Side 1 av 7. Framtidens. helsetjeneste. Hovedtema på Den Store Alternativmessen

Transkript

1 Side 1 av 7 Framtidens helsetjeneste Hovedtema på Den Store Alternativmessen 68 visjon

2 FREMTIDENS HELSETJENESTE Side 2 av 7 Bedre integrert alternativt helsetilbud På årets Store Alternativmesse November 2011, på Norges Varemesse, Lillestrøm ønsker vi å sette søkelyset på integrering av komplementære og alternative behandlingsmetoder i offentlig helsetjeneste. Levekårsundersøkelsen til SSB fra 2008 viser at 1 av 6 nordmenn benyttet utvalgte alternative behandlingsmetoder. Undersøkelsen baserte seg på de 8 mest brukte alternative metodene. En undersøkelse som inkluderer flere behandlingsformer ble utført av Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) i 2007, viser oss at nærmere halvparten av de som ble spurt hadde prøvd alternativ behandling. Med nordmenns økte interesse for forebyggende og helhetlig behandling er det på høy tid å se på mulighetene for å integrere alternative behandlingsmetoder i fremtidens helsevesen. I 2011 utførte Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) en undersøkelse ved 99 norske sykehus som viser at 1 av 2 sykehus allerede har tilbud om alternativ behandling, men tilbudet er tilfeldig og veldig begrenset. Det vitner likevel om et behov og en interesse for et slikt tilbud. De tverrfaglige helsesentere i Norge som tilbyr både offentlige og alternative helsetjenester under same tak, melder også om stor interesse fra publikum og et økt behov for denne typen helsesenter. Lege Stig Bruset utarbeidet i 2007 ut en rapport om Grønne paviljonger på sykehus, i samarbeid med Kreftforeningen og NAFKAM. Rapporten inneholder en beskrivelse av hvordan komplimentær og alternativ behandling kan integreres på sykehus og hvordan pasienter kan få tilbud og anledning til å velge ulike behandlingsmetoder for optimal lindring og helse. På Den Store Alternativmessen 2011 vil vi gjennom en modell av Grønn paviljong vise hvordan en slik enhet kan fungere. Det vil bli gjennomført autentisk tverrfaglig pasientintervju hvor publikum kan få oppleve hvordan leger og behandlere kan samarbeide om å legge opp et helhetlig behandlingstilbud. Gjennom en rekke paneldebatter vil vi også belyse forskjellige spørsmål som dukker opp rundt emnet. Vedlagt finnes informasjon om politiske beslutninger som er tatt med hensyn til alternativ behandling, en beskrivelse av prosjektet Grønn paviljong, informasjon om Folkeaksjon for Alternativ Behandling (FAB) og foredrags- og debattprogram for helgen. Prosjektet arrangeres av Alternativt Nettverk og Alternativ.no i samarbeid med spesialist i almennmedisin Stig Bruset, Regnbuen Helsesenter og spesialist i almennmedisin Audun Myskja, Senter for livshjelp.

3 Politisk bakgrunn: Side 3 av 7 I behandlingen av Stortingsmelding nr. 37 (1992/1993) om utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid understreket Sosialkomiteen viktigheten av tverrfaglig samarbeid for å nå de mål som var satt. Videre sa Komiteen at den så det som naturlig at seriøse utøvere av alternativ medisin inviteres med på forsøksprosjekter lokalt med sikte på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeid. I behandlingen av Nasjonal helseplan (Stortingsmelding nr /1998) påpekte Sosialkomiteen at alternativ medisin etter hvert hadde fått betydelig innpass og utbredelse, og at mange fikk hjelp av alternativ behandling. Komiteen understreket at på flere felter innen alternativ medisin og alternative behandlingsformer kunne det være behov for en gjennomgang av hvilken plass disse burde ha innenfor det samlede helsevesen. På bakgrunn av Sosialkomiteen og Stortingets behandling opprettet Sosial- og Helsekomiteen i april 1997 et utvalg for å utrede ulike sider ved alternativ medisin, Aarbakkeutvalget. Med bakgrunn i Aarbakkeutvalgets utredning (NOU 1998:21) ble ny lov, Lov om alternativ behandling, vedtatt 5. juni 2003, (Inst. O. nr. 98( ), jf. Ot. prp. nr. 27 ( ), som erstatning for den tidligere kvakksalverloven av Det ble også iverksatt flere utenomrettslige tiltak. Disse tiltakene omfatter blant annet registerordning for utøvere av alternativ behandling (Brønnøysundregistrene), utredningsarbeid om utdanninger og eventuelle godkjenningsordninger, tilskudd til drift av sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG), drift av Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ behandling (NAFKAM) i Tromsø, og etablering av Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø. Helse og omsorgsdepartementet gjennomførte fra til en åpen høring som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Til tross for at deres utarbeidede forslag ikke nevner alternativ behandling, kom det i høringen mange uttalelser som omhandler et behov for dette. Grønn Paviljong Bakgrunn Statens Helsetilsyn har tidligere i et rundskriv til norske sykehus understreket at pasientene skal ha frihet til å benytte komplementære behandlingsmetoder også under sykehusoppholdet. Undersøkelser viser at majoriteten av brukerne ønsker dette. Aarbakkeutvalget (NOU 1998:21), foreslo (kap ) at det skulle opprettes Grønne paviljonger på sykehus, der pasientene kunne få benytte de komplementære behandlingsmetodene som de ønsker. Derved har man også en god mulighet til å evaluere effekten av metodene, samt øke kunnskapen innenfor det etablerte helsevesen. En grønn paviljong egner seg utmerket for forskning, der man kan søke å klarlegge hvilke alternative metoder som kan være nyttige i fremtidens helsevesen. Det er også mulig å finne konstruktive samarbeidsformer mellom de ulike medisinske tradisjonene. I utlandet finnes allerede avdelinger for komplementær behandling ved flere sykehus og blant annet ved det kjente Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSKCC) i New York. Her tilbys blant annet akupunktur, healing, massasje og veiledning eller counseling når det gjelder urter, vitaminer og kosthold.

