SEPTEMBER 2011 KR.50,- HALVPARTEN GÅR TIL SELGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEPTEMBER 2011 KR.50,- HALVPARTEN GÅR TIL SELGER"

Transkript

1 SEPTEMBER 2011 KR.50,- HALVPARTEN GÅR TIL SELGER N O 1

2 Hvordan jeg ikke ble tigger For noen år siden gikk jeg i Oslo som uteligger selv. Dette var på den tiden det ble moderne å sette seg ned med en kopp og tigge. Siden min oppdragelse gjorde det umulig for meg å be om noe uten å gi noe tilbake, syntes jeg det var altfor tungt bare å prøve. Men en kveld jeg var blitt truet fra meg plassen min på varmerista utenfor Steen & Strøm, sovnet jeg der jeg satt i kulda og tittet etter folk som var så fulle at de ikke orket å spise mer enn en bit av hamburgeren sin før den ble kastet i søpla, hvor jeg velvillig plukket den opp og nøt den med stor glede. Denne natten våknet jeg av at det sto en middelaldrende kvinne i pels og prøvde å dytte 43 kroner inn i hånden på meg. Jeg våknet brått og gned søvnen ut av øynene og prøvde høflig å forklare at jeg ikke var noen tigger, men en heroinist som hadde mistet soveplassen min på grunn av den altfor hurtige økningen av vold og våpenbruk nå om dagen. «Men du trenger pengene,» sier hun forsiktig. «Javisst,» sier jeg, mens tårene renner nedover kinnene på meg, jeg var jo sinnssykt sulten, og et sent kveldsskudd fra en av jentene nede på strøket gjorde at jeg ennå ikke var begynt å bli syk. «Da kan du vel fortelle en historie fra livet ditt,» sa hun, tryggere i stemmen nå som hun så at jeg var ren i tøyet. Jeg presenterte meg ordentlig, med et fast håndtrykk og møtende blikk. Og med ett slo det meg at jeg kan jo gi folk historier for pengene. Da ville det ikke være tigging. Nå har det gått noen år og livet har forandret seg for de fleste av oss. Men historiene lever slik de ble skrevet, nede på kaia med blåfrosne fingre eller på en benk på t-banen før vekterne kom og jaget meg. De ble skrevet for dere som nå kjøper =Oslo. Se på det som en gave fra meg som savner byen hvor det er plass til alle. «Denne natten våknet jeg av at det sto en middelaldrende kvinne i pels og prøvde å dytte 43 kroner inn i håvnden på meg.» Hilsen Ragnar Baltzersen 2 3 Foto: Dimitri Randi Koutsomytis Skaug

3 INNHOLD 6) Astrofysikeren: Forsetter 8) 22. juli fra gata 12) Oslo 31. august 16) Fra Utsalget: Uten dømmekraft 18) Marit svarer om rus 19) Opp fra grøfta 24) Tankekorset: Harald Zwart 26) Barnestemmer 28) Sri Sri Ravi Shankar 30) Karibua: Det kalkulerte vanvidd 32) HP En frelst torpedo 39) Religionsquiz 40) Bill Gates med egne ord 41) Kulturfjes: Tom Egeland 42) Foto: Min fars hverdag 50) Olavs Kryssord 52) Respons: Fra en datters dagbok 54) Filmfestival for hjemløse 56) Gatepresten: Forpliktelsen 57) Ti ting Redaksjonen: Dimitri Koutsomytis, Kari Bu, Mona Eieland, Tommas Leikvangmoen, Anlov P. Mathiesen. Bidragsytere, tekst: Camilla Svingen, Jan Christian Nielsen, Bill Gates, Kristian Mendoza, Marit Myklebust, Eirik Newth. Bidragsytere, visuelt: Kristine Vintervold, Ane Charlotte Ohren, Jonathan Ernst, Susanne Katrine Johansen. Takk til: Kaia Huuse, Jan Eggum, Even Skyrud, Merete Jørgensen, Jorunn Knive Hals, Gunnel Backer, Kenneth Lycke, Ida Backer, Maria Haug, Øistein Lydersen og Rebecca Kristensen, Astrid Nilsen Flisnes, Marianne Ween, Eli Svardal, Mari Svolsbru. Sætre AS. Utgiver: Stiftelsen Erlik Ansvarlig Redaktør: Anlov P. Mathiesen Kreativ Leder: Dimitri Koutsomytis Kulturredaktør: Kari Bu Design: Dimitri Koutsomytis Forside: Dimitri Koutsomytis Modell: Rose Henry Trykk: Grøset Distribusjon: Camilla Svingen Vibeke Kvalvåg Gøril Bjerkestrand Sogge Administrasjon: Vera Delmark Hovden Stiftelsen Erlik gir ut =Oslo, =Fredrikstad og =Drammen og Buskerud, er medlem av den internasjonale gateavisbevegelsen (INSP) og samarbeider med Virkelig (Tromsø), Megafon (Bergen), Sorgenfri (Trondheim) og Asfalt (Stavanger). =Oslo gavekonto: Kontakt =Oslo Skippergata Oslo E-post: Hjemmeside: Organisasjonsnummer: Telefon salgslokalet: Telefon administrasjon og redaksjon: Faks: E-post til redaksjonen: Leserinnlegg: Andre henvendelser: Kjøp kun magasinet av selgere med =Oslo-kort. Alle kjøp skal skje kontant. Det er ikke mulig å abonnere på =Oslo, kjøpet skal foregå på gaten. Antall autoriserte =Oslo-selgere: 940 Mer kjærlighet Ingen kan ta de pårørendes byrde. Det som er mistet kommer ikke tilbake. Men vi kan hedre de etterlatte med å bidra til et mer kjærlig samfunn. Empatien. For mange av oss har marerittet fra 22. juli allerede begynt å tilhøre fortiden. Tatt sin plass i en rekke av hendelser og en strøm av nyheter. På mange måter er det godt, for fellesskapet trenger å komme seg videre. Men for de tettest berørte forblir hendelsen i nåtiden. Slikt tap, sjokk og sorg skaper tomrom som ikke lar seg fylle. Men man kan bidra ved å bry seg. Verdigheten. Som folk taklet vi sjokket på en rørende måte. Med ledere som holdt et verdig og imponerende fokus på raushet og omsorg, i stedet for hevn og hat. Statsminister og kongehus satte en standard for språk og tone vi kan være stolte av. Kronprinsens «I kveld er gatene fylt av kjærlighet» på Rådhusplassen 22. juli blir stående som et symbol på det varme fellesskapet. Ledernes ord, folkets roser og den nasjonale omsorgen definerer noe tross alt positivt fra en grusom situasjon. Samholdet. Det er dog forståelig at enkelte synes alt samholdet ble overdådig, eller endog klissete. Det samme sies om spirituelle inspiratorer som Dalai Lama, Paulo Coelho, Eckhart Tolle eller Sri Sri Ravi Shankar. Sistnevnte som du forøvrig kan lese om senere i magasinet. Fokus på kjærlighet, sympati og medfølelse kan unektelig fremstå både pompøst og som forenklet positivisme. Innvendinger mot varmt samhold er likevel syltynn, fordi ekte medfølelse og nestekjærlighet har en herlig tendens til å ha den samme gode effekten, uansett hvordan den fremstår. Profitten. Så er det selvsagt alltid noen som skal profittere på katastrofer. Mest åpenbart i dette tilfellet var deler av dagspressen, med Dagbladet i en helt egen klasse. Spekulative forsider uten særlig relevans, kun for å selge aviser. Ditto spekulative nettartikler for å tiltrekke seg klikk, for igjen å tiltrekke seg annonsører. En skånselsløs bruk av pårørende og Utøya-overlevende. Massiv dekning av begravelsenes aller mest intime øyeblikk. Det har liten hensikt å peke fingre, men la oss håpe at man går i seg selv og lærer noe om normal anstendighet. «La oss rett og slett bidra til at kronprinsens ord ikke begrenser seg til den ene kvelden.» Kjærligheten. På vegne av selgere og ansatte i Stiftelsen Erlik ønsker jeg å gi de etterlatte den dypeste medfølelse i sorgen. For selv om ingen kan ta på seg sorgen og tomheten for deg, er det godt at noen er der med deg. At noen bryr seg. Og en stor honnør til alle som maktet å vise omsorg i en ekstrem situasjon. En medfølelse vi gjerne ser mer av i hverdagen ellers. Håpet får bli at terroren gjør oss til et varmere, rausere og mer tolerant folk. La oss rett og slett bidra til at kronprinsens ord ikke begrenser seg til den ene kvelden. Like pompøst som det er sant: La oss bidra til mer kjærlighet. Anlov P. Mathiesen, ansvarlig redaktør 4 5

