NOTAT. 1. Bakgrunn KARTLEGGING AV POTENSIELLE KILDER TIL PÅVIST OLJEFORURENSNING PÅ TEGLVERKSTOMTA

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til MT Højgaard Norge AS m-not-015 MT Højgaard Norge AS v/ Anders Feldbæk Kristensen, Mikael Schroll-Knudsen og Ole Jørgen Fjeld Fra Rambøll Norge AS Susanne C. Sandanger og Carina M. Chiarello KARTLEGGING AV POTENSIELLE KILDER TIL PÅVIST OLJEFORURENSNING PÅ TEGLVERKSTOMTA 1. Bakgrunn I forbindelse med bygging av ny skole på Teglverkstomta, Grenseveien 60 i Oslo, ble det avdekket store områder som var forurenset med olje i dypereliggende jordlag. Oljeforurensning er påvist i to områder i tiltaksområdet, delområde 1 øst og delområde 2 vest. De forurensede områdene er markert i skissen nedenfor (Figur 1). Dato Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Vår ref /scsosl Figur 1. Skisse over områder hvor det er gravd ut olje fra tiltaksområdet. Forurensningen er pr. dags dato ikke avgrenset i områdene med stiplet strek. 1/32 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Etterkontrollprøver har dokumentert at delområde 1 øst, som var forurenset med to typer olje, er tilfredsstillende rent etter utgravningen. Det ligger igjen noe forurenset masse under en 800mm VAtrasé og en kulvert (som Hovinbekken renner igjennom) som går parallelt fra øst til vest gjennom tiltaksområdet (se Figur 1). I utgravningsområde mot vest (delområde 2 som var forurenset med kun en type olje) er forurensningen avgrenset mot øst og sør. Mot vest følger forurensningen VA-traséen for 800mm avløpsledning. Forurensningen er planlagt avgrenset under videre utgravning av trasé for ny 1200mm VA-ledning som løper parallelt med den gamle 800mm VA-ledningen. Forurensningen er ikke avgrenset i deler av retningen mot nord. I Figur 1 er områdene hvor forurensningen ikke er avgrenset markert med stiplet strek. Ut fra observasjoner gjort under utgravning, kan det se ut som at oljeforurensningen fortsetter ut av tiltaksområdet og videre inn mot/under T-banen (ved Hasle T-banestasjon). Årsaken til oljeforurensningene er ikke kjent, men det antas hele eller kun deler av forurensningene kan enten stamme fra en eller flere kilder fra tidligere forurensende aktiviteter på eiendommen, eller fra tidligere eller pågående aktiviteter på eiendommer på den andre siden av T-banen (oppstrøms Teglverkstomta). MT Højgaard har derfor gitt Rambøll i oppgave å kartlegge potensielle kilder til den påviste oljeforurensningen på Teglverkstomta. 1.1 Målsetning Målsetningen med notatet er å belyse potensielle kilder til de to oljeforurensningene (diesel og smøreolje i delområde 1 øst og smøreolje i delområde 2 vest), som er påvist på Teglverkstomta. 2. Informasjon om påvist oljeforurensning på Teglverkstomta 2.1 Delområde 1 øst Under den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det avdekket oljeforurensning i ett punkt i jordsjiktet ved 1-2 meters dybde. På grunn av trafikkert vei, gangsti og betongkonstruksjoner var det ikke mulig å få avgrenset forurensningen under grunnundersøkelsen. Utgravning av oljeforurensningen ble utført juli-august Det ble da påvist at forurensningen hadde spredt seg utover et større område, samt et stykke under og langs eksisterende kulvert. På grunn av fare for setninger og brudd, var det ikke mulig å grave under VA-traséen/kulverten. Etter utgravning ble det derfor foretatt spyling av massene under VA-ledning og kulvert for å få fjernet mest mulig av gjenværende olje. Noe forurensning var imidlertid ikke mulig å få fjernet. Etterkontrollprøver har påvist oljekonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse fire i en strekning under kulverten/va-ledningen. Utgravingen av oljeforurensningen er omtalt i m-not-009 (under utarbeidelse) [2]. Kromatogrammer og profilen av THC-analysen viser at oljeforurensningen mest sannsynlig besto av to typer olje; delvis nedbrutt diesel og delvis nedbrutt/nedbrutt smøreolje. For usikkerhet rundt denne tolkningen og vurderingen, se kap /32

3 Rambøll har fått kjennskap til at Miljøvakta tok en prøve av oljefasen på vann som hadde trengt inn i gravegropen. (Miljøvakta bisto med pumpebiler i forbindelse med saneringsprosessen). Denne prøven kan innsendes for analyse hvis det er ønskelig å ha kromatogram og profil av oljen fra en renere prøve enn det som er mulig i en jordprøve. 2.2 Delområde 2 vest Under videre gravearbeider for opparbeidelse av rørtraseen for nytt 1200mm avløpsrør, ble det avdekket enda en oljeforurensning i tilstandsklasse 2-5 i tiltaksområdet. Forurensningen ble ikke avdekket under den miljøtekniske grunnundersøkelsen, da forurensningen lå i et område hvor den trafikkerte veien tidligere lå, og i et dyp som ikke ble prøvetatt innledningsvis (det måtte benyttes minigraver i dette området under miljøteknisk grunnundersøkelse, og denne klarer ikke å komme dypere enn to meter. Se også m-not-016 (under utarbeidelse)). Det er avdekket at forurensningen strekker seg fra svingen av tidligere vei, og videre nordover i tiltaksområdet, se Figur 2. Oljeforurensningen ble først påvist ved ca. 3,5 meters dybde. Under utgravning ble det avdekket at oljeforurensningen hadde en stor horisontal utbredelse, og befant seg i dypereliggende jordlag, fra 3,5 6 meter under tidligere terrengoverflate. Mektigheten av forurenset lag (tilstandsklasse 5) var fra 0,03-1,5 meter tykt. Ut fra observasjoner gjort under utgraving, kan det se ut som forurensningen har fulgt et torvlag som antas å være tidligere terrengoverflate før utfylling av området. Det er ikke observert eller påvist forurensning i de innfylte massene over torvlaget, mens oljeforurensningen ser ut til å ha trengt opptil en meter ned i stedegen leire. Figur 2. Utsnitt av kart av tiltaksområdet på Teglverkstomta(kilde: finn.no). Utgravd område er markert med rødt. Det kan se ut som at forurensningen i delområde 2 siger inn fra masser under T-banetraséen, markert med hel rød rektangel og svarte piler. 3/32

