Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo

Transkript

1 Menneskerettigheter i høyere utdanning

2 Oversikt Bakgrunn Metode Resultater Anbefalinger To hjertesukk

3 Bakgrunn Universal Periodic Review Kunnskapsdepartementet SMR UIO/NI August 2010

4 Metode Desk study Pensumlister Litteratur Samtaler Erfaring Opplagte habilitetsspørsmål

5 Mandat Kartlegge menneskerettighetsundervisning i høyere utdanning Begrenset til der det antas å være spesielt relevant og viktig Sml lavere utdanning

6 Inkluderte institusjoner Lektor språk/samfunn U Tromsø Førskole, H i Bodø Sosionom, U i Agder Barnevernped, H i Harstad Juss, U i Oslo Journalist, H i Oslo

7 Ekskluderte institusjoner Allmennlærer Politi/fengsel Medisin og psykologi Perifere utdanninger

8 Anbefaling fra SMR NCHR recommends that Norwegian authorities make a baseline study on the situation of human rights education in Norway and how a holistic approach might improve the situation. Subsequently, Norwegian authorities should develop a national action plan for human rights education that consists of programmes for human rights education at all levels, from primary education to university degrees and training among professionals.

9 Anbefaling fra Turkmenistan Andre UPR-runde Develop a national action plan for human rights education that consists of a thorough needs assessment and programmes for human rights education at all levels (Turkmenistan)

10 Et generøst begrep Et kjennetegn ved menneskerettighetene er at normene er av overordnet og generell karakter, som detaljeres gjennom praksis fra de ulike organene som har fått mandat til å bidra til gjennomføring av konvensjonene [ ]. Rett til respekt for privatliv er en slik generell norm, som gjennom presisering dekker forhold som klesdrakt, ransakning, blodprøver, ærekrenkelser, seksuell legning, navn, kameraovervåkning, innvandring, abort, dataregistre og mye annet. En enkelt bestemmelse i en avgrenset konvensjon trekker dermed med seg svært mange normer.

11 Et håpløst utgangspunkt To ytterpunkter avtegner seg: kritikeren som kan hevde at personale i barnehager ikke kan barnekonvensjonen på rams og dermed ikke har tilstrekkelig menneskerettighetskompetanse, og byråkraten som kan hevde at hele utdanningsløpet for en ansatt i barnehagen er tuftet på menneskerettigheter.

12 Trylleord rettferdighet ansvarlighet solidarisk etisk forsvarlig livets ukrenkelighet menneskets egenverd synliggjøre og fremme [de marginalisertes] rettigheter og interesser retssikkerhet og etikk

13 Tre tåkebanker Synliggjøring Integrering Spesialisering

14 Synliggjøring Stor variasjon UiO vs Agder Krever faglig trygghet Konvensjon eller erklæring Begrep vs innhold Tortur vs adferdsterapi

15 Integrering Flott med integrering! Utvikling innenfra eller utenfra? Men integrering til det uforståelige? Barns utvikling vs barns rettigheter

16 Spesialisering Egne fag eller kurs Behov for spesialister? Jfr Stavangers kurs

17 Syv (pluss en) anbefalinger Styringsdokumenter skjerpes Synliggjøringshjelp Innholdsstyrking Kontaktpunkt x nettverk Ressursbase (organisasjoner og materiell) Litteraturstyrking Andre studier inkluderes Oppdatert gjennomgang

18 Fragmenteringens pris Solid kunnskap fra bunnen av Svakt på rettighetsperspektiv For mange silkehansker Tapte styringsmuligheter Kan slå tilbake internasjonalt

19 Men egentlig helt feil spørsmål? Det egentlige suksesskriteriet [ ] er i hvilken grad det menneskerettslige innholdet i undervisningen er nyttig og relevant for det arbeidet som studentene gjør etter uteksamineringen.