4 Organisering Side 4 av 7 Dagens organisering av sykehus med ulike avdelinger for kirurgi, indremedisin etc, gjør det naturlig å tenke seg en egen avdeling også for komplementær alternativ behandling. Denne kan være organisert som en egen enhet, der pasientene kan få sunn kost, ha et stille rom, samtale med andre, finne litteratur og bruke ulike former for behandling. Målet er å styrke pasientenes egne ressurser og bedre helsen. Ved en Grønn paviljong bør det finnes behandlingsrom for akupunktur, massasje samt andre behandlingsformer og dessuten et lite bibliotek og et fellesrom for møter og måltider. Mange pasienter vet ikke i utgangspunktet hvilket tilbud de ønsker. Det bør derfor være en veileder i form av en person som ikke selv representerer en bestemt behandlingsform og dermed er nøytral. Denne personen kan etter en samtale med pasienten, gi informasjon om hva de ulike behandlingsmetodene går ut på. Subsidiært kan dette gis som en skriftlig orientering. Deretter kan pasientene selv velge og senere eventuelt bytte behandling som de ville ha gjort utenfor sykehuset. En annen mulighet er at hele behandlergruppa diskuterer seg frem til behandlingsforslag etter en tverrfaglig diskusjon. Økonomi Norsk helsevesen har problemer med å tilby befolkningen tilfredsstillende helsetilbud innenfor dagens økonomiske rammer. Det er derfor ikke realistisk at driften av en Grønn paviljong skal kunne belastes magre sykehusbudsjetter. Modellen kan i første omgang organiseres som prosjekt drevet for forskningsmidler eller en øremerket bevilgning, eventuelt med en egenandel fra pasientene. Evalueringen av prosjektet vil kunne vise om pasientene kan ha nytte av de komplementære behandlingsmetodene ved at for eksempel liggetiden på sykehus kan bli kortere Utdrag hentet fra rapport om Grønne paviljonger, Stig Bruset 2007.

