen - Framstilling om nedlegging av ein skule kan kome som resultat av eit eventuelt vedtak i kommuneplanen - Den skulesaka må deretter konsekvensutgreiast og handsamast som einskildsak - Ein krev ein grundigare prosess som sikrar at kommunestyret kan fatte langsiktige og framtidsretta avgjerder som yter barn, foreldre og lokalsamfunn rettferd og like oppvekstvilkår. Det vert vist til lovverk og overordna plandokument som regulerer prosessen ved endring av skulestruktur. Eit sentralt punkt er det som vert vist til i O.nr.70 ( ) som omhandlar «Kretsgrenser og nærmiljøskoler». Ein er oppteken av at det i innstillinga til O.nr, 70 står at komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes gjennom forskrift, j.fr. 8-1 og at det ikkje står «Kan bestemmes».

26 Sak 27/15 Brevet vert avslutta med at det i denne samanhengen vert lagt til grunn at dei uskrivne reglane om god forvaltingsskikk er like viktige som det skrive regelverket i lover, forskrifter og andre føresegner og at det er ein garanti som skal sikre eit forsvarleg grunnlag for handsaming i folkevalde organ samanfatta i Forvaltingslova sitt omgrep «blitt til på ein god måte». VURDERING Kommunen sine vurderingar: 1. Saka om mellombels flytting av elevane prosess. Vedtaket om mellombels flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter vart sendt ut på ei ekstra høyring etter budsjettvedtaket den (jf. vedlagde høyringsbrev) med høyringsfrist ,( jfr. elles retningslinene i Udir ) Av retningslinene går det fram at høyringsbrevet skal innehalde: 1. ein høyringsfrist 2. bakgrunnen for vedtaket som er å levere eit budsjett i balanse 3. heimel for vedtaket, heimla i kommunelova behovet for nytt vedtak etter retningslinene i Udir omtale av innhaldet i vedtaket som gjekk på å flytte midlertidig og for ei treårsperiode elevane frå Nesse og Fjordtun skular til Sagatun skule. Lokal prosess Folkemøte Administrasjonen ved rådmann og kommunalsjef for oppvekst og kultur var rundt på dei tre skulane, Nessane oppvekstsenter den , Fjordtun oppvekstsenter onsdag den og på Sagatun skule torsdag den og invitert til opne møte for å informere om budsjettvedtaket, legge til rette for spørsmål frå innbyggjarane. Ein informerte òg om saksgangen vidare knytt til endeleg vedtak om evt. endring av skulekrinsgrenser i kommunestyret den Møta vart annonserte i Sogn Avis og på heimesidene til kommunen. Ein hadde og ein eigen artikkel i Sogn Avis der ein orienterte om den vidare saksgangen. Det møtte fram ca. 30 personar på Fjordtun oppvekstsenter og nokon færre til møtet på Sagatun skule. Ved Nesse oppvekstsenter leverte leiar i FAU v / Nesse oppvekstsenter og leiar for Grendalaget på Nessane eit brev til rådmann der det stod at foreldra sitt arbeidsutval v. Nesse oppvekstsenter og Nesse Grendalag avviste å møte på det dei såg på som ei legalisering av ein ulovleg prosess. I brevet grunnga dei det med at vedtaket i kommunestyresak 70/40 om midlertidig overflytting av elevane frå Nesse - og Fjordtun skular framleis ikkje var gyldig, så lenge det føregjekk ein lovlegkontroll av vedtaket. Det var berre rektor v / Nesse oppvekstsenter som møtte, saman med ein journalist. Møtet vart halde.

27 Sak 27/15 Rådmann innleia på alle tre møta og sa m.a. at Balestrand kommune hadde vore på tilbodssida i ei årrekkje for å legge til rette for utvikling og tilflytting både i sentrum og i grendene. Ein har hatt små skular med små klassar og barnehagar med fleksible tider og tilretteleggingar for småbarnsforeldre. Dette med eitt mål for auge - å få folk til å flytte til kommunen - også grendene. Satsingane har ikkje ført til positiv folketalsauke eller barnetalsutvikling. Det er nedgang i folketal i heile kommunen og ein har ein driftsstruktur som ikkje er tilpassa økonomien og statlege tilskot. Med nedgang i elevtal og små årskull er det nødvendig å samle elevane i større grupper. Driftsnivået er for høgt, og i 2015 vart budsjettet redusert med ca. 6.5 millionar for å få det i balanse. Prognosane for åra framover tilseier trongare rammer og nye nedskjeringar. I økonomiperioden fram til 2018 vert administrasjonen beden om å redusere budsjettet ytterlegare med 4 millionar og vi må innstille oss på å gjere ytterlegare strukturendringar. Kommunen må drivast innanfor trygge rammer med føreseielege tilbod og sikre god kompetanse. Alle einingar må bidra til endring og fornying dersom vi skal få til ei forsvarleg drift. Høyringssvar Balestrand kommune sende ut høyringsbrev til aktuelle instansar - slik Udir gjer greie for og stilte spørsmålet: Kva synest høyringsinstansane om budsjettvedtaket 2015 der det vart gjort vedtak om å overføre elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule for ei treårsperiode frå og at ein etter ei slik periode på nytt kan vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Frist for å levere høyringsuttalar vart sett til Det kom inn uttalar i saka. Ein merkar seg at Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) hadde fullmakt til å gje høyring på vegne av leiar av FAU ved Fjordtun oppvekstsenter og leiar av FAU ved Nesse oppvekstsenter skule. I kommunestyret den vart det stemt over om ein skulle ha skriftleg røystegjeving. Dette vart det fleirtal for. I etterkant av møtet vart det klart at 35 i kommunelova opnar opp for å ha skriftleg val berre ved val og ved tilsetjingar. Fordi ein hadde gjort feil i høve 35 i kommunelova og skriftleg avrøysting, tok ein saka opp att til ny avrøysting den Korreksjon av tal i saka. I kommunestyret den vart det stilt spørsmål til eit tal i saksutgreiinga. Det var knytt til talet som viste innsparinga ein ville få ved å flytte elevane ved Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule frå Rådmann sa i kommunestyret den at administrasjonen ville sjå nærare på dette talet og kome med ein korreksjon. I eit dokument som ligg ved i denne saka, «Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigert tal i saksutgreiing. Medlemer av Balestrand kommunestyre» vert det frå administrasjonen gjort greie for at dette talet i saksutgreiinga var feil og er retta i saka som kom opp att i

28 Sak 27/15 kommunestyret den under overskrifta «Økonomiske konsekvensar». Talet er korrigert frå kr til kr Skuleskyss Mange av uttalane som kom inn til Budsjett 2015 saka var opptekne av ulike sider viss skulekrinsgrensene vart endra. Skuleskyssen var og sentral i høyringsuttalar som kom inn til denne saka. I Udir, rundskriv står det m.a. at Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved menneskelova av Det forpliktar kommunane til å vektlegge barnets beste, m.a. i saker som omhandlar skulekrinsgrenser. Artikkel 3 nr. 1 peikar på at barnets beste er eit viktig omsyn i saker som gjeld barn. Dette betyr at kommunen i saker om skulestruktur også må vurdere barns beste. Udir, rundskriv omtalar særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid for elevane er relevant i høve til korleis skyssen skal organiserast og om elevane må innlosjerast. Sjølv om det ikkje er direkte lovregulert, vil også vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid vere med på å avgjere skulestrukturen. Det er opplæringslova med forskrifter og forarbeid som må leggjast til grunn for tolkinga av regelverket. Opplæringslova 7-1 regulerer skyss og innlosjering for elevar i grunnskolen. Det går ikkje fram av lova korleis skoleskyssen skal organiserast. Heller ikkje lova sine forarbeid inneheld konkrete vurderingar om forsvarleg reisetid. I Ot. prp. nr. 46 ( ) s. 85 heiter det likevel : Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. For skuleåret 2015 / 2016 sluttar elevane i 1. og 2. klasse undervisninga på Sagatun skule kl måndag, onsdag og fredag. Tysdag og torsdag varer undervisninga til kl For elevane i 3. og 4.klasse sluttar undervisninga kl.1300 måndag og fredag. Ved ei eventuell overflytting av elevar frå grendene til Sagatun skule vil ein tilpasse SFO tilbod på Sagatun skule med skuleskyssen. Elevar som går i 1. klasse og elles andre elevar som har trong for det, vil bli følgt til bussen etter SFO tid og henta av vaksne på busstoppen v / Sagatun skule om morgonen. Ein vil òg ha følgje på bussen for dei minste elevane i starten. Elevane får tilbod om SFO i Fjordtun og Nesse barnehage viss dei har trong for det på slutten av dagen. I høyringsuttalen frå Fylkeskommunen som er vedlagt i denne saka vurderer ein å setje opp tilbringarskyss når det kjem elevar frå Menes for å gjere reisetida så kort som råd er. I pkt. 9.4 i Skyssregement står det at Fylkeskommunen tilbyr ei ordning med følgjeteneste på skuleskyssen for 1.klassingar. Målsetjinga med følgjeteneste er at følgjepersonen skal hjelpe sjåføren / mannskapet med å halde orden og lære borna gode reisevanar heilt frå starten av. I tillegg kan det nyttast ein dag til planlegging. Dvs. at involverte partar som t.d. følgjepersonar,

29 Sak 27/15 representantar frå operatør og skuleverket får høve til å gjennomføre eit samordnande møte på førehand. For skuleåret vil det vere ein førsteklassing frå Nessane som reiser med buss. Kommunen vil legge til rette for ein så skånsom skuleskyss som råd er, og då særleg for 1.klassingane. Skulebuss frå Meel til Sagatun skule brukar mellom 40 og 45 min på strekninga, medan skulebussen frå Lånefjorden til Sagatun skule brukar mellom 35 og 40 min. Fylkeskommunen gjer merksam på at Balestrand sin eigenandel til skuleskyss vil bli høgare om elevane frå Nesse og Fjordtun vert overført til Sagatun skule. Dette fordi fleire elevar vil få ein lengre skuleveg. Når det gjeld opplysningar om skuleveg har ein òg vore i kontakt med Statens vegvesen for å få oversikt og statistikk over ras som har gått dei siste åra. Det finns ikkje gode statistikkar på dette. Informasjonen ein fekk omhandlar Kjenesskrea som statistisk fører til at vegen vert stengd tre gonger for året. Statens vegvesen har elles planar om å utføre tiltak på punkt Kolven, hausten Tiltak her vil vere fjellreinsk, sikring med bolting og reins av vegetasjon. Tunge raspunkt ved Vetlefjorden er sikra med overbygg. Det psykososiale miljøet til elevane I høyringane som kom inn til saka om Budsjett 2015 kom det fram at ein var oppteken av det psykososiale miljøet til elevane og av tilrettelegging av undervisninga ved ein overgang. Dette innspelet går att frå fleire og me finn det difor rett å kommentere dette særskilt. I opplæringslova 9a-1 står det: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Pedagogisk personale på Sagatun skule har erfaring med å ta imot nye elevar, både i skuleåret og ved oppstart av nytt skuleår. I høve dei krav som vert stilt i opplæringslova har ein tillit til at pedagogisk personale på skulane gjennomfører endringa innafor dei rammer som opplæringslova set. Skulen som kulturinstitusjon i nærmiljøet Elevane ved Nesse - og Fjordtun har gjennom skulen vore aktive bidragsytarar i nærmiljøet og delteke i lokale kulturarrangement. Ein ser at ved å midlertidig flytte elevane til Sagatun skule vil lærarkrefter og elevar ikkje vere til stades slik som i dag. Kulturbygg finns både på Nessane og Fjordtun og borna vil framleis vere ein del av det lokale miljøet begge stadar. Såleis kan dei framleis vere aktive deltakarar i det lokale kulturlivet. 2. Det vert i brev om lovlegkontroll hevda at ein i sak 70/ 14 - budsjettvedtaket av ikkje har dekning for at det er mellombels nedlegging av skular og at ingenting i sjølve vedtaket tilseier mellombels løysing. Vidare vert det hevda at tabellane viser reduksjon tilsvarande full nedlegging i alle åra i økonomiplanen.

30 Sak 27/15 Vedtak om midlertidig flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter i ei treårsperiode, er gjort med bakgrunn i den vanskelege økonomiske situasjonen til kommunen er i. Etter ei treårsperiode kan kommunestyret igjen vurdere om ein skal opprette skule på dei to plassane. Dette er i tråd med det Udir skriv og ein viser til den delen av rundskrivet som omhandlar dette: Omsynet til kva som er den mest rasjonelle skulestrukturen for kommunen ut frå økonomi, busetnad og utvikling i folketal, vil vere sentralt. Det er kommunestyret som etter politiske vurderingar tek stilling i slike spørsmål. Budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedtatt før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. I sak Budsjett 2015 og budsjettplanen for ligg talmaterialet som viser innsparingane ein får ved ei endring av skulestrukturen. Økonomi må settast inn i ein heilskap og sjåast i samanheng med den faktiske stoda. Tala er av overordna karakter og budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje er noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedteke før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. Det kan såleis kome endringar i budsjettføresetnadane som er slik at kommunestyret gjer endringar i skulekrinsgrenser utan at det først er vedteke budsjettmessige endringar knytt til dette. Vedtaket i saka om mellombels flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule har undervegs blitt handsama etter dei same reglane som gjeld for nedlegging av skular og slik Udir gjer greie for. 3. Det kjem fram i brevet om lovlegkontroll at det ikkje er samanheng mellom overordna styringsdokument for kommunen og vedtak om flytting av elevar. Det følgjer av plan- og bygningslova 11-1 at kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommunen kan òg ha delplanar for bestemte område, tema eller delar av verksemda, jf. plan- og bygningslova 11-1 tredje ledd. Balestrand kommune har ein kommuneplan for , som seier at skulestrukturen skal vere uendra i perioden. Planen skal vere styrande for verksemda til kommunen, jf. plan- og bygningslova 11-3, men det er likevel ikkje slik at kommunen ikkje kan gjere endringar i skulestrukturen utan

31 Sak 27/15 å rullere kommuneplanen først. Samfunnsdelen er ikkje rettsleg bindande på same måten som arealdelen er det, jf. plan- og bygningslova 11-6 om rettsverknadene av arealdelen. Det vert i brevet vist til O.nr.70 ( ) som omhandlar «Kretsgrenser og nærmiljøskoler». Ein er oppteken av at det i innstillinga til O.nr, 70 står at komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes gjennom forskrift, j.fr. 8-1 og at det ikkje står «Kan bestemmes». Ein vurderer det slik at O.nr. 70 ( ) som det vert vist til i brevet om lovlegkontroll er ein forløpar til Udir som er det dokumentet som er oppdatert og stadfestar korleis ein skal gå fram og kva regelverk som i dag gjeld ved nedlegging av skular og endring av kretsgrenser. I dette rundskrivet omtalar pkt. 3 korleis sakshandsaminga skal vere når kommunen ikkje har gjeve forskrift, medan pkt. 4. omhandlar saksgangen når ein gjer endringar og kommunen har forskrift. Rettslege rammer for lovlegkontroll Fylkesmannen har avgrensa overprøvingskompetanse i denne sakstypen. Ved lovlegkontroll skal Fylkesmannen etter kommunelova 59 nr. 4 ta stilling til om: - avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd - innhaldet i avgjerda er lovleg - avgjerda har komme til på lovleg måte Dersom Fylkesmannen kjem til at vedtaket er ugyldig, opphevar han vedtaket. Kommunen si vurdering Om avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd Det følgjer av opplæringslova 8-1 første ledd andre punktum, jf. kommunelova 6, at kommunestyret har mynde til å ta slik avgjerd. Om innhaldet i avgjerda er lovleg Det går fram av rundskrv Udir at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller opprette skular. Avgjerdsle om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale handlefridomen. Spørsmålet om ein kommune skal vedta samanslåing av fleire skulekrinsar eller nedlegging av ein eller fleire skular, vil i stor grad bli avgjort etter ei samansett vurdering av det aktuelle samfunnet etter skjøn. Omsynet til kva som er den mest rasjonelle skulestrukturen for kommunen ut frå økonomi, busetnad og utvikling i folketal, vil vere sentralt. Det er kommunestyret som etter politiske vurderingar tek stilling i slike spørsmål.

