Frivillighetsmeldingen

Transkript

1 Frivillighetsmeldingen Revidert januar 2012

2 Innhold: 1. Frivillighet i Norge og Askim Verdiplattform Kommunal bistand til frivillige lag og interessegrupper Samarbeidsprosjekter/partnerskap mellom Askim kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv Frivillig arbeid i kommunale tjenester Medvirkningsprosesser Samarbeid med næringslivet Dagens situasjon: Avslutning... 22

3 1. Frivillighet i Norge og Askim Et trekk ved dagens samfunnsutvikling er at det flyttes grenser mellom offentlig virksomhet, privat næringsliv og det sivile samfunn. Det har vokst frem en erkjennelse om at det offentlige ikke kan løse alle oppgaver, og at dette kanskje heller ikke er ønskelig. Frivillige aktører gjør en betydelig samfunnsinnsats. På ulike arenaer inngås ent gjensidig forpliktende samarbeid/partnerskap mellom likeverdige partnere for å få oppgaver løst. Som det står i Visjonsplanen, ønsker Askim kommune å legge til rette for et lokaldemokrati som involverer innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsvirksomheter på en annen måte enn tidligere. Det legges derfor til rette for engasjement, deltakelse og ansvar i beslutnings og gjennomføringsprosessene. Frivillig arbeid har lang tradisjon i Norge, men er nå i endring som samfunnslivet ellers. Forskning og erfaring viser at felleskapskulturen og dugnadsviljen fortsatt står sterkt, men enkeltmennesker synes ikke i samme grad å ville delta i tradisjonelt forpliktende organisasjonsarbeid. På landsbasis opplever imidlertid organisasjonene større pågang av folk som vil engasjere seg mer ad-hoc i kortvarige og uforpliktende sammenhenger. Dette kalles gjerne for den nye frivilligheten. Det oppstår nye organisasjoner som ikke nødvendigvis er medlemsbaserte, det dannes lokale organisasjoner uten nasjonale ledd samt flere aksjons- og prosjektorganisasjoner. Dette ser vi også i vårt lokalsamfunn i prosjekt som Mindre kriminalitet i Askim samt ved frivillig innsats gjennom Frivillighetssentralen og Home- Start Familiekontakten. Askim kommune ønsker å skape gode rammeforutsetninger både for tradisjonelle frivillige organisasjonene og for den nye frivilligheten. Denne Frivillighetsmeldingen er et forsøk på å skape forutsigbarhet og inspirere til frivillighet. Det skal være enkelt å være frivillig og enkelt å bruke frivillige. Definisjon av begrepet frivillighet Den tredje sektor domineres av private, frivillige organisasjoner drevet på fellesskaplig, ikkeoffentlig basis, gjerne med allmennyttig eller ideelt formål. I prinsippet omfatter den tredje sektor virksomhet som er privat initiert uten å ha profitt og egennytte som mål. Den står i alminnelighet for kollektive goder, humanitære verdier og løsning av fellesoppgaver i frivillig regi uten offentlig styring. (NOU 1988:17 - Korvaldutvalget) Denne definisjonen, som har hatt bred oppslutning, favner vidt. Det er allikevel et spørsmål om den tar opp i seg den nye frivilligheten hvor selv organisasjonsstrukturen kan løs, aksjons og ad hoc preget.

4 En annen enkel og praktisk definisjon av frivillighet er : Oppgaven løses av fri vilje uten kompensasjon. (Annica Øygarden) Hva omfatter denne Frivillighetsmeldingen? Ansvarsaksen Privat/frivillig Privat/frivillig ansvar Kommunalt ansvar Kommunal ansvar med bistand fra med bistand fra kommunen frivillige Hentet fra Øvre Eiker kommune og Annica Øygarden De to midterste feltene er gråsonene mellom offentlig og frivillig sektor, og kommunal frivillighetspolitikk bør rette seg mot dette samarbeidet. Sentrale føringer Stortingsmelding nr 27 ( ) OM statens forhold til frivillige organisasjoner understreker at frivillige organisasjoner er viktig for videreutvikling av velferdssamfunnet, og at man ønsker å støtte deltakelse i lokale lag og foreninger. Frivillighetssentraler ble et fast tiltak i 1995 med et årlig tilskudd over statsbudsjettet, mens Home-Start, Familiekontakten, Norge ble et fast tiltak fra 2002 med et årlig tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet. For å koordinere den statlige frivillighetspolitikken, ble frivillighetsfeltet i sin helhet lagt til Kultur og kirkedepartementet i KOU 2003:3 Velferd, Virkelighet og Visjoner utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund, anbefaler økt samarbeid med frivillige organisasjoner for å møte utfordringer innenfor kommunens kjerneoppgaver som tjenesteyting, samfunnsutvikling og demokratiutvikling. KS rapporten På sporet av lokal frivillighetspolitikk? (2005) peker på tre områder hvor frivillighet spiller en viktig rolle: Tjenesteyter Det er innenfor velferd de frivillige kan ha mest å tilby i samarbeid med kommunene,

