Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder

Transkript

1 Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder DATO: Tirsdag 3. september 2013 TID: kl STED: Tonstad, Sira-Kvina kraftselskap Deltakere Jan Alne, Statkraft Michael Belsnes, CEDREN, Sintef Liv Birkeland, Listerrådet Hege Brende, CEDREN, NINA Richard Ivar Buch, Farsund kommune Lars Audun Fodstad, Statkraft Energi AS/Sirdal kommune Ingunn Foss, Lyngdal kommune Stein Fosså, Technology Venture Ole Gabrielsen, Lyse Energi Grethe Hindersland, Lister nyskaping Anne Gerd Imenes, Teknova Rolf Terje Klungland, Flekkefjord kommune Trond S Kristiansen, Vest-Agder fylkeskommune Per Sverre Kvinlaug, Kvinesdal kommune Jonny Liland, Sirdal kommune Oddmund Ljosland, Åseral kommune Karl Erik Lohr, Vekst i Lyngdal Lene Moestue, Energi21 Øyvin Moltumyr, Åseral kommune Audun Ruud, CEDREN, Sintef Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord kommune Øyvind Stakkeland, Agder Energi Kjetil M Stuland, Technology Venture Gaute Tjørhom, Sira-Kvina kraftselskap Jørgen Tjørhom, Sirdal kommune Thor Jørgen Tjørhom, Vest-Agder senterparti Svein Vangen, Listerrådet Innledning og velkommen Ingunn Foss, nestleder i Listerrådet og ordfører i Lyngdal. 1. kandidat på Vest-Agder Høyres stortingsliste Vertskap for muligheter Listerrådet er et administrativt og politisk samarbeid. Fornybar energi er et av tre satsingsområder. Regionplan Agder 2020 felles fylkesplan for Aust- og Vest-Agder. «Grønt batteri» er et viktig tema i fylkesplanarbeidet, og Listerregionen er case for dette. Avgjørende at rammebetingelser kommer på plass som kan gi regionen kompensasjon for å «ofre» sine naturressurser (jfr. grunnrenteskatten på vannkraft som ikke gjelder for annen ny fornybar kraftproduksjon). En del vindkraftplaner i Lister. Spørsmålet er: Hva vil vi egentlig med vind? Miljømobilisering på naturvern vs. klimamål og regional næringsutvikling. Energi 21 Lene Mostue, direktør Energi 21 E21 er rådgivende til OED, direktorater og virkemiddelapparatet. Vi klarer ikke å løse klimautfordringen hvis vi ikke samtidig tjener penger (faktisk verdiskaping). Rekker vi å bygge ut kabler i tide slik at vi kan utnytte mulighetene for vår balansekraft? Barrierer for balansekraft: knyttet til det produksjonstekniske, markedsmodellering, forretningsmessige, miljøkonsekvenser, samfunnsaksept, det systemtekniske, sluttbruk. Ønsker å etablere et eget senter (FME) innen energisystem som inkluderer utfordringer knyttet til balansekraft. Etablere gode ordninger for test og demonstrasjon av balansekraftløsninger, gjerne i sammenheng med utdanning.