32 Sak 27/15 Budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedtatt før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. Om avgjerda har kome til på lovleg måte Fylkesmannen skal prøve om sakshandsamingsreglane er følgde ved handsaming av den aktuelle saka. Dette gjeld både reglane i forvaltningslova, kommunelova, opplæringslova og dei ikkje lovfesta krava om forsvarleg sakshandsaming. Sentralt i denne samanhengen er plikta til å syte for at saka er godt nok opplyst før det vert gjort vedtak, jf. forvaltingslova 37 første ledd. I kommunestyre den vedtok Balestrand kommunestyre Budsjett 2015 i balanse. Ein la i etterkant opp til ei brei og open høyring av den delen av budsjettvedtaket som gjekk ut på å overføre elevar frå grendaskulane til Sagatun skule. Kommunetyret gjorde så endeleg vedtak i saka den Rådmannen si tilråding: Kommunen kan ikkje sjå at innhaldet i det aktuelle vedtaket er i strid med opplæringslova. Kommunelova, forvaltningslova, folkehelselova, plan- og bygningslova inneheld ikkje reglar som direkte regulerer innhaldet i eit slikt vedtak.

33 Sak 28/15 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 28/15 Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkivsaknr.: 15/58 Arkiv: A05 Søknad om skulegang i anna kommune Vedlegg: Søknad om skulegang i anna kommune Foreløpig svar - Søknad om skulegang i anna kommune Etterlyser svar søknad skule Høyanger Informasjon - Svar på søknad om å gå på Høyanger skule Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Det kom inn felles søknad, datert den frå foreldre til elevar ved Nesse skule som søkte barna sine over til Høyanger skule frå hausten 2015, dersom Nesse skule vart lagt ned. I tillegg søkte dei og om overflytting av søsken og evt. nye søsken som måtte kome. Vidare i søknaden kom det fram at foreldra gjorde krav om at Balestrand kommune skulle dekke skyss til og frå Høyanger skule for samtlege elevar, følgje på skyss for dei yngste elevane og SFO ved Høyanger skule for elevane i klasse. Felles søknad vert grunngjeve med at dei ikkje ønska å splitte barnegruppa i Nesse krins og at skuleskyssen til Balestrand tok mellom minutt for nokre av elevane. Å gå på skule i Høyanger ville òg vere eit meir praktisk alternativ for dei fleste foreldra, med tanke på å få kvardagen til å gå i hop. Det vart vidare vist til opplæringslova 8 1 som omhandla grunnskuleelevar sin rett til å gå på den skulen som ligg nærast. I førebels svar til foreldra, datert viser Balestrand kommune til opplæringslova 8 1 og om at svar på ein slik søknad er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 med klagerett. Avgjerdsle tek stilling til den einskilde elev sin rett i høve skuleplassering. Ut frå opplæringslova 8 1 gjev kommunen difor svar til den einskilde søkjar.

34 Sak 28/15 Vidare vert det i brevet gjort greie for at søknaden vert lagt fram i kommunestyret etter at saka om eventuelt overføring i ei treårsperiode for elevane frå Nesse og Fjordtun skular har vore til handsaming i kommunestyret den 16. april Viser vidare til brev, datert 03.05, frå ein forelder på Nessane som på vegne av foreldra som har skrive under søknad om overflytting etterlyser svar på søknaden no når Nesse skule er lagt ned. Det vert i brevet vist til munnleg lovnad frå administrativt hald i Balestrand kommunen om at saka skulle kome opp i kommunestyremøte den I brevet vert det vist til kontakt foreldre på Nessane har hatt med Høyanger kommune der dei har etterspurd saka og om det er naudsynleg at foreldra søkjer seperat i høve overflytting, Ein tek og i brevet opp at foreløpig svarbrev har blitt sendt frå Balestrand kommune til to foreldrepar som ikkje har skrive under søknaden. Avslutningsvis i brevet ynskjer foreldre å få avklart kvar elevane ved Nesse skule skal gå på skule hausten 2015 og dei krev at arbeidet med saka vert sett i gang snarast. I svarbrev til foreldrerepresentant informasjon Svar på søknad om å gå på Høyanger skule datert beklagar ein viss den munnlege informasjonen knytt til handsaming av søknad om overflytting har vore utydeleg og viser samstundes til føreløpig svar, datert der ein m.a. skriv at søknaden frå foreldre på Nessane om skulegang i Høyanger vert teke opp til politisk handsaming, etter at saka om skulestruktur har vore oppe i kommunestyret den Vidare vert det informert om at det i handsaming av saka i kommunestyret den vart nytta feil røystemåte og at saka difor kom opp att i kommunestyret den Politisk vedtak i saka om skulestruktur vart utsett frå til Ein beklagar vidare i brevet at føreløpig svar hadde gått ut til to andre foreldre enn dei som har skrive under og at dette skuldast opplysingar i ei adresseliste der det har vore med fleire namn enn dei som hadde skrive under søknadsbrevet om å få gå på skule i Høyanger. Til slutt i svaret vart det opplyst om at felles søknad frå foreldre var grei nok som saksdokument, at ein ikkje trong om å søkje einskildvis, då alle foreldre hadde skrive under på fellessøknaden og at søknad frå foreldre på Nessane om skulegang i Høyanger vert lagt fram som sak for kommunestyret den Balestrand og Høyanger kommune har tidlegare inngått avtale der elevar frå Nessane etter søknad får løyve til å gå ungdomsskulen i Høyanger. Balestrand kommune betalar kr pr. elev pr. år. I tillegg kjem skyssutgifter. Skuleåret 2014 / 2015 går det to ungdomsskuleelevar - ein som bur i Lånefjorden og ein som bur på Nessane - ved Høyanger skule. Skuleåret 2015 / 2016 blir det ein elev til frå Nessane som byrjar på ungdomsskulen i Høyanger. Totalt for dei tre ungdomsskuleelevane vil kostnadane pr. år for Balestrand kommune bli kr ca ( skyss) = kr I tillegg betalar Balestrand kommune ekstra for elevar som treng spesialundervisning etter 5 1 i opplæringslova.

35 Sak 28/15 Våren 2015 sa Høyanger kommune opp avtalen med Balestrand om å la elevar frå Nessane gå ungdomsskulen i Høyanger. Oppseiing av avtalen gjeld frå og med skuleåret 2016 / Eleven som byrjar på 3 årig ungdomsskule i Høyanger skuleåret 2015 / 2016 får fullføre alle tre skuleåra der. Ein finn ikkje at foreldre frå Nessane tidlegare har søkt om at barn som går i klasse ved Nesse oppvekstsenter har søkt barn over til skular utanom kommunen. 8 1 i opplæringslova «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til» Vidare står det i 8 1 «..To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale Den gjorde Balestrand kommunestyre følgjande vedtak: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. I etterkant av vedtaket vart det meldt inn at det vil kome Lovlegkontroll av vedtaket. Ein har samtala om og orientert uformelt Høyanger om søknaden som ligg føre. Så lenge det ikkje føreligg ein konkret søknad frå Balestrand kommune, har ein ikkje nøyaktig kunnskap om kostnaden ved ei slik ordning. Opplæringslova 18 1 «Kommunen sitt økonomiske ansvar for grunnskuleopplæringa» omhandlar m.a. kven som har det økonomiske ansvaret for elevar som får opplæringa utanfor bustadkommunen. Med bakgrunn i den paragrafen har ein fått antyda kostnadar frå Høyanger som viser at innsparinga som ligg inne i budsjett 2015 og økonomiplan ikkje vil finne stad om ein overflyttar elevane ved Nessse oppvekstsenter til Høyanger i staden for til Sagatun skule. VURDERING Etter vedtak om å legge ned Nesse skule i ein treårs periode, soknar grunnskuleelevane til Sagatun skule som er i tråd med opplæringslova 8-1 som omhandlar nærskuleprinsippet. Elevtalet ved Sagatun skule har i ei 10 års periode gått ned med totalt 66 elevar.

36 Sak 28/15 Balestrand kommune treng å satse på ein skule for å sikre eit forsvarleg pedagogisk personale med relevant kompetanse, som gjev eit forsvarleg fagmiljø og sikrar eit godt læringsmiljø for elevane. Komunestyret gjorde i møte den , sak 15/265 vedtak om å styrke 2015 budsjettet ved Sagatun skule med kr ved midlertidig overflytting av elevane frå grendaskulane. I ny sak, 15/44 gjekk ein inn for å løyve kr til generelle styrkingstiltak ved Sagatun skule. Desse vedtaka er signal om at ein vil satse på Sagatun skule i framtida og ein skulestruktur som er framtidsretta i høve økonomi og framskriving av elevtal. Dette vil vere i tråd med skjerpa krav som vil kome til formell kompetanse for å kunne undervise. Ein vil òg ha eit læringsmiljø for elevane som er av ein viss storleik. Foreldre ved Nesse oppvekstsenter argumenterer om å la elevane gå på skule i Høyanger. Foreldra ynskjer å halde elevane frå Nessane samla i ei gruppe. Dei synest skulevegen mellom Nessane og Sagatun er for lang og dei meiner at flest foreldre på Nessane vil få ein betre kvardag dersom elevane går på Høyanger skule. Avstanden til Høyanger er kortare enn til Sagatun skule, utan at ein kan seie at skuleskyssen frå Nessane til Sagatun er urimeleg lang. I søknaden frå foreldre vert det òg søkt om skulegang i Høyanger for søsken og søsken som måtte kome. Viss Balestrand kommune vil imøtekome dette, bør ein i tilfelle gå i forhandlingar med Høyanger om felles krinsgrense for Høyanger og Nessane, slik det er gjort greie for i 8-1 i opplæringslova. Midlertidig nedlegging av Nesse skule har hovudsakleg vore grunngjeve i kommunen sin vanskelege økonomi og med nedgang i elevtalet i heile kommunen. For få driftsnivået i kommunen i tråd med dei økonomiske rammene er det viktig og nødvendig å få til strukturendringar. Viser til tidlegare opplysningar om at Høyanger kommune har sagt opp avtale om å la ungdomsskuleelevar frå Nessane gå ungdomsskulen i Høyanger. Ein kan ikkje rekne med å få slike gunstige avtalar i framtida. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i kommunen og med nedgang i elevtal over tid i heile kommunen vil ein tilrå at Sagatun skule er nærskulen til grunnskuleelevane i kommunen. Rådmannen si tilråding: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Nesse skule overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Nesse krins skal gå på skule.

37 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 029 Arkivsaksnr.: 15/393 Høyringsuttale - søndagsopne butikkar Vedlegg: Høyringsnotat frå Kulturdepartementet Bakgrunn: Framlegg om endringar i Helligdagslova for å tillate søndagsopne butikkar Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Regjeringa har lagt fram foramlegg til lovendiring i Helligdagslova. Framlegget er ute på høyring med frist Høyringsnotat følgjer vedlagt. VURDERING Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen.

38 Høringsnotat Vår ref Dato 15/ mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

39 foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra Den første åpningstidsloven var fra , og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L ( ), Dokument nr. 15:1024 ( ), Dokument 15:1580 ( ). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 ( ) punkt Side 2

40 Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 ( ). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 ( ) og Innst. O. nr. 56 ( ). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 ( ). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV Side 3

41 Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

42 3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

43 4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se Motion 2004/05:A237, Lag /945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger Side 6

44 blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til kl dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl til kl dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

45 tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 ( ) punkt og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L ( ) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L ( ), Lovvedtak 53 ( ). 24 Ot.prp. nr. 11 ( ) s. 1. Side 8

46 gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

47 Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

48 8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

49 lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid ( mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag sysselsatte i 2003 til om lag i Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

50 åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

51 herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

52 virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

53 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

54 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 22/15 Resultat: Arkivsak: 15/393 Tittel: Protokoll: Høyringsuttale - søndagsopne butikkar Handsaming: Frode Bøthun Krf gjorde følgjande framlegg til vedtak: Det vert vist til Kulturdepartementet sitt forslag om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om heilagdagar og heilagdagsfred (heilagdagslova) 5 om sal frå faste utsalsstadar. Dette er synspunkt på departementet sitt primærforslag og på det andre forslaget, der avgjerdsmyndet vert lagt til den einskilde kommune. Balestrand kommune støttar ikkje endringane som er føreslegne, korkje primærforslaget eller sekundærforslaget. Balestrand kommune meiner det ikkje er trong for eller at det er føremålstenleg med liberaliseringar som legg til rette for meir søndagshandel utover det som er lovleg i dag. Balestrand kommune er ikkje einig i at tilbod og etterspurnad egnar seg betre enn lovverket til å regulere opningstidene. Balestrand kommune meiner det er viktig at regulering av opningstidene ikkje åleine vert avgjort av tilbod og etterspurnad. Ei vidareføring av dagens lovverk vil sikra at omsynet til søndagen som ein annleis dag, folk sin trong for ein felles kviledag, heilagdagsfreden og arbeidstakarane sin trong for ein fridag saman med vener og familie vert ivareteke. For mange er dette ein viktig del av kampen for rett til eit familieliv. I punkt i høyringsnotatet vert det peika på at nokre vil oppleve det som ei bør å måtte arbeide på søndagar. Varehandelen er stor og representerer over bedrifter med tilsette. Balestrand kommune meiner regjeringa sitt forslag er uheldig fordi det er mindre sannsynleg at alle desse arbeidstakarane vert sikra søndagsfri. Balestrand kommune fryktar at regjeringa sitt liberaliseringsforslag vil slå beina under mange av nærbutikkane i distrikta. For mange er marginane små. Dersom lokalbutikkane vert lagt ned, forsvinn samtidig ein viktig del av grunnlaget for busetnaden i lokalsamfunnet. Balestrand kommune meiner det er svært sannsynleg at regjeringa sitt forslag vil kunne føre til auka miljøbelastning fordi energiforbruket vil auke, og det vert fleire jobbreiser på søndagar. Når det gjeld departementet sitt sekundærforslag, det alternative forslaget til endringar i heilagdagslova, åtvarar vi mot denne løysinga ut frå ei vurdering av spørsmålet om søndagshandelen som ei nasjonal sak: Det er viktig at heile befolkninga i Noreg får behalde søndagen som annleis dag og i framtida. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

55 Balestrand kommune meiner det er naivt å tru at kommunane vil oppleve reell valfridom dersom avgjerdsmyndet vert lokalt. Marknadsmekanismane fungerer slik at konkurransesituasjonen raskt vil ta frå kommunane sjansen til å ta sjølvstendige avgjerder. Det vart røysta over dette framlegget. Vedtak: Det vert vist til Kulturdepartementet sitt forslag om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om heilagdagar og heilagdagsfred (heilagdagslova) 5 om sal frå faste utsalsstadar. Dette er synspunkt på departementet sitt primærforslag og på det andre forslaget, der avgjerdsmyndet vert lagt til den einskilde kommune. Balestrand kommune støttar ikkje endringane som er føreslegne, korkje primærforslaget eller sekundærforslaget. Balestrand kommune meiner det ikkje er trong for eller at det er føremålstenleg med liberaliseringar som legg til rette for meir søndagshandel utover det som er lovleg i dag. Balestrand kommune er ikkje einig i at tilbod og etterspurnad egnar seg betre enn lovverket til å regulere opningstidene. Balestrand kommune meiner det er viktig at regulering av opningstidene ikkje åleine vert avgjort av tilbod og etterspurnad. Ei vidareføring av dagens lovverk vil sikra at omsynet til søndagen som ein annleis dag, folk sin trong for ein felles kviledag, heilagdagsfreden og arbeidstakarane sin trong for ein fridag saman med vener og familie vert ivareteke. For mange er dette ein viktig del av kampen for rett til eit familieliv. I punkt i høyringsnotatet vert det peika på at nokre vil oppleve det som ei bør å måtte arbeide på søndagar. Varehandelen er stor og representerer over bedrifter med tilsette. Balestrand kommune meiner regjeringa sitt forslag er uheldig fordi det er mindre sannsynleg at alle desse arbeidstakarane vert sikra søndagsfri. Balestrand kommune fryktar at regjeringa sitt liberaliseringsforslag vil slå beina under mange av nærbutikkane i distrikta. For mange er marginane små. Dersom lokalbutikkane vert lagt ned, forsvinn samtidig ein viktig del av grunnlaget for busetnaden i lokalsamfunnet. Balestrand kommune meiner det er svært sannsynleg at regjeringa sitt forslag vil kunne føre til auka miljøbelastning fordi energiforbruket vil auke, og det vert fleire jobbreiser på søndagar. Når det gjeld departementet sitt sekundærforslag, det alternative forslaget til endringar i heilagdagslova, åtvarar vi mot denne løysinga ut frå ei vurdering av spørsmålet om søndagshandelen som ei nasjonal sak: Det er viktig at heile befolkninga i Noreg får behalde søndagen som annleis dag og i framtida. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

56 Balestrand kommune meiner det er naivt å tru at kommunane vil oppleve reell valfridom dersom avgjerdsmyndet vert lokalt. Marknadsmekanismane fungerer slik at konkurransesituasjonen raskt vil ta frå kommunane sjansen til å ta sjølvstendige avgjerder. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

57 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Åge Skrede Arkivsaksnr.: 13/794 Arkiv: M12 HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP Vedlegg: Hovudplan vassforsyning og Hovudplan for avløp Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Målet med utarbeiding av hovudplanar for vassforsyning og avløp er mellom anna å få oversikt over utfordringar og naudsynte tiltak innan VA-området. Dette skal danne grunnlag for prioriteringar i samband med budsjett og økonomiplan. Hovudplanane skal og gje oversyn over naudsynte planoppgåver og rammer for seinare detaljplanlegging av tiltak, samt gje grunnlag for vurdering av finansiering og gebyrsatsar. Formannskapet vedtok i møte å legge planane ut på høyring. Ved utløp av høyringsfristen er det ikkje registrert innkomne merknader til planane. VURDERING Hovudplan vassforsyning. I tillegg til mindre utskifting av deler av ledningsnettet legg planen opp til sanering av den gamle vassledningen mellom Sande/Granlia og gml. Sagatun, ei strekning på ca 750m. Hovudplan avløp. I handlingsplanen for avløpsinvesteringar er hovudprosjekta oppgradering av renseanlegget og sanering/utbygging av avløpsløysingar sør for gml. Sagatun. Det vert elles vist til sjølve plandokumenta. Formannskapet rår til at Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp vert vedtekne slik dei ligg føre.