5 både innfor det kultur/næringspolitiske og humanitære og sosiale arbeidet. Dette gjelder særlige områder hvor kommunen har begrenset kapasitet, og der de frivillige kan tilby noe kommunen ikke kan. Samfunnsutvikler De frivillige organisasjonene har tradisjonelt hatt en viktig samfunnsutviklerrolle. I svært mange tilfeller har man sett at de frivillige organisasjonene er kreative både når det gjelder å peke på ulike behov som må løses og hvordan de løses. Skole i demokrati De frivillige organisasjonene er som kommunene demokratiske aktører gjennom sin organisering og styrings- og arbeidsform. Med bakgrunn i dette har også kommuner og frivillige organisasjoner gode forutsetninger for å samarbeide. Regjeringen Stoltenberg 2005, har i Soria Moria erklæring utformet En ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Grunnlaget for erklæringer er at: - frivillig arbeid er meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet - frivillige yter betydelige økonomisk bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon - frivillig virksomhet er i endring - for å sikre rekruttering, må det administrative arbeidet i organisasjonene reduseres Regjerningen vil legge fram en Stortingsmelding om frivillighet før sommeren Stortingsmelding nr.39 Frivillighet for alle, gjennomgår frivillighetens rolle i samfunnet og dens betydning for sosial kapital. Regjeringen legger opp til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, hvor det overordnede målet er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn, og det vil være et hovedmål å stimulere til økt deltakelse og engasjement, særlig fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Kultur- og kirkedepartementet legger fire hovedstrategier til grunn for å støtte aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse: Bedre rammebetingelser for frivillig sektor Økt oppmerksomhet om ressurser til lokal aktivitet og «lavterskelaktivitet» Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering Styrket kunnskap og forskning I meldingen er det drøftet nærmere hvordan dette skal gjennomføres, og det er foreslått en rekke tiltak, som: Regjeringen vil etablere et eget forskningsprogram i 2008 knyttet til frivillig sektor

6 Det legges til rette for en fortsatt betydelig satsing på idrettsforskning i de kommende år Det skal utarbeides et satellittregnskap for frivillig sektor Regjeringen vil ta initiativ på nordisk nivå for å se på mulighetene for å øke oppmerksomheten om frivillig sektors betydning, utvikling og utfordringer Et tema for Stortingsmeldingen er inkluderingsbegrepet. Det er i utgangspunktet vidt og omfatter alle grupper og individer som av en eller annen grunn kan falle utenfor velferdssamfunnet. Det redegjøres for mål for integrering og inkludering, og det gis eksempler på gode tiltak. Det redegjøres også for flere undersøkelser om deltakelse i frivillige organisasjoner fra personer med innvandrerbakgrunn. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse og bidrar også til vesentlig velferdsproduksjon. Utfordringene i helse- og omsorgssektoren er store, og bidrag fra frivillighetssektoren er avgjørende i opprettholdelsen av velferdssamfunnet Lokale føringer Fra tema 6 i kommunens Visjonsplan sies det: I Askim skal innbyggerne, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling, herunder ivareta alle innbyggernes behov for tilgjengelighet. Slik gjør vi det: Inviterer innbyggere, næringsliv og interessegrupper til å delta i plan- og utviklingsprosesser og gi konkrete tilbakemeldinger om resultatene. Forpliktende partnerskap skal inngås mellom Askim kommune og frivillige organisasjoner. Forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i et gjensidig forpliktende samarbeid mellom frivillige, kommune og andre offentlige virksomheter. Vi skal skape og koordinere møteplasser for dialog og samarbeid mellom offentlige virksomheter, næringslivet, interessegrupper og frivillige. Vi skal tilrettelegge for at vårt flerkulturelle lokalsamfunn har møteplasser for alle befolkningsgrupper. Denne politikken er nedfelt i system for balansert målstyring med gjennomgående mål om