4 Oljeforurensningen i delområde 2 er påvist å være en tyngre oljeforbindelse, og ut fra tolkning av THCanalysen og kromatogrammer består oljen mest sannsynlig av smøreolje (C16-35). For usikkerhet rundt denne tolkningen og vurderingen, se kap Usikkerhet ved tolkning av kromatogrammer og tolkning av THC-analysen Det er ikke mulig å fastslå hvilken oljetype som forekommer i jordprøve/vannprøve med 100 % sikkerhet. En tolkning av kromatogrammet utføres kun ved en visuell sammenlikning av prøvens kromatogram mot referansekromatogrammet. Typen olje avgjøres utfra profilen av kromatogrammet, og hvor hovedmengden av hydrokarboner er i kromatogrammet. Utseende av oljens kromatogram avhenger av mengden THC (olje) i prøven, hvor ren den er, og kan også variere noe fra leverandør til leverandør. Dette innebærer at for olje påvist i jord, vil profilen på oljen/utslagstoppene i kromatogrammene endres noe og blir mer utydelige i forhold til den opprinnelige oljen, ettersom olje i jord forvitres, "forurenses" av forbindelser i jorda, samt brytes ned/endres av mikroorganismer. Diesel og fyringsolje inneholder begge alifatiske hydrokarboner i omtrent samme området, ca. C10-C26 (lett fyringsolje ca. C10-20, tung fyringsolje ca. C20-30, diesel ca. C10-26). I tillegg inneholder de også omtrent samme mengde aromatiske hydrokarboner (10-30 %). Prøver/kromatogrammer analyselaboratoriet har tolket som diesel i delområde 1 øst (punkt TGL 50) kan derfor være fyringsolje. Smøre- og motorolje er begge tunge alifatiske forbindelser og i kromatogrammet har de sine topper i området C18 til C34. Da smøreolje består av oljekomponenter i fraksjon C16-35, og motorolje består av tyngre oljekomponenter ved C16-C40, vil smøreoljens topp både komme og avsluttes litt tidligere enn motorolje i kromatogrammene. De to oljetypene er imidlertid såpass like at prøver/kromatogrammer som analyselaboratoriet har tolket som smøreolje (i prøver både fra delområde 1 øst og delområde 2 vest), kan i stedet være motorolje. For å kunne vurdere type olje med større sikkerhet, anbefaler analyselaboratoriet at jord/vannprøver sendes inn sammen med en referanseprøve av komponenten prøven mistenkes å være forurenset med. En sammenligning av kromatogrammene fra referansen/prøvene vil gi et mer sikkert svar. 3. Spredningsveier 3.1 Historisk informasjon, bekkedrag og kotehøyder. Ut fra historiske foto oversendt fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), Oslo kommune [1], bilder tilgjengelig på finn.no og databasen "Oslobilder.no", ser det ut til at den originale traséen til Hovinbekken gikk like sør for begge utgravningsområdene, ev. gjennom delområde 1 øst, på Teglverkstomta. Det opprinnelige bekkedraget kan sees i se Figur 3 og Figur 4. 4/32

5 Figur 3. Historisk oversiktskart fra 1811 [1]. Områdene hvor det nå er foretatt utgravning pga. oljeforurenset masse er avmerket med rødt. I oversiktskartet er den opprinnelige traséen til Hovinbekken avmerket med inntegnet drag ned mot bekken. Figur 4. Kotekart fra 1920 med inntegnede bygninger i området [1]. Områdene hvor det nå er foretatt utgravning pga. oljeforurenset masse er avmerket med rødt. Det kan imidlertid se ut til at Hovinbekkens trasé har blitt lagt om en gang mellom 1929 og 1950, mulig i forbindelse med utbygging og drift av Hovin teglverk. I Figur 5 er bekketraséen var markert med hvit strek. Det samme bekkedraget er også synlig i flyfoto fra /32

6 Figur 5. Historisk flyfoto fra 1937 [1]. Områdene hvor det nå er foretatt utgravning pga. oljeforurenset masse er avmerket med rødt. Den hvite streken markerer der det ut fra flyfotoet ser ut til at bekkeleiet til Hovinbekken var før bekken igjen ble lagt om, og ble lagt i kulvert. Hovin Teglverk er i full drift, og skyggen til pipa til brenneriet (der leira ble brent) kan sees litt til høyre for midten, helt nederst i bildet. Det kan se ut som at Hovinbekken, etter omleggingen, rant gjennom delområde 2 vest som i dag er gravd ut pga. oljeforurensning. Ut fra de historiske bildene kan det se ut som terrenget hellet ned mot Teglverkstomta, med en del små sidebekker inn mot det laveste punktet i Hovinbekken. Et vassdrag er enten giver eller mottaker av grunnvannet i området. Dette innebærer at strømningen av grunnvann i området gikk/går mot og langs den gamle traséen til Hovinbekken. Eventuell forurensning som havner i grunnen i området vil derfor trekkes ned mot denne traséen og følge den videre. Da Hovinbekken igjen ble lagt om, og da lagt i kulvert, kan det imidlertid ha medført endringer i grunnvannsstrømningen/strømningsforholdene i området. Det kan ikke utelukkes at oljeforurensningen som er påvist i området kan stamme fra flere kilder, både en gammel, ukjent kilde og/eller nyere kilder. Selv om kilden opprinnelig kan ha kommet fra et punkt utenfor tiltaksområdet, kan oljen ha fulgt det kunstige anlagte bekkeleiet til Hovinbekken til delområde 2 vest på Teglverkstomta. En gang mellom 1937 og 1971 ble Hovinbekken lagt i kulvert, og er derfor ikke lengre synlig i terrenget på flyfoto. Flyfoto fra 1971 er vist i Figur 6. 6/32

7 Figur 6. Historisk flyfoto fra 1971 (kilde EBY, Oslo kommune). Hovinbekken er lagt i kulvert og er derfor ikke lenger synlig i terrenget. Hovin Teglverk er nedlagt og bygningene er revet. Bygningen lengst nord, midt på bildet antas å være Hovind lærvarefabrikk som er omtalt tidligere i rapporten. Denne bygningen er synlig i flyfoto også fra Rørtraséer, kulvert Vann, olje og andre væsker vil følge letteste vei gjennom grunnen. Dette kan være porøse lag med høy hydraulisk permeabilitet av masser i jordprofilen, eller langs rørtraséer i grunnen. I Figur 7 gis VA-kart over området som viser traseer for overvann- og spillvann på teglverkstomta, samt områdene oppstrøms. Av kartet vises det at det går vann-, avløps og overvannsledninger fra eiendommene som går sammen med ledningssystemet på Teglverkstomta. Forurensning fra de registrerte eiendommene nord- og nordøst for Teglverkstomta vil derfor potensielt kunne spres med ledningstrasèr i retning mot Teglverkstomta. 7/32

8 Gangsti Figur 7. Forurensning kan ha fulgt både rørtraséer og kulverten fra andre områder og inn på Teglverkstomta. Øverst: Rørtraséer på Teglverkstomta, og i områder oppstrøms tiltaksområdet. Nederst: Traséen til kulverten som Hovinbekken går igjennom i tiltaksområdet (markert med rødt). 8/32