58 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 23/15 Resultat: Arkivsak: 13/794 Tittel: Protokoll: HOVUDPLANAR VATN OG AVLØP Handsaming: Ordførar Harald N. Offerdal AP gjorde følgjande framlegg til vedtak: Balestrand kommune vedtek Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp slik dei ligg føre. Det vart røysta over dette framlegget Vedtak: Balestrand kommune vedtek Hovudplan for vassforsyning og Hovudplan for avløp slik dei ligg føre. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

59 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 15/182 Startlån og tilskot for vidaretildeling for 2015 Vedlegg: Startlån 2015 Låneavtale saksnr.: Terminoversikt datert Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 50, 6. punkt. SAKSOPPLYSNINGAR Balestrand kommune har søkt Husbanken om startlån til einskildpersonar i Husbanken har gitt tilsegn om lån på kroner. Rentevilkår: effektiv rente 2,309 pr. år. Nedbetalingsvilkår: Serielån, 5 års avdragsfritt og total lånetid 25 år. Startlån skal medverka til at personar med langvarige bustadfinansieringsproblem kan skaffa seg ein eigna bustad og behalda den. Unge i etablerarfasen er ikkje lenger i målgruppa. Dei som berre manglar nødvendig eigenkapital vert oppmoda til å spare. Unntak frå å spare gjeld barnefamiliar og husstandar med sosiale eller helsemessige utfordringar og som har trong for stabil bustad straks. Unntaket gjeld også husstandar som står i fare for å miste bustaden ved tvangssal. Det same gjeld husstandar som bur i kommunale bustadar. Lån frå Husbanken blir gitt som gjeldsbrevlån. Startlån frå kommunen skal sikrast med pant i bustaden eller adkomstdokument til bustaden. Kommunen har tapsrisikoen for dei første 25% av attståande hovudstol samt forfalne renter og omkostningar før realisering av pant. Staten har tapsrisikoen for eit eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Pr har kommune lån i Husbanken til vidare utlån på kroner. Ved årsskifte var det lånt ut kroner. Oversyn over låneopptak dei siste åra: VURDERING

60 Rådmannen meiner at det er viktig at kommune har midlar til disposisjon til finansiell hjelp dersom nokon i målgruppa for startlån ynskjer kjøpe bustad. Av ubrukte lånemidlar pr er det att om lag kr til vidare utlån som ikkje er bunde opp i lånetilsegn. Rådmannen si tilråding: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket.

61

62

63

64

65

66

67

68

69 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 24/15 Resultat: Arkivsak: 15/182 Tittel: Protokoll: Startlån og tilskot for vidaretildeling for 2015 Handsaming: Kommunestyret røysta over tilråding frå formannskapet Vedtak: Balestrand kommune tek opp startlån i Husbanken til vidare utlån i 2015 på kroner i samsvar med lånetilsegn saksnr.: av Lånet blir å ta opp som serielån, avdragsfri periode 5 år og total lånetid 25 år. Rådmann får fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 14/705 Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune Vedlegg: Forvaltingsrevisjon helse og omsorg Notat frå helse og omsorg Bakgrunn: Kontrollutvalet vedtok i møte , sak 4/2014, å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon knytt til pleie og omsorg. Vedtaket var basert på plan for forvaltningsrevisjon som vart vedteken av kommunestyret i sak 65/12 ( ). Prosjektet Pleie og omsorg" er prosjekt nummer 1 i planen. Rapporten var oppe som drøftingssak i kommunestyret , og skulle vidare som sak i kommunestyret april 2015, men er flytta til møte Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR KMPG har hatt oppdraget med å gjennomføre forvaltningsrevisjonen, basert på deira tilbod av , godkjent av kommunestyret I vedlagte rapport har dei gått gjennom metode og datagrunnlag og gitt sine svar og tilrådingar. Ein viser til samandraget i rapporten, side 2 til 3, for ei kort oppsummering av hovudfunna. Elles består rapporten av 5 kapittel, der kapittel 1 er innleiing med omtale av metode og revisjonskriterium. Kapittel 2 og 3 er datagrunnlag. VURDERING Kontrollutvalet sin konklusjon: Kort oppsummert er revisjonen si tilråding fylgjande: Om økonomistyring og avvikshandtering: - For å forbetre grunnlaget for styring bør det innførast krav til meir detaljerte skildringar av oppståtte økonomiske avvik. Til dømes: årssaksvurdering, vurdering av tiltak, vurdering av verknad for resten av året. Einingsleiar bør ha ansvar for at dette vert ivaretatt. Om internkontroll, utarbeiding og samordning av rutinar - For å etablere større tryggleik for at "rett" tjenester vert tilbydt både i omfang og innhald bør rutinane kring tildeling av tenester formaliserast - Ein må etablere tiltak for å kunne redusere overtidsbruk. Tiltaka bør ta omsyn til kjent årssaksproblematikk; ferieavvikling og fråvær av leiar/godkjennar - Ein må prioritere arbeidet me å rullere/sluttstille planverk då dette er vesentleg for organiseringa og innhaldet i tenesta. Når det gjeld samanlikning mot andre kommunar basert på KOSTRA-tal viser revisjonen til at Balestrand kommune har høge inntekter knytt til at kommunen var vertskommunen for institusjon. Desse inntektene er ikkje inntektsført på pleie og omsorg. Dersom vi korrigerer netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbyggar med å trekke ut desse inntektene viser rapporten at avviket mellom Balestrand kommune og KOSTRA-gruppe 6 er langt mindre enn ein kan få inntrykk av ved å sjå på KOSTRA-tala isolert.

71 Balestrand kommune har likevel høgare kostnader til pleie og omsorg per innbyggar enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppa. Dette kan mellom anna ha samanheng med at kommunen har ein stor del av innbyggarar over 80 år på institusjon. Tabell på side 10 viser at 25,6 % av innbyggarane over 80 år er bebuarar på institusjon, mot snitt på 18,5 % for KOSTRA-gruppe 6. Når det gjeld internkontroll elles viser revisor til at det er svært positivt at kommunen skal innføra eit nytt internkontrollsystem. Balestrand kommune tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak utfrå dei tilrådingane som ligg føre.

72 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 25/15 Resultat: Arkivsak: 14/705 Tittel: Protokoll: Forvaltningsrevisjon Pleie og omsorg i Balestrand kommune Handsaming: Aud Kari Isane SV gjorde følgjande framlegg til vedtak: Balestrand kommunestyre tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak ut I frå dei tilrådingane som ligg føre. Tilrådingane skal konkretiserast ytterlegare med målformuleringar, tiltak, tidsplan, ansvarsfordeling, rutinar og oppfølging. Detter blir lagt fram som orientering i kommunestyret Kommunestyret røysta over dette framlegget: Vedtak: Balestrand kommunestyre tek rapporten til vitande, ber helse og omsorg halde fram med å gjere tiltak ut I frå dei tilrådingane som ligg føre. Tilrådingane skal konkretiserast ytterlegare med målformuleringar, tiltak, tidsplan, ansvarsfordeling, rutinar og oppfølging. Detter blir lagt fram som orientering i kommunestyret Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

73 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Margrethe Vie Myren Arkiv: X61 &13 Arkivsaksnr.: 15/387 Høyring - "Et NAV med muligheter." Vedlegg: Sluttrapport frå Ekspertgruppen Bakgrunn: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt rapporten Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015" på høyring. Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR I mandatet for ekspertgruppens arbeid heter det at: Formålet med gjennomgangen er å identifisere og foreslå tiltak slik at NAV-kontoret kan sikre bedre brukermedvirkning, gi gode brukeropplevelser og hjelpe flere fra trygd til arbeid med en effektiv ressursbruk. Det er videre et mål at NAV organiseres og driftes på en måte som sikrer at mest mulig av de samlede ressursene i arbeids- og velferdsforvaltningen går til brukeroppfølging og tjenesteproduksjon. Rapporten kan lastast ned frå Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Sluttrapporten er delt inn i ein deskriptiv del, kapitla 3 til 6, og ein del med drøftingar og framlegg, kapitla 7-9. Kapittel 1 gir ei oppsummering av ekspertgruppa sitt framlegg til strategisk retning og trekkjer fram dei viktigaste framlegga i dei andre kapitla. I kapittel 2 står konklusjonane frå delrapporten. Ekspertgruppa peikar i kapittel 1 på at den strategiske retninga som er tilrådd må sjåast i samband med delrapporten. Også delrapporten kan lastast ned på Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Departementet ber om at høyringsinstansane i sine merknader er tydelege på kva del av rapporten fråsegna gjeld: - Strategisk retning i fem hovudpunkt (kapittel 1) - Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) - Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 7-9) Høyringsfrist er 7. september 2015.

74 VURDERING Dette er ein omfattande rapport og ein prøver her å gje eit oppsummerande bilete av denne. - Strategisk retning i fem hovudpunkt (kapittel 1) 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne - Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) «Samlet sett antyder ressurskartleggingene i NAV og rapporten fra AFI på at for lite ressurser settes av til å gi arbeidsgivere tilstrekkelig service. Dels er det lite ressurser til å håndtere forespørsler fra arbeidsgivere. NAV kontakter i liten grad arbeidsgivere for å møte eventuelle rekrutteringsbehov. Videre viser rapporten fra AFI at det er tilsvarende kapasitetsproblemer knyttet til å gi arbeidssøkere tilstrekkelig med formidlingstjenester. NAV kartlegger i liten grad arbeidsgivernes behov for arbeidskraft i sin tjenesteyting. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider årlige analyser av behovet, men det er få tegn på at en tilsvarende kartlegging utføres når den enkelte arbeidsgiver og representanter fra NAV er i kontakt.» «Samarbeidet mellom NAV og bemanningsbyråene har et uutnyttet potensial og må videreutvikles. Bemanningsbyråene bør brukes mer aktivt enn i dag, og ekspertgruppen anbefaler at det formaliseres et samarbeid som understøtter dette. Arbeidslivssenterne (ALS) har en betydelig kontaktflate ut mot arbeidsgivere, primært for å motvirke frafall fra arbeidslivet knyttet til sykefravær. 511 årsverk er satt av til innsatsen fra ALS ut mot arbeidsgivere. De ansatte i ALS besitter god kompetanse om arbeidsgivere og bedriftene. Samtidig gir NAV i noen sammenhenger utrykk for at arbeidslivskontakten i NAV er for svak, og denne bekymringen er, etter ekspertgruppens vurdering, basert på NAV-kontorenes manglende kontakt med arbeidsgivere og dårlig utbygde rekrutteringsbistand» «Gjennomgangen av NAVs organisering har vist at et flertall av NAV-lederne mener at samarbeidet mellom den statlige og den kommunale deler av kontoret alt i alt fungerer godt, men at det er et potensial for å utnytte ressursene bedre på tvers av statlige og kommunale skiller og at statlige og kommunale styringssystemer er lite integrert og enhetlig. Der fremkommer også at det er stor variasjon i størrelse på NAV-kontorene, og at man mange steder har valgt ulike typer samarbeidsmodeller for kunne tilby gode tjenester til brukerne.» - Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 7-9) «For ekspertgruppen er det viktig å peke på at verdien av NAVs tjenester når de bistår bruker med å komme i arbeid er knyttet til nettopp det å komme nærmere arbeid.» «Hvert møte mellom bruker og NAV-kontoret bør på en eller annen måte hjelpe bruker nærmere arbeidsmarkedet, øke muligheten for at bruker går fra å være NAV-bruker til å klare seg selv og være selvforsørget.»

75 «Gjennomføring av arbeidsrettede tiltak er ikke vellykket fordi NAV innfrir måltall for gjennomførte tiltak, men når bruker får avklart sitt forhold til arbeidsmarkedet, får mer kompetanse, større kontaktnett, får økt mestring, vist at hun duger, blir aktør i eget liv eller rett og slett får jobb.» «For ekspertgruppen kan det ikke sees på som et nederlag for bruker å få innvilget uføretrygd. Noen brukere er for syke til å jobbe. I slike tilfeller handler møtet mellom NAV og bruker om å avklare eventuell restarbeidsevne og vurdere deres rett til trygdeytelser. Det er derimot et nederlag om bruker innvilges uføretrygd uten å ha fått prøvd å komme tilbake i arbeid. Ekspertgruppen har derfor som utgangspunkt at mest mulig av tiden i et hvert NAV-kontor skal brukes i kontakt med bruker for å styrke bruker som arbeidssøker og i kontakt med arbeidsgiver for å øke mulighetene av en ansettelse eller tiltaksplass Dette følger av ekspertgruppens delrapport, hvor vi kom med forslag til tiltak for å flytte mest mulig at trygdespørsmålene ut av NAV-kontoret. De arbeidsrettede trygdeområdene kan en ikke fjerne fra NAV-kontoret. I denne rapporten er vi imidlertid opptatt av hvordan NAV kan gjøre en bedre innsats for å redusere sykefravær og øke overgangen til arbeid for dem med nedsatt arbeidsevne. Ekspertgruppen foreslår at det slås ned noen tydelige grensepæler og veivisere for samhand-lingen mellom NAV og brukeren på veien tilbake til arbeid. Samtidig må det legges betydelig større vekt på å sikre at NAV-veiledere har kompetanse og handlingsrom slik at de kan tilpasse innstasen til brukers behov.» Administrasjonen har ikkje merknader til rapporten. Balestrand kommune sluttar seg til rapporten slik den ligg føre.