7 Aktiv deltakelse og samfunnsutvikling som skal synliggjøres gjennom å utvikle gode møteplasser og forpliktende samarbeid/ partnerskap. Tema 5 Barn og unge skal være kommunens satsningsområde Slik gjør vi det et av tiltakene: Sørger for at ungdom i alle aldersgrupper får et mangfoldig fritidstilbud. Tilbudene må også fange opp aldersgruppene år. Spørreundersøkelse til frivillige lag og foreninger I 2007 gjennomførte Askim kommune en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 170 lag og foreninger i kommunen. Kun 34 foreninger har svart, men det er en styrke ved materiale at alle typer organisasjoner er representert. Tema som gjennomgående i undersøkelsen er arbeid med barn og unge og kulturarbeid. Undersøkelsen viser noen hovedtendenser: Halvparten av foreningene samarbeider i dag med det offentlige Klart ønske om å styrke samarbeidet med kommunen Liten grad av samarbeid mellom lag og foreninger Stor interesse for deltakelse i felles forum Utformings av planen I tillegg til spørreundersøkelsen har det vært avholdt to åpne møter med lag og foreninger. Det har vært nedsatt en administrativ arbeidsgruppe. Denne har blant annet hatt to møter med en referansegruppe bestående av representanter for frivillig arbeid. Frivillighetsmeldingen har følgende kapitler: 1. Frivillighet i Norge og Askim 2. Verdiplattform 3. Kommunal bistand til lag og interessegrupper 4. Samarbeidsprosjekter/partnerskap mellom Askim kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv 5. Frivillig arbeid i kommunale tjenester

8 6. Medvirkningsprosesser 7. Samarbeid med næringslivet 8. Avslutning Flere tiltak kan knyttes til mer enn ett av hovedområdene som er beskrevet i planen. Vi har som intensjon av hvert av områdene skal beskrives med nå-situasjon, mål og tiltak. Det vil derfor bli noen gjentakelser av tiltak i meldingen. For å gi en totaloversikt, er det laget en skjematisk oversikt over foreslåtte tiltak til slutt i Frivillighetsmeldingen. Tiltaksplanen som ble politisk behandlet i 2007 og som det her refereres til, er den delen som i dag blir referert som handlingsplan og som også er blitt justert.

9 2. Verdiplattform For å utvikle et levende og allsidig lokalsamfunn, er det nødvendig med et godt samarbeid på tvers av de ulike sektorene: kommunen, frivillig sektor og næringslivet. Askim kommune har fokus på samarbeid, ut fra et ønske om å utvikle gode samarbeidsformer hvor de kommunale virksomhetene, innbyggerne, de frivillige organisasjonene og næringsvirksomhetene bygger på hverandre og støtter opp under hverandre. (Visjonsplanen, s 13) God kommunal tilrettelegging for frivillig arbeid kan bidra til å styrke engasjementet, det frivillige tilbudet samt utviklingen av lokal identitet og fellesskap. Medvirkning fra frivillige inn i kommunale beslutningsprosesser styrker lokaldemokratiet ved at flere interesser og synspunkter kommer og gir politikerne et bredere beslutningsgrunnlag. Frivillig arbeid kan gi den enkelte mulighet for å ta ansvar, livsutfoldelse og sosialt felleskap. Det har vært gjennomført idedugnader både blant virksomhetsleder og referansegruppe av frivillige om å utvikle et verdigrunnlag for selve det samarbeidet som utøves mellom kommunen og de frivillige lag og foreninger. Dette verdigrunnlaget må preget både de kommunale virksomhetene og de frivillige organisasjonene i de samarbeidsrelasjonene som utvikles. Visjon: Askimsamfunnet er et livskraftig lokalsamfunn for alle! Verdigrunnlag for samarbeid mellom frivillige lag og foreninger og Askim kommune bygger: Gjensidig respekt og forståelse for hverandres behov, ansvar og roller God forankring i kommunen og organisasjonen Dialog Forståelse av den gjensidige avhengigheten Åpen og fleksibel tilnærming som tar utgangspunkt i det enkelte samarbeid/prosjekt