2 I 2012 ble det gitt støtte til ca. 650 prosjekter (langs hele systemet og innovasjonsaksen). Svært liten andel går til vannkraft og balansekraft. Og når det gjelder balansekraft er det så å si ingen prosjekter som beveger seg utover langs innovasjonsaksen (ekpserimentell utvikling, demo, markedsintroduksjon og marked). Satse på videreutvikling og oppgradering og øke FoU-D innen balansekraft, inkl. vannkraft generelt. CEDREN Forstudie til HydroBalance Er ideen om Norge som grønt batteri legitim? Audun Ruud, forsker SINTEF Energi Når det gjelder ny FME så er CEDREN allerede i gang med å forske innen problemstillingene, der vi også samarbeider med det samfunnsvitenskapelige FME et CenSES. Forutsetningen for analysene, og ergo konklusjonene, er ofte feil, og ulike interesser har ulike oppfatninger. Folk bifaller ideen om Norges rolle som balansekraftleverandør, men det er mye tvil om de faktiske rammebetingelsene og praktiske konsekvensene: stor usikkerhet om det kommersielle potensialet, de forretningsmessige og regulatoriske forutsetninger og nettpolitikken. Hva er fokuset for engasjementet? Det er veldig mye fokus på hva man er imot, men hva er man faktisk for?! Batteritanken handler ikke kun om eksport av kraft, men utveksling. Alle snakker om alt: Hva slags verdiskaping er det snakk om på ulike nivåer? Hvordan fordeles verdiskapingen (nettoinntekter)? Og både med tanke på i dag og i morgen (langsiktig). Investeringskostnader hvem skal ta investeringene? Kapasitetsmekanismer ref. diskusjonen om kapasitetsmarkeder i EU; dette er en konkurransepolitisk sak. Viktig å være aktiv mot Europa Hva er deres reelle behov? Hvordan vurderes det norske grønne batteriet? Viktig å skape europeisk aksept! CEDREN HydroBalance Teknologiske og miljømessige utfordringer og muligheter ved balansekraft Michael Belsnes, forskningsleder SINTEF Energi Ang. kapasitet og rammer: Stor forskjell på om Norge kun skal konkurrere på drift enn på både drift og investeringskostnader. Fortjeneste og inntjening er viktigste premiss for å utnytte og utbygge fornybar energi og balansekraft (jfr. Lene Moes uttalelse om Energi 21-strategien og lønnsomhet). Sammenligningsvis mot gass er pumpekraft konkurransedyktig i samtlige scenarier. Det eksisterer stor optimaliseringsgevinst innen det europeiske energisystemet det betyr at markedsintegrasjon lønner seg. Vedr. lagring: magasinlagring er suverent mer effektivt enn CAES eller batterier. Det samme gjelder om en sammenlikner cycle-kostnader (LCA og levetidsavskrivninger). Pumpekraft erfaringer og utsikter (Tonstad III) Gaute Tjørhom, adm.dir. Sira Kvina Kraftselskap SiraKvina har sett på pumpekraftdesign for anlegg på Tonstad. Det er heilt klart behov for justeringer i forhold til første utkast der man blant annet hadde reguleringshastighet: >50 cm/time. Dette var ikke akseptabelt for fisk & biologi modifisert design ville løse dette.

3 Attraktivt med langsiktige perioder for balansekraftleveranser (uker/måneder) korte behov dekkes lokalt i Europa. Styring og reglement er gammeldags og ikke tilpasset dagens virkelighet. Barrierer: Politisk vilje og norsk energipolitikk Forretningsmodeller som faktisk fordeler inntekter og utgifter på en fornuftig måte Kapasitetsmarkeder er viktige i EU (ekskluderer overføringskabler) Utvekslingskapasitet bygges ikke ut i tide; interessant kun >10 GW kabel Samfunnsaksept: lokalt offer vs. globalt klimamål Marked: Europas nye «energikart» gir helt andre muligheter. Og kartet endrer seg stadig. Massiv utbygging av ny uregulerbar kraft (sol/vind) gir åpenbart behov for balansekraft. Brukstid: bruk av timer for å produsere kraft på tilgjengelig vann: her har Norge har motsatt profil enn Europa potensiell skjult kapasitet i det norske systemet(?) «Markedssynsing» frem i tid Kraftoverskudd i Norden(?) Kraftoverskudd i Europa?! «Motstridende virkemidler setter elmarkedet ut av spill» (Auke Lont, Statnett) ref. kapasitetsmarkedsdiskusjonen Elektrifisering av norsk sokkel AMS og smartgrid Utvikling av kraftkrevende industri Manglende langsiktig forutsigbarhet skaper dårlige kår for investeringsbeslutninger hovedbarrierene er politiske, ikke tekniske. Grønt og grått batteri i samspill Verden skriker etter metallproduksjon, men Europa har bygd ned sin kraftkrevende industri. Hva med samspillet mellom norske kraftmagasin og kraftkrevende industri (metall)? Kan dette representere en mulighet for norsk kraftoverskudd og balansering? Produsentene kan benytte magasinene til å foredle sitt energioverskudd som eller går tapt og prosessindustri får forutsigbare kraftpriser til sin kraftkrevende produksjon. Norge får eksportert sin fornybare kraft i form av foredlede metallprodukter. Paneldiskusjon Lars Audun Fodstad, Statkraft/Sirdal kommune - Systemtilnærming Energisystem: det er en stor utfordring å se systemet i sammenheng Støtter et nytt senter for energisystem: nye kilder endrer produksjonsbildet, flyten i systemet, produksjon, transmisjon, distribusjon. Nødvendig med kunnskap om sammenhenger og systemtilnærming, og engasjement i internasjonalt arbeid. Det er i høyeste grad en politisk utfordring sosial aksept og politisk vilje. Dette må baseres på fakta og kunnskap få fram kunnskapen og få frem fakta. Her har CEDREN bidratt godt hittil. Altfor lite fokus på utvikling av rammebetingelser og aksept i forhold til det teknologiske. Oddmund Ljosland, Åseral kommune: Konkret handling Utfordringer med Europas sørligste villreinstamme.