5 FOLKEAKSJON FOR ALTERNATIV BEHANDLING (FAB). Side 5 av 7 Denne aksjonen ønsker å gi politikerne et spark til å gi folk det helsetilbudet de ønsker. Det er en urimelig skjevfordeling av midlene som går til helse. En stor del av befolkningen bruker alternativ behandling, men det har ikke politikerne tatt hensyn til. Både behandlere og brukere av alternativ behandling har gått mektig lei av at det ikke tas hensyn til at dette er noe folk bruker og vil ha. Folkeaksjonen startet november 2007 og er fremdeles aktiv. Pr har aksjonen over underskrifter. FOLKEAKSJONEN KREVER: - Øremerke 430 millioner kroner i året til forskning på alternativ behandling Vi krever at 10% av 4.3 milliarder offentlige midler (tall fra 2009) som går til forskning innen medisin og helsefag i Norge skal brukes til forskning på alternativ behandling. Helseforetakene må pålegges å forske på alternativ behandling. Idag har politikerne bevilget kun 12 millioner i året til forskning på alternativ behandling. - Etablert tilbud om alternativ behandling på sykehus Idag kan man få alternativmedisinsk behandling ved halvparten av norske sykehus, men tilbudet er tilfeldig og valg av behandlingsmetoder er svært begrenset. Alle sykehuspasienter må få tlbud om å velge alternativ og komplementær behandling. Pasienter som får tilbud om alternativ behandling, som feks. massasje, healing og soneterapi blir raskere friske og får en bedre livskavlitet i sykdomsperioden. Studier viser at bivirkninger av medisinering blir mindre plagsomme. Antall liggedager reduseres og på den måten gir det samfunnet lavere kostnader. - Bedre opplæring av helsepersonell om alternativ behandling Helseperonell må ha oversikt over alternative behandlingsmetoder for å kunne hjelpe pasientene best mulig. Grundig opplæring må inngå i utdanning og pålegges alt helsepersonell som etterutdanning. Både fastleger og annet helsepersonell må vite hva pasienten snakker om når det informeres om bruk av alternativ behandling. Det skal være trygt og greit for pasienten å fortelle om besøk hos en alternativ behandler. - Fullstendig momsfritak for alternativ behandling Pasienten betaler dyrt for å ivareta egen helse. Det er galt å betale moms fordi man forsøker å bli frisk. Idag er det noen behandlere som har momsfritak mens andre har det ikke. Vi krever momsfritak for all alternativ behandling. - Refusjonsordning for alternativ behandling Mange pasienter investerer store summer i egen helse ved å bruke alternativ behandling. Vi krever en refusjonsordning for bruk av alternativ behandling.

6 FREMTIDENS HELSETJENESTE alternativ behandling integrert i helsevesenet Side 6 av 7 Foredragsprogram, Den Store Alternativmessen 2011 Fredag 18.november Pasientintervju: Demonstrasjon av et autentisk, tverrfaglig, alternativmedisinsk pasientintervju for åpen scene. Ulike alternativmedisinske terapeuter vil i samarbeid foreslå et helhetlig behandlingstilbud for pasienten. Mens de undersøker pasienten på scenen vil de fortelle publikum hva de ser etter og hvordan de tenker, og hvor de eventuelt kan være opptatt av forskjellige ting. Panelsamtale: Fredag 18. november, rom 202, kl Hva innebærer egentlig Alternativ behandling og hvilken effekt kan man forvente? På tross av den økende interessen for feltet eksisterer det fortsatt mange misforståelser rundt hva komplementære og alternative behandlingsmetoder innebærer. Vi har samlet et panel av behandlere som kombinerer konvensjonell medisin med komplementære behandlingsformer. Her legger de frem sine erfaringer. Paneldebatt: Lørdag 19. november, rom 202, kl Hva viser forskning på alternativ behandling og trenger vi fortsatt å forske mer? En stor del av diskusjonen rundt KAM dreier seg nettopp om hva forskningen kan vise oss om effekt av behandling og bivirkninger. Vårt panel tar opp spørsmålet om hva forskning på KAM viser og hvordan vi kan tolke denne forskningen. Hvilken verdi har pasientens egen opplevelse av effekt og hvilken vitenskapelig verdi har den? Paneldebatt: Lørdag 19. november, rom 202, kl Fagkrav til behandlere - Bør hvem som helst få behandle syke mennesker mot betaling? I dag kan alle som ønsker det åpne behandlingspraksis uten å kunne vise til godkjent kompetanse. Da det ble opprettet registerordning for utøvere av alternativ behandling(brønnøysundregistren e) ble det overlatt til utøverorganisasjonene å sette fagkrav til sine medlemmer. Derfor vil noen registrerte alternativbehandlere i dag ha flere års utdanning mens andre bare har et helgekurs, alt etter hvilken organisasjon de tilhører. Burde myndighetene stille fagkrav til personer som ønsker å behandle syke mennesker?

7 Søndag 20. november, rom 202, kl Side 7 av 7 Paneldebatt: Hvorfor skal vi ha komplementære og alternative behandlingsmetoder i den offentlige helsetjeneste? Hvilke fordeler og utfordringer vil dette bringe? Kan et mer integrert alternativt helsetilbud bedre helsen til pasienten og vil det kunne gi besparelser til samfunnet? En stor del av befolkningen bruker nå komplementære og alternative behandlingsmetoder. Mange opplever å ikke få den hjelpen de har behov for i det offentlige og søker ofte alternative behandling. Med et uoversiktlig og kostbart alternativmarked bør vi nå se på om det kan være gunstig for både pasienter og helsevesen å skape et mer integrert helsetilbud. En stor gruppe nordmenn som sliter med kroniske lidelser og livsstilssykdommer. Hvordan kan KAM bidra til økt fokus på forebygging og mestring for den enkelte?