10 3. Kommunal bistand til frivillige lag og interessegrupper Dagens situasjon: Askimsamfunnet har et rikt og tradisjonelt organisasjonsliv med om lag 150 forskjellige lag og foreninger, hvorav 55 er barn - og ungdomsorganisasjoner. Barn- og ungdomsorganisasjonene utgjør en vesentlig del, men det er tilbud til alle aldersgrupper. Organisasjonene kan grupperes i idrettsorganisasjoner, religiøse organisasjoner, sang-, musikk-, og teaterorganisasjoner, speiderorganisasjoner samt diverse andre. Vi har noen paraplyorganisasjoner som Askim idrettsråd og Askim kulturforum. Det er utviklet et mange gode tilskuddsordninger, spesielt til aktiviteter knyttet til barn- og unge under 20 år. Sammenlignet med andre kommuner viser tabellen nedenfor at hver forening som mottar støtte i Askim får et forholdsvis høyt beløp sammenlignet med andre kommuner, men antall lag og foreninger som får støtte ligger forholdsvis lavt. KOSTRA Askim Eidsberg Rakkestad Trøgstad Spydeberg Kommune Gr. 08 Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd Enhet: Frivillige lag Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd Enhet: Kroner Askim kommune yter dessuten fri husleie til aktiviteter for barn og unge under 20 år. Dette er ikke tilfelle for alle omliggende kommunene. Foreningene opplever dette som en viktig tilskuddsordning. De ulike foreningene samarbeider med mange av Askim kommunes virksomheter. Kultur og Fritid har en særlig rolle som forvalter av tilskuddene samt som veileder til de frivillige. Kommunen har imidlertid ingen frivillighetskoordinator, og det er derfor begrenset hvor mye støtte og veiledning som kan gis. Dette avsnittet omhandler faste og generelle støtteordninger.

11 Mål Kommunal bistand til frivillige organisasjoner skal bidra til å: styrke medansvar, engasjement, solidaritet og medmenneskelighet tilby varierte fritidsaktiviteter bygge barn og unge til gode samfunnsborgere integrere innvandrere og styrke fellesskapet Tiltak Kulturstøtte til barn- og unge - grunntilskudd Askim kommune gir et økonomisk bidrag (grunntilskudd) til alle organisasjoner som aktiviserer barn og unge under 20 år. Bidragets størrelse er relatert til tre forhold: medlemsmassen under 20 år, kontingenten som kreves inn og aktiviteten i organisasjonen. For 2007 utgjør dette kr derav kr til idrettsorganisasjoner. For 2011 utgjør dette kr derav kr til idrettsorganisasjoner. Det er utarbeidet «Retningslinjer for kulturstøtte i Askim kommune». I tillegg har vi «Kriterier for å være støtteberettiget» og en «Fordelingsnøkkel» som alle ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Støtte til drift av egne bygg/lokaler/anlegg * Størrelsen på støtten egne bygg/lokaler/anlegg er også her knyttet opp til medlemsmassen under 20 år og aktiviteten. Lederopplæring * Lederutdanning (vid definisjon) støttes med opp til 90 % av kostnadene i henhold til retningslinjene for kulturstøtte. Underskuddsgaranti for arrangementer * - Spesielle arrangement gis også en underskuddsgaranti etter visse satser i henhold til retningslinjene for kulturstøtte. Styrke budsjettet med frie kulturmidler til arrangementer og prosjekter * I budsjett for 2007 er det satt av totalt kr til diverse kulturaktiviteter. Dette innbefatter sporadiske arrangement på ulike arenaer (eks. rockekonserter i Sløydsalen), samt det som gis i underskuddsgaranti til forestillinger og arrangement. Dette gir lite rom for å støtte mer aksjonspreget frivillige initiativ som lokal prosjekter og arrangementer. En

12 større økonomisk buffer av frie kulturmidler som kan disponeres gjennom hele året, kan være med å inspirere til lokale initiativ. Gratis disponering av lokaler Kommunen stiller idrettsanlegg, skolelokaler og andre kommunale lokaler til rådighet for organisasjonenes møtevirksomhet, øvelser, kamper og trening. For aktiviteter knyttet til barn og unge er dette gratis. Det er et viktig bidrag som organisasjonene setter stor pris på og som stimulerer til aktivitet. Investeringer i, og drift av lokaler og anlegg Kommunen bruker betydelige ressurser på investeringer og drift av anlegg, bygg og møtelokaler som stilles til de frivillige organisasjoners disposisjon. Bistand og veiledning Det gis bistand og veiledning ved søknad om tilskudd fra kommune eller andre instanser. Videre kan det gis veiledning fra fagpersoner i kommunen i forhold til arbeid med mennesker i ulike situasjoner. Både Home - Start og Frivillighetssentralen har nedfelt mulighet for fagveiledning i sine partnerskapsavtaler. Legge til rette for at lag og foreninger kan øke sine inntekter og redusere sine utgifter Kommunen kan legge til rette for at lag og foreninger kan få inntekter ved å utføre oppdrag for kommune som for eksempel kafédrift og vakthold. Videre kan utgiftene reduseres ved at lag og foreninger kan låne utstyr (f.eks. instrumenter, notestativer osv.) eller få tjenester fra kommunen. Forskuttering av tippemidler Ved iverksetting av prosjekter finansiert gjennom tippemidler, forskutterer kommunen beløpet til tilskuddet er utbetalt.