76 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 26/15 Resultat: Arkivsak: 15/387 Tittel: Protokoll: Høyring - "Et NAV med muligheter." Handsaming: Kommunestyret røysta over tilråding frå formannskapet Vedtak: Balestrand kommune sluttar seg til rapporten slik den ligg føre. Samrøystes. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

77 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 030 &02 Arkivsaksnr.: 15/386 Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune Vedlegg: Lovlegkontroll av vedtak i kommunestyret i Balestrand kommune Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigerte tal Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Kommentar til møtepapira til kommunestyret Mellombels flytting av elevar frå Nesse og fjordtun oppvekstsenter Høyringsuttale til budsjettframlegg 2015 Frå Fjordane grendalag Svar :Endring av skulestruktur, Høyring Sogn og Fjordane Fylkeskommune Svar:Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Uttale til Budsjett 2015 frå FAU Sagatun skule Høyringsuttale på skulenedlegging Frå Sværefjorden bygdekvinnelag Endring av skulestruktur høyring Skulestruktur i Balestrand kommune høyring Høyring «Endring av skulestruktur» Frå Utdanningsforbundet i Balestrand Høyringsuttale, endring av krinsgrenser Frå Balestrand folkeakademi Høyring om endring av skulestruktur Frå Balestrand pensjonistlag Lovlegkontroll av budsjett sak 70 / 40 manglande budsjettering av Uttale til endring av skulestruktur høyring Frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag 1

78 Annonse Møte om å flytte elevar til sentrum Svar på brev frå Utdanningsforbundet Bakgrunn: Krav om lovlegkontroll av vedtak i Balestrand kommune Lovheimel: Kommunelova 47, 59 opplæringslova 8 1, forvaltingslova kap 7 SAKSOPPLYSNINGAR Rådmann har motteke brev om lovlegkontroll knytt til vedtak i kommunestyresak nr. 15/20 som gjeld mangel på prosess i høve nedlegginga av Nesse og Fjordtun skule, og sjølve vedtaket om midlertidig flytting av elevar frå desse to skulane til Sagatun skule. Brevet er innstempla den og mindretalet som framstiller lovlegkontroll syner til kommunelova 59 nr. 4a og 4c. Det er deira klare oppfatninga at krava til sakshandsaming i saka ikkje er oppfylt. Ved lovlegkontroll skal Fylkesmannen etter kommunelova 59 nr. 4 ta stilling til om: - avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd - innhaldet i avgjerda er lovleg - avgjerda har komme til på lovleg måte Dersom Fylkesmannen kjem til at vedtaket er ugyldig, opphevar han vedtaket. Samla sett har dei framlagde dokumenta opplyst saka og dei er bakgrunnen for det endelege vedtaket som vart gjort om overflytting den Nærare om argument i kravet om lovlegkontroll: Mindretalet si klage er knytt til mangel på prosess i høve nedlegging av Nesse og Fjordtun skular, sjølve vedtaket om midlertidig flytting av elevane frå desse to skulane til Sagatun skule og at det ikkje er gjeve ei vurdering av konsekvensane av ei slik flytting. Lovlegkontrollen er òg retta mot vedtak knytt til Balestrand kommune sine overordna styringsdokument og vedtak knytt til Budsjett Ein vel å framstille innhaldet i krav om lovlegkontroll i tre hovudpunkt: 1. Det vert vist til høyring av som Balestrand kommune sette i verk etter budsjettvedtaket den , om endring av skulestruktur. Ein meiner at kommunen i høyringsbrevet ikkje informerte høyringsinstansane på eit breitt nok grunnlag om konsekvensane av vedtaket. Utgreiing var fråværande i høyringsbrevet og det vert konkretisert slik: - Berre eitt alternativ nedleggingsvedtaket er omtala - Konsekvensane for mottakarskulen er ikkje kartlagde - Fylgjene for skuleverket i kommunen ( til dømes nedbemanning) - Borna si reisetid og konsekvensane er ikkje nemnde - Borns beste er ikkje vurdert 2

79 - Ingen kontradiksjon, der moglege argument vert vegne mot kvarandre - Moment som talar mot endringa er fråverande - Viktige samfunnsspørsmål er ikkje omtala og vurderte Punkta oppsummerer ein med å slå fast at Balestrand kommune planlegg å flytte elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter utan tilstrekkeleg utgreiing. 2. Kommunen har ikkje grunnlag for ei mellombels flytting av elevane frå Nesse og Fjordtun og ber om at vedtaket vert gjort om. Ein grunngjev det med at ein ikkje har dekning i budsjettvedtaket, kommunestyresak 70/14 for å hevde at det er mellombels nedlegging av skular og at ingenting i sjølve vedtaket tilseier mellombels løysing. Vidare vert det hevda at tabellane viser reduksjon tilsvarande full nedlegging i alle åra i økonomiplanen. Det vert vidare stadfesta i brevet at det viktigaste av alt er at mellombels nedlegging av skular ikkje eksisterer i lova og at valet til kommunen står mellom nedlegging og ikkje nedlegging. 3. I siste delen av brevet om lovlegkontroll tek ein opp framgangsmåtar i nedleggingssaker. Det vert hevda at ein ikkje ser samanhengen mellom overordna styringsdokument for kommunen og vedtak om flytting av elevar. Følgjande meiner ein bør leggast til grunn når skular eventuelt skal leggast ned: - Fastsetjing av skulestruktue må vere ein del av planprosessen knytt til kommuneplanen - Framstilling om nedlegging av ein skule kan kome som resultat av eit eventuelt vedtak i kommuneplanen - Den skulesaka må deretter konsekvensutgreiast og handsamast som einskildsak - Ein krev ein grundigare prosess som sikrar at kommunestyret kan fatte langsiktige og framtidsretta avgjerder som yter barn, foreldre og lokalsamfunn rettferd og like oppvekstvilkår. Det vert vist til lovverk og overordna plandokument som regulerer prosessen ved endring av skulestruktur. Eit sentralt punkt er det som vert vist til i O.nr.70 ( ) som omhandlar «Kretsgrenser og nærmiljøskoler». Ein er oppteken av at det i innstillinga til O.nr, 70 står at komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes gjennom forskrift, j.fr. 8-1 og at det ikkje står «Kan bestemmes». Brevet vert avslutta med at det i denne samanhengen vert lagt til grunn at dei uskrivne reglane om god forvaltingsskikk er like viktige som det skrive regelverket i lover, forskrifter og andre føresegner og at det er ein garanti som skal sikre eit forsvarleg grunnlag for handsaming i folkevalde organ samanfatta i Forvaltingslova sitt omgrep «blitt til på ein god måte». VURDERING Kommunen sine vurderingar: 1. Saka om mellombels flytting av elevane prosess. Vedtaket om mellombels flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter vart sendt ut på 3

80 ei ekstra høyring etter budsjettvedtaket den (jf. vedlagde høyringsbrev) med høyringsfrist ,( jfr. elles retningslinene i Udir ) Av retningslinene går det fram at høyringsbrevet skal innehalde: 1. ein høyringsfrist 2. bakgrunnen for vedtaket som er å levere eit budsjett i balanse 3. heimel for vedtaket, heimla i kommunelova behovet for nytt vedtak etter retningslinene i Udir omtale av innhaldet i vedtaket som gjekk på å flytte midlertidig og for ei treårsperiode elevane frå Nesse og Fjordtun skular til Sagatun skule. Lokal prosess Folkemøte Administrasjonen ved rådmann og kommunalsjef for oppvekst og kultur var rundt på dei tre skulane, Nessane oppvekstsenter den , Fjordtun oppvekstsenter onsdag den og på Sagatun skule torsdag den og invitert til opne møte for å informere om budsjettvedtaket, legge til rette for spørsmål frå innbyggjarane. Ein informerte òg om saksgangen vidare knytt til endeleg vedtak om evt. endring av skulekrinsgrenser i kommunestyret den Møta vart annonserte i Sogn Avis og på heimesidene til kommunen. Ein hadde og ein eigen artikkel i Sogn Avis der ein orienterte om den vidare saksgangen. Det møtte fram ca. 30 personar på Fjordtun oppvekstsenter og nokon færre til møtet på Sagatun skule. Ved Nesse oppvekstsenter leverte leiar i FAU v / Nesse oppvekstsenter og leiar for Grendalaget på Nessane eit brev til rådmann der det stod at foreldra sitt arbeidsutval v. Nesse oppvekstsenter og Nesse Grendalag avviste å møte på det dei såg på som ei legalisering av ein ulovleg prosess. I brevet grunnga dei det med at vedtaket i kommunestyresak 70/40 om midlertidig overflytting av elevane frå Nesse - og Fjordtun skular framleis ikkje var gyldig, så lenge det føregjekk ein lovlegkontroll av vedtaket. Det var berre rektor v / Nesse oppvekstsenter som møtte, saman med ein journalist. Møtet vart halde. Rådmann innleia på alle tre møta og sa m.a. at Balestrand kommune hadde vore på tilbodssida i ei årrekkje for å legge til rette for utvikling og tilflytting både i sentrum og i grendene. Ein har hatt små skular med små klassar og barnehagar med fleksible tider og tilretteleggingar for småbarnsforeldre. Dette med eitt mål for auge - å få folk til å flytte til kommunen - også grendene. Satsingane har ikkje ført til positiv folketalsauke eller barnetalsutvikling. Det er nedgang i folketal i heile kommunen og ein har ein driftsstruktur som ikkje er tilpassa økonomien og statlege tilskot. Med nedgang i elevtal og små årskull er det nødvendig å samle elevane i større grupper. Driftsnivået er for høgt, og i 2015 vart budsjettet redusert med ca. 6.5 millionar for å få det i balanse. Prognosane for åra framover tilseier trongare rammer og nye nedskjeringar. I økonomiperioden fram til 2018 vert administrasjonen beden om å redusere budsjettet ytterlegare med 4 millionar og vi må innstille oss på å gjere ytterlegare strukturendringar. Kommunen må drivast innanfor trygge rammer med føreseielege tilbod og sikre god kompetanse. Alle einingar må bidra til endring og fornying dersom vi skal få til ei forsvarleg drift. Høyringssvar 4

81 Balestrand kommune sende ut høyringsbrev til aktuelle instansar - slik Udir gjer greie for og stilte spørsmålet: Kva synest høyringsinstansane om budsjettvedtaket 2015 der det vart gjort vedtak om å overføre elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule for ei treårsperiode frå og at ein etter ei slik periode på nytt kan vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Frist for å levere høyringsuttalar vart sett til Det kom inn uttalar i saka. Ein merkar seg at Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) hadde fullmakt til å gje høyring på vegne av leiar av FAU ved Fjordtun oppvekstsenter og leiar av FAU ved Nesse oppvekstsenter skule. I kommunestyret den vart det stemt over om ein skulle ha skriftleg røystegjeving. Dette vart det fleirtal for. I etterkant av møtet vart det klart at 35 i kommunelova opnar opp for å ha skriftleg val berre ved val og ved tilsetjingar. Fordi ein hadde gjort feil i høve 35 i kommunelova og skriftleg avrøysting, tok ein saka opp att til ny avrøysting den Korreksjon av tal i saka. I kommunestyret den vart det stilt spørsmål til eit tal i saksutgreiinga. Det var knytt til talet som viste innsparinga ein ville få ved å flytte elevane ved Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule frå Rådmann sa i kommunestyret den at administrasjonen ville sjå nærare på dette talet og kome med ein korreksjon. I eit dokument som ligg ved i denne saka, «Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigert tal i saksutgreiing. Medlemer av Balestrand kommunestyre» vert det frå administrasjonen gjort greie for at dette talet i saksutgreiinga var feil og er retta i saka som kom opp att i kommunestyret den under overskrifta «Økonomiske konsekvensar». Talet er korrigert frå kr til kr Skuleskyss Mange av uttalane som kom inn til Budsjett 2015 saka var opptekne av ulike sider viss skulekrinsgrensene vart endra. Skuleskyssen var og sentral i høyringsuttalar som kom inn til denne saka. I Udir, rundskriv står det m.a. at Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved menneskelova av Det forpliktar kommunane til å vektlegge barnets beste, m.a. i saker som omhandlar skulekrinsgrenser. Artikkel 3 nr. 1 peikar på at barnets beste er eit viktig omsyn i saker som gjeld barn. Dette betyr at kommunen i saker om skulestruktur også må vurdere barns beste. Udir, rundskriv omtalar særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid for elevane er relevant i høve til korleis skyssen skal organiserast og om elevane må innlosjerast. Sjølv om det ikkje er direkte lovregulert, vil også vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid vere med på å avgjere skulestrukturen. Det er opplæringslova med forskrifter og forarbeid som må leggjast til grunn for tolkinga av regelverket. Opplæringslova 7-1 regulerer skyss og innlosjering for elevar i grunnskolen. Det går ikkje fram av lova korleis skoleskyssen skal organiserast. Heller ikkje lova sine forarbeid inneheld 5

82 konkrete vurderingar om forsvarleg reisetid. I Ot. prp. nr. 46 ( ) s. 85 heiter det likevel : Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. For skuleåret 2015 / 2016 sluttar elevane i 1. og 2. klasse undervisninga på Sagatun skule kl måndag, onsdag og fredag. Tysdag og torsdag varer undervisninga til kl For elevane i 3. og 4.klasse sluttar undervisninga kl.1300 måndag og fredag. Ved ei eventuell overflytting av elevar frå grendene til Sagatun skule vil ein tilpasse SFO tilbod på Sagatun skule med skuleskyssen. Elevar som går i 1. klasse og elles andre elevar som har trong for det, vil bli følgt til bussen etter SFO tid og henta av vaksne på busstoppen v / Sagatun skule om morgonen. Ein vil òg ha følgje på bussen for dei minste elevane i starten. Elevane får tilbod om SFO i Fjordtun og Nesse barnehage viss dei har trong for det på slutten av dagen. I høyringsuttalen frå Fylkeskommunen som er vedlagt i denne saka vurderer ein å setje opp tilbringarskyss når det kjem elevar frå Menes for å gjere reisetida så kort som råd er. I pkt. 9.4 i Skyssregement står det at Fylkeskommunen tilbyr ei ordning med følgjeteneste på skuleskyssen for 1.klassingar. Målsetjinga med følgjeteneste er at følgjepersonen skal hjelpe sjåføren / mannskapet med å halde orden og lære borna gode reisevanar heilt frå starten av. I tillegg kan det nyttast ein dag til planlegging. Dvs. at involverte partar som t.d. følgjepersonar, representantar frå operatør og skuleverket får høve til å gjennomføre eit samordnande møte på førehand. For skuleåret vil det vere ein førsteklassing frå Nessane som reiser med buss. Kommunen vil legge til rette for ein så skånsom skuleskyss som råd er, og då særleg for 1.klassingane. Skulebuss frå Meel til Sagatun skule brukar mellom 40 og 45 min på strekninga, medan skulebussen frå Lånefjorden til Sagatun skule brukar mellom 35 og 40 min. Fylkeskommunen gjer merksam på at Balestrand sin eigenandel til skuleskyss vil bli høgare om elevane frå Nesse og Fjordtun vert overført til Sagatun skule. Dette fordi fleire elevar vil få ein lengre skuleveg. Når det gjeld opplysningar om skuleveg har ein òg vore i kontakt med Statens vegvesen for å få oversikt og statistikk over ras som har gått dei siste åra. Det finns ikkje gode statistikkar på dette. Informasjonen ein fekk omhandlar Kjenesskrea som statistisk fører til at vegen vert stengd tre gonger for året. Statens vegvesen har elles planar om å utføre tiltak på punkt Kolven, hausten Tiltak her vil vere fjellreinsk, sikring med bolting og reins av vegetasjon. Tunge raspunkt ved Vetlefjorden er sikra med overbygg. Det psykososiale miljøet til elevane I høyringane som kom inn til saka om Budsjett 2015 kom det fram at ein var oppteken av det psykososiale miljøet til elevane og av tilrettelegging av undervisninga ved ein overgang. Dette innspelet går att frå fleire og me finn det difor rett å kommentere dette særskilt. I opplæringslova 9a-1 står det: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 6

83 Pedagogisk personale på Sagatun skule har erfaring med å ta imot nye elevar, både i skuleåret og ved oppstart av nytt skuleår. I høve dei krav som vert stilt i opplæringslova har ein tillit til at pedagogisk personale på skulane gjennomfører endringa innafor dei rammer som opplæringslova set. Skulen som kulturinstitusjon i nærmiljøet Elevane ved Nesse - og Fjordtun har gjennom skulen vore aktive bidragsytarar i nærmiljøet og delteke i lokale kulturarrangement. Ein ser at ved å midlertidig flytte elevane til Sagatun skule vil lærarkrefter og elevar ikkje vere til stades slik som i dag. Kulturbygg finns både på Nessane og Fjordtun og borna vil framleis vere ein del av det lokale miljøet begge stadar. Såleis kan dei framleis vere aktive deltakarar i det lokale kulturlivet. 2. Det vert i brev om lovlegkontroll hevda at ein i sak 70/ 14 - budsjettvedtaket av ikkje har dekning for at det er mellombels nedlegging av skular og at ingenting i sjølve vedtaket tilseier mellombels løysing. Vidare vert det hevda at tabellane viser reduksjon tilsvarande full nedlegging i alle åra i økonomiplanen. Vedtak om midlertidig flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter i ei treårsperiode, er gjort med bakgrunn i den vanskelege økonomiske situasjonen til kommunen er i. Etter ei treårsperiode kan kommunestyret igjen vurdere om ein skal opprette skule på dei to plassane. Dette er i tråd med det Udir skriv og ein viser til den delen av rundskrivet som omhandlar dette: Omsynet til kva som er den mest rasjonelle skulestrukturen for kommunen ut frå økonomi, busetnad og utvikling i folketal, vil vere sentralt. Det er kommunestyret som etter politiske vurderingar tek stilling i slike spørsmål. Budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedtatt før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. I sak Budsjett 2015 og budsjettplanen for ligg talmaterialet som viser innsparingane ein får ved ei endring av skulestrukturen. Økonomi må settast inn i ein heilskap og sjåast i samanheng med den faktiske stoda. Tala er av overordna karakter og budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje er noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedteke før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. Det kan såleis kome endringar i budsjettføresetnadane som er slik at kommunestyret gjer endringar i skulekrinsgrenser utan at det først er vedteke budsjettmessige endringar knytt til dette. Vedtaket i saka om mellombels flytting av elevane frå Fjordtun og Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule har undervegs blitt handsama etter dei same reglane som gjeld for nedlegging av skular og slik Udir gjer greie for. 3. 7

