Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Transkript

1 Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre at pasienter som er operert med førstegangs total kneprotese får adekvat og kunnskapsbasert oppfølgning/behandling og informasjon mens de er innlagt på sykehuset. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hva sier oppdatert forskning er anbefalt fysioterapi postoperativt på sykehus etter innsetting av totalprotese i kneet? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Voksne pasienter operert med førstegangs totalprotese på grunn av artrose i kneet. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): NAVN TITTEL ARBEIDSSTED Ole Eskil Edvardsen (Prosedyremaker) Rikard Moen (Prosedyremaker) Fysioterapeut Fysioterapeut Akershus Akershus Frode Hellum Overlege Ortopedisk klinikk Akershus Jeanett Valbjørn Hansen Fagsykepleier Ortopedisk klinikk Akershus Anita Teppedalen Sykepleier Ortopedisk klinikk Akershus Liv-Signe Davidsen (Veileder) Spesialfysioterapeut/ Rådgiver Akershus

2 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Fagprosedyre og tilhørende dokumenter er sendt på høring til brukerrepresentant for brukerutvalget for kneproteser. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Denne fagprosedyren gjelder primært for alle fysioterapeuter organisert i fysioterapiseksjonen på Akershus universitetssykehus. Prosedyren kan adapteres av andre sykehus eller institusjoner som arbeider med denne pasientgruppen. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Vi har fulgt metoden beskrevet av Nasjonalt Nettverk for Fagprosedyre, som tar utgangspunkt i AGREE II, 2010-utgaven. Det er gjennomført systematiske søk i samråd med bibliotekar (se vedlegg 1, Dokumentasjon av litteratursøk). Søket er basert på PICO skjema (se vedlegg 2, PICO-skjema Kneprosedyre). Relevante treff ble importert til EndNote og duplikater fjernet. Videre ble studier ekskludert/inkludert etter gjennomlesning (av to uavhengige personer) av tittel og sammendrag, basert på etablerte eksklusjons/inklusjonskriterier (se punkt 8). Inkluderte treff ble innhentet i fulltekst og vurdert for kvalitet og relevans av to uavhengige personer. Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget ble vurdert med bruk av Kunnskapssenterets Sjekklister for vurdering av forskningsartikler. Vi inkluderte tilgjengelige retningslinjer, kliniske oppslagsverk, systematiske oversikter og enkeltstudier. Vi har ikke kvalitetsvurdert kliniske retningslinjer eller oppslagsverk. Uenigheter ble avgjort ved diskusjon i gruppen. Vi har samtidig innhentet informasjon og prosedyrer fra andre helseforetak og institusjoner i Norge som behandler den aktuelle pasientgruppen. Vi inkluderte også noen aktuelle artikler og systematiske oversikter som ble funnet under arbeidet med prosedyren.

3 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: PICO-skjema (se vedlegg 2)og kriterier nevnt under ligger til grunn for utvelgelse av litteratur. Inklusjonskriterier Populasjon Voksne (18 år og eldre) Eksklusjonskriterier Barn og unge Artrose Intervensjon Ensidig totalprotese kne Revisjonsprotese inngrep 1. gangsoperasjon Fysioterapiintervensjon i postoperativ fase på sykehus Andre inngrep/prosedyrer enn totalprotese kne Omhandler kun preoperative intervensjoner Intervensjoner som i hovedsak forgår i hjemmet/institutt etter utskrivelse Språk Engelsk, skandinavisk Alle andre språk Utgivelsesår 2005 dags dato Eldre enn 2005 Studiedesign Kvalitative studier 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Styrker: Vi finner relevant informasjon høyt oppe i kunnskapspyramiden (UpToDate, AAOS), vi finner også oppsummerte studier og primærstudier med høy kvalitet (vurdert ved hjelp av sjekklister). Svakheter: Det eksisterer mye litteratur om rehabilitering av kneprotesepasienter etter utskrivelse, men mindre om behandling under innleggelse.