13 4. Samarbeidsprosjekter/partnerskap mellom Askim kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv Dagens situasjon: Et av tiltakene i Visjonsplan for at innbyggere, næringsvirksomheter og organisasjoner skal bidra til en god samfunnsutvikling, er inngåelse av partnerskap. Et partnerskap består av likeverdige, selvstendige partnere som arbeider sammen i forhold til klart definert oppgaver. Et slikt samarbeid/partnerskap kan være med på å forene krefter og koordinere krefter. Det gir mulighet for å utvikle gode og nyttige samarbeidsformer hvor det frivillige tilbudet og kommunens arbeid bygger på og støtter opp under hverandre. Det er foretatt en spørreundersøkelse til kommunens virksomheter som viser et stort og sammensatt samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillige arbeid. Som eksempler kan nevnes skolesamarbeid med Bondekvinnelaget om et mat- og gårdsprosjekt, skolenes samarbeid med Home- Start om Etter skoletid tilbud, Kultur og Fritid`s samarbeid med Askim historielag om ulike arrangementer og Sosial tjenesters samarbeid med Frivillighetssentralen om et lavterskelprosjekt for unge med rus/atferdsproblematikk. Nettverk friluftsliv, Nettverk for barn- og unge i faresonen og Partnerskap for utvikling av Romsåsen gruver er eksempler på partnerskap hvor kommunen er en av flere aktører. Kommunen har videre omfattende partnerskapsavtaler med Frivillighetssentralen og Home- Start Familiekontakten. Gjennom disse avtalene ytes direkte lønnstilskudd, driftstilskudd og fri husleie. Kommunen har også de senere årene støttet prosjektet Etter skoletid som drives ved barneskolene i regi av Home- Start, Familiekontakten (HFSA). Kommunen samarbeider med de omlag 15 lag og foreninger som benytter lokaler i Frivillighetens Hus, Parkveien 1. Det er oppnevnt et husråd som har ansvar for retningslinjer for utleie samt utvikling av lokalene. Leder for HSFA er sekretær og medlem i Husrådet, og har direkte ansvar for utleie. Foreningene betaler en liten leie som disponeres av Husrådet. Mål: Løse samfunnsoppgaver i formelt samarbeid med frivillige aktører og/ næringslivet. Tiltak: Mal for partnerskapsavtaler Det er utarbeidet en mal for partnerskapsavtaler som foreslås benyttet av virksomhetene. 1. Mål og hensikt for samarbeidet/partnerskapet

14 2.Kort beskrivelse av de ulike partnerne 3.Partnernes bidrag og forpliktelser 4.Ledelse av samarbeidet/partnerskapet 5.Avtalens varighet 6.Oppsigelse Spørreundersøkelse til næringslivet Det gjennomføres spørreundersøkelse til næringslivet for å undersøke mulige nye områder for samarbeid Forankring hos ansatte i virksomhetene Det må arbeides for å utvikle og forankre intensjon og holdninger til samarbeid og partnerskap med frivillige aktører og næringslivet hos ledere og ansatte i virksomhetene.