4 Forsetter Vi kommer alltid til å vite hvor vi var da det skjedde. Jeg var utenfor blokka på Tøyen og lekte med sønnen min. O Av Eirik Newth Yr.no hadde varslet tordenvær, så da byen ga gjenlyd av et brak som fikk det til å riste i vinduene, trodde vi at regn var på vei. Like etter hørte jeg sirenene som innvarslet at Norge var blitt et annet. Dette skrives mens landet begraver sine døde, og tonefallet er preget av samhold og forsoning. Men vi vet alle at hverdagen vil vende tilbake. Før eller siden vil vi ha en normal samfunnsdebatt igjen, etter kjente skillelinjer. Likevel må vi håpe på at vi ikke bare husker, men også lærer. At vi blir litt større som enkeltmennesker og nasjon. Selv vil jeg gjøre mer enn å håpe. Jeg vil prøve. Jeg vil for eksempel prøve å skaffe meg en te-invitasjon til en muslimsk familie, slik vi ble oppfordret til tidligere i sommer. Jeg er flau over å si det, men etter åtte år på Tøyen er det noe jeg ennå har til gode å gjøre. Har du en invitasjon, så tar jeg imot. Jeg skal jobbe videre med min hang til å kategorisere ukjente som ansiktsløse medlemmer av en gruppe, basert på hudfarge, klesdrakt eller oppførsel. Vi er alle skyldige i slik tenkning av og til, kanskje er det en del av vår biologi. Men det fratar meg ikke ansvaret for å gjøre noe med impulsen når den av og til dukker opp. Kunnskap er botemiddel for det meste. Bladet du holder i hånden har gjort en uvurderlig innsats for å løfte enkeltmennesker ut av båsen «rusmisbruker», ved å gi oss kunnskap. En tilsvarende innsats trengs for andre som altfor lett blir satt i bås, som romfolket som har kommet til byen de siste årene. Jeg skal bli flinkere til å være stolt av å være innvandrersønn i en mangfoldig by. Mitt nordiske utseende og bornerte bokmål «Jeg vil for eksempel prøve å skaffe meg en te-invitasjon til en muslimsk familie.» får folk til å ta meg for å være like norsk som Harald Hårfagre, men min far kom til Norge fra England i Som de fleste innvandrere kom han hit for å søke lykken, og den fant han. Norge har gitt ham mye. Men min far har også gitt tilbake til sitt andre hjemland, i rikt monn. Vel så viktig som over førti års trofast innbetaling til felleskassen, er hans ikke-materielle bidrag. Som forfatter har min far fått norske barn til å le i tretti år, med lun britisk humor. Han var en del av den britiske humor-invasjonen, som i sin tid revolusjonerte hva nordmenn lo av. Min far er dermed en av svært mange utenfra som sørget for å gjøre dette landet mer interessant og morsommere å bo i. Jeg skal lære min sønn, som i altfor ung alder er blitt konfrontert med terrorens syke logikk, om dem som valgte å kjempe for sin overbevisning uten våpen og hatefulle ord. Jeg skal fortelle ham at Stine Renate Håheims ord «om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» er noe langt mer enn en trøstende frase i en tung stund. Det er et ekko av lignende uttalelser fra utallige modige mennesker gjennom historien, representert ved tenkere og aktivister som Nelson Mandela og Martin Luther King. Og Mahatma Gandhi, som før han selv ble et offer for en terrorist, sa dette: «Du må ikke miste troen på menneskeheten. Menneskeheten er et hav; om noen dråper i havet er skitne, blir ikke hele havet forurenset.» Havet er fremdeles rent det er håp for menneskene. Foto: Dimitri Koutsomytis 6 7

5 22. juli fra gata Selger Perry stod og solgte =Oslo like ved regjeringskvartalet da bomben eksploderte. Tekst: Marianne Ween/Mona Eieland Foto:Dimitri Koutsomytis Jeg sto midt i gata og solgte blader da det smalt. Jeg skjønte med en gang at det var en bombe som hadde gått av. Glass fra vinduene i bygningene rundt knuste og jeg kastet meg ned. Mesteparten av glasset havnet mellom bygningene og der jeg sto. Likevel fikk jeg en del småkutt på beina. Da jeg reiste meg opp igjen ringte det i ørene mine og jeg kjente lukta av røyk og blod. Rundt meg var det mange mennesker som hadde ulike reaksjoner på det som skjedde. Noen lo, noen grein, noen skreik, noen gikk rundt apatiske. Jeg så to personer som hadde gått et sted hvor mye glass hadde falt ned. Den ene var ei dame som var kuttet i magen og jeg kunne se innvollene. En annen hadde fått beina kuttet over. Jeg var usikker på om de var i live, men det samlet seg mange rundt henne for å hjelpe. En person som satt ved en uterestaurant så rett mot meg, men uten å blunke. Da så jeg at han hadde en glassplint i hodet. Jeg tenkte: «Herregud, jeg ser rett på et lik som ser rett på meg!» Foto: Dimitri Koutsomytis Min reaksjon på alt dette var først at jeg sa: «Kjøp =Oslo, kjøp =Oslo.» Men så: «Hva er det jeg holder på med? Legg vekk magasinene, se heller om det er noen jeg kan hjelpe!» Jeg kan førstehjelp og så etter folk som jeg kunne hjelpe, og gikk oppover mot regjeringsbygget og rundt i byen i 3 timer, men det føltes som 10 minutter. Da jeg kom hjem så de jeg bor med at det var noen galt med meg. Jeg har sett døde mennesker før, mennesker som er skutt, men dette har gjort mye større inntrykk på meg enn noe annet jeg har opplevd. Da jeg gikk ut senere på kvelden for å spise, ble jeg nektet mat fordi de trodde jeg var rusa. Men jeg var jo bare i sjokk. Jeg har ikke tatt imot krisehjelp, men har snakket med mange om det, og det hjelper. Mitt håp er at ting går videre og at byen ikke stopper. Jeg synes det er forkastelig med all oppmerksomheten morderen får, jeg tror han nyter den. Jeg sitter igjen med en tomhet. Det verste var at jeg ikke kunne gjøre noe de tre timene jeg gikk rundt i byen. 8 9