4 Medlem av politisk samrådingsgruppe (PSG rep. fra 30 kommuner i Agder) Fylkesplan Agder Lister har en sentral posisjon mht arbeidet med «grønt batteri». Samtidig er det viktig å koble på og ha god dialog med andre kommuner som også har store interesser i disse spørsmåla, slik som Åseral og flere kommuner i Setesdal. Interessant å få prosessindustrien i tale for å se på og avdekke på synergier. Er lokalmiljøet i stand til å takle kravene for balansekjøring og også sikre lokal avkastning og verdiskaping? Danskene har et godt uttrykk: «Hva laver I?» kommunene må ikke bare konstatere at vi har muligheter, men hva må til for å realisere dem?! Våre NIMBY-diskusjoner er småtteri i forhold til det man ser i Europa av utrulling og massiv utbygging av fornybar energi i folks «bakgårder» (sol/vind). Trond S. Kristiansen, Vest-Agder fylkeskommune Verdiskapingen skal ikke tas ut i infrastrukturen, den skal tas ut i magasinet Rådgiver og sekretær for politisk samrådingsgruppe Fylkesplan Agder 2020 Utbygging er viktig, og med stor samfunnsøkonomisk verdi i et klimaperspektiv. Hvordan kan vi forvalte dette best mulig, med våre interesser i fokus? Vest-Agder er det største eksportområdet i Norge når det gjelder kraftkrevende industri jfr. Gaute Tjørhoms poeng om samspill mellom kraftkrevende industri og pumpekraft. Hvordan realisere dette? «Verdiskapingen skal ikke tas ut i infrastrukturen, den skal tas ut i feltet» (ref. Borten Moe som uttalte dette om norsk gass.) Vi må tenke tilsvarende når det gjelder kabler: da kan man handle på hver side av kabelen, fremfor i kabelen. Slik kan man skape sannsynlige markeder for regulantene og for industrien. Kampen står i tilknytning til industrien Norge kan eksportere overskuddskraften i form av metall slik skapes høykompetente arbeidsplasser. Jan Alne, Statkraft Vannkraft durer og går lenge etter at Nordsjøen er tom og Sira Kvina er en diamant Styreleder i Sira Kvina, styreleder i CEDREN. Statkraft har satset mye på vind: Sheringham Shoal representerer en investering på 10 kr. per kwh, som utelukkende kan regnes hjem pga. subsidiene i UK. Fikk konsesjon på 1300 MW på Fosen (via SAE Vind) Konsesjoner på gang i Sverige: > 500 MW Utlandet: 1/3 av Statkrafts virksomhet er utenfor Norge Tyrkia, Albania (2), UK (5) etc. Statkraft ønsker ikke å eie kabler, i motsetning til Agder Energi/Lyse, men heier på Statnett. NB! Verken Tysklandskabelen eller UK-kabelen er vedtatt ennå Ingen investeringer tas hvis ikke lønnsomhet er sikret Statkrafts FOU vannkraftprogram: investerer 25 millioner nok/år. Totalt bruker Statkraft om lag 150 milloner nok/år på FoU. DISKUSJON Behov for en nasjonal strategi for vannkraft Mye skjer i EU: Vanndirektivet: hvordan ta vare på de investeringene som allerede er gjort balanse mellom vassdragsmiljø, forsyningssikkerhet (flomsikkerhet), balansekraft Det må bygges kabler: Det er viktigere å få bygd kabler enn hvem som bygger dem; få fram initiativer (aldri et mål om å finansiere en kable selv) Det må skapes markeder: ikke koble oss av Europa (Øyvind Stakkeland)