15 5. Frivillig arbeid i kommunale tjenester Dette forstås som: Frivillige yter bistand inn i de ulike virksomhetene som et supplement til kommunens tjenester. Arbeidet ytes uten krav til gjenytelser, ut over eventuell utgiftsdekning. Dagens situasjon: Lag og foreninger legger ned en betydelig frivillig innsats. Dette er et vesentlig element for at Askim er og skal være et levende lokalsamfunn preget av aktiviteter og omsorg. En spørreundersøkelse ut til virksomhetene viser at det er et omfattende og variert samarbeid med frivillige hvor de på ulike måter yter bistand i virksomheten. Som eksempler kan nevnes Røde Kors` besøkstjeneste og menighetenes samlinger på Løkentunet, skigruppas oppkjøring av løyper i samarbeid med Teknisk drift og Home- Starts samarbeid med Familiens hus. Nevnes kan også Eldreuka som arrangeres hvert år på Løkentunet hvor det gis vaksiner og innføring i brannforebyggende arbeid. De ulike samarbeidsprosjektene er formalisert i varierende grad. Det behov for bistand fra enkeltpersoner og grupper. Referansegruppen påpeker at det er viktig at det frivillige arbeidet kommer i tillegg til det kommunale tjenestetilbudet. Mål: Frivillig arbeid inn i kommunale tjenester skal bidra til å: Styrke nettverksbyggingen mellom mennesker Forebygge ensomhet og sosiale problemer Øke trivsel, trygghet og engasjement i lokalsamfunnet Tiltak: Forankring hos de ansatt Utvikle og forankre intensjon og holdninger til frivillig arbeid inn i tjenestene hos ansatte i virksomhetene. Avklare forventninger Legge til rette for frivillig arbeid ute på virksomhetene ved å - avklare forventninger og grenseoppgang mellom kommunale tjenester og frivillig arbeid gjerne i form av en partnerskapsavtale - legge til rette for frivillige arbeid fra enkeltpersoner og organisasjoner i både avgrenset og mer langvarig engasjement

16 - sikre nødvendig samhandling mellom frivillige og tjenestesteder Kontaktpersoner i virksomhetene Frivillige lag og foreninger uttrykker et behov for faste kontaktpersoner i virksomhetene Årlig møteplass Den enkelte virksomhet som benytter frivillige har en årlig sammenkomst/møteplass for dialog hvor de frivilliges innsats blir verdsatt og sett. Storsamling hvert annet år Det utvikles en møteplass hvor kommunale virksomheter kan presentere sine behov og frivillige lag og foreninger kan si noe om hva de ønsker å bidra med. Under punkt om medvirkning er det foreslått en storsamling hvert annet år med et aktuelt og inspirerende tema hvor de frivillige kan presentere sitt arbeid. På denne møteplassen kan kommunens virksomheter også presentere behov for frivillige inn i tjenestene.

17 6. Medvirkningsprosesser Dagens situasjon: Kommunen gjennomfører mange medvirkningsprosesser med innbyggere og frivillige lag og foreninger. Det er medvirkning knyttet til utvikling av tjenestene gjennom deltagelse i brukerrådene, og ved utarbeidelse av strategiske planer for samfunnsutvikling og tjenesteutvikling. Kommunen benytter seg av tradisjonelle metoder som høringer, spørreundersøkelser, informasjonsmøter og direkte kontakt med administrasjonen. Kommunen inviterer imidlertid i stadig større grad innbyggere og lag og foreninger til åpne medvirkningsprosesser tidlig i planfasen. Dette gir stor mulighet for påvirkning. Som eksempler på slike prosesser kan nevnes det store samfunnsseminaret ved utarbeidelse av Visjonsplanen, referansegruppearbeidet ved utvikling av denne meldingen og åpent temamøte i forbindelse med utarbeidelse av Oppvekstplanen. I forbindelse med utarbeidelse av Plan for Ungdom, skole og sysselsetting vil man kjøre en medvirkningsprosess med ungdommer som har droppet ut av videregående skole. På lang sikt tror vi dette vil styrke engasjementet og være identitetsbyggende i forhold til Askim som bosted og lokalsamfunn. Det store utfordringen er imidlertid å få med seg alle grupper i samfunnet. Demokratiundersøkelsen CLEAR viste at innvandrere i Askim ble opplevd som lite deltagende i samfunnslivet både av dem selv og andre innbyggere. Innvandrergruppen mente de trengte støtte for å kunne delta, og det er nå bestemt at det skal opprettes et innvandrerråd som trer i kraft etter kommunevalget Mål: I Askim skal innbyggere, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling. Tiltak: Representanter i brukerråd Lag og foreninger representerer brukerinteresser i brukerråd der det er naturlig. Medvirkningsprosesser ved planer og utredninger Lag og foreninger inviteres til medvirkningsprosesser ved utarbeidelse av aktuelle strategiske planer. Det bør legges vekt på medvirkning tidlig i planprosessene. Høringsinstanser Lag og foringer benyttes som høringsinstanser på aktuelle planer og saker.