9 4. Potensielle kilder til oljeforurensningen 4.1 Internt på området Potensielle historiske kilder Opprinnelig har området vært dyrket mark under Hovin gård, Hovin teglverk skal ha vært i drift rundt 1800, men kan ha blitt igangsatt mye tidligere. Driften hadde trolig nokså lite omfang før mot slutten av tallet. Flybilder tyder på at det var full drift ved teglverket i siste halvdel av 1950-tallet, mens det et stykke ut på 1960-tallet var nedlagt. Muligens skjedde nedleggelsen i forbindelse med utbyggingen av T-banen i området [3]. På begynnelsen av 1970-tallet ble alle bygningene etter teglverket revet, med unntak av en bygning langs Grenseveien. Den siste bygningen ble revet på slutten av 1990-tallet. Gjennom driftsperioden til Teglverket skjedde det betydelig terrengendringer på Teglverkstomta. Først ved uttak av leire (som var råstoffet til teglsteinsproduksjonen), deretter i form av oppfylling. Det er antatt at store deler av lavereliggende arealene på Teglverkstomta er fylt opp med opptil 5 meter tilkjørte masser [3]. Teglverk ble tradisjonelt fyrt med ved eller annet fast brensel, og aske fra teglbrenningen har trolig vært benyttet som fyllmasser på området. Det er ikke noe som tyder på at Hovin Teglverk har benyttet olje til brenning av tegl. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i de senere årene av driften fantes tanker for olje til oppvarming av bygninger og for eksempel til tørking av teglstein, eller for drivstoff til kjøretøyer. Under fase 1 utført av Multiconsult i 2003, ble det ikke observert dagtanker for oljeprodukter eller andre produkter på kart eller flybilder. Hvis det har vært nedgravde tanker i området, kan disse ha blitt etterlatt i grunnen ved rivning av bygninger [3]. Ut fra flyfotoene er det ikke mulig å se hvor det kan ha blitt tatt ut leire til driften av teglverket, eller hvor det er utført masseutfylling i området. Langs Økernveien mot nord/nordvest lå det en del bebyggelse, bl.a. med gartnerivirksomhet. Det er uvisst hvor tett opptil eiendomsgrensen denne bebyggelsen/virksomheten lå [3]. Det kan heller ikke her utelukkes at det i de senere årene av driften fantes oljetanker til drift og oppvarming av bygningene. Delområde 1 øst ligger delvis på eiendom med gnr/bnr 122/1, og delvis på eiendom med gnr/bnr 122/22. Sistnevnte eiendom med bygg ble kjøpt av Oslo kommune fra Hovind Lærvarefabrikk i Frem til 1999 ble bygningen leid ut til diverse formål, blant annet en motorsykkelklubb. I 1999 ble bygningen revet [1]. Det har ikke lykkes Rambøll i å finne ut noe mer om driften av Hovind Lærvarefabrikk. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det har vært oljetanker til for eksempel oppvarming på området. Det er uvisst om motorsykkelklubben har hatt eget verksted, som eventuelt kan ha medført oljeforurensning i grunnen Potensielle kilder i nyere tid Utleide delområder på tiltaksområdet NCC Construction AS sto som leietakere av område markert i Figur 8 fra til [1]. Eiendoms- og byfornyelsesetaten kjenner ikke til at det har forekommet øvrige leieforhold på eiendom med gnr/bnr. 122/1 i områdene hvor det har blitt avdekket oljeforurensning. 9/32

10 Figur 8. I kartskissen er gnr/bnr 122/22 (naboeiendom til Teglverkstomta 122/1) skravert. Området ble leid ut til NCC Construction fra I flyfoto over det utleide område kan det se ut som det har vært en oljetank lagret i området fra 2003 til Objektet som antas å være en oljetank(er) er avmerket i flyfotoer vedlagt i Vedlegg 1. Rambøll har forespurt NCC Constructions AS om de har hatt oljetanker i området, hva slags type olje det i så fall var lagret på tanken, og om de eventuelt hadde registrert noe søl fra tanken. Pr. dags dato har det ikke blitt registrert noen respons på forespørselen Snødeponi I de senere årene har det meste av eiendommen ligget mer eller mindre brakk. Eiendommen eies av Oslo kommune, og på store deler av området har det i de senere årene blitt deponert snø fra Oslo sine gater om vinteren. Området hvor det ut fra historiske bilder ser ut til at snø har blitt deponert, er vist i Figur 9. Områdene hvor det har blitt deponert snø, sammenfaller ikke med områdene hvor det nå har blitt avdekket oljeforurensede masser. Forurenset snø vil heller ikke kunne medføre oljekonsentrasjoner og mengder av forurenset masse i den grad det er avdekket på Teglverkstomta. 10/32

11 Figur 9. Ut fra historiske kart, ser det ut til at snø har blitt deponert i det området som er markert med blått i kartutsnittet over. Omtrentlig plassering av grensene for tiltaksområdet er vist med rosa linje. 4.2 Potensielle eksterne kilder Miljødirektoratets database over grunnforurensning Det er gjort en gjennomgang av tilgjengelig eiendomsinformasjon i Miljødirektoratets database over grunnforurensning. I denne databasen er det kun registrert to lokaliteter med forurenset grunn i nærheten av Teglverkstomta, Hasle T-banestasjon og Hasle Torg. Ved Hasle T-banestasjon er det ved en undersøkelse utført av Norsas i 2009, påvist forhøyede konsentrasjoner av benzo(a)pyren og bly. Forurensningen er registrert som "fjernet ved tiltak" (siste overføringsdato til matrikkelen den ). Ved Hasle torg er det av Multiconsult i 2006, påvist forhøyede konsentrasjoner av flere tungmetaller, hydrokarboner (THC C12-35), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og benzo(a)pyren. Det er ikke registrert at forurensningen er fjernet (siste overføringsdato til matrikkelen den ). 11/32

12 Figur 10. Utdrag fra Miljødirektoratets database over grunnforurensning. Det er registrert forurensning med påvirkningsgrad 2 i to områder nært Teglverkstomta. Disse punktene er avmerket med gule trekanter i figuren Informasjon om påvist forurensning som foreløpig ikke er registrert i Grunnforurensning. Våren 2013 bygget sporveien et nytt teknisk bygg ved Hasle stasjon, naboeiendommen til Teglverkstomta. Under gravearbeidene til dette bygget, ble det oppdaget kraftig lukt av olje i noen områder. Massene ble mellomlagret i tre ranker før utkjøring. For å avgjøre disponering av de oppgravde massene, ble rankene prøvetatt den 6. mai av NGI. Analyseresultatene påviste olje (>C12- C35) i tilstandsklasse 4 i en av rankene, tilstandsklasse 3 med hensyn på PAH, benzo(a)pyren i en annen ranke, og tilstandsklasse 3 med hensyn på benzo(a)pyren og bly i den siste ranken [4]. Så vidt Rambøll, eller Sporveien (ved Knut Skjellnan) vet, foreligger det ingen opplysninger om hvilken dybde forurensningen ble avdekket på, i hvilket område av utgravningsområdet forurensningen ble påtruffet, eller om kilden til forurensningen ble avdekket. Av analysene har det heller ikke fremkommet hvilken type olje det antas å ha foreligget i området (annet enn at det var tyngre oljeforbindelser). NGI foretok prøvetakingen, men de prøvetok kun oppgravde masser. Under den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført på Teglverkstomta mai 2013, ble imidlertid Rambølls miljørådgivere fortalt at oljen hadde en kraftig lukt, tilsvarende lukten som ble avdekket i delområde 1 øst på Teglverkstomta. Opplysningene ble fortalt fra personell som arbeidet med det nye signalbygget til Sporveien. I forbindelse med bygging av den nye Lørenbanen, har det i 2011 blitt utført geoteknisk og miljøteknisk prøvetaking i noen punkter oppstrøms Teglverkstomta. I ett borpunkt (se figuren nedenfor) ble det avdekket tyngre oljeforbindelser (>C12-C35) i tilstandsklasse 5 (punkt M23.1/23.2 [5]). Dette punktet ligger imidlertid ganske langt oppstrøms, og antas derfor og ikke ha noen sammenheng med forurensningen som er påvist på Teglverkstomta. I tillegg ble det observert sterk diesellukt ved 4,2-5 12/32