4 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Anbefalingene er utarbeidet ved gjennomgang og sammenstilling av innhentet kunnskapsgrunnlag, sett i lys av gruppedeltakernes erfaringer med behandling av denne pasientgruppen ved Ahus. Brukerperspektivet er forsøkt ivaretatt ved at prosedyren sendes på høring til representant fra Brukerutvalget, samt gjennomgang av oppsummerte data fra pasienters tilbakemelding av innleggelsen ved Ahus (samtlige må svare på spørreskjema før utskrivelse). Etiologi og operasjonsindikasjon: Kneprotese kan tilbys pasienter med langtkommen artrose som gir sterke smerter og funksjonstap. Tilstanden har ofte utviklet seg over tid og vi kjenner i dag til en rekke risikofaktorer for utvikling av artrose. Høyst sannsynlig foreligger det en arvelig komponent. Høy BMI, tidligere bånd- og meniskskade eller traume, samt tidligere kirurgi med meniskreseksjon, er alle risikofaktorer for utvikling av artrose i kneet. Konservativ tilnærming med styrketrening, fysioterapi, forsøk på vektreduksjon og bruk av enkle smertestillende, som paracetamol og NSAIDs, skal alltid forsøkes før kirurgisk behandling med kneprotese (1-3). Insidens: I 2015 ble det utført over 6000 førstegangs kneproteseoperasjoner i Norge. Over 50 sykehus i Norge utfører inngrepet (1). Operasjon: En primær kneprotese vil erstatte leddflatene i kneleddet med metall (ulike legeringer avhengig av protesetype) og kryssbundet plast. Plastskiven fungerer som erstatning for leddbrusk og gir en glatt glidende flate mot metallet. Protesen støpes fast med beinsement. Komplikasjoner: Den mest alvorlige komplikasjonen etter innsetting av kneprotese er dyp bakterieinfeksjon i det opererte kneleddet. Dette kan oppstå tidlig (innen 30 dager etter operasjon mest vanlig) eller sent (mer enn 30 dager etter operasjon mindre vanlig) Andre komplikasjoner er dyp venetrombose (DVT), artrofibrose og postoperative smerter og proteseløsning Mindre alvorlige komplikasjoner er generelle for all kirurgi og kan være urinveisinfeksjoner, lungebetennelse og mindre overfladiske sårinfeksjoner Preoperativ undervisning: Bør inneholde informasjon om inngrepets art og en realitetsorientering med tanke på hva en kan forvente av funksjon etter operasjonen (4) En har ikke klart å dokumentere at preoperativ undervisning reduserer angst, eller leder til forbedret kirurgiske utfall som mindre smerter og bedret funksjon, eller redusere uønskede utfall utover vanlig behandling og pleie (5)