84 Det kjem fram i brevet om lovlegkontroll at det ikkje er samanheng mellom overordna styringsdokument for kommunen og vedtak om flytting av elevar. Det følgjer av plan- og bygningslova 11-1 at kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommunen kan òg ha delplanar for bestemte område, tema eller delar av verksemda, jf. plan- og bygningslova 11-1 tredje ledd. Balestrand kommune har ein kommuneplan for , som seier at skulestrukturen skal vere uendra i perioden. Planen skal vere styrande for verksemda til kommunen, jf. plan- og bygningslova 11-3, men det er likevel ikkje slik at kommunen ikkje kan gjere endringar i skulestrukturen utan å rullere kommuneplanen først. Samfunnsdelen er ikkje rettsleg bindande på same måten som arealdelen er det, jf. plan- og bygningslova 11-6 om rettsverknadene av arealdelen. Det vert i brevet vist til O.nr.70 ( ) som omhandlar «Kretsgrenser og nærmiljøskoler». Ein er oppteken av at det i innstillinga til O.nr, 70 står at komiteen viser til at regulering av kretsgrenser bestemmes gjennom forskrift, j.fr. 8-1 og at det ikkje står «Kan bestemmes». Ein vurderer det slik at O.nr. 70 ( ) som det vert vist til i brevet om lovlegkontroll er ein forløpar til Udir som er det dokumentet som er oppdatert og stadfestar korleis ein skal gå fram og kva regelverk som i dag gjeld ved nedlegging av skular og endring av kretsgrenser. I dette rundskrivet omtalar pkt. 3 korleis sakshandsaminga skal vere når kommunen ikkje har gjeve forskrift, medan pkt. 4. omhandlar saksgangen når ein gjer endringar og kommunen har forskrift. Rettslege rammer for lovlegkontroll Fylkesmannen har avgrensa overprøvingskompetanse i denne sakstypen. Ved lovlegkontroll skal Fylkesmannen etter kommunelova 59 nr. 4 ta stilling til om: - avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd - innhaldet i avgjerda er lovleg - avgjerda har komme til på lovleg måte Dersom Fylkesmannen kjem til at vedtaket er ugyldig, opphevar han vedtaket. Kommunen si vurdering Om avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd Det følgjer av opplæringslova 8-1 første ledd andre punktum, jf. kommunelova 6, at kommunestyret har mynde til å ta slik avgjerd. Om innhaldet i avgjerda er lovleg Det går fram av rundskrv Udir at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller 8

85 opprette skular. Avgjerdsle om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale handlefridomen. Spørsmålet om ein kommune skal vedta samanslåing av fleire skulekrinsar eller nedlegging av ein eller fleire skular, vil i stor grad bli avgjort etter ei samansett vurdering av det aktuelle samfunnet etter skjøn. Omsynet til kva som er den mest rasjonelle skulestrukturen for kommunen ut frå økonomi, busetnad og utvikling i folketal, vil vere sentralt. Det er kommunestyret som etter politiske vurderingar tek stilling i slike spørsmål. Budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedtatt før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. Om avgjerda har kome til på lovleg måte Fylkesmannen skal prøve om sakshandsamingsreglane er følgde ved handsaming av den aktuelle saka. Dette gjeld både reglane i forvaltningslova, kommunelova, opplæringslova og dei ikkje lovfesta krava om forsvarleg sakshandsaming. Sentralt i denne samanhengen er plikta til å syte for at saka er godt nok opplyst før det vert gjort vedtak, jf. forvaltingslova 37 første ledd. I kommunestyre den vedtok Balestrand kommunestyre Budsjett 2015 i balanse. Ein la i etterkant opp til ei brei og open høyring av den delen av budsjettvedtaket som gjekk ut på å overføre elevar frå grendaskulane til Sagatun skule. Kommunetyret gjorde så endeleg vedtak i saka den Kommunen kan ikkje sjå at innhaldet i det aktuelle vedtaket er i strid med opplæringslova. Kommunelova, forvaltningslova, folkehelselova, plan- og bygningslova inneheld ikkje reglar som direkte regulerer innhaldet i eit slikt vedtak. 9

86 10

87 11

88 Kommunen si vurdering Om avgjerda er teken av nokon som har mynde til å ta slik avgjerd Det følgjer av opplæringslova 8-1 første ledd andre punktum, jf. kommunelova 6, at kommunestyret har mynde til å ta slik avgjerd. Om innhaldet i avgjerda er lovleg Det går fram av rundskrv Udir at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller opprette skular. Avgjerdsle om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale handlefridomen. Spørsmålet om ein kommune skal vedta samanslåing av fleire skulekrinsar eller nedlegging av ein eller fleire skular, vil i stor grad bli avgjort etter ei samansett vurdering av det aktuelle samfunnet etter skjøn. Omsynet til kva som er den mest rasjonelle skulestrukturen for kommunen ut frå økonomi, busetnad og utvikling i folketal, vil vere sentralt. Det er kommunestyret som etter politiske vurderingar tek stilling i slike spørsmål. Budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedtatt før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. Om avgjerda har kome til på lovleg måte Fylkesmannen skal prøve om sakshandsamingsreglane er følgde ved handsaming av den aktuelle saka. Dette gjeld både reglane i forvaltningslova, kommunelova, opplæringslova og dei ikkje lovfesta krava om forsvarleg sakshandsaming. Sentralt i denne samanhengen er plikta til å syte for at saka er godt nok opplyst før det vert gjort vedtak, jf. forvaltingslova 37 første ledd. I kommunestyre den vedtok Balestrand kommunestyre Budsjett 2015 i balanse. Her er det lagt opp til at elevane frå grendaskulane skal overførast til Sagatun skule. Men kommunetyret har ikkje gjort endeleg vedtak om dette. I tråd med rundskriv er det sett i gang ei høyring av den delen av budsjettet for 2015 som går ut på å overføre elevar frå grendaskulane til Sagatun skule. Endeleg vedtak i saka vert gjort i kommunestyret den 16. april Kommunen kan ikkje sjå at innhaldet i det aktuelle vedtaket er i strid med opplæringslova. Kommunelova, forvaltningslova, folkehelselova, plan- og bygningslova inneheld ikkje reglar som direkte regulerer innhaldet i eit slikt vedtak. 12

89

90

91

92 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 20/15 Resultat: Arkivsak: 15/207 Tittel: Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Handsaming: Arnstein Menes fremma på vegner av Balestrand Venstre og Balestrand Senterparti følgjande framlegg til vedtak: Skulestrukturen i Balestrand kommune vert ikkje endra. Aud Kari Isane fremma frå Balestrand SV følgjande framlegg til vedtak: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular i aldersgruppa 9-13 år, tilsvarande 4-7. klasse, overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Kommunestyret røysta først over framlegget frå Balestrand Senterparti og Balestrand venstre. Dette vart ikkje vedteke med 6 mot 11 røyster. Det vart deretter røysta over framlegget frå Balestrand SV. Dette vart ikkje vedteke med 6 mot 11 røyster. Kommunestyret røysta til slutt over rådmannen sitt framlegg til vedtak. Dette vart vedteke med 11 mot 6 røyster. Representanten Arnstein Menes varsla at det ville bli fremma lovlegkontroll på vedtaket frå Balestrand Venstre og Balestrand Senterparti. Dette vil bli fremma skriftleg innan fristen på 3 veker. Vedtak: Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

93 For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Vedteke (11 mot 6 røyster) Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

94 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkivsaksnr.: 15/207 Arkiv: B12 Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Vedlegg: Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigert tal i saksutgreiing Medlemer av Balestrand kommunestyre Protokoll: mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Saksnr 10/15 fra møte i Kommunestyret Kommentar til møtepapira til kommunestyremøtet Frå Utdanningsforbundet Balestrand Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Høyringsuttale til budsjettframlegg Frå Fjordane grendalag Svar - Endring av skulestruktur, høyring - Frå Sogn og Fjordane fylkeskommune Svar - Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Landslaget for nærmiljøskulen Uttale til budsjett Frå FAU ved Sagatun skule Høyringsuttale på skule nedlegging - Frå Sværefjorden bygdekvinnelag Endring av skulestruktur høyring Skulestrukturen i Balestrand kommune høyring Skulestrukturen i Balestrand kommune - Høyringsbrev frå LUFS Høyring "Endring av skulestruktur" - Frå Utdanningsforbundet Balestrand Høyringsuttale, endring av krinsgrenser - Frå Balestrand folkeakademi Høyring om endring av skulestruktur - Frå Balestrand pensjonistlag Lovlegkontroll av budsjettvedtak sak 70/40 - manglande budsjettering av Uttale til endring av skulestruktur høyring - Frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag 1

95 Annonse Møte om å flytte elevar til sentrum Bakgrunn: Vedtak i kommunestyret den , sak 15/207 Lovheimel: Opplæringslova, kommunelova, forvaltingslova SAKSOPPLYSNINGAR I Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av for 2015 budsjettet, står det m.a. side 11: «Den økonomiske situasjonen til kommunen har forverra seg dramatisk. Difor er det naudsynleg å vurdere at ein for ei treårsperiode overfører elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule.» I Balestrand kommunestyre den vart rådmann sitt arbeidsgrunnlag av lagt til grunn for budsjettvedtaket. I etterkant kom det krav frå eit mindretal i kommunestyret om lovlegkontroll av budsjettvedtaket. Den var knytt til den delen som gjekk på midlertidig overføring av elevane frå Fjordtun og Nesse skular i ei treårsperiode til Sagatun skule. I svarbrevet på lovlegkontrollen frå Fylkesmannen vart det konkludert med at når det galt manglande budsjettering av midlar til Fjordtun og Nesse skule, var det lovleg. Som følgje av budsjettvedtaket om å overføre elevane midlertidig vart det lagt opp til ei eiga høyring før kommunestyret skulle ta endeleg avgjerd i saka den Sjølv om midlertidig flytting av elevane berre gjeld for tre år, føl ein prosedyrane slik dei kjem fram i Udir for permanent endring av skulekrinsgrense. Overføring av elevar og endring av skulekrinsgrenser I Opplæringslova 8 1, første ledd står det følgjande: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova.» Første punktum fastslår det såkalla nærskuleprinsippet. Det betyr at grunnskuleelevar har rett til å gå på den skulen som ligg nærast eller den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Andre punktum gjeld sakshandsaming og opnar for at den einskilde kommunen kan gi kommunale forskrifter om kva skular dei ulike områda i ei kommune skal sokne til. Slike forskrifter gjev såkalla kommunale skulekrinsgrenser. Også disse må ivareta nærskuleprinsippet. Det er opp til kommunen å avgjere om dei vil fastsette skulekrinsgrense etter eiga forskrift. Balestrand kommune har ikkje tidlegare vedteke skulekrinsgrenser som eiga forskrift. Det går vidare fram av rundskriv Udir 2012 at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller opprette skular. Avgjerd om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale 2

96 handlefridomen. Ei avgjerd må bygge på kommunestyret si økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioritering. Det er eit ulovfesta forvaltingsrettsleg prinsipp at forvaltinga skal treffe vedtak etter at saka har vore handsama på ein forsvarleg måte. Forsvarleg saksbehandling krev at ei sak er tilstrekkeleg opplyst før det vert gjort. Ettersom det å legge ned ein skule ikkje er eit enkeltvedtak, kjem ikkje reglane i forvaltingslova: kap. 4 ( om saksførebuing ved enkeltvedtak ), 5(om vedtaket ) og 6( om klage og omgjering) direkte til bruk. Det er likevel eit generelt forvaltingsrettsleg prinsipp at ei sak skal vere forsvarleg klarlagt før avgjerd vert teke. I sak om skulenedlegging og her om mellombels flytting av elevane betyr dette at kommunestyret skal ha rimeleg kjennskap til synspunkt til dei som vert omfatta av nedlegginga før vedtak vert fatta. Vidare står det i rundskriv m.a. at spørsmål om skulestruktur og eventuelle kretsgrenser for skuler i stor grad vil ha innverknad på foreldre og nærmiljø. Skulen sitt samarbeidsutval, alternativt foreldreråd, bør difor få høve til å uttale seg når det gjeld vedtak om skulestruktur. Andre som bør få høve til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeiningane for dei tilsette ved skulen, grendelag og andre grupper og organisasjonar som kan ha interesse i saka andre brukarar av skulen som vil bli påverka av ei nedlegging andre brukarorgan ved skulane, for eksempel skulemiljøutval og elevråd samarbeidsutvala eller foreldreråda ved andre skular som vert råka Saksgang Saka om mellombels flytting av elevane. Vedtaket om mellombels flytting av elevane vart sendt ut på høyring (jf. Vedlagde høyringsbrev) med høyringsfrist , jfr. elles retningslinene i Udir Av retningslinene går det fram at brevet skal innehalde: 1. ein høyringsfrist 2. bakgrunnen for vedtaket som er å levere eit budsjett i balanse 3. heimel for vedtaket, heimla i kommunelova behovet for nytt vedtak etter retningslinene i Udir omtale av innhaldet i vedtaket som gjekk på å flytte midlertidig for ei treårsperiode elevane frå Nesse og Fjordtun skular til Sagatun skule. Lokal prosess Folkemøte Administrasjonen ved rådmann og kommunalsjef for oppvekst og kultur var rundt på dei tre skulane, Nessane oppvekstsenter den , Fjordtun oppvekstsenter onsdag den og på Sagatun skule torsdag den og invitert til opne møte for å informere om budsjettvedtaket, legge til rette for spørsmål frå innbyggjarane. Ein informerte òg om saksgangen vidare knytt til endeleg vedtak om evt. endring av skulekrinsgrenser i kommunestyret den Møta vart annonserte i Sogn Avis og på heimesidene til kommunen. Ein hadde og ein eigen artikkel i Sogn Avis der ein orienterte om saksgangen vidare i saka. 3

97 Det møtte fram ca. 30 personar på Fjordtun oppvekstsenter og nokon færre til møtet på Sagatun skule. Ved Nesse oppvekstsenter leverte leiar i FAU v / Nesse oppvekstsenter og leiar for Grendalaget på Nessane eit brev til rådmann der det stod at foreldra sitt arbeidsutval v. Nesse oppvekstsenter og Nesse Grendalag avviste å møte på det dei såg på som ei legalisering av ein ulovleg prosess. I brevet grunnga dei det med at vedtaket i sak 70/40 om midlertidig overflytting av elevane frå Nesse - og Fjordtun skular framleis ikkje var gyldig, så lenge det føregjekk ein lovlegkontroll av vedtaket. Det var berre rektor v / Nesse oppvekstsenter som møtte, saman med ein journalist. Møtet vart halde. Rådmann innleia på alle tre møta og sa m.a. at Balestrand kommune hadde vore på tilbodssida i ei årrekkje for å legge til rette for utvikling og tilflytting både i sentrum og i grendene. Ein har hatt små skular med små klassar og barnehagar med fleksible tider og tilretteleggingar for småbarnsforeldre. Dette med eitt mål for auge - å få folk til å flytte til kommunen - også grendene. Satsingane har ikkje ført til positiv folketalsauke eller barnetalsutvikling. Det er nedgang i folketal i heile kommunen og ein har ein driftsstruktur som ikkje er tilpassa økonomien og statlege tilskot. Med nedgang i elevtal og små årskull er det nødvendig å samle elevane i større grupper. Driftsnivået er for høgt, og i 2015 vart budsjettet redusert med ca. 6.5 millionar for å få det i balanse. Prognosane for åra framover tilseier trongare rammer og nye nedskjeringar. I økonomiperioden fram til 2018 vert administrasjonen beden om å redusere budsjettet ytterlegare med 4 millionar og vi må innstille oss på å gjere ytterlegare strukturendringar. Kommunen må drivast innanfor trygge rammer med føreseielege tilbod og sikre god kompetanse. Alle einingar må bidra til endring og fornying dersom vi skal få til ei forsvarleg drift. Høyringssvar Balestrand kommune sende ut høyringsbrev til aktuelle instansar - slik Udir gjer greie for og stilte spørsmålet: Kva synest høyringsinstansane om budsjettvedtaket 2015 der det vart gjort vedtak om å overføre elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule for ei treårsperiode frå og at ein etter ei slik periode på nytt kan vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Frist for å levere høyringsuttalar vart sett til Det har kome inn uttalar i saka. Ein merkar seg at Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) har fullmakt til å gje høyring på vegne av leiar av FAU ved Fjordtun oppvekstsenter og leiar av FAU ved Nesse oppvekstsenter skule. Vetlefjorden bygdekvinnelag v / leiar Her vert det gjeve uttrykk for at ein i Budsjettvedtak av ikkje finn tal som viser dei reelle innsparingane og at ein ikkje forstår kva ein legg i mellombels flytting. Ein har vidare tiltru til det faglege opplegget på Sagatun skule, men at bussturen vert for lang for elevane i 1. og 4. klasse og det er ikkje gjort nok greie for SFO tilbodet for borna. Bygdekvinnelaga i Fjordane ser det elles som eit stort tap både for bygda og kommunen om skulen ved Fjordtun oppvekstsenter vert lagd ned. Balestrand pensjonistlag v / styret Det vert lagt vekt på at endring av skulekringsgrenser bør gjerast i ein prosess og spegle den semja ein tidlegare har kome fram til gjennom samarbeid. Ein ser elles at kommuneøkonomien vert svakare 4