13 meter under geoteknisk prøveboring i ett punkt (M104) like nordøst for Teglverkstomta. Med bakgrunn i denne observasjonene ble det tatt ut to prøver av jordprofilet, det ble imidlertid påvist lave konsentrasjoner av olje i prøven (tilstandsklasse 1) [5]. Da dette resultatet ikke var forventet i hht. observasjoner gjort i felt, anses denne prøven som usikker. I Figur 11 er punktene hvor det er påvist forurensning, eller hvor det foreligger mistanke om forurensning, markert med kryss i kartutsnittet nedenfor. Kryssene er fargekodet i henhold til tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA2553/2009. Figur 11. Kartutsnittet viser punkter hvor det ut fra tilgjengelige eller oversendte rapporter har blitt påvist forurensning, eller er mistanke om forurensning. Kartutsnittet er hentet fra finn.no Eiendomsinformasjon om tilstøtende eiendommer med potensielle kilder til oljeforurensning I Figur 12 vises et kartutsnitt hvor gårds- og bruksnummer til et utvalg av eiendommer er inntegnet. I Tabell 1 gis en oversikt over virksomhetene på de ulike gårds- og bruksnummerene. Mer utfyllende beskrivelse av hver eiendom, samt registrerte oljetanker, gis i tekst senere i kapittelet. 13/32

14 Figur 12. Utdrag av kart fra databasen norgeibilder.no, med inntegnet gårds- og bruksnummer på tilstøtende eiendommer oppstrøms (nord, vest og øst) for tiltaksområdet. Kartutsnittet er hentet fra finn.no. Tabell 1. Oversikt over virksomheter i nærområder til Teglverkstomta. Tabellen fortsetter over to sider. Gnr/bnr Adresse Virksomhet på Opplysninger eiendom 127/36 Økernveien 97 og 99 Bavaria (BMW) Transformatorstasjon samt fabrikk/industribygninger. I industribygningen er det bilforhandler og bilverksted. Det er ikke registrert grunnforurensning på denne eiendommen i grunnforurensingsdatabasen. 124/2 Økernveien 115 Bilia Transformatorstasjon samt fabrikk/industribygninger. I industribygningen er det bilforhandler og bilverksted. Det er ikke registrert grunnforurensning på denne eiendommen i grunnforurensingsdatabasen. 124/26 Haslevangen 16 (Anders Windsvolds Vei 1, 3, 5, 7, 9, 10, Fabrikk, lagerhall, kontorbygning, boligbygning, garasje, enebolig, transformator, industri. Det gamle hovedkontoret til Vinmonopolet, med sitt tapperi- og distribusjonsanlegg, har tidligere holdt til på eiendommen. Hasle varmesentral holder til i 14/32

15 11, 13, 15, 17, lokaler i Haslevangen , 21, 23, 25, 27, 29, 31, 35 Haslevangen 18) 127/70 Grenseveien 50, 52 og 54 Hasle Torg Kjøpesenter og boligblokker. Det er registrert forurensning på eiendommen- se kap /85 Grenseveien 56, 58 To boligbygg er registrert på eiendommen. Ingen registrert forurensning. 122/416 Haslevangen 33 Hasle Idrettshall tennissenter 127/56 Kun registrert som eiendomsteig uten gateadresse eller andre opplysninger 127/30 Økernveien 99 Kun registrert som eiendomsteig uten gateadresse eller andre opplysninger 122/22 Lagerhall for bygge- og anleggsvirksomhet. Ingen gateadresse eller øvrige merknader 124/3 Økernveien 119/121 Fabrikk/industribygning, og kontor og administrasjonsbygning. Det er usikkert hvilke fabrikk/industri som forekommer her. 127/33 Haslevangen 15 Boliger og kontor/administrasjonsbygning. Ingen øvrige merknader. 127/32 Haslevangen 13 Butikk/forretning. Næringsgruppen er registrert som varehandel, reparasjon av motorvogner. 127/2 Økernveien 94 Kontorbygning. Ingen øvrige merknader 125/67 Haslevollen 3 Parkeringshus. Ingen øvrige merknader 122/171 Haslevangen Varehandel, reparasjon av motorvogner og industri. 28,30 122/153 Hjalmar Industri Brantingsvei 5 122/155 Haslevangen 32 Industri 4.3 Informasjon om oljetanker og oljeutskillere fra Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten (VAV) Rambøll har vært i kontakt med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV), og innhentet den informasjonen og dokumentasjonen som foreligger om oljetanker og oljeutskillere i området nord, vest og øst for teglverkstomta. Opplysningen om installasjonsår, tanktype, tankplassering, lagringsprodukt, utførte tilstandskontroller, tankens tilstand etc. er gjennomgått og vurdert. I tillegg er den informasjonen som foreligger om oljeutskillere i området vurdert. I henhold til forurensningsforskriftens kap 1. Om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker 1-6 stilles det krav til gjennomføring av førstegangskontroll og etterfølgende periodiske tilstandskontroller for nedgravde tanker for å sikre at tankene til enhver tid er i betryggende stand. Tankeiere har plikt til å sende inn dokumentasjon og opplysninger til forurensningsmyndighetene (i dette tilfellet Oslo VAV). Dette omfatter melding om nye tanker, dokumentasjon på utført tilstandskontroll, melding om sanering av tanker og som er tatt ut av bruk, samt rapportering om 15/32

16 eventuelle hendelser/uhellsutslipp. Rambøll, samt Oslo kommune presiserer at erfaringsmessig blir ikke alle opplysninger om tanker rapportert inn til myndighetene Oljetanker Opplysninger i kommunens databaser viser at det er registrert 19 oljetanker på eiendommer i nærheten av Teglverkstomta, noen tanker ligger oppstrøms/ nord for teglverkstomta og noen tanker ligger øst for teglverkstomta. De fleste av tankene er fyringsoljetanker tilknyttet oljefyringsanlegg til oppvarming av bygninger etc. I området nord for teglverkstomta finnes det i tillegg enkelte bilforhandlere med verksted. Hos disse virksomhetene er det registrert dieseltanker, bensintanker samt tanker med motorolje og spillolje. Figur 13 gir en oversikt over lokaliseringen til registrerte tanker i Oslo kommunes arkiv. Tabell 2 gir en oversikt over de registrerte tankenes ID og adresse. Det må presiseres at oversikten kun dreier seg om registrerte tanker og at det både kan ha vært, og er, eldre nedgravde oljetanker i området som ikke er registrert i kommunens arkiver. Dette gjelder særlig oljetanker som er tatt ut av bruk, men enda ikke sanert på forskriftsmessig måte. Slike tanker kan inneholde rester av olje som potensielt kan lekke ut i grunnen hvis tanken går lekk. 16/32

17 Figur 13 Oversikt over lokalisering av registrerte oljetanker i Oslo kommunes arkiv. Teglverkstomta framkommer på kartutsnittet, markert som Grenseveien 60 (kart fra Google earth). 17/32

18 Tabell 2. Oversikt over registrerte tanker i Oslo kommunes arkiv. Tanken er gitt et ID-nummer som refererer til lokaliseringen på figur 14. Gnr/Bnr Adresse Tanktype Volum (liter) Installasjonsår Produkt Tank ID 122/155 Haslevangen 32 (også oppført med adresse Hjalmar Brantingsvei 11) Fyringsolje 1 124/2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /36 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /2 Økernveien /26 Haslevangen /26 Haslevangen /3 Økernveien /3 Økernveien /171 Haslevangen 30 dobbeltbunnet Ståltank i plassert eget tankrom dobbeltbunnet dobbeltbunnet GUPtank GUPtank dobbeltbunnet Ståltank plassert i eget tankrom Ståltank plassert i eget tankrom Ståltank plassert i eget tankrom GUPtank Spillolje Motorolje Kjemikalier Dieselolje Bensin Spillolje Fyringsolje Bensin Motorolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje Fyringsolje 19 Eiendom 122/155 Haslevangen 32 (også registrert som Hjalmar Brantingsvei 11) Tabell 3 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 122/155, Haslevangen 32 (også registrert som Hjalmar Brantingsvei 11). Lokalisering av oljetanken er gitt i Figur 13. Tabell 3 Oversikt over oljetanker på eiendom 122/153 (tank ID 1 i figur 13 og tabell 2). Utført Volum Installasjonsår Gnr/Bnr Adresse Tanktype tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik (liter) 122/155 Haslevangen 32 (også oppført med adresse Hjalmar Brantingsvei 11) Ingen info Fyringsolje N: Ø: Tanken skulle vært førstegangskontrollert i 1976, og deretter hvert 5. år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er 18/32