18 Informasjon fra frivillige lag og foreninger på kommunens nettsider Frivillige lag og foreninger tilbys å legge ut informasjon på kommunens webportal. Lag og foreninger har selv ansvar for å legge ut aktuell informasjon. Dialogmøte med politikerne Det gjennomføres et dialogmøte med politikerne en gang pr år for lag og foreninger og innbyggere med utgangspunkt i et aktuelt tema. Dette er et forslag fra politisk evalueringsutvalg som referansegruppen gir sin tilslutning til. Det bør være et åpent møte hvor legges til rette for at lag og foreninger kan komme med forslag til tema og ta opp saker som er av interesse for dem. Storsamling for frivilligheten hvert annet år Det arrangeres en storsamling for alle lag og foreninger hvert annet år. Representanter for frivillige og kommunen planlegger samlingen som legges til det halvåret hvor det ikke er dialogmøte med politikerne. Samlingen bør ha som mål å gi inspirasjon. Det bør være et aktuelt tema samt en presentasjon av lag og foreninger. Her kan det være en ide og koble på næringslivet som kan presentere hva de kan bidra med. Videre kan de kommunale tjenestene presentere seg og sitt behov for frivillig arbeid inn i tjenestene. Temanettverk mellom lag og foreninger og kommunen Det opprettes nettverk på aktuelle tema hvor kommunen og lag og foreninger uavhengig av aldersgrupper, kan delta. Aktuelle tema for nettverk er for eksempel lederopplæring, helse, opplevelser. På denne måten kan man utnytte hverandres kompetanse og ressurser, effektivisere arbeidet, spre ideer og skape grunnlag for samarbeid mellom organisasjoner. Involvering av lovbestemte råd og utvalg som Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede Frivillige lag og foreninger er representert i disse organene. Arbeidet her bør utvides til å omfatte mer åpne dialog og medvirkningsprosesser i tillegg til formell behandling av saker. Råd for frivillighet og folkehelse Mandatet til kommunens folkehelseråd bør utvides til å innbefatte det frivillige arbeidet, og samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og foreninger. Det er allerede god representasjon av frivillige lag og foreninger i rådet, men det bør utvides noe. Vi tror dette kan vitalisere arbeidet i rådet, og bli en god møteplass mellom det offentlige og frivillige

19 med fokus å bidra til det gode liv i Askimsamfunnet. Rådets ansvar i forhold til iverksetting av Frivillighetsmeldingen må konkretiseres.

20 7. Samarbeid med næringslivet Dagens situasjon: Det er økende fokus på samarbeid mellom frivillig lag og foreninger og næringslivet. Ikke minst mellom kultur og næring. Østfold fylkeskommune starter opp et prosjekt på dette tema hvor Askim deltar. Et helt grunnleggende prinsipp for dette samarbeidet er at barn skal delta i frivillig aktivitet ut ifra eget ønske og uten å være påvirket av eventuell sponsing eller annet samarbeid med næringslivet. De frivilliges hovedmotivasjon til samarbeid med næringslivet er å skaffe inntekter til det frivillige arbeidet. Næringslivets motivasjon kan derimot være med sammensatt som Samfunnsengasjement Goodwill/godt omdømme Organisasjonsutvikling Merkevarebygging Troverdighet Erfaring både nasjonalt og lokalt er at næringslivet ønsker mest å samarbeide med de store organisasjonene. Det blir derfor et hovedspørsmål om det er mulig å hjelpe de små organisasjonene til å for til et godt og innbringende samarbeid med næringslivet. Dette bildet er ikke helt entydig, men det synes som om det er forholdsvis lite samarbeid mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet. Næringslivet sponser imidlertid frivillig lag og foreninger i noen grad. Bedrifter med sterk lokal tilknytning synes å ha størst engasjement. Det kan også spille inn at næringslivet har forandret seg fra å være bygd på store hjørnesteinsbedrifter til mange små bedrifter. Det er ingen møtepunkt mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet, og utfordringen blir om kommunen kan bidra til å styrke samarbeidet og utveksling av ressurser til nytte for både frivillige og næringsliv. Mål: Bidra til å styrke samarbeidet mellom næringslivet og frivillige lag og foreninger slik at begge parter har nytte av samarbeidet. Tiltak: Spørreundersøkelse Kommunen gjennomfører en spørreundersøkelse for å undersøke i hvilken grad og på