5 Preoperativ undervisning har derimot vist å være gunstig for pasienter som har depresjon og angst, og på forhånd urealistisk høye forventninger. Tiltaket er tidseffektivt og har ingen kjente negative konsekvenser (5, 6). Mobilisering: Det foreligger sterke bevis for at mobilisering i løpet av operasjonsdagen (postoperativ dag 0) reduserer innleggelsestiden. Det er også bevis for at mobilisering innen 24 timer gir mindre smerter og økt bevegelighet sammenlignet med mobilisering etter 24 timer (2, 7-9) Det er lite eller ingen forskjell mellom én og to behandlinger daglig à 20 min (10) Gange med prekestol i 2 x 15 minutter operasjonsdagen (postoperativ dag 0) medfører ingen negative konsekvenser (11) Fysioterapitiltak: Spesifikke fysioterapitiltak for pasienter inneliggende på sykehus bør bestå av aktive, aktive ledet og passive øvelser for å forbedre/øke bevegelighet, muskelkontakt, styrke og balanse og funksjonell trening som ADL-, forflytning-, gang- og trappetrening (3). Informasjon postoperativt baseres på elementer fra preoperativ undervisning Anbefaling om høyt leie av operert ben med kne i full ekstensjon postoperativt baseres på erfaring med høyt leie for kontroll av hevelse Anbefaling om tiltak for å opprettholde evne til full ekstensjon av operert kne baseres blant annet på erfaringer med hvordan redusert kneekstensjon vanskeliggjør trening postoperativt. Bedre kneekstensjon ved utskrivelse har i en studie vist å være en signifikant predikator for bedre postoperativ rehabilitering og ekstensjon 1 år etter inngrepet (15) Bevegelighet: Øvelser for å øke og opprettholde bevegeligheten i nyoperert kne bør igangsettes umiddelbart (3) Styrke og kontakt: Øvelser for å øke og opprettholde kontakt med muskulatur omkring nyoperert kne bør igangsettes umiddelbart etter inngrepet. Styrke i quadriceps har direkte sammenheng med evne til funksjonelle aktiviteter som sette- reise seg, gange og trappeforflytning (12). Redusert nevromuskulær fyring er en sentral årsak til nedsatt quadricepsfunksjon postoperativt (13). Det er påvist sammenheng mellom hevelse og nedsatt quadricepsfunksjon (14) Øvrige fysioterapitiltak: CPM Det er sterke bevis for at bruk av CPM ikke har en plass i postoperativ rehabilitering etter førstegangs totalprotesekirurgi (2, 3, 16, 17) NMES NMES kan være effektivt for å bedre aktivering av quadriceps, som igjen vil kunne forhindre tap av muskelstyrke og gi bedret funksjon (6, 18, 19)

6 Kuldeterapi Kuldeterapi har lite klinisk effekt på blodtap, postoperativ smerte og bevegelsesutslag (2, 20, 21) Kompresjon Det foreligger lite evidens for bruk av kompresjonsbehandling postoperativt. Kompresjonsbandasje kan eventuelt benyttes første postoperative døgn. Ved forlenget bruk bør den legges på ny senest etter 24 timer. Den bør legges fra foten og opp til over kneet (22-24) ADL og forflytning Tidlig selvstendiggjøring i daglige aktiviteter som påkledning, og trening i forflytning med krykker og i trapp bør tilstrebes gjennom funksjonelle øvelser (2, 3) Kriterier for utskrivelse: Forskning indikerer at det ikke er hensiktsmessig å angi minimumskrav for bevegelighet ved utskrivelse. Kriterier bør omhandle evne til å mestre ADLaktiviteter og selvstendig, trygg forflytning med egnet hjelpemiddel før utskrivelse (25, 26) 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Ja 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Det er referert til kunnskapsgrunnlaget for de ulike anbefalingene etter Vancouvermodellen. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Fagprosedyren og tilhørende dokumenter er sendt på høring til 18 aktuelle foretak og institusjoner. Vi fikk høringssvar fra: Helse Sør-Øst HF, Vestre Viken, Drammen sykehus; Siri G. Heggelund, seksjonsleder Seksjon for ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjenesten Helse Sør-Øst HF, Oslo, Rikshospitalet; Tone Sellevold Soltvedt, seksjonsleder Seksjon for klinisk service Helse Midt-Norge HF, St. Olavs hospital, et i Trondheim; Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder i seksjon Fysioterapi revmatologi og ortopedi.