19 På eiendom 122/155, Haslevangen 32 (også registrert som Hjalmar Brantingsvei 11) er det registrert en nedgravd for lagring av fyringsolje, installert i Det foreligger ingen dokumentasjon på gjennomført tilstandskontroll på denne tanken, og tanken representerer derfor en potensiell forurensningsrisiko. Tanken ligger imidlertid et lite stykke unna Teglverkstomta. Eiendom 124/2 Økernveien 115 (Bilia /Volvo, forhandler og verksted) Tabell 4 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 124/2 Økernveien 155 (se også Figur 12 og Figur 13). Plassering av tankene er vist i Figur 14. Tabell 4 Oversikt over oljetanker på eiendom 124/2 (tank ID 2-10 i figur 13 og tabell 2). Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype Volum (liter) Installasjonsår Utført tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik 124/2 Økernveien 115 Catena Isberg AS dobbeltbunnet Utført i Brukbar stand. Spillolje N: Ø: Ny periodisk tilstandskontroll skulle vært utført hvert 5. år, altså i 2004, 2009 osv. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 124/2 Økernveien 115 Ikke registrert Ståltank i plassert eget tankrom Utført i Brukbar stand. Motorolje N: Ø: Tanker i tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som en nedgravd tank, da en lekkasje lett vil kunne oppdages. 124/2 Økernveien 115 Ikke registrert Ingen info Kjemikalier N: Ø: Tanken skulle vært førstegangskontrollert i 1997, og deretter hvert 5. år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 124/2 Økernveien 115 Catena eiendom AS dobbeltbunnet Utført i Dårlig stand. Dieselolje N: Ø: Ny periodisk tilstandskontroll skulle vært utført hvert 5. år, altså i Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. Foreligger heller ingen dokumentasjon på at det er gjort utbedringer på tanken siden siste kontroll i /2 Økernveien 115 Catena eiendom AS dobbeltbunnet Utført i Dårlig stand. Bensin N: Ø: Ny periodisk tilstandskontroll skulle vært utført hvert 5. år, altså i Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. Foreligger heller ingen dokumentasjon på at det er gjort utbedringer på tanken siden siste kontroll i /2 Økernveien 115 Catena eiendom AS GUPtank Utført i God stand. Spillolje N: Ø: Ny trykktesting av tanken skulle vært utført i 2007 (2 år etter nedleggelse). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 124/2 Økernveien 115 Catena eiendom AS GUPtank Utført i God stand. Fyringsolje N: Ø: Ny trykktesting av tanken skulle vært utført i 2007 (2 år etter nedleggelse). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 124/2 Økernveien 115 Ikke registrert dobbeltbunnet Utført i Dårlig stand. Bensin N: Ø: Ny periodisk tilstandskontroll skulle vært utført hvert 5. år, altså i Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. Foreligger heller ingen dokumentasjon på at det er gjort utbedringer på tanken siden siste kontroll i /2 Økernveien 115 Bilia eiendom AS Ståltank plassert i eget tankrom Utført i Brukbar stand. Motorolje N: Ø: Tanker i tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som en nedgravd tank, da en lekkasje lett vil kunne oppdages. 19/32

20 På eiendom 124/2 er virksomheten Bilia / Volvo lokalisert. Denne virksomheten er bilforhandler med bilverksted. På denne eiendommen er det registrert til sammen 9 tanker. Tre av tankene, en dieseltank på 20 m 3 og to bensintanker hver på 20 m 3, er vurdert å ha svært høy risiko da tilstandskontroll utført i 2005 viste at tankene var i dårlig stand. Dette er nedgravde er som er svært utsatt for korrosjonsskader over tid. I tillegg finnes det ikke dokumentasjon på at tankene er utbedret/utskiftet eller at det er utført nye tilstandskontroller på tankene som i henhold til forurensningsforskriftens kap. 1 (om nedgravde tanker) skal utføres hvert 5. år. Virksomheten har i tillegg 4 nedgravde er med fyringsolje på henholdsvis 3,2 m 3, 10 m 3 og 2 tanker på 1 m 3. Det finnes heller ingen dokumentasjon i kommunen arkiver på utført tilstandskontroll på disse tankene. Tankene er er fra 1950 tallet og anses derfor å ha høy forurensningsrisiko på grunn av alder og korrosjon.. Virksomheten har i tillegg en nedgravd dobbeltbunnet tank med spillolje på 3 m 3. Denne tanken ble installert i 1982 og tilstandskontrollert i Tilstandskontrollen viste at tanken var i brukbar stand. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon i kommunens arkiver på nye utførte periodiske tilstandskontroller på tanken, som skulle vært utført hvert 5. år. Selv om tanken er en dobbeltbunnet tank, er tanken gammel (31 år) og vil utgjøre en forurensningsrisiko. Virksomheten har to nedgravde GUP-tanker (glassfiberarmert polyester), en tank på 12 m 3 med spillolje og en tank på 20 m 3 med fyringsolje. Disse tankene ble nedlagt og trykktestet i Trykktestingen viste at tankene var i god stand. Tankene skulle imidlertid vært trykktestet 2 år etter nedleggelse. Det foreligger ingen dokumentasjon i kommunens arkiver på at dette er utført. Virksomheten har også to er på 6 m 3 og 3 m 3 for lagring av motorolje. Disse tankene står imidlertid plassert i eget tankrom. Tanker plassert i egne tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som nedgravde tanker. Spill og lekkasjer fra en slik tank vil lett oppdages på betonggulvet. Det er imidlertid stilt krav til at tankrom skal ha tett dekke med høye terskler slik at avrenning ut av rommet ikke kan forekomme. Ved sluk i gulvet skal avrenningen føres gjennom sluket og inn i oljeutskiller. I dette tilfellet er det uvisst om et eventuelt utslipp fra tankene i disse tankrommene går via sluk og ut til oljeutskiller, eller om det føres direkte ut i avløpssystemet. Figur 14 Lokalisering av oljetanker på eiendom 124/2 (Økernveien 115) (kart fra Google earth). 20/32