6 Dalens bunn Når mørket lammer ditt trette sinn så intet lysglimt får slippe inn, da er det trøst i å tenke på at lenger ned kan det ikke gå. For har du nådd ned til dalens bunn så må jo ferden fra denne stund på ny ha kurs imot fjellets topp, om bare du ikke stanser opp. Så rett opp ryggen, ta nye tak, om enn du føler deg trett og svak! Se, snart du atter i solen går! Da kan det tenkes at du forstår å sette pris på hver dag og kveld, og til og med syns det var et hell at du fikk vandre en liten stund der nedi mørket i dalens bunn? av Jan Eivind Eie, leser Foto: Dimitri Koutsomytis

7 Kinoaktuelle kamerater «Filmen har lært meg ekstremt mye som lege.» Den ene er kjent fra Bokprogrammet, og den andre er turnuslege. Sammen er de dynamitt i filmen om en heroinbruker fra Oslo Vest. Tekst: Kari Bu Foto: Dimitri Koutsomytis 12 13

8 Filmen «Oslo, 31. august» hadde premiere under Cannes filmfestival, og fikk sekser både i Dagbladet og Dagsavisen. Anders Danielsen Lie er blant Norges mest anerkjente filmfjes, selv om han egentlig er lege. Hans Olav Brenner betegnes som et funn for filmen, selv om han egentlig er programleder. De har vært venner i ti år, og mener det er et pluss for samspillet. Mye i filmen er beslektet med mitt eget liv. Måten å snakke på, og hva man snakker om, sier Hans Olav. Det gjør oss litt bekymret. Filmen handler om en ung mann på permisjon fra rusbehandling. Hans Olav spiller kameraten hans, en noe misfornøyd småbarnsfar. I hvert fall liker han å stønne over drømmer som gikk i vasken. Det er kanskje typisk for kulturmiddelklassen at man aldri blir ordentlig fornøyd med livet. Lykken ligger mye i forventningen. Man stiller høye krav og blir disponert for misnøye, sier Anders. Han spiller hovedrollen gjennom en hektisk dag i Oslo, og heter også Anders i filmen. Filmen viser at du kan være veldig ensom selv om du har mange rundt deg. Regissør Joachim Trier har selv hatt venner med store rusproblemer. Deriblant høyst ressurssterke folk. Å lykkes er ikke det samme som å være lykkelig. Tung avhengighet kan forekomme hos folk du aldri skulle tro led av det, sier Anders. Det å lykkes vet våre to venner alt om. Anders fikk sin første hovedrolle som 11 åring i filmsuksessen «Herman», og ble genierklært i «Reprise» for fem år siden. Før han fylte tredve ble han også lege og prisbelønt fagbokforfatter. Hans Olav har ledet flere TV programmer i NRK, og ble kåret til beste mannlige programleder under Gullruten Men er de lykkelige? Jeg tror jeg ville vært mer lykkelig hvis jeg kjente min plass, sier Hans Olav. Hvis jeg var i et system med klare forventninger og grenser for hva jeg kunne prestere. Nå føles alle muligheter åpne. Det skaper en rastløshet som jeg iblant skulle vært foruten. Men jeg har gode stunder når jeg blir oppslukt av prosessen og ikke tenker på resultatet. Det er mye viktigere enn å virke vellykket utenfra. Det er ikke nødvendigvis det du tror som gjør deg lykkelig, sier Anders. Du må glede deg over de små tingene du har rundt deg hele tiden. Det er det som egentlig gjør deg glad. Norge skal være ett av de beste samfunn å leve i, men mange sliter psykisk. Du ser også at folk med stor suksess har overhyppighet av rusmisbruk og depresjon. Jeg mener ikke at man blir lykkelig «Jeg går løs på roller som menneske ikke som profesjonell skuespiller.» av å være fattig og ufri, men Hans Olav skyter inn at Thomas, hans karakter i filmen, er mer fornøyd enn det virker som. Han har evnen til å uttrykke misnøye, men ønsker han seg egentlig et annet liv? Før har han nok eksperimentert med narkotika. Familielivet beruser ham ikke i øyeblikket. Det er en mer langtrukken lykke. Han har sikkert ønsket seg en strålende akademisk karriere, men nå holder han foredrag i Bø. Ikke et vondt ord om distriktshøyskoler, altså... Thomas er høyt utdannet. I tide og utide refererer han til litteratur. Det blir komisk i filmens trivielle omgivelser. Litteraten og den rusavhengige slår fast at bare mindre smarte folk er lykkelige. Kanskje kan litteraturvitere bli en udetonert bombe av frustrasjon, ler Hans Olav. Det er jo få forlagsjobber, og få litteraturjobber i media. Synes du folk tar for mye utdanning for tiden? Det er åpenbart at mye ikke er relevant for arbeidslivet. Men jeg liker irrelevante utdannelser. Selv har jeg studert religionshistorie og statsvitenskap. Jeg har aldri tatt noe endelig livsvalg, men jeg kom inn i NRK gjennom studentradioen. Det er ikke første gang de to vennene treffes som skuespillere. De konkurrerte om samme rolle i TV serien «Sejer Djevelen holder lyset», som ble sendt i Hans Olav trakk det lengste strået på audition. I første episode skjøt jeg kjæresten min med hagle. I siste episode tok jeg livet av meg på cella, ved å henge meg i min egen skjorte. Jeg gikk veldig inn for oppgaven, sier Hans Olav, som bare føler behov for én rolle hvert tiår. I «Oslo, 31. august» har Anders den mest krevende rollen. Filmkritikere har tryglet ham om å bli skuespiller på heltid, men han vil ikke slutte som lege. Jeg er mer interessert i de gode prosjektene, enn skuespillet i seg selv. Skulle jeg satset på en filmkarriere, måtte jeg gjort en del jeg ikke hadde lyst til. Jeg går løs på roller som menneske ikke som profesjonell skuespiller. Jeg ville slitt meg ut om jeg skulle gjort det hele tiden. Anders gjorde et enormt forarbeid til rollen, selv om han allerede hadde jobbet på en avrusningsklinikk. Han hadde lange samtaler med en venn av regissøren, som tidligere gikk på heroin. Han hospiterte på Feltpleien, gikk på møter i Anonyme Narkomane, dybdeintervjuet folk på avrusning, studerte Veksthusets behandlingsmodell og besøkte Alfaklinikken i Vestfold. Aksel Thanke ved Alfaklinikken lærte oss mye om avhengighet som et allmenmenneskelig problem. Det var nyttig. I prinsippet kan du bli avhengig av det meste; all slags atferd som regulerer følelseslivet. Jeg er blitt veldig ydmyk overfor slike problemer. Avhengighet er veldig komplisert. Rusavhengighet handler om mye mer enn rusmidler. Filmen har lært meg ekstremt mye som lege. Den største utfordringen ligger kanskje i ettervernet, når behandlingen er over. Da er folk sårbare. Kunne legen Anders reddet Anders i filmen? Det er vanskelig å redde noen hvis de ikke selv er motivert. Vil folk virkelig gå til grunne, får de det ofte til. Rusavhengige føler mye selvforakt og skyld når de ikke klarer å ta til seg den hjelpen som fins. Det blir et problem i seg selv, sier Anders. Han synes leger og skuespillere har mange felles utfordringer. Begge må være tilstede i øyeblikket, og raskt finne kjemien med folk rundt seg. For å klare det, har han brukt meditasjon og mange andre teknikker. Hans Olav slenger bagen «Vil folk virkelig gå til grunne, får de det ofte til.» fra Cannes filmfestival over skulderen. Han blir stadig ertet for å bruke den, og benekter at han har fått flere tilbud som skuespiller. Det er ikke helt sant. Radioteateret mente han ville egne seg som sykepleier 2, med én replikk. Lønna gikk vel på en intern vinkvote, smiler han, og forteller at han nettopp har lukeparkert med Kåre Willoch. Han holder på med opptak til sitt nye TV program «Brenner», hvor bilen er studioet. Vi går ut i parken på St. Hanshaugen, og får oppleve en ekte samtale mellom filmkameratene. Vi gjenkjenner Hans Olavs tone fra filmen, lettere ironisk: Oi, det som skjer der borte er veldig fascinerende. Nesten for godt til å være sant, sier han, og sikter til sju mødres gymnastikk på matter, medbrakt babyer. Barselgruppe heter det. Tenk om Knausgård hadde sett det der, sier Anders. Og her ligger veldig mange pølser på geledd. Så fullt av inntrykk det var her i dag, konkluderer Norges nyeste filmstjerne