98 for kvart år og at ein vurderer grunnen for det delvis til å vere knytt til mindre statlege overføringar og / eller uheldige økonomiske disponeringar. Balestrand Folkeakademi v / leiar Høyringa gjer greie for korleis ein opp gjennom åra har lagt til rette for tilskipingar på Sambrukshuset / Nessane og ved Fjordtun oppvekstsenter eller Grendehuset i Fjordane. Ein er vidare usikre på kva som kjem til å skje med bruken av skulebygningane dersom grendaskulane vert nedlagde og at det er tvilsamt om dei vil fungere som samlingsstader i grendene. Utdanningsforbundet ved styret i lokallaget for Utdanningsforbundet i Balestrand Høyringa gjer merksam på at høyringsuttalen til Budsjett 2015 frå styret vart gitt til den saka. I denne samanhengen kjem styret i Utdanningsforbundet med uttalar til skulestruktur som skal opp i kommunestyret. Her vert det peika på at høyringsdokumentet er mangelfullt i høve konsekvensutgreiing, dokumentet sitt økonomiske argument manglar talmateriale. Pedagogiske og økonomiske konsekvensar knytt til mottakarskulen, er heller ikkje vurderte. I høyringa kjem det vidare fram at ein er positive til skulebruksplan, men at arbeidet med den kjem på eit heilt feil tidspunkt, då det endå er uavklara kva skular elevane skal gå på. Ein vurderer òg høyringsdokumentet til å vere språkleg uklart og at det dermed er vanskeleg å forstå. Sværefjorden bygdekvinnelag v/ leiar Her kjem det fram at bygdekvinnelaget i alle år har samarbeidd med Fjordtun oppvekstsenter og ein meiner vidare at konsekvensane av nedlegging på ingen måte er vurdert og at kostnadane med ein skulebruksplan burde vere fullført før flytting av elevane vert gjort. Vidare er det stor uro over sentraliseringa som skjer i landet og som no vert gjennomført i høve grendene i Balestrand kommune. Det er forkasteleg å plassere ungane på skulebussen frå dei er 5 6 år gamle og skule i nærmiljøet er vere eller ikkje vere for bygda. Her ser ein ikkje anna enn taparar og Sværefjorden bygdekvinnelag ber på det sterkaste om at politikarane tenkjer seg om og snur i denne saka. FAU v / Sagatun skule Her kjem det fram at ein går inn for vedtaket om midlertidig nedlegging av grendaskulane og at ein samstundes tilbakefører kr til Sagatun skule. Fjordane grendelag v/ styret Grendelaget ser det som svært uheldig at skulen vert lagt ned. Han er eit kultursentrum i bygda og det vil vere meiningslaust å drive eit arbeid for å få småbarnsfamiliar til å flytte til Fjordane viss skulen vert borte. Styret ber om at kommunen gjer naudsynlege nedskjeringar på andre budsjettpostar Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) på vegne av FAU ved Fjordtun og Nesse oppvekstsenter I høyringa legg LUFS til grunn at kommunen i denne saka går fram på ein måte som er i strid med gjeldande lov og regelverk. Dette vert grunngjeve med at fastsetjing av skulestruktur må vere knytt til Kommuneplan for Balestrad og kommunedelplan skule. Ein meiner i uttalen at ein ikkje har utgreidd saka godt nok og at det er ulovleg å legge ned skular midlertidig. Ein peikar vidare på at arbeid med skulebruksplan kom på eit heilt feil tidspunkt i høve sak om skulestruktur. 5

99 Skriftleg røystegjeving i saka 15/207 den «Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter» I kommunestyret den vart det stemt over om ein skulle ha skriftleg røystegjeving. Dette vart det fleirtal for. I etterkant av møtet vart det klart at 35 i kommunelova opnar opp for å ha skriftleg val berre ved val og ved tilsetjingar. Fordi ein hadde gjort feil i høve 35 i kommunelova og skriftleg avrøysting, tek ein saka opp att til ny avrøysting. Kommunelova 35. Avstemninger 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av valgloven 9-2 annet ledd eller 9-3 annet ledd. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende 2. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne. 3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg. 4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 5. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning.16 Korreksjon av tal i saka. I kommunestyret den vart det stilt spørsmål til eit tal i saksutgreiinga. Det var knytt til talet som viste innsparinga ein ville få ved å flytte elevane ved Nesse oppvekstsenter til Sagatun skule frå Rådmann sa i kommunestyret den at administrasjonen ville sjå nærare på dette talet og kome med ein korreksjon. I eit dokument som ligg ved i denne saka, «Informasjonsbrev til kommunestyret om korrigert tal i saksutgreiing. Medlemer av Balestrand kommunestyre» vert det frå administrasjonen gjort greie for at dette talet i saksutgreiinga var feil og er retta i denne saka under overskrifta «Økonomiske konsekvensar». Talet er korrigert frå kr til kr VURDERING Når flytting av elevar er føreslege, så er det sett inn i eit langsiktig perspektiv der me veit at elevtalet er fallande. I drøftingar om skulestruktur er det lett å fokusere på dei som opplever at dei misser noko. Isolert sett har dei eit godt tilbod i dag, men i ei stode med knappe ressursar så har dette konsekvensar for alle. Utan endringar vert reelt sett deira behov prioriterte framføre mange andre. Tilbodet til den samla elevmassen i kommunen må vega tungt og fordelinga av ressursane må opplevast rettvise for brukarar og tilsette. Kommunen si primæroppgåve er å yte best muleg undervisningstenester til alle born i kommunen. Ut frå omsynet til den samla elevmassen i Balestrand kommune er flytting naudsynt. Dei endringar som er føreslegne må og sjåast i samanheng med endra administrativ organisering. Siktemålet med dette er å styrke rektorrolla slik at dei kan få ei betre oppfølging av det pedagogiske personalet. Ut frå høyringane ser ein at det er særleg tre område som bekymrar dei som har kome med uttalar: Ein er usamd i og meiner at saksgangen om korleis saka om endring av skulestruktur har kome til er ulovleg, at ein ikkje har halde seg til det overordna planverket i kommunen 6

100 Ein er bekymra for skulevegen og den praktiske ordninga rundt det å skal gå på ein annan skule. Det vert peika på at bygdene misser ein viktig samlingsstad og kulturinstitusjon når skulen si rolle i nærmiljøet vert borte Saksgang Med utgangspunkt i Udir har ein lagt vekt på å informert om saksgangen slik det kjem fram i saksopplysinga ovanfor. Fylkesmannen har gjennom vedtaket i Lovlegkontrollen gjeve Balestrand kommune medhald i at den måten ein har arbeidd med saka om skulestruktur knytt til Budsjett 2015 er godkjend. Det sentral punktet er at kommunen kan gjere endringar i skulestrukturen utan å rullere kommuneplanen først. I svarbrevet frå Fylkesmannen står det m.a.: Overordna planar skal vere styrande for verksemda til kommunen, jf. plan- og bygningslova 11-3, men det er likevel ikkje slik at kommunen ikkje kan gjere endringar i skulestrukturen utan å rullere kommuneplanen først. Samfunnsdelen er ikkje rettsleg bindande på same måten som arealdelen er det, jf. plan og bygningslova 11-6 om rettsverknadane av arealdelen. Tilsvarande gjeld for delplanen knytt til skulestruktur som kommunen no har sett i gang arbeidet med. Ein minner om at ein no har sett i gang arbeidet med skulebruksplan og der vil framtidige skulekrinsgrenser vere eit sentralt tema. Skuleskyss Mange av uttalane som kom inn til Budsjett 2015 saka var opptekne av ulike sider viss skulekrinsgrensene vart endra. Skuleskyssen var og sentral i høyringsuttalar som kom inn til denne saka. I Udir, rundskriv står det m.a. at Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved menneskelova av Det forpliktar kommunane til å vektlegge barnets beste, m.a. i saker som omhandlar skulekrinsgrenser. Artikkel 3 nr. 1 peikar på at barnets beste er eit viktig omsyn i saker som gjeld barn. Dette betyr at kommunen i saker om skulestruktur også må vurdere barns beste. Udir, rundskriv omtalar særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid for elevane er relevant i høve til korleis skyssen skal organiserast og om elevane må innlosjerast. Sjølv om det ikkje er direkte lovregulert, vil også vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid vere med på å avgjere skulestrukturen. Det er opplæringslova med forskrifter og forarbeid som må leggjast til grunn for tolkinga av regelverket. Opplæringslova 7-1 regulerer skyss og innlosjering for elevar i grunnskolen. Det går ikkje fram av lova korleis skoleskyssen skal organiserast. Heller ikkje lova sine forarbeid inneheld konkrete vurderingar om forsvarleg reisetid. I Ot. prp. nr. 46 ( ) s. 85 heiter det likevel : Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. 7

101 For skuleåret 2015 / 2016 sluttar elevane i 1. og 2. klasse undervisninga på Sagatun skule kl måndag, onsdag og fredag. Tysdag og torsdag varer undervisninga til kl For elevane i 3. og 4.klasse sluttar undervisninga kl.1300 måndag og fredag. Ved ei eventuell overflytting av elevar frå grendene til Sagatun skule vil ein tilpasse SFO tilbod på Sagatun skule med skuleskyssen. Elevar som går i 1. klasse og elles andre elevar som har trong for det, vil bli følgt til bussen etter SFO tid og henta av vaksne på busstoppen v / Sagatun skule om morgonen. Ein vil òg ha følgje på bussen for dei minste elevane i starten. Elevane får tilbod om SFO i Fjordtun og Nesse barnehage viss dei har trong for det på slutten av dagen. I høyringsuttalen frå Fylkeskommunen som er vedlagt i denne saka vurderer ein å setje opp tilbringarskyss når det kjem elevar frå Menes for å gjere reisetida så kort som råd er. I pkt. 9.4 i Skyssregement står det at Fylkeskommunen tilbyr ei ordning med følgjeteneste på skuleskyssen for 1.klassingar. Målsetjinga med følgjeteneste er at følgjepersonen skal hjelpe sjåføren / mannskapet med å halde orden og lære borna gode reisevanar heilt frå starten av. I tillegg kan det nyttast ein dag til planlegging. Dvs. at involverte partar som t.d. følgjepersonar, representantar frå operatør og skuleverket får høve til å gjennomføre eit samordnande møte på førehand. For skuleåret vil det vere ein førsteklassing frå Nessane som reiser med buss. Kommunen vil legge til rette for ein så skånsom skuleskyss som råd er, og då særleg for 1.klassingane. Skulebuss frå Meel til Sagatun skule brukar mellom 40 og 45 min på strekninga, medan skulebussen frå Lånefjorden til Sagatun skule brukar mellom 35 og 40 min. Fylkeskommunen gjer merksam på at Balestrand sin eigenandel til skuleskyss vil bli høgare om elevane frå Nesse og Fjordtun vert overført til Sagatun skule. Dette fordi fleire elevar vil få ein lengre skuleveg. Når det gjeld opplysningar om skuleveg har ein òg vore i kontakt med Statens vegvesen for å få oversikt og statistikk over ras som har gått dei siste åra. Det finns ikkje gode statistikkar på dette. Informasjonen ein fekk omhandlar Kjenesskrea som statistisk fører til at vegen vert stengd tre gonger for året. Statens vegvesen har elles planar om å utføre tiltak på punkt Kolven, ved Esefjorden Sæterhytte hausten Tiltak her vil vere fjellreinsk, sikring med bolting og reins av vegetasjon. Tunge raspunkt ved Vetlefjorden er sikra med overbygg. Det psykososiale miljøet til elevane I høyringane som kom inn til saka om Budsjett 2015 kom det fram at ein var oppteken av det psykososiale miljøet til elevane og av tilrettelegging av undervisninga ved ein overgang. Dette innspelet går att frå fleire og me finn det difor rett å kommentere dette særskilt. I opplæringslova 9a-1 står det: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Pedagogisk personale på Sagatun skule har erfaring med å ta imot nye elevar, både i skuleåret og ved oppstart av nytt skuleår. I høve dei krav som vert stilt i opplæringslova har ein tillit til at pedagogisk personale på skulane gjennomfører endringa innafor dei rammer som opplæringslova set. Skulen som kulturinstitusjon i nærmiljøet Elevane ved Nesse - og Fjordtun har gjennom skulen vore aktive bidragsytarar i nærmiljøet og delteke i lokale kulturarrangement. Ein ser at ved å midlertidig flytte elevane til Sagatun skule vil lærarkrefter og elevar ikkje vere til stades slik som i dag. 8

102 Kulturbygg finns både på Nessane og Fjordtun og borna vil framleis vere ein del av det lokale miljøet begge stadar. Såleis kan dei framleis vere aktive deltakarar i det lokale kulturlivet. Økonomiske konsekvensar I sak Budsjett 2015 og budsjettplanen for ligg talmaterialet som viser innsparingane ein får ved ei endring av skulestrukturen. I budsjettmøtet den vart det vedteke at overføring av elevar frå Fjordtun og Nesse skular til Sagatun skule først skulle skje frå den Innsparinga for skuledelen ved Fjordtun oppvekstsenter ville bli kr i 2015 og for skuledelen ved Nesse oppvekstsenter ville innsparinga bli kr Til saman for perioden ville innsparinga bli kr for perioden og ut Innsparing for budsjettåret 2016 vil bli ca. kr mill og for ei 3 - årsperioden ca. kr mill. Den reelle innsparinga vil likevel bli noko mindre, då ein får auka utlegg til skuleskyss. Eigenandelen til skuleskyss for kommunen vil vere 25% av ein vaksenbillett pr. barn. Det vil seie at for dei 10 elevane ved Nesse oppvekstsenter vil skuleskyssen for hausten 2015 bli ca og for Fjordtun ca. kr I Budsjett 2015 ligg det alt inne noko midlar til skuleskyss som kan dekke deler av dei ekstra kostnadane. På årsbasis vert skuleskyssen til Sagatun skule auka med ca. kr for elevane frå Nessane og kr for elevane frå Fjordtun. Økonomi må settast inn i ein heilskap og sjåast i samanheng med den faktiske stoda. Tala er av overordna karakter og budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje er noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedteke før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. 9

103 Balestrand Til medlemer av Balestrand kommunestyre I kommunestyret den vart det stilt spørsmål til sak 15/ 207: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter. I saksutgreiinga s. 9 stod m.a. fylgjande: I budsjettmøtet den vart det vedteke at overføring av elevar frå Fjordtun og Nesse skular til Sagatun skule først skulle skje frå den Innsparinga for skuledelen ved Fjordtun oppvekstsenter ville bli kr i 2015 og for skuledelen ved Nesse oppvekstsenter ville innsparinga bli kr Talet, kr som er oppgjeve tal for innsparing for skuledelen ved Nesse oppvekstsenter er korrigert til kr Med helsing Kari Rønnestad Kommunalsjef for oppvekst og kultur

104 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 10/15 Resultat: Arkivsak: 15/207 Tittel: Protokoll: Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Handsaming: Arnstein Menes fremma på vegner av Balestrand venstre og Balestrand Senterparti følgjande framlegg til vedtak: Skulestrukturen i Balestrand kommune vert ikkje endra. Aud kari Isane fremma frå Balestrand SV følgjande framlegg til vedtak: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular i aldersgruppa 9-13 år, tilsvarande 4-7. klasse, overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Einar Målsnes gjorde framlegg om skriftleg røysting. Ordføraren viste til Arbeidsreglement for folkevalde punkt Vedtak og røysting 5. avsnitt punkt b) som seier at røysting skal gjerast med opne setlar utan underskrift dersom nokon av dei som skal røyste krev det. Det vart gjennomført slik skriftleg røysting: Kommunestyret røysta først over framlegget frå Balestrand Senterparti og Balestrand venstre. Dette vart ikkje vedteke med 6 mot 11 røyster. Det vart deretter røysta over framlegget frå Balestrand SV. Dette vart ikkje vedteke med 6 mot 11 røyster. Kommunestyret røysta til slutt over rådmannen sitt framlegg til vedtak. Dette vart vedteke med 11 mot 6 røyster. Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

105 Representanten Arnstein Menes varsla at det ville bli fremma lovlegkontroll på vedtaket frå Balestrand Venstre og Balestrand Senterparti. Dette vil bli fremma skriftleg innan fristen på 3 veker. -edtak: For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Vedteke (11 mot 6 røyster). Postadresse: Besøksadresse: Kong Beles veg 20 Kong Beles veg 20 Telefon: BALESTRAND BALESTRAND Telefaks:

106 Balestrand Kommunestyret i Balestrand kommune Rådmann og kommunalsjef Kommentarar til møtepapira til kommunestyremøtet Vi ser oss nøydde til å minne om at forslaga til vedtak i sak 8/15, 9/15 og 10/15 til kommunestyremøtet 16.4 ikkje har vore drøfta med HTV for utdanningsforbundet, slik det er bestemt i hovudavtalen, og 3-1c. Ein har som tillitsvalt rett til å drøfte spørsmål som vedkjem arbeidsvilkår for medlemmane. Det vert også utdjupa i B-rundskriv : «Drøftingsplikten etter Hovedavtalen bygger på prinsippet om at de tillitsvalgte som representanter for de ansatte gjennom drøftinger skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer avgjørelse. Det er således arbeidsgiver som har ansvar for at slike drøftinger skjer tidligst mulig, før endelig beslutning fattes. Informasjonsmøter, deltakelse i utvalg/arbeidsgrupper eller høringer erstatter ikke drøftingsretten etter Hovedavtalen.» (B/7-2014, s. 3) Når det gjeld sak 8/15, 9/15 og 10/15 har vi følgjane innspel: Sak 8/15 og 9/15 Vi vil minne om at begynnaropplæring i norsk og spesialpedagogisk opplæring etter 5-1 i opplæringslova er lovpålagte og ikkje noko ein kan tilføre midler for å «støtte». Slik opplæring må tilførast dei midla ein treng. Korkje sakspapira for 8/15 eller 9/15 viser det samla økonomiske behovet for slik opplæring. Når det gjeld styrkingstiltak ved overføring av elevar frå grendaskulane er det forslag om ein ekstra ressurs i basisfaga, men ikkje noko vurdering om flytting av elevar fører til trong for meir ressursar når det gjeld lovpålagt opplæring, til dømes den etter 5-1 i opplæringslova. Sakspapira viser eit forslag på grupper på 30 elevar. Politikarane må vurdere kva «ekstra ressurs» ein får i elevgruppa for kr Sak 10/15 Balestrand kommunen vil vere tent med å føre ein politikk som inngir tillit. Det føreset ryddige prosessar, der ein følgjer forvaltningsrettsleg prinsipp om å opplyse sakene tilstrekkeleg før ein gjer vedtak. I denne samanhengen kan ein spørje seg om det vil vere mest rett å vente med ei strukturendring til etter at skulebruksplanen ligg føre. Uansett må ein oppfylle krava som ligg i god forvaltningsskikk.