21 Det er i tillegg registrert en oljeutskiller på eiendommen som er i drift. Tabell 5 viser en oversikt med opplysninger om oljeutskilleren registrert i VAVs arkiv. Plassering av denne oljeutskilleren er ukjent. Tabell 5 oversikt over oljeutskiller på eiendom 124/2. GNR/BNR ADRESSE ID# MATERIALE PLASSERING Volum m3 DRIFTSOPPLYSNING MERKNAD Virksomhet tilknyttet utskiller 124/2 Økernveien Stål Ute 40 I drift Ingen registreringer Bilia AS På eiendommen er det registrert en oljeutskiller av stål på 40 m 3 tilknyttet verkstedsdriften som er i drift. Oljeseparert vann fra oljeutskilleren blir ført ut i kum og over i avløpsnettet. I kommunens arkiver foreligger det ingen registreringer på tilstand på utskilleren eller om oljeutskilleren er tilstandskontrollert. Det foreligger kun en rapport på tømming av oljeutskilleren utført av RagnSells den 25.mai 2012, men denne omfatter ikke tilstandskontroll, og tankens tilstand er derfor ukjent. I tiltaksplan for håndtering av forurensede masser i forbindelse med utbygging av T-banenettet (Lørenbanen), utarbeidet av NGI i 2012 [5], står det at det i forbindelse med anleggsarbeidene skal saneres to tanker på eiendommen. Det står at disse tankene omfatter to tanker på 15 m 3 for lagring av diesel og bensin. Tankene er oppgitt å være installert i Disse tankene er ikke registrert i kommunens arkiv og det er uvisst om disse tankene er sanert da det ikke foreligger saneringsjournaler for disse tankene.. Tankenes plassering er vist på Figur 14 [5]. Eiendom 127/36 - Økernveien 97 og 99 (Bavaria -BMW) Tabell 6 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 127/36 og 127/30 Økernveien 97 og 99 (se også Figur 12 og Figur 13). Lokalisering av tankene er vist i Figur 15. Tabell 6 Oversikt over oljetanker på eiendom 127/36 og 127/30 (tank ID 11 i figur 13 og tabell 2) Utført Volum Installasjonsår Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik (liter) 127/36 Økernveien 97 Ikke registrert Ingen info Fyringsolje N: Ø: Skulle vært førstegangskontrollert i 1974, og deretter hvert 5. år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. På eiendom 127/36 rett oppstrøms teglverkstomta er Bavaria (BMW) bilforhandler og verksted lokalisert. På denne eiendommen er det registrert en nedgravd på 3,2 m 3 med fyringsolje som ble installert i Tanken skulle vært førstegangskontrollert etter 15 år, og deretter gjennomgått periodiske tilstandskontroller hvert 5. år. I kommunens arkiver foreligger det imidlertid ingen dokumentasjon på gjennomført tilstandskontroll på denne tanken. Tanken er en av eldre dato som er utsatt for korrosjon og representerer derfor en risiko for forurensning. Plassering av oljetanken er vist i Figur 15.Det er i tillegg registrert en oljeutskiller på 15 m 3 på eiendommen som er knyttet til verkstedsdriften til Zenrum bilpleie og Bavaria Oslo AS. Tabell 7 viser en oversikt med opplysninger om oljeutskilleren hentet fra VAVs arkiv. Plassering av oljeutskilleren er vist på Figur 15. Tabell 7 Opplysninger om oljeutskiller på eiendom 127/36 og 127/30. GNR/BNR ADRESSE ID# MATERIALE PLASSERING Volum m3 DRIFTSOPPLYSNING MERKNAD Virksomhet tilknyttet utskiller 127/36 og 30 Økernveien 97 og Stål Ute 15 I drift Zenrum Bilpleie DA og Bavaria Oslo AS 21/32

22 Det foreligger ingen registreringer på utført tilstandskontroll på oljeutskilleren. Det finnes kun en rapport på tømming av oljeutskilleren utført av Septiktank Co i 2013, men den sier ikke noe om tilstanden til oljeutskilleren. Figur 15 Lokalisering av fyringsoljetank og oljeutskiller på eiendom 127/36 og 127/30 (Økernveien 99/97) (kart fra Google earth). I Oslo kommunes VAVs arkiv finnes det ingen registrerte oljetanker for bensin, spillolje, motorolje etc. på eiendommen. Det er imidlertid sannsynlig at det også finnes slike tanker på eiendommen tilknyttet verkstedsdriften. Dersom det forekommer andre tanker i grunnen som ikke er tilstandskontrollert vil disse utgjøre en forurensningsrisiko. Eiendom 127/2 - Økernveien 94 Tabell 8 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 127/2, Økernveien 94 (se også Figur 12 og Figur 13). Lokalisering av tankene er vist i Figur 16. Tabell 8 Oversikt over oljetanker på eiendom 127/2 (tank ID i figur 13 og tabell 2). Utført Volum Installasjonsår Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik (liter) 127/2 Økernveien 94 Ikke registrert Ingen info Fyringsolje N: Ø: Skulle vært førstegangskontrollert i 1967, og deretter hvert 5. år (1972, 1977, 1982 osv). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 127/2 Økernveien 94 Ikke registrert 127/2 Økernveien 94 ikke registrert Ingen info Fyringsolje Ingen info Fyringsolje N: Ø: N: Ø: Skulle vært førstegangskontrollert i 1972, og deretter hvert 5. år, i 1977, 1982, 1987 osv). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. Tanken skulle vært førstegangskontrollert i 1972, og deretter hvert 5. år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. På eiendom 127/2, Økernveien 94 er det registret tre nedgravde er med fyringsolje installert på 1950-tallet. To tanker har et volum på 10 m 3 og en tank på 1 m 3. Disse tankene skulle vært førstegangskontrollerte i 1967 og 1972, og deretter etter hvert 5. år. I kommunens arkiver foreligger det ingen dokumentasjon på gjennomført tilstandskontroll på disse tankene. Disse tankene som er svært gamle og av stålmateriale vil utgjøre en potensiell forurensningsrisiko. 22/32

23 Figur 16 Lokalisering av fyringsoljetanker på eiendom 127/2 (Økernveien 94) (kart fra Google earth). Det er i tillegg registrert en oljeutskiller på eiendommen som er i drift. Tabell 9 viser en oversikt med opplysninger om oljeutskilleren registrert i VAVs arkiv. Det foreligger ingen informasjon om lokalisering av denne oljeutskilleren. Tabell 9 Oversikt over oljeutskiller på eiendom 127/2 GNR/BNR ADRESSE ID# MATERIALE PLASSERING Volum m3 DRIFTSOPPLYSNING MERKNAD Virksomhet tilknyttet utskiller 127/2 Økernveien I drift Ingen opplysninger eller rapporter på oljeutskiller Bravida Norge AS Eiendom 124/26 Haslevangen 16 (Vinmonopolet) (På dette gårds- og bruksnummeret er også adressene Anders Windsvolds Vei 1, 3, 5, 7, 9, 10, 11, 13, 15, 17, 19, 21, 23, 25, 27, 29, 31, 35 og Haslevangen 18 også registrert). Tabell 10 viser en oversikt over tanker på eiendom 124/26, Haslevangen 16 (se også Figur 12 og Figur 13). Lokalisering av tankene er vist i Figur 18. Tabell 10 Oversikt over oljetanker på eiendom 124/26 (tank ID i figur 13 og tabell 2) Utført Volum Installasjonsår Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik (liter) 124/26 Haslevangen 16 Vinmonoploet AS Ståltank plassert i eget tankrom Utført i God stand. Fyringsolje N: Ø: Tanker i tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som en nedgravd tank, da en lekkasje lett vil kunne oppdages. 124/26 Haslevangen 16 Vinmonoploet AS Ståltank plassert i eget tankrom Utført i 2000 og Brukbar stand. Fyringsolje N: Ø: Tanker i tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som en nedgravd tank, da en lekkasje lett vil kunne oppdages. På eiendom 124/26 der Arcus-gruppen (Vinmonopolet) var lokalisert, er det registrert to er på 43 og 50 m 3 som er plassert i eget tankrom. Tanker plassert i egne tankrom har ikke samme krav til tilstandskontroll som nedgravde tanker. Spill og lekkasjer fra en slik tank vil lett oppdages på betonggulvet. Det er imidlertid stilt krav til at tankrom skal ha tett dekke med høye terskler slik at avrenning ut av rommet ikke kan forekomme. Ved sluk i gulvet skal avrenningen føres gjennom sluket og inn i oljeutskiller. I dette tilfellet er det uvisst om et eventuelt utslipp fra tankene i disse 23/32