7 Helse Sør-Øst HF, Sykehuset Innlandet, Lillehammer sykehus; Bente Bjertnæs, Spesialist i ortopedisk fysioterapi Lovisenberg Diakonale Sykehus, Enhet for fysioterapi - kirurgi; Karen Friis, Avdelingsleder FFO Akershus, Norsk Revmatikerforening; Tone Ringstad, representant for Brukerutvalget. Intern høring i Akershus universitetssykehus Helle Aasgaard (Seksjonsleder Fysioterapiseksjonen) Heidi Amundsen (Fagutviklingssykepleier, Ortopedisk klinikk ) Inge Skråmm (Klinikkdirektør, Ortopedisk klinikk) Hilde Christina Stømner (Avdelingssjef, Senter for kliniske fellesfunksjoner) Kjersti Trulserud (Rådgiver) 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Fagprosedyren ligger i EQS, som er en del av Akershus sitt kvalitetssikringssystem. Prosedyreansvarlig har ansvar for redigering og oppdatering av fagprosedyren. Første oppdatering vil skje i Kontaktperson: RIMO@ahus.no KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Prosedyren har en punktvis oppbygging og beskriver anbefalt oppfølging av pasienten under innleggelsen. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Ja 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Se punkt Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Fremmer: Hensiktsmessig og strukturert oppbygging Tydelige anbefalinger for tiltak med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget Mange av anbefalingene er basert på kunnskap høyt opp i kunnskapspyramiden Anbefalingene understøtter i stor grad eksisterende praksis ved Akershus og andre foretak og institusjoner i Norge Det er utarbeidet en brosjyre med pasientinformasjon samt forslag til treningsprogram Hemmer:

8 Begrenset med forskning på inneliggende behandling sammenlignet med hva som eksisterer av forskning på rehabilitering etter utskrivelse Pasientgruppen har som regel kort liggetid hvilket medfører begrenset tidsrom for behandling ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Prosedyren vil være tilgjengelig i EQS (elektronisk kvalitetssikringssystem) for alle ansatte. Muntlig og skriftlig informasjon i henhold til prosedyren (brosjyremateriell og treningsprogram) 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Det er ingen kjente eller potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: EQS krever oppdatering hvert 2. år (hvert 3 år på fagprosedyrer.no) Muntlig og skriftlig informasjon skal oppdateres samtidig som prosedyren Tilbakemeldinger fra pasienter og tilfredshet måles med spørreskjema ved utskrivelse fra elektiv post. Fagprosedyren implementeres som en del av den daglige driften på sykehuset REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Fagprosedyren er utarbeidet med støtte fra fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Fondet har ikke gitt noen føringer eller hatt noe kjent innvirkning på utarbeidelsen av prosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert:

9 Det foreligger ingen kjente faglige uenigheter eller interessekonflikter i arbeidsgruppen

10 Litteraturliste 1. Nasjonalt register for leddproteser (NRL). Kneprotese 2015 [Internett]. Norge: NRL; 2015 [hentet ] Available from: 2. AAOS. Surgical management of osteoarthritis of the knee [Internett]. USA: AAOS; 2015 [hentet ] Available from: OAK%20CPG_ pdf 3. UpToDate. Total knee arthroplasty [Internett]. UpToDate; Gregory M Martin M, Thomas S Thornhill, MD, Jeffrey N Katz, MD, MSc [hentet ] Available from: 4. Husted H. Fast-track hip and knee arthroplasty: clinical and organizational aspects. Acta Orthopaedica. 2012;83:1-39 p. 5. McDonald S, Page MJ, Beringer K, Wasiak J, Sprowson A. Preoperative education for hip or knee replacement. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014(5). 6. Ibrahim MS, Khan MA, Nizam I, Haddad FS. Peri-operative interventions producing better functional outcomes and enhanced recovery following total hip and knee arthroplasty: an evidencebased review. BMC Med. 2013;11: Chen AF, Stewart MK, Heyl AE, Klatt BA. Effect of Immediate Postoperative Physical Therapy on Length of Stay for Total Joint Arthroplasty Patients. Journal of Arthroplasty. 2012;27(6): Guerra ML, Singh PJ, Taylor NF. Early mobilization of patients who have had a hip or knee joint replacement reduces length of stay in hospital: a systematic review. Clinical Rehabilitation. 2015;29(9): Pua YH, Ong PH. Association of early ambulation with length of stay and costs in total knee arthroplasty: retrospective cohort study. American journal of physical medicine & rehabilitation / Association of Academic Physiatrists. 2014;93(11): Kolber MJ, Hanney WJ, Lamb BM, Trukman B. Does Physical Therapy Visit Frequency Influence Acute Care Length of Stay Following Knee Arthroplasty? Topics in Geriatric Rehabilitation. 2013;29(1):25-9 5p. 11. Zietek P, Zietek J, Szczypior K, Safranow K. Effect of adding one 15-minute-walk on the day of surgery to fast-track rehabilitation after total knee arthroplasty: a randomized, single-blind study. Eur J Phys Rehabil Med. 2015;51(3): Petterson SC, Mizner RL, Stevens JE, Raisis L, Bodenstab A, Newcomb W, et al. Improved function from progressive strengthening interventions after total knee arthroplasty: A randomized clinical trial with an imbedded prospective cohort. Arthritis Care & Research. 2009;61(2): Mizner RL, Petterson SC, Stevens JE, Vandenborne K, Snyder-Mackler L. Early quadriceps strength loss after total knee arthroplasty. The contributions of muscle atrophy and failure of voluntary muscle activation. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2005;87-A(5): p. 14. Holm B, Kristensen MT, Bencke J, Husted H, Kehlet H, Bandholm T. Loss of knee-extension strength is related to knee swelling after total knee arthroplasty. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation. 2010;91(11): Naylor JM, Ko V, Rougellis S, Green N, Mittal R, Heard R, et al. Is discharge knee range of motion a useful and relevant clinical indicator after total knee replacement? Part 2. J Eval Clin Pract. 2012;18(3):652-8.