107 Det vil gi foreldre og føresette ein føreseieleg kvardag der ein får tid til å tilpasse seg dei tiltaka som vert gjort. Dersom ein vel å flytte elevar ber me om ein tek særleg omsyn til dei yngste elevane. Vi er uroa for at så pass lang skuleveg vil gå ut over både det faglege og psykososiale miljøet til elevane. Utdanningsdirektoratet har i Rundskriv nr presisert at retten til eit godt psykososialt miljø også gjeld på skulevegen. Gunn Linde, HTV John Martin Høines Lokallagsleiar

108 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkivsaksnr.: 15/207 Arkiv: B12 Mellombels flytting av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter Vedlegg: Uttale til endring av skulestruktur høyring - Frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag Høyring om endring av skulestruktur - Frå Balestrand pensjonistlag Høyringsuttale, endring av krinsgrenser - Frå Baletrand folkeakademi Høyring "Endring av skulestruktur" - Frå Utdanningsforbundet Balestrand Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Skulestrukturen i Balestrand kommune - Høyringsbrev frå LUFS Endring av skulestruktur høyring Høyringsuttale på skule nedlegging - Frå Sværefjorden bygdekvinnelag Uttale til budsjett Frå FAU ved Sagatun skule Svar - Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Svar - Endring av skulestruktur, høyring - Frå Sogn og Fjordane fylkeskommune Høyringsuttale til budsjettframlegg Frå Fjordane grendalag Lovlegkontroll av budsjettvedtak sak 70/40 - manglande budsjettering av Annonse Møte om å flytte elevar til sentrum Bakgrunn: Vedtak i kommunestyret den , sak 14/ 479 Lovheimel: Opplæringslova, kommunelova, forvaltingslova SAKSOPPLYSNINGAR I Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av for 2015 budsjettet, står det m.a. side 11: «Den økonomiske situasjonen til kommunen har forverra seg dramatisk. Difor er det naudsynleg å vurdere at ein for ei treårsperiode overfører elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule.» I Balestrand kommunestyre den vart rådmann sitt arbeidsgrunnlag av lagt til grunn for budsjettvedtaket. I etterkant kom det krav frå eit mindretal i kommunestyret om lovlegkontroll av budsjettvedtaket. Den var knytt til den delen som gjekk på midlertidig overføring av elevane frå Fjordtun og Nesse skular i ei treårsperiode til Sagatun skule. I svarbrevet på lovlegkontrollen frå Fylkesmannen vart det konkludert med at når det galt manglande budsjettering av midlar til Fjordtun og Nesse skule, var det lovleg. Som følgje av budsjettvedtaket om å overføre elevane midlertidig vart det lagt opp til ei eiga høyring før kommunestyret skulle ta endeleg avgjerd i saka den Sjølv om midlertidig 1

109 flytting av elevane berre gjeld for tre år, føl ein prosedyrane slik dei kjem fram i Udir for permanent endring av skulekrinsgrense. Overføring av elevar og endring av skulekrinsgrenser I Opplæringslova 8 1, første ledd står det følgjande: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova.» Første punktum fastslår det såkalla nærskuleprinsippet. Det betyr at grunnskuleelevar har rett til å gå på den skulen som ligg nærast eller den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Andre punktum gjeld sakshandsaming og opnar for at den einskilde kommunen kan gi kommunale forskrifter om kva skular dei ulike områda i ei kommune skal sokne til. Slike forskrifter gjev såkalla kommunale skulekrinsgrenser. Også disse må ivareta nærskuleprinsippet. Det er opp til kommunen å avgjere om dei vil fastsette skulekrinsgrense etter eiga forskrift. Balestrand kommune har ikkje tidlegare vedteke skulekrinsgrenser som eiga forskrift. Det går vidare fram av rundskriv Udir at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller opprette skular. Avgjerd om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale handlefridomen. Ei avgjerd må bygge på kommunestyret si økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioritering. Det er eit ulovfesta forvaltingsrettsleg prinsipp at forvaltinga skal treffe vedtak etter at saka har vore handsama på ein forsvarleg måte. Forsvarleg saksbehandling krev at ei sak er tilstrekkeleg opplyst før det vert gjort. Ettersom det å legge ned ein skule ikkje er eit enkeltvedtak, kjem ikkje reglane i forvaltingslova: kap. 4 ( om saksførebuing ved enkeltvedtak ), 5(om vedtaket ) og 6( om klage og omgjering) direkte til bruk. Det er likevel eit generelt forvaltingsrettsleg prinsipp at ei sak skal vere forsvarleg klarlagt før avgjerd vert teke. I saker om skulenedlegging og her om mellombels flyttingav elevane betyr dette at kommunestyret skal ha rimeleg kjennskap til synspunkt til dei som vert omfatta av nedlegginga før vedtak vert fatta. Vidare står det i rundskriv m.a. at spørsmål om skulestruktur og eventuelle kretsgrenser for skuler i stor grad vil ha innverknad på foreldre og nærmiljø. Skulen sitt samarbeidsutval, alternativt foreldreråd, bør difor få høve til å uttale seg når det gjeld vedtak om skulestruktur. 2

110 Andre som bør få høve til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeiningane for dei tilsette ved skulen, grendelag og andre grupper og organisasjonar som kan ha interesse i saka andre brukarar av skulen som vil bli påverka av ei nedlegging andre brukarorgan ved skulane, for eksempel skulemiljøutval og elevråd samarbeidsutvala eller foreldreråda ved andre skular som vert råka Saksgang Saka om mellombels flytting av elevane Vedtaket om mellombels flytting av elevane vart sendt ut på høyring (jf. Vedlagde høyringsbrev) med høyringsfrist , jfr. elles retningslinene i Udir Av retningslinene går det fram at brevet skal innehalde: 1. ein høyringsfrist 2. bakgrunnen for vedtaket som er å levere eit budsjett i balanse 3. heimel for vedtaket, heimla i kommunelova behovet for nytt vedtak etter retningslinene i Udir omtale av innhaldet i vedtaket som gjekk på å flytte midlertidig for ei treårsperiode elevane frå Nesse og Fjordtun skular til Sagatun skule. Lokal prosess Folkemøte Administrasjonen ved rådmann og kommunalsjef for oppvekst og kultur var rundt på dei tre skulane, Nessane oppvekstsenter den , Fjordtun oppvekstsenter onsdag den og på Sagatun skule torsdag den og invitert til opne møte for å informere om budsjettvedtaket, legge til rette for spørsmål frå innbyggjarane. Ein informerte òg om saksgangen vidare knytt til endeleg vedtak om evt. endring av skulekrinsgrenser i kommunestyret den Møta vart annonserte i Sogn Avis og på heimesidene til kommunen. Ein hadde og ein eigen artikkel i Sogn Avis der ein orienterte om saksgangen vidare i saka. Det møtte fram ca. 30 personar på Fjordtun oppvekstsenter og nokon færre til møtet på Sagatun skule. Ved Nesse oppvekstsenter leverte leiar i FAU v / Nesse oppvekstsenter og leiar for Grendalaget på Nessane eit brev til rådmann der det stod at foreldra sitt arbeidsutval v. Nesse oppvekstsenter og Nesse Grendalag avviste å møte på det dei såg på som ei legalisering av ein ulovleg prosess. I brevet grunnga dei det med at vedtaket i sak 70/40 om midlertidig overflytting av elevane frå Nesse - og Fjordtun skular framleis ikkje var gyldig, så lenge det føregjekk ein lovlegkontroll av vedtaket. Det var berre rektor v / Nesse oppvekstsenter som møtte, saman med ein journalist. Møtet vart halde. 3

111 Rådmann innleia på alle tre møta og sa m.a. at Balestrand kommune hadde vore på tilbodssida i ei årrekkje for å legge til rette for utvikling og tilflytting både i sentrum og i grendene. Ein har hatt små skular med små klassar og barnehagar med fleksible tider og tilretteleggingar for småbarnsforeldre. Dette med eitt mål for auge - å få folk til å flytte til kommunen - også grendene. Satsingane har ikkje ført til positiv folketalsauke eller barnetalsutvikling. Det er nedgang i folketal i heile kommunen og ein har ein driftsstruktur som ikkje er tilpassa økonomien og statlege tilskot. Med nedgang i elevtal og små årskull er det nødvendig å samle elevane i større grupper. Driftsnivået er for høgt, og i 2015 vart budsjettet redusert med ca. 6.5 millionar for å få det i balanse. Prognosane for åra framover tilseier trongare rammer og nye nedskjeringar. I økonomiperioden fram til 2018 vert administrasjonen beden om å redusere budsjettet ytterlegare med 4 millionar og vi må innstille oss på å gjere ytterlegare strukturendringar. Kommunen må drivast innanfor trygge rammer med føreseielege tilbod og sikre god kompetanse. Alle einingar må bidra til endring og fornying dersom vi skal få til ei forsvarleg drift. Høyringssvar Balestrand kommune sende ut høyringsbrev til aktuelle instansar - slik Udir gjer greie for og stilte spørsmålet: Kva synest høyringsinstansane om budsjettvedtaket 2015 der det vart gjort vedtak om å overføre elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule for ei treårsperiode frå og at ein etter ei slik periode på nytt kan vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Frist for å levere høyringsuttalar vart sett til Det har kome inn uttalar i saka. Ein merkar seg at Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) har fullmakt til å gje høyring på vegne av leiar av FAU ved Fjordtun oppvekstsenter og leiar av FAU ved Nesse oppvekstsenter skule. Vetlefjorden bygdekvinnelag v / leiar Her vert det gjeve uttrykk for at ein i Budsjettvedtak av ikkje finn tal som viser dei reelle innsparingane og at ein ikkje forstår kva ein legg i mellombels flytting. Ein har vidare tiltru til det faglege opplegget på Sagatun skule, men at bussturen vert for lang for elevane i 1. og 4. klasse og det er ikkje gjort nok greie for SFO tilbodet for borna. Bygdekvinnelaga i Fjordane ser det elles som eit stort tap både for bygda og kommunen om skulen ved Fjordtun oppvekstsenter vert lagd ned. Balestrand pensjonistlag v / styret Det vert lagt vekt på at endring av skulekringsgrenser bør gjerast i ein prosess og spegle den semja ein tidlegare har kome fram til gjennom samarbeid. Ein ser elles at kommuneøkonomien vert 4

112 svakare for kvart år og at ein vurderer grunnen for det delvis til å vere knytt til mindre statlege overføringar og / eller uheldige økonomiske disponeringar. Balestrand Folkeakademi v / leiar Høyringa gjer greie for korleis ein opp gjennom åra har lagt til rette for tilskipingar på Sambrukshuset / Nessane og ved Fjordtun oppvekstsenter eller Grendehuset i Fjordane. Ein er vidare usikre på kva som kjem til å skje med bruken av skulebygningane dersom grendaskulane vert nedlagde og at det er tvilsamt om dei vil fungere som samlingsstader i grendene. Utdanningsforbundet ved styret i lokallaget for Utdanningsforbundet i Balestrand Høyringa gjer merksam på at høyringsuttalen til Budsjett 2015 frå styret vart gitt til den saka. I denne samanhengen kjem styret i Utdanningsforbundet med uttalar til skulestruktur som skal opp i kommunestyret. Her vert det peika på at høyringsdokumentet er mangelfullt i høve konsekvensutgreiing, dokumentet sitt økonomiske argument manglar talmateriale. Pedagogiske og økonomiske konsekvensar knytt til mottakarskulen, er heller ikkje vurderte. I høyringa kjem det vidare fram at ein er positive til skulebruksplan, men at arbeidet med den kjem på eit heilt feil tidspunkt, då det endå er uavklara kva skular elevane skal gå på. Ein vurderer òg høyringsdokumentet til å vere språkleg uklart og at det dermed er vanskeleg å forstå. Sværefjorden bygdekvinnelag v/ leiar Her kjem det fram at bygdekvinnelaget i alle år har samarbeidd med Fjordtun oppvekstsenter og ein meiner vidare at konsekvensane av nedlegging på ingen måte er vurdert og at kostnadane med ein skulebruksplan burde vere fullført før flytting av elevane vert gjort. Vidare er det stor uro over sentraliseringa som skjer i landet og som no vert gjennomført i høve grendene i Balestrand kommune. Det er forkasteleg å plassere ungane på skulebussen frå dei er 5 6 år gamle og skule i nærmiljøet er vere eller ikkje vere for bygda. Her ser ein ikkje anna enn taparar og Sværefjorden bygdekvinnelag ber på det sterkaste om at politikarane tenkjer seg om og snur i denne saka. FAU v / Sagatun skule Her kjem det fram at ein går inn for vedtaket om midlertidig nedlegging av grendaskulane og at ein samstundes tilbakefører kr til Sagatun skule. Fjordane grendelag v/ styret Grendelaget ser det som svært uheldig at skulen vert lagt ned. Han er eit kultursentrum i bygda og det vil vere meiningslaust å drive eit arbeid for å få småbarnsfamiliar til å flytte til Fjordane viss skulen vert borte. Styret ber om at kommunen gjer naudsynlege nedskjeringar på andre budsjettpostar Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) på vegne av FAU ved Fjordtun og Nesse oppvekstsenter I høyringa legg LUFS til grunn at kommunen i denne saka går fram på ein måte som er i strid med gjeldande lov og regelverk. Dette vert grunngjeve med at fastsetjing av skulestruktur må vere knytt til Kommuneplan for Balestrad og kommunedelplan skule. Ein meiner i uttalen at ein ikkje har utgreidd saka godt nok og at det er ulovleg å legge ned skular midlertidig. Ein peikar vidare på at arbeid med skulebruksplan kom på eit heilt feil tidspunkt i høve sak om skulestruktur. 5