5 Oppsiden ligger ikke i å jakte på mer GWh, men på effekt og det vil bli behov for «reguleringsarbeid» når Europa, inkl. Norge faser inn mer uregulerbar kraft. Men dette er ligger langt frem i tid. (Jan Alne) Norge har sittet helt stille og ikke tatt posisjon i forhold til effektmarkedet (UK, Tyskland, Sverige); ikke rart at Europa tar sine egne grep i forhold til dette. (Trond S. Kristiansen) Det er forskjell på en konsesjon og en investeringsbeslutning; en konsesjon kan ligge i frem år før den går ut. (Jan Alne) Hva er «politisk vilje»? Ofte er viljen omvendt proporsjonal med innflytelsen (Audun Ruud) Det er en politisk vilje men det er virkemidlene som er utfordringen. Grunnen til at vi selger gass til utlandet er at det ikke er politisert (Det går under radaren) Det kan ikke være opp til den enkelte kommune å bestemme seg for å satse enkeltvis. Generasjon 2 vannkraftutbygging: Oppgradering og utvidelse, utbygging av nett, infrastruktur. Må avveie naturmiljø mot næringsmessig gevinst. Markedsløsninger: TSO ene er viktige nøkler for dette. Her kan det oppstå flere ulike markeder. Få TSO ene i tale! Ulikt eierskap på kabler er ikke nødvendigvis et problem. Hva er det viktigste fokuset for HydroBalance? Se på markedsmodeller/forretningmodeller vinn-vinn i begge ender av kabelen. Vanndirektivet er en utfordring: hvordan balansere hensyn?! Vinn-vinn for alle parter: grunnlaget er å få fjernet misoppfattelser knyttet til balansekraft. Det er behov for en nasjonal strategi for balansekraft I møtet med Tyskland oppleves det at Norge gir uklare signaler det er skapt en usikkerhet mot Tyskland, men det er skrevet en intensjonserklæring m/merkel (ikke forpliktende, men intensjonell). Er Tyskland villige til å ta inn norsk balansekraft? I dag betales det kun for effekt når behovet er der, ikke for å holde i beredskap. Det er behov for et marked som sikrer kapasitet og backup, og her må norsk vannkraft ikke ekskluderes. (Jfr. gasskraft som dekker behovet for både effekt og energi). Balansering basert på vannkraft kan gi den største klimalettelsen hittil for Europa. Skaffe et bedre kunnskapsunderlag for politiske beslutninger og ståsted. Det er ikke likebehandling i forvaltningen mellom fokuset på gass og vannkraft Jfr. toppmøtet med Merkel der det ble signalisert adskillig tydeligere for gass enn vannkraft. Vi må tørre å vurdere det totale naturgrunnlaget for utbygging og produksjon jfr. hva som ble lagt til grunn for fornying av konsesjonen! Verdiskaping vs. klima inntjening og gevinst må også vurderes i forhold til klimaregnskapet VEIEN VIDERE Bruke HydroBalance som springbrett for faktabasert kunnskapsutvikling med utgangspunkt i Listerregionen. Regionen utfordres til å komme med innspill til problemstillinger som kan belyses i HydroBalance.

6 Følge opp Energi 21 og kravet om nasjonal strategi utvikling av vannkraft, kraftutveksling og balansering. Mulige felles fokusområder videre: Grønt og grått batteri i samspill: tilnærme seg kraftkrevende industri Brukstid: bruk av timer for å produsere kraft på tilgjengelig vann: Norge har motsatt profil enn Europa potensiell skjult kapasitet i det norske systemet «Verdiskapingen skal ikke tas ut i infrastrukturen, den skal tas ut i magasinet» Sørge for å følge opp kraftkrevende industri og bringe dem inn til bordet for dialog og samarbeid. Vurdere å inkludere flere kommuner enn Listerrådet (Åseral, Bykle, Bygland m.fl.). Behov for å bringe inn europeiske aktører. Vannkraftbransjen er meget gode på nettverk, og dette må ivaretas også videre. IEA rapport: Grid integration of variable renewables: ny publikasjon er på trappene snart. Inkluder de regionale kompetansemiljøene (Universitetet i Agder m.fl.) spesielt ift. CEDREN koble på Teknova (er deleid av Agder Energi).