24 tankrommene går via sluk og ut til oljeutskiller, eller om det vil føres direkte ut i avløpssystemet uten å føres gjennom oljeutskiller. Figur 17 Lokalisering av fyringsoljetanker på eiendom 124/26 (Haslevangen 16) (kart fra Google earth). I Oslo kommunes saksarkiv finnes en søknad fra 2011 om tillatelse til riving av bygningsmasse og tekniske installasjoner i Anders Winswoldsvei 10 (bygg 6 og 16). Det har tidligere vært bensinstasjon og verksted registrert på denne adressen. Det finnes ingen dokumentasjon på sanering av oljetanker tilknyttet denne driften i kommunens arkiv. Det er i tillegg registrert en oljeutskiller av betong på 4 m 3 på eiendommen som er i drift. Tabell 11 viser en oversikt med opplysninger om oljeutskilleren registrert i VAVs arkiv. Det foreligger ingen tilstandsrapporter på denne oljeutskilleren i kommunens arkiv. Lokalisering av denne oljeutskilleren er ukjent. Tabell 11 Oversikt over oljeutskiller på eiendom 124/26 GNR/BNR ADRESSE ID# MATERIALE PLASSERING Volum m3 DRIFTSOPPLYSNING MERKNAD Virksomhet tilknyttet utskiller 124/26 Haslevangen Betong Ute 4 I drift Ingen rapporter på utskilleren Arcus Vinmonopolet AS På eiendommen i Haslevangen 16 er Hafslunds varmesentral lokalisert. Det finnes større fyringsoljetanker på denne eiendommen, men i kommunens arkiver er disse ikke registrert. Tilstanden på disse tankene er derfor ikke kjent. Eiendom 124/3 Økernveien 121 Tabell 12 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 124/3, Økernveien 121 (se også Figur 12 og Figur 13). Lokalisering av fyringsoljetankene er vist i Figur /32

25 Tabell 12 Oversikt over oljetanker på eiendom 124/3 (tank ID i figur 13 og tabell 2) Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype 124/3 Økernveien 121 Øvere Bygg A/S Volum (liter) Installasjonsår Utført tilstandskontroll Ingen info Fyringsolje Produkt Lokalisering Avvik N: Ø: Tanken skulle vært førstegangskontrollert i 2003, og deretter hvert 5. år. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 124/3 Økernveien 121 Øvere Bygg A/S GUPtank Ingen info Fyringsolje N: Ø: Ny trykktesting av tanken skulle vært utført i 1999 (2 år etter nedleggelse). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. På eiendom 124/3 er det registrert to nedgravde fyringsoljetanker. Den ene er en på 30 m 3 installert i 1988 og den andre en GUP-tank på 25 m 3 installert i I kommunens arkiver foreligger det ingen dokumentasjon på tilstandskontroll og trykktesting av disse tankene, og tankene vil derfor utgjøre en potensiell risiko. Figur 18 Lokalisering av fyringsoljetanker på eiendom 124/3 (Økernveien 121) (kart fra Google earth). I rapport utarbeidet av NGI i 2012 [5] står det at det på eiendommen Økernveien 119/121 finnes en dieseltank på m 3 tilknyttet et nødstrømsaggregat. Denne tanken er ikke registrert i VAVs arkiv over oljetanker. I rapporten er denne tanken oppgitt å skulle graves opp (saneres) og skiftes ut i forbindelse med anleggsarbeidene. Tankens plassering er ukjent. Eiendom 122/171 - Haslevangen 28 og 30 Tabell 13 viser en oversikt over oljetanker på eiendom 122/171, Haslevangen 28 og 30 (se også Figur 12 og Figur 13). Lokalisering av oljetanken er gitt i Figur 19. Tabell 13 Oversikt over oljetanker på eiendom 122/171 (tank ID 19 i figur 13 og tabell 2) Utført Volum Installasjonsår Gnr/Bnr Adresse Eier Tanktype tilstandskontroll Produkt Lokalisering Avvik (liter) 122/171 Haslevangen 30 Ikke registrert Ingen info Fyringsolje N: Ø: Skulle vært førstegangskontrollert i 1975, og deretter hvert 5. år, i 1980, 1985, 1990 osv). Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er utført. 25/32

26 På eiendom 122/171 holder Bygg Co entreprenør til med verksted og lager. På denne eiendommen er det i kommunes arkiv registrert en nedgravd på 10 m 3 for lagring av fyringsolje. Det foreligger ingen dokumentasjon på gjennomført tilstandskontroll på denne tanken. Figur 19 Lokalisering av fyringsoljetank på eiendom 122/171 (Haslevangen 28 og 30) (kart fra Google earth). I brev fra Oslo kommune av er det stilt krav til avklaring med Oslo kommune VAV med hensyn til bortledning av oljeholdig avløpsvann fra garasje, verkstedsanlegg, samt stilt krav om tillatelse for utslipp av oljeholdig avløpsvann til avløpsnettet. Dette viser at det i tillegg til den registrerte oljefyringstanken, også finnes eller har fantes en oljeutskiller på eiendommen og sannsynligvis også andre tanker knyttet til verkstedsvirksomheten. I brevet står det også at det er mistanke om forurensning i grunnen på eiendommen. Det finnes imidlertid ingen oljeutskiller som registrert på denne eiendommen i kommunens arkiv. Eiendom 122/153 - Hjalmar Brantingsvei 5 På eiendom 122/153 er det registrert to oljeutskillere tilknyttet virksomheten Vianor AS (Tabell 14). Septiktank Co utførte en tilstandskontroll på denne utskilleren. I tilstandsrapporten er det notert at tanken skal graves opp grunnet lekkasje. I kommunens arkiv er det registrert at en av oljeutskillerne er fjernet. Det er i tillegg registrert en oljeutskiller på 8 m 3 som er i drift. Det foreligger ingen dokumentasjon på gjennomført kontroll på denne tanken. Oljeseparert vann fra oljeutskilleren blir ført ut i kum og over i avløpsnettet. Tabell 14. Oversikt over oljeutskiller på eiendom 122/153 GNR/BNR ADRESSE ID# MATERIALE PLASSERING Volum m3 DRIFTSOPPLYSNING MERKNAD Virksomhet tilknyttet utskiller 122/153 Hjalmar Brantings vei Stål Ute 8 I drift Vianor AS 4.4 Informasjon om hendelser med akutte utslipp fra Oslo kommune, Brann- og redningsetat og Kystverkets arkiv Det er innhentet opplysninger fra Oslo kommune Brann- og redningsetat om registrerte hendelser knyttet til akuttutslipp i området. Tilbakemelding fra etaten viser at det i etatens register ikke er registrert noen hendelser med akuttforurensning/uhellsutslipp i området rundt Teglverkstomta. Det er i tillegg innhentet opplysninger fra Kystverket som er myndighet når det gjelder akuttforurensning på land. Ved akuttforurensningshendelser vil brannvesenet først rykke ut til 26/32