21 hvilken måte, næringslivet kan tenke seg samarbeid med kommunen og frivillige lag og foreninger Møteplasser Invitere næringslivet inn til samarbeid ved deltakelse i storsamling for frivillighet og i eventuelle temanettverk. Kommunen tar initiativ til å utvide den lokale yrkes- og utdanningsmessen til å inkludere frivillige lag og foreninger. Gjensidighet i samarbeidet Kommunen er proaktiv for å stimulere til et bredere samarbeid enn kun økonomisk støtte fra næringslivet til lag og foreninger. Hva kan frivillige lag og foreninger bidra med inn i næringslivet? Kommunen er sammen med lag og foreninger pådrivere for å utvikle et gjensidig partnerskap til beste for Askimsamfunnet. Markedsplasskonseptet Kommunen undersøker muligheten for å prøve ut markedsplass konsept som er en børs for utveksling av tjenester og ressurser mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet. Kommunen vil her ha rollen som tilrettelegger. Næringsutvikler som brobygger Kommunens næringsutvikler får hovedansvar for å arbeide for samarbeid, partnerskap og møteplasser mellom frivillige og næringslivet.

22 7. Skjematisk oversikt over foreslåtte tiltak Nr Tiltak Ansvarlig Når 1. Kulturstøtte til barn- og unge - Kultur og fritid Årlig behandling grunntilskudd 2. Støtte til drift av ene Kultur og fritid Årlig behandling bygg/lokaler/anlegg 3. Støtte til lederopplæring Kultur og fritid Behandles etter søknad 4. Underskuddsgaranti for arrangementer Kultur og fritid/rådmannen Behandles etter søknad 5. Styrke budsjettet med frie kulturmidler til arrangementer og prosjekter 6. Gratis disponering av lokaler for Servicetorget Årlig behandling aktiviteter knyttet til barn og unge 7. Investeringer i og drift av lokaler og anlegg 8. Bistand og veiledning 9. Legge til rette for at lag og foreninger kan øke sine inntekter og redusere sine utgifter 10. Forskuttering av tippemidler 11. Mal for partnerskapsavtaler 12. Spørreundersøkelse til næringslivet Utviklingsenheten Forankring hos ansatte i Virksomhetsledere virksomhetene intensjon og holdninger til frivillighet 14. Avklare forventninger mellom Virksomhetsledere kommunale tjenester og frivillig arbeid 15. Kontaktpersoner i virksomhetene Virksomhetsledere Årlig møteplass i virksomheter som Virksomhetsledere benytter frivillige inn i tjenestene 17. Storsamling for alle lag og Rådet for folkehelse og 2008, 2010 foreninger, kommunale virksomheter og næringslivet frivillighet 18. Lag og foreninger som Virksomhetsledere brukerrepresentanter i brukerråd 19. Lag og foreninger inviteres til Rådmann/saksbehandlere medvirkningsprosesser ved utarbeidelse av strategiske planer 20. Lag og foreninger benyttes som Rådmann/saksbehandlere høringsinstanser på aktuelle planer og saker 21. Mulighet for informasjon fra frivillige lag og foreninger på kommunens nettsider

23 22. Årlig dialogmøte med politikere en gang pr år med utgangspunkt i aktuelt tema 23. Temanettverk mellom lag og foreninger i kommunen 24. Opprettelse av rådet for folkehelse og frivillighet 25. Gjensidighet i samarbeidet med næringslivet pådriver for å utvikle gjensidige partnerskap mellom lag og foreninger, næringsliv og kommune 26. Markedsplasskonseptet undersøker muligheten for å prøve ut dette Bystyret/rådmannen 2008, 2009, 2010, 2011 Rådet for folkehelse og frivillighet Bystyret/rådmannen 2007 Virksomhetene, Utviklingsenheten ved næringsutvikler, Utviklingsenheten 2008

24 8. Avslutning Denne Frivillighetsmeldingen gjelder fra perioden Etter fire år, bør den rulleres. Det vil være ulike aktører som har ansvar for å iverksette tiltakene. Det kan være nødvendig en videreføring av en administrativ arbeidsgruppe som har fokus på at Frivillighetsmeldingen med dens intensjoner og tiltak iverksettes. Råder for folkehelse og frivillighet bør ha ansvar for fellesarrangementer som storsamlinger og iverksetting av aktuelle nettverk. Kommunen + frivilligheten = et livskraftig lokalsamfunn for alle!