113 VURDERING Når flytting av elevar er føreslege, så er det sett inn i eit langsiktig perspektiv der me veit at elevtalet er fallande. I drøftingar om skulestruktur er det lett å fokusere på dei som opplever at dei misser noko. Isolert sett har dei eit godt tilbod i dag, men i ei stode med knappe ressursar så har dette konsekvensar for alle. Utan endringar vert reelt sett deira behov prioriterte framføre mange andre. Tilbodet til den samla elevmassen i kommunen må vega tungt og fordelinga av ressursane må opplevast rettvise for brukarar og tilsette. Kommunen si primæroppgåve er å yte best muleg undervisningstenester til alle born i kommunen. Ut frå omsynet til den samla elevmassen i Balestrand kommune er flytting naudsynt. Dei endringar som er føreslegne må og sjåast i samanheng med endra administrativ organisering. Siktemålet med dette er å styrke rektorrolla slik at dei kan få ei betre oppfølging av det pedagogiske personalet. Ut frå høyringane ser ein at det er særleg tre område som bekymrar dei som har kome med uttalar: Ein er usamd i og meiner at saksgangen om korleis saka om endring av skulestruktur har kome til er ulovleg, at ein ikkje har halde seg til det overordna planverket i kommunen Ein er bekymra for skulevegen og den praktiske ordninga rundt det å skal gå på ein annan skule. Det vert peika på at bygdene misser ein viktig samlingsstad og kulturinstitusjon når skulen si rolle i nærmiljøet vert borte Saksgang Med utgangspunkt i Udir har ein lagt vekt på å informert om saksgangen slik det kjem fram i saksopplysinga ovanfor. Fylkesmannen har gjennom vedtaket i Lovlegkontrollen gjeve Balestrand kommune medhald i at den måten ein har arbeidd med saka om skulestruktur knytt til Budsjett 2015 er godkjend. Det sentral punktet er at kommunen kan gjere endringar i skulestrukturen utan å rullere kommuneplanen først. I svarbrevet frå Fylkesmannen står det m.a.: Overordna planar skal vere styrande for verksemda til kommunen, jf. plan- og bygningslova 11-3, men det er likevel ikkje slik at kommunen ikkje kan gjere endringar i skulestrukturen utan å rullere kommuneplanen først. Samfunnsdelen er ikkje rettsleg bindande på same måten som arealdelen er det, jf. plan og bygningslova 11-6 om rettsverknadane av arealdelen. Tilsvarande gjeld for delplanen knytt til skulestruktur som kommunen no har sett i gang arbeidet med. 6

114 Ein minner om at ein no har sett i gang arbeidet med skulebruksplan og der vil framtidige skulekrinsgrenser vere eit sentralt tema. Skuleskyss Mange av uttalane som kom inn til Budsjett 2015 saka var opptekne av ulike sider viss skulekrinsgrensene vart endra. Skuleskyssen var og sentral i høyringsuttalar som kom inn til denne saka. I Udir, rundskriv står det m.a. at Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved menneskelova av Det forpliktar kommunane til å vektlegge barnets beste, m.a. i saker som omhandlar skulekrinsgrenser. Artikkel 3 nr. 1 peikar på at barnets beste er eit viktig omsyn i saker som gjeld barn. Dette betyr at kommunen i saker om skulestruktur også må vurdere barns beste. Udir, rundskriv omtalar særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid for elevane er relevant i høve til korleis skyssen skal organiserast og om elevane må innlosjerast. Sjølv om det ikkje er direkte lovregulert, vil også vurderinga av kva som er forsvarleg reisetid vere med på å avgjere skulestrukturen. Det er opplæringslova med forskrifter og forarbeid som må leggjast til grunn for tolkinga av regelverket. Opplæringslova 7-1 regulerer skyss og innlosjering for elevar i grunnskolen. Det går ikkje fram av lova korleis skoleskyssen skal organiserast. Heller ikkje lova sine forarbeid inneheld konkrete vurderingar om forsvarleg reisetid. I Ot. prp. nr. 46 ( ) s. 85 heiter det likevel : Departementet understrekar at skoleskyss må organiserast slik at elevar får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. For skuleåret 2015 / 2016 sluttar elevane i 1. og 2. klasse undervisninga på Sagatun skule kl måndag, onsdag og fredag. Tysdag og torsdag varer undervisninga til kl For elevane i 3. og 4.klasse sluttar undervisninga kl.1300 måndag og fredag. Ved ei eventuell overflytting av elevar frå grendene til Sagatun skule vil ein tilpasse SFO tilbod på Sagatun skule med skuleskyssen. Elevar som går i 1. klasse og elles andre elevar som har trong for det, vil bli følgt til bussen etter SFO tid og henta av vaksne på busstoppen v / Sagatun skule om morgonen. Ein vil òg ha følgje på bussen for dei minste elevane i starten. Elevane får tilbod om SFO i Fjordtun og Nesse barnehage viss dei har trong for det på slutten av dagen. I høyringsuttalen frå Fylkeskommunen som er vedlagt i denne saka vurderer ein å setje opp tilbringarskyss når det kjem elevar frå Menes for å gjere reisetida så kort som råd er. I pkt. 9.4 i Skyssregement står det at Fylkeskommunen tilbyr ei ordning med følgjeteneste på 7

115 skuleskyssen for 1.klassingar. Målsetjinga med følgjeteneste er at følgjepersonen skal hjelpe sjåføren / mannskapet med å halde orden og lære borna gode reisevanar heilt frå starten av. I tillegg kan det nyttast ein dag til planlegging. Dvs. at involverte partar som t.d. følgjepersonar, representantar frå operatør og skuleverket får høve til å gjennomføre eit samordnande møte på førehand. For skuleåret vil det vere ein førsteklassing frå Nessane som reiser med buss. Kommunen vil legge til rette for ein så skånsom skuleskyss som råd er, og då særleg for 1.klassingane. Skulebuss frå Meel til Sagatun skule brukar mellom 40 og 45 min på strekninga, medan skulebussen frå Lånefjorden til Sagatun skule brukar mellom 35 og 40 min. Fylkeskommunen gjer merksam på at Balestrand sin eigenandel til skuleskyss vil bli høgare om elevane frå Nesse og Fjordtun vert overført til Sagatun skule. Dette fordi fleire elevar vil få ein lengre skuleveg. Når det gjeld opplysningar om skuleveg har ein òg vore i kontakt med Statens vegvesen for å få oversikt og statistikk over ras som har gått dei siste åra. Det finns ikkje gode statistikkar på dette. Informasjonen ein fekk omhandlar Kjenesskrea som statistisk fører til at vegen vert stengd tre gonger for året. Statens vegvesen har elles planar om å utføre tiltak på punkt Kolven, ved Esefjorden Sæterhytte hausten Tiltak her vil vere fjellreinsk, sikring med bolting og reins av vegetasjon. Tunge raspunkt ved Vetlefjorden er sikra med overbygg. Det psykososiale miljøet til elevane I høyringane som kom inn til saka om Budsjett 2015 kom det fram at ein var oppteken av det psykososiale miljøet til elevane og av tilrettelegging av undervisninga ved ein overgang. Dette innspelet går att frå fleire og me finn det difor rett å kommentere dette særskilt. I opplæringslova 9a-1 står det: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Pedagogisk personale på Sagatun skule har erfaring med å ta imot nye elevar, både i skuleåret og ved oppstart av nytt skuleår. I høve dei krav som vert stilt i opplæringslova har ein tillit til at pedagogisk personale på skulane gjennomfører endringa innafor dei rammer som opplæringslova set. Skulen som kulturinstitusjon i nærmiljøet Elevane ved Nesse - og Fjordtun har gjennom skulen vore aktive bidragsytarar i nærmiljøet og delteke i lokale kulturarrangement. Ein ser at ved å midlertidig flytte elevane til Sagatun skule vil lærarkrefter og elevar ikkje vere til stades slik som i dag. 8

116 Kulturbygg finns både på Nessane og Fjordtun og borna vil framleis vere ein del av det lokale miljøet begge stadar. Såleis kan dei framleis vere aktive deltakarar i det lokale kulturlivet. Økonomiske konsekvensar I sak Budsjett 2015 og budsjettplanen for ligg talmaterialet som viser innsparingane ein får ved ei endring av skulestrukturen. I budsjettmøtet den vart det vedteke at overføring av elevar frå Fjordtun og Nesse skular til Sagatun skule først skulle skje frå den Innsparinga for skuledelen ved Fjordtun oppvekstsenter ville bli kr i 2015 og for skuledelen ved Nesse oppvekstsenter ville innsparinga bli kr Til saman for perioden ville innsparinga bli kr for perioden og ut Innsparing for budsjettåret 2016 vil bli ca. kr mill og for ei 3 - årsperioden ca. kr mill. Den reelle innsparinga vil likevel bli noko mindre, då ein får auka utlegg til skuleskyss. Eigenandelen til skuleskyss for kommunen vil vere 25% av ein vaksenbillett pr. barn. Det vil seie at for dei 10 elevane ved Nesse oppvekstsenter vil skuleskyssen for hausten 2015 bli ca og for Fjordtun ca. kr I Budsjett 2015 ligg det alt inne noko midlar til skuleskyss som kan dekke deler av dei ekstra kostnadane. På årsbasis vert skuleskyssen til Sagatun skule auka med ca. kr for elevane frå Nessane og kr for elevane frå Fjordtun. Økonomi må settast inn i ein heilskap og sjåast i samanheng med den faktiske stoda. Tala er av overordna karakter og budsjettet er bindande for den kommunale verksemda, men kan endrast av kommunestyret ved behov, jf. kommunelova 47. Det er ikkje er noko rekkefølgjekrav i lova om at endringar i skulekrinsgrensene må vere vedteke før det kan vedtakast budsjettmessige endringar knytt til dette. For ei treårsperiode, frå og med skuleåret 2015 / 2016 vert elevane frå Fjordtun - og Nesse skular overført til Sagatun skule. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. 9

117

118 Side 1 av 1 Samferdsleavdelinga Balestrand kommune Rådhuset 6899 BALESTRAND Sakshandsamar: Eva Solhaug Fosshagen E-post: Eva.Fosshagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Svar - Endring av skulestruktur, høyring Viser til brev av Ser i høyringsbrevet at det er ulike sluttider ved Sagatun skule for elevar på ulike årstrinn. Som Balestrand kommune er orientert om i det årlege brevet fylkeskommunen sender ut i høve tinging av skuleskyss, betaler fylkeskommunen for ein midt skyss. Legg skulen opp til at elevane skal få reise heim når dei ulike årstrinna er ferdige, vert dette ein kostnad kommunen må ta. Skulerutene i dag frå Sagatun skule går kl måndag, tysdag, torsdag og fredag. Onsdag går ruta kl midtskyss kl Midtskyssen går både til Nessane og Meel. Dersom kommunen legg opp til at elevane i småskulen skal reise heim kl måndag, onsdag og fredag og kl måndag og fredag, vert dette fire ekstra skyssar som kommunen må betale for. For å kunne greie desse turane må vi inn med to ekstra vogner på ruta kl , noko som medfører ein meirkostnad og dårleg utnytting av materiell. I dag går det skulerute frå både Meel og Nessane/Lånefjorden om morgonen og det er ledig kapasitet på bussane til å ta med «nye» elevar. Det same gjeld om ettermiddagen. Når det kjem elevar frå Menes, vil vi vurdere å sette opp tilbringarskyss frå Menes til krysset i Vetlefjorden for at dei yngste elevane skal få kortast mogleg reisetid. Dersom kommunen vidarefører praksisen ved Sagatun skule om at dei yngste elevane venter til kl , vil skulerutene gå som i dag, og kommunen får ikkje ekstrakostnader i høve skuleskyssen. Det er likevel viktig å merke seg at om Fjordtun og Nessane oppvekstsenter vert lagde ned, får kommunen høgare kostnader med skuleskyssen. Det må betalast kommunal eigendel for dei nye elevane som skal fraktast frå Nessane og Meel, og billettaneprisen pr. elev vert høgare fordi det vert lenger reisestrekning for den enkelte. Med helsing Velaug Veum fylkesdirektør Eva Solhaug Fosshagen rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

119 Balestrand kommune Oppvekst Landslaget for nærmiljøskulen v/ Dag Audun Eliassen, Rådgjevar i LUFS Saksnr. Arkivkode Saksh. / Telefon Dykkar ref. Dato 15/207 B12 Kari Rønnestad Skulestrukturen i Balestrand kommune - høyring Brevet, datert er motteke og blir ein del av saka som skal opp i Balestrand kommunestyret den som gjeld overføring av elevar frå Nesse og Fjordtun til Sagatun skule Med helsing Kari Rønnestad Kommunalsjef for oppvekst Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Adresse: Sentralbord: Kong Beles veg 20 Telefaks: BALESTRAND Bankgiro: E-post: postmottak@balestrand.kommune.no Bankgiro for skatt: Internett: Organisasjons. nr

120

121 Sværefjorden bygdekvinnelag Dale Balestrand Sværefjorden Balestrand kommune HØYRINGSUTTALE SAK 70/14 Sværefjorden bygdekvinnelag ser med stor uro på at grendaskulane vert lagt ned frå hausten Skulen er «limet» i bygda. Dette gjeld framtida vår. Bygdekvinnelaga har i alle år samarbeid med Fjordtun oppvekstsenter. Skulen er ein viktig medspelar og er med å inspirere oss til å gjere ein innsats for bygda. Vi har vanskar med å forstå framgangsmåten i denne prosessen. Konsekvensar av nedlegging er, av det vi kan sjå, på ingen måte vurdert. Det ser for oss ut som ein har starta i feil ende. Eit minimumskrav må være at flytting av elevar ikkje vert gjenomført før kostnadane i arbeidet med skulebruksplanen er fullført. Vi målar ikkje ungane våre i kroner og ører. Det er framtida for bygda dette gjeld. Med svært lang, rasutsett og dårleg veg til Sagatun skule er det heilt forkasteleg å plassere ungane på skulebuss frå dei er 5-6 år gamle. Livskvaliteten til ungane og familiane deira vert dårleg. Fjordane grendalag har hatt ei aktiv gruppe Bu og leve i Fjordane Etter at det no er fleirtal i kommunen om å legge ned skulen, ser ikkje denne gruppa hensikten med å jobbe vidare. Skulen i nærmiljøet er være eller ikkje være for bygda. Dei unge som har vurdert å komme til Fjordane, kjem ikkje uten skule. Vi høyrer og at dei unge som har etablert seg her vurderar å reise frå kommunen. Kva tener kommuen på det? Mange er uroa over den store sentraliserings politikken som rår i landet. Ser de at det er den same sentraliseringa kommunen er i ferd med å gjenomføre i høve grendene? Vi kan ikkje sjå anna enn taparar i dette. To utkant grender vert øydelagde og Sagatun skule får fleire elevar og mindre resursar. Sværefjorden bygdekvinnelag ber på det sterkaste om at politikarane tenkjer seg om og snur i denne saka slik at grendaskulane får drive vidare og bygdene våre får leve. Dette vil kommunen være tent med. Med venleg helsing Sværefjorden bygdekvinnelag Britt Tone Kvalheim leiar Kopi: Sogn Avis

122 Balestrand ENDRIG AV SKULESTRUKTUR HØYRING Viser til vedtak i kommunestyret den sak 70/14, Budsjett 2015, økonomiplanperioden om overføring av elevar frå Nesse og Fjordtun oppvekstsenter til Sagatun skule. Elevane ved Fjordtun og Nesse oppvekstsenter vert midlertidig flytta i ei treårsperiode til Sagatun skule frå Bakgrunnen for vedtaket er at den økonomiske situasjonen for kommunen har forverra seg dramatisk. Difor er det vedteke å overføre elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule for ei treårsperiode. Etter ei slik periode kan ein på nytt vurdere kvar elevane frå Fjordtun og Nesse krins skal gå på skule. Som følgje av dette budsjettvedtaket om å flytte elevane er det lagt opp til eiga høyring før kommunestyret tek endeleg avgjerd i saka den Overføring av elevar og endring av skulekrinsgrenser Opplæringslova 8 1, første ledd seier følgjande: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova. Første punktum fastslår det såkalla nærskuleprinsippet. Det betyr at grunnskuleelevar har rett til å gå på den skulen som ligg nærast eller den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Andre punktum gjeld sakshandsaming, og opnar for at den einskilde kommunen kan gi kommunale forskrifter om kva skular dei ulike områda i ei kommune skal sokne til. Slike forskrifter gjev såkalla kommunale skulekrinsgrenser. Også disse må ivareta nærskuleprinsippet. Det er opp til kommunen å avgjere om dei vil fastsette skulekrinsgrense etter eiga forskrift. Balestrand kommune har ikkje tidlegare vedteke skulekrinsgrenser som eiga forskrift. Det går vidare fram av rundskriv Udir at verken opplæringslova eller anna regelverk har reglar for innhaldet i endring av skulestruktur, d.v.s. reglar for når det er lovleg eller ulovleg å legge ned eller opprette skular. Avgjerdsle om skulestruktur ligg i kjerneområdet for den kommunale handlefridomen. Ei avgjerd må bygge på kommunestyret si økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioritering. Det er eit ulovfesta forvaltingsrettsleg prinsipp at forvaltinga skal treffe vedtak etter at saka har vore handsama på ein forsvarleg måte. Forsvarleg saksbehandling krev at ei sak er tilstrekkeleg opplyst før det vert gjort. Ettersom det å legge ned ein skule ikkje er eit enkeltvedtak, kjem ikkje reglane i forvaltingslova