27 skadestedet og sette i gang med skadebegrensende tiltak. Brannvesenet skal deretter rapportere (varsle) Kystverket som er myndighet. Kystverket hadde kun fått melding om en hendelse med akuttforurensning i området. Denne hendelsen skjedde i 2001 da 1-2 m 3 med parafin rant t ut ved Tiedemans tobaksfabrikk i Bertrands Narvesensvei som ligger et stykke vest for Teglverkstomta. Parafin består av en blanding av alkaner og aromater, oftest med en kjedelengde på C10 C16 (altså lettere oljefraksjoner enn det som ble funnet på Teglverkstoma). Denne virksomheten er imidlertid lokalisert et godt stykke vest for virksomheten. Da oljeforurensningen er avgrenset i vestlig retning, og strekker seg i nordlig retning, er det ikke sannsynlig at det registrerte utslippet fra denne virksomheten er kilden til påvist forurensning på teglverkstomta. 5. Konklusjon- Oppsummering av potensielle kilder Det kan ikke utelukkes at det kan være flere årsaker og kilder til forurensningen påvist på Teglverkstomta. Kromatogrammene av oljen kan imidlertid tyde på at det er smøreolje (potensielt motorolje) som er avdekket i begge delområdet. Det er vanskelig å avgjøre alderen på smøreoljen, da oljen ligger på et dyp hvor nedbrytning og forvitring går sakte. Oljen kan derfor både være relativt fersk eller gammel uten at forskjellene i nevneverdig grad vil komme til syne i kromatogrammene. Dieselen (mulig fyringsolje) antas å være av nyere dato da andelen av lettere oljefraksjoner er relativ stor. Lettere fraksjoner brytes ned hurtigere enn tyngre oljefraksjoner.. Det er ikke påvist oljeforurensning i jordsjiktene som ligger over det forurensede laget, dvs. forurensningen foreligger kun i dypereliggende lag. Dette kan tyde på at forurensningen kommer fra eiendommer utenfor tiltaksområdet, hele/deler av forurensningen allerede var sølt i området når oppfyllingen av området fant sted eller at forurensede masser ble tømt/fylt inn i området under oppfylling. Ut fra historiske opplysninger har det fremkommet få potensielle forurensningskilder på eiendommen. Teglverket benyttet tradisjonelt ved til brenning av tegl. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i de senere årene av driften, ble benyttet olje til oppvarming av bygninger, tørking av teglstein, og/eller fantes tanker med drivstoff i området. Det kan heller ikke utelukkes at det ikke fantes oljetanker for drift og oppvarming på gartneriet eller lærvarefabrikken som lå langs Økernveien mot nord/nordvest. Det er påvist oljeforurensning på begge sider av 800mm VA-ledningen som ble lagt nedpå 1950/1960- tallet. VA-ledningen er lagt direkte på tett leire, og det ser ikke ut til å være noen forbindelse mellom området nord for røret og området sør for røret (det kan stå store mengder vann på den ene siden av røret, uten at det siger vann under røret til den andre siden). Forurensningens hot-spot er påvist på VArørets nordlige side, men på grunn av høye konsentrasjoner av olje har det vært nødvendig å grave ut olje også på den sørlige siden. Det er også påvist olje i leirlaget under VA-røret. Ut fra disse observasjonene kan det se ut til at 800mm VA-røret (som ble lagt ned på 1950/1960 tallet) ble lagt tvers igjennom oljeforurenset masse, noe som ikke var uvanlig på den tiden. Dette indikerer at deler av forurensningen er av eldre dato (før 800 VA-rør ble lagt gjennom tiltaksområdet). Da forurensningen i delområde 2 vest ikke er avgrenset i nordlig retning, ser det ut til at hele/deler av forurensningen har seget inn fra en eller flere naboeiendom(mer). En gjennomgang av kommunens arkiver har avdekket mange tanker og oljeutskillere med ukjent og/eller dårlig tilstand i områdene oppstrøms for tiltaksområdet. Erfaringsmessig (både fra Rambølls og Oslo kommunes erfaringer) er det 27/32

28 svært mange eldre tanker som ikke er registrert i kommunens arkiver. Det finnes selvfølgelig heller ikke opplysninger om tilstanden på ikke-registrerte tanker. Det kan ikke utelukkes at de tyngre oljeforbindelsene (smøreolje/motorolje) kan ha kommet fra flere utenforliggende kilder fra flere ulike tidsperioder. I de senere år har naboeiendommen 122/22 vært leid ut til virksomheter som kan ha medført forurensning i grunnen (motorsykkelklubb, NCC Constructions AS). Rambøll har imidlertid ikke lykkes med å få opplysninger om disse virksomhetene hadde oljeutskiller, eller oljetanker (til for eksempel drivstoff) i området. Ut fra flyfoto av området, kan de se ut som det forekommer en oljetank på nordsiden av en bygning som tidligere sto på eiendom 122/22. Flyfoto hvor denne tanken er avmerket er vist i Vedlegg 1. Oslo kommune har ingen ytterligere opplysninger om leietakere av tiltaksområdet, eller av naboeiendommen 122/22. Lekkasje(r) fra oljetanker og/eller oljeutskillere oppstrøms tiltaksområdet, kan følge både eldre bekkeleier, rørtraséer og løsmasser (permeable lag) i grunnen inn i tiltaksområdet. For å få avdekket kilden(e), og om det er en fremdeles aktivt pågående kilde, må det utføres grunnundersøkelser på eiendom(mer) utenfor tiltaksområdet. 6. Referanser 1. Oslo kommune, Grenseveien 60 gnr/bnr 122/22 Forurenset grunn. Oversendelse av flybilder og oversikt over leieforhold, Plan- og eiendomsetaten, Editor Rambøll, m-not-009 Utgravning av oljeforurensning ved punkt TGL Multiconsult, Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse, Fase NGI, epost: Lørenbanen, Hasle stasjon- Resultater fra prøvegraving av oppgravde maser 6. mai NGI, Tiltaksplan for håndtering av forurensede masser R /32

29 Vedlegg 1. Flyfoto over tiltaksområde hvor det er avdekket oljeforurensning fra 2003, frem til 2012 (kartutsnitt fra finn.no). Figur 20. Historisk flyfoto fra 2003 ( Blå strek markerer grensen for tiltaksområdet mot nord og vest. På fotoet kan det se ut som det er en oljetank ved siden av en av bygningene (markert med hvit rektangel og hvit pil). Oljetanken er synlig på bildene helt frem til /32

30 Figur 21. Historisk flyfoto fra 2010 ( Blå strek markerer grensen for tiltaksområdet mot nord og vest. På fotoet kan det se ut som det er to oljetanker ved siden av en av bygningene (markert med hvite rektangler og hvite piler). Oljetanken til venstre er synlig på bildene helt frem til Tanken til høyre er kun synlig på bildet fra /32

31 Figur 22. Historisk flyfoto fra 2011 ( Blå strek markerer grensen for tiltaksområdet mot nord og vest. På fotoet kan det se ut som det er en oljetank ved siden av en av bygningene (markert med hvit rektangel og hvit pil). Oljetanken er synlig på bildene helt frem til Figur 23. Historisk flyfoto fra 2012 ( Blå strek markerer grensen for tiltaksområdet mot nord og vest. På fotoet kan det se ut som det er to oljetanker ved siden av en av bygningene (markert med hvite rektangler og hvite piler). Oljetanken til venstre er synlig på bildene helt frem til Tanken til høyre er kun synlig på bildet fra /32