9 Noen må være uten dømmekraft Skippergata er mer belastet og selgerne våre mer frustrerte enn noensinne. Stigmatiseringen har nådd nye høyder. Oslo S er belastet med kjøp og salg av rusmidler. Derfor skulle politiet på forsommeren ta ansvar. Det ble satt opp en bemannet politipost. Alt åpenlyst salg skulle slås ned på. Det ble opprettet et samarbeidsorgan mellom kommunen, politiet og flere aktører på rusfeltet. Etter hva som kom meg for øret skulle denne gruppen finne skånsomme løsninger på sikt for de rusavhengige. Jeg fikk etter kort tid et ark som skulle henges opp i vårt salgs-lokale. Tykke bokstaver fortalte meg at Oslo Kommune nå hadde flere alternativer til plata. Noen av aktivitetene var tur til tusenfryd, grilling og kino. Jeg trodde først at dette var en dårlig spøk, men den gang ei. Så plutselig en dag, uten forvarsel, slår politiet til på plata og nedre del av Karl Johan. Det kom en egen politipost som plasserte seg rett ved tigeren på Oslo S. Vi som holder til i Skippergata fikk se gjenger med rusavhengige løpende nedover gata. Denne dagen kom selgere løpende inn til oss for ikke å bli tatt. Politiet ransaket, beslagla penger og rusmidler. Enkelte måtte inn i arresten og andre fikk 24 timers bortvisning fra Oslo S og Skippergata. Selgere ble sinte og flere gjorde opprør mot politiet. Jeg kunne ikke forsvare politiets handlinger. Her sto vi side om side med selgere og så galskapen utspille seg. Jeg var sjokkert og rasende. Politiet har fortsatt gjennom hele sommeren. Har det blitt færre rusavhengige? Eller er poenget kun å vise makt? Rusmiljøet prøver nå desperat å finne seg nye steder. For det er naturligvis ikke slik at rusavhengigheten forsvinner fordi den ikke synes like godt. «Jeg trodde først at dette var en dårlig spøk.» Fortsatt er det like mange mennesker som hver eneste dag må kjøpe stoff. Før kunne disse handle på plata. Nå er det en heksejakt før de endelig finner seg et sted hvor ikke politiet ser. Det å kjøpe stoff har også blitt mer risikabelt, salget foregår mye raskere og du vet aldri hva du kjøper. Dette fører til flere skader og overdoser. Jeg sender ofte en tanke til disse politifolkene som faktisk må utføre denne heksejakten. Jeg nekter å tro at de er enige at dette er den beste løsningen for rusproblematikken i Oslo sentrum. Ingen kan vel være så dumme at de tror at dette løser problemet? Eller handler det om øremerkede midler som må brukes opp før neste års budsjett? Jeg ser ingen fordeler med tiltaket rundt Oslo S så lenge man ikke kan tilby et alternativ. Folk blir ikke rusfrie av å bli jaget rundt. Hva om de hadde gitt disse menneskene et verdig alternativ som behandling for lidelsen. Rusavhengighet er en sykdom. Er dette behandlingen? Det er smått absurd å måtte spørre: Hvor mange ganger skal vi måtte gjenta dette før det blir en endring? Camilla Svingen, fagansvarlig i =Oslo Foto: Dimitri Koutsomytis 16 17

10 Spør Marit om rus PRISEN Sykepleier Marit Myklebust er leder ved Gatehospitalet i Oslo og medlem av Stoltenberg-utvalget. Send dine spørsmål til SPØRSMÅL: Hver sommer prøver politiet å jage de narkomane fra Plata. Hva tenker du om det? Hva må til for å unngå samlingssteder i byen der narkotika omsettes åpenlyst? Mats SVAR: Jeg synes dette er et svært vanskelig spørsmål, og jeg er ikke i stand til å svare sånn kort og greit. Jeg vil prøve å dele noen av mine tanker. Jeg synes ikke det er noe greit at mennesker jages rundt omkring. Å jage folk har ikke vist seg å gi noe som helst løsning på selve problemet. Med dette sier jeg noe om at å få folk bort fra Plata, uten at det skjer noe annet i tillegg, ikke er noen god løsning. Videre synes jeg det er utfordrende å gå utenfor Oslo S og se på den åpenlyse omsetning av ulovlige stoffer, og jeg synes det er ubehagelig å få tilbud om å kjøpe stoff. Jeg tror også den lette tilgangen på stoff kan være en åpning for å rekruttere unge inn i miljøet, noe som er svært negativt. Hva skal vi da gjøre? Jeg tror ikke politiet aleine skal ha denne utfordringen, og kanskje kunne en sett for seg en løsning i tre deler: 1) De som ikke bruker, men bare selger, må tas hardt og få rask straff eller eventuelt sendes ut. Dette er ikke nytt, og det prøves det sikkert på. 2) De som bare kjøper stoff og har brukt narkotika i mange, mange år, «de slitne», burde fått tilbud om hjelp og LAR i løpet av ett døgn. Da må medikamentet og et ordentlig sted å bo være en del av tilbudet. En smidig ordning i forhold til dette mangler det en del på, og ordentlig bolig tilpasset behov mangler det MYE på. 3) De som både selger og selv er slitne, er det etter min erfaring ikke så lett å få ett godt samarbeid med. Mange av disse er vant til å ha MYE penger, og selv om en tilbyr metadon og et greit sted å bo så vil mange ikke gi slipp på «jobben» sin. Her tenker jeg at en systematisk må jobbe med motivasjon til å bryte dette mønsteret. Disse personene må følges opp spesielt, og når de er innstilt på å bryte, så må hjelpen være der over natten. Kanskje burde disse også få et LAR-medikament, selv mens de lever «salgslivet». Men der må det være en målrettet oppfølging for å få dem motivert til endring. Denne listen kunne vært utvidet med mange flere punkter, men som du ser, så tenker jeg at aldri vil politiet kunne løse grunnproblemet aleine. Det er et ordensproblem, men ikke bare det! SPØRSMÅL: Jeg har skjønt at du var politiker en gang. Hvis du var det i dag, hva ville vært din viktigste kampsak i forhold til rusavhengige? Eller flere saker, hvis du ikke klarer å velge en :) Elise SVAR: Etter å ha jobbet i 7 år blant noen vakre, slitne mennesker, så synes jeg hele dette feltet er svært sammensatt og vanskelig. Likevel så tenker jeg av og til: Hvis jeg hadde all makt, hva ville jeg da gjøre? Hva ville hjulpet? Da må jeg først si at det viktigste er å hindre rekruttering, hindre at unge mennesker begynner å ruse seg. Da er all forebygging viktig. Dette skriver jeg ikke mer om her, men begrenser spørsmålet ditt til å gjelde hva jeg ville gjort i forhold til mennesker innen rusfeltet som har ruset seg i mange, mange år. Det er dette området jeg kjenner best. Jeg ville gitt alle LAR i følge med en kontrakt. Tilbudet skulle bestå i metadon/suboxone, styrt nedtrapping av pille-avhengighet og et ordentlig sted å bo med tilpasset oppfølging (mat, rengjøring, handling osv). Så ville jeg hatt en del som pasienten selv måtte følge opp: Ikke selge dop, ikke tigge på gata, ikke bo ute, møte opp hos psykolog der dette er nødvendig. Til slutt: jobbe sammen for å fylle dagene med noe spennende, interessant, meningsfullt. Jeg kan dessverre ikke kutte ut noen av disse faktorene, for de henger sammen. Når jeg sier noe om å selge dop, ikke tigge på gata og det å sove ute, så handler det ikke om en sånn «fy, fy»-innstilling, men min erfaring er at slike forhold er så utrolig negative for den enkeltes helsetilstand. Og du, om jeg måtte velge én ting, så velger jeg ET ORDENTLIG STED Å BO MED NOK HJELP!! Hun fikk ikke bo med familien, ble hjemløs og nær drept. Men den kanadiske indianerkvinnen nektet å gi opp, snakket med Nelson Mandela og begynte å selge gatemagasin. Tekst: Kari Bu Foto: Dimitri Koutsomytis Opp fra grøfta 18 19