11 16. Harvey LA, Brosseau L, Herbert RD. Continuous passive motion following total knee arthroplasty in people with arthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014(2):N.PAG- N.PAG 1p. 17. Sundhedsstyrelsen. Knæartrose - Nationale kliniske retningslinjer og faglige visitationsretningslinjer [Internett]. Danmark: Sundhedsstyrelsen; [hentet ] Available from: Stevens-Lapsley JE, Balter JE, Wolfe P, Eckhoff DG, Kohrt WM. Early neuromuscular electrical stimulation to improve quadriceps muscle strength after total knee arthroplasty: a randomized controlled trial. Phys Ther. 2012;92(2): Avramidis K, Karachalios T, Popotonasios K, Sacorafas D, Papathanasiades AA, Malizos KN. Does electric stimulation of the vastus medialis muscle influence rehabilitation after total knee replacement? Orthopedics. 2011;34(3): Adie S, Kwan A, Naylor Justine M, Harris Ian A, Mittal R. Cryotherapy following total knee replacement. Cochrane Database of Systematic Reviews [Internet]. 2012; (9). Available from: t=il7qn97a&s=765103c10529d192084be0cb8220fb2c35499c Ni SH, Jiang WT, Guo L, Jin YH, Jiang TL, Zhao Y, et al. Cryotherapy on postoperative rehabilitation of joint arthroplasty. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy. 2015;23(11): Cheung A, Lykostratis H, Holloway I. Compression bandaging improves mobility following total knee replacement in an enhanced recovery setting. Journal of Perioperative Practice. 2014;24(4):84-6 3p. 23. Munk S, Jensen NJ, Andersen I, Kehlet H, Hansen TB. Effect of compression therapy on knee swelling and pain after total knee arthroplasty. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2013;21(2): Charalambides C, Beer M, Melhuish J, Williams RJ, Cobb AG. Bandaging technique after knee replacement. Acta Orthopaedica. 2005;76(1): Husted H, Gromov K, Malchau H, Freiberg A, Gebuhr P, Troelsen A. Traditions and myths in hip and knee arthroplasty. Acta Orthopaedica. 2014;85(6): p. 26. Naylor JM, Ko V, Rougellis S, Green N, Hackett D, Magrath A, et al. Is discharge knee range of motion a useful and relevant clinical indicator after total knee replacement? Part 1. J Eval Clin Pract. 2012;18(3):