11 Rose Henry er det ultimate bevis på at skjebnen kan snus. Vi møter henne i Glasgow, en halv jordomseiling fra hjembyen Victoria i Canada. Hun har jobbet hardt for å samle inn penger til å dra på konferanse med verdens gatemagasiner. For fem år siden kunne hun knapt lese og skrive. Nå skriver hun halve natta, og kommer ofte på trykk i Victoria Street Newz. Hun selger også gatemagasinet, men hun har for lengst sluttet med rus. Utenfor Skandinavia er det ofte ren fattigdom som gjør at folk selger gatemagasiner. Rose ber om 7-Up når redaktører og andre deltakere på konferansen drikker øl. Hun blir raskt kjent med folk, og gjør inntrykk på alle. Selv fikk hun ikke lov å vokse opp med sine nærmeste. Jeg ble født med en nyresykdom, og bodde på sykehus fra jeg var to til jeg ble åtte. Foreldrene mine bodde i et indianerreservat uten helsestell. De fikk ikke lov å besøke meg. Legene sa at de kunne dra med seg sykdommer, men det var bare diskriminering. En dårlig unnskyldning! sier Rose, som likevel kaller seg heldig. På den tiden ble folk fra min rase fratatt familien. Vi skulle ikke lære om det å være indianer. Vi skulle ikke en gang vite at myndighetene stjal landet vårt og ødela kulturen. Ingen fikk gå på vanlig skole. Barna ble sendt på internatskoler, som ble drevet av ulike kirker. Der var det voldtekter og drap. Babyer ble født og avlivet i skolegården. Først i 1996 ble den siste internatskolen stengt. Mitt folk kom sammen og fortalte hva de hadde opplevd som barn. Mange fikk ikke jobb fordi de var skadet for livet. Historiene ble dokumentert, og myndighetene ble saksøkt. Rose slapp unna internatskole, men hun ble ikke sendt hjem da helsa bedret seg. Sykepleieren sa at jeg skulle få et bedre hjem. Jeg trodde hun mente et større rom på sykehuset. Det ville jeg ikke ha, for jeg hadde fått venner på rommet. Noen satt i rullestol og noen kunne ikke snakke. Jeg trodde jeg skulle bo på sykehuset for alltid, og visste ikke om noen verden utenfor. Så en dag kom en hvit kvinne og sa at hun skulle ta meg med hjem. En time senere hadde jeg fått en fosterfamilie med sju barn i den lille byen Powell River. Heldigvis tok de vare på meg. Jeg ble ikke misbrukt slik som mange andre fosterbarn. Men jeg fikk mye juling av barna på skolen. Lærerne tolererte meg, men de brydde seg ikke om hva jeg lærte. Min måte å lære på handlet ikke om bøker, jeg måtte erfare ting. Jeg skjønte ikke hva jeg selv leste og skrev. Rose vendte seg til livet i den hvite middelklassen, og fosterforeldrene brøt loven for å bringe henne nærmere opphavet. De tok henne med til vaskeriet hvor moren pleide å komme på lørdager. Jeg skjønte ikke at det var min biologiske mor jeg så. Hun var ofte full og ugrei, derfor tenkte jeg at det ikke kunne være moren min. Etter hvert lærte jeg at oppførselen skyldtes barndommen hennes. Det gikk 36 år før jeg tok mor i hånden. Vi sto ved gravstedet til nevøen min, og mor sa at hun hadde ønsket å holde meg helt siden jeg var liten. Men myndighetene hadde sagt at hun aldri måtte fortelle meg at hun elsket meg. Det ville forvirre meg, mente de. Jeg ante ikke hvor myk hånden hennes var før jeg ble voksen. Hun var en stor kvinne, slik som meg. Etter elleve år i fosterfamilie, var Rose overlatt til seg selv, og flyttet til Calgary. Der var veien kort til dop, prostitusjon og hjemløshet. I praksis kunne hun ikke lese og skrive. Bunnen nådde hun da en trailersjåfør pekte en pistol mot hodet hennes, voldtok henne og prøvde å kvele henne. Han etterlot meg i en grøft, og det var 36 minusgrader i lufta. «På den tiden ble folk fra min rase fratatt familien.» 20 21

12 Så du kan trygt si at jeg dro meg selv ut av grøfta. Jeg fant en brannstasjon og fortalte en brannmann hva som hadde skjedd. Han kjørte meg ti kilometer til sykehus. Legene ba ham ikke bekymre seg, siden jeg bare var en full indianer. Jeg måtte kjempe for å få medisinsk behandling. Åtte måneder senere hadde Rose enda ikke fått skikkelig hjelp. Hun flyttet fra Calgary til den lille byen Salmon Arm. Der lurte legen på hvorfor hun ikke kunne bevege den ene armen. Den satt fast i én stilling. Hun ble sendt til spesialist, som sa at armen måtte amputeres. Rose nektet, og en lege kom for å undersøke mer. «Vi kan ikke operere en gravid kvinne», sa han, og krevde abort. Legen sa at jeg ville miste armen hvis jeg fikk barnet, men det var greit for meg. Jeg kommer fra en tro hvor vi skal ære barna. De er en gave vi har lånt fra forfedrene. Abort var uaktuelt. I dag sier Rose at sønnen reddet livet hennes. Han gikk da han var ti måneder, og kjørte tohjulssykkel som treåring. Han så ikke noe galt med morens arm, og dro stadig i den. Han krevde to hender fordi han alltid løp. Slik ble han terapeuten min. Nå er han en voksen student, og jeg har fortsatt to armer. «Vi skulle ikke en gang vite at myndighetene stjal landet vårt og ødela kulturen.» ville lese det. En som kjente min historie, ga tekstene til en tysk professor. Han forsket på hjemløse, og ville ha min hjelp. «Du har livets skole,» sa han, «derfor vil jeg ha deg med på laget». Jeg lærte å intervjue folk, og fikk møte forskere fra University of British Colombia. I 18 måneder jobbet jeg for professoren. Jeg ble enda flinkere til å skrive, og tekstene mine fant veien til USA. Rose ble invitert til en konferanse for gatemagasiner i Chicago, men det var en annen invitasjon som gjorde henne verdensvant. Før hun ble hjemløs for andre gang, var hun i full sving som aktivist. En organisasjon for menneskerettigheter i Vancouver hadde oppdaget talentet hennes. I 2001 ble hun sendt på verdenskonferansen mot rasisme i Durban, Sør-Afrika. Jeg hadde aldri vært utenlands, og var redd for å reise. Jeg hadde jo hørt dårlige ting om Sør-Afrika. En annen ble med meg fra Canada. Vi sto og pratet i fellesarealet da Nelson Mandela kom forbi. Danny Glover og alle filmstjernene var også der. Jeg fikk sansen for han fyren. Mandela, altså. Jeg fikk sitte ved hans bord. Han var veldig grei, og jeg likte å snakke både med hans første og andre kone. Vi snakket mye om rasisme og hva vi hadde til felles. Jeg ble invitert i bryllup til kongen av Swaziland, som skulle få sin trettende kone. Nelson Mandela kom også i bryllupet. Rose ble gift og sosialarbeider i Victoria. Men for fem år siden mistet hun hjemmet sitt. Huset ble solgt, og den nye eieren ville ikke ha leieboere. Ledige boliger fantes ikke i nærheten. For andre gang havnet Rose på gata, rettere sagt i bilen, hvor hun bodde sammen med ektemannen. Hun ble sagt opp fra jobben, og hadde ikke noe sted å gå. Jeg nektet å bli avhengig av sosialpenger. Det er min holdning. Jeg bestemte meg for å gå tilbake til skolen, og fikk hjelp av et forsikringsselskap. Jeg var 46 år, indianer og snakket for høyt om menneskerettigheter. Derfor mente de at jeg var dårlig stilt på arbeidsmarkedet uten utdanning, smiler Rose. Hun ble plassert i sjuende klasse, og en lærer skjønte at hun trengte undervisning tilpasset hennes måte å lære på. Dermed brukte hun bare to år på fem klassetrinn, og fullførte 12. klasse med karakteren B+ i engelsk. De fleste skriver små historier når de lærer å skrive. Jeg skrev om Canadas grunnlov. Så ble jeg oppfordret til å selge Victoria Street Newz. Jeg ga dem det jeg skrev, men jeg trodde ikke noen Rose er ikke lenger hjemløs, men hun har slett ikke blitt borskjemt. Hun må fortsatt gå på biblioteket for å få tilgang til PC. I Glasgow skriver hun på alt hun kommer over av papir. Jeg tenker at hun trenger sin egen PC. Thomas Anthun Nielsen, avtroppende redaktør for Megafon i Bergen, tenker det samme. Til slutt er vi fem nordmenn som sniker oss ut fra konferansen og oppsøker PC World, en enorm butikk like ved hotellet. Vi kjøper en rød laptop med matchende minnepinne. Snart kan Roses 629 Facebook-venner lese på profilen hennes: «Det er helt fantastisk å ha sin egen laptop. Nå kan jeg koble meg på nettet over alt.» Jeg er veldig begeistret for denne konferansen, sier Rose. De siste månedene har alt løst seg. Det er en grunn for alt som har skjedd, og jeg er velsignet med mye. Jeg har ikke bare fått en ny PC, men også nye venner. Hele veien har jeg hatt de samme verdiene. Når jeg står på salgshjørnet mitt, vil jeg ikke at folk skal se den stakkarslige personen, men ressursene. «Jeg ble invitert i bryllup til kongen av Swaziland.» 22 23

13 Harald Zwart Den verdenskjente filmregissøren om suksess, kreativitet og en mulig fremtid som påtroppende «eldreminister». Tekst: Mona Eieland Foto: Dimitri Koutsomytis Hvordan har sommeren din fortonet seg i Norge? Den har vært veldig fin. En så norsk sommer som det kan få blitt, hvor barn bader og det er rom for overnattinger hos nabobarn, og nabobarn som overnatter hos oss. Bortsett fra et par turer til USA, har vi virkelig klart å koble av og nyte sommeren. Hva er suksess for deg? Suksess for meg er å slippe å være nervøs for fremtiden. Hvilke kriterier legger du til grunn i dine filmer for å være en god skuespiller? Hva jeg ser etter mener du? Det er så mangt. Det man må huske på er at hvis man er en skuespiller og ønsker en rolle, og ikke får rollen, er det sjelden fordi man ikke er flink nok. Det er mer at vedkommende kanskje ikke er den man ser for seg i den aktuelle karakteren. Så det er like mye type og egenart. Ikke nødvendigvis det mange tror, det å se bra ut. Det er kanskje det minst viktige. Hva er den største forskjellen på amerikanere og nordmenn? Amerikanere er jo veldig flinke til å glede seg på andres vegne. De er veldig flinke til å gi deg et klapp på skuldra og si good for you!. Men i Norge, vel nå er ikke Norge så ille som mange vil ha det til, men her eksisterer det nok et lite snev av jantelov og misunnelse. Men når det er sagt, vi kjenner entusiasme her likevel, men amerikanerne er nok enda flinkere til å unne andre noe godt. Hva tenker du er det viktigste man kan gjøre som et medmenneske? Der har jeg også lært mye fint av kona mi Veslemøy. Det å engasjere seg i andre mennesker, sette seg selv i annen rekke og respektere andre uansett hvor man kommer fra og hvem man er. Sette seg ned og lytte til andre. Vise at man er interessert i andre mennesker, og ikke minst, hjelpe der man kan. «Hvorfor skal ikke de fineste strandtomtene og de flotteste husene brukes på de eldre?» Hva er ditt beste råd til den som er ung og jobber for å bli en suksessrik regissør? Det er nok vanskelig å gi noen råd som gjør at man lykkes sånn direkte, men ofte ser jeg en tendens hos mennesker som har lyst til å regissere eller jobbe med film. Man må skille mellom det å være en regissør, og det å faktisk regissere. For det å regissere er utrolig mye jobb. Mange ser nok utenom det, og syns det er veldig flott med det kule rundt det å være en regissør imaget. Jeg synes mange lider av at de vil være regissører mer enn de faktisk ønsker å regissere. Jeg tror nok man må prøve å skrelle bort alt som har med image og myter rundt jobben å gjøre, og bare sette i gang og lage noe. I hvilke situasjoner føler du at du viser den beste utgaven av deg selv? Veldig bra spørsmål, for man forandrer seg nok litt i forskjellige situasjoner. Når jeg virkelig klarer å stenge verden ute og ta meg tid til barna, og ikke bare late som jeg lytter. Men faktisk se dem i øynene og høre hva de sier, og hva de virkelig vil formidle. Ikke være sånn veldig opptatte foreldre som tror de skjønner hva ungene spør etter, mens det ikke er det de mener. Barn er ikke barnslige. Barn er voksne Harald Zwart og kona Veslemøy Ruud Zwart på premieren til 'The Karate Kid' i LA (Foto: Chris Pizzello/Ap) mennesker i sitt eget hode de, og det er viktig å ta dem på alvor. Når jeg kjenner at jeg har den kontakten, og har viet dem den oppmerksomheten de absolutt fortjener, da tenker jeg det var bra gjort. Når jeg kjenner at nå investerte jeg noe viktig i fremtiden. Gjør rusmidler en mer kreativ, tror du, eller er det en myte? Det å tro at rusmidler og kreativitet går i hånd, at man trenger rus for å være kreativ, mener jeg at jeg er et bevis på ikke er tilfelle. Og for å gå tilbake til ditt foregående spørsmål, så var jeg nok den dårligste utgaven av meg selv da jeg tidligere brukte alkohol. Jeg ble mindre kreativ av å drikke. Det er helt fullstendig feil, en myte. Jeg er avholdsmann, men avholdsmenn har kanskje en litt sånn negativt lada tone over seg. Avholdsmenn i gamle dager prøvde jo å misjonere sitt eget syn, men sånn har aldri jeg vært. Det er et helt personlig valg, jeg drikker bare ikke alkohol. Hverken kona eller jeg har noen gang prøvd noen form for narkotika heller. Som yngre var jeg tungt inne i musikkmiljøet i Fredrikstad, og jeg husker jeg hadde bekjentskaper som ruset seg, men jeg har selv aldri prøvd. Og så har jeg endt opp der jeg har endt opp, helt uten rusmidler. Men pass på å ikke gjøre meg til talsmann for avholdenhet. Det kan være lett å ha en sånn nedlatende holdning, at man gidder å ruse seg liksom? Jeg kan lett se at livet ens kan ha tatt en venstresving før en vet ordet av det, og jeg kan forstå at det er helt umulig å komme seg ut av avhengighet. Men man er ikke dårligere mennesker av den grunn. Omstendighetene har kanskje bare vært at man har følt at rus var den eneste utveien, på et eller annet tidspunkt. Du er helseminister i Norge for en dag. Hva er det første du ville tatt tak i? Helseministerjobben har jeg vel ikke så mye å si om. Jeg syns at helse-norge er veldig bra i forhold til der vi bor, og jeg er veldig stolt av det. Jeg syns derimot at eldreomsorgen er noe å ta tak i. Altså, hvorfor skal ikke de fineste strandtomtene og de flotteste husene brukes på de eldre? Det skjønner jeg ikke. Man lever liksom frem til et mål, så hvorfor skal vi ikke sørge for at de eldre har det bra? De skulle fått alt hva de ønsket seg. De skulle fått lov til å drikke rødvin til lunsj hvis de ville, og vært oppe hele natta og surfet på internett. Det skulle de fått lov til. Det å være gammel er ikke noen sykdom, det burde være en fest. Det ville jeg brukt en dag til da... Du ville vært en ny type minister du da? Ja, en eldreminister, eller en partyminister for de eldre kanskje? 24 25

14 Hva tenker små og store barn om terror? Det der har jeg aldri hørt om, nå bare finner du opp ord for å ha noe å skrive! Natalie, 5 år Tekst: Mona Eieland Terror er noe som syke mennesker gjør. Det har mamma sagt. Silje, 6 år Jeg tenker at det er veldig dumt at noen gjør så utrolige slemme ting. Det er utilgivelig og trist. Josefine, 10 år Det er nifst bare det å høre ordet. Terror forbinder jeg med noe veldig ondskapsfullt. Det er vanskelig å forklare. Men det er på en måte en enmannskrig. Det er en, eller en liten gruppe mennesker som går til angrep. Live, 15 år Hva jeg tenker om terror? Det er det verste mennesker kan bli utsatt for. Uskyldige mennesker som tror på noe, som blir drept av syke mennesker, er helt forferdelig. Det verste som er her i verden er terror. Anna, 16 år Jeg vet hva det er ja, for det har skjedd her i Norge. Men akkurat hva det er, vet jeg ikke. Men det er noe dumt. Vegard, 5 år Det er når noen dreper andre. Det er ikke lov og man blir straffet for det. Sånn at da skjer ikke det igjen. Jeg har snakket med foreldrene mine om det masse. Det skjedde til og med i Oslo i sommerferien, og jeg har hatt mareritt om at det kan skje igjen. Men det går bra nå. Belinda, 11 år Terror er vel en ting noen mennesker bruker for å vise sin sak eller mening. Det kan være hva som helst, bare man tror sterkt nok på saken. Man må være så sterk i troa at man er villig til å dø for den. Folk som utfører terror er enten veldig syke i hodet eller så vet de rett og slett ikke bedre. Gustav, 15 år Det er helt sykt. Onde syke mennesker som har glede av å drepe for at de tror de får gjennomslag for sine syke meninger. Jeg har egentlig ikke ord. Tommy, 18 år Jeg vet det er mange som har dødd fordi det var en syk mann som gjorde det. Men jeg vet ikke hvorfor. Malin, 5 år Terror er jo helt fryktelig! Det er jo helt utenkelig at noen virkelig vil gjøre så stor skade på noe(n). Det som skjedde i Oslo og på Utøya for eksempel, må være noe av det verste jeg har sett. Det er jo sykt! Jeg blir så lei meg på andre sine vegne og håper at det går bra med de skadede nå og de som har mistet noen.. Hanna, 13 år Det vet jeg ikke hva betyr. Isak, 4 år Terror: Det er noe forferdelig. Man kan nesten ikke sette ord på hva terror er hvis man ikke har opplevd det, men jeg skal prøve. Terror kan være en massakre, eller en stor krig. Mennesker tenker tanker de aldri har tenkt før og de er veldig redde. Terror kan også være pining. Uff! Adrian, 12 år 26 27

15 Fra India med indre fred Mange flykter fra traumatiske omstendigheter. Sri Sri Ravi Shankar setter seg på første fly til krisen, og nylig var det Oslo. Tekst: Kari Bu «Inni den skyldige er det et offer som roper om hjelp.» Siden han var bitteliten, har den indiske fredsarbeideren sagt at verden er hans familie. I 1981 startet han stiftelsen Art of Living, som nå opererer i 151 land. Humanitært arbeid er bare én del av virksomheten. For folk kan være frustrerte selv om de ikke er fattige. Art of Living holder også kurs for å overvinne stress, depresjon og aggresjon. Stiftelsen er religiøst uavhengig, og dyrker spirituelle og humanistiske verdier på tvers av nasjonale interesser. Etter studier ved universitetet i Bangalore, reiste Sri Sri rundt med Maharishi Mahesh Yogi guruen som var åndelig veileder for The Beatles. På Lysebu hotell i Holmenkollen går han rundt som en vanlig gjest. Eller nesten vanlig. I 2. etasje har han lagt noen lakener på gulvet i fredens farge. Han er en liten mann med lys og behagelig stemme. Da jeg fikk høre om bomben og skytingen i Norge, avlyste jeg alle andre planer. Er det problemer i en del av min familie, er det min plikt å komme. Jeg vil prøve å gi folk fred i sinnet. Jeg har vært tilstede etter tsunamier, jordskjelv og terrorangrep. Det var sjokkerende at noe slikt kunne skje i Skandinavia. Nå skjønner vi at ingen steder kan kalle seg ferdig utlært i fred. Vi må bry oss om ungdommen, og få ikkevold og omsorg inn i utdanningssystemet. Du har tidligere sagt at terrorister ikke har noen religion. Kan du utdype det? Folk som dreper, tror ikke på de verdiene religion handler om. Religion handler om å hedre livet og kjærligheten. Hvis menneskeligheten mangler, kan det ikke kalles religiøst. Noen mennesker har mye oppsamlet sinne og frustrasjon. De vet ikke hva de skal gjøre med det. De har aldri lært hvordan de blir kvitt negative følelser. De kan ta ut aggresjonen på folk som er annerledes, fordi de ikke kjenner dem. Skal verden bli et trygt sted, må folk lære seg hvordan de får indre fred. Mange ganger har Sri Sri sett voldelige personer forandre seg. Art of Living jobber mye i fengsler, og har også gitt tilhengere av Al Qaida et nytt liv. Mohammad Afroz ble pågrepet på Mumbai Airport da USA jaktet på terrorister. Han ville utføre terrorangrep i India, Storbritannia og Australia. Senere skapte han overskrifter i Mumbais lokalaviser, fordi han nektet å bli frisatt mot kausjon. Han ville bli i fengselet, så kan kunne fullføre et videregående kurs i Art of Livings regi. Læreren, Dinesh Ghodke, sa at elevens nye ro skyldtes meditasjon. Han hadde kommet over fortiden og fått perspektivet utvidet. Alle lurer på hvordan en terrorist kan bli til en person som vil tjene menneskeheten. Da sier jeg at det ikke fins dårlige mennesker, bare ubevisste mennesker. Inni den skyldige er det et offer som roper om hjelp. Vi kan ikke fjerne hat med hat. Bare kjærlighet kan transformere hatet. Den siste tiden har Norge inspirert hele verden til å vise kjærlighet. Vanligvis anser vi det som en privatsak. Men kjærlighet er språket verden bør snakke nå, også offentlig. Vi må innse at kjærlighet har større kraft enn hat, sier Sri Sri. Da jeg vokste opp, hadde ikke-vold høy status. Alle var inspirert av Mahatma Ghandi. Var noen aggressive i klasserommet, ble det sett ned på. Men langsomt har stoltheten blitt knyttet til aggresjon og vold. Den aggressive er blitt klassens helt, ikke den fredelige. Vi må snu trenden, hedre ikke-vold og verdsette omsorg. Vi har cirka 70 år hver på planeten. Det er ikke en gang nok tid til å uttrykke kjærlighet, så hvordan har vi tid til å holde på med hat? Hva kan Norge lære av katastrofen? spør Sri Sri seg selv. Jo, å leve med forskjeller og uenighet. Ikke løpe vekk fra det. Personer som lager bråk, må få fortelle sin side av historien. Vi må høre hvordan de ser på virkeligheten. Et ensidig syn på en sak forteller oss ingenting. Først når vi ser situasjonen fra ulike vinkler, kan vi forstå den. I Folkets Hus på Youngstorget får Sri Sri møte en flerkulturell forsamling samme kveld. Han holder foredrag med Oslos ordfører og flere andre. Venstres Abid Raja forteller om dialogmøter han har holdt på Litteraturhuset. Her har også folk med rabiate meninger kommet til orde. Politi og politikere har hørt på dem. Ungdommer som før lagde bråk, sier at møtene har gitt dem nye holdninger. Vi er også på Folkets Hus, og får høre hva en kvinne i salen så like etter 22. juli. En mann fra romanifolket gikk rundt med flere rosebuketter. Jeg tenkte at han skulle selge dem, men det skulle han ikke. Han la alle ned utenfor kirken. Det gjorde inntrykk på meg. En mannlig deltaker på møtet spør om Sri Sri tror det går an å skape en rettferdig verden innenfor dagens økonomiske system. Selv høres han tvilende ut. Mitt korte svar er ja. Det er mulig å kombinere business og etikk, nytte og omsorg, sier Sri Sri. Vi som jobber med =Oslo vet det allerede

16 Det kalkulerte vanvidd Karibua Gatas høfligste og mest velstelte mann har størst sjanse for å lykkes som kriminell. En tidligere kollega av meg hadde rastafletter og frisinnede klær. Han ble ofte stoppet på flyplasser, mistenkt for å ha med seg hasj. «Jeg er den siste i verden som kommer til å smugle hasj», sa han. «Det ville vært galskap å gjøre det med et slikt utseende.» En intelligent narkotikasmugler klipper seg kort og tar på seg findressen eller uniformen. En intelligent massemorder utnytter også vår tro på at symboler beskriver virkeligheten. Vi kan fint ta avstand fra Anders Behring Breivik uten å kalle ham uintelligent, superreligiøs og stygg. Det går nemlig an å være en kjekk, intelligent og småkristen massemorder, ukjent for politi og psykiatri. Ingen blir klok og empatisk av å være kjekk, intelligent og småkristen, selv om det er fullt mulig å ha alle fem egenskaper. «Hollywood har lært oss at skurker er rufsete og ukontrollerte følelses- mennesker.» Ofte forveksler vi kvasse hjernefunksjoner med klokskap, kanskje fordi skolen bryr seg lite om å gjøre oss kloke. Det blir som å forvente at en rask og romslig harddisk inneholder programmer som lar oss gjøre noe konstruktivt. Disken kan like gjerne være full av krigsspill. Ifølge klassevenninnen Marit Andersen, var Anders Behring Breivik flink på videregående. Som barn gikk han på Smestad skole, der kongebarna hadde gått før ham. Faren var siviløkonom og moren var sykepleier. Hans største forbilde var Peder «Fjordman» Jensen, med mastergrad fra Universitetet i Oslo. Breivik hadde et perfekt utgangspunkt for å planlegge terror i fred. «Han har levd et ekstremt lovlydig liv», sa PST. Den amerikanske hjerneforskeren James Fallon har lest Breiviks manifest. Til Nrk P2 sier han at morderen gir inntrykk av å være høyst tilregnelig og rasjonell. For rasjonell. Jeg skal ikke spekulere i hva rettspsykiaterne kommer fram til i november, eller hva Breivik kan ha opplevd av traumer selv. Jeg vil bare påpeke at en psykopat ikke er irrasjonell, men så beregnende som man bare kan bli uten medfølelse å ta hensyn til. En slik personlighetsforstyrrelse er noe annet enn en psykisk lidelse, som ofte preges av forvirring og forsterket følsomhet. I forbindelse med en bosituasjon, møtte jeg et par som representerte begge deler. Han fremsto som høflig, hyggelig og svært hjelpsom. Hun fremsto som nevrotisk og plagsom. Jeg kom i konflikt med henne, og mannen ble «fredsmegler». Han var nøytral og ryddig da han inviterte til et møte for å forsone oss. Litt senere forsvant han sporløst. Han var arrestert. Først da turte kona å fortelle at han hadde holdt på å drepe henne, og mishandlet henne gjennom hele forholdet. Han hadde tvunget henne til å forstyrre folk, så han kunne fremstå som den gode fe. Etter hvert ble hun såpass syk at han kunne umyndiggjøre henne ved å si til folk at hun dessverre led av nevroser. Hun var langt ifra farlig eller hjerteløs, men jeg hadde vært sikker på at hun var problemet. Hun var utenlandsk og arbeidsledig, mens han var norsk og velstående. Nå hadde han fått diagnosen psykopati. Det fins flere psykopater blant ledere enn blant folk flest, melder Teknisk Ukeblad. De tiltrekkes av makt, penger og prestisje, og er ikke redde for å tråkke på andre. De lykkes fordi mange definerer suksess på samme måte som dem. Etter 22. juli er dette i ferd med å snu. Folk som før tråkket på dem med lavere status, har nå gått i rosetog og omfavnet dem. Antirasistisk senter melder om økt interesse for å besøke muslimer og skaffe seg kunnskap, gjennom kampanjen Tea Time. Hollywood har lært oss at skurker er rufsete og ukontrollerte følelsesmennesker som skremmer folk ved sitt blotte åsyn, mens helter er velpleide, beherskede og strutter av statussymboler. 22. juli 2011 bør ha avlært oss dette. Symboler og sekkeposter som religion, klær og hudfarge sier ingenting om hvor ondt eller godt en person kan handle. Kari Bu, kulturredaktør Blogg: karibua.wordpress.com 30 31

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes!

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes! Innsendt uke 31 Hei, Sender inn en hilsen til Barn og Unges Kondolanseprotokoll på vegne av min datter, i form av vedlagt tegning. Fint at barna kan sende inn en hilsen på et eget nettsted. På